https://oslobyleksikon.no/api.php?action=feedcontributions&user=Aslak&feedformat=atomOslo byleksikon - Brukerbidrag [nb]2024-03-28T23:10:37ZBrukerbidragMediaWiki 1.35.6https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Frogner_Kirke_(2).jpg&diff=59878Fil:Frogner Kirke (2).jpg2024-03-19T18:54:34Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot galleriet.<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Frogner_kirke&diff=59877Frogner kirke2024-03-19T18:54:07Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Frogner kirke.jpg|alt=|miniatyr|753x753pk|Frogner kirke sett fra Bygdøy allé november 2023. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Frogner Kirke (1).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Frogner Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot galleriet/orgelet. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Frogner kirke,''' [[Bygdøy allé]] 36, [[Frogner (strøk)|Frogner]], oppført i nyromansk stil med hovedfasade og tårn i granitt, sider og kor i pusset tegl (arkitekt Ivar Næss etter konkurranse 1902). Innviet 6. des. 1907. 800 (opprinnelig 1020) sitteplasser. Kirken var de første årene frittliggende, men ble som planlagt innebygd som del av [[Gimlekomplekset]] i 1915.<br />
<br />
Relieff i stein over inngangsdøren, ''Guds lam'' (1905–07), og Kristus-skikkelse (Ecce Homo) i nisje på kirkens front (1911) av Valentin Kielland. Alter, prekestol og døpefont av kleberstein. Altertavlen var opprinnelig et sirkelrundt glassmaleri av August Eiebakke, men ble 1958 erstattet av Per Vigelands ''Den herliggjorte Kristus''. Glassmaleriet er omkranset av et kleberstensrelieff, ''Jeg vil give eder hvile'', av Valentin Kielland (1907). Marmorstatue av Moses og Paulus av Anders Svor (1907). Trestatuetter av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge samt krusifiks i bronse og jern av Valentin Kielland (1907). Maleriet ''Et dikt om døden'' av Chr. Skredsvig. Opprinnelig altersølv laget spesielt til kirken i 1907 av Borghild Arnesen. Kirkens mange tekstiler anskaffet etter hvert, bl.a. med messehagel og prekestolklede av Anne Lise Alsing (1990–92).<br />
<br />
Kirkens interiør ble ombygd 1934–35 og fikk buet blåmalt himling i hovedskipet og nytt orgelgalleri over hovedinngangen. Mesteparten av et orgel som ble bygd i [[Oslo Domkirke]] 1889, inngikk i kirkens orgel fra 1935-2017 (J. H. Jørgensen). Nytt orgel innviet 2018 (Harrison & Harrison i England) der de beste stemmene fra det gamle orgelet er bevart i det nye. Frogner kirke er en av Oslos mest populære konsertkirker. <br />
<br />
En større rehabilitering av kirken ble utført i 2017 samtidig med bygging av det nye orgelet. <br />
<br />
Per Vigeland preget kirken 1945–68 med glassmalerier i alle vinduer, frise i freskoteknikk på galleri, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon. Glassdører ble montert i 1973. Et mosaikkbilde laget av Maria Vigeland overført som gave fra kapellet på Røde Kors klinikk 2012.<br />
<br />
To kirkeklokker som begge har innskrevet «Den første kirke der er opført under Haakon VII’s regjering». Den store har dessuten inskripsjonen «Herrens dag, slag i slag / kalder jeg inn under kirkens tag. Kom, o kom! Tenk dig om! Snart du stedes for Herrens dom!», mens den lille har «Søg din Gud, bli Hans Brud, tro Hans Nåde og lyd Hans Bud! Våk og bed, deg bered! Snart jeg ringer dig ind til fred». Teksten er av kirkens første sogneprest, Thv. Klaveness.<br />
<br />
Soknekirke for Frogner menighet (opprettet 1898) i [[Domprostiet]]. <br />
<br />
I 1995 ble Frogner kirkestue åpnet i et nedlagt restaurantlokale vegg i vegg med kirken. Menigheten eier også Frogner menighetshus - [[Schafteløkken]]. <br />
<br />
Frogner kirke er registrert i Gul liste.<br />
<br />
==== Kapell ====<br />
I tilknytning til kirken ble reist et kapell i romansk stil (arkitekt Johan Meyer d. y.), innviet 1939. Altertavle av Dagfin Werenskiold, døpefont av Trygve Dammen. Kontorfløy (arkitekt Rolf Tønsager) oppført 1965–66, og kontortilbygg til dette i to etasjer og loftetasje ble oppført 2010-2011. Tilbygget er utformet som en speilvending av kapellet med senter i det store runde glassmaleriet over alteret i kirken. (Ark. Svein Gommerud. Jan Bauck Arkitektkontor AS). Her er det felles kontor og administrasjon med [[Bygdøy kirke|Bygdøy menighet]].<br />
<br />
==== Frogner kirke under annen verdenskrig ====<br />
Under den annen verdenskrig hadde den hemmelige kirkeledelsen 1942–45 et rom på galleriet som et av sine faste møtesteder – med det hemmelige arkivet plassert under benkene. Etter krigen mottok kirken mye kunst som minnegaver. Mest spesielt er et motiv i glassmaleriet nærmest prekestolen der man ser et brennende fly styrte i havet og en ung mann bli trukket opp av sjøen av en engel. <br />
<br />
En byste (utført av Arne Durban 1976) av Asle Enger (1906–2000) står utenfor kirken. Asle Enger var en elsket sogneprest i menigheten 1955–76, men er også kjent for sin krigsinnsats da han gikk frivillig i tysk fangenskap for å kunne være prest for de norske offiserene som ble sendt i fangenskap i 1943. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Bydel Frogner]]<br />
{{#coordinates:primary|59.91765479999999|10.7067956|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Frogner_Kirke_(2).jpg&diff=59876Fil:Frogner Kirke (2).jpg2024-03-19T18:50:57Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot galleriet.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Frogner_Kirke_(1).jpg&diff=59875Fil:Frogner Kirke (1).jpg2024-03-19T18:49:05Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot alteret.<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Frogner_kirke&diff=59874Frogner kirke2024-03-19T18:47:53Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Frogner kirke.jpg|alt=|miniatyr|753x753pk|Frogner kirke sett fra Bygdøy allé november 2023. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Frogner Kirke (1).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Frogner kirke,''' [[Bygdøy allé]] 36, [[Frogner (strøk)|Frogner]], oppført i nyromansk stil med hovedfasade og tårn i granitt, sider og kor i pusset tegl (arkitekt Ivar Næss etter konkurranse 1902). Innviet 6. des. 1907. 800 (opprinnelig 1020) sitteplasser. Kirken var de første årene frittliggende, men ble som planlagt innebygd som del av [[Gimlekomplekset]] i 1915.<br />
<br />
Relieff i stein over inngangsdøren, ''Guds lam'' (1905–07), og Kristus-skikkelse (Ecce Homo) i nisje på kirkens front (1911) av Valentin Kielland. Alter, prekestol og døpefont av kleberstein. Altertavlen var opprinnelig et sirkelrundt glassmaleri av August Eiebakke, men ble 1958 erstattet av Per Vigelands ''Den herliggjorte Kristus''. Glassmaleriet er omkranset av et kleberstensrelieff, ''Jeg vil give eder hvile'', av Valentin Kielland (1907). Marmorstatue av Moses og Paulus av Anders Svor (1907). Trestatuetter av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge samt krusifiks i bronse og jern av Valentin Kielland (1907). Maleriet ''Et dikt om døden'' av Chr. Skredsvig. Opprinnelig altersølv laget spesielt til kirken i 1907 av Borghild Arnesen. Kirkens mange tekstiler anskaffet etter hvert, bl.a. med messehagel og prekestolklede av Anne Lise Alsing (1990–92).<br />
<br />
Kirkens interiør ble ombygd 1934–35 og fikk buet blåmalt himling i hovedskipet og nytt orgelgalleri over hovedinngangen. Mesteparten av et orgel som ble bygd i [[Oslo Domkirke]] 1889, inngikk i kirkens orgel fra 1935-2017 (J. H. Jørgensen). Nytt orgel innviet 2018 (Harrison & Harrison i England) der de beste stemmene fra det gamle orgelet er bevart i det nye. Frogner kirke er en av Oslos mest populære konsertkirker. <br />
<br />
En større rehabilitering av kirken ble utført i 2017 samtidig med bygging av det nye orgelet. <br />
<br />
Per Vigeland preget kirken 1945–68 med glassmalerier i alle vinduer, frise i freskoteknikk på galleri, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon. Glassdører ble montert i 1973. Et mosaikkbilde laget av Maria Vigeland overført som gave fra kapellet på Røde Kors klinikk 2012.<br />
<br />
To kirkeklokker som begge har innskrevet «Den første kirke der er opført under Haakon VII’s regjering». Den store har dessuten inskripsjonen «Herrens dag, slag i slag / kalder jeg inn under kirkens tag. Kom, o kom! Tenk dig om! Snart du stedes for Herrens dom!», mens den lille har «Søg din Gud, bli Hans Brud, tro Hans Nåde og lyd Hans Bud! Våk og bed, deg bered! Snart jeg ringer dig ind til fred». Teksten er av kirkens første sogneprest, Thv. Klaveness.<br />
<br />
Soknekirke for Frogner menighet (opprettet 1898) i [[Domprostiet]]. <br />
<br />
I 1995 ble Frogner kirkestue åpnet i et nedlagt restaurantlokale vegg i vegg med kirken. Menigheten eier også Frogner menighetshus - [[Schafteløkken]]. <br />
<br />
Frogner kirke er registrert i Gul liste.<br />
<br />
==== Kapell ====<br />
I tilknytning til kirken ble reist et kapell i romansk stil (arkitekt Johan Meyer d. y.), innviet 1939. Altertavle av Dagfin Werenskiold, døpefont av Trygve Dammen. Kontorfløy (arkitekt Rolf Tønsager) oppført 1965–66, og kontortilbygg til dette i to etasjer og loftetasje ble oppført 2010-2011. Tilbygget er utformet som en speilvending av kapellet med senter i det store runde glassmaleriet over alteret i kirken. (Ark. Svein Gommerud. Jan Bauck Arkitektkontor AS). Her er det felles kontor og administrasjon med [[Bygdøy kirke|Bygdøy menighet]].<br />
<br />
==== Frogner kirke under annen verdenskrig ====<br />
Under den annen verdenskrig hadde den hemmelige kirkeledelsen 1942–45 et rom på galleriet som et av sine faste møtesteder – med det hemmelige arkivet plassert under benkene. Etter krigen mottok kirken mye kunst som minnegaver. Mest spesielt er et motiv i glassmaleriet nærmest prekestolen der man ser et brennende fly styrte i havet og en ung mann bli trukket opp av sjøen av en engel. <br />
<br />
En byste (utført av Arne Durban 1976) av Asle Enger (1906–2000) står utenfor kirken. Asle Enger var en elsket sogneprest i menigheten 1955–76, men er også kjent for sin krigsinnsats da han gikk frivillig i tysk fangenskap for å kunne være prest for de norske offiserene som ble sendt i fangenskap i 1943. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Bydel Frogner]]<br />
{{#coordinates:primary|59.91765479999999|10.7067956|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Frogner_Kirke_(1).jpg&diff=59873Fil:Frogner Kirke (1).jpg2024-03-19T18:46:45Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot alteret.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lovisenberg_kirke&diff=59705Lovisenberg kirke2024-02-14T20:53:13Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Lovisenberg Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret. Prekestolen til høyre. Januar 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon ]]<br />
[[Fil:Lovisenberg institusjons kirke.jpg|miniatyr|761x761px|Lovisenberg kirke sett fra nordvest i Lovisenbergveien. Foto nov. 2023: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Lovisenberg Kirke (3).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot galleriet. Orgelet er bygget av Ryde & Berg i 1995. Januar 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Lovisenberg kirke''' ble innviet 1912 (ark. H. Aars). Den bærer preg av å være bygget for sin eiers, [[Diakonissehuset|Diakonissehusets]] bruk, men er også menighetskirke i St. Hanshaugen sokn i [[Domprostiet]]. Den ligger i [[Lovisenberggata]] 9, på området til [[Lovisenberg Diakonale Sykehus AS|Lovisenberg diakonale sykehus]]. Vestfronten med inngangspartiet og tårnet vender ut mot gaten. <br />
