https://oslobyleksikon.no/api.php?action=feedcontributions&user=KAT&feedformat=atomOslo byleksikon - Brukerbidrag [nb]2024-03-28T23:41:35ZBrukerbidragMediaWiki 1.35.6https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stensberggata&diff=59864Stensberggata2024-03-16T13:03:10Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Stensberggata 17 og 15 Oslo.jpg|miniatyr|550pk|Stensberggata 17 nærmest og 15, sett fra krysset med Hallings gate. Foto: Helge Høifødt]]<br />
'''Stensberggata,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Ullevålsveien]] til [[Pilestredet]], oppkalt 1871 etter [[Stensberg (løkke)|Stensbergløkken]]. Strekningen nærmest [[Ullevålsveien]] var frem til den første verdenskrig en trang og mørk passasje, kjent som ''Knivstikkergangen''. Rikshospitalets kvinneklinikk (Stensberggatens klinik) ble oppført 1914 (se nedenfor nr. '''20'''). Til Stensberggata lå også Rikshospitalets barneklinikk (se nedenfor nr. '''10–14'''). Området nordover til [[Dalsbergstien]] ble tidligere kalt [[Dalerhaugen]]. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''10–14.''' Tilhører [[Pilestredet Park]]; trefløyet boligblokk rundt parkmessig opparbeidet gårdsrom oppført 2003 (ark. GASA) i seks etasjer og inntrukket toppetasje. Her lå tidligere Rikshospitalets barneklinikk, en seksetasjes sykehusblokk oppført 1950 (ark. Haakon Ahlberg). Den var en gave fra Svenska Norgeshjälpen etter krigen og ble høytidelig overrakt 30. mai 1950. Den var den gang et av de mest moderne anlegg i sitt slag i verden. Den ble revet i forbindelse med byggingen av boligblokkene. <br />
<br />
'''11.''' Ole Jacob Brochs (1818– 89) tidligere løkke ''Fagerheim'', også kalt «Oleløkken», hovedbygning i sveitserstil, reist 1848. Markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Adressen var tidligere [[Hallings gate]] 5. <br />
<br />
'''13'''. ''Stensberggata Studenthus'', oppført som søsterbolig for Rikshospitalet 1955, rehabilitert og ombygd 1998. 77 hybler. <br />
<br />
'''20.''' Den gamle adressen til [[Rikshospitalet|Rikshospitalets]] tidligere kvinnelkinikkbygning (Stensberggatens klinik), oppført 1914 ved arkitektene Ingvar O. Hjorth og Victor Nordan under ledelse av overlege, professor Kristian Brandt (1859–1932). Nåværende adresse Pilestredet Park 7. Sørvest for bygningen ligger professor Brandts egen bolig, nå i bruk som barnehage. Under krigen hadde Milorg en radiosender i et av ventiltårnene på taket av Kvinneklinikken, operert av Knut Haugland (1917–2009). Senderen som hadde kodenavnet ''Barbette Red'', ble oppdaget av tyskerne, men Haugland klarte med nød og neppe å komme seg ut under en skuddveksling. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp ved inngangspartiet til minne om sendervirksomheten, se også [[Rikshospitalet]]. Siste fødsel på Kvinneklinikken skjedde i 2003. <br />
<br />
Bygget, som har et bruttoareal på 12 250 m², ble i 1997 regulert til offentlig/allmennyttige formål. 2005–08 ble bygget rehabilitert til et moderne helse-og forskningssenter, som nå inneholder bl.a. Kunnskapssenteret for helsetjenesten, legekontorer, Hans og Olaf Fysioterapi, og undervisningslokaler for Edvard Munch videregående skole. <br />
<br />
'''26'''. Kontorbygning reist 1989–90 (ark. K. Astrup) for Nora Eiendom (nå KLP Eiendom), senere utvidet. Kontorer for Norges forskningsråd og Arbeidsforskningsinstituttet. <br />
<br />
'''25/27.''' Kontorbygget Holbergs terrasse, bygd 1990–91 (ark. Astrup og Hellern). Diverse kontorer, bl.a. for [[Statsforvalteren i Oslo og Viken|Statsforvalteren]] og [[St. Hanshaugen (bydel)|Bydel St. Hanshaugen]]. Her og i [[Falbes gate]] 1 var det 1898–1980 fabrikkanlegg for [[Tiedemanns Tobaksfabrik, J.L.|J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik]]. <br />
<br />
'''29.''' En ombygd kontor- og industribygning fra rundt 1910 ved hjørnet av [[Falbes gate|Falbes gate.]] Her holdt tidligere [[Nationaltrykkeriet & Forlagsbokbinderiet]] til. Gården som opprinnelig hadde pussfasader, ble i 1991 modernisert av Nora Eiendom og fikk da fasadene forblendet med tegl. Gården tilhører nå [[OsloMet – Storbyuniversitetet|OsloMet]]. <br />
<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
[[Kategori:Blå skilt]]<br />
[[Kategori:Studentboliger]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oslo_fylke&diff=59863Oslo fylke2024-03-16T13:02:01Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Oslo fylke,''' siden 1842 Oslo by som riksdel i den sivile inndelingen i landet. Som fylke er Oslo eget valgdistrikt ved stortingsvalg, men Oslo har ikke eget fylkesting eller egen fylkesadministrasjon. Deres funksjoner ivaretas av de tilsvarende kommunale institusjoner. Oslo har felles [[Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus|statsforvalter]] (tidligere kalt fylkesmann) med Østfold, Buskerud og Akershus fylke.<br />
<br />
'''Fylkesmenn/statsforvaltere og stiftamtmenn''' <br />
<br />
Betegnelsen fylke ble innført i 1919.<br />
{| class="wikitable"<br />
| colspan="3" |'''Akershus''' ''(fra 1843: Kristiania)'' '''stiftamt'''<br />
|-<br />
| colspan="3" |Opprettet 1664; nedlagt 1918<br />
|-<br />
| colspan="2" |1664–99<br />
|Ulrik Frederik Gyldenløve <br />
|-<br />
| colspan="2" |1679–81<br />
|Erik Ottesen Banner <br />
|-<br />
| colspan="2" |1682–94<br />
|Just Justssøn Høg <br />
|-<br />
| colspan="2" |1694–99<br />
|Christian Stockfleth <br />
|-<br />
| colspan="2" |1699–1708<br />
|Frederik Gabel<br />
|-<br />
| colspan="2" |1708–10<br />
|Johan Vibe<br />
|-<br />
| colspan="2" |1710–31<br />
|Vilhelm de Tonsberg<br />
|-<br />
| colspan="2" |1731–35<br />
|Lorentz de Reichwein<br />
|-<br />
| colspan="2" |1735–37<br />
|Jacob Benzon <br />
|-<br />
| colspan="2" |1737–40<br />
|Peter Neve<br />
|-<br />
| colspan="2" |1740–50<br />
|Frederik Otto von Rappe <br />
|-<br />
| colspan="2" |1750–63<br />
|Jacob Benzon<br />
|-<br />
| colspan="2" |1763–72<br />
|Caspar Herman von Storm <br />
|-<br />
| colspan="2" |1772–73<br />
|Diderik Otto von Grambow<br />
|-<br />
| colspan="2" |1773<br />
|Gustav Frederik Holck-Winterfeldt (ikke tiltrådt)<br />
|-<br />
| colspan="2" |1774–84<br />
|Albrecht Philip von Levetzau <br />
|-<br />
| colspan="2" |1784–89<br />
|Jørgen Erik Skeel <br />
|-<br />
| colspan="2" |1789–95<br />
|Frederik Moltke<br />
|-<br />
| colspan="2" |1795–1802<br />
|Frederik Julius Kaas<br />
|-<br />
| colspan="2" |1802–09<br />
|Gebhard Moltke <br />
|-<br />
| colspan="2" |1809–10<br />
|Frederik Julius Kaas<br />
|-<br />
| colspan="2" |1810–12<br />
|Marcus Gjøe Rosenkrantz<br />
|-<br />
| colspan="2" |1812–13<br />
|Nicolai Emanuel de Thygeson <br />
|-<br />
| colspan="2" |1815–22<br />
|Hans Hagerup Falbe<br />
|-<br />
| colspan="2" |1822–30<br />
|Valentin Chr. W. Sibbern<br />
|-<br />
| colspan="2" |1831–37<br />
|Niels Arntzen Sem <br />
|-<br />
| colspan="2" |1837–39<br />
|Hans Christian Petersen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1840–45<br />
|Frederik Riis <br />
|-<br />
| colspan="2" |1846–57<br />
|Niels Arntzen Sem<br />
|-<br />
| colspan="2" |1857–74<br />
|Karelius August Arntzen <br />
|-<br />
| colspan="2" |1874–80<br />
|August Christian Manthey<br />
|-<br />
| colspan="2" |1880–1905<br />
|Niels Mathias Rye<br />
|-<br />
| colspan="2" |1905–17<br />
|Otto Albert Blehr <br />
|-<br />
| colspan="3" |Nedlagt 1918<br />
|-<br />
|<br />
| colspan="2" |<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Akershus fylke''' ''(til 1919 Akerhus amt)'' '''og Oslo''' ''(før 1925 Christiania/Kristiania)'' <br />
|-<br />
| colspan="3" |(1815–42 og 1923–2019)<br />
|-<br />
| colspan="3" |Opprettet 1682<br />
|-<br />
| colspan="2" |1682–1750<br />
|sammen med Akershus stiftamt<br />
|-<br />
| colspan="2" |1750–57<br />
|Christian Rudolph Philip Gersdorff <br />
|-<br />
| colspan="2" |1757–72<br />
|Caspar Herman von Storm<br />
|-<br />
| colspan="2" |1763–1810<br />
|sammen med Akershus stiftamt<br />
|-<br />
| colspan="2" |1810–13<br />
|Eggert Christopher Knuth <br />
|-<br />
| colspan="2" |1813–15<br />
|Poul Christian Holst<br />
|-<br />
| colspan="2" |1815–42<br />
|sammen med Akershus stiftsamt<br />
|-<br />
| colspan="2" |1842–55<br />
|Erik Røring Møinichen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1855–58<br />
|Christian Birch-Reichenwald<br />
|-<br />
| colspan="2" |1859–95<br />
|Johan Christian Collett<br />
|-<br />
| colspan="2" |1895–1918<br />
|Ole Andreas Furu<br />
|-<br />
| colspan="2" |1919–30<br />
|Hroar Olsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1930–43<br />
|Ingolf Elster Christensen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1945–55<br />
|Carl Platou<br />
|-<br />
| colspan="2" |1955–63<br />
|Trygve Lie<br />
|-<br />
| colspan="2" |1964–65<br />
|John Lyng<br />
|-<br />
| colspan="2" |1965–79<br />
|Petter Mørch Koren<br />
|-<br />
| colspan="2" |1979–89<br />
|Gunnar Alf Larsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1989–98<br />
|Kåre Willoch<br />
|-<br />
| colspan="2" |1998–2011<br />
|Hans J. Røsjorde<br />
|-<br />
| colspan="2" |2011–18<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|-<br />
| colspan="2" |<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Oslo og Viken'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |2019–24<br />
|Valgerd Svarstad Haugland <br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |2024–<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|}<br />
[[Kategori:Politikk og administrasjon]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Statsforvalteren_i_%C3%98stfold,_Buskerud,_Oslo_og_Akershus&diff=59862Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus2024-03-16T12:59:28Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Valgerd-svarstad-haugland.-foto-sturlason.jpg|miniatyr|Valgerd Svarstad Haugland er fylkesmann/statsforvalter siden 2011. Foto: Sturlason/Statsforvalteren.no]]<br />
'''Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus,''' statlig embetstilling som er den øverste lederen av den statlige fylkesadministrasjonen i fylkene Oslo og de fylkene som 2020–23 var del av Viken. Selv om Viken fylke ble oppløst 2024 har institusjonen bestått. Ordet ''statsforvalteren'' brukes også om det administrative apparatet som er tilknyttet denne stillingen. Til og med 2020 het både personen og institusjonen ''fylkesmann.''<br />
<br />
Statsforvalteren er regjeringens nærmeste representant i fylkene og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført. Videre skal statsforvalteren behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet. Ved statsforvalterens kontor finnes fire staber/enheter og sju fagavdelinger. I tillegg til Oslo er det også kontorer i Drammen og Moss. De fire stabene er kommunikasjonsenheten (Moss), administrasjonsstab (Moss), stab for kommuneøkonomi, analyse og internkontroll og stab for samordning, beredskap og prosjekt (Moss). De sju fagavdelingene er Barnehage- og utdanningsavdelingen (Oslo), Helseavdelingen (Moss), Juridisk avdeling (Oslo), Klima- og miljøvernavdelingen (Drammen), Landbruksavdelingen (Drammen), Sosial- og barnevernavdelingen (Oslo) og Vergemålsavdelingen (Oslo).<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Embetet ble formelt innført 1662, da riket ble inndelt i amt (embeter, embetsdistrikt) med en ''amtmann'' i spissen for amtets styre. 1919 ble betegnelsen ''amtmann'' endret til ''fylkesmann''. Oslo og Akershus har hatt felles fylkesmann siden 1919. Fra 2020 er også de tidligere fylkene Østfold og Buskerud statsforvalterens ansvar; embetet het fra 2019 Fylkesmannen i Oslo og Viken, fra 2021 til 2024 Statsforvalteren i Oslo og Viken og fra 2024 Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.<br />
<br />
Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde i mange år tilhold i [[Tordenskiolds gate]] 12. Etter at embetet som fylkesmann (statsforvalter) i Oslo og Viken ble etablert i 2019, ble kontoret delt mellom Oslo, Drammen og Moss, og statsforvalteren har tilhold i [[Stensberggata]] 27.<br />
<br />
'''Fylkesmenn/Statsforvaltere'''<br />
<br />
Betegnelsen fylke ble innført i 1919. Se tabell over tidligere stiftamtmenn under [[Oslo fylke|Oslo fylke.]]<br />
{| class="wikitable"<br />
| colspan="3" |'''Oslo og Akershus'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |1919–30<br />
|Hroar Olsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1930–43<br />
|Ingolf Elster Christensen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1945–55<br />
|Carl Platou<br />
|-<br />
| colspan="2" |1955–63<br />
|Trygve Lie<br />
|-<br />
| colspan="2" |1964–65<br />
|John Lyng<br />
|-<br />
| colspan="2" |1965–79<br />
|Petter Mørch Koren<br />
|-<br />
| colspan="2" |1979–89<br />
|Gunnar Alf Larsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1989–98<br />
|Kåre Willoch<br />
|-<br />
| colspan="2" |1998–2011<br />
|Hans J. Røsjorde<br />
|-<br />
| colspan="2" |2011–18<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|-<br />
| colspan="2" |<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Oslo og Viken'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |2019–24<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus''' <br />
|-<br />
| colspan="2" |2024–<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|}<br />
[[Kategori:Staten]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Statsforvalteren_i_Oslo_og_Viken&diff=59861Statsforvalteren i Oslo og Viken2024-03-16T12:57:08Z<p>KAT: KAT flyttet siden Statsforvalteren i Oslo og Viken til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: navnebytte</p>
<hr />
<div>#OMDIRIGERING [[Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Statsforvalteren_i_%C3%98stfold,_Buskerud,_Oslo_og_Akershus&diff=59860Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus2024-03-16T12:57:06Z<p>KAT: KAT flyttet siden Statsforvalteren i Oslo og Viken til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: navnebytte</p>
<hr />
<div>[[Fil:Valgerd-svarstad-haugland.-foto-sturlason.jpg|miniatyr|Valgerd Svarstad Haugland er statsforvalter for Oslo og Viken (2019- ). Foto: Sturlason/Statsforvalteren.no]]<br />
'''Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus,''' statlig embetstilling som er den øverste lederen av den statlige fylkesadministrasjonen i fylkene Oslo og de fylkene som 2020–23 var del av Viken. Selv om Viken fylke ble oppløst 2024 har institusjonen bestått. Ordet ''statsforvalteren'' brukes også om det administrative apparatet som er tilknyttet denne stillingen. Til og med 2020 het både personen og institusjonen ''fylkesmann.''<br />
<br />
Statsforvalteren er regjeringens nærmeste representant i fylkene og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført. Videre skal statsforvalteren behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet. Ved statsforvalterens kontor finnes fire staber/enheter og sju fagavdelinger. I tillegg til Oslo er det også kontorer i Drammen og Moss. De fire stabene er kommunikasjonsenheten (Moss), administrasjonsstab (Moss), stab for kommuneøkonomi, analyse og internkontroll og stab for samordning, beredskap og prosjekt (Moss). De sju fagavdelingene er Barnehage- og utdanningsavdelingen (Oslo), Helseavdelingen (Moss), Juridisk avdeling (Oslo), Klima- og miljøvernavdelingen (Drammen), Landbruksavdelingen (Drammen), Sosial- og barnevernavdelingen (Oslo) og Vergemålsavdelingen (Oslo).<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Embetet ble formelt innført 1662, da riket ble inndelt i amt (embeter, embetsdistrikt) med en ''amtmann'' i spissen for amtets styre. 1919 ble betegnelsen ''amtmann'' endret til ''fylkesmann''. Oslo og Akershus har hatt felles fylkesmann siden 1919. Fra 2020 er også de tidligere fylkene Østfold og Buskerud statsforvalterens ansvar; embetet het fra 2019 Fylkesmannen i Oslo og Viken, fra 2021 til 2024 Statsforvalteren i Oslo og Viken og fra 2024 Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.<br />
<br />
Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde i mange år tilhold i [[Tordenskiolds gate]] 12. Etter at embetet som fylkesmann (statsforvalter) i Oslo og Viken ble etablert i 2019, ble kontoret delt mellom Oslo, Drammen og Moss, og statsforvalteren har tilhold i [[Stensberggata]] 27.<br />
<br />
'''Fylkesmenn/Statsforvaltere'''<br />
<br />
Betegnelsen fylke ble innført i 1919. Se tabell over tidligere stiftamtmenn under [[Oslo fylke|Oslo fylke.]]<br />
{| class="wikitable"<br />
| colspan="3" |'''Oslo og Akershus'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |1919–30<br />
|Hroar Olsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1930–43<br />
|Ingolf Elster Christensen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1945–55<br />
|Carl Platou<br />
|-<br />
| colspan="2" |1955–63<br />
|Trygve Lie<br />
|-<br />
| colspan="2" |1964–65<br />
|John Lyng<br />
|-<br />
| colspan="2" |1965–79<br />
|Petter Mørch Koren<br />
|-<br />
| colspan="2" |1979–89<br />
|Gunnar Alf Larsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1989–98<br />
|Kåre Willoch<br />
|-<br />
| colspan="2" |1998–2011<br />
|Hans J. Røsjorde<br />
|-<br />
| colspan="2" |2011–18<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|-<br />
| colspan="2" |<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Oslo og Viken'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |2019–24<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus''' <br />
|-<br />
| colspan="2" |2024–<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|}<br />
[[Kategori:Staten]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Statsforvalteren_i_%C3%98stfold,_Buskerud,_Oslo_og_Akershus&diff=59859Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus2024-03-15T11:09:46Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Valgerd-svarstad-haugland.-foto-sturlason.jpg|miniatyr|Valgerd Svarstad Haugland er statsforvalter for Oslo og Viken (2019- ). Foto: Sturlason/Statsforvalteren.no]]<br />
'''Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus,''' statlig embetstilling som er den øverste lederen av den statlige fylkesadministrasjonen i fylkene Oslo og de fylkene som 2020–23 var del av Viken. Selv om Viken fylke ble oppløst 2024 har institusjonen bestått. Ordet ''statsforvalteren'' brukes også om det administrative apparatet som er tilknyttet denne stillingen. Til og med 2020 het både personen og institusjonen ''fylkesmann.''<br />
<br />
Statsforvalteren er regjeringens nærmeste representant i fylkene og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført. Videre skal statsforvalteren behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet. Ved statsforvalterens kontor finnes fire staber/enheter og sju fagavdelinger. I tillegg til Oslo er det også kontorer i Drammen og Moss. De fire stabene er kommunikasjonsenheten (Moss), administrasjonsstab (Moss), stab for kommuneøkonomi, analyse og internkontroll og stab for samordning, beredskap og prosjekt (Moss). De sju fagavdelingene er Barnehage- og utdanningsavdelingen (Oslo), Helseavdelingen (Moss), Juridisk avdeling (Oslo), Klima- og miljøvernavdelingen (Drammen), Landbruksavdelingen (Drammen), Sosial- og barnevernavdelingen (Oslo) og Vergemålsavdelingen (Oslo).<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Embetet ble formelt innført 1662, da riket ble inndelt i amt (embeter, embetsdistrikt) med en ''amtmann'' i spissen for amtets styre. 1919 ble betegnelsen ''amtmann'' endret til ''fylkesmann''. Oslo og Akershus har hatt felles fylkesmann siden 1919. Fra 2020 er også de tidligere fylkene Østfold og Buskerud statsforvalterens ansvar; embetet het fra 2019 Fylkesmannen i Oslo og Viken, fra 2021 til 2024 Statsforvalteren i Oslo og Viken og fra 2024 Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.<br />
<br />
Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde i mange år tilhold i [[Tordenskiolds gate]] 12. Etter at embetet som fylkesmann (statsforvalter) i Oslo og Viken ble etablert i 2019, ble kontoret delt mellom Oslo, Drammen og Moss, og statsforvalteren har tilhold i [[Stensberggata]] 27.<br />
<br />
'''Fylkesmenn/Statsforvaltere'''<br />
<br />
Betegnelsen fylke ble innført i 1919. Se tabell over tidligere stiftamtmenn under [[Oslo fylke|Oslo fylke.]]<br />
{| class="wikitable"<br />
| colspan="3" |'''Oslo og Akershus'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |1919–30<br />
|Hroar Olsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1930–43<br />
|Ingolf Elster Christensen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1945–55<br />
|Carl Platou<br />
|-<br />
| colspan="2" |1955–63<br />
|Trygve Lie<br />
|-<br />
| colspan="2" |1964–65<br />
|John Lyng<br />
|-<br />
| colspan="2" |1965–79<br />
|Petter Mørch Koren<br />
|-<br />
| colspan="2" |1979–89<br />
|Gunnar Alf Larsen<br />
|-<br />
| colspan="2" |1989–98<br />
|Kåre Willoch<br />
|-<br />
| colspan="2" |1998–2011<br />
|Hans J. Røsjorde<br />
|-<br />
| colspan="2" |2011–18<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|-<br />
| colspan="2" |<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Oslo og Viken'''<br />
|-<br />
| colspan="2" |2019–24<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |'''Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus''' <br />
|-<br />
| colspan="2" |2024–<br />
|Valgerd Svarstad Haugland<br />
|}<br />
[[Kategori:Staten]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Vindernveien&diff=59851Vindernveien2024-03-13T08:07:40Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Vindernveien''', [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], fra [[Ivar Aasens vei]] til [[Tunfaret]]. Offisielt navn 1907 etter [[Vinderen gård]], som ligger øverst i veien. Opprinnelig fortsatte veien også ovenfor den daværende Blindernveien; denne delen er nå del av [[Aasmund Vinjes vei]]. <br />
<br />
Bebyggelsen består av villaer og rekkehus. – '''14a–e.''' Et rekkehus med fem seksjoner i et sameie med karakteristiske leiligheter over seks halvplan, oppført i 1960, arkitekter Unn Piene og Knut Søre. Husene har vært pusset opp og rehabilitert flere ganger.<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Vindernveien&diff=59850Vindernveien2024-03-13T08:06:33Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Vindernveien''', [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], fra [[Ivar Aasens vei]] til [[Tunfaret]]. Offisielt navn 1907 etter [[Vinderen gård]], som ligger øverst i veien. Opprinnelig gikk veien videre nordover; denne delen er nå del av [[Aasmund Vinjes vei]]. <br />
<br />
Bebyggelsen består av villaer og rekkehus. – '''14a–e.''' Et rekkehus med fem seksjoner i et sameie med karakteristiske leiligheter over seks halvplan, oppført i 1960, arkitekter Unn Piene og Knut Søre. Husene har vært pusset opp og rehabilitert flere ganger.<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Aasmund_Vinjes_vei&diff=59849Aasmund Vinjes vei2024-03-13T08:03:24Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Aasmund Vinjes vei,''' [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], villavei fra [[Rasmus Winderens vei]] til [[Slemdalsveien]] ved [[Gaustad (strøk)|Gaustad stasjon]], den nederste delen av veien ved Rasmus Winderens vei er en sti. Oppkalt 1917 etter forfatteren Aasmund Olavsson Vinje (1818–70). Fram til 1970-tallet var den nederste delen del av [[Vindernveien]]. En rekke tidstypiske funkisvillaer ligger på østsiden av veien.<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Holmenkollrennene&diff=59837Holmenkollrennene2024-03-11T08:05:42Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Holmenkolldagen (1938).jpg|miniatyr|700x700pk|''Unnarennet og sletta under hopprennet i 1938. - Foto Kommunearkivet i trondheim / Creative Commons'']]<br />
'''Holmenkollrennene''', internasjonale skirenn som arrangeres årlig (vanligvis i mars) i [[Holmenkollen]] Nasjonalanlegg, første gang 1892. Holmenkollrennene er arrangert av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] (Skiforeningen), foreningen vedtok 2018 å avvikle rollen som arrangør og overlate den til Norges Skiforbund. Kombinert renn og 50 km langrenn har stått lengst på programmet, kombinert helt siden starten og 50 km siden 1902. I kombinert får vinneren sammenlagt Kongepokalen og vinneren av hopprennet [[Damenes pokal]]. Likevel er det hopprennet i [[Holmenkollbakken]] som har gjort Holmenkollrennene verdenskjent; dette var til 1933 delkonkurranse i det kombinerte rennet. 106 000 tilskuere overvar det første hopprennet etter krigen 1946, og under vinter-OL 1952 var det 120 000 tilskuere. 50 km-løpet er også et av verdens mest berømte skirenn med tusenvis av tilskuere på stadion og langs løypa. Mange tilskuere overnatter langs løypa fra kvelden før. Etter at verdenscupene i hopp, langrenn og kombinert ble innstiftet rundt 1980, er konkurranseprogrammet bestemt av hvilke øvelser som har verdenscupstatus, men kjerneøvelsene er fremdeles hopp, kombinert og 50 km for menn, samt 30 km og hopp for kvinner. <br />
<br />
Langrennsøvelsene for kvinner startet 1954, hopp i 2000, men først fra 2013 ble kvinnehopprennet arrangert i Holmenkollbakken. I 2023 ble det for første gang arrangert 50 km også for kvinner. Fra 2023 står også kombinert for kvinner på progammet.<br />
<br />