<br />
Kirken er bygd i nyromansk stil som en treskipet basilika (ark. Harald Aars) med 350 sitteplasser. Kirkens sidestilte tårn er plassert over galleritrappen i vestfrontens nordre side. Spesielle trekk knyttet til at den er bygget for diakonissenes bruk er en sidefløy for gamle og syke med mulighet til å komme inn en egen sideinngang. Fra dette stedet på nordsiden av koret kan man se alteret og prekestolen uten å bli sett av den øvrige menigheten. Et annet trekk ved kirken er at det som nå er dåpssakristiet på høyre side av hovedinngangen, opprinnelig var eget kapell for dåp der døpefonten i marmor hadde sin plass i en apsis. Det tredje trekket er at benkene har spesielt lavt ryggstø og bedre avstand mellom benkene enn reglene sa i 1912. Det er fordi det var knelebrett mellom benkene slik at diakonissene kunne knele og samtidig se alteret. Knelebrettene ble fjernet i slutten av 1940-årene, og døpefonten i marmor ble flyttet frem i koret omtrent samtidig.<br />
<br />
Diakonissehuset ble grunnlagt av Cathinka Guldberg i 1868. I Moderhuset, bygget på Lovisenberg i 1880-årene og hvor diakonissene fikk sin teoretiske utdannelse, ble det innviet et kapell med 150 sitteplasser til gudstjenestlig bruk. Men dette viste seg snart å bli for lite, og i 1892 begynte innsamlingen til et byggefond for egen kirke. I 1905 fikk innsamlingsarbeidet større fart, og 25. september 1912 stod kirken ferdig. Innvielsen ble foretatt av stiftsprost Gustav Jensen. Kirken ble småkirkemenighet i 1940-årene og eget sokn fra 1.jan. 2006 til det ble slått sammen i storsognet Sentrum og St. Hanshaugen sokn i sept 2013.<br />
<br />
Kirken er bygd av håndbanket norsk teglstein i dus rødlig farge med søyler i grorudgranitt. Tak og tårn er tekket med vosseskifer. Innvendig er panel og det øvrige treverket brunbeiset. Med dekorativ virkning er det anbrakt skriftsteder i gylne ornamentale bokstaver over koret og sideveggenes buer, tegnet av arkitekten. Glassmaleriene er utført (1946-72) av Maria Vigeland etter arkitekt Aars ønske. På kirkens alter står et håndskåret krusifiks fra Oberammergau, en gave fra en av husets første diakonisser. To vakre antependium, et rødt og et sort, er laget på Diakonissehusets tidligere parament-verksted. Et fotografi av alteret er kjent fra eskene med oblater bakt for av Den norske kirke på oblatbakeriet i Diakonissehuset.<br />
<br />
Døpefonten, som ble levert av Pettersen & Sønner, er hugget i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran og levert av snekkermester A. Berger. Smijernskronene er utført av Chr. Wisbech A/S. Orgelet, som erstattet det opprinnelige i 1995, er produsert hos Ryde & Berg, og har 19 stemmer. Kirken har også flygel fra 2008 og et cembalo.<br />
<br />
To kirkeklokker støpt hos Olsen Nauen. den store med teksten «Følg mig» Mt. 9,9, og den mindre «I Hans Tempel siger Alt: Ære!» Ps 29,9. Organist og komponist P. Lindeman komponerte en egen liten klokkemelodi til kirkeklokkene i Lovisenberg kirke. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
{{#coordinates:primary|59.932440|10.744670|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Gamlebyen_kirke&diff=59704Gamlebyen kirke2024-02-14T20:49:18Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Gamlebyen kirke.jpg|alt=|miniatyr|900x900pk|Gamle byen kirke sett mot inngangen til møterommene bak alteret. i veien sees deler av brostein som markerer der middelalderkirken var. Foto Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Gamlebyen Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestolen er plassert på veggen over alterbildet i midten. Februar 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Gamlebyen kirke''', [[Ekebergveien]] 1, [[Oslo Hospital|Oslo Hospitals kirke]], eies av en stiftelse, tidligere soknekirke for Gamlebyen menighet (1880–1924 Oslo menighet). På tomten lå [[Fransiskanerklosteret]] fra 1290. Omrisset av klosterkirkens kor er markert med brostein i Ekebergveien foran kirken. Den ble ødelagt ved krigshandlinger 1567 (koret avdekket 1937). En ny kirke ble oppført i tilknytning til [[Oslo Hospital]] 1734. Etter en brann 1794 ble nåværende kirke oppført som langkirke med fasader av rappet gråstein med avstivede pilastre, saltak tekket med røde teglpanner; tårn i fire etasjer av pusset tegl med smårutede vinduer og kobberkledd, svungen tårnhjelm. Innviet 11. mai 1796 av biskop Christian Schmidt under navnet Oslo hospitals kirke. Kirken ble bygd i Louis Seize-stil med tårnet plassert i øst, midt på fasaden. 375 sitteplasser (i dag 250).<br />
<br />
Fra 1734 ble kirken brukt som sognekirke for det gamle Oslo-distriktet. Den var annekskirke under [[Gamle Aker kirke|Akers kirke]] frem til byutvidelsen 1859 og senere kirke for de delene av Aker sogn som lå sør for [[Strømsveien]], i praksis [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]] og deler av [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]]. Etter 1859 ble kirken midlertidig kirke for den nyopprettede Grønland menighet, og benyttet som annekskirke etter at [[Grønland kirke]] stod ferdig 1869 til Oslo menighet ble opprettet 1880 og kirken formelt ble en menighetskirke. Kirken eies fortsatt av Oslo Hospital og var ved siden av [[Lovisenberg kirke|Lovisenberg]] den eneste menighetskirken i Oslo i privat eie. <br />
<br />
Kirkeloven av 1851 krevde at minst <sup>3</sup>/<sub>10</sub> av menigheten skulle få plass på kirkebenkene. Etter en sterk befolkningsvekst hadde ikke kirken kapasitet til dette. I 1880 ble interiøret forandret i datidens nygotiske stil, sakristier tilbygd og antall sitteplasser utvidet til 550. Billedhugger Borch ga et relieff "Enkens skjerv" plassert ved offerbøssen i inngangen. Kirken ble restaurert og tilbakeført til et mer opprinnelig 1700-talls utseende 1934–39 (ark. Wilhelm K. Essendrop). Kirkerommet fikk buet hvelv og prekestolen ble igjen plassert over alteret. Chr. Bruns malte originalkopi (1895) av Guido Renis «Kristus på korset» fra altertavlen, ble flyttet til venstre sidevegg. Det ble laget en kopi av den originale døpefonten fra 1796 (er nå på [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]]). Ved gjenåpningen julaften 1939 forrettet biskop Eivind Berggrav, og kong Haakon 7 overvar festgudstjenesten.<br />
<br />
Den store kirkeklokken er støpt 1795 av Erich Schmidt i Christiania og har inskripsjonen: «Til Aaslo Hospitals kirke 1795 Gloria ex amore patrie.» Kirken har manuell ringing. Orgelet er fra 1919 og laget av Olsen & Jørgensen orgelbyggeri. Det har 22 stemmer og ble restaurert til kirkens 200-årsjubileum 1996. Da ble kirken også pusset opp innvendig.<br />
<br />
Gamlebyen menighet ble 1984 slått sammen med Vålerengen menighet. Myndighetene ønsket egentlig å legge ned Gamlebyen menighet, men sterk motstand i bydelen hindret dette. Gamlebyen var fra 1984 et sogn under Vålerengen og Gamlebyen prestegjeld og fra 2011 var den administrativt underlagt Grønland menighet. På 2000-tallet var menigheten en av bare to i Norge hvor under halvparten av befolkningen var medlemmer av Den norske Kirke, og kirken var 2008 den av kirkene i Den norske kirke i Oslo som hadde lavest besøkstall på ordinære søn- og helligdagsgudstjenester.<br />
<br />
Gamlebyen kirke ble nedlagt som soknekirke i 2013, og Gamlebyen sogn ble samtidig slått sammen med Grønland sokn. Den nye menigheten Gamlebyen og Grønland menighet har [[Grønland kirke]] som soknekirke. Fra 2014 leies Gamlebyen kirke ut til [[Kirkens Bymisjon]], som har gjorde om kirkerommet til en sovesal for hjemløse. Kirken ble så et senter med flere aktiviteter for folkegruppen rom.<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
<br />
{{#coordinates:primary|59.9032729|10.7677461|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}<br />
[[Kategori:Christiania 1624-1814]]</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Nordberg_kirke&diff=59703Nordberg kirke2024-02-14T20:45:29Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Nordberg kirke Oslo 01.JPG|miniatyr|800x800px|Nordberg kirke med det karakteristiske tårnet. Foto: Ole Anders Flatmo/[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/deed.en CC BY-SA 3.0]]]<br />
[[Fil:Nordberg Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestolen til venstre. November 2022. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Nordberg kirke''', innviet 1962 (ark. Turid og Kristen Bernhoff Evensen) i [[Kringsjågrenda]] 1, ligger på en liten skogbevokst tomt, og det 32 m høye, slanke tårnet kan sees fra lang avstand og gjør kirken til et landemerke i området. Kirken er soknekirke for Nordberg menighet i [[Vestre Aker prosti]].<br />
<br />
Kirken har inngang fra vest, i tårnfoten, og plass til 600 mennesker. Kirkerommet er lyst og enkelt, og preget billedteppet i fondveggen, «Oppstandelsen», utført av Kari-Bjørg Ile og kom på plass i 1992. Før hadde det bare et enkelt trekors montert på alterveggen. Det hang der i 30 år. Både prekestolen og døpefonten er utført etter arkitektenes tegninger. Nyere alterbord og lesepult. Digitalt orgel på galleriet samt lite kororgel foran i kirken, mens det gamle orgelet, som kom fra Jørgensens orgelfabrikk 1971 (med 34 stemmer) trenger restaurering for å kunne brukes igjen. I tårnet henger to klokker, begge støpt hos Olsen Nauen, fra henholdsvis 1953 og 1962, de bærer navnene «Fred» og «Glad». En modell av polarskuta «Fram» ble hengt opp som kirkeskip 2000. Kirketekstiler av Bjørg Abrahamsen, Kristin Jebe (Kirkelig kulturverksted) og Husfliden.<br />
<br />
Kontorfløy, møterom i kjeller og egen fløy med møterom (kirkestue). Billedvev av Randi Ingeborg Garnes og av Grete Lein Lange i kirkestuen.<br />
<br />
En større rehabilitering av kirkerom og kontorfløy gjennomført 2021, med bergvarme, skifergulv, nye nødutganger, HC-toalett i våpenhus, og eget sted for lystenning på nordveggen.<br />
<br />
Menigheten ble opprettet som sognemenighet 1966, men var allerede fra l. juli 1946 utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Tegninger til nytt kirkebygg forelå i 1947, men det gikk 15 år før kirken så dagens lys. Man fikk imidlertid reist et ungdomshus i 1950. Det ble påbygd allerede etter tre års tid, og ble [[Nordberg kapell]]. <br />
<br />
Menigheten arbeidet i 1950-årene aktivt med planer om reisning av en større kirke som kunne avløse kapellet, og innsamlinger, basarer, gaver fra enkeltpersoner og bidrag fra håndverkere førte til at kirken til slutt ble en realitet. Den ble tegnet av arkitektene Turid og Kristen Bernhoff Evensen og innviet av biskop Johannes Smemo 18. februar 1962. Også kontorfløy og menighetssal etter deres tegninger. <br />
<br />