De største arrangementene under Holmenkollrennene har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, samt VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016.<br />
<br />
I 1970-årene kom nye arrangementer uten elitepreg med på programmet, bl.a. Barnas Holmenkolldag (fra 1973), Stortingsrennet for parlamentarikere, renn for funksjonshemmede og fra 1974 [[Holmenkollmarsjen]]. Sammen med de tradisjonelle Holmenkollrennene fikk disse nye breddearrangementene samlebetegnelsen Holmenkollen Skifestival. Årlige verdenscuprenn i skiskyting er senere også lagt inn under Skifestivalen.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
<br />
Forløperen til Holmenkollrennene var [[Husebyrennet]] 1879–91, som 1892 ble flyttet opp til Holmenkollbakken. Opprinnelig ble det i seniorklassen bare konkurrert i kombinert renn (18 km og hopp) i klasse A og klasse B, med spesielt hopprenn for yngste klasse (18–20 år) i tillegg, fra 1905 også hopp eldste klasse (over 32 år). Spesiallangrenn ble arrangert 1900 og 1901 som 30 km og fra 1902 som 50 km. 30 km stod også på programmet 1898, men pga. snømangel ble alle konkurransene avlyst (eneste gang utenom krigsårene 1941–45). I perioden 1913–51 ble 50 km gått i én lang sløyfe, senere (som opprinnelig) to runder i en 25 km lang sløyfe fra Holmenkollen om [[Frognerseteren]], [[Tryvannene|Tryvann]] og [[Blankvann]] med vendepunkt ved [[Kobberhaugene|Kobberhaugen]] og tilbake om [[Skjennungen]] og [[Frønsvollen|Frønsvollåsen]]. Nye krav til løypetraseer, sekundering og tv-dekning, samt flere dårlige snøvintre, førte til at en ny løype ble tatt i bruk 2001. Den var 16,7 km lang og ble gått tre runder i området mellom Holmenkollen og [[Ullevålseter]] via Frognerseteren. Denne løypa ble også brukt til kvinnenes 30 km. Foran VM på ski 2011 ble enda en ny løype tatt i bruk. Den er 8,3 km lang og snur like før Frønsvollstråkka og går tilbake via Frognerseteren til Holmenkollen. Den brukes nå både til 30 km for kvinner (fra 2023 50 km) og 50 km for menn. Det har vært en del kritikk mot at løypene er blitt korte, men det er et krav bl.a. fordi løperne nå kan bytte ski inne på stadion under løpet. Siden 2010 har begge langrennsøvelsene gått som fellesstart, vanligvis i fristil og klassisk stil annethvert år (se resultater nedenfor). <br />
<br />
1933 ble spesielt hopprenn for seniorer (over 20 år) innført og erstattet rennene i yngste og eldste klasse. Juniorhopprenn ble senere (1938) innført på ny, og fra 1960 ble seniorrennet dessuten åpnet for yngre løpere (over 16 år). 1933 kom også 18 km spesiallangrenn (noen år 17 km), 1954 erstattet av 15 km, som deretter stod på programmet i alle renn til og med 1985, samt 1994 i stedet for 50 km. Kvinner deltok i 10 km langrenn fra 1954, 5 km fra 1966, senere også lengre distanser opp til 30 km. Siden 2000 er det også arrangert hopprenn for kvinner. Noen år er det også blitt arrangert stafett og/eller sprint, samt to kombinertøvelser. Det er også blitt arrangert hopprenn i normalbakke ([[Midtstubakken]]) og hopp for lag. Langrenn for juniorer ble innført 1959 (menn) og 1975 (kvinner). Juniorkonkurranser i langrenn og hopp arrangeres ikke lenger, men i 1990-årene ble en ungdomsstafett for kretslag innført.<br />
<br />
Foruten totalavlysingen av rennet 1898 ble spesielt hopprenn avlyst 1954, 1994 og 2016 pga. værforholdene og 50 km 1905 og 1925 pga. snømangel. 1990 og 1992 ble 50 km og kombinert langrenn arrangert i Vangsåsen i Hamar kommune av samme grunn, 1990 ble dessuten kombinert hopprenn holdt i Lønnbergbakken i Raufoss. Holmenkollmarsjen 2005 gikk også i Vangsåsen. I 2009 var bakken og anlegget under ombygging, og det ble ikke arrangert Holmenkollrenn i tradisjonell forstand. Det nye anlegget stod ferdig 2010. Holmenkollrennene ble avlyst under pandemien 2021. <br />
<br />
Utlendinger (svensker) deltok første gang i Holmenkollrennet 1903. Før den annen verdenskrig dominerte imidlertid nordmennene, og utenlandske deltakere vant totalt bare 11 ganger. Førstemann var finnen Anton Collin på 50 km 1922, første svenske vinner var Sven Utterström 1929, også på 50 km. Finnen Kalle Heikkinen vant 1933 den første 18 km, mens svenskene Sven Selånger (1939) og Sven Israelsson (1947) ble første utlendinger som vant henholdsvis spesielt hopprenn og kombinert. Senere har andre lands løpere gjort seg mye sterkere gjeldende, og det har hendt at de har vunnet samtlige øvelser. Første ikke-nordiske vinnere var Ljubov Kosyreva (SSSR) på 10 km kvinner 1955 og Helmut Recknagel (DDR) i hopp 1957. Kong Olav 5 deltok som kronprins i hopp yngste klasse 1922 og 1923, og han var til stede ved i alt 72 Holmenkollrenn som deltager eller tilskuer, første gang 1911 og siste gang 1990. Hans far kong Haakon 7 var tilskuer ved 42 renn, første gang 1906. <br />
<br />
Fra 1947 ble det også arrangert alpine konkurranser i forbindelse med Holmenkollrennene, kalt ''Holmenkollen Kandahar'', opprinnelig i slalåm og utfor, fra 1951 også storslalåm. Disse konkurransene ble (unntatt noen få år) holdt til og med 1983 for menn og 1977 for kvinner, og kombinasjonsvinnerne fikk aksjer i to vandrepokaler. Rennene ble arrangert utenfor Holmenkollområdet, både i [[Nordmarka]] (bl.a. i [[Rødkleiva]]) og på andre vintersportssteder rundt omkring i Norge. Tradisjonen ble gjenopptatt 1993 i forbindelse med verdenscuprenn på Lillehammer. <br />
<br />
==== Vinnere ====<br />
<br />
==== Utøvere med tre eller flere seirer ====<br />
<br />
Menn<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''Kombinert''<br />
|''Hopp''<br />
|''18/15 km''<br />
|''50 km''<br />
|''Totalt'' <br />
|-<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|10<br />
|-<br />
|Thorleif Haug<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|6<br />
|9<br />
|-<br />
|Jarl Magnus Riiber<br />
|9<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|9<br />
|-<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|7<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|7<br />
|-<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|1<br />
|6<br />
|-<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|-<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|-<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|3<br />
|4<br />
|-<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|3<br />
|<br />
|1<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|4<br />
|-<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<sup>1</sup><br />
|4<br />
|-<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|4<br />
|-<br />
|Akito Watabe, Japan<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Jason Lamy-Chappuis, Frankrike<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Reidar Andersen<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Paul Braaten<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|2<sup>2</sup><br />
|3<br />
|-<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Gunder Gundersen<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Arne Hoel<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Karl Hovelsen<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Magne Myrmo<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|1<br />
|3<br />
|-<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Simon Slåttvik<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Sverre Stenersen<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Sverre Stensheim<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Georg Thoma, Tyskland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Vegard Ulvang<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Ulrich Wehling, Tyskland (DDR)<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Petter Northug<br />
|<br />
|<br />
|1<sup>3</sup><br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|}<br />
<sup>1</sup> 40 km i 1907<br />
<br />
<sup>2</sup> 30 km begge ganger<br />
<br />
<sup>3</sup> 30 km med skibytte<br />
<br />
KVINNER<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''Hopp''<br />
|''Sprint''<br />
|''5 km''<br />
|10 km<br />
|''30 km''<br />
|''Totalt''<br />
|-<br />
|Marit Bjørgen<br />
|<br />
|2<br />
|<br />
|2<sup>1</sup><br />
|7<br />
|11<br />
|-<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|4<br />
|<br />
|7<br />
|-<br />
|Daniela Iraschko(-Stolz), Østerrike<br />
|6<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|6<br />
|-<br />
|Therese Johaug<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|5<br />
|-<br />
|Bente Skari<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|4<br />
|-<br />
|Hilkka Riihivuori, Finland<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Toini Gustafsson, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Alevtina Koltsjina, Russland (SSSR)<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Larissa Lazutina, Russland<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Raisa Smetanina, Russland (SSSR)<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|1<br />
|<br />
|3<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Den ene var 15 km med skibytte<br />
<br />
==== Langrenn menn ====<br />
<br />
'''50 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1898<br />
|Avlyst <br />
|<br />
|-<br />
|1899<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1900–01<br />
|Paul Braaten<sup>1</sup><br />
|<br />
|-<br />
|1902–03<br />
|Karl Hovelsen<br />
|<br />
|-<br />
|1904<br />
|Per Bakken<br />
|<br />
|-<br />
|1905<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1906<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1907<br />
|Elling Rønes<sup>2</sup><br />
|<br />
|-<br />
|1908<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1909<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1910<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1911<br />
|Truls Braaten<br />
|<br />
|-<br />
|1912–15<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1916<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1917<br />
|Ingvar Langlien<br />
|<br />
|-<br />
|1918–21<br />
|Thorleif Haug<br />
|<br />
|-<br />
|1922<br />
|Anton Collin, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1923–24<br />
|Thorleif Haug<br />
|<br />
|-<br />
|1925<br />
|Avlyst<br />
|<br />
|-<br />
|1926<br />
|Olav Kjelbotn<br />
|<br />
|-<br />
|1927<br />
|Henry Gjøslien<br />
|<br />
|-<br />
|1928<br />
|Martti Lappalainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1929–30<br />
|Sven Utterström, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1931<br />
|Ole Stenen<br />
|<br />
|-<br />
|1932<br />
|Gjermund Muruåsen<br />
|<br />
|-<br />
|1933<br />
|Sigurd Vestad<br />
|<br />
|-<br />
|1934<br />
|Kalle Heikkinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1935<br />
|Oscar Gjøslien<br />
|<br />
|-<br />
|1936<br />
|Per Sætermyrmoen<br />
|<br />
|-<br />
|1937<br />
|Per Samuelshaug<br />
|<br />
|-<br />
|1938<br />
|Pekka Niemi, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1939<br />
|Sven Edin, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1940<br />
|Lars Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1946<br />
|Arve Ulseth<br />
|<br />
|-<br />
|1947<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1948<br />
|Harald Eriksson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1949<br />
|Nils Östensson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1950<br />
|Anders Törnkvist, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1951<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1952<br />
|Magnar Estenstad<br />
|<br />
|-<br />
|1953<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1954<br />
|Martin Stokken<br />
|<br />
|-<br />
|1955<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1956<br />
|Arvi Viitanen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1957<br />
|Eero Kolehmainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1958<br />
|Pavel Koltsjin, SSSR<br />
|<br />
|-<br />
|1959–61<br />
|Sverre Stensheim<br />
|<br />
|-<br />
|1962<br />
|Assar Rönnlund, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1963<br />
|Ragnar Persson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1964–65<br />
|Arto Tiainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1966<br />
|Gjermund Eggen (VM)<br />
|<br />
|-<br />
|1967<br />
|Ole Ellefsæter<br />
|<br />
|-<br />
|1968<br />
|Assar Rönnlund, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1969<br />
|Pål Tyldum<br />
|<br />
|-<br />
|1970–71<br />
|Gerhard Grimmer, DDR<br />
|<br />
|-<br />
|1972<br />
|Pål Tyldum<br />
|<br />
|-<br />
|1973<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1974<br />
|Magne Myrmo<br />
|<br />
|-<br />
|1975<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1976<br />
|Sven-Åke Lundbäck, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1977<br />
|Thomas Magnusson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1978<br />
|Matti Pitkänen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1979<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1980<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1981<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1982<br />
|Thomas Wassberg, Sverige (VM)<br />
|<br />
|-<br />
|1983<br />
|Asko Autio, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1984<br />
|Tor Håkon Holte<br />
|<br />
|-<br />
|1985<br />
|Geir Holte<br />
|<br />
|-<br />
|1986<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|1987<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|1988<br />
|Pierre Harvey, Canada<br />
|F<br />
|-<br />
|1989<br />
|Vegard Ulvang<br />
|F<br />
|-<br />
|1990<br />
|Gunde Svan, Sverige<sup>3</sup><br />
|F<br />
|-<br />
|1991<br />
|Vegard Ulvang <br />
|K<br />
|-<br />
|1992<br />
|Vegard Ulvang<sup>3</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1993<br />
|Aleksej Prokurorov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1994<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1995<br />
|Vladimir Smirnov, Kasakhstan<br />
|K<br />
|-<br />
|1996<br />
|Erling Jevne<br />
|K<br />
|-<br />
|1997<br />
|Pietro Piller Cottrer, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|1998<br />
|Aleksej Prokurorov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1999<br />
|Mikhail Botvinov, Østerrike<br />
|F<br />
|-<br />
|2000<br />
|Harri Kirvesniemi, Finland<br />
|K<br />
|-<br />
|2001<br />
|Per Elofsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2002<br />
|Thomas Alsgaard<br />
|F<br />
|-<br />
|2003<br />
|Andrus Veerpalu, Estland<br />
|K<br />
|-<br />
|2004<br />
|René Sommerfeldt, Tyskland<br />
|F<br />
|-<br />
|2005<br />
|Andrus Veerpalu, Estland<br />
|K<br />
|-<br />
|2006<br />
|Anders Södergren, Sverige<br />
|F<br />
|-<br />
|2007<br />
|Odd-Bjørn Hjelmeset<br />
|K<br />
|-<br />
|2008<br />
|Anders Södergren, Sverige<br />
|F<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="2" |''Siden 2010 har rennet gått som fellesstart''<br />
|<br />
|-<br />
|2010<br />
|Petter Northug<br />
|F<br />
|-<br />
|2011<br />
|Petter Northug (VM)<br />
|F<br />
|-<br />
|2012<br />
|Eldar Rønning<br />
|K<br />
|-<br />
|2013<br />
|Aleksandr Legkov, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2014<br />
|Daniel Richardsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2015<br />
|Sjur Røthe<br />
|F<br />
|-<br />
|2016<br />
|Martin Johnsrud Sundby<br />
|K<br />
|-<br />
|2017<br />
|Martin Johnsrud Sundby<br />
|K<br />
|-<br />
|2018<br />
|Dario Cologna, Sveits<br />
|F<br />
|-<br />
|2019<br />
|Aleksandr Bolsjunov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2020<br />
|Aleksandr Bolsjunov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<sup>4</sup><br />
|<br />
|-<br />
|2022<br />
|Martin Løwstrøm Nyenget<br />
|K<br />
|-<br />
|2023<br />
|Simen Hegstad Krüger<br />
|F<br />
|-<br />
|2024<br />
|Johannes Høsflot Klæbo<br />
|K<br />
|} <br />
<br />
<sup>1</sup> 30 km<br />
<br />
<sup>2</sup> 40 km<br />
<br />
<sup>3</sup> Arrangert på Vang<br />
<br />
<sup>4</sup> 50 km ble avlyst under koronapandemien; 50 km ble i stedet arrangert i Engadin i Sveits og vunnet av Simen Hegstad Krüger, men teller ikke som Holmenkollrenn<br />
<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
'''30 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1966<br />
|Eero Mäntyranta, Finland (VM)<br />
|-<br />
|1982<br />
|Thomas Eriksson, Sverige (VM)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Petter Northug (VM)*<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki>Fellesstart med skibytte <br />
<br />
'''18 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1933<br />
|Kalle Heikkinen, Finland<br />
|-<br />
|1934–35<br />
|Arne Rustadstuen<br />
|-<br />
|1936<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1937<br />
|Martin Matsbo, Sverige<br />
|-<br />
|1938<br />
|John Westberg, Sverige<br />
|-<br />
|1939<br />
|Trygve Brodahl<br />
|-<br />
|1940<br />
|Olav Økern<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Thorleif Vangen<br />
|-<br />
|1947<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|-<br />
|1948<br />
|Martin Lundström, Sverige<br />
|-<br />
|1949<br />
|Nils Östensson, Sverige<br />
|-<br />
|1950<br />
|Eero Kolehmainen, Finland<br />
|-<br />
|1951<br />
|Paavo Lonkila, Finland<br />
|-<br />
|1952<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1953<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|}<br />
<br />
'''15 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1954<br />
|Sixten Jernberg, Sverige<br />
|-<br />
|1955<br />
|Aarne Hiiva, Finland<br />
|-<br />
|1956<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1957<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|-<br />
|1958<br />
|Pavel Koltsjin, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
|Kalevi Oikarainen, Finland<br />
|-<br />
|1960–61<br />
|Harald Grønningen<br />
|-<br />
|1962<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1963<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1964<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1965<br />
|Lorns Skjemstad<br />
|-<br />
|1966<br />
|Gjermund Eggen (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Anatolij Akentjev, SSSR<br />
|-<br />
|1968<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1969<br />
|Odd Martinsen<br />
|-<br />
|1970<br />
|Magne Myrmo<br />
|-<br />
|1971<br />
|Osmo Karjalainen, Finland<br />
|-<br />
|1972<br />
|Magne Myrmo<br />
|-<br />
|1973–75<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|-<br />
|1976<br />
|Arto Koivisto, Finland<br />
|-<br />
|1977–78<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|-<br />
|1979<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|-<br />
|1980<br />
|Oddvar Brå<br />
|-<br />
|1981<br />
|Pål Gunnar Mikkelsplass<br />
|-<br />
|1982<br />
|Oddvar Brå (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|-<br />
|1984<br />
|Lars Erik Eriksen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|-<br />
|1986–93<br />
|Ikke arrangert <br />
|-<br />
|1994<br />
|Vladimir Smirnov, Kasakhstan<br />
|-<br />
|1995–2010<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Matti Heikkinen, Finland (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|} <br />
<br />
'''Stafett menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1982<br />
|Norge og Sovjetunionen (VM)<br />
|-<br />
|1983–84<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1985–86<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1987–88<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1989<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1990<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1991–93<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1994–95<br />
|Finland<br />
|-<br />
|1996–97<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1998<br />
|Norge<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1999<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2000–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<sup>¹</sup> Mixed stafett (to kvinner og to menn)<br />
<br />
'''Sprint menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Odd-Bjørn Hjelmeset<br />
|-<br />
|2001<br />
|Thomas Alsgaard<br />
|-<br />
|2002<br />
|Jens Arne Svartedal<br />
|-<br />
|2003<br />
|Jens Arne Svartedal<br />
|-<br />
|2004–09<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Anders Gløersen<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marcus Hellner, Sverige (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint stafett menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2011<br />
|Canada(VM)<br />
|}<br />
<br />
==== Langrenn kvinner ====<br />
<br />
'''5 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1966<br />
|Alevtina Koltsjina, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Klavdija Bojarskikh, SSSR<br />
|-<br />
|1968<br />
|Senja Pusula, Finland<br />
|-<br />
|1969<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1970–71<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1972–73<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
|Berit Mørdre Lammedal<br />
|-<br />
|1975<br />
|Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1976<br />
|Helena Takalo, Finland<br />
|-<br />
|1977<br />
|Hilkka Kuntola, Finland<br />
|-<br />
|1978<br />
|Dagmar Palecková, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1979<br />
|Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1980<br />
|Hilkka Riihivuori (Kuntola), Finland<br />
|-<br />
|1981<br />
|Kveta Jeriová, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1982<br />
|Berit Aunli (VM)<br />
|-<br />
|1983–90<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1991<br />
|Jelena Välbe, SSSR<br />
|}<br />
<br />
'''10 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1954<br />
| colspan="2" |Toini Mikkola, Finland<br />
|-<br />
|1955<br />
| colspan="2" |Ljubov Kosyreva, SSSR<br />
|-<br />
|1956<br />
| colspan="2" |Sonja Edström, Sverige<br />
|-<br />
|1957<br />
| colspan="2" |Anna-Lisa Eriksson, Sverige<br />
|-<br />
|1958<br />
| colspan="2" |Radija Jerosjina, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
| colspan="2" |Jevdokija Smirnova, SSSR<br />
|-<br />
|1960<br />
| colspan="2" |Toini Gustafsson, Sverige<br />
|-<br />
|1961–63<br />
| colspan="2" |Alevtina Koltsjina, SSSR<br />
|-<br />
|1964<br />
| colspan="2" |Barbro Martinsson, Sverige<br />
|-<br />
|1965<br />
| colspan="2" |Klavdija Bojarskikh, SSSR<br />
|-<br />
|1966<br />
| colspan="2" |Klavdija Bojarskikh, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1967–68<br />
| colspan="2" |Toini Gustafsson, Sverige<br />
|-<br />
|1969<br />
| colspan="2" |Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
| colspan="2" |Galina Kulakova, SSSR<br />
|-<br />
|1971–73<br />
| colspan="2" |Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
| colspan="2" |Hilkka Kuntola, Finland<br />
|-<br />
|1975<br />
| colspan="2" |Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1976<br />
| colspan="2" |Helena Takalo, Finland<br />
|-<br />
|1977<br />
| colspan="2" |Eva Olsson, Sverige<br />
|-<br />
|1978<br />
| colspan="2" |Berit Johannessen<br />
|-<br />
|1979<br />
| colspan="2" |Galina Kulakova, SSSR<br />
|-<br />
|1980<br />
| colspan="2" |Hilkka Riihivuori (Kuntola), Finland<br />
|-<br />
|1981<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1982<br />
| colspan="2" |Berit Aunli (VM)<br />
|-<br />
| colspan="2" |1983<br />
|Ljubov Ljadova, SSSR<br />
|-<br />
|1984–85<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1986<br />
| colspan="2" |Jaana Savolainen, Finland<br />
|-<br />
|1987–2010<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
| colspan="2" |Marit Bjørgen (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|} <br />
<br />
'''15 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1992<br />
|Jelena Välbe, SUS<br />
|-<br />
|1993<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1994<br />
|Ljubov Jegorova, Russland<br />
|-<br />
|1995–2010<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marit Bjørgen (VM)*<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki>Fellesstart med skibytte <br />
<br />
'''20 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Berit Aunli<br />
|-<br />
|1982<br />
|Raisa Smetanina, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Brit Pettersen<br />
|-<br />
|1984–85<br />
|Anette Bøe<br />
|-<br />
|1986<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1987<br />
|Brit Pettersen<br />
|-<br />
|1988<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1989<br />
|Marja-Liisa Kirvesniemi, Finland<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1990<br />
|Trude Dybendahl<sup>1</sup><br />
|}<br />
<sup>1</sup> 2x10 km i hver sin stilart, siste renn med jaktstart<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+'''30 km kvinner'''<br />
|1988<br />
|Marjo Matikainen, Finland<sup>1</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1989–94<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1995<br />
|Larissa Lasutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1996<br />
|Nina Gavriljuk, Russland<sup>1</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1997<br />
|Stefania Belmondo, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|1998<br />