Det gamle [[Nordberg kapell]] benyttes som barnehage og møterom.<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.962933|10.742731|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oppsal_kirke&diff=59702Oppsal kirke2024-02-14T20:44:05Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Oppsal kirke.jpg|miniatyr|600x600px|Oppsal kirke sett fra parkeringsplassen ved Solbergliveien. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Oppsal Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret med det store glassmaleriet. Orgelpipene til det gamle orgelet på galleriet til venstre. Oktober 2022. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Oppsal kirke,''' [[Solbergliveien]] 85, er soknekirke for Oppsal menighet og er en arbeidskirke oppført i betong og naturstein etter tegninger av arkitektene H. W. Simers og H. Chr. Gaaserud. Kirken ble innviet 1961. Den har et høyt frittstående klokketårn. 400 sitteplasser. En tilstøtende menighetssal med 200 sitteplasser er atskilt fra kirkerommet med en foldedør. Her er det også kjøkken. Det store krusifikset i alterveggen fungerer som altertavle og er utført av Victor Sparre. Det samme er kirkens øvrige glassmalerier. Glassmaleriene måler i alt 220 m<sup>2</sup>, noe som er det største areal med glasskunst i noen norsk kirke bygd etter 1945. Prekestolen av tre og alteret og døpefonten i kleberstein er tegnet av arkitektene. Et nytt digitalt orgel (Allan H-III 370 Heritage) kom på plass i 2013. Det gamle orgelet var bygd av Vestres Orgelfabrikk 1961. <br />
<br />
De tre klokkene i kirketårnet ble støpt hos Olsen Nauens klokkestøperi, og var på plass i 1961. De har navnene «Veien» («Ingen kommer til Faderen uten ved meg»), «Sannheten» («Hver den som er av sannheten, hører min røst») og «Livet» («Jeg er oppstandelsen og livet»).<br />
<br />
I underetasjen er det en mindre sal og et tilfluktsrom, som kan brukes til ulike aktiviteter for barn og ungdom. I tillegg har bygget en kontorfløy.<br />
<br />
Kirken ligger nord for [[Oppsal skole]], ikke langt fra [[Østmarka]]. Menigheten ble utskilt fra Østre Aker i 1959, og kirken sto ferdig to år senere. Den ble rehabilitert 2015–17. Kirken hører til [[Søndre Aker prosti]].<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
{{#coordinates:primary|59.89979859999999|10.8429495|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}<br />
[[Kategori:Bydel Østensjø]]</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%B8a_kirke&diff=59701Røa kirke2024-02-14T20:40:46Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Röa kirke rk 85329 IMG 2326.JPG|miniatyr|600x600px|''Røa kirke sett fra øst med menighetssalen til venstre i 2013. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]<br />
[[Fil:Røa Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestol til venstre. Juni 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Røa Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot galleriet med kirkens orgel levert av Ryde & Berg. På veggen til høyre sees litt av det vevete teppe "Guds øye". Juni 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon|alt=]]<br />
'''Røa kirke,''' [[Nordengveien]] 9, soknekirke for Røa menighet. Kirken som ligger like nord for [[Røa (strøk)|Røa sentrum]], i et lite park/naturområde, ble innviet 1939, arkiekt Georg Greve. Det frittstående tårnet (19,5 meter høyt) gjør at kirken kan sees på lang avstand. Kirken med tilstøtende menighetslokaler er bygget med inpirasjon fra klostertradisjon med en egen borggård der det opprinnelig var en fontene i midten, og blant de første arbeidskirker med vegg mellom kirkesal og menighetssal som kan åpnes. Listet som særlig verneverdig hos Riksantikvaren. <br />
<br />
Kirkebygget er utført i armert betong, innvendig isolert med stein og utvendig forblendet med håndbanket teglstein murt i siksakmønster, sørfløyen er utført i dansk hulsteinsmuring. Kirken har saltak tekket med røde teglpanner, tårnet har lavt pyramidetak, kronet av et gyllent kors på en gyllen globe, et gammelt kristent symbol. 300 sitteplasser, som kan utvides med 200 i tilstøtende menighetssal. <br />
<br />
Arkitekt Greves bror, maleren Bernhard Greve fikk ansvar for kirkens utsmykning med bl.a. glassmaleriene. Motivene i det runde vestvinduet fremstiller «Ordet ble kjød» med Maria og engelen. Korvinduet, som erstatter altertavlen, fremstiller kvinnene og disiplene ved den tomme grav, og over dem den oppstandne Kristus i samtale med Maria Magdalena. Krusifiks laget av Thorleif Sohlberg, blått korsmønster malt av Finn Krafft 1964, malerier av Lagertha Munthe, vevet teppe "Guds øye" av Kristin Sommerfeldt. De kirkelige bruksgjenstander er mest mulig preget med johanneiske motiver. Johannesevangeliets Jesusord om «levende vann» var for øvrig tidligere symbolisert ved en sprudlende fontene på den åpne, firkantede plassen ved kirken, som biskop Berggrav ved grunnsteinsnedleggelsen kalte «Solplassen». Den parkmessige bearbeidelsen av kirkeområdet er utført av anleggsgartner Ernst Pihl Olsen.<br />
<br />
De tre kirkeklokkene med hver sin inskripsjon: ''Tro/Paulus, Håp/Peter'' og ''Kjærlighet/Johannes'' er levert av Olsen Nauens Klokkestøperi 1939. Orgelet med 30 stemmer ble levert av Jørgensen, 1955. I 2005 fikk kirken et nytt orgel med 27 stemmer, levert av Ryde & Berg.<br />
<br />
Røa ble egen menighet, utskilt fra [[Ullern kirke|Ullern]] i 1957. [[Voksen kirke|Voksen]] menighet ble utskilt 1971 og fikk egen kirke 1995. Tilhører [[Vestre Aker prosti]].<br />
<br />
==== Historie ====<br />
Planer om en kirke på Røa ble første gang lansert i 1915, men fikk først respons etter den store utbyggingen i området i 1930-årene. I 1935 kjøpte en kirkekomité en tomt på ti mål av Nordre [[Rød (gård)|Røed gård]], som godseier Harald Løvenskiold var villig til å selge til dette formålet. Kommunearkitekt Georg Greve utarbeidet planer for kirken. Biskop Eivind Berggrav la ned grunnsteinen 9. oktober 1938, og kirken ble deretter oppført etter Greves og hans assistent, arkitekt Kurt Jørgensens, planer, med Harald Jørgensen og murmester Ørnulf Daasnes som byggeledere. Den ble innviet 12. november 1939 av biskop Berggrav med kong Haakon 7 til stede. Da [[Huseby skole]] ble rekvirert under krigen, tok man menighetshuset i bruk som undervisningslokale for elevene. Samtidig ble kirken skjulested for ulovlig radiolytting med syv radioer skjult i prekestolen og med våpenlager for Milorg i kjelleren. I menighetssalen var det suppestasjon. <br />
<br />
Opprinnelig var det glassdører mellom våpenhus og kirkerom (slik Bernhard Greve også fikk laget det i Grefsen kirke), men disse ble erstattet av finér 1964.<br />
<br />
I sørfløyen var tidligere bolig for kirketjener og en barnehage, lokaler som senere er omdisponert til ulik menighetsaktivitet. Barnehagen flyttet 2016 til nytt bygg i nordlig del av kirketomten.<br />
<br />
Utenfor kirken står Joseph Grimelands skulptur ''Blinde tiggere fra Marrakech'', reist 1983.<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.949619|10.643279|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_kirke&diff=59700Østre Aker kirke2024-02-14T20:38:34Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Østre Aker kirke (bilde07) (8. september 2018).jpg|miniatyr|600x600px|''Østre Aker kirke fotografert i 2018. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]<br />
[[Fil:Østre Aker Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret i midten. Prekestolen til venstre. November 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Østre Aker Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot galleriet med orgelet i midten. November 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon ]]<br />
'''Østre Aker kirke''', [[Ulvenveien]] 110, på en høyde mellom motorveiene [[Ulvensplitten]] og [[E 6]] på [[Ulven (strøk)|Ulven]]. Med den vakre [[Østre Aker kirkegård|kirkegården]] med store løvtrær ligger kirken og [[Østre Aker prestegård|prestegården]] som en fredet plett blant boligblokker, industribygg og trafikksystemet i området. Kirken har stor likhet med [[Vestre Aker kirke]] og kan sees i vid omkrets.<br />
<br />
Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det i under ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter. <br />
<br />
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 kom det lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke.<br />
<br />
Opprinnelig altertavle ved Christen Brun med motiv "Jesus i samtale med den samaritanske kvinne", gitt som gave fra folk i menigheten. Også døpefonten i sandstein og den minste av kirkeklokkene var gaver. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876). Etter en ombygging, fullført 1935, ble altertavlen erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Altermaleriet henger på nordveggen i kirken, og opprinnelig døpefont er plassert i våpenhuset. <br />
<br />
Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene ''Støbe aar efter Christi fødsel 1859 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg, Lover Herren, paakalder hans navn, kundgjør hans store gjerninger, Salme 105,1'' og ''Naa hid du kalder os fra verdens larm og møie hans røst da minde os som throner i det høie. Vi gaae med troe i haab og kjærlighed og tage med os hjem det bedste Herrens fred.'' Den mellomste har samme inskripsjon som den minste klokken i [[Vestre Aker kirke]], et dikt av Andreas Munch.<br />
<br />
Kirketekstiler fra Husfliden, Anne Landsverk (alterduk) og Rigmor Bové (Kirkelig Kulturverksted).<br />
<br />
I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Rommet ble innredet som kapell og innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo. Alteret og alterringen fjernet fjernet 2005. Rommet, syd for kirkens kor, benyttes fra 2014 som kontor for kirkens ansatte.<br />
<br />
Fra 2013 er Østre Aker en av kirkene for Haugerud og Østre Aker sokn i [[Groruddalen prosti]]. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Alna]] <br />
{{#coordinates:primary|59.922155|10.819865|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Hasle_kirke&diff=59699Hasle kirke2024-02-14T20:35:57Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Hasle kirke Oslo 24.07.2013 11-37-42.JPG|miniatyr|600x600px|Hasle kirke i 2013. Foto: Vidariv]]<br />
'''Hasle kirke''', innviet 11. desember 1960 (ark. Harald Hille). En arbeidskirke, oppført i tegl med 300 sitteplasser i kirkerommet, men inneholder også flere møterom, kontorer og to hybler. Finansieringen kom i stand delvis ved erstatningsmidler mottatt for [[Pipervika]] og [[Vaterland småkirke|Vaterlands kirker]], som måtte rives. Inventaret stammer for en dels vedkommende fra disse kirkene. Alterbildet fra Pipervika kirke henger i menighetssalen, og de to klokkene i den frittstående klokkestøpulen stammer også fra Pipervika kirke. Den store har innskriften «Kom, alt er rede» og «Ære være Gud i det høyeste». Innskriften på den lille er «Jeg kaller kom med»/«Jeg ønsker Guds fred»/«All Ære ske Gud i det Høie.» / «Vær tro over lite, så skal du settes over meget».<br />
<br />
På fondveggen bak alteret henger et vevet alterbilde med tittelen «Meg er gitt all makt i himmel og på jord». Det er utført av Kari Bjørg Ile 1998. Glassmaleriene i vinduene mot nordvest ble tegnet av Torvald Moseid og laget av glassmester G. A. Larsen. Nytt digitalt orgel 2018 i forbindelse med større rehabilitering av bygget og kontorlokalene.<br />
[[Fil:Hasle Kirke.jpg|alt=|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret. Juli 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
Adresse [[Eindrides vei]] 7, beliggende høyt og fritt i den sørlige delen av [[Keyserløkka]]-området, like ved [[Økernveien]] med [[Lille Tøyen hageby]] på sørsiden. Kirken ble oppført for Hasle småkirkemenighet som var blitt utskilt fra [[Østre Aker sogn|Østre Aker menighet]] i 1954. 1974 ble Hasle kapelldistrikt i Østre Aker prestegjeld, noe det var til 1994, da Hasle ble eget sokn i [[Nordre Aker prosti]].<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]<br />