|Larissa Lasutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1999<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2000<br />
|Olga Danilova, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2001<br />
|Larissa Lazutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2002<br />
|Stefania Belmondo, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|2003<br />
|Bente Skari<br />
|K<br />
|-<br />
|2004<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2005<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2006<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2007<br />
|Aino Kaisa Saarinen, Finland<br />
|K<br />
|-<br />
|2008<br />
|Valentina Sjevtsjenko, Ukraina<br />
|F<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|<br />
|Siden 2010 har rennet gått som fellesstart<br />
|<br />
|-<br />
|2010<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2011<br />
|Therese Johaug (VM)<br />
|F<br />
|-<br />
|2012<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2013<br />
|Therese Johaug<br />
|F<br />
|-<br />
|2014<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2015<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2016<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|-<br />
|2017<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2018<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2019<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|-<br />
|2020<br />
|Frida Karlsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<sup>2</sup><br />
|<br />
|-<br />
|2022<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|}<br />
<sup>1 Fellesstart<br />
<br />
<sup>2 30 km ble avlyst under koronapandemien; 30 km ble i stedet arrangert i Engadin i Sveits og vunnet av Heidi Weng, men teller ikke som Holmenkollrenn<br />
<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+<br />
'''50 km kvinner'''<br />
|2023<br />
|Ragnhild Haga <br />
|F<br />
|-<br />
|2024<br />
|Frida Karlsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
'''Stafett kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Sovjetunionen<br />
|-<br />
|1982<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1984<br />
|Sovjetunionen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1986<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1987<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1988–90<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1991<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1992<br />
|SUS<br />
|-<br />
|1993–97<br />
|Russland<br />
|-<br />
|1998<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1999<br />
|Russland<br />
|-<br />
|2000–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Bente Martinsen (Skari)<br />
|-<br />
|2001<br />
|Pirjo Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2002<br />
|Bente Skari<br />
|-<br />
|2003<br />
|Bente Skari<br />
|-<br />
|2004-09<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Marit Bjørgen<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marit Bjørgen (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint stafett kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2011<br />
|Sverige (VM)<br />
|} <br />
<br />
==== Spesielt hopprenn menn====<br />
{| class="wikitable"<br />
|1933<br />
|Arne B. Christiansen<br />
|-<br />
|1934<br />
|Birger Ruud<br />
|-<br />
|1935<br />
|Hans Beck<br />
|-<br />
|1936<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1937<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1938<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1939<br />
|Sven Selånger, Sverige<br />
|-<br />
|1940<br />
|Hilmar Myhra<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Asbjørn Ruud<br />
|-<br />
|1947<br />
|Georg S. Thrane<br />
|-<br />
|1948<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1949<br />
|Torbjørn Falkanger<br />
|-<br />
|1950<br />
|Torbjørn Falkanger<br />
|-<br />
|1951<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1952<br />
|Arnfinn Bergmann (OL)<br />
|-<br />
|1953<br />
|Otto Austad<br />
|-<br />
|1954<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1955<br />
|Aulis Kallakorpi, Finland<br />
|-<br />
|1956<br />
|Antti Hyvärinen, Finland<br />
|-<br />
|1957<br />
|Helmut Recknagel, DDR<br />
|-<br />
|1958<br />
|Nikolaj Kamenskij, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1960<br />
|Helmut Recknagel, DDR<br />
|-<br />
|1961<br />
|Nikolaj Sjamov, SSSR<br />
|-<br />
|1962<br />
|Toralf Engan<br />
|-<br />
|1963<br />
|Torbjørn Yggeseth<br />
|-<br />
|1964<br />
|Veikko Kankkonen, Finland<br />
|-<br />
|1965<br />
|Dieter Neuendorf, DDR<br />
|-<br />
|1966<br />
|Bjørn Wirkola (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Bjørn Wirkola<br />
|-<br />
|1968<br />
|Vladimir Beloussov, SSSR<br />
|-<br />
|1969<br />
|Topi Mattila, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
|Vladimir Beloussov, SSSR<br />
|-<br />
|1971<br />
|Ingolf Mork<br />
|-<br />
|1972<br />
|Ingolf Mork<br />
|-<br />
|1973<br />
|Hans Schmied, Sveits<br />
|-<br />
|1974<br />
|Walter Steiner, Sveits<br />
|-<br />
|1975<br />
|Anton Innauer, Østerrike<br />
|-<br />
|1976<br />
|Karl Schnabl, Østerrike<br />
|-<br />
|1977<br />
|Aleksej Borovitin, SSSR<br />
|-<br />
|1978<br />
|Harald Duschek, DDR<br />
|-<br />
|1979<br />
|Per Bergerud<br />
|-<br />
|1980<br />
|Armin Kogler, Østerrike<br />
|-<br />
|1981<br />
|Roger Ruud<br />
|-<br />
|1982<br />
|Matti Nykänen, Finland (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Steinar Bråten<br />
|-<br />
|1984<br />
|Vladimir Podzimek, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1985<br />
|Matti Nykänen, Finland<br />
|-<br />
|1986<br />
|Ernst Vettori, Østerrike<br />
|-<br />
|1987<br />
|Andreas Felder, Østerrike<br />
|-<br />
|1988<br />
|Erik Johnsen<br />
|-<br />
|1989<br />
|Jens Weissflog, DDR<br />
|-<br />
|1990<br />
|Jens Weissflog, DDR<br />
|-<br />
|1991<br />
|Ernst Vettori, Østerrike<br />
|-<br />
|1992<br />
|Toni Nieminen, Finland<br />
|-<br />
|1993<br />
|Espen Bredesen<br />
|-<br />
|1994<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1995<br />
|Andreas Goldberger, Østerrike<br />
|-<br />
|1996<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|1997<br />
|Kazuyoshi Funaki, Japan<br />
|-<br />
|1998<br />
|Primoz Peterka, Slovenia<br />
|-<br />
|1999<br />
|Noriaki Kasai, Japan<br />
|-<br />
|2000<br />
|Sven Hannawald, Tyskland<br />
|-<br />
|2001<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2002<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2003<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2004<br />
|Roar Ljøkelsøy<br />
|-<br />
|2005<br />
|Matti Hautamäki, Finland<br />
|-<br />
|2006<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2007<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2008<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2011<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike (VM)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Martin Koch, Østerrike<br />
|-<br />
|2013<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike og Piotr Zyla, Polen<br />
|-<br />
|2014<br />
|Severin Freund, Tyskland<br />
|-<br />
|2015<br />
|Severin Freund, Tyskland<br />
|-<br />
|2016<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2017<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|-<br />
|2018<br />
|Daniel André Tande<br />
|-<br />
|2019<br />
|Robert Johansson<br />
|-<br />
|2020<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Daniel André Tande<br />
|-<br />
|2022<br />
|Marius Lindvik<br />
|-<br />
|2023<br />
|Anze Lanisek, Slovenia<br />
|-<br />
|2023<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|-<br />
|2024<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|-<br />
|2024<br />
|Johann André Forfang<br />
|}<br />
<br />
'''Lag menn''' <br />
{| class="wikitable"<br />
|1982<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|1983–95<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1996<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|1997–2002<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2003<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|2004–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM)<br />
|-<br />
|2012–15<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2016<br />
|Slovenia<br />
|-<br />
|2017<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|2018<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2019<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2020<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
Kvinner<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2001<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Helena Olsson, Sverige<br />
|-<br />
|2003<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2004<br />
|Anette Sagen og Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2005<br />
|Anette Sagen<br />
|-<br />
|2006–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike (VM)*<br />
|-<br />
|2012<br />
|Sarah Hendrickson, USA*<br />
|-<br />
|2013<br />
|Sarah Hendrickson, USA<br />
|-<br />
|2014<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2015<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2016<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2017<br />
|Yuki Ito, Japan<br />
|-<br />
|2018<br />
|Maren Lundby<br />
|-<br />
|2019<br />
|Daniela Iraschko-Stolz, Østerrike<br />
|-<br />
|2020<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Silje Opseth<br />
|-<br />
|2022<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2023<br />
|Chiara Kreuzer, Østerrike<br />
|-<br />
|2023<br />
|Ema Klinec, Slovenia<br />
|-<br />
|2024<br />
|Silje Opseth<br />
|-<br />
|2024<br />
|Eirin Maria Kvandal<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki> arrangert i Midtstubakken<br />
<br />
==== Kombinert renn ====<br />
{| class="wikitable"<br />
|1892<br />
|Svein Sollid<br />
|-<br />
|1893<br />
|Ingemann Sverre<br />
|-<br />
|1894<br />
|Hans Johansen<br />
|-<br />
|1895<br />
|Victor Thorn<br />
|-<br />
|1896<br />
|Sigurd Svendsen<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1897<br />
|Morten Hansen<br />
|-<br />
|1898<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1899<br />
|Paul Braaten<br />
|-<br />
|1900<br />
|Aksel Refstad<br />
|-<br />
|1901<br />
|Olaf Tandberg<br />
|-<br />
|1902<br />
|Olav Bjaaland<br />
|-<br />
|1903<br />
|Karl Hovelsen<br />
|-<br />
|1904<br />
|Per Bakken<br />
|-<br />
|1905<br />
|Thorvald Hansen<br />
|-<br />
|1906<br />
|Johannes Grini<br />
|-<br />
|1907<br />
|Øistein Midthus<br />
|-<br />
|1908<br />
|Albert Larsen<br />
|-<br />
|1909<br />
|Thorvald Hansen<br />
|-<br />
|1910<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1911<br />
|Johan Kristoffersen<br />
|-<br />
|1912–15<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1916<br />
|Gregorius Gravlid<br />
|-<br />
|1917–18<br />
|Otto Aasen<br />
|-<br />
|1919–21<br />
|Thorleif Haug<br />
|-<br />
|1922<br />
| Harald Økern<br />
|-<br />
|1923<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1924<br />
|Harald Økern<br />
|-<br />
|1925<br />
|Asbjørn Elgstøen<br />
|-<br />
|1926<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1927<br />
|Ole Kolterud<br />
|-<br />
|1928–29<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1930<br />
|Hans Vinjarengen<br />
|-<br />
|1931<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1932<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1933<br />
|Hans Vinjarengen<br />
|-<br />
|1934–35<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1936<br />
|Olaf Hoffsbakken<br />
|-<br />
|1937<br />
|Sverre Brodahl<br />
|-<br />
|1938<br />
|Emil Kvanlid<br />
|-<br />
|1939<br />
|Olaf Hoffsbakken<br />
|-<br />
|1940<br />
|Emil Kvanlid<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Olav Odden<br />
|-<br />
|1947<br />
|Sven Israelsson, Sverige<br />
|-<br />
|1948<br />
|Simon Slåttvik<br />
|-<br />
|1949<br />
|Per Sannerud<br />
|-<br />
|1950–51<br />
|Simon Slåttvik<br />
|-<br />
|1952<br />
|Gunder Gundersen<br />
|-<br />
|1953<br />
|Heikki Hasu, Finland<br />
|-<br />
|1954<br />
|Lars Harald Lia<sup>2</sup><br />
|-<br />
|1955–56<br />
|Sverre Stenersen<br />
|-<br />
|1957<br />
|Paavo Korhonen, Finland<br />
|-<br />
|1958<br />
|Tormod Knutsen<br />
|-<br />
|1959<br />
|Gunder Gundersen og Sverre Stenersen<br />
|-<br />
|1960<br />
|Gunder Gundersen<br />
|-<br />
|1961<br />
|Nikolaj Gusakov, SSSR<br />
|-<br />
|1962<br />
|Ole Henrik Fagerås<br />
|-<br />
|1963–65<br />
|Georg Thoma, BRD<br />
|-<br />
|1966<br />
|Georg Thoma, BRD (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Franz Keller, BRD<br />
|-<br />
|1968<br />
|John Bower, USA<br />
|-<br />
|1969<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
|Karl-Heinz Luck, DDR<br />
|-<br />
|1971–73<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
|Tom Sandberg<br />
|-<br />
|1975–77<br />
|Ulrich Wehling, DDR<br />
|-<br />
|1978<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1979<br />
|Karl Lustenberger, Sveits<br />
|-<br />
|1980<br />
|Uwe Dotzauer, DDR<br />
|-<br />
|1981<br />
|Jouko Karjalainen, Finland<br />
|-<br />
|1982<br />
|Tom Sandberg (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Kerry Lynch, USA<br />
|-<br />
|1984<br />
|Espen Andersen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Hermann Weinbuch, Vest-Tyskland<br />
|-<br />
|1986<br />
|Hallstein Bøgseth<br />
|-<br />
|1987<br />
|Hermann Weinbuch, Vest-Tyskland<br />
|-<br />
|1988<br />
|Torbjørn Løkken<br />
|-<br />
|1989<br />
|Trond Einar Elden<br />
|-<br />
|1990<br />
|Andrej Dundukov, SSSR<br />
|-<br />
|1991<br />
|Trond Einar Elden<br />
|-<br />
|1992<br />
|Fabrice Guy, Frankrike<br />
|-<br />
|1993<br />
|Takanori Kono, Japan<br />
|-<br />
|1994<br />
|Mario Stecher, Østerrike<br />
|-<br />
|1995<br />
|Kenji Ogiwara, Japan<br />
|-<br />
|1996-2000<br />
|Bjarte Engen Vik <br />
|-<br />
|2001<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2003<br />
|Felix Gottwald, Østerrike (sprint)<br />
|-<br />
|2004<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2005<br />
|Magnus Hovdal Moan<br />
|-<br />
|2006<br />
|Petter Tande<br />
|-<br />
|2007<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2008<br />
|Bernhard Gruber, Østerrike<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike<br />
|-<br />
|2011<br />
|Jason Lamy-Chappuis, Frankrike (VM stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Eric Frenzel, Tyskland (VM nomalbakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Bryan Fletcher, USA (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Akito Watabe, Japan (normalbakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2013<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike (stor bakke + 15 km)<br />
|-<br />
|2013<br />
|Eric Frenzel, Tyskland (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2014<br />
|Johannes Rydzek, Tyskland (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2015<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 15 km)<br />
|-<br />
|2016<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2017<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2018<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 10 km) <br />
|-<br />
|2019<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2020<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2022<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2023<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2023<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Bare hopprenn<br />
<br />
<sup>2</sup> Bare langrenn<br />
<br />
'''Kombinert sprint'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1997<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|-<br />
|1998<br />
|Todd Lodwick, USA<br />
|-<br />
|1999<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2000<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|-<br />
|2001<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2003<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2004–05<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2006<br />
|Björn Kircheisen, Tyskland<br />
|-<br />
|2007<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike<br />
|-<br />
|2008<br />
|Petter Tande<br />
|-<br />
|2009–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Kombinert lag''' <br />
{| class="wikitable"<br />
|1982<br />
|DDR (VM)<br />
|-<br />
|2010<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM normalbakke)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM stor bakke)<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<br />
'''Kombinert hopprenn (Damenes pokal)<sup>1</sup>'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1892<br />
|Arne Ustvedt<br />
|-<br />
|1893<br />
|Ingemann Sverre<br />
|-<br />
|1894<br />
|Henrik Florentz<br />
|-<br />
|1895<br />
|Ikke utdelt<br />
|-<br />
|1896<br />
|Claus Frimann Dahl<sup>2</sup><br />
|-<br />
|1897<br />
|Eyvind Roll<br />
|-<br />
|1898<br />
|Ikke utdelt<br />
|-<br />
|1899<br />
|Robert Pehrson<br />
|-<br />
|1900<br />
|Jørgen Schive<br />
|-<br />
|1901<br />
|Hjalmar Smith<br />
|-<br />
|1902<br />
|Kristian Vilhelm Amundsen<br />
|-<br />
|1903<br />
|Jørgen Schive<br />
|-<br />
|1904<br />
|Harald Smith<br />
|-<br />
|1905<br />
|Karl Solberg<br />
|-<br />
|1906<br />
|Eilert Sundt<br />
|-<br />
|1907<br />
|Olaf Syversen<br />
|-<br />
|1908<br />
|Magnus Konow<br />
|-<br />
|1909<br />
|Leif Berg<br />
|-<br />
|1910<br />
|Arne Ulsteen<br />
|-<br />
|1911<br />
|Trygve Skjelsbæk<br />
|-<br />
|1912<br />
|Hans Ullevaalsæter<br />
|-<br />
|1913<br />
|Lars Høgvold<br />
|-<br />
|1914<br />
|Paul Braaten<br />
|-<br />
|1915<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1916<br />
|Thoralf Strømstad<br />
|-<br />
|1917<br />
|Inge Roll<br />
|-<br />
|1918<br />
|Josef Henriksen<br />
|-<br />
|1919<br />
|Otto Aasen<br />
|-<br />
|1920<br />
|Hans Engh<br />
|-<br />
|1921<br />
|Georg Østerholt<br />
|-<br />
|1922<br />
|Narve Bonna<br />
|-<br />
|1923<br />
|Carl Haave<br />
|-<br />
|1924–27<br />
|Jacob Tullin Thams<br />
|-<br />
|1928<br />
|Hans Kleppen<br />
|-<br />
|1929<br />
|Olav T. Kaasa<br />
|-<br />
|1930<br />
|Sigmund Ruud<br />
|-<br />
|1931<br />
|Hans Kleppen<br />
|-<br />
|1932<br />
|Hans Beck<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Tildelt Damenes pokal som Holmenkollrennenes beste hopper, da det ikke ble arrangert spesielt hopprenn før 1933<br />
<br />
<sup>2</sup> Nr. 2 i kombinert hopp<br />
<br />
<br />
'''Kombinert kvinner'''<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+<br />
|2023<br />
|Gyda Westvold Hansen (hopping i Midtstubakken + 5 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Ida Marie Hagen (hopping i Midtstubakken + 5 km)<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|RBr/KAT]]'' <br />
<br />
[[Kategori:Idrettsbegivenheter]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Holmenkollrennene&diff=59825Holmenkollrennene2024-03-10T16:31:17Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Holmenkolldagen (1938).jpg|miniatyr|700x700pk|''Unnarennet og sletta under hopprennet i 1938. - Foto Kommunearkivet i trondheim / Creative Commons'']]<br />
'''Holmenkollrennene''', internasjonale skirenn som arrangeres årlig (vanligvis i mars) i [[Holmenkollen]] Nasjonalanlegg, første gang 1892. Holmenkollrennene er arrangert av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] (Skiforeningen), foreningen vedtok 2018 å avvikle rollen som arrangør og overlate den til Norges Skiforbund. Kombinert renn og 50 km langrenn har stått lengst på programmet, kombinert helt siden starten og 50 km siden 1902. I kombinert får vinneren sammenlagt Kongepokalen og vinneren av hopprennet [[Damenes pokal]]. Likevel er det hopprennet i [[Holmenkollbakken]] som har gjort Holmenkollrennene verdenskjent; dette var til 1933 delkonkurranse i det kombinerte rennet. 106 000 tilskuere overvar det første hopprennet etter krigen 1946, og under vinter-OL 1952 var det 120 000 tilskuere. 50 km-løpet er også et av verdens mest berømte skirenn med tusenvis av tilskuere på stadion og langs løypa. Mange tilskuere overnatter langs løypa fra kvelden før. Etter at verdenscupene i hopp, langrenn og kombinert ble innstiftet rundt 1980, er konkurranseprogrammet bestemt av hvilke øvelser som har verdenscupstatus, men kjerneøvelsene er fremdeles hopp, kombinert og 50 km for menn, samt 30 km og hopp for kvinner. <br />
<br />
Langrennsøvelsene for kvinner startet 1954, hopp i 2000, men først fra 2013 ble kvinnehopprennet arrangert i Holmenkollbakken. I 2023 ble det for første gang arrangert 50 km også for kvinner. Fra 2023 står også kombinert for kvinner på progammet.<br />
<br />
De største arrangementene under Holmenkollrennene har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, samt VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016.<br />
<br />
I 1970-årene kom nye arrangementer uten elitepreg med på programmet, bl.a. Barnas Holmenkolldag (fra 1973), Stortingsrennet for parlamentarikere, renn for funksjonshemmede og fra 1974 [[Holmenkollmarsjen]]. Sammen med de tradisjonelle Holmenkollrennene fikk disse nye breddearrangementene samlebetegnelsen Holmenkollen Skifestival. Årlige verdenscuprenn i skiskyting er senere også lagt inn under Skifestivalen.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
<br />
Forløperen til Holmenkollrennene var [[Husebyrennet]] 1879–91, som 1892 ble flyttet opp til Holmenkollbakken. Opprinnelig ble det i seniorklassen bare konkurrert i kombinert renn (18 km og hopp) i klasse A og klasse B, med spesielt hopprenn for yngste klasse (18–20 år) i tillegg, fra 1905 også hopp eldste klasse (over 32 år). Spesiallangrenn ble arrangert 1900 og 1901 som 30 km og fra 1902 som 50 km. 30 km stod også på programmet 1898, men pga. snømangel ble alle konkurransene avlyst (eneste gang utenom krigsårene 1941–45). I perioden 1913–51 ble 50 km gått i én lang sløyfe, senere (som opprinnelig) to runder i en 25 km lang sløyfe fra Holmenkollen om [[Frognerseteren]], [[Tryvannene|Tryvann]] og [[Blankvann]] med vendepunkt ved [[Kobberhaugene|Kobberhaugen]] og tilbake om [[Skjennungen]] og [[Frønsvollen|Frønsvollåsen]]. Nye krav til løypetraseer, sekundering og tv-dekning, samt flere dårlige snøvintre, førte til at en ny løype ble tatt i bruk 2001. Den var 16,7 km lang og ble gått tre runder i området mellom Holmenkollen og [[Ullevålseter]] via Frognerseteren. Denne løypa ble også brukt til kvinnenes 30 km. Foran VM på ski 2011 ble enda en ny løype tatt i bruk. Den er 8,3 km lang og snur like før Frønsvollstråkka og går tilbake via Frognerseteren til Holmenkollen. Den brukes nå både til 30 km for kvinner (fra 2023 50 km) og 50 km for menn. Det har vært en del kritikk mot at løypene er blitt korte, men det er et krav bl.a. fordi løperne nå kan bytte ski inne på stadion under løpet. Siden 2010 har begge langrennsøvelsene gått som fellesstart, vanligvis i fristil og klassisk stil annethvert år (se resultater nedenfor). <br />
<br />
1933 ble spesielt hopprenn for seniorer (over 20 år) innført og erstattet rennene i yngste og eldste klasse. Juniorhopprenn ble senere (1938) innført på ny, og fra 1960 ble seniorrennet dessuten åpnet for yngre løpere (over 16 år). 1933 kom også 18 km spesiallangrenn (noen år 17 km), 1954 erstattet av 15 km, som deretter stod på programmet i alle renn til og med 1985, samt 1994 i stedet for 50 km. Kvinner deltok i 10 km langrenn fra 1954, 5 km fra 1966, senere også lengre distanser opp til 30 km. Siden 2000 er det også arrangert hopprenn for kvinner. Noen år er det også blitt arrangert stafett og/eller sprint, samt to kombinertøvelser. Det er også blitt arrangert hopprenn i normalbakke ([[Midtstubakken]]) og hopp for lag. Langrenn for juniorer ble innført 1959 (menn) og 1975 (kvinner). Juniorkonkurranser i langrenn og hopp arrangeres ikke lenger, men i 1990-årene ble en ungdomsstafett for kretslag innført.<br />
<br />
Foruten totalavlysingen av rennet 1898 ble spesielt hopprenn avlyst 1954, 1994 og 2016 pga. værforholdene og 50 km 1905 og 1925 pga. snømangel. 1990 og 1992 ble 50 km og kombinert langrenn arrangert i Vangsåsen i Hamar kommune av samme grunn, 1990 ble dessuten kombinert hopprenn holdt i Lønnbergbakken i Raufoss. Holmenkollmarsjen 2005 gikk også i Vangsåsen. I 2009 var bakken og anlegget under ombygging, og det ble ikke arrangert Holmenkollrenn i tradisjonell forstand. Det nye anlegget stod ferdig 2010. Holmenkollrennene ble avlyst under pandemien 2021. <br />
<br />
Utlendinger (svensker) deltok første gang i Holmenkollrennet 1903. Før den annen verdenskrig dominerte imidlertid nordmennene, og utenlandske deltakere vant totalt bare 11 ganger. Førstemann var finnen Anton Collin på 50 km 1922, første svenske vinner var Sven Utterström 1929, også på 50 km. Finnen Kalle Heikkinen vant 1933 den første 18 km, mens svenskene Sven Selånger (1939) og Sven Israelsson (1947) ble første utlendinger som vant henholdsvis spesielt hopprenn og kombinert. Senere har andre lands løpere gjort seg mye sterkere gjeldende, og det har hendt at de har vunnet samtlige øvelser. Første ikke-nordiske vinnere var Ljubov Kosyreva (SSSR) på 10 km kvinner 1955 og Helmut Recknagel (DDR) i hopp 1957. Kong Olav 5 deltok som kronprins i hopp yngste klasse 1922 og 1923, og han var til stede ved i alt 72 Holmenkollrenn som deltager eller tilskuer, første gang 1911 og siste gang 1990. Hans far kong Haakon 7 var tilskuer ved 42 renn, første gang 1906. <br />