{{#coordinates:primary|59.92169349999999|10.7840947|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stovner_kirke&diff=59698Stovner kirke2024-02-14T20:34:01Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Stovner Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet med alterbildet i midten. Orgelet til høyre. Oktober 2022. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Stovner kirke,''' [[Stovnerfaret]] 25, ligger like ved [[Stovner skole]], i boligområdet ved gamle [[Stovner gård|Øvre Stovner gård]], nord for [[Østre Aker vei]]. Stedet der kirken i dag står, var i mange år et bønnested for Martin Fossum, som eide eiendommen Stovnerhagen. Han var i mange år en sentral person i indremisjonsarbeidet på Stovner og gav i 1951 en tomt til gudshus i området der kirken står i dag.<br />
<br />
Menigheten ble dannet i 1972, da den ble utskilt fra [[Høybråten kirke|Høybråten]] menighet. Før kirken stod ferdig, hadde forsamlingssalen på Stovner skole status som interimskirke fra 1971. Småkirkeforeningen ytet menigheten lån til kirkebygget, og kirken ble innviet 16. desember 1979.<br />
<br />
Stovner kirke er en arbeidskirke med fasader av rødbrun tegl, den har pulttak og frittstående klokketårn av tre og teglstein (ark. Harald Hille). Kirkerommet har 210 sitteplasser, menighetssalen 250. I tillegg kirkestue med 40 plasser og dåpsrom med 60 plasser. Disse rommene er atskilt med skyvedører og kan brukes enkeltvis eller slås sammen til ett stort rom. Kirken har også et såkalt kirketorg, en vestibyle, som kan brukes til selskapelige sammenkomster.<br />
<br />
Alterbildet er en bronsefremstilling av Kristi himmelfart, utført av Nina Sundbye 1979. Kirken har tre veggtepper utført av Rigmor Bové 1993. Prekestolen og døpefonten i tre er formgitt av arkitekten. Antependier og alterduk av Ellen Fostvedt 1986.<br />
<br />
Orgelet er et pipeorgel fra 1981, bygd hos Jämlich Orgelbau i Dresden. I tårnet henger to klokker, støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi 1979. De har innskriftene Gud er kjærlighet (den største, 345 kg) og Kristus er Herre (den minste, 200 kg).<br />
<br />
Et utvendig kors godkjent 2010.<br />
<br />
Kirken er en av tre kirker i det sammenslåtte Høybråten, [[Fossum kirke|Fossum]] og Stovner sokn i [[Groruddalen prosti]].<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Stovner]]<br />
{{#coordinates:primary|59.955720|10.926049|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Ris_kirke&diff=59697Ris kirke2024-02-14T20:31:51Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Ris Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestolen til venstre. Alterbildet i midten utført av Hugo Lous Mohr. Mars 2023. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Ris kirke TRS 070501 015.jpg|miniatyr|600x600px|''Ris kirke fotografert i 2007. - Foto Trond Strandsberg / Creative Commons'']]<br />
'''Ris kirke''', [[Risbakken]] 1, ligger høyt og fritt på sørsiden av [[Holmenkollbanen]], vest for [[Ris (strøk)|Ris]] stasjon. Det høye tårnet er et landemerke som kan sees på lang avstand. Kirken er oppført på et område av [[Ris (gård)|Ris gård]] som omfatter kunstige dammer og trebeplantninger fra det gamle gårdsanlegget.<br />
<br />
Kirken ble innviet av biskop Johan Lunde 12. juni 1932 og ble tegnet av Carl og Jørgen Berner (konkurranse 1921). Den er en langkirke med fasader av rappet tegl, saltak tekket med skifer. Sidestilt, massivt tårn med lavt pyramidetak. På toppen av tårnet et stort kors med en skulptur av St. Olav som dreper en drage, et symbol på kristendommens seier over hedenskapen. Skulpturen ble tegnet av arkitekt Berner og utført av Arthur Gustavson. Nyromansk stil som viser nyere oppfatning av tradisjonell, nasjonal kirkekunst. 500 (opprinnelig 800) sitteplasser.<br />
<br />
Alterbildet er utført av Hugo Lous Mohr. Det består av fem felter og forestiller Jesu fødsel, dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har mange fremstillinger av engler, noe som har gitt kirken tilnavnet Englekirken. På altertavlen står fire forgylte statuer av evangelistene, utført av Arthur Gustavson. I 1954 fikk man som gave et glassmaleri, som fremstiller Kristi gjenkomst og som er utført av Per Vigeland. Kirketekstiler av Randi Veiteberg Kvellestad (2009 og 2016).<br />
<br />
Det gamle orgelet er levert av orgelbygger J. H. Jørgensen, det har 48 stemmer. Til kirkens 75-årsjubileum i 2007 ble det samlet inn penger til et nytt orgel, men det gamle orgelet ble fredet av Riksantikvaren, noe som utløste en konflikt mellom Riksantikvaren og menigheten. Den ble løst ved at orgelet fikk en ny instrumentdel, men beholdt fasaden. Det nye orgelet fra orgelbyggerfirmaet Ryde & Berg Orgelbyggeri i Fredrikstad ble innviet 2011.<br />
<br />
De tre klokkene i tårnet er støpt av Olsen & Søn, Nauen 1930. Den store klokken veier 1746 kg og var i 1932 den største klokken som var støpt i Norge. Den har innskriften ''St. Olavus.'' På den mellomste står ''Doctor Martinus'' og på den minste ''Glad''. Alle klokkene med lengre tekst på latin. Martinus henspiller både på helgenen biskop Martin av Tours og på Martin Luther! <br />
<br />
Kirken hadde opprinnelig ikke noe menighetshus, men et møterom i kirketårnet. Rommet ble blant annet brukt til konfirmantundervisning, og under krigen ble det brukt som klasserom. Her i tårnet ble også den illegale avisen ''London-Nytt'' trykket.<br />
<br />
Mellom kirken og [[Holmenkollbanen]] ligger menighetshuset, tegnet av arkitekt Einar Dahle, oppført 1955, utvidet 1987. Rundt kirken ligger [[Ris kirkegård]]. <br />
<br />
Hører til i [[Vestre Aker prosti]]. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.947489|10.701131|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lovisenberg_kirke&diff=59688Lovisenberg kirke2024-02-13T21:47:37Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Lovisenberg Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret. Prekestolen til høyre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon ]]<br />
[[Fil:Lovisenberg institusjons kirke.jpg|miniatyr|723x723pk|Lovisenberg kirke sett fra nordvest i Lovisenbergveien. Foto nov. 2023: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Lovisenberg Kirke (3).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot galleriet. Orgelet er bygget av Ryde & Berg i 1995. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Lovisenberg kirke''' ble innviet 1912 (ark. H. Aars). Den bærer preg av å være bygget for sin eiers, [[Diakonissehuset|Diakonissehusets]] bruk, men er også menighetskirke i St. Hanshaugen sokn i [[Domprostiet]]. Den ligger i [[Lovisenberggata]] 9, på området til [[Lovisenberg Diakonale Sykehus AS|Lovisenberg diakonale sykehus]]. Vestfronten med inngangspartiet og tårnet vender ut mot gaten. <br />
<br />
Kirken er bygd i nyromansk stil som en treskipet basilika (ark. Harald Aars) med 350 sitteplasser. Kirkens sidestilte tårn er plassert over galleritrappen i vestfrontens nordre side. Spesielle trekk knyttet til at den er bygget for diakonissenes bruk er en sidefløy for gamle og syke med mulighet til å komme inn en egen sideinngang. Fra dette stedet på nordsiden av koret kan man se alteret og prekestolen uten å bli sett av den øvrige menigheten. Et annet trekk ved kirken er at det som nå er dåpssakristiet på høyre side av hovedinngangen, opprinnelig var eget kapell for dåp der døpefonten i marmor hadde sin plass i en apsis. Det tredje trekket er at benkene har spesielt lavt ryggstø og bedre avstand mellom benkene enn reglene sa i 1912. Det er fordi det var knelebrett mellom benkene slik at diakonissene kunne knele og samtidig se alteret. Knelebrettene ble fjernet i slutten av 1940-årene, og døpefonten i marmor ble flyttet frem i koret omtrent samtidig.<br />
<br />
Diakonissehuset ble grunnlagt av Cathinka Guldberg i 1868. I Moderhuset, bygget på Lovisenberg i 1880-årene og hvor diakonissene fikk sin teoretiske utdannelse, ble det innviet et kapell med 150 sitteplasser til gudstjenestlig bruk. Men dette viste seg snart å bli for lite, og i 1892 begynte innsamlingen til et byggefond for egen kirke. I 1905 fikk innsamlingsarbeidet større fart, og 25. september 1912 stod kirken ferdig. Innvielsen ble foretatt av stiftsprost Gustav Jensen. Kirken ble småkirkemenighet i 1940-årene og eget sokn fra 1.jan. 2006 til det ble slått sammen i storsognet Sentrum og St. Hanshaugen sokn i sept 2013.<br />
<br />
Kirken er bygd av håndbanket norsk teglstein i dus rødlig farge med søyler i grorudgranitt. Tak og tårn er tekket med vosseskifer. Innvendig er panel og det øvrige treverket brunbeiset. Med dekorativ virkning er det anbrakt skriftsteder i gylne ornamentale bokstaver over koret og sideveggenes buer, tegnet av arkitekten. Glassmaleriene er utført (1946-72) av Maria Vigeland etter arkitekt Aars ønske. På kirkens alter står et håndskåret krusifiks fra Oberammergau, en gave fra en av husets første diakonisser. To vakre antependium, et rødt og et sort, er laget på Diakonissehusets tidligere parament-verksted. Et fotografi av alteret er kjent fra eskene med oblater bakt for av Den norske kirke på oblatbakeriet i Diakonissehuset.<br />
<br />
Døpefonten, som ble levert av Pettersen & Sønner, er hugget i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran og levert av snekkermester A. Berger. Smijernskronene er utført av Chr. Wisbech A/S. Orgelet, som erstattet det opprinnelige i 1995, er produsert hos Ryde & Berg, og har 19 stemmer. Kirken har også flygel fra 2008 og et cembalo.<br />
<br />
To kirkeklokker støpt hos Olsen Nauen. den store med teksten «Følg mig» Mt. 9,9, og den mindre «I Hans Tempel siger Alt: Ære!» Ps 29,9. Organist og komponist P. Lindeman komponerte en egen liten klokkemelodi til kirkeklokkene i Lovisenberg kirke. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
{{#coordinates:primary|59.932440|10.744670|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lovisenberg_kirke&diff=59687Lovisenberg kirke2024-02-13T21:46:53Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Lovisenberg Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret. 3 glassmalerier i korveggen. Prekestolen til høyre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon ]]<br />
[[Fil:Lovisenberg institusjons kirke.jpg|miniatyr|723x723pk|Lovisenberg kirke sett fra nordvest i Lovisenbergveien. Foto nov. 2023: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Lovisenberg Kirke (3).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot galleriet. Orgelet er bygget av Ryde & Berg i 1995. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Lovisenberg kirke''' ble innviet 1912 (ark. H. Aars). Den bærer preg av å være bygget for sin eiers, [[Diakonissehuset|Diakonissehusets]] bruk, men er også menighetskirke i St. Hanshaugen sokn i [[Domprostiet]]. Den ligger i [[Lovisenberggata]] 9, på området til [[Lovisenberg Diakonale Sykehus AS|Lovisenberg diakonale sykehus]]. Vestfronten med inngangspartiet og tårnet vender ut mot gaten. <br />
<br />
Kirken er bygd i nyromansk stil som en treskipet basilika (ark. Harald Aars) med 350 sitteplasser. Kirkens sidestilte tårn er plassert over galleritrappen i vestfrontens nordre side. Spesielle trekk knyttet til at den er bygget for diakonissenes bruk er en sidefløy for gamle og syke med mulighet til å komme inn en egen sideinngang. Fra dette stedet på nordsiden av koret kan man se alteret og prekestolen uten å bli sett av den øvrige menigheten. Et annet trekk ved kirken er at det som nå er dåpssakristiet på høyre side av hovedinngangen, opprinnelig var eget kapell for dåp der døpefonten i marmor hadde sin plass i en apsis. Det tredje trekket er at benkene har spesielt lavt ryggstø og bedre avstand mellom benkene enn reglene sa i 1912. Det er fordi det var knelebrett mellom benkene slik at diakonissene kunne knele og samtidig se alteret. Knelebrettene ble fjernet i slutten av 1940-årene, og døpefonten i marmor ble flyttet frem i koret omtrent samtidig.<br />