<br />
Fra 1947 ble det også arrangert alpine konkurranser i forbindelse med Holmenkollrennene, kalt ''Holmenkollen Kandahar'', opprinnelig i slalåm og utfor, fra 1951 også storslalåm. Disse konkurransene ble (unntatt noen få år) holdt til og med 1983 for menn og 1977 for kvinner, og kombinasjonsvinnerne fikk aksjer i to vandrepokaler. Rennene ble arrangert utenfor Holmenkollområdet, både i [[Nordmarka]] (bl.a. i [[Rødkleiva]]) og på andre vintersportssteder rundt omkring i Norge. Tradisjonen ble gjenopptatt 1993 i forbindelse med verdenscuprenn på Lillehammer. <br />
<br />
==== Vinnere ====<br />
<br />
==== Utøvere med tre eller flere seirer ====<br />
<br />
Menn<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''Kombinert''<br />
|''Hopp''<br />
|''18/15 km''<br />
|''50 km''<br />
|''Totalt'' <br />
|-<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|10<br />
|-<br />
|Thorleif Haug<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|6<br />
|9<br />
|-<br />
|Jarl Magnus Riiber<br />
|9<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|9<br />
|-<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|7<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|7<br />
|-<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|1<br />
|6<br />
|-<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|-<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|-<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|3<br />
|4<br />
|-<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|3<br />
|<br />
|1<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|4<br />
|-<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<sup>1</sup><br />
|4<br />
|-<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|4<br />
|-<br />
|Akito Watabe, Japan<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Jason Lamy-Chappuis, Frankrike<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Reidar Andersen<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Paul Braaten<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|2<sup>2</sup><br />
|3<br />
|-<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Gunder Gundersen<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Arne Hoel<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Karl Hovelsen<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Magne Myrmo<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|1<br />
|3<br />
|-<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Simon Slåttvik<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Sverre Stenersen<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Sverre Stensheim<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Georg Thoma, Tyskland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Vegard Ulvang<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Ulrich Wehling, Tyskland (DDR)<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Petter Northug<br />
|<br />
|<br />
|1<sup>3</sup><br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|}<br />
<sup>1</sup> 40 km i 1907<br />
<br />
<sup>2</sup> 30 km begge ganger<br />
<br />
<sup>3</sup> 30 km med skibytte<br />
<br />
KVINNER<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''Hopp''<br />
|''Sprint''<br />
|''5 km''<br />
|10 km<br />
|''30 km''<br />
|''Totalt''<br />
|-<br />
|Marit Bjørgen<br />
|<br />
|2<br />
|<br />
|2<sup>1</sup><br />
|7<br />
|11<br />
|-<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|4<br />
|<br />
|7<br />
|-<br />
|Daniela Iraschko(-Stolz), Østerrike<br />
|6<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|6<br />
|-<br />
|Therese Johaug<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|5<br />
|-<br />
|Bente Skari<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|4<br />
|-<br />
|Hilkka Riihivuori, Finland<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Toini Gustafsson, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Alevtina Koltsjina, Russland (SSSR)<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Larissa Lazutina, Russland<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Raisa Smetanina, Russland (SSSR)<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|1<br />
|<br />
|3<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Den ene var 15 km med skibytte<br />
<br />
==== Langrenn menn ====<br />
<br />
'''50 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1898<br />
|Avlyst <br />
|<br />
|-<br />
|1899<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1900–01<br />
|Paul Braaten<sup>1</sup><br />
|<br />
|-<br />
|1902–03<br />
|Karl Hovelsen<br />
|<br />
|-<br />
|1904<br />
|Per Bakken<br />
|<br />
|-<br />
|1905<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1906<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1907<br />
|Elling Rønes<sup>2</sup><br />
|<br />
|-<br />
|1908<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1909<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1910<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1911<br />
|Truls Braaten<br />
|<br />
|-<br />
|1912–15<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1916<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1917<br />
|Ingvar Langlien<br />
|<br />
|-<br />
|1918–21<br />
|Thorleif Haug<br />
|<br />
|-<br />
|1922<br />
|Anton Collin, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1923–24<br />
|Thorleif Haug<br />
|<br />
|-<br />
|1925<br />
|Avlyst<br />
|<br />
|-<br />
|1926<br />
|Olav Kjelbotn<br />
|<br />
|-<br />
|1927<br />
|Henry Gjøslien<br />
|<br />
|-<br />
|1928<br />
|Martti Lappalainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1929–30<br />
|Sven Utterström, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1931<br />
|Ole Stenen<br />
|<br />
|-<br />
|1932<br />
|Gjermund Muruåsen<br />
|<br />
|-<br />
|1933<br />
|Sigurd Vestad<br />
|<br />
|-<br />
|1934<br />
|Kalle Heikkinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1935<br />
|Oscar Gjøslien<br />
|<br />
|-<br />
|1936<br />
|Per Sætermyrmoen<br />
|<br />
|-<br />
|1937<br />
|Per Samuelshaug<br />
|<br />
|-<br />
|1938<br />
|Pekka Niemi, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1939<br />
|Sven Edin, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1940<br />
|Lars Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1946<br />
|Arve Ulseth<br />
|<br />
|-<br />
|1947<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1948<br />
|Harald Eriksson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1949<br />
|Nils Östensson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1950<br />
|Anders Törnkvist, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1951<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1952<br />
|Magnar Estenstad<br />
|<br />
|-<br />
|1953<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1954<br />
|Martin Stokken<br />
|<br />
|-<br />
|1955<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1956<br />
|Arvi Viitanen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1957<br />
|Eero Kolehmainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1958<br />
|Pavel Koltsjin, SSSR<br />
|<br />
|-<br />
|1959–61<br />
|Sverre Stensheim<br />
|<br />
|-<br />
|1962<br />
|Assar Rönnlund, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1963<br />
|Ragnar Persson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1964–65<br />
|Arto Tiainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1966<br />
|Gjermund Eggen (VM)<br />
|<br />
|-<br />
|1967<br />
|Ole Ellefsæter<br />
|<br />
|-<br />
|1968<br />
|Assar Rönnlund, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1969<br />
|Pål Tyldum<br />
|<br />
|-<br />
|1970–71<br />
|Gerhard Grimmer, DDR<br />
|<br />
|-<br />
|1972<br />
|Pål Tyldum<br />
|<br />
|-<br />
|1973<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1974<br />
|Magne Myrmo<br />
|<br />
|-<br />
|1975<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1976<br />
|Sven-Åke Lundbäck, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1977<br />
|Thomas Magnusson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1978<br />
|Matti Pitkänen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1979<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1980<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1981<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1982<br />
|Thomas Wassberg, Sverige (VM)<br />
|<br />
|-<br />
|1983<br />
|Asko Autio, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1984<br />
|Tor Håkon Holte<br />
|<br />
|-<br />
|1985<br />
|Geir Holte<br />
|<br />
|-<br />
|1986<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|1987<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|1988<br />
|Pierre Harvey, Canada<br />
|F<br />
|-<br />
|1989<br />
|Vegard Ulvang<br />
|F<br />
|-<br />
|1990<br />
|Gunde Svan, Sverige<sup>3</sup><br />
|F<br />
|-<br />
|1991<br />
|Vegard Ulvang <br />
|K<br />
|-<br />
|1992<br />
|Vegard Ulvang<sup>3</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1993<br />
|Aleksej Prokurorov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1994<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1995<br />
|Vladimir Smirnov, Kasakhstan<br />
|K<br />
|-<br />
|1996<br />
|Erling Jevne<br />
|K<br />
|-<br />
|1997<br />
|Pietro Piller Cottrer, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|1998<br />
|Aleksej Prokurorov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1999<br />
|Mikhail Botvinov, Østerrike<br />
|F<br />
|-<br />
|2000<br />
|Harri Kirvesniemi, Finland<br />
|K<br />
|-<br />
|2001<br />
|Per Elofsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2002<br />
|Thomas Alsgaard<br />
|F<br />
|-<br />
|2003<br />
|Andrus Veerpalu, Estland<br />
|K<br />
|-<br />
|2004<br />
|René Sommerfeldt, Tyskland<br />
|F<br />
|-<br />
|2005<br />
|Andrus Veerpalu, Estland<br />
|K<br />
|-<br />
|2006<br />
|Anders Södergren, Sverige<br />
|F<br />
|-<br />
|2007<br />
|Odd-Bjørn Hjelmeset<br />
|K<br />
|-<br />
|2008<br />
|Anders Södergren, Sverige<br />
|F<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="2" |''Siden 2010 har rennet gått som fellesstart''<br />
|<br />
|-<br />
|2010<br />
|Petter Northug<br />
|F<br />
|-<br />
|2011<br />
|Petter Northug (VM)<br />
|F<br />
|-<br />
|2012<br />
|Eldar Rønning<br />
|K<br />
|-<br />
|2013<br />
|Aleksandr Legkov, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2014<br />
|Daniel Richardsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2015<br />
|Sjur Røthe<br />
|F<br />
|-<br />
|2016<br />
|Martin Johnsrud Sundby<br />
|K<br />
|-<br />
|2017<br />
|Martin Johnsrud Sundby<br />
|K<br />
|-<br />
|2018<br />
|Dario Cologna, Sveits<br />
|F<br />
|-<br />
|2019<br />
|Aleksandr Bolsjunov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2020<br />
|Aleksandr Bolsjunov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<sup>4</sup><br />
|<br />
|-<br />
|2022<br />
|Martin Løwstrøm Nyenget<br />
|K<br />
|-<br />
|2023<br />
|Simen Hegstad Krüger<br />
|F<br />
|-<br />
|2024<br />
|Johannes Høsflot Klæbo<br />
|K<br />
|} <br />
<br />
<sup>1</sup> 30 km<br />
<br />
<sup>2</sup> 40 km<br />
<br />
<sup>3</sup> Arrangert på Vang<br />
<br />
<sup>4</sup> 50 km ble avlyst under koronapandemien; 50 km ble i stedet arrangert i Engadin i Sveits og vunnet av Simen Hegstad Krüger, men teller ikke som Holmenkollrenn<br />
<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
'''30 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1966<br />
|Eero Mäntyranta, Finland (VM)<br />
|-<br />
|1982<br />
|Thomas Eriksson, Sverige (VM)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Petter Northug (VM)*<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki>Fellesstart med skibytte <br />
<br />
'''18 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1933<br />
|Kalle Heikkinen, Finland<br />
|-<br />
|1934–35<br />
|Arne Rustadstuen<br />
|-<br />
|1936<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1937<br />
|Martin Matsbo, Sverige<br />
|-<br />
|1938<br />
|John Westberg, Sverige<br />
|-<br />
|1939<br />
|Trygve Brodahl<br />
|-<br />
|1940<br />
|Olav Økern<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Thorleif Vangen<br />
|-<br />
|1947<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|-<br />
|1948<br />
|Martin Lundström, Sverige<br />
|-<br />
|1949<br />
|Nils Östensson, Sverige<br />
|-<br />
|1950<br />
|Eero Kolehmainen, Finland<br />
|-<br />
|1951<br />
|Paavo Lonkila, Finland<br />
|-<br />
|1952<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1953<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|}<br />
<br />
'''15 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1954<br />
|Sixten Jernberg, Sverige<br />
|-<br />
|1955<br />
|Aarne Hiiva, Finland<br />
|-<br />
|1956<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1957<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|-<br />
|1958<br />
|Pavel Koltsjin, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
|Kalevi Oikarainen, Finland<br />
|-<br />
|1960–61<br />
|Harald Grønningen<br />
|-<br />
|1962<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1963<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1964<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1965<br />
|Lorns Skjemstad<br />
|-<br />
|1966<br />
|Gjermund Eggen (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Anatolij Akentjev, SSSR<br />
|-<br />
|1968<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1969<br />
|Odd Martinsen<br />
|-<br />
|1970<br />
|Magne Myrmo<br />
|-<br />
|1971<br />
|Osmo Karjalainen, Finland<br />
|-<br />
|1972<br />
|Magne Myrmo<br />
|-<br />
|1973–75<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|-<br />
|1976<br />
|Arto Koivisto, Finland<br />
|-<br />
|1977–78<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|-<br />
|1979<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|-<br />
|1980<br />
|Oddvar Brå<br />
|-<br />
|1981<br />
|Pål Gunnar Mikkelsplass<br />
|-<br />
|1982<br />
|Oddvar Brå (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|-<br />
|1984<br />
|Lars Erik Eriksen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|-<br />
|1986–93<br />
|Ikke arrangert <br />
|-<br />
|1994<br />
|Vladimir Smirnov, Kasakhstan<br />
|-<br />
|1995–2010<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Matti Heikkinen, Finland (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|} <br />
<br />
'''Stafett menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1982<br />
|Norge og Sovjetunionen (VM)<br />
|-<br />
|1983–84<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1985–86<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1987–88<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1989<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1990<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1991–93<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1994–95<br />
|Finland<br />
|-<br />
|1996–97<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1998<br />
|Norge<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1999<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2000–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<sup>¹</sup> Mixed stafett (to kvinner og to menn)<br />
<br />
'''Sprint menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Odd-Bjørn Hjelmeset<br />
|-<br />
|2001<br />
|Thomas Alsgaard<br />
|-<br />
|2002<br />
|Jens Arne Svartedal<br />
|-<br />
|2003<br />
|Jens Arne Svartedal<br />
|-<br />
|2004–09<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Anders Gløersen<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marcus Hellner, Sverige (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint stafett menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2011<br />
|Canada(VM)<br />
|}<br />
<br />
==== Langrenn kvinner ====<br />
<br />
'''5 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1966<br />
|Alevtina Koltsjina, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Klavdija Bojarskikh, SSSR<br />
|-<br />
|1968<br />
|Senja Pusula, Finland<br />
|-<br />
|1969<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1970–71<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1972–73<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
|Berit Mørdre Lammedal<br />
|-<br />
|1975<br />
|Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1976<br />
|Helena Takalo, Finland<br />
|-<br />
|1977<br />
|Hilkka Kuntola, Finland<br />
|-<br />
|1978<br />
|Dagmar Palecková, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1979<br />
|Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1980<br />
|Hilkka Riihivuori (Kuntola), Finland<br />
|-<br />
|1981<br />
|Kveta Jeriová, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1982<br />
|Berit Aunli (VM)<br />
|-<br />
|1983–90<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1991<br />
|Jelena Välbe, SSSR<br />
|}<br />
<br />
'''10 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1954<br />
| colspan="2" |Toini Mikkola, Finland<br />
|-<br />
|1955<br />
| colspan="2" |Ljubov Kosyreva, SSSR<br />
|-<br />
|1956<br />
| colspan="2" |Sonja Edström, Sverige<br />
|-<br />
|1957<br />
| colspan="2" |Anna-Lisa Eriksson, Sverige<br />
|-<br />
|1958<br />
| colspan="2" |Radija Jerosjina, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
| colspan="2" |Jevdokija Smirnova, SSSR<br />
|-<br />
|1960<br />
| colspan="2" |Toini Gustafsson, Sverige<br />
|-<br />
|1961–63<br />
| colspan="2" |Alevtina Koltsjina, SSSR<br />
|-<br />
|1964<br />
| colspan="2" |Barbro Martinsson, Sverige<br />
|-<br />
|1965<br />
| colspan="2" |Klavdija Bojarskikh, SSSR<br />
|-<br />
|1966<br />
| colspan="2" |Klavdija Bojarskikh, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1967–68<br />
| colspan="2" |Toini Gustafsson, Sverige<br />
|-<br />
|1969<br />
| colspan="2" |Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
| colspan="2" |Galina Kulakova, SSSR<br />
|-<br />
|1971–73<br />
| colspan="2" |Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
| colspan="2" |Hilkka Kuntola, Finland<br />
|-<br />
|1975<br />
| colspan="2" |Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1976<br />
| colspan="2" |Helena Takalo, Finland<br />
|-<br />
|1977<br />
| colspan="2" |Eva Olsson, Sverige<br />
|-<br />
|1978<br />
| colspan="2" |Berit Johannessen<br />
|-<br />
|1979<br />
| colspan="2" |Galina Kulakova, SSSR<br />
|-<br />
|1980<br />
| colspan="2" |Hilkka Riihivuori (Kuntola), Finland<br />
|-<br />
|1981<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1982<br />
| colspan="2" |Berit Aunli (VM)<br />
|-<br />
| colspan="2" |1983<br />
|Ljubov Ljadova, SSSR<br />
|-<br />
|1984–85<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1986<br />
| colspan="2" |Jaana Savolainen, Finland<br />
|-<br />
|1987–2010<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
| colspan="2" |Marit Bjørgen (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|} <br />
<br />
'''15 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1992<br />
|Jelena Välbe, SUS<br />
|-<br />
|1993<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1994<br />
|Ljubov Jegorova, Russland<br />
|-<br />
|1995–2010<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marit Bjørgen (VM)*<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki>Fellesstart med skibytte <br />
<br />
'''20 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Berit Aunli<br />
|-<br />
|1982<br />
|Raisa Smetanina, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Brit Pettersen<br />
|-<br />
|1984–85<br />
|Anette Bøe<br />
|-<br />
|1986<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1987<br />
|Brit Pettersen<br />
|-<br />
|1988<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1989<br />
|Marja-Liisa Kirvesniemi, Finland<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1990<br />
|Trude Dybendahl<sup>1</sup><br />
|}<br />
<sup>1</sup> 2x10 km i hver sin stilart, siste renn med jaktstart<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+'''30 km kvinner'''<br />
|1988<br />
|Marjo Matikainen, Finland<sup>1</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1989–94<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1995<br />
|Larissa Lasutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1996<br />
|Nina Gavriljuk, Russland<sup>1</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1997<br />
|Stefania Belmondo, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|1998<br />
|Larissa Lasutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1999<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2000<br />
|Olga Danilova, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2001<br />
|Larissa Lazutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2002<br />
|Stefania Belmondo, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|2003<br />
|Bente Skari<br />
|K<br />
|-<br />
|2004<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2005<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2006<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2007<br />
|Aino Kaisa Saarinen, Finland<br />
|K<br />
|-<br />
|2008<br />
|Valentina Sjevtsjenko, Ukraina<br />
|F<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|<br />
|Siden 2010 har rennet gått som fellesstart<br />
|<br />
|-<br />
|2010<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2011<br />
|Therese Johaug (VM)<br />
|F<br />
|-<br />
|2012<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2013<br />
|Therese Johaug<br />
|F<br />
|-<br />
|2014<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2015<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2016<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|-<br />
|2017<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2018<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2019<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|-<br />
|2020<br />
|Frida Karlsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<sup>2</sup><br />
|<br />
|-<br />
|2022<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|}<br />
<sup>1 Fellesstart<br />
<br />
<sup>2 30 km ble avlyst under koronapandemien; 30 km ble i stedet arrangert i Engadin i Sveits og vunnet av Heidi Weng, men teller ikke som Holmenkollrenn<br />
<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+<br />
'''50 km kvinner'''<br />
|2023<br />
|Ragnhild Haga <br />
|F<br />
|-<br />
|2024<br />
|Frida Karlsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
'''Stafett kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Sovjetunionen<br />
|-<br />
|1982<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1984<br />
|Sovjetunionen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1986<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1987<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1988–90<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1991<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1992<br />
|SUS<br />
|-<br />
|1993–97<br />
|Russland<br />
|-<br />
|1998<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1999<br />
|Russland<br />
|-<br />
|2000–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Bente Martinsen (Skari)<br />
|-<br />
|2001<br />
|Pirjo Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2002<br />
|Bente Skari<br />
|-<br />
|2003<br />
|Bente Skari<br />
|-<br />
|2004-09<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Marit Bjørgen<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marit Bjørgen (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint stafett kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2011<br />
|Sverige (VM)<br />
|} <br />
<br />
==== Spesielt hopprenn menn====<br />
{| class="wikitable"<br />
|1933<br />
|Arne B. Christiansen<br />
|-<br />
|1934<br />
|Birger Ruud<br />
|-<br />
|1935<br />
|Hans Beck<br />
|-<br />
|1936<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1937<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1938<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1939<br />
|Sven Selånger, Sverige<br />
|-<br />
|1940<br />
|Hilmar Myhra<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Asbjørn Ruud<br />
|-<br />
|1947<br />
|Georg S. Thrane<br />
|-<br />
|1948<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1949<br />
|Torbjørn Falkanger<br />
|-<br />
|1950<br />
|Torbjørn Falkanger<br />
|-<br />
|1951<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1952<br />
|Arnfinn Bergmann (OL)<br />
|-<br />
|1953<br />
|Otto Austad<br />
|-<br />
|1954<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1955<br />
|Aulis Kallakorpi, Finland<br />
|-<br />
|1956<br />
|Antti Hyvärinen, Finland<br />
|-<br />
|1957<br />
|Helmut Recknagel, DDR<br />
|-<br />
|1958<br />