<br />
Diakonissehuset ble grunnlagt av Cathinka Guldberg i 1868. I Moderhuset, bygget på Lovisenberg i 1880-årene og hvor diakonissene fikk sin teoretiske utdannelse, ble det innviet et kapell med 150 sitteplasser til gudstjenestlig bruk. Men dette viste seg snart å bli for lite, og i 1892 begynte innsamlingen til et byggefond for egen kirke. I 1905 fikk innsamlingsarbeidet større fart, og 25. september 1912 stod kirken ferdig. Innvielsen ble foretatt av stiftsprost Gustav Jensen. Kirken ble småkirkemenighet i 1940-årene og eget sokn fra 1.jan. 2006 til det ble slått sammen i storsognet Sentrum og St. Hanshaugen sokn i sept 2013.<br />
<br />
Kirken er bygd av håndbanket norsk teglstein i dus rødlig farge med søyler i grorudgranitt. Tak og tårn er tekket med vosseskifer. Innvendig er panel og det øvrige treverket brunbeiset. Med dekorativ virkning er det anbrakt skriftsteder i gylne ornamentale bokstaver over koret og sideveggenes buer, tegnet av arkitekten. Glassmaleriene er utført (1946-72) av Maria Vigeland etter arkitekt Aars ønske. På kirkens alter står et håndskåret krusifiks fra Oberammergau, en gave fra en av husets første diakonisser. To vakre antependium, et rødt og et sort, er laget på Diakonissehusets tidligere parament-verksted. Et fotografi av alteret er kjent fra eskene med oblater bakt for av Den norske kirke på oblatbakeriet i Diakonissehuset.<br />
<br />
Døpefonten, som ble levert av Pettersen & Sønner, er hugget i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran og levert av snekkermester A. Berger. Smijernskronene er utført av Chr. Wisbech A/S. Orgelet, som erstattet det opprinnelige i 1995, er produsert hos Ryde & Berg, og har 19 stemmer. Kirken har også flygel fra 2008 og et cembalo.<br />
<br />
To kirkeklokker støpt hos Olsen Nauen. den store med teksten «Følg mig» Mt. 9,9, og den mindre «I Hans Tempel siger Alt: Ære!» Ps 29,9. Organist og komponist P. Lindeman komponerte en egen liten klokkemelodi til kirkeklokkene i Lovisenberg kirke. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
{{#coordinates:primary|59.932440|10.744670|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Lovisenberg_Kirke_(3).jpg&diff=59686Fil:Lovisenberg Kirke (3).jpg2024-02-13T21:41:30Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot galleriet & orgelet.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lovisenberg_kirke&diff=59685Lovisenberg kirke2024-02-13T21:40:59Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Lovisenberg Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet fotografert Januar 2023. Foto: Aslak Malmåsen ]]<br />
[[Fil:Lovisenberg institusjons kirke.jpg|miniatyr|723x723pk|Lovisenberg kirke sett fra nordvest i Lovisenbergveien. Foto nov. 2023: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Lovisenberg Kirke (3).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot galleriet. Orgelet er bygget av Ryde & Berg i 1995. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Lovisenberg kirke''' ble innviet 1912 (ark. H. Aars). Den bærer preg av å være bygget for sin eiers, [[Diakonissehuset|Diakonissehusets]] bruk, men er også menighetskirke i St. Hanshaugen sokn i [[Domprostiet]]. Den ligger i [[Lovisenberggata]] 9, på området til [[Lovisenberg Diakonale Sykehus AS|Lovisenberg diakonale sykehus]]. Vestfronten med inngangspartiet og tårnet vender ut mot gaten. <br />
<br />
Kirken er bygd i nyromansk stil som en treskipet basilika (ark. Harald Aars) med 350 sitteplasser. Kirkens sidestilte tårn er plassert over galleritrappen i vestfrontens nordre side. Spesielle trekk knyttet til at den er bygget for diakonissenes bruk er en sidefløy for gamle og syke med mulighet til å komme inn en egen sideinngang. Fra dette stedet på nordsiden av koret kan man se alteret og prekestolen uten å bli sett av den øvrige menigheten. Et annet trekk ved kirken er at det som nå er dåpssakristiet på høyre side av hovedinngangen, opprinnelig var eget kapell for dåp der døpefonten i marmor hadde sin plass i en apsis. Det tredje trekket er at benkene har spesielt lavt ryggstø og bedre avstand mellom benkene enn reglene sa i 1912. Det er fordi det var knelebrett mellom benkene slik at diakonissene kunne knele og samtidig se alteret. Knelebrettene ble fjernet i slutten av 1940-årene, og døpefonten i marmor ble flyttet frem i koret omtrent samtidig.<br />
<br />
Diakonissehuset ble grunnlagt av Cathinka Guldberg i 1868. I Moderhuset, bygget på Lovisenberg i 1880-årene og hvor diakonissene fikk sin teoretiske utdannelse, ble det innviet et kapell med 150 sitteplasser til gudstjenestlig bruk. Men dette viste seg snart å bli for lite, og i 1892 begynte innsamlingen til et byggefond for egen kirke. I 1905 fikk innsamlingsarbeidet større fart, og 25. september 1912 stod kirken ferdig. Innvielsen ble foretatt av stiftsprost Gustav Jensen. Kirken ble småkirkemenighet i 1940-årene og eget sokn fra 1.jan. 2006 til det ble slått sammen i storsognet Sentrum og St. Hanshaugen sokn i sept 2013.<br />
<br />
Kirken er bygd av håndbanket norsk teglstein i dus rødlig farge med søyler i grorudgranitt. Tak og tårn er tekket med vosseskifer. Innvendig er panel og det øvrige treverket brunbeiset. Med dekorativ virkning er det anbrakt skriftsteder i gylne ornamentale bokstaver over koret og sideveggenes buer, tegnet av arkitekten. Glassmaleriene er utført (1946-72) av Maria Vigeland etter arkitekt Aars ønske. På kirkens alter står et håndskåret krusifiks fra Oberammergau, en gave fra en av husets første diakonisser. To vakre antependium, et rødt og et sort, er laget på Diakonissehusets tidligere parament-verksted. Et fotografi av alteret er kjent fra eskene med oblater bakt for av Den norske kirke på oblatbakeriet i Diakonissehuset.<br />
<br />
Døpefonten, som ble levert av Pettersen & Sønner, er hugget i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran og levert av snekkermester A. Berger. Smijernskronene er utført av Chr. Wisbech A/S. Orgelet, som erstattet det opprinnelige i 1995, er produsert hos Ryde & Berg, og har 19 stemmer. Kirken har også flygel fra 2008 og et cembalo.<br />
<br />
To kirkeklokker støpt hos Olsen Nauen. den store med teksten «Følg mig» Mt. 9,9, og den mindre «I Hans Tempel siger Alt: Ære!» Ps 29,9. Organist og komponist P. Lindeman komponerte en egen liten klokkemelodi til kirkeklokkene i Lovisenberg kirke. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
{{#coordinates:primary|59.932440|10.744670|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Lovisenberg_Kirke_(3).jpg&diff=59684Fil:Lovisenberg Kirke (3).jpg2024-02-13T21:37:38Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot galleriet & orgelet.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Gamlebyen_Kirke_(2).jpg&diff=59683Fil:Gamlebyen Kirke (2).jpg2024-02-13T21:34:09Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot alteret.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Gamlebyen_kirke&diff=59682Gamlebyen kirke2024-02-13T21:32:13Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Gamlebyen kirke.jpg|alt=|miniatyr|900x900pk|Gamle byen kirke sett mot inngangen til møterommene bak alteret. i veien sees deler av brostein som markerer der middelalderkirken var. Foto Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Gamlebyen Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestolen er plassert på veggen over alterbildet i midten. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Gamlebyen kirke''', [[Ekebergveien]] 1, [[Oslo Hospital|Oslo Hospitals kirke]], eies av en stiftelse, tidligere soknekirke for Gamlebyen menighet (1880–1924 Oslo menighet). På tomten lå [[Fransiskanerklosteret]] fra 1290. Omrisset av klosterkirkens kor er markert med brostein i Ekebergveien foran kirken. Den ble ødelagt ved krigshandlinger 1567 (koret avdekket 1937). En ny kirke ble oppført i tilknytning til [[Oslo Hospital]] 1734. Etter en brann 1794 ble nåværende kirke oppført som langkirke med fasader av rappet gråstein med avstivede pilastre, saltak tekket med røde teglpanner; tårn i fire etasjer av pusset tegl med smårutede vinduer og kobberkledd, svungen tårnhjelm. Innviet 11. mai 1796 av biskop Christian Schmidt under navnet Oslo hospitals kirke. Kirken ble bygd i Louis Seize-stil med tårnet plassert i øst, midt på fasaden. 375 sitteplasser (i dag 250).<br />
<br />
Fra 1734 ble kirken brukt som sognekirke for det gamle Oslo-distriktet. Den var annekskirke under [[Gamle Aker kirke|Akers kirke]] frem til byutvidelsen 1859 og senere kirke for de delene av Aker sogn som lå sør for [[Strømsveien]], i praksis [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]] og deler av [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]]. Etter 1859 ble kirken midlertidig kirke for den nyopprettede Grønland menighet, og benyttet som annekskirke etter at [[Grønland kirke]] stod ferdig 1869 til Oslo menighet ble opprettet 1880 og kirken formelt ble en menighetskirke. Kirken eies fortsatt av Oslo Hospital og var ved siden av [[Lovisenberg kirke|Lovisenberg]] den eneste menighetskirken i Oslo i privat eie. <br />
<br />
Kirkeloven av 1851 krevde at minst <sup>3</sup>/<sub>10</sub> av menigheten skulle få plass på kirkebenkene. Etter en sterk befolkningsvekst hadde ikke kirken kapasitet til dette. I 1880 ble interiøret forandret i datidens nygotiske stil, sakristier tilbygd og antall sitteplasser utvidet til 550. Billedhugger Borch ga et relieff "Enkens skjerv" plassert ved offerbøssen i inngangen. Kirken ble restaurert og tilbakeført til et mer opprinnelig 1700-talls utseende 1934–39 (ark. Wilhelm K. Essendrop). Kirkerommet fikk buet hvelv og prekestolen ble igjen plassert over alteret. Chr. Bruns malte originalkopi (1895) av Guido Renis «Kristus på korset» fra altertavlen, ble flyttet til venstre sidevegg. Det ble laget en kopi av den originale døpefonten fra 1796 (er nå på [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]]). Ved gjenåpningen julaften 1939 forrettet biskop Eivind Berggrav, og kong Haakon 7 overvar festgudstjenesten.<br />
<br />
Den store kirkeklokken er støpt 1795 av Erich Schmidt i Christiania og har inskripsjonen: «Til Aaslo Hospitals kirke 1795 Gloria ex amore patrie.» Kirken har manuell ringing. Orgelet er fra 1919 og laget av Olsen & Jørgensen orgelbyggeri. Det har 22 stemmer og ble restaurert til kirkens 200-årsjubileum 1996. Da ble kirken også pusset opp innvendig.<br />
<br />
Gamlebyen menighet ble 1984 slått sammen med Vålerengen menighet. Myndighetene ønsket egentlig å legge ned Gamlebyen menighet, men sterk motstand i bydelen hindret dette. Gamlebyen var fra 1984 et sogn under Vålerengen og Gamlebyen prestegjeld og fra 2011 var den administrativt underlagt Grønland menighet. På 2000-tallet var menigheten en av bare to i Norge hvor under halvparten av befolkningen var medlemmer av Den norske Kirke, og kirken var 2008 den av kirkene i Den norske kirke i Oslo som hadde lavest besøkstall på ordinære søn- og helligdagsgudstjenester.<br />
<br />