|Nikolaj Kamenskij, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1960<br />
|Helmut Recknagel, DDR<br />
|-<br />
|1961<br />
|Nikolaj Sjamov, SSSR<br />
|-<br />
|1962<br />
|Toralf Engan<br />
|-<br />
|1963<br />
|Torbjørn Yggeseth<br />
|-<br />
|1964<br />
|Veikko Kankkonen, Finland<br />
|-<br />
|1965<br />
|Dieter Neuendorf, DDR<br />
|-<br />
|1966<br />
|Bjørn Wirkola (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Bjørn Wirkola<br />
|-<br />
|1968<br />
|Vladimir Beloussov, SSSR<br />
|-<br />
|1969<br />
|Topi Mattila, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
|Vladimir Beloussov, SSSR<br />
|-<br />
|1971<br />
|Ingolf Mork<br />
|-<br />
|1972<br />
|Ingolf Mork<br />
|-<br />
|1973<br />
|Hans Schmied, Sveits<br />
|-<br />
|1974<br />
|Walter Steiner, Sveits<br />
|-<br />
|1975<br />
|Anton Innauer, Østerrike<br />
|-<br />
|1976<br />
|Karl Schnabl, Østerrike<br />
|-<br />
|1977<br />
|Aleksej Borovitin, SSSR<br />
|-<br />
|1978<br />
|Harald Duschek, DDR<br />
|-<br />
|1979<br />
|Per Bergerud<br />
|-<br />
|1980<br />
|Armin Kogler, Østerrike<br />
|-<br />
|1981<br />
|Roger Ruud<br />
|-<br />
|1982<br />
|Matti Nykänen, Finland (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Steinar Bråten<br />
|-<br />
|1984<br />
|Vladimir Podzimek, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1985<br />
|Matti Nykänen, Finland<br />
|-<br />
|1986<br />
|Ernst Vettori, Østerrike<br />
|-<br />
|1987<br />
|Andreas Felder, Østerrike<br />
|-<br />
|1988<br />
|Erik Johnsen<br />
|-<br />
|1989<br />
|Jens Weissflog, DDR<br />
|-<br />
|1990<br />
|Jens Weissflog, DDR<br />
|-<br />
|1991<br />
|Ernst Vettori, Østerrike<br />
|-<br />
|1992<br />
|Toni Nieminen, Finland<br />
|-<br />
|1993<br />
|Espen Bredesen<br />
|-<br />
|1994<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1995<br />
|Andreas Goldberger, Østerrike<br />
|-<br />
|1996<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|1997<br />
|Kazuyoshi Funaki, Japan<br />
|-<br />
|1998<br />
|Primoz Peterka, Slovenia<br />
|-<br />
|1999<br />
|Noriaki Kasai, Japan<br />
|-<br />
|2000<br />
|Sven Hannawald, Tyskland<br />
|-<br />
|2001<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2002<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2003<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2004<br />
|Roar Ljøkelsøy<br />
|-<br />
|2005<br />
|Matti Hautamäki, Finland<br />
|-<br />
|2006<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2007<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2008<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2011<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike (VM)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Martin Koch, Østerrike<br />
|-<br />
|2013<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike og Piotr Zyla, Polen<br />
|-<br />
|2014<br />
|Severin Freund, Tyskland<br />
|-<br />
|2015<br />
|Severin Freund, Tyskland<br />
|-<br />
|2016<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2017<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|-<br />
|2018<br />
|Daniel André Tande<br />
|-<br />
|2019<br />
|Robert Johansson<br />
|-<br />
|2020<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Daniel André Tande<br />
|-<br />
|2022<br />
|Marius Lindvik<br />
|-<br />
|2023<br />
|Anze Lanisek, Slovenia<br />
|-<br />
|2023<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|-<br />
|2024<br />
|Johann André Forfang<br />
|}<br />
<br />
'''Lag menn''' <br />
{| class="wikitable"<br />
|1982<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|1983–95<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1996<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|1997–2002<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2003<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|2004–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM)<br />
|-<br />
|2012–15<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2016<br />
|Slovenia<br />
|-<br />
|2017<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|2018<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2019<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2020<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
Kvinner<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2001<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Helena Olsson, Sverige<br />
|-<br />
|2003<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2004<br />
|Anette Sagen og Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2005<br />
|Anette Sagen<br />
|-<br />
|2006–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike (VM)*<br />
|-<br />
|2012<br />
|Sarah Hendrickson, USA*<br />
|-<br />
|2013<br />
|Sarah Hendrickson, USA<br />
|-<br />
|2014<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2015<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2016<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2017<br />
|Yuki Ito, Japan<br />
|-<br />
|2018<br />
|Maren Lundby<br />
|-<br />
|2019<br />
|Daniela Iraschko-Stolz, Østerrike<br />
|-<br />
|2020<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Silje Opseth<br />
|-<br />
|2022<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2023<br />
|Chiara Kreuzer, Østerrike<br />
|-<br />
|2023<br />
|Ema Klinec, Slovenia<br />
|-<br />
|2024<br />
|<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki> arrangert i Midtstubakken<br />
<br />
==== Kombinert renn ====<br />
{| class="wikitable"<br />
|1892<br />
|Svein Sollid<br />
|-<br />
|1893<br />
|Ingemann Sverre<br />
|-<br />
|1894<br />
|Hans Johansen<br />
|-<br />
|1895<br />
|Victor Thorn<br />
|-<br />
|1896<br />
|Sigurd Svendsen<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1897<br />
|Morten Hansen<br />
|-<br />
|1898<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1899<br />
|Paul Braaten<br />
|-<br />
|1900<br />
|Aksel Refstad<br />
|-<br />
|1901<br />
|Olaf Tandberg<br />
|-<br />
|1902<br />
|Olav Bjaaland<br />
|-<br />
|1903<br />
|Karl Hovelsen<br />
|-<br />
|1904<br />
|Per Bakken<br />
|-<br />
|1905<br />
|Thorvald Hansen<br />
|-<br />
|1906<br />
|Johannes Grini<br />
|-<br />
|1907<br />
|Øistein Midthus<br />
|-<br />
|1908<br />
|Albert Larsen<br />
|-<br />
|1909<br />
|Thorvald Hansen<br />
|-<br />
|1910<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1911<br />
|Johan Kristoffersen<br />
|-<br />
|1912–15<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1916<br />
|Gregorius Gravlid<br />
|-<br />
|1917–18<br />
|Otto Aasen<br />
|-<br />
|1919–21<br />
|Thorleif Haug<br />
|-<br />
|1922<br />
| Harald Økern<br />
|-<br />
|1923<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1924<br />
|Harald Økern<br />
|-<br />
|1925<br />
|Asbjørn Elgstøen<br />
|-<br />
|1926<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1927<br />
|Ole Kolterud<br />
|-<br />
|1928–29<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1930<br />
|Hans Vinjarengen<br />
|-<br />
|1931<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1932<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1933<br />
|Hans Vinjarengen<br />
|-<br />
|1934–35<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1936<br />
|Olaf Hoffsbakken<br />
|-<br />
|1937<br />
|Sverre Brodahl<br />
|-<br />
|1938<br />
|Emil Kvanlid<br />
|-<br />
|1939<br />
|Olaf Hoffsbakken<br />
|-<br />
|1940<br />
|Emil Kvanlid<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Olav Odden<br />
|-<br />
|1947<br />
|Sven Israelsson, Sverige<br />
|-<br />
|1948<br />
|Simon Slåttvik<br />
|-<br />
|1949<br />
|Per Sannerud<br />
|-<br />
|1950–51<br />
|Simon Slåttvik<br />
|-<br />
|1952<br />
|Gunder Gundersen<br />
|-<br />
|1953<br />
|Heikki Hasu, Finland<br />
|-<br />
|1954<br />
|Lars Harald Lia<sup>2</sup><br />
|-<br />
|1955–56<br />
|Sverre Stenersen<br />
|-<br />
|1957<br />
|Paavo Korhonen, Finland<br />
|-<br />
|1958<br />
|Tormod Knutsen<br />
|-<br />
|1959<br />
|Gunder Gundersen og Sverre Stenersen<br />
|-<br />
|1960<br />
|Gunder Gundersen<br />
|-<br />
|1961<br />
|Nikolaj Gusakov, SSSR<br />
|-<br />
|1962<br />
|Ole Henrik Fagerås<br />
|-<br />
|1963–65<br />
|Georg Thoma, BRD<br />
|-<br />
|1966<br />
|Georg Thoma, BRD (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Franz Keller, BRD<br />
|-<br />
|1968<br />
|John Bower, USA<br />
|-<br />
|1969<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
|Karl-Heinz Luck, DDR<br />
|-<br />
|1971–73<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
|Tom Sandberg<br />
|-<br />
|1975–77<br />
|Ulrich Wehling, DDR<br />
|-<br />
|1978<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1979<br />
|Karl Lustenberger, Sveits<br />
|-<br />
|1980<br />
|Uwe Dotzauer, DDR<br />
|-<br />
|1981<br />
|Jouko Karjalainen, Finland<br />
|-<br />
|1982<br />
|Tom Sandberg (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Kerry Lynch, USA<br />
|-<br />
|1984<br />
|Espen Andersen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Hermann Weinbuch, Vest-Tyskland<br />
|-<br />
|1986<br />
|Hallstein Bøgseth<br />
|-<br />
|1987<br />
|Hermann Weinbuch, Vest-Tyskland<br />
|-<br />
|1988<br />
|Torbjørn Løkken<br />
|-<br />
|1989<br />
|Trond Einar Elden<br />
|-<br />
|1990<br />
|Andrej Dundukov, SSSR<br />
|-<br />
|1991<br />
|Trond Einar Elden<br />
|-<br />
|1992<br />
|Fabrice Guy, Frankrike<br />
|-<br />
|1993<br />
|Takanori Kono, Japan<br />
|-<br />
|1994<br />
|Mario Stecher, Østerrike<br />
|-<br />
|1995<br />
|Kenji Ogiwara, Japan<br />
|-<br />
|1996-2000<br />
|Bjarte Engen Vik <br />
|-<br />
|2001<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2003<br />
|Felix Gottwald, Østerrike (sprint)<br />
|-<br />
|2004<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2005<br />
|Magnus Hovdal Moan<br />
|-<br />
|2006<br />
|Petter Tande<br />
|-<br />
|2007<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2008<br />
|Bernhard Gruber, Østerrike<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike<br />
|-<br />
|2011<br />
|Jason Lamy-Chappuis, Frankrike (VM stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Eric Frenzel, Tyskland (VM nomalbakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Bryan Fletcher, USA (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Akito Watabe, Japan (normalbakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2013<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike (stor bakke + 15 km)<br />
|-<br />
|2013<br />
|Eric Frenzel, Tyskland (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2014<br />
|Johannes Rydzek, Tyskland (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2015<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 15 km)<br />
|-<br />
|2016<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2017<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2018<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 10 km) <br />
|-<br />
|2019<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2020<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2022<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2023<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2023<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Bare hopprenn<br />
<br />
<sup>2</sup> Bare langrenn<br />
<br />
'''Kombinert sprint'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1997<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|-<br />
|1998<br />
|Todd Lodwick, USA<br />
|-<br />
|1999<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2000<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|-<br />
|2001<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2003<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2004–05<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2006<br />
|Björn Kircheisen, Tyskland<br />
|-<br />
|2007<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike<br />
|-<br />
|2008<br />
|Petter Tande<br />
|-<br />
|2009–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Kombinert lag''' <br />
{| class="wikitable"<br />
|1982<br />
|DDR (VM)<br />
|-<br />
|2010<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM normalbakke)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM stor bakke)<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<br />
'''Kombinert hopprenn (Damenes pokal)<sup>1</sup>'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1892<br />
|Arne Ustvedt<br />
|-<br />
|1893<br />
|Ingemann Sverre<br />
|-<br />
|1894<br />
|Henrik Florentz<br />
|-<br />
|1895<br />
|Ikke utdelt<br />
|-<br />
|1896<br />
|Claus Frimann Dahl<sup>2</sup><br />
|-<br />
|1897<br />
|Eyvind Roll<br />
|-<br />
|1898<br />
|Ikke utdelt<br />
|-<br />
|1899<br />
|Robert Pehrson<br />
|-<br />
|1900<br />
|Jørgen Schive<br />
|-<br />
|1901<br />
|Hjalmar Smith<br />
|-<br />
|1902<br />
|Kristian Vilhelm Amundsen<br />
|-<br />
|1903<br />
|Jørgen Schive<br />
|-<br />
|1904<br />
|Harald Smith<br />
|-<br />
|1905<br />
|Karl Solberg<br />
|-<br />
|1906<br />
|Eilert Sundt<br />
|-<br />
|1907<br />
|Olaf Syversen<br />
|-<br />
|1908<br />
|Magnus Konow<br />
|-<br />
|1909<br />
|Leif Berg<br />
|-<br />
|1910<br />
|Arne Ulsteen<br />
|-<br />
|1911<br />
|Trygve Skjelsbæk<br />
|-<br />
|1912<br />
|Hans Ullevaalsæter<br />
|-<br />
|1913<br />
|Lars Høgvold<br />
|-<br />
|1914<br />
|Paul Braaten<br />
|-<br />
|1915<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1916<br />
|Thoralf Strømstad<br />
|-<br />
|1917<br />
|Inge Roll<br />
|-<br />
|1918<br />
|Josef Henriksen<br />
|-<br />
|1919<br />
|Otto Aasen<br />
|-<br />
|1920<br />
|Hans Engh<br />
|-<br />
|1921<br />
|Georg Østerholt<br />
|-<br />
|1922<br />
|Narve Bonna<br />
|-<br />
|1923<br />
|Carl Haave<br />
|-<br />
|1924–27<br />
|Jacob Tullin Thams<br />
|-<br />
|1928<br />
|Hans Kleppen<br />
|-<br />
|1929<br />
|Olav T. Kaasa<br />
|-<br />
|1930<br />
|Sigmund Ruud<br />
|-<br />
|1931<br />
|Hans Kleppen<br />
|-<br />
|1932<br />
|Hans Beck<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Tildelt Damenes pokal som Holmenkollrennenes beste hopper, da det ikke ble arrangert spesielt hopprenn før 1933<br />
<br />
<sup>2</sup> Nr. 2 i kombinert hopp<br />
<br />
<br />
'''Kombinert kvinner'''<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+<br />
|2023<br />
|Gyda Westvold Hansen (hopping i Midtstubakken + 5 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Ida Marie Hagen (hopping i Midtstubakken + 5 km)<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|RBr/KAT]]'' <br />
<br />
[[Kategori:Idrettsbegivenheter]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Holmenkollrennene&diff=59824Holmenkollrennene2024-03-10T16:23:24Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Holmenkolldagen (1938).jpg|miniatyr|700x700pk|''Unnarennet og sletta under hopprennet i 1938. - Foto Kommunearkivet i trondheim / Creative Commons'']]<br />
'''Holmenkollrennene''', internasjonale skirenn som arrangeres årlig (vanligvis i mars) i [[Holmenkollen]] Nasjonalanlegg, første gang 1892. Holmenkollrennene er arrangert av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] (Skiforeningen), foreningen vedtok 2018 å avvikle rollen som arrangør og overlate den til Norges Skiforbund. Kombinert renn og 50 km langrenn har stått lengst på programmet, kombinert helt siden starten og 50 km siden 1902. I kombinert får vinneren sammenlagt Kongepokalen og vinneren av hopprennet [[Damenes pokal]]. Likevel er det hopprennet i [[Holmenkollbakken]] som har gjort Holmenkollrennene verdenskjent; dette var til 1933 delkonkurranse i det kombinerte rennet. 106 000 tilskuere overvar det første hopprennet etter krigen 1946, og under vinter-OL 1952 var det 120 000 tilskuere. 50 km-løpet er også et av verdens mest berømte skirenn med tusenvis av tilskuere på stadion og langs løypa. Mange tilskuere overnatter langs løypa fra kvelden før. Etter at verdenscupene i hopp, langrenn og kombinert ble innstiftet rundt 1980, er konkurranseprogrammet bestemt av hvilke øvelser som har verdenscupstatus, men kjerneøvelsene er fremdeles hopp, kombinert og 50 km for menn, samt 30 km og hopp for kvinner. <br />
<br />
Langrennsøvelsene for kvinner startet 1954, hopp i 2000, men først fra 2013 ble kvinnehopprennet arrangert i Holmenkollbakken. I 2023 ble det for første gang arrangert 50 km også for kvinner. Fra 2023 står også kombinert for kvinner på progammet.<br />
<br />
De største arrangementene under Holmenkollrennene har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, samt VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016.<br />
<br />
I 1970-årene kom nye arrangementer uten elitepreg med på programmet, bl.a. Barnas Holmenkolldag (fra 1973), Stortingsrennet for parlamentarikere, renn for funksjonshemmede og fra 1974 [[Holmenkollmarsjen]]. Sammen med de tradisjonelle Holmenkollrennene fikk disse nye breddearrangementene samlebetegnelsen Holmenkollen Skifestival. Årlige verdenscuprenn i skiskyting er senere også lagt inn under Skifestivalen.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
<br />
Forløperen til Holmenkollrennene var [[Husebyrennet]] 1879–91, som 1892 ble flyttet opp til Holmenkollbakken. Opprinnelig ble det i seniorklassen bare konkurrert i kombinert renn (18 km og hopp) i klasse A og klasse B, med spesielt hopprenn for yngste klasse (18–20 år) i tillegg, fra 1905 også hopp eldste klasse (over 32 år). Spesiallangrenn ble arrangert 1900 og 1901 som 30 km og fra 1902 som 50 km. 30 km stod også på programmet 1898, men pga. snømangel ble alle konkurransene avlyst (eneste gang utenom krigsårene 1941–45). I perioden 1913–51 ble 50 km gått i én lang sløyfe, senere (som opprinnelig) to runder i en 25 km lang sløyfe fra Holmenkollen om [[Frognerseteren]], [[Tryvannene|Tryvann]] og [[Blankvann]] med vendepunkt ved [[Kobberhaugene|Kobberhaugen]] og tilbake om [[Skjennungen]] og [[Frønsvollen|Frønsvollåsen]]. Nye krav til løypetraseer, sekundering og tv-dekning, samt flere dårlige snøvintre, førte til at en ny løype ble tatt i bruk 2001. Den var 16,7 km lang og ble gått tre runder i området mellom Holmenkollen og [[Ullevålseter]] via Frognerseteren. Denne løypa ble også brukt til kvinnenes 30 km. Foran VM på ski 2011 ble enda en ny løype tatt i bruk. Den er 8,3 km lang og snur like før Frønsvollstråkka og går tilbake via Frognerseteren til Holmenkollen. Den brukes nå både til 30 km for kvinner (fra 2023 50 km) og 50 km for menn. Det har vært en del kritikk mot at løypene er blitt korte, men det er et krav bl.a. fordi løperne nå kan bytte ski inne på stadion under løpet. Siden 2010 har begge langrennsøvelsene gått som fellesstart, vanligvis i fristil og klassisk stil annethvert år (se resultater nedenfor). <br />
<br />
1933 ble spesielt hopprenn for seniorer (over 20 år) innført og erstattet rennene i yngste og eldste klasse. Juniorhopprenn ble senere (1938) innført på ny, og fra 1960 ble seniorrennet dessuten åpnet for yngre løpere (over 16 år). 1933 kom også 18 km spesiallangrenn (noen år 17 km), 1954 erstattet av 15 km, som deretter stod på programmet i alle renn til og med 1985, samt 1994 i stedet for 50 km. Kvinner deltok i 10 km langrenn fra 1954, 5 km fra 1966, senere også lengre distanser opp til 30 km. Siden 2000 er det også arrangert hopprenn for kvinner. Noen år er det også blitt arrangert stafett og/eller sprint, samt to kombinertøvelser. Det er også blitt arrangert hopprenn i normalbakke ([[Midtstubakken]]) og hopp for lag. Langrenn for juniorer ble innført 1959 (menn) og 1975 (kvinner). Juniorkonkurranser i langrenn og hopp arrangeres ikke lenger, men i 1990-årene ble en ungdomsstafett for kretslag innført.<br />
<br />
Foruten totalavlysingen av rennet 1898 ble spesielt hopprenn avlyst 1954, 1994 og 2016 pga. værforholdene og 50 km 1905 og 1925 pga. snømangel. 1990 og 1992 ble 50 km og kombinert langrenn arrangert i Vangsåsen i Hamar kommune av samme grunn, 1990 ble dessuten kombinert hopprenn holdt i Lønnbergbakken i Raufoss. Holmenkollmarsjen 2005 gikk også i Vangsåsen. I 2009 var bakken og anlegget under ombygging, og det ble ikke arrangert Holmenkollrenn i tradisjonell forstand. Det nye anlegget stod ferdig 2010. Holmenkollrennene ble avlyst under pandemien 2021. <br />
<br />
Utlendinger (svensker) deltok første gang i Holmenkollrennet 1903. Før den annen verdenskrig dominerte imidlertid nordmennene, og utenlandske deltakere vant totalt bare 11 ganger. Førstemann var finnen Anton Collin på 50 km 1922, første svenske vinner var Sven Utterström 1929, også på 50 km. Finnen Kalle Heikkinen vant 1933 den første 18 km, mens svenskene Sven Selånger (1939) og Sven Israelsson (1947) ble første utlendinger som vant henholdsvis spesielt hopprenn og kombinert. Senere har andre lands løpere gjort seg mye sterkere gjeldende, og det har hendt at de har vunnet samtlige øvelser. Første ikke-nordiske vinnere var Ljubov Kosyreva (SSSR) på 10 km kvinner 1955 og Helmut Recknagel (DDR) i hopp 1957. Kong Olav 5 deltok som kronprins i hopp yngste klasse 1922 og 1923, og han var til stede ved i alt 72 Holmenkollrenn som deltager eller tilskuer, første gang 1911 og siste gang 1990. Hans far kong Haakon 7 var tilskuer ved 42 renn, første gang 1906. <br />
<br />
Fra 1947 ble det også arrangert alpine konkurranser i forbindelse med Holmenkollrennene, kalt ''Holmenkollen Kandahar'', opprinnelig i slalåm og utfor, fra 1951 også storslalåm. Disse konkurransene ble (unntatt noen få år) holdt til og med 1983 for menn og 1977 for kvinner, og kombinasjonsvinnerne fikk aksjer i to vandrepokaler. Rennene ble arrangert utenfor Holmenkollområdet, både i [[Nordmarka]] (bl.a. i [[Rødkleiva]]) og på andre vintersportssteder rundt omkring i Norge. Tradisjonen ble gjenopptatt 1993 i forbindelse med verdenscuprenn på Lillehammer. <br />
<br />
==== Vinnere ====<br />
<br />
==== Utøvere med tre eller flere seirer ====<br />
<br />
Menn<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''Kombinert''<br />
|''Hopp''<br />
|''18/15 km''<br />
|''50 km''<br />
|''Totalt'' <br />
|-<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|10<br />
|-<br />
|Thorleif Haug<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|6<br />
|9<br />
|-<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|7<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|7<br />
|-<br />
|Jarl Magnus Riiber<br />
|7<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|7<br />
|-<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|1<br />
|6<br />
|-<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|-<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|5<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|-<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|3<br />
|4<br />
|-<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|3<br />
|<br />
|1<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|4<br />
|-<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<sup>1</sup><br />
|4<br />
|-<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|4<br />
|-<br />
|Akito Watabe, Japan<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Jason Lamy-Chappuis, Frankrike<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Reidar Andersen<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Paul Braaten<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|2<sup>2</sup><br />
|3<br />
|-<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Gunder Gundersen<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Arne Hoel<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Karl Hovelsen<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Magne Myrmo<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|1<br />
|3<br />
|-<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Simon Slåttvik<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Sverre Stenersen<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Sverre Stensheim<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Georg Thoma, Tyskland<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Vegard Ulvang<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Ulrich Wehling, Tyskland (DDR)<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Petter Northug<br />
|<br />
|<br />
|1<sup>3</sup><br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|}<br />
<sup>1</sup> 40 km i 1907<br />
<br />
<sup>2</sup> 30 km begge ganger<br />
<br />
<sup>3</sup> 30 km med skibytte<br />
<br />
KVINNER<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''Hopp''<br />
|''Sprint''<br />
|''5 km''<br />
|10 km<br />
|''30 km''<br />
|''Totalt''<br />
|-<br />
|Marit Bjørgen<br />
|<br />
|2<br />
|<br />
|2<sup>1</sup><br />
|7<br />
|11<br />
|-<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|4<br />
|<br />
|7<br />
|-<br />
|Daniela Iraschko(-Stolz), Østerrike<br />
|6<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|6<br />
|-<br />
|Therese Johaug<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|5<br />
|5<br />
|-<br />
|Bente Skari<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|4<br />
|-<br />
|Hilkka Riihivuori, Finland<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|2<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|4<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|4<br />
|-<br />
|Toini Gustafsson, Sverige<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Alevtina Koltsjina, Russland (SSSR)<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|<br />
|3<br />
|-<br />
|Larissa Lazutina, Russland<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|3<br />
|3<br />
|-<br />
|Raisa Smetanina, Russland (SSSR)<br />
|<br />
|<br />
|2<br />
|1<br />
|<br />
|3<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Den ene var 15 km med skibytte<br />
<br />
==== Langrenn menn ====<br />
<br />
'''50 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1898<br />
|Avlyst <br />
|<br />
|-<br />
|1899<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1900–01<br />
|Paul Braaten<sup>1</sup><br />
|<br />
|-<br />
|1902–03<br />
|Karl Hovelsen<br />
|<br />
|-<br />
|1904<br />
|Per Bakken<br />
|<br />
|-<br />
|1905<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1906<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1907<br />
|Elling Rønes<sup>2</sup><br />
|<br />
|-<br />
|1908<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1909<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1910<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1911<br />
|Truls Braaten<br />
|<br />
|-<br />
|1912–15<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1916<br />
|Elling Rønes<br />
|<br />
|-<br />
|1917<br />
|Ingvar Langlien<br />
|<br />
|-<br />
|1918–21<br />
|Thorleif Haug<br />
|<br />
|-<br />
|1922<br />
|Anton Collin, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1923–24<br />
|Thorleif Haug<br />
|<br />
|-<br />
|1925<br />
|Avlyst<br />
|<br />
|-<br />
|1926<br />
|Olav Kjelbotn<br />
|<br />
|-<br />
|1927<br />
|Henry Gjøslien<br />
|<br />
|-<br />
|1928<br />
|Martti Lappalainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1929–30<br />
|Sven Utterström, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1931<br />
|Ole Stenen<br />
|<br />
|-<br />
|1932<br />
|Gjermund Muruåsen<br />
|<br />
|-<br />
|1933<br />
|Sigurd Vestad<br />
|<br />
|-<br />
|1934<br />
|Kalle Heikkinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1935<br />
|Oscar Gjøslien<br />
|<br />
|-<br />
|1936<br />
|Per Sætermyrmoen<br />
|<br />
|-<br />
|1937<br />
|Per Samuelshaug<br />
|<br />
|-<br />
|1938<br />
|Pekka Niemi, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1939<br />
|Sven Edin, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1940<br />
|Lars Bergendahl<br />
|<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1946<br />
|Arve Ulseth<br />
|<br />
|-<br />
|1947<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1948<br />
|Harald Eriksson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1949<br />
|Nils Östensson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1950<br />
|Anders Törnkvist, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1951<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1952<br />
|Magnar Estenstad<br />
|<br />
|-<br />
|1953<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1954<br />
|Martin Stokken<br />
|<br />
|-<br />
|1955<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1956<br />
|Arvi Viitanen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1957<br />
|Eero Kolehmainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1958<br />
|Pavel Koltsjin, SSSR<br />
|<br />
|-<br />
|1959–61<br />
|Sverre Stensheim<br />
|<br />
|-<br />
|1962<br />
|Assar Rönnlund, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1963<br />
|Ragnar Persson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1964–65<br />
|Arto Tiainen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1966<br />
|Gjermund Eggen (VM)<br />
|<br />
|-<br />
|1967<br />
|Ole Ellefsæter<br />
|<br />
|-<br />
|1968<br />
|Assar Rönnlund, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1969<br />
|Pål Tyldum<br />
|<br />
|-<br />
|1970–71<br />
|Gerhard Grimmer, DDR<br />
|<br />
|-<br />
|1972<br />
|Pål Tyldum<br />
|<br />
|-<br />
|1973<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1974<br />
|Magne Myrmo<br />
|<br />
|-<br />
|1975<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1976<br />
|Sven-Åke Lundbäck, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1977<br />
|Thomas Magnusson, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1978<br />
|Matti Pitkänen, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1979<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1980<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|<br />
|-<br />
|1981<br />
|Oddvar Brå<br />
|<br />
|-<br />
|1982<br />
|Thomas Wassberg, Sverige (VM)<br />
|<br />
|-<br />
|1983<br />
|Asko Autio, Finland<br />
|<br />
|-<br />
|1984<br />
|Tor Håkon Holte<br />
|<br />
|-<br />
|1985<br />
|Geir Holte<br />
|<br />
|-<br />
|1986<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|1987<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|1988<br />
|Pierre Harvey, Canada<br />
|F<br />
|-<br />
|1989<br />
|Vegard Ulvang<br />
|F<br />
|-<br />
|1990<br />
|Gunde Svan, Sverige<sup>3</sup><br />
|F<br />
|-<br />
|1991<br />
|Vegard Ulvang <br />
|K<br />
|-<br />
|1992<br />
|Vegard Ulvang<sup>3</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1993<br />
|Aleksej Prokurorov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1994<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1995<br />
|Vladimir Smirnov, Kasakhstan<br />
|K<br />
|-<br />
|1996<br />
|Erling Jevne<br />
|K<br />
|-<br />
|1997<br />
|Pietro Piller Cottrer, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|1998<br />
|Aleksej Prokurorov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1999<br />
|Mikhail Botvinov, Østerrike<br />
|F<br />
|-<br />
|2000<br />
|Harri Kirvesniemi, Finland<br />
|K<br />
|-<br />
|2001<br />
|Per Elofsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2002<br />
|Thomas Alsgaard<br />
|F<br />
|-<br />
|2003<br />
|Andrus Veerpalu, Estland<br />
|K<br />
|-<br />
|2004<br />
|René Sommerfeldt, Tyskland<br />
|F<br />
|-<br />
|2005<br />
|Andrus Veerpalu, Estland<br />
|K<br />
|-<br />
|2006<br />
|Anders Södergren, Sverige<br />
|F<br />
|-<br />
|2007<br />
|Odd-Bjørn Hjelmeset<br />
|K<br />
|-<br />
|2008<br />
|Anders Södergren, Sverige<br />
|F<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="2" |''Siden 2010 har rennet gått som fellesstart''<br />
|<br />
|-<br />
|2010<br />
|Petter Northug<br />
|F<br />
|-<br />
|2011<br />
|Petter Northug (VM)<br />
|F<br />
|-<br />
|2012<br />
|Eldar Rønning<br />
|K<br />
|-<br />
|2013<br />
|Aleksandr Legkov, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2014<br />
|Daniel Richardsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2015<br />
|Sjur Røthe<br />
|F<br />
|-<br />
|2016<br />
|Martin Johnsrud Sundby<br />
|K<br />
|-<br />
|2017<br />
|Martin Johnsrud Sundby<br />
|K<br />
|-<br />
|2018<br />
|Dario Cologna, Sveits<br />
|F<br />
|-<br />
|2019<br />
|Aleksandr Bolsjunov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2020<br />
|Aleksandr Bolsjunov, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<sup>4</sup><br />
|<br />
|-<br />
|2022<br />
|Martin Løwstrøm Nyenget<br />
|K<br />
|-<br />
|2023<br />
|Simen Hegstad Krüger<br />
|F<br />
|-<br />
|2024<br />
|Johannes Høsfklot Klæbo<br />
|K<br />
|} <br />
<br />
<sup>1</sup> 30 km<br />
<br />
<sup>2</sup> 40 km<br />
<br />
<sup>3</sup> Arrangert på Vang<br />
<br />
<sup>4</sup> 50 km ble avlyst under koronapandemien; 50 km ble i stedet arrangert i Engadin i Sveits og vunnet av Simen Hegstad Krüger, men teller ikke som Holmenkollrenn<br />
<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
'''30 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1966<br />
|Eero Mäntyranta, Finland (VM)<br />
|-<br />
|1982<br />
|Thomas Eriksson, Sverige (VM)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Petter Northug (VM)*<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki>Fellesstart med skibytte <br />
<br />
'''18 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1933<br />
|Kalle Heikkinen, Finland<br />
|-<br />
|1934–35<br />
|Arne Rustadstuen<br />
|-<br />
|1936<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1937<br />
|Martin Matsbo, Sverige<br />
|-<br />
|1938<br />
|John Westberg, Sverige<br />
|-<br />
|1939<br />
|Trygve Brodahl<br />
|-<br />
|1940<br />
|Olav Økern<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Thorleif Vangen<br />
|-<br />
|1947<br />
|Nils Karlsson, Sverige<br />
|-<br />
|1948<br />
|Martin Lundström, Sverige<br />
|-<br />
|1949<br />
|Nils Östensson, Sverige<br />
|-<br />
|1950<br />
|Eero Kolehmainen, Finland<br />
|-<br />
|1951<br />
|Paavo Lonkila, Finland<br />
|-<br />
|1952<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1953<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|}<br />
<br />
'''15 km menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1954<br />
|Sixten Jernberg, Sverige<br />
|-<br />
|1955<br />
|Aarne Hiiva, Finland<br />
|-<br />
|1956<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1957<br />
|Veikko Hakulinen, Finland<br />
|-<br />
|1958<br />
|Pavel Koltsjin, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
|Kalevi Oikarainen, Finland<br />
|-<br />
|1960–61<br />
|Harald Grønningen<br />
|-<br />
|1962<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1963<br />
|Hallgeir Brenden<br />
|-<br />
|1964<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1965<br />
|Lorns Skjemstad<br />
|-<br />
|1966<br />
|Gjermund Eggen (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Anatolij Akentjev, SSSR<br />
|-<br />
|1968<br />
|Eero Mäntyranta, Finland<br />
|-<br />
|1969<br />
|Odd Martinsen<br />
|-<br />
|1970<br />
|Magne Myrmo<br />
|-<br />
|1971<br />
|Osmo Karjalainen, Finland<br />
|-<br />
|1972<br />
|Magne Myrmo<br />
|-<br />
|1973–75<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|-<br />
|1976<br />
|Arto Koivisto, Finland<br />
|-<br />
|1977–78<br />
|Juha Mieto, Finland<br />
|-<br />
|1979<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|-<br />
|1980<br />
|Oddvar Brå<br />
|-<br />
|1981<br />
|Pål Gunnar Mikkelsplass<br />
|-<br />
|1982<br />
|Oddvar Brå (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Gunde Svan, Sverige<br />
|-<br />
|1984<br />
|Lars Erik Eriksen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Thomas Wassberg, Sverige<br />
|-<br />
|1986–93<br />
|Ikke arrangert <br />
|-<br />
|1994<br />
|Vladimir Smirnov, Kasakhstan<br />
|-<br />
|1995–2010<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Matti Heikkinen, Finland (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|} <br />
<br />
'''Stafett menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1982<br />
|Norge og Sovjetunionen (VM)<br />
|-<br />
|1983–84<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1985–86<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1987–88<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1989<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1990<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1991–93<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1994–95<br />
|Finland<br />
|-<br />
|1996–97<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1998<br />
|Norge<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1999<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2000–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<sup>¹</sup> Mixed stafett (to kvinner og to menn)<br />
<br />
'''Sprint menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Odd-Bjørn Hjelmeset<br />
|-<br />
|2001<br />
|Thomas Alsgaard<br />
|-<br />
|2002<br />
|Jens Arne Svartedal<br />
|-<br />
|2003<br />
|Jens Arne Svartedal<br />
|-<br />
|2004–09<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Anders Gløersen<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marcus Hellner, Sverige (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint stafett menn'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2011<br />
|Canada(VM)<br />
|}<br />
<br />
==== Langrenn kvinner ====<br />
<br />
'''5 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1966<br />
|Alevtina Koltsjina, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Klavdija Bojarskikh, SSSR<br />
|-<br />
|1968<br />
|Senja Pusula, Finland<br />
|-<br />
|1969<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1970–71<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1972–73<br />
|Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
|Berit Mørdre Lammedal<br />
|-<br />
|1975<br />
|Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1976<br />
|Helena Takalo, Finland<br />
|-<br />
|1977<br />
|Hilkka Kuntola, Finland<br />
|-<br />
|1978<br />
|Dagmar Palecková, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1979<br />
|Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1980<br />
|Hilkka Riihivuori (Kuntola), Finland<br />
|-<br />
|1981<br />
|Kveta Jeriová, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1982<br />
|Berit Aunli (VM)<br />
|-<br />
|1983–90<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1991<br />
|Jelena Välbe, SSSR<br />
|}<br />
<br />
'''10 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1954<br />
| colspan="2" |Toini Mikkola, Finland<br />
|-<br />
|1955<br />
| colspan="2" |Ljubov Kosyreva, SSSR<br />
|-<br />
|1956<br />
| colspan="2" |Sonja Edström, Sverige<br />
|-<br />
|1957<br />
| colspan="2" |Anna-Lisa Eriksson, Sverige<br />
|-<br />
|1958<br />
| colspan="2" |Radija Jerosjina, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
| colspan="2" |Jevdokija Smirnova, SSSR<br />
|-<br />
|1960<br />
| colspan="2" |Toini Gustafsson, Sverige<br />
|-<br />
|1961–63<br />
| colspan="2" |Alevtina Koltsjina, SSSR<br />
|-<br />
|1964<br />
| colspan="2" |Barbro Martinsson, Sverige<br />
|-<br />
|1965<br />
| colspan="2" |Klavdija Bojarskikh, SSSR<br />
|-<br />
|1966<br />
| colspan="2" |Klavdija Bojarskikh, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1967–68<br />
| colspan="2" |Toini Gustafsson, Sverige<br />
|-<br />
|1969<br />
| colspan="2" |Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
| colspan="2" |Galina Kulakova, SSSR<br />
|-<br />
|1971–73<br />
| colspan="2" |Marjatta Kajosmaa, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
| colspan="2" |Hilkka Kuntola, Finland<br />
|-<br />
|1975<br />
| colspan="2" |Raisa Smetanina, SSSR<br />
|-<br />
|1976<br />
| colspan="2" |Helena Takalo, Finland<br />
|-<br />
|1977<br />
| colspan="2" |Eva Olsson, Sverige<br />
|-<br />
|1978<br />
| colspan="2" |Berit Johannessen<br />
|-<br />
|1979<br />
| colspan="2" |Galina Kulakova, SSSR<br />
|-<br />
|1980<br />
| colspan="2" |Hilkka Riihivuori (Kuntola), Finland<br />
|-<br />
|1981<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1982<br />
| colspan="2" |Berit Aunli (VM)<br />
|-<br />
| colspan="2" |1983<br />
|Ljubov Ljadova, SSSR<br />
|-<br />
|1984–85<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1986<br />
| colspan="2" |Jaana Savolainen, Finland<br />
|-<br />
|1987–2010<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
| colspan="2" |Marit Bjørgen (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
| colspan="2" |Ikke arrangert<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|} <br />
<br />
'''15 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1992<br />
|Jelena Välbe, SUS<br />
|-<br />
|1993<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1994<br />
|Ljubov Jegorova, Russland<br />
|-<br />
|1995–2010<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marit Bjørgen (VM)*<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki>Fellesstart med skibytte <br />
<br />
'''20 km kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Berit Aunli<br />
|-<br />
|1982<br />
|Raisa Smetanina, SSSR (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Brit Pettersen<br />
|-<br />
|1984–85<br />
|Anette Bøe<br />
|-<br />
|1986<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1987<br />
|Brit Pettersen<br />
|-<br />
|1988<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1989<br />
|Marja-Liisa Kirvesniemi, Finland<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1990<br />
|Trude Dybendahl<sup>1</sup><br />
|}<br />
<sup>1</sup> 2x10 km i hver sin stilart, siste renn med jaktstart<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+'''30 km kvinner'''<br />
|1988<br />
|Marjo Matikainen, Finland<sup>1</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1989–94<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|1995<br />
|Larissa Lasutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1996<br />
|Nina Gavriljuk, Russland<sup>1</sup><br />
|K<br />
|-<br />
|1997<br />
|Stefania Belmondo, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|1998<br />
|Larissa Lasutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|1999<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2000<br />
|Olga Danilova, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2001<br />
|Larissa Lazutina, Russland<br />
|K<br />
|-<br />
|2002<br />
|Stefania Belmondo, Italia<br />
|F<br />
|-<br />
|2003<br />
|Bente Skari<br />
|K<br />
|-<br />
|2004<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2005<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2006<br />
|Julija Tsjepalova, Russland<br />
|F<br />
|-<br />
|2007<br />
|Aino Kaisa Saarinen, Finland<br />
|K<br />
|-<br />
|2008<br />
|Valentina Sjevtsjenko, Ukraina<br />
|F<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|<br />
|-<br />
|<br />
|Siden 2010 har rennet gått som fellesstart<br />
|<br />
|-<br />
|2010<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2011<br />
|Therese Johaug (VM)<br />
|F<br />
|-<br />
|2012<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2013<br />
|Therese Johaug<br />
|F<br />
|-<br />
|2014<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2015<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2016<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|-<br />
|2017<br />
|Marit Bjørgen<br />
|K<br />
|-<br />
|2018<br />
|Marit Bjørgen<br />
|F<br />
|-<br />
|2019<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|-<br />
|2020<br />
|Frida Karlsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<sup>2</sup><br />
|<br />
|-<br />
|2022<br />
|Therese Johaug<br />
|K<br />
|}<br />
<sup>1 Fellesstart<br />
<br />
<sup>2 30 km ble avlyst under koronapandemien; 30 km ble i stedet arrangert i Engadin i Sveits og vunnet av Heidi Weng, men teller ikke som Holmenkollrenn<br />
<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+<br />
'''50 km kvinner'''<br />
|2023<br />
|Ragnhild Haga <br />
|F<br />
|-<br />
|2024<br />
|Frida Karlsson, Sverige<br />
|K<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
K = klassisk<br />
<br />
F = fristil<br />
<br />
'''Stafett kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1981<br />
|Sovjetunionen<br />
|-<br />
|1982<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1984<br />
|Sovjetunionen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1986<br />
|Sverige<br />
|-<br />
|1987<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1988–90<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1991<br />
|Norge<br />
|-<br />
|1992<br />
|SUS<br />
|-<br />
|1993–97<br />
|Russland<br />
|-<br />
|1998<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1999<br />
|Russland<br />
|-<br />
|2000–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Bente Martinsen (Skari)<br />
|-<br />
|2001<br />
|Pirjo Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2002<br />
|Bente Skari<br />
|-<br />
|2003<br />
|Bente Skari<br />
|-<br />
|2004-09<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Marit Bjørgen<br />
|-<br />
|2011<br />
|Marit Bjørgen (VM)<br />
|-<br />
|2012–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Sprint stafett kvinner'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|2011<br />
|Sverige (VM)<br />
|} <br />
<br />
==== Spesielt hopprenn menn====<br />
{| class="wikitable"<br />
|1933<br />
|Arne B. Christiansen<br />
|-<br />
|1934<br />
|Birger Ruud<br />
|-<br />
|1935<br />
|Hans Beck<br />
|-<br />
|1936<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1937<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1938<br />
|Reidar Andersen<br />
|-<br />
|1939<br />
|Sven Selånger, Sverige<br />
|-<br />
|1940<br />
|Hilmar Myhra<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Asbjørn Ruud<br />
|-<br />
|1947<br />
|Georg S. Thrane<br />
|-<br />
|1948<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1949<br />
|Torbjørn Falkanger<br />
|-<br />
|1950<br />
|Torbjørn Falkanger<br />
|-<br />
|1951<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1952<br />
|Arnfinn Bergmann (OL)<br />
|-<br />
|1953<br />
|Otto Austad<br />
|-<br />
|1954<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1955<br />
|Aulis Kallakorpi, Finland<br />
|-<br />
|1956<br />
|Antti Hyvärinen, Finland<br />
|-<br />
|1957<br />
|Helmut Recknagel, DDR<br />
|-<br />
|1958<br />
|Nikolaj Kamenskij, SSSR<br />
|-<br />
|1959<br />
|Arne Hoel<br />
|-<br />
|1960<br />
|Helmut Recknagel, DDR<br />
|-<br />
|1961<br />
|Nikolaj Sjamov, SSSR<br />
|-<br />
|1962<br />
|Toralf Engan<br />
|-<br />
|1963<br />
|Torbjørn Yggeseth<br />
|-<br />
|1964<br />
|Veikko Kankkonen, Finland<br />
|-<br />
|1965<br />
|Dieter Neuendorf, DDR<br />
|-<br />
|1966<br />
|Bjørn Wirkola (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Bjørn Wirkola<br />
|-<br />
|1968<br />
|Vladimir Beloussov, SSSR<br />
|-<br />
|1969<br />
|Topi Mattila, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
|Vladimir Beloussov, SSSR<br />
|-<br />
|1971<br />
|Ingolf Mork<br />
|-<br />
|1972<br />
|Ingolf Mork<br />
|-<br />
|1973<br />
|Hans Schmied, Sveits<br />
|-<br />
|1974<br />
|Walter Steiner, Sveits<br />
|-<br />
|1975<br />
|Anton Innauer, Østerrike<br />
|-<br />
|1976<br />
|Karl Schnabl, Østerrike<br />
|-<br />
|1977<br />
|Aleksej Borovitin, SSSR<br />
|-<br />
|1978<br />
|Harald Duschek, DDR<br />
|-<br />
|1979<br />
|Per Bergerud<br />
|-<br />
|1980<br />
|Armin Kogler, Østerrike<br />
|-<br />
|1981<br />
|Roger Ruud<br />
|-<br />
|1982<br />
|Matti Nykänen, Finland (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Steinar Bråten<br />
|-<br />
|1984<br />
|Vladimir Podzimek, Tsjekkoslovakia<br />
|-<br />
|1985<br />
|Matti Nykänen, Finland<br />
|-<br />
|1986<br />
|Ernst Vettori, Østerrike<br />
|-<br />
|1987<br />
|Andreas Felder, Østerrike<br />
|-<br />
|1988<br />
|Erik Johnsen<br />
|-<br />
|1989<br />
|Jens Weissflog, DDR<br />
|-<br />
|1990<br />
|Jens Weissflog, DDR<br />
|-<br />
|1991<br />
|Ernst Vettori, Østerrike<br />
|-<br />
|1992<br />
|Toni Nieminen, Finland<br />
|-<br />
|1993<br />
|Espen Bredesen<br />
|-<br />
|1994<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1995<br />
|Andreas Goldberger, Østerrike<br />
|-<br />
|1996<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|1997<br />
|Kazuyoshi Funaki, Japan<br />
|-<br />
|1998<br />
|Primoz Peterka, Slovenia<br />
|-<br />
|1999<br />
|Noriaki Kasai, Japan<br />
|-<br />
|2000<br />
|Sven Hannawald, Tyskland<br />
|-<br />
|2001<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2002<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2003<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2004<br />
|Roar Ljøkelsøy<br />
|-<br />
|2005<br />
|Matti Hautamäki, Finland<br />
|-<br />
|2006<br />
|Adam Malysz, Polen<br />
|-<br />
|2007<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2008<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Simon Ammann, Sveits<br />
|-<br />
|2011<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike (VM)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Martin Koch, Østerrike<br />
|-<br />
|2013<br />
|Gregor Schlierenzauer, Østerrike og Piotr Zyla, Polen<br />
|-<br />
|2014<br />
|Severin Freund, Tyskland<br />
|-<br />
|2015<br />
|Severin Freund, Tyskland<br />
|-<br />
|2016<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2017<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|-<br />
|2018<br />
|Daniel André Tande<br />
|-<br />
|2019<br />
|Robert Johansson<br />
|-<br />
|2020<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Daniel André Tande<br />
|-<br />
|2022<br />
|Marius Lindvik<br />
|-<br />
|2023<br />
|Anze Lanisek, Slovenia<br />
|-<br />
|2023<br />
|Stefan Kraft, Østerrike<br />
|-<br />
|2024<br />
|Johann André Forfang<br />
|}<br />
<br />
'''Lag menn''' <br />
{| class="wikitable"<br />
|1982<br />
|Norge (VM)<br />
|-<br />
|1983–95<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1996<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|1997–2002<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2003<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|2004–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM)<br />
|-<br />
|2012–15<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2016<br />
|Slovenia<br />
|-<br />
|2017<br />
|Østerrike<br />
|-<br />
|2018<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2019<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2020<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