Gamlebyen kirke ble nedlagt som soknekirke i 2013, og Gamlebyen sogn ble samtidig slått sammen med Grønland sokn. Den nye menigheten Gamlebyen og Grønland menighet har [[Grønland kirke]] som soknekirke. Fra 2014 leies Gamlebyen kirke ut til [[Kirkens Bymisjon]], som har gjorde om kirkerommet til en sovesal for hjemløse. Kirken ble så et senter med flere aktiviteter for folkegruppen rom.<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
<br />
{{#coordinates:primary|59.9032729|10.7677461|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}<br />
[[Kategori:Christiania 1624-1814]]</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Gamlebyen_Kirke_(2).jpg&diff=59681Fil:Gamlebyen Kirke (2).jpg2024-02-13T21:30:56Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot alteret.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Oppsal_Kirke_(2).jpg&diff=59680Fil:Oppsal Kirke (2).jpg2024-02-12T22:13:38Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot alteret. Orgelet på galleriet til venstre er ikke lenger i bruk.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oppsal_kirke&diff=59679Oppsal kirke2024-02-12T22:12:45Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Oppsal kirke.jpg|miniatyr|600x600px|Oppsal kirke sett fra parkeringsplassen ved Solbergliveien. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Oppsal Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret med det store glassmaleriet. Orgelpipene til det gamle orgelet på galleriet til venstre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Oppsal kirke,''' [[Solbergliveien]] 85, er soknekirke for Oppsal menighet og er en arbeidskirke oppført i betong og naturstein etter tegninger av arkitektene H. W. Simers og H. Chr. Gaaserud. Kirken ble innviet 1961. Den har et høyt frittstående klokketårn. 400 sitteplasser. En tilstøtende menighetssal med 200 sitteplasser er atskilt fra kirkerommet med en foldedør. Her er det også kjøkken. Det store krusifikset i alterveggen fungerer som altertavle og er utført av Victor Sparre. Det samme er kirkens øvrige glassmalerier. Glassmaleriene måler i alt 220 m<sup>2</sup>, noe som er det største areal med glasskunst i noen norsk kirke bygd etter 1945. Prekestolen av tre og alteret og døpefonten i kleberstein er tegnet av arkitektene. Et nytt digitalt orgel (Allan H-III 370 Heritage) kom på plass i 2013. Det gamle orgelet var bygd av Vestres Orgelfabrikk 1961. <br />
<br />
De tre klokkene i kirketårnet ble støpt hos Olsen Nauens klokkestøperi, og var på plass i 1961. De har navnene «Veien» («Ingen kommer til Faderen uten ved meg»), «Sannheten» («Hver den som er av sannheten, hører min røst») og «Livet» («Jeg er oppstandelsen og livet»).<br />
<br />
I underetasjen er det en mindre sal og et tilfluktsrom, som kan brukes til ulike aktiviteter for barn og ungdom. I tillegg har bygget en kontorfløy.<br />
<br />
Kirken ligger nord for [[Oppsal skole]], ikke langt fra [[Østmarka]]. Menigheten ble utskilt fra Østre Aker i 1959, og kirken sto ferdig to år senere. Den ble rehabilitert 2015–17. Kirken hører til [[Søndre Aker prosti]].<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
{{#coordinates:primary|59.89979859999999|10.8429495|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}<br />
[[Kategori:Bydel Østensjø]]</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Oppsal_Kirke_(2).jpg&diff=59678Fil:Oppsal Kirke (2).jpg2024-02-12T22:10:41Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot alteret. Orgelet på galleriet til venstre.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:%C3%98stre_Aker_Kirke_(2).jpg&diff=59677Fil:Østre Aker Kirke (2).jpg2024-02-12T22:08:35Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot galleriet.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_kirke&diff=59676Østre Aker kirke2024-02-12T22:08:13Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Østre Aker kirke (bilde07) (8. september 2018).jpg|miniatyr|600x600px|''Østre Aker kirke fotografert i 2018. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]<br />
[[Fil:Østre Aker Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret i midten. Prekestolen til venstre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Østre Aker Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot galleriet med orgelet i midten. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon ]]<br />
'''Østre Aker kirke''', [[Ulvenveien]] 110, på en høyde mellom motorveiene [[Ulvensplitten]] og [[E 6]] på [[Ulven (strøk)|Ulven]]. Med den vakre [[Østre Aker kirkegård|kirkegården]] med store løvtrær ligger kirken og [[Østre Aker prestegård|prestegården]] som en fredet plett blant boligblokker, industribygg og trafikksystemet i området. Kirken har stor likhet med [[Vestre Aker kirke]] og kan sees i vid omkrets.<br />
<br />
Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det i under ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter. <br />
<br />
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 kom det lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke.<br />
<br />
Opprinnelig altertavle ved Christen Brun med motiv "Jesus i samtale med den samaritanske kvinne", gitt som gave fra folk i menigheten. Også døpefonten i sandstein og den minste av kirkeklokkene var gaver. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876). Etter en ombygging, fullført 1935, ble altertavlen erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Altermaleriet henger på nordveggen i kirken, og opprinnelig døpefont er plassert i våpenhuset. <br />
<br />
Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene ''Støbe aar efter Christi fødsel 1859 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg, Lover Herren, paakalder hans navn, kundgjør hans store gjerninger, Salme 105,1'' og ''Naa hid du kalder os fra verdens larm og møie hans røst da minde os som throner i det høie. Vi gaae med troe i haab og kjærlighed og tage med os hjem det bedste Herrens fred.'' Den mellomste har samme inskripsjon som den minste klokken i [[Vestre Aker kirke]], et dikt av Andreas Munch.<br />
<br />
Kirketekstiler fra Husfliden, Anne Landsverk (alterduk) og Rigmor Bové (Kirkelig Kulturverksted).<br />
<br />
I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Rommet ble innredet som kapell og innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo. Alteret og alterringen fjernet fjernet 2005. Rommet, syd for kirkens kor, benyttes fra 2014 som kontor for kirkens ansatte.<br />
<br />
Fra 2013 er Østre Aker en av kirkene for Haugerud og Østre Aker sokn i [[Groruddalen prosti]]. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Alna]] <br />
{{#coordinates:primary|59.922155|10.819865|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:%C3%98stre_Aker_Kirke_(2).jpg&diff=59675Fil:Østre Aker Kirke (2).jpg2024-02-12T22:06:40Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot galleriet.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:%C3%98stre_Aker_Kirke.jpg&diff=59674Fil:Østre Aker Kirke.jpg2024-02-12T22:05:17Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot alteret. Søylene av grorudgranitt mot midten.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_kirke&diff=59673Østre Aker kirke2024-02-12T22:04:48Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Østre Aker kirke (bilde07) (8. september 2018).jpg|miniatyr|600x600px|''Østre Aker kirke fotografert i 2018. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]<br />
[[Fil:Østre Aker Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet sett mot alteret i midten. Prekestolen til venstre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Østre Aker kirke''', [[Ulvenveien]] 110, på en høyde mellom motorveiene [[Ulvensplitten]] og [[E 6]] på [[Ulven (strøk)|Ulven]]. Med den vakre [[Østre Aker kirkegård|kirkegården]] med store løvtrær ligger kirken og [[Østre Aker prestegård|prestegården]] som en fredet plett blant boligblokker, industribygg og trafikksystemet i området. Kirken har stor likhet med [[Vestre Aker kirke]] og kan sees i vid omkrets.<br />
<br />
Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det i under ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter. <br />
<br />
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 kom det lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke.<br />
<br />
Opprinnelig altertavle ved Christen Brun med motiv "Jesus i samtale med den samaritanske kvinne", gitt som gave fra folk i menigheten. Også døpefonten i sandstein og den minste av kirkeklokkene var gaver. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876). Etter en ombygging, fullført 1935, ble altertavlen erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Altermaleriet henger på nordveggen i kirken, og opprinnelig døpefont er plassert i våpenhuset. <br />
<br />
Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene ''Støbe aar efter Christi fødsel 1859 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg, Lover Herren, paakalder hans navn, kundgjør hans store gjerninger, Salme 105,1'' og ''Naa hid du kalder os fra verdens larm og møie hans røst da minde os som throner i det høie. Vi gaae med troe i haab og kjærlighed og tage med os hjem det bedste Herrens fred.'' Den mellomste har samme inskripsjon som den minste klokken i [[Vestre Aker kirke]], et dikt av Andreas Munch.<br />
<br />
Kirketekstiler fra Husfliden, Anne Landsverk (alterduk) og Rigmor Bové (Kirkelig Kulturverksted).<br />
<br />
I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Rommet ble innredet som kapell og innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo. Alteret og alterringen fjernet fjernet 2005. Rommet, syd for kirkens kor, benyttes fra 2014 som kontor for kirkens ansatte.<br />
<br />
Fra 2013 er Østre Aker en av kirkene for Haugerud og Østre Aker sokn i [[Groruddalen prosti]]. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Alna]] <br />
{{#coordinates:primary|59.922155|10.819865|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:%C3%98stre_Aker_Kirke.jpg&diff=59672Fil:Østre Aker Kirke.jpg2024-02-12T22:03:27Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet mot alteret. Søylene av grorudgranitt mot midten.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_kirke&diff=59671Østre Aker kirke2024-02-12T22:01:30Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Østre Aker kirke (bilde07) (8. september 2018).jpg|miniatyr|600x600px|''Østre Aker kirke fotografert i 2018. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]<br />
'''Østre Aker kirke''', [[Ulvenveien]] 110, på en høyde mellom motorveiene [[Ulvensplitten]] og [[E 6]] på [[Ulven (strøk)|Ulven]]. Med den vakre [[Østre Aker kirkegård|kirkegården]] med store løvtrær ligger kirken og [[Østre Aker prestegård|prestegården]] som en fredet plett blant boligblokker, industribygg og trafikksystemet i området. Kirken har stor likhet med [[Vestre Aker kirke]] og kan sees i vid omkrets.<br />
<br />
Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det i under ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter. <br />
<br />
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 kom det lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke.<br />
<br />
Opprinnelig altertavle ved Christen Brun med motiv "Jesus i samtale med den samaritanske kvinne", gitt som gave fra folk i menigheten. Også døpefonten i sandstein og den minste av kirkeklokkene var gaver. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876). Etter en ombygging, fullført 1935, ble altertavlen erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Altermaleriet henger på nordveggen i kirken, og opprinnelig døpefont er plassert i våpenhuset. <br />