Kvinner<br />
{| class="wikitable"<br />
|2000<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2001<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Helena Olsson, Sverige<br />
|-<br />
|2003<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2004<br />
|Anette Sagen og Daniela Iraschko, Østerrike<br />
|-<br />
|2005<br />
|Anette Sagen<br />
|-<br />
|2006–10<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2011<br />
|Daniela Iraschko, Østerrike (VM)*<br />
|-<br />
|2012<br />
|Sarah Hendrickson, USA*<br />
|-<br />
|2013<br />
|Sarah Hendrickson, USA<br />
|-<br />
|2014<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2015<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2016<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2017<br />
|Yuki Ito, Japan<br />
|-<br />
|2018<br />
|Maren Lundby<br />
|-<br />
|2019<br />
|Daniela Iraschko-Stolz, Østerrike<br />
|-<br />
|2020<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Silje Opseth<br />
|-<br />
|2022<br />
|Sara Takanashi, Japan<br />
|-<br />
|2023<br />
|Chiara Kreuzer, Østerrike<br />
|-<br />
|2023<br />
|Ema Klinec, Slovenia<br />
|-<br />
|2024<br />
|<br />
|}<br />
<nowiki>*</nowiki> arrangert i Midtstubakken<br />
<br />
==== Kombinert renn ====<br />
{| class="wikitable"<br />
|1892<br />
|Svein Sollid<br />
|-<br />
|1893<br />
|Ingemann Sverre<br />
|-<br />
|1894<br />
|Hans Johansen<br />
|-<br />
|1895<br />
|Victor Thorn<br />
|-<br />
|1896<br />
|Sigurd Svendsen<sup>1</sup><br />
|-<br />
|1897<br />
|Morten Hansen<br />
|-<br />
|1898<br />
|Avlyst<br />
|-<br />
|1899<br />
|Paul Braaten<br />
|-<br />
|1900<br />
|Aksel Refstad<br />
|-<br />
|1901<br />
|Olaf Tandberg<br />
|-<br />
|1902<br />
|Olav Bjaaland<br />
|-<br />
|1903<br />
|Karl Hovelsen<br />
|-<br />
|1904<br />
|Per Bakken<br />
|-<br />
|1905<br />
|Thorvald Hansen<br />
|-<br />
|1906<br />
|Johannes Grini<br />
|-<br />
|1907<br />
|Øistein Midthus<br />
|-<br />
|1908<br />
|Albert Larsen<br />
|-<br />
|1909<br />
|Thorvald Hansen<br />
|-<br />
|1910<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1911<br />
|Johan Kristoffersen<br />
|-<br />
|1912–15<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1916<br />
|Gregorius Gravlid<br />
|-<br />
|1917–18<br />
|Otto Aasen<br />
|-<br />
|1919–21<br />
|Thorleif Haug<br />
|-<br />
|1922<br />
| Harald Økern<br />
|-<br />
|1923<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1924<br />
|Harald Økern<br />
|-<br />
|1925<br />
|Asbjørn Elgstøen<br />
|-<br />
|1926<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1927<br />
|Ole Kolterud<br />
|-<br />
|1928–29<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1930<br />
|Hans Vinjarengen<br />
|-<br />
|1931<br />
|Johan Grøttumsbråten<br />
|-<br />
|1932<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1933<br />
|Hans Vinjarengen<br />
|-<br />
|1934–35<br />
|Oddbjørn Hagen<br />
|-<br />
|1936<br />
|Olaf Hoffsbakken<br />
|-<br />
|1937<br />
|Sverre Brodahl<br />
|-<br />
|1938<br />
|Emil Kvanlid<br />
|-<br />
|1939<br />
|Olaf Hoffsbakken<br />
|-<br />
|1940<br />
|Emil Kvanlid<br />
|-<br />
|1941–45<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|1946<br />
|Olav Odden<br />
|-<br />
|1947<br />
|Sven Israelsson, Sverige<br />
|-<br />
|1948<br />
|Simon Slåttvik<br />
|-<br />
|1949<br />
|Per Sannerud<br />
|-<br />
|1950–51<br />
|Simon Slåttvik<br />
|-<br />
|1952<br />
|Gunder Gundersen<br />
|-<br />
|1953<br />
|Heikki Hasu, Finland<br />
|-<br />
|1954<br />
|Lars Harald Lia<sup>2</sup><br />
|-<br />
|1955–56<br />
|Sverre Stenersen<br />
|-<br />
|1957<br />
|Paavo Korhonen, Finland<br />
|-<br />
|1958<br />
|Tormod Knutsen<br />
|-<br />
|1959<br />
|Gunder Gundersen og Sverre Stenersen<br />
|-<br />
|1960<br />
|Gunder Gundersen<br />
|-<br />
|1961<br />
|Nikolaj Gusakov, SSSR<br />
|-<br />
|1962<br />
|Ole Henrik Fagerås<br />
|-<br />
|1963–65<br />
|Georg Thoma, BRD<br />
|-<br />
|1966<br />
|Georg Thoma, BRD (VM)<br />
|-<br />
|1967<br />
|Franz Keller, BRD<br />
|-<br />
|1968<br />
|John Bower, USA<br />
|-<br />
|1969<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1970<br />
|Karl-Heinz Luck, DDR<br />
|-<br />
|1971–73<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1974<br />
|Tom Sandberg<br />
|-<br />
|1975–77<br />
|Ulrich Wehling, DDR<br />
|-<br />
|1978<br />
|Rauno Miettinen, Finland<br />
|-<br />
|1979<br />
|Karl Lustenberger, Sveits<br />
|-<br />
|1980<br />
|Uwe Dotzauer, DDR<br />
|-<br />
|1981<br />
|Jouko Karjalainen, Finland<br />
|-<br />
|1982<br />
|Tom Sandberg (VM)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Kerry Lynch, USA<br />
|-<br />
|1984<br />
|Espen Andersen<br />
|-<br />
|1985<br />
|Hermann Weinbuch, Vest-Tyskland<br />
|-<br />
|1986<br />
|Hallstein Bøgseth<br />
|-<br />
|1987<br />
|Hermann Weinbuch, Vest-Tyskland<br />
|-<br />
|1988<br />
|Torbjørn Løkken<br />
|-<br />
|1989<br />
|Trond Einar Elden<br />
|-<br />
|1990<br />
|Andrej Dundukov, SSSR<br />
|-<br />
|1991<br />
|Trond Einar Elden<br />
|-<br />
|1992<br />
|Fabrice Guy, Frankrike<br />
|-<br />
|1993<br />
|Takanori Kono, Japan<br />
|-<br />
|1994<br />
|Mario Stecher, Østerrike<br />
|-<br />
|1995<br />
|Kenji Ogiwara, Japan<br />
|-<br />
|1996-2000<br />
|Bjarte Engen Vik <br />
|-<br />
|2001<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2003<br />
|Felix Gottwald, Østerrike (sprint)<br />
|-<br />
|2004<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2005<br />
|Magnus Hovdal Moan<br />
|-<br />
|2006<br />
|Petter Tande<br />
|-<br />
|2007<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2008<br />
|Bernhard Gruber, Østerrike<br />
|-<br />
|2009<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2010<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike<br />
|-<br />
|2011<br />
|Jason Lamy-Chappuis, Frankrike (VM stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Eric Frenzel, Tyskland (VM nomalbakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Bryan Fletcher, USA (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2012<br />
|Akito Watabe, Japan (normalbakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2013<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike (stor bakke + 15 km)<br />
|-<br />
|2013<br />
|Eric Frenzel, Tyskland (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2014<br />
|Johannes Rydzek, Tyskland (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2015<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 15 km)<br />
|-<br />
|2016<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2017<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2018<br />
|Akito Watabe, Japan (stor bakke + 10 km) <br />
|-<br />
|2019<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2020<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2021<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2022<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2022<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2023<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2023<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Jarl Magnus Riiber (stor bakke + 10 km)<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Bare hopprenn<br />
<br />
<sup>2</sup> Bare langrenn<br />
<br />
'''Kombinert sprint'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1997<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|-<br />
|1998<br />
|Todd Lodwick, USA<br />
|-<br />
|1999<br />
|Ikke arrangert<br />
|-<br />
|2000<br />
|Bjarte Engen Vik<br />
|-<br />
|2001<br />
|Felix Gottwald, Østerrike<br />
|-<br />
|2002<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2003<br />
|Ronny Ackermann, Tyskland<br />
|-<br />
|2004–05<br />
|Hannu Manninen, Finland<br />
|-<br />
|2006<br />
|Björn Kircheisen, Tyskland<br />
|-<br />
|2007<br />
|Jason Lamy Chappuis, Frankrike<br />
|-<br />
|2008<br />
|Petter Tande<br />
|-<br />
|2009–<br />
|Ikke arrangert<br />
|}<br />
<br />
'''Kombinert lag''' <br />
{| class="wikitable"<br />
|1982<br />
|DDR (VM)<br />
|-<br />
|2010<br />
|Norge<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM normalbakke)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Østerrike (VM stor bakke)<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<br />
'''Kombinert hopprenn (Damenes pokal)<sup>1</sup>'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1892<br />
|Arne Ustvedt<br />
|-<br />
|1893<br />
|Ingemann Sverre<br />
|-<br />
|1894<br />
|Henrik Florentz<br />
|-<br />
|1895<br />
|Ikke utdelt<br />
|-<br />
|1896<br />
|Claus Frimann Dahl<sup>2</sup><br />
|-<br />
|1897<br />
|Eyvind Roll<br />
|-<br />
|1898<br />
|Ikke utdelt<br />
|-<br />
|1899<br />
|Robert Pehrson<br />
|-<br />
|1900<br />
|Jørgen Schive<br />
|-<br />
|1901<br />
|Hjalmar Smith<br />
|-<br />
|1902<br />
|Kristian Vilhelm Amundsen<br />
|-<br />
|1903<br />
|Jørgen Schive<br />
|-<br />
|1904<br />
|Harald Smith<br />
|-<br />
|1905<br />
|Karl Solberg<br />
|-<br />
|1906<br />
|Eilert Sundt<br />
|-<br />
|1907<br />
|Olaf Syversen<br />
|-<br />
|1908<br />
|Magnus Konow<br />
|-<br />
|1909<br />
|Leif Berg<br />
|-<br />
|1910<br />
|Arne Ulsteen<br />
|-<br />
|1911<br />
|Trygve Skjelsbæk<br />
|-<br />
|1912<br />
|Hans Ullevaalsæter<br />
|-<br />
|1913<br />
|Lars Høgvold<br />
|-<br />
|1914<br />
|Paul Braaten<br />
|-<br />
|1915<br />
|Lauritz Bergendahl<br />
|-<br />
|1916<br />
|Thoralf Strømstad<br />
|-<br />
|1917<br />
|Inge Roll<br />
|-<br />
|1918<br />
|Josef Henriksen<br />
|-<br />
|1919<br />
|Otto Aasen<br />
|-<br />
|1920<br />
|Hans Engh<br />
|-<br />
|1921<br />
|Georg Østerholt<br />
|-<br />
|1922<br />
|Narve Bonna<br />
|-<br />
|1923<br />
|Carl Haave<br />
|-<br />
|1924–27<br />
|Jacob Tullin Thams<br />
|-<br />
|1928<br />
|Hans Kleppen<br />
|-<br />
|1929<br />
|Olav T. Kaasa<br />
|-<br />
|1930<br />
|Sigmund Ruud<br />
|-<br />
|1931<br />
|Hans Kleppen<br />
|-<br />
|1932<br />
|Hans Beck<br />
|}<br />
<sup>1</sup> Tildelt Damenes pokal som Holmenkollrennenes beste hopper, da det ikke ble arrangert spesielt hopprenn før 1933<br />
<br />
<sup>2</sup> Nr. 2 i kombinert hopp<br />
<br />
<br />
'''Kombinert kvinner'''<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|+<br />
|2023<br />
|Gyda Westvold Hansen (hopping i Midtstubakken + 5 km)<br />
|-<br />
|2024<br />
|Ida Marie Hagen (hopping i Midtstubakken + 5 km)<br />
|-<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|RBr/KAT]]'' <br />
<br />
[[Kategori:Idrettsbegivenheter]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skjennungen&diff=59784Skjennungen2024-03-08T08:56:30Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Skjennungen,''' vann nordøst for [[Tryvannene|Tryvann]] i [[Nordmarka]], 418 moh, avløp fra vannet løper vestover til [[Grøttumsbekken]] og [[Sørkedalselva]]. Vannet ligger som et blinkende øye langs skogsbilveien mellom [[Tryvannstua]] og [[Ullevålseter]], og i et område med mye utfart året rundt. Hyggelige rasteplasser, til dels tilrettelagte, flere steder rundt vannet. <br />
<br />
Øst for vannet ligger ligger [[Skjennungstua]] og Skjennungsåsen, 493 moh. På sørsiden av vannet var det tidligere flere hoppbakker, bl.a. Skjennungsbakken og [[Fossekneika]]. <br />
<br />
''Skjennungsbakken'' eller ''Verdandebakken'' var litt mindre enn Fossekneika og lå lengst mot nordvest av de to bakkene, i åssiden ned mot vannet. Den var en av de eldste hoppbakkene i marka og ble anlagt av skiklubben Ull 1888–89. Den ble istandsatt av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme|Skiforeningen]] og brukt som treningsbakke fra 1931 sammen med Fossekneika. Til sesongen 1936–37 ble det anlagt enda en bakke i dette området, den gikk fra kollen med branntårnet ned mot Øvre Skjennungsmyr. Hopplengdene her var ca. 20 m.<br />
<br />
Nord for Skjennungen lå det tidligere to skihytter, Verdandehytta nordøst for vannet og Hansehytta omtrent rett i nord. <br />
<br />
''Verdandehytta'' ble bygd av skiklubben Fram 1895, overtatt av Verdande 1901. 1935 ble den solgt til [[Kamp/Vestheim|Vestheim]], som igjen solgte den til Speed 1947. Den ble revet 1958. <br />
[[Kategori:Vann]]<br />
[[Kategori:Idrettsanlegg]]<br />
[[Kategori:Marka]]<br />
[[Kategori:Markastuer]]<br />
<br />
''Hansehytta'' ble bygd av snekker og skimaker Theodor Hansen 1898, og var frem til 1980-årene i familiens eie, den var da sterkt forfallen, men ble da overtatt av en nystiftet forening, Urd, og fint istandsatt i samarbeid med byantikvaren.<br />
<br />
Hytta ved vestenden av vannet ble i 2023 overtatt av Turistforeningen (DNT Oslo og Omegn) og åpnet som ''Skjennungsvollen''.</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skjennungen&diff=59783Skjennungen2024-03-08T08:51:04Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Skjennungen,''' vann nordøst for [[Tryvannene|Tryvann]] i [[Nordmarka]], 418 moh, avløp fra vannet løper vestover til [[Grøttumsbekken]] og [[Sørkedalselva]]. Vannet ligger som et blinkende øye langs skogsbilveien mellom [[Tryvannstua]] og [[Ullevålseter]], og i et område med mye utfart året rundt. Hyggelige rasteplasser, til dels tilrettelagte, flere steder rundt vannet. <br />
<br />
Øst for vannet ligger ligger [[Skjennungstua]] og Skjennungsåsen, 493 moh. På sørsiden av vannet var det tidligere flere hoppbakker, bl.a. Skjennungsbakken og [[Fossekneika]]. <br />
<br />
''Skjennungsbakken'' eller ''Verdandebakken'' var litt mindre enn Fossekneika og lå lengst mot nordvest av de to bakkene, i åssiden ned mot vannet. Den var en av de eldste hoppbakkene i marka og ble anlagt av skiklubben Ull 1888–89. Den ble istandsatt av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme|Skiforeningen]] og brukt som treningsbakke fra 1931 sammen med Fossekneika. Til sesongen 1936–37 ble det anlagt enda en bakke i dette området, den gikk fra kollen med branntårnet ned mot Øvre Skjennungsmyr. Hopplengdene her var ca. 20 m.<br />
<br />
Nord for Skjennungen lå det tidligere to skihytter, Verdandehytta nordøst for vannet og Hansehytta omtrent rett i nord. <br />
<br />
''Verdandehytta'' ble bygd av skiklubben Fram 1895, overtatt av Verdande 1901. 1935 ble den solgt til [[Kamp/Vestheim|Vestheim]], som igjen solgte den til Speed 1947. Den ble revet 1958. <br />
[[Kategori:Vann]]<br />
[[Kategori:Idrettsanlegg]]<br />
[[Kategori:Marka]]<br />
[[Kategori:Markastuer]]<br />
<br />
''Hansehytta'' ble bygd av snekker og skimaker Theodor Hansen 1898, og var frem til 1980-årene i familiens eie, den var da sterkt forfallen, men ble da overtatt av en nystiftet forening, Urd, og fint istandsatt i samarbeid med byantikvaren.<br />
<br />
Hytta ved sørenden av vannet ble i 2023 overtatt av Turistforeningen (DNT Oslo og Omegn) og åpnet som ''Skjennungsvollen''.</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=KFUM_Oslo&diff=59782KFUM Oslo2024-03-08T08:35:46Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''KFUM Oslo,''' egentlig ''KFUM-kameratene Oslo'', idrettslag stiftet 1. januar 1939; klubblokalene og banen ''KFUM Arena'' ligger på [[Ekebergsletta]], [[Ekebergveien]] 109. Klubben som kalles «Kåffa», er del av Oslo KFUM og har et dobbelt medlemskap – til idretten gjennom ''Norges idrettsforbund'' og ''Norges Fotballforbund'' og til den verdensomspennende organisasjonen ''YWCA/YMCA'' gjennom ''Norges KFUK-KFUM''. Klubben har hatt flere idretter på programmet, til å begynne med var friidrett den viktigste idretten, senere spilte volleyball en stor rolle. Volleyballgruppa ble i 1999 skilt ut som et eget idrettslag, [[Oslo Volley]]. <br />
<br />
KFUM har siden 2010-tallet først og fremst vært en fotballklubb, men med en liten friidrettsavdeling i tillegg. Frem til 1999 arrangerte klubben [[Sentrumsløpet]] sammen med [[Aftenposten]], fra 2000 arrangeres dette løpet av [[BUL]]. Klubben har ca. 1400 medlemmer, hvorav ca. 1250 er fotballspillere på et av klubbens nesten 100 lag. Førstelaget for herrer spilte i 1. divisjon 2016 og 2019–23 og rykket opp til Eliteserien fra 2024. Fotballdrakten har bred rød midtstolpe og hvite sider og ermer, mellomblå bukser og hvite knestrømper. Supporterklubben kalles "Profetene". <br />
<br />
KFUM holdt lenge til i Oslo sentrum. Flytting av aktiviteten til Ekeberg mot slutten av 1960-årene markerte starten på et barne- og ungdomsfotballarbeid, som klubben kanskje først og fremst er kjent for i dag.<br />
[[Kategori:Idrettslag]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Munkedamsveien&diff=59774Munkedamsveien2024-03-06T14:53:48Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Villa Filipstad (Munkedamsveien 62).jpg|miniatyr|600x600pk|Villa Filipstad (Munkedamsveien 62). Foto: Aslak Malmåsen]]<br />
'''Munkedamsveien,''' [[Ruseløkka (strøk)|Ruseløkka]]–[[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]], [[Sentrum (bydel)|bydel Sentrum]] og [[Frogner (bydel)|Frogner,]] fra [[Stortingsgata]] til [[Drammensveien]] ved [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Navn fra 1852, før det en privat vei over løkken [[Munkedammen (løkke)|Munkedammen]].<br />
<br />
Munkedamsveien har meget variert bebyggelse. Nordre del av veien, mot Stortingsgata, er nyere forretningsbygg. Husene på nedsiden av den tidligere jernbanen består for det meste av gamle leiegårder, de eldste fra 1870-årene. Langs sjøsiden preges bebyggelsen av forretningsgårdene på [[Aker Brygge]], bygd i 1990-årene, de fleste med adresser til andre gater. Strekningen fra [[Parkveien]] til Skillebekk er boligstrøk med leiegårder fra 1930-, 1950- og 1980-årene. Av husene som lå her før den annen verdenskrig, ble flere totalskadet under [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 og erstattet av nye blokker i etterkrigstiden. Ved Skillebekk leiegårder fra 1890-årene.<br />
<br />
Munkedamsveien hadde tidligere betydelig gjennomgangstrafikk og trikkelinje, men veien er nå sperret med bom ved den gamle broen over jernbanen, der bussene med endeholdeplass på [[Tjuvholmen]] slipper igjennom.<br />
<br />
Mellom Munkedamsveien og den gamle [[Dokkveien]] gikk tidligee gaten [[Stubben (tidligere gate)|Stubben]].<br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''5b.''' Her var det før og under krigen en Standard bensinstasjon og garasjer, ''Standard Bilpark''. Anlegget som ble rekvirert av tyskerne, ble ødelagt under det britiske luftangrepet nyttårsaften 1944. Her ble ''Kommunenes hus'' med adresse [[Haakon VIIs gate|Haakon VIIs gat<nowiki/>e]] 9 oppført i 1950-årene, nå med Esso-stasjon ved hjørnet av Munkedamsveien. Bygningen var også hovedkontor til A/S Norske Esso, <br />
<br />
'''12.''' Her lå [[Piperviken småkirke]]. <br />
<br />
'''13.''' Her lå en av de gamle gårdene i [[Vika]], nå revet. Gården lå omtrent der trappen opp til Konserthusterrassen er. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske bryggearbeideren Max Martin Kassan (f. 1909). Han ble deportert 24. februar og døde i Auschwitz 12. mai 1943.<br />
<br />
'''14'''. [[Oslo Konserthus]] (1977, ark. Gösta Åbergh). Hovedinngangen er fra [[Johan Svendsens plass]], men sceneinngangen har inngang i Munkedamsveien. Her står også Stinius Fredriksens skulptur av Johan Svendsen. <br />
<br />
'''15.''' Her lå fra 1971 lokalene til [[Club 7]], som måtte stenge 1985. Nå holder [[Røverstaden]] til her. I trappen mellom Club 7 og Johan Svendsens plass lå lenge [[Stenersenmuseet]]; lokalene er nå også en del av Røverstaden. <br />
<br />
'''31'''. Her lå [[Toftes Gave]] 1847–58. <br />
<br />
'''35.''' «Grøndahlgården», [[Grøndahl & Søn]]s kontor- og trykkeribygning fra 1935 (ark. Aasmund Kolseth), ombygd 1992 (ark. Rygge & Svebo A/S). Her lå tidligere [[Helverschous løkke]]. <br />
<br />
I denne gården hadde også elektrofirmaet ''Sønnico'' sitt hovedkontor. Her arbeidet bl.a. den østerriksk-jødiske diplomingeniøren Felix Gruder (f. 1904). Etter Anschluss i mars 1938 kom Gruder som flyktning til Norge og fikk arbeid som teknisk tegner hos Sønnico. Han var ugift. Gruder ble arrestert av norske polititfolk 26. oktober 1942, innsatt på Bredtveit og to dager senere overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Herfra ble han deportert med transportskipet Donau 26. november 1942. Han døde i Auschwitz 21. desember 1942. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned her til minne om ham. <br />
<br />
Under krigen var det i «Grøndahlgården» to trykkerimaskiner som trykket spesialkart for tyskerne. <br />
<br />
Syd for '''35''', med formell adresse 37, ligger [[Sommerfrydparken]].<br />
<br />
'''45.''' Opprinnelig velferdsbygning for [[Akers mek. Verksted|Akers mekaniske verksted]] (1950, ark. Blakstad og Munthe-Kaas). Den ble 1987 integrert i bygningskomplekset ''Vika Atrium'' (ark. Lysaker Mølle A/S). Her har [[Oslo Private Gymnasium]] lokaler. <br />
<br />
'''57'''. Bak gården som ligger her nå, lå tidligere et halvannenetasjes løkkehus med adresse '''55b.''' Dette var det tidligere løkkehuset [[Munkedammen (løkke)|Lille Munkedammen]], hvor Bjørnstjerne Bjørnson bodde i 1870-årene. Eiendommen ble da kalt [[Bjørnsonløkken]]. Et [[Blå skilt|blått skilt]] til minne om Bjørnson henger på husveggen på oversiden av kvartalet ([[Huitfeldts gate]] 32). <br />
<br />
'''62'''. [[Filipstad (løkke)|Filipstad løkke]]. Asymmetrisk tårnbygning i nygotikk, ikke ulikt [[Oscarshall]] på den andre siden av [[Frognerkilen]].<br />
<br />
'''64.''' Lite murhus, opprinnelig gartnerbolig på Filipstad løkke, bygd 1865 (ark. G. A. Bull). Fra [[NSB]] overtok Filipstad i 1909 brukt som banemesterbolig. Nå Ruseløkka fritidsklubb. <br />
<br />
'''65b'''. Her åpnet i 2001 Norsk Tryllemuseum; inneholder plakater, avisklipp, kostymer og rekvisitter fra norsk tryllehistorie. <br />
<br />
'''70–80'''. Frem til 19. desember 1943 lå det her, innenfor Filipstad-området på sørsiden av gaten, åtte frittliggende leiegårder. Bortsett fra to av dem ('''66''' og '''68)''', ble de fullstendig ødelagt under Filipstadeksplosjonen og fremstod som en rekke med bomberuiner. En av dem som bodde her og mistet alt, var [[Dagbladet|Dagbladets]] redaktør Einar Skavlan. Han bodde i fjerde etasje i nr. '''78''', og i leiligheten hadde han verdifull kunst, et bibliotek og manuset til en bok han arbeidet med om Gunnar Heiberg, samt flere Heiberg-manuskripter. I nr'''.''' '''70''' hadde den tyske marinens domstol, ''Gericht des Kommandanten der Seeverteidigung Oslofjord'', tilhold frem til eksplosjonskatastrofen, domstolen ble da flyttet til [[Fridtjof Nansens plass]] 6. <br />
<br />
Husrekken nr. '''70–80''' ble etter krigen erstattet med boligblokker, alle bortsett fra nr. '''74''', oppført rundt 1950. I nr. '''80a''' (ark. Torp & Torp) fra 1949 ble det bygd en scene i underetasjen som har vært brukt til ulike formål, fra 2006 Égal teater. <br />
<br />
'''71.''' Verkstedbygning fra 1916 i jugendstil (ark. B. Sønnichsen).<br />
<br />
'''75.''' Her lå opprinnelig hovedbølet på [[Munkedammen (løkke)|Nedre Munkedammen]] med en staselig toetasjes hovedbygning i empirestil, muligens tegnet av Christian Grosch. <br />
<br />
Nå en fireetasjes boligblokk fra 1938. Under okkupasjonen hadde Milorg en av leilighetene i gården som møtested og dekkleilighet med kodenavnet «Munken». Under eksplosjonen på Filipstad 19. desember 1943 ble bygningen skadet, og Milorg fryktet at arkiver som var lagret i hemmelige rom, kunne bli oppdaget av tyskerne. Jens Chr. Hauge gikk derfor om kvelden ned til gården og fikk pakket alt arkivmaterialet i to kofferter som deretter ble brakt i sikkerhet. Men stedet kunne ikke lengre brukes som dekkleilighet. <br />
<br />
'''77.''' ''Lille Hjortnes,'' vanligvis kalt «Hansteenløkken», fra 1852 bolig for høyesterettsassessor Christopher Hansteen (1822–1912), som satt i høyesterett i 38 år. Opprinnelig oppført 1838–39 for byråsjef Marcus Berg; trebygning i halvannen etasje, påbygd 1865, tidlig eksempel på sveitserstil. Sidebygning i pusset tegl fra 1862. <br />
<br />
'''84.''' Her stod tidligere en toetasjes villa fra ca. 1860 (ark. Niels Eckhoff), i 1950-årene lokaler for Nic. Waals institutt. Erstattet av boligblokker i 1980-årene.<br />
<br />
'''92.''' [[Framnes]] («Tinkern»). <br />
<br />
'''96–98.''' En del av den gamle løkken [[Skillebekk (løkke)|Nedre Skillebekk]] (nr. 96), eid av høyesterettsassessor Blich på slutten av 1800-tallet. Her ble det 1892–94 oppført sju leiegårder (ark. Carl Aaman) i nyrenessanse og nybarokk, inkluderer også [[Framnesveien]] 6–12. Nr. 98 har inntrukket, søyleprydet loggia over tre etasjer.<br />
<br />
I nr. 96 åpnet [[Skillebekk apotek]], da som ''Apoteket Uglen'' i 1926. <br />
<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Frogner]]<br />
[[Kategori:Bydel Sentrum]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oslo_Fremskrittsparti&diff=59773Oslo Fremskrittsparti2024-03-06T11:58:39Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Oslo Fremskrittsparti,''' fylkeslag av Fremskrittspartiet (Frp), deltok første gang ved kommunevalget i 1975 (som ''Anders Langes Parti)'' og fikk da valgt inn ett medlem i bystyret. Partiet har siden vært representert i bystyret, og det var ved flere valg byens tredje største parti, men ved lokalvalget i 2019 ble det bare åttende største parti i byen. Frp var i byrådssamarbeid med [[Oslo Høyre|Høyre]] og [[Oslo Kristelig Folkeparti|KrF]] 1990–92. Fra 2003 til 2011 satt partiet i byråd med Høyre.<br />