<br />
Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene ''Støbe aar efter Christi fødsel 1859 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg, Lover Herren, paakalder hans navn, kundgjør hans store gjerninger, Salme 105,1'' og ''Naa hid du kalder os fra verdens larm og møie hans røst da minde os som throner i det høie. Vi gaae med troe i haab og kjærlighed og tage med os hjem det bedste Herrens fred.'' Den mellomste har samme inskripsjon som den minste klokken i [[Vestre Aker kirke]], et dikt av Andreas Munch.<br />
<br />
Kirketekstiler fra Husfliden, Anne Landsverk (alterduk) og Rigmor Bové (Kirkelig Kulturverksted).<br />
<br />
I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Rommet ble innredet som kapell og innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo. Alteret og alterringen fjernet fjernet 2005. Rommet, syd for kirkens kor, benyttes fra 2014 som kontor for kirkens ansatte.<br />
<br />
Fra 2013 er Østre Aker en av kirkene for Haugerud og Østre Aker sokn i [[Groruddalen prosti]]. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Alna]] <br />
{{#coordinates:primary|59.922155|10.819865|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Ris_Kirke.jpg&diff=59670Fil:Ris Kirke.jpg2024-02-12T22:00:47Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot alteret.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Ris_kirke&diff=59669Ris kirke2024-02-12T22:00:07Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Ris Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestolen til venstre. Alterbildet i midten utført av Hugo Lous Mohr. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Ris kirke TRS 070501 015.jpg|miniatyr|600x600px|''Ris kirke fotografert i 2007. - Foto Trond Strandsberg / Creative Commons'']]<br />
'''Ris kirke''', [[Risbakken]] 1, ligger høyt og fritt på sørsiden av [[Holmenkollbanen]], vest for [[Ris (strøk)|Ris]] stasjon. Det høye tårnet er et landemerke som kan sees på lang avstand. Kirken er oppført på et område av [[Ris (gård)|Ris gård]] som omfatter kunstige dammer og trebeplantninger fra det gamle gårdsanlegget.<br />
<br />
Kirken ble innviet av biskop Johan Lunde 12. juni 1932 og ble tegnet av Carl og Jørgen Berner (konkurranse 1921). Den er en langkirke med fasader av rappet tegl, saltak tekket med skifer. Sidestilt, massivt tårn med lavt pyramidetak. På toppen av tårnet et stort kors med en skulptur av St. Olav som dreper en drage, et symbol på kristendommens seier over hedenskapen. Skulpturen ble tegnet av arkitekt Berner og utført av Arthur Gustavson. Nyromansk stil som viser nyere oppfatning av tradisjonell, nasjonal kirkekunst. 500 (opprinnelig 800) sitteplasser.<br />
<br />
Alterbildet er utført av Hugo Lous Mohr. Det består av fem felter og forestiller Jesu fødsel, dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har mange fremstillinger av engler, noe som har gitt kirken tilnavnet Englekirken. På altertavlen står fire forgylte statuer av evangelistene, utført av Arthur Gustavson. I 1954 fikk man som gave et glassmaleri, som fremstiller Kristi gjenkomst og som er utført av Per Vigeland. Kirketekstiler av Randi Veiteberg Kvellestad (2009 og 2016).<br />
<br />
Det gamle orgelet er levert av orgelbygger J. H. Jørgensen, det har 48 stemmer. Til kirkens 75-årsjubileum i 2007 ble det samlet inn penger til et nytt orgel, men det gamle orgelet ble fredet av Riksantikvaren, noe som utløste en konflikt mellom Riksantikvaren og menigheten. Den ble løst ved at orgelet fikk en ny instrumentdel, men beholdt fasaden. Det nye orgelet fra orgelbyggerfirmaet Ryde & Berg Orgelbyggeri i Fredrikstad ble innviet 2011.<br />
<br />
De tre klokkene i tårnet er støpt av Olsen & Søn, Nauen 1930. Den store klokken veier 1746 kg og var i 1932 den største klokken som var støpt i Norge. Den har innskriften ''St. Olavus.'' På den mellomste står ''Doctor Martinus'' og på den minste ''Glad''. Alle klokkene med lengre tekst på latin. Martinus henspiller både på helgenen biskop Martin av Tours og på Martin Luther! <br />
<br />
Kirken hadde opprinnelig ikke noe menighetshus, men et møterom i kirketårnet. Rommet ble blant annet brukt til konfirmantundervisning, og under krigen ble det brukt som klasserom. Her i tårnet ble også den illegale avisen ''London-Nytt'' trykket.<br />
<br />
Mellom kirken og [[Holmenkollbanen]] ligger menighetshuset, tegnet av arkitekt Einar Dahle, oppført 1955, utvidet 1987. Rundt kirken ligger [[Ris kirkegård]]. <br />
<br />
Hører til i [[Vestre Aker prosti]]. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.947489|10.701131|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Ris_Kirke.jpg&diff=59668Fil:Ris Kirke.jpg2024-02-12T21:57:42Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot alteret.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Stovner_Kirke.jpg&diff=59667Fil:Stovner Kirke.jpg2024-02-12T21:56:01Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet med alterbildet i midten.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stovner_kirke&diff=59666Stovner kirke2024-02-12T21:55:36Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Stovner Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet med alterbildet i midten. Orgelet til høyre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Stovner kirke,''' [[Stovnerfaret]] 25, ligger like ved [[Stovner skole]], i boligområdet ved gamle [[Stovner gård|Øvre Stovner gård]], nord for [[Østre Aker vei]]. Stedet der kirken i dag står, var i mange år et bønnested for Martin Fossum, som eide eiendommen Stovnerhagen. Han var i mange år en sentral person i indremisjonsarbeidet på Stovner og gav i 1951 en tomt til gudshus i området der kirken står i dag.<br />
<br />
Menigheten ble dannet i 1972, da den ble utskilt fra [[Høybråten kirke|Høybråten]] menighet. Før kirken stod ferdig, hadde forsamlingssalen på Stovner skole status som interimskirke fra 1971. Småkirkeforeningen ytet menigheten lån til kirkebygget, og kirken ble innviet 16. desember 1979.<br />
<br />
Stovner kirke er en arbeidskirke med fasader av rødbrun tegl, den har pulttak og frittstående klokketårn av tre og teglstein (ark. Harald Hille). Kirkerommet har 210 sitteplasser, menighetssalen 250. I tillegg kirkestue med 40 plasser og dåpsrom med 60 plasser. Disse rommene er atskilt med skyvedører og kan brukes enkeltvis eller slås sammen til ett stort rom. Kirken har også et såkalt kirketorg, en vestibyle, som kan brukes til selskapelige sammenkomster.<br />
<br />
Alterbildet er en bronsefremstilling av Kristi himmelfart, utført av Nina Sundbye 1979. Kirken har tre veggtepper utført av Rigmor Bové 1993. Prekestolen og døpefonten i tre er formgitt av arkitekten. Antependier og alterduk av Ellen Fostvedt 1986.<br />
<br />
Orgelet er et pipeorgel fra 1981, bygd hos Jämlich Orgelbau i Dresden. I tårnet henger to klokker, støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi 1979. De har innskriftene Gud er kjærlighet (den største, 345 kg) og Kristus er Herre (den minste, 200 kg).<br />
<br />
Et utvendig kors godkjent 2010.<br />
<br />
Kirken er en av tre kirker i det sammenslåtte Høybråten, [[Fossum kirke|Fossum]] og Stovner sokn i [[Groruddalen prosti]].<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Stovner]]<br />
{{#coordinates:primary|59.955720|10.926049|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Stovner_Kirke.jpg&diff=59665Fil:Stovner Kirke.jpg2024-02-12T21:54:13Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet med alterbildet i midten.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Nordberg_Kirke_(2).jpg&diff=59664Fil:Nordberg Kirke (2).jpg2024-02-12T21:52:55Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot alteret.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Nordberg_kirke&diff=59663Nordberg kirke2024-02-12T21:51:47Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Nordberg kirke Oslo 01.JPG|miniatyr|552x552pk|Nordberg kirke med det karakteristiske tårnet. Foto: Ole Anders Flatmo/[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/deed.en CC BY-SA 3.0]]]<br />
[[Fil:Nordberg Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestolen til venstre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Nordberg kirke''', innviet 1962 (ark. Turid og Kristen Bernhoff Evensen) i [[Kringsjågrenda]] 1, ligger på en liten skogbevokst tomt, og det 32 m høye, slanke tårnet kan sees fra lang avstand og gjør kirken til et landemerke i området. Kirken er soknekirke for Nordberg menighet i [[Vestre Aker prosti]].<br />
<br />
Kirken har inngang fra vest, i tårnfoten, og plass til 600 mennesker. Kirkerommet er lyst og enkelt, og preget billedteppet i fondveggen, «Oppstandelsen», utført av Kari-Bjørg Ile og kom på plass i 1992. Før hadde det bare et enkelt trekors montert på alterveggen. Det hang der i 30 år. Både prekestolen og døpefonten er utført etter arkitektenes tegninger. Nyere alterbord og lesepult. Digitalt orgel på galleriet samt lite kororgel foran i kirken, mens det gamle orgelet, som kom fra Jørgensens orgelfabrikk 1971 (med 34 stemmer) trenger restaurering for å kunne brukes igjen. I tårnet henger to klokker, begge støpt hos Olsen Nauen, fra henholdsvis 1953 og 1962, de bærer navnene «Fred» og «Glad». En modell av polarskuta «Fram» ble hengt opp som kirkeskip 2000. Kirketekstiler av Bjørg Abrahamsen, Kristin Jebe (Kirkelig kulturverksted) og Husfliden.<br />
<br />
Kontorfløy, møterom i kjeller og egen fløy med møterom (kirkestue). Billedvev av Randi Ingeborg Garnes og av Grete Lein Lange i kirkestuen.<br />
<br />
En større rehabilitering av kirkerom og kontorfløy gjennomført 2021, med bergvarme, skifergulv, nye nødutganger, HC-toalett i våpenhus, og eget sted for lystenning på nordveggen.<br />
<br />
Menigheten ble opprettet som sognemenighet 1966, men var allerede fra l. juli 1946 utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Tegninger til nytt kirkebygg forelå i 1947, men det gikk 15 år før kirken så dagens lys. Man fikk imidlertid reist et ungdomshus i 1950. Det ble påbygd allerede etter tre års tid, og ble [[Nordberg kapell]]. <br />
<br />
Menigheten arbeidet i 1950-årene aktivt med planer om reisning av en større kirke som kunne avløse kapellet, og innsamlinger, basarer, gaver fra enkeltpersoner og bidrag fra håndverkere førte til at kirken til slutt ble en realitet. Den ble tegnet av arkitektene Turid og Kristen Bernhoff Evensen og innviet av biskop Johannes Smemo 18. februar 1962. Også kontorfløy og menighetssal etter deres tegninger. <br />
<br />
Det gamle [[Nordberg kapell]] benyttes som barnehage og møterom.<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.962933|10.742731|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Nordberg_Kirke_(2).jpg&diff=59662Fil:Nordberg Kirke (2).jpg2024-02-12T21:50:25Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot alteret.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:R%C3%B8a_Kirke_(2).jpg&diff=59640Fil:Røa Kirke (2).jpg2024-02-08T21:51:30Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot galleriet & orgelet.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%B8a_kirke&diff=59639Røa kirke2024-02-08T21:51:00Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Röa kirke rk 85329 IMG 2326.JPG|miniatyr|700x700pk|''Røa kirke sett fra øst med menighetssalen til venstre i 2013. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]<br />
[[Fil:Røa Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestol til venstre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
[[Fil:Røa Kirke (2).jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot galleriet med kirkens orgel levert av Ryde & Berg. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Røa kirke,''' [[Nordengveien]] 9, soknekirke for Røa menighet. Kirken som ligger like nord for [[Røa (strøk)|Røa sentrum]], i et lite park/naturområde, ble innviet 1939, arkiekt Georg Greve. Det frittstående tårnet (19,5 meter høyt) gjør at kirken kan sees på lang avstand. Kirken med tilstøtende menighetslokaler er bygget med inpirasjon fra klostertradisjon med en egen borggård der det opprinnelig var en fontene i midten, og blant de første arbeidskirker med vegg mellom kirkesal og menighetssal som kan åpnes. Listet som særlig verneverdig hos Riksantikvaren. <br />
<br />
Kirkebygget er utført i armert betong, innvendig isolert med stein og utvendig forblendet med håndbanket teglstein murt i siksakmønster, sørfløyen er utført i dansk hulsteinsmuring. Kirken har saltak tekket med røde teglpanner, tårnet har lavt pyramidetak, kronet av et gyllent kors på en gyllen globe, et gammelt kristent symbol. 300 sitteplasser, som kan utvides med 200 i tilstøtende menighetssal. <br />
<br />
Arkitekt Greves bror, maleren Bernhard Greve fikk ansvar for kirkens utsmykning med bl.a. glassmaleriene. Motivene i det runde vestvinduet fremstiller «Ordet ble kjød» med Maria og engelen. Korvinduet, som erstatter altertavlen, fremstiller kvinnene og disiplene ved den tomme grav, og over dem den oppstandne Kristus i samtale med Maria Magdalena. Krusifiks laget av Thorleif Sohlberg, blått korsmønster malt av FinnKrafft 1964, malerier av Lagertha Munthe, vevet teppe "Guds øye" av Kristin Sommerfeldt. De kirkelige bruksgjenstander er mest mulig preget med johanneiske motiver. Johannesevangeliets Jesusord om «levende vann» var for øvrig tidligere symbolisert ved en sprudlende fontene på den åpne, firkantede plassen ved kirken, som biskop Berggrav ved grunnsteinsnedleggelsen kalte «Solplassen». Den parkmessige bearbeidelsen av kirkeområdet er utført av anleggsgartner Ernst Pihl Olsen.<br />
<br />
De tre kirkeklokkene med hver sin inskripsjon: ''Tro/Paulus, Håp/Peter'' og ''Kjærlighet/Johannes'' er levert av Olsen Nauens Klokkestøperi 1939. Orgelet med 30 stemmer ble levert av Jørgensen, 1955. I 2005 fikk kirken et nytt orgel med 27 stemmer, levert av Ryde & Berg.<br />
<br />
Røa ble egen menighet, utskilt fra [[Ullern kirke|Ullern]] i 1957. [[Voksen kirke|Voksen]] menighet ble utskilt 1971 og fikk egen kirke 1995. Tilhører [[Vestre Aker prosti]].<br />
<br />
==== Historie ====<br />
Planer om en kirke på Røa ble første gang lansert i 1915, men fikk først respons etter den store utbyggingen i området i 1930-årene. I 1935 kjøpte en kirkekomité en tomt på ti mål av Nordre [[Rød (gård)|Røed gård]], som godseier Harald Løvenskiold var villig til å selge til dette formålet. Kommunearkitekt Georg Greve utarbeidet planer for kirken. Biskop Eivind Berggrav la ned grunnsteinen 9. oktober 1938, og kirken ble deretter oppført etter Greves og hans assistent, arkitekt Kurt Jørgensens, planer, med Harald Jørgensen og murmester Ørnulf Daasnes som byggeledere. Den ble innviet 12. november 1939 av biskop Berggrav med kong Haakon 7 til stede. Da [[Huseby skole]] ble rekvirert under krigen, tok man menighetshuset i bruk som undervisningslokale for elevene. Samtidig ble kirken skjulested for ulovlig radiolytting med syv radioer skjult i prekestolen og med våpenlager for Milorg i kjelleren. I menighetssalen var det suppestasjon. <br />
<br />
Opprinnelig var det glassdører mellom våpenhus og kirkerom (slik Bernhard Greve også fikk laget det i Grefsen kirke), men disse ble erstattet av finér 1964.<br />
<br />
I sørfløyen var tidligere bolig for kirketjener og en barnehage, lokaler som senere er omdisponert til ulik menighetsaktivitet. Barnehagen flyttet 2016 til nytt bygg i nordlig del av kirketomten.<br />
<br />
Utenfor kirken står Joseph Grimelands skulptur ''Blinde tiggere fra Marrakech'', reist 1983.<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.949619|10.643279|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:R%C3%B8a_Kirke_(2).jpg&diff=59638Fil:Røa Kirke (2).jpg2024-02-08T21:49:19Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot galleriet & orgelet.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:R%C3%B8a_Kirke.jpg&diff=59637Fil:Røa Kirke.jpg2024-02-08T21:47:36Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot altereret.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%B8a_kirke&diff=59636Røa kirke2024-02-08T21:45:55Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Röa kirke rk 85329 IMG 2326.JPG|miniatyr|700x700pk|''Røa kirke sett fra øst med menighetssalen til venstre i 2013. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]<br />
[[Fil:Røa Kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kirkerommet mot alteret. Prekestol til venstre. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Røa kirke,''' [[Nordengveien]] 9, soknekirke for Røa menighet. Kirken som ligger like nord for [[Røa (strøk)|Røa sentrum]], i et lite park/naturområde, ble innviet 1939, arkiekt Georg Greve. Det frittstående tårnet (19,5 meter høyt) gjør at kirken kan sees på lang avstand. Kirken med tilstøtende menighetslokaler er bygget med inpirasjon fra klostertradisjon med en egen borggård der det opprinnelig var en fontene i midten, og blant de første arbeidskirker med vegg mellom kirkesal og menighetssal som kan åpnes. Listet som særlig verneverdig hos Riksantikvaren. <br />
<br />
Kirkebygget er utført i armert betong, innvendig isolert med stein og utvendig forblendet med håndbanket teglstein murt i siksakmønster, sørfløyen er utført i dansk hulsteinsmuring. Kirken har saltak tekket med røde teglpanner, tårnet har lavt pyramidetak, kronet av et gyllent kors på en gyllen globe, et gammelt kristent symbol. 300 sitteplasser, som kan utvides med 200 i tilstøtende menighetssal. <br />
<br />
Arkitekt Greves bror, maleren Bernhard Greve fikk ansvar for kirkens utsmykning med bl.a. glassmaleriene. Motivene i det runde vestvinduet fremstiller «Ordet ble kjød» med Maria og engelen. Korvinduet, som erstatter altertavlen, fremstiller kvinnene og disiplene ved den tomme grav, og over dem den oppstandne Kristus i samtale med Maria Magdalena. Krusifiks laget av Thorleif Sohlberg, blått korsmønster malt av FinnKrafft 1964, malerier av Lagertha Munthe, vevet teppe "Guds øye" av Kristin Sommerfeldt. De kirkelige bruksgjenstander er mest mulig preget med johanneiske motiver. Johannesevangeliets Jesusord om «levende vann» var for øvrig tidligere symbolisert ved en sprudlende fontene på den åpne, firkantede plassen ved kirken, som biskop Berggrav ved grunnsteinsnedleggelsen kalte «Solplassen». Den parkmessige bearbeidelsen av kirkeområdet er utført av anleggsgartner Ernst Pihl Olsen.<br />
<br />
De tre kirkeklokkene med hver sin inskripsjon: ''Tro/Paulus, Håp/Peter'' og ''Kjærlighet/Johannes'' er levert av Olsen Nauens Klokkestøperi 1939. Orgelet med 30 stemmer ble levert av Jørgensen, 1955. I 2005 fikk kirken et nytt orgel med 27 stemmer, levert av Ryde & Berg.<br />
<br />
Røa ble egen menighet, utskilt fra [[Ullern kirke|Ullern]] i 1957. [[Voksen kirke|Voksen]] menighet ble utskilt 1971 og fikk egen kirke 1995. Tilhører [[Vestre Aker prosti]].<br />
<br />
==== Historie ====<br />
Planer om en kirke på Røa ble første gang lansert i 1915, men fikk først respons etter den store utbyggingen i området i 1930-årene. I 1935 kjøpte en kirkekomité en tomt på ti mål av Nordre [[Rød (gård)|Røed gård]], som godseier Harald Løvenskiold var villig til å selge til dette formålet. Kommunearkitekt Georg Greve utarbeidet planer for kirken. Biskop Eivind Berggrav la ned grunnsteinen 9. oktober 1938, og kirken ble deretter oppført etter Greves og hans assistent, arkitekt Kurt Jørgensens, planer, med Harald Jørgensen og murmester Ørnulf Daasnes som byggeledere. Den ble innviet 12. november 1939 av biskop Berggrav med kong Haakon 7 til stede. Da [[Huseby skole]] ble rekvirert under krigen, tok man menighetshuset i bruk som undervisningslokale for elevene. Samtidig ble kirken skjulested for ulovlig radiolytting med syv radioer skjult i prekestolen og med våpenlager for Milorg i kjelleren. I menighetssalen var det suppestasjon. <br />
<br />
Opprinnelig var det glassdører mellom våpenhus og kirkerom (slik Bernhard Greve også fikk laget det i Grefsen kirke), men disse ble erstattet av finér 1964.<br />
<br />
I sørfløyen var tidligere bolig for kirketjener og en barnehage, lokaler som senere er omdisponert til ulik menighetsaktivitet. Barnehagen flyttet 2016 til nytt bygg i nordlig del av kirketomten.<br />
<br />
Utenfor kirken står Joseph Grimelands skulptur ''Blinde tiggere fra Marrakech'', reist 1983.<br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.949619|10.643279|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:R%C3%B8a_Kirke.jpg&diff=59635Fil:Røa Kirke.jpg2024-02-08T21:43:31Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Kirkerommet sett mot altereret.</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Marienlyst.jpg&diff=59154Fil:Marienlyst.jpg2023-12-12T18:04:33Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>Lamellblokkene på Marienlyst langs Wilhelm Færdens vei fotografert Desember 2023.<br />
<br />
{{Malmaasen}}</div>Aslakhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Marienlyst_(str%C3%B8k)&diff=59153Marienlyst (strøk)2023-12-12T18:03:19Z<p>Aslak: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Marienlyst.jpg|miniatyr|600x600pk|Lamellblokkene på Marielyst fotografert opp langs Wilhelm Færdens vei. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]<br />
'''Marienlyst''', boligområde mellom [[Vestre Aker kirke]] og [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], vest for [[Kirkeveien]], bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]]; navn etter løkken [[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]]. I 1934 ble området, som den gang lå i Vestre Aker, regulert til boligbygging, og 1934–36 ble de store såkalte lamellblokkene reist. Dette var tidens moderne funksjonalisme, inspirert av Le Corbusiers idéer om lys og luft. De fleste blokkene er på 8 etasjer. De hadde moderne fellesvaskerier, gassdrevne kjøleskapsanlegg og søppelnedkast. Til sammen 530 leiligheter. Området er et av landets tettest utnyttede boligområder.<br />
<br />
I 1938 ble [[Radio og fjernsyn|Kringkastingshuset]] påbegynt av arkitekt Nils Holter og Ole Øvergaard, delvis ferdig 1941. Fjernsynshuset (også Nils Holter) ble bygd i slutten av 1960-årene. [[Marienlyst skole]] åpnet 1954. [[Blindernveien skole|Blindernveien skole og barnehage]] åpnet 1958, revet 2017. <br />
<br />
Marienlyst idrettsplass har kunstgressbane og skøytebane om vinteren. I Marienlystparken er det også anlegg for minigolf ballbinge. <br />
<br />
De to høyblokkene i [[Blindernveien]] ble oppført 1958–59, [[Blindern studenthus]] 2019–21. <br />
<br />
[[Kategori:Strøk]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
{{#coordinates:primary|59.9338964|10.7189111|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Aslak