<br />
Etter valget i 1987 fikk partiet Peter N. Myhre valgt som varaordfører. Ved Albert Nordengens avgang som ordfører høsten 1990 overtok Myhre som [[ordfører]] og satt til 1. jan. 1992. Svenn Kristiansen var varaordfører 1995–2007 og ordfører en kort periode 2007; i forbindelse med Ditlev-Simonsens avgang like før valget i 2007 overtok Kristiansen som ordfører frem til ordførervalget i det nye bystyret. Av andre markante politikere kan nevnes kommunalrådene Pål Atle Skjervengen og Arve Lønnum jr. og byrådene Ellen Christine Christiansen, Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr. Partilaget har flere ganger vært preget av uro, og i 2020 ble fylkesleder Geir Ugland Jacobsen ekskludert fra partiet. <br />
<br />
Oslo Fremskrittparti har vært representert på Stortinget 1973–77 og fra 1981. Carl I. Hagen var den mest fremtredende representant (fast medlem 1981–2009). Han var i mange år også medlem av bystyret. Siv Jensen ble innvalgt på Stortinget 1997. Hun var leder i Frp 2006–21. Se tabell over [[Oslo - stortingsrepresentanter|stortingsrepresentanter]].<br />
<br />
Fremskrittspartiets dårligste resultat i kommunevalget kom ved valget 1975 (1,2 %), det beste 1995 (20,2 %). Oslo Fremskrittsparti har sine kontorer i [[Karl Johans gate]] 25 (Tostrupgården). <br />
<br />
Se tabell over [[Oslo - kommunevalg|valgresultater]] og valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydelene. <br />
<br />
'''Partiledere'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1973–74<br />
|Tor Fjære<br />
|-<br />
|1974–75<br />
|Sigmund Simonsen<br />
|-<br />
|1975–77<br />
|Svein Erling Haugan<br />
|-<br />
|1977–78<br />
|Carl I. Hagen<br />
|-<br />
|1978–82<br />
|Svein Erling Haugan<br />
|-<br />
|1982–91<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|1991–92<br />
|Svenn Kristiansen<br />
|-<br />
|1992–95<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|1995–2000<br />
|Einar Lonstad<br />
|-<br />
|2000<br />
|Dag Danielsen<br />
|-<br />
|2000–02<br />
|Arve Lønnum<br />
|-<br />
|2002–04<br />
|Svenn Kristiansen<br />
|-<br />
|2004–05<br />
|Ketil Solvik-Olsen<br />
|-<br />
|2005–10<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|2010–14<br />
|Christian Tybring-Gjedde<br />
|-<br />
|2014–16<br />
|Camilla Wilhelmsen<br />
|-<br />
|2016–17<br />
|Aina Stenersen<br />
|-<br />
|2017–18<br />
|Mazyar Keshvari<br />
|-<br />
|2018–20<br />
|Tone Ims Larssen<br />
|-<br />
|2020<br />
|Geir Ugland Jacobsen<br />
|-<br />
|2020–21<br />
|interimstyre<br />
|-<br />
|2021<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|2021–24<br />
|Andreas Meeg-Bentzen<br />
|-<br />
|2024–<br />
|Arve Lønnum<br />
|}<br />
''[[Oslo Byleksikon|BBu]]/[[Oslo Byleksikon|KAT]]''<br />
[[Category:Politiske organer og partier]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oslo_Fremskrittsparti&diff=59752Oslo Fremskrittsparti2024-03-02T15:53:27Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Oslo Fremskrittsparti,''' fylkeslag av Fremskrittspartiet (Frp), deltok første gang ved kommunevalget i 1975 (som ''Anders Langes Parti)'' og fikk da valgt inn ett medlem i bystyret. Partiet har siden vært representert i bystyret, og det var ved flere valg byens tredje største parti, men ved lokalvalget i 2019 ble det bare åttende største parti i byen. Frp var i byrådssamarbeid med [[Oslo Høyre|Høyre]] og [[Oslo Kristelig Folkeparti|KrF]] 1990–92. Fra 2003 til 2011 satt partiet i byråd med Høyre.<br />
<br />
Etter valget i 1987 fikk partiet Peter N. Myhre valgt som varaordfører. Ved Albert Nordengens avgang som ordfører høsten 1990 overtok Myhre som [[ordfører]] og satt til 1. jan. 1992. Svenn Kristiansen var varaordfører 1995–2007 og ordfører en kort periode 2007; i forbindelse med Ditlev-Simonsens avgang like før valget i 2007 overtok Kristiansen som ordfører frem til ordførervalget i det nye bystyret. Av andre markante politikere kan nevnes kommunalrådene Pål Atle Skjervengen og Arve Lønnum jr. og byrådene Ellen Christine Christiansen, Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr. Partilaget har flere ganger vært preget av uro, og i 2020 ble fylkesleder Geir Ugland Jacobsen ekskludert fra partiet. <br />
<br />
Oslo Fremskrittparti har vært representert på Stortinget 1973–77 og fra 1981. Carl I. Hagen var den mest fremtredende representant (fast medlem 1981–2009). Han var i mange år også medlem av bystyret. Siv Jensen ble innvalgt på Stortinget 1997. Hun var leder i Frp 2006–21. Se tabell over [[Oslo - stortingsrepresentanter|stortingsrepresentanter]].<br />
<br />
Fremskrittspartiets dårligste resultat i kommunevalget kom ved valget 1975 (1,2 %), det beste 1995 (20,2 %). Oslo Fremskrittsparti har sine kontorer i [[Karl Johans gate]] 25 (Tostrupgården). <br />
<br />
Se tabell over [[Oslo - kommunevalg|valgresultater]] og valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydelene. <br />
<br />
'''Partiledere'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1973–74<br />
|Tor Fjære<br />
|-<br />
|1974–75<br />
|Sigmund Simonsen<br />
|-<br />
|1975–77<br />
|Svein Erling Haugan<br />
|-<br />
|1977–78<br />
|Carl I. Hagen<br />
|-<br />
|1978–82<br />
|Svein Erling Haugan<br />
|-<br />
|1982–91<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|1991–92<br />
|Svenn Kristiansen<br />
|-<br />
|1992–95<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|1995–2000<br />
|Einar Lonstad<br />
|-<br />
|2000<br />
|Dag Danielsen<br />
|-<br />
|2000–02<br />
|Arve Lønnum<br />
|-<br />
|2002–04<br />
|Svenn Kristiansen<br />
|-<br />
|2004–05<br />
|Ketil Solvik-Olsen<br />
|-<br />
|2005–10<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|2010–14<br />
|Christian Tybring-Gjedde<br />
|-<br />
|2014–16<br />
|Camilla Wilhelmsen<br />
|-<br />
|2016–17<br />
|Aina Stenersen<br />
|-<br />
|2017–18<br />
|Mazyar Keshvari<br />
|-<br />
|2018–20<br />
|Tone Ims Larssen<br />
|-<br />
|2020<br />
|Geir Ugland Jacobsen<br />
|-<br />
|2020–21<br />
|interimstyre<br />
|-<br />
|2021<br />
|Peter N. Myhre<br />
|-<br />
|2021–2024<br />
|Andreas Meeg-Bentzen<br />
|-<br />
|2024–<br />
|Arve Lønnum<br />
|}<br />
''[[Oslo Byleksikon|BBu]]/[[Oslo Byleksikon|KAT]]''<br />
[[Category:Politiske organer og partier]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stortingsrepresentanter_for_Oslo&diff=59751Stortingsrepresentanter for Oslo2024-03-01T14:12:25Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''STORTINGSREPRESENTANTER FOR OSLO SIDEN 1945'''<br />
<br />
Tabellen omfatter alle valgte representanter, samt fast møtende vararepresentanter for Oslo. For valget i 1945 er også representantene fra Aker tatt med.<br />
<br />
<br />
repr. = valgt representant<br />
<br />
vara = vararepresentanter som har møtt fast mens den valgte representanten har sittet i regjeringen. Andre vararepresentanter er ikke tatt med.<br />
<br />
R = medlem av regjeringen.<br />
<br />
'''<big>Arbeiderpartiet</big>'''<br />
<br />
Berg, Jan (f. 1941) vara 1979–81<br />
<br />
Berntsen, Thorbjørn (f. 1935) vara 1971–72, 1973–77, repr. 1977–97 (R 1990–97)<br />
<br />
Birkeland, Turid (1962–2015) vara 1986–89 (R 1996–97)<br />
<br />
Bratteli, Trygve (1910–84) repr. 1950–81 (R 1951–55, 1956–63, 1963–64, 1971–72, 1973–76)<br />
<br />
Brundtland, Gro Harlem (f. 1939) repr. 1977–97 (R 1974–79, 1981, 1986–89, 1990–96)<br />
<br />
Bråten, Elsa Rastad (1918–99) vara 1973–76<br />
<br />
Bull, Trygve (1905–99) vara 1958–63, 1963–64<br />
<br />
Bøhler, Jan (f. 1952) repr. 2005–21 (fra 2020 medlem av Senterpartiet)<br />
<br />
Eide, Espen Barth (f. 1964) repr. 2017– (R 2011–13, 2021–)<br />
<br />
Eide, Ingrid (f. 1933) vara 1979–81<br />
<br />
Evensen, Lars (1896–1969) repr. 1954–57 (R 1945–53)<br />
<br />
Faremo, Grete (f. 1955) repr. 1993–97 (R 1990–96, 2009–13)<br />
<br />
Froyn, Bjørgulv (f. 1945) repr. 2001–05<br />
<br />
Frydenlund, Knut (1927–87) repr. 1969–87 (R 1973–81, 1986–87)<br />
<br />
Førde, Einar (1943–2004) repr. 1969–89 (1981–85 for Akershus) (R 1979–81)<br />
<br />
Gerhardsen, Einar (1897–1987) repr. 1945–69 (R 1945–51, 1955–63, 1963–65)<br />
<br />
Godal, Bjørn Tore (f. 1945) vara 1986–89, repr. 1989–2001 (R 1991–97, 2000–01)<br />
<br />
Gunaratnam, Kamzy (f. 1988) repr. 2021–<br />
<br />
Haugen, Ingvald (1894–1958) repr. 1945–49<br />
<br />
Haugli, Håkon (f. 1969) vara 2009–13<br />
<br />
Havrøy, Haldis (1925–2000) repr. 1973–81<br />
<br />
Hildeng, Britt (f. 1943) repr. 1997–2009<br />
<br />
Hornslien, Anders (f. 1970) vara 1993–96, 2000–01<br />
<br />
Hovig, Dagny Gärtner (f. 1945) vara 1993–96<br />
<br />
Husøy, Inger Lise (f. 1957) vara 1991–97, repr. 1997–2001<br />
<br />
Jacobsen, Frode (f. 1968) vara 2021–<br />
<br />
Khan, Saera (f. 1979) repr. 2005–09<br />
<br />
Kristiansen, Rune (f. 1948) vara 1990–97, repr. 1997–2001<br />
<br />
Larsen, Gunnar Alf (1919–2003) vara 1954–55, 1957–63, 1963–65, repr. 1965–77<br />
<br />
Larsen, Hjalmar (1882–1960) vara 1945–53<br />
<br />
Lie, Trygve (1896–1968) repr. 1937–40, 1945–49 (R 1935–46, 1963, 1963–64)<br />
<br />
Lionæs, Aase (1907–99) vara 1954–57, repr. 1958–77<br />
<br />
Marthinsen, Marianne (f. 1980) repr. 2005–21<br />
<br />
Moe, Finn (1902–71) repr. 1950–69<br />
<br />
Nordahl, Konrad (1897–1975) repr. 1958–65<br />
<br />
Nybakk, Marit (f. 1947) vara 1986–87, repr. 1987–2017<br />
<br />
Pettersen, Eugen A. (1894–1964) vara 1945–48<br />
<br />
Pihl, Tove (1924–87) repr. 1969–73<br />
<br />
Rønbeck, Sissel (f. 1950) vara 1977–79, repr. 1981–93 (R 1979–81, 1986–89, 1996–97)<br />
<br />
Seweriin, Rakel (1906–95) repr.1945–69 (R 1953–55)<br />
<br />
Skau, Per (f. 1961) vara 1993–96<br />
<br />
Steen, Reiulf (1933–2014) repr. 1977–85 (for Akershus 1985–92) (R 1971–72, 1979–81)<br />
<br />
Stoltenberg, Jens (f. 1959) vara 1990–93, repr. 1993–2014/2017 (R 1993–97, 2000–01, 2005–13)<br />
<br />
Støre, Jonas Gahr (f. 1960) repr. 2009– (R 2005–13, 2021–)<br />
<br />
Staalesen, Siri Gåsemyr (f. 1973) repr. 2017–21, vara 2021–<br />
<br />
Sundnes, Trine Lise (f. 1970) repr. 2021–<br />
<br />
Tajik, Hadia (f. 1983) repr. 2009–17 (for Rogaland 2017–) (R 2012–13, 2021–22)<br />
<br />
Tariq, Shahbaz (f. 1948) vara 2000–01<br />
<br />
Torp, Oscar Fredrik (1893–1958) repr. 1937–49 (fra Vestfold 1950–58) (R 1935–48, 1951–55)<br />
<br />
Wickholm, Truls (f. 1978) vara 2005–17<br />
<br />
Yrvin, Karin (1970) vara 2012–13<br />
<br />
Ødegaard, Ivar (1925–2002) vara 1977–81<br />
<br />
Aakervik, Anne (f, 1947) vara 1990–93<br />
<br />
'''<big>Fremskrittspartiet</big>''' <br />
<br />
'''(1973 Anders Langes Parti)'''<br />
<br />
Christiansen, Ellen Christine (f. 1964) repr. 1993–97<br />
<br />
Danielsen, Dag (f. 1955) repr. 1997–2001<br />
<br />
Hagen, Carl I. (f. 1944) repr. 1974–77, 1981–2009 (fra 2021 for Oppland)<br />
<br />
Jensen, Siv (f. 1969) repr. 1997–2021 (R 2013–20)<br />
<br />
Keshvari, Mazyar (f. 1981) vara 2013–20 (uavhengig fra 2019)<br />
<br />
Lange, Anders (1904–74) repr. 1973–74<br />
<br />
Myhre, Peter N. (f. 1954) repr. 2009–13<br />
<br />
Skjervengen, Pål Atle (f. 1960) repr. 1989–93<br />
<br />
Tybring-Gjedde, Christian (f. 1963) repr. 2005–<br />
<br />
Wara, Tor Mikkel (f. 1964) repr. 1989–93 (R 2018–19)<br />
<br />
<big>'''Høyre'''</big><br />
<br />
Astrup, Nikolai (f. 1978) repr. 2009– (R 2018–21)<br />
<br />
Bruu, Reidar (1903–89) repr. 1954–69<br />
<br />
Clemet, Kristin (f. 1957) repr. 1989–93 (R 1989–90, 2001–05)<br />
<br />
Devold, Kristin Krohn (f. 1961) repr. 1993–2005 (R 2001–05)<br />
<br />
Ditlev-Simonsen, Per (f. 1932) repr. 1981–85 (R 1989–90)<br />
<br />
Foss, Per-Kristian (f. 1950) repr. 1981–2013 (R 2001–05)<br />
<br />
Garmann, Kari (f. 1945) vara 1985–86, 1989–90<br />
<br />
Hafstad, Karin (1936–2019) repr. 1973–81<br />
<br />
Hambro, Carl Joachim (1885–1964) (fra 1919) repr. 1945–57<br />
<br />
Hammerstad, Oddmund H. (f. 1942) vara 1989–90<br />
<br />
Heggelund, Stefan (f. 1984) repr. 2013–21<br />
<br />
Heiberg, Astrid Nøklebye (1936–2020) repr. 1985–89, vara 2018–19 (R 1986)<br />
<br />
Høegh, Annelise (1948–2015) vara 1981–85, repr. 1985–2001<br />
<br />
Kapur, Mudassar (f. 1976) repr. 2013–<br />
<br />
Kjæstad, Hans G. (f. 1947) vara 2001–05<br />
<br />
Langslet, Lars Roar (1936–2016) repr. 1969–89 (R 1981–86)<br />
<br />
Larssen, Heidi (f. 1951) repr. 2001–05<br />
<br />
Lowzow, Wenche (1926–2016) repr. 1977–85<br />
<br />
Lunde, Heidi Nordby (f. 1973) vara 2013–17, repr. 2017–<br />
<br />
Lunde, Sveinung (f. 1955) vara 1983–86<br />
<br />
Lønning, Inge (1938–2013) repr. 1997–2009<br />
<br />
Lønning, Per (1928–2016) repr. 1958–65<br />
<br />
Moe, Ivar (1922–2014) vara 1963<br />
<br />
Nybø, Hallfrid (f. 1939) vara 1985–86<br />
<br />
Petersen, Erling (1906–92) repr. 1954–73<br />
<br />
Rafiq, Afshan (f. 1975) repr. 2001–05<br />
<br />
Rognerud, Berte (1907–97) repr. 1954–73<br />
<br />
Rognlien, Børre (f. 1944) vara 1981–85<br />
<br />
Rynning, Astri (1915–2006) vara 1965–69<br />
<br />
Sjaastad, Anders C. (f, 1942) repr. 1985–97 (R 1981–86)<br />
<br />
Smitt Ingebretsen, Hermann (1891–1961) repr. 1945–57<br />
<br />
Strandskog, Camilla (f. 1984) vara 2019–21<br />
<br />
Stranger, Rolf (1891–1990) repr. 1945–53<br />
<br />
Syse, Jan P. (1930–97) vara 1969–70, repr. 1973–97 (R 1983–85, 1989–90)<br />
<br />
Søreiede, Ine Marie Eriksen (f. 1976) vara 2002–05, repr. 2005– (R 2013–21)<br />
<br />
Tetzschner, Michael (f. 1954) repr. 2009–21<br />
<br />
Thyness, Paul (1930–2016) repr. 1965–81<br />
<br />
Tybring-Gjedde, Mathilde (f. 1992) vara 2017–21, repr. 2021–<br />
<br />
Vinje, Kristin (f. 1963) repr. 2013–17 <br />
<br />
Værnø, Grethe (f. 1938) repr. 1981–85<br />
<br />
Willoch, Kåre (f. 1928) repr. 1958–89 (R 1963, 1965–70, 1981–86)<br />
<br />
<big>'''Kristelig Folkeparti'''</big><br />
<br />
Bjartveit, Eleonore (1924–2002) vara 1983–86, repr. 1989–93 (R 1989–90)<br />
<br />
Kristiansen, Eli (f. 1933) repr. 1977–81<br />
<br />
Kristiansen, Kåre (1920–2005) vara 1969–70, repr. 1973–89 (R 1983–86)<br />
<br />
Prestegård, Gunnar (f. 1935) vara 1989–90<br />
<br />
Rise, Lars (f. 1955) repr. 1997–2005<br />
<br />
Syversen, Hans Olav (f. 1966) repr. 2005–17<br />
<br />
Wikborg, Erling (1894–1992) repr. 1945–49, 1954–61 (R 1963)<br />
<br />
Aarvik, Egil (1912–90) repr. 1961–65, 1969–73 (for Akershus 1973–77) (R 1965–71)<br />
<br />
<br />
<big>'''Miljøpartiet de Grønne'''</big><br />
<br />
Bastholm, Une Aina (f. 1986) repr. 2017–21 (for Akershus 2021–)<br />
<br />
Berg, Lan Marie Nguyen (f. 1987) repr. 2021–<br />
<br />
Hansson, Rasmus (f. 1954) repr. 2013–17, 2021–<br />
<br />
'''<big>Norges Kommunistiske Parti</big>'''<br />
<br />
Hansteen, Kirsten (1903–74) repr. 1945–49 (R 1945)<br />
<br />
Hoff, Henry (1921–2011) repr. 1955-57<br />
<br />
Strand Johansen, Johan (1903–70) repr. 1945–49, 1954–55<br />
<br />
<big>'''Rødt / Rød Valgallianse'''</big><br />
<br />
Aydar, Seher (f. 1989) repr. 2021–<br />
<br />
Folkvord, Erling (1949–2024) repr. 1993–97<br />
<br />
Moxnes, Bjørnar (f. 1981) repr. 2017–<br />
<br />
'''<big>Senterpartiet</big>'''<br />
<br />
Bøhler, Jan (f. 1952) repr. 2020–21 (2005–20 repr. for Arbeiderpartiet)<br />
<br />
Haukvik, Arne (1926–2002) repr. 1993–97<br />
<br />
<big>'''Sosialistisk Folkeparti / Sosialistisk Venstreparti'''</big><br />
<br />
Chaudhry, Akhtar (f. 1961) vara 2007–13<br />
<br />
Eide, Petter (f. 1959) repr. 2017–21<br />
<br />
Gustavsen, Finn (1926–2005) repr. 1961–69, 1973–77<br />
<br />
Halvorsen, Kristin (f. 1960) repr. 1989–2013 (R 2005–13)<br />
<br />
Holmås, Heikki (f. 1972) repr. 2001–17 (R 2012–13)<br />
<br />
Hussein, Marian Abdi (f. 1986) repr. 2021–<br />
<br />
Kaski, Kari Elisabeth (f. 1987) repr. 2017–<br />
<br />
Koritzinsky, Theo (f. 1941) repr. 1985–93<br />
<br />
Solheim, Erik (f. 1955) repr. (for Sør-Trøndelag 1989–93) 1993–2001 (R 2005–12)<br />
<br />
Sørensen, Heidi (f. 1970) repr. 2001–05, vara 2005–07, 2012–13<br />
<br />
Unneland, Andreas Sjalg (f. 1994) repr. 2021–<br />
<br />
Ørnhøi, Stein (f. 1935) repr. 1977–85<br />
<br />
Ås, Berit (f. 1928) repr. 1973–77<br />
<br />
'''<big>Venstre</big>'''<br />
<br />
Almeland, Grunde (f. 1991) vara 2018–20, repr. 2021–<br />
<br />
Dørum, Odd Einar (f. 1943) repr. 1997–2009 (R 1997–2000, 2001–05)<br />
<br />
Elvestuen, Ola (f. 1967) repr. 2013– (R 2018–20)<br />
<br />
Fladmark, Helene Falch (f. 1966) vara 1997–2000<br />
<br />
Grande, Trine Skei (f. 1969) vara 2001–05, repr. 2005–21 (R 2018–20)<br />
<br />
Kortner, Olaf (1920–98) vara 1965–70 (R 1963)<br />
<br />
Melby, Guri (f. 1981) vara 2018–20 (R 2020–21). repr. 2021–<br />
<br />
Seip, Helge (1919–2004) repr. 1954–73 (fra 1972 DnF) (R 1965–70)<br />
<br />
'''Mandatfordeling ved Stortingsvalgene i Oslo siden 1945'''<br />
{| class="wikitable"<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
!<br />
|-<br />
|''Parti''<br />
|''1945''<br />
|''1949''<br />
|''1953''<br />
|''1957''<br />
|''1961''<br />
|''1965''<br />
|''1969''<br />
|''1973''<br />
|''1977''<br />
|''1981''<br />
|''1985''<br />
|-<br />
|Arbeiderpartiet<br />
|4<br />
|4<br />
|5<br />
|6<br />
|6<br />
|6<br />
|6<br />
|6<br />
|7<br />
|5<br />
|5<br />
|-<br />
|Høyre<br />
|2<br />
|3<br />
|5<br />
|5<br />
|5<br />
|5<br />
|5<br />
|5<br />
|6<br />
|7<br />
|7<br />
|-<br />
|Venstre<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|Kristelig Folkeparti<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|1<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|1<sup>4</sup><br />
|1<br />
|1<br />
|-<br />
|Sosialistisk Venstreparti<sup>1</sup><br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|<br />
|2<br />
|1<br />
|1<br />
|1<br />
|-<br />
|Fremskrittspartiet<sup>2</sup><br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|-<br />
|Kommunistene<br />
|1<br />
|<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|I alt<br />
|7<sup>3</sup><br />
|7<br />
|13<br />
|13<br />
|13<br />
|13<br />
|13<br />
|15<br />
|15<br />
|15<br />
|15<br />
|}<br />
<sup>1</sup> 1961 og 1965 Sosialistisk Folkeparti; 1973 Sosialistisk Valgforbund<br />
<br />
<sup>2</sup> 1973 Anders Langes Parti<br />
<br />
<sup>3</sup> Representantene for Aker ble valgt i Akershus<br />
<br />
<sup>4</sup> Valgt på fellesliste med Senterpartiet og Det Nye Folkepartiet<br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|''Parti'' <br />
|''1989''<br />
|''1993''<br />
|''1997''<br />
|''2001''<br />
|''2005''<br />
|''2009''<br />
|''2013''<br />
|''2017''<br />
|''2021''<br />
|-<br />
|Arbeiderpartiet<br />
|5<br />
|6<br />
|6<br />
|4<br />
|6<br />
|6<br />
|6<br />
|5<sup>2</sup><br />
|4<br />
|-<br />
|Høyre<br />
|5<br />
|5<br />
|4<br />
|5<br />
|3<br />
|4<br />
|6<br />
|6<br />
|5<br />
|-<br />
|Fremskrittspartiet<br />
|3<br />
|2<br />
|3<br />
|2<br />
|3<br />
|3<br />
|2<br />
|2<br />
|1<br />
|-<br />
|Sosialistisk Venstreparti<br />
|2<br />
|2<br />
|2<br />
|3<br />
|2<br />
|2<br />
|1<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Kristelig Folkeparti<br />
|1<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|1<br />
|1<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|Venstre<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|2<br />
|1<br />
|2<br />
|2<br />
|3<br />
|-<br />
|Miljøpartiet De Grønne<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|1<br />
|2<br />
|-<br />
|Rødt<sup>1</sup><br />
|<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|1<br />
|2<br />
|-<br />
|Senterpartiet<br />
|<br />
|1<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|0<sup>2</sup><br />
|<br />
|-<br />
|I alt<br />
|16<br />
|17<br />
|17<br />
|16<br />
|17<br />
|17<br />
|19<br />
|19<br />
|20<br />
|}<br />
<sup>1</sup> 1993 Rød Valgallianse<br />
<br />
<sup>2</sup> En representant (Jan Bøhler) gikk fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet i perioden<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|KAT]]''<br />
<br />
[[Category:Politiske organer og partier]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=S%C3%B8lvguttene&diff=59749Sølvguttene2024-03-01T09:49:09Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Sølvguttene,''' guttekor stiftet 1940 av Torstein Grythe, sammenslått i 1960-årene med NRKs guttekor, fra 2004 drevet av Stiftelsen Sølvguttene. Ledet av Torstein Grythe 1940–2004, fra 2004 av Fredrik Otterstad. Ca. 50 gutte- og 20 mannsstemmer. Sølvguttene vant 1971 førstepris i BBCs korkonkurranse ''Let the Peoples Sing'', og har beholdt sin posisjon som et guttekor i verdensklasse. Koret er ikke minst kjent for sine julekonserter i [[Trefoldighetskirken]].<br />
<br />
Sølvguttene fikk [[Oslo bys kulturpris og kunstnerpriser|Oslo bys kulturpris]] for 2023. <br />
[[Kategori:Musikk]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Det_Andre_Teatret&diff=59748Det Andre Teatret2024-03-01T09:48:17Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Det Andre Teatret,''' [[Ivan Bjørndals gate]] 9, er et improvisasjonsteater etablert i 2011. Det er byens og landets eneste i sitt slag. Det Andre Teatret drives av frivillige og ved hjelp av en årlig bevilgning fra Oslo kommune. Teatersjef er Mats Eldøen. I tilknytning til teatret drives baren ''Den Andre Cafeen''. <br />
<br />
Det Andre Teatret fikk [[Oslo bys kulturpris og kunstnerpriser|Oslo bys kunstnerpris]] for 2023. <br />
[[Kategori:Teatre]]<br />
[[Kategori:Scener]]<br />
[[Kategori:Bydel Sagene]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oslo_bys_kulturpris_og_kunstnerpriser&diff=59747Oslo bys kulturpris og kunstnerpriser2024-03-01T09:47:19Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Oslo bys kulturpris og kunstnerpriser''' deles ut av Oslo kommune hvert år. Kulturprisen ble innstiftet i 1966, og kunstnerprisene i 1977. Kulturprisen består av en bronsemedalje og 150 000 kr og kan tildeles en enkeltperson, gruppe eller virksomhet. Kunstnerprisene, inntil fem stykker, er på 75 000 kr hver. Oslos innbyggere er invitert til å fremme kandidater. <br />
<br />
'''OSLO BYS KULTURPRIS''' <br />
<br />
'''Prisvinnere'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1966<br />
|Professor Francis Bull<br />
|-<br />
|1967<br />
|Forfatteren Johan Borgen<br />
|-<br />
|1968<br />
|Sangerinnen Aase Nordmo Løvberg<br />
|-<br />
|1969<br />
|Arkitekt Gerhard Fischer<br />
|-<br />
|1970<br />
|Skuespillerne Edvard Drabløs og Lars Tvinde<br />
|-<br />
|1971<br />
|Maleren Rolf Nesch<br />
|-<br />
|1972<br />
|Billedhoggeren Nils Aas<br />
|-<br />
|1973<br />
|Museumsdirektør Reidar Kjellberg<br />
|-<br />
|1974<br />
|Pianisten Kjell Bækkelund<br />
|-<br />
|1975<br />
|Forfatteren Thorbjørn Egner<br />
|-<br />
|1976<br />
|Skuespilleren Per Aabel<br />
|-<br />
|1977<br />
|Tegneren Gøsta Hammarlund<br />
|-<br />
|1978<br />
|Skuespilleren Leif Juster<br />
|-<br />
|1979<br />
|Pianisten Robert Levin<br />
|-<br />
|1980<br />
|Forfatteren André Bjerke<br />
|-<br />
|1981<br />
|Malerinnen Else Christie Kielland<br />
|-<br />
|1982<br />
|Forfatteren, oversetteren, litteraturkritikeren Carl Fredrik Engelstad<br />
|-<br />
|1983<br />
|Filmkunstneren, dramatikeren og journalisten Arne Skouen<br />
|-<br />
|1984<br />
|Forfatteren og kulturhistorikeren Mentz Schulerud<br />
|-<br />
|1985<br />
|Pianisten Robert Riefling<br />
|-<br />
|1986<br />
|Kapellmester Øivind Bergh<br />
|-<br />
|1987<br />
|Professor Egil A. Wyller<br />
|-<br />
|1988<br />
|Skuespilleren Wenche Foss<br />
|-<br />
|1989<br />
|Lyrikeren Stein Mehren<br />
|-<br />
|1990<br />
|Forfatteren Anne Cath Vestly<br />
|-<br />
|1991<br />
|ikke utdelt<br />
|-<br />
|1992<br />
|Skuespilleren Knut Wigert<br />
|-<br />
|1993<br />
|Dirigenten Mariss Jansons<br />
|-<br />
|1994<br />
|Fiolinisten Arve Tellefsen<br />
|-<br />
|1995<br />
|Komponisten John Persen<br />
|-<br />
|1996<br />
|Kunsthistorikeren Alf Bøe<br />
|-<br />
|1997<br />
|Skuespilleren Aud Schønemann<br />
|-<br />
|1998<br />
|Musikerne Stephan Barratt Due og Soon Mi Chung<br />
|-<br />
|1999<br />
|Billedkunstneren Nina Sundbye<br />
|-<br />
|2000<br />
|Forfatteren Ingvar Ambjørnsen<br />
|-<br />
|2001<br />
|Komponisten Arne Nordheim<br />
|-<br />
|2002 <br />
|Koreografen Kjersti Alveberg<br />
|-<br />
|2003<br />
|Fotografen Morten Krogvold<br />
|-<br />
|2004<br />
|Visesangeren, komponisten og tekstforfatteren Lillebjørn Nilsen<br />
|-<br />
|2005<br />
|Regissøren Stein Winge<br />
|-<br />
|2006 <br />
|Organisasjonslederen Kai Zahl<br />
|-<br />
|2007<br />
|Skuespilleren Harald Heide-Steen<br />
|-<br />
|2008<br />
|Skuespilleren Lise Fjeldstad<br />
|-<br />
|2009<br />
|Skuespilleren og teatersjef enSvein Sturla Hungnes<br />
|-<br />
|2010<br />
|Skuespilleren Elsa Lystad<br />
|-<br />
|2011<br />
|[[Øyafestivalen]] <br />
|-<br />
|2012<br />
|Skuespilleren Liv Ullmann<br />
|-<br />
|2013<br />
|Forfatteren Jo Nesbø<br />
|-<br />
|2014<br />
|Skuespilleren, teatersjefen og regissøren Toralv Maurstad<br />
|-<br />
|2015<br />
|Rockmusikeren Michael Krohn<br />
|-<br />
|2016<br />
|Biblioteksjefen Liv Sæteren<br />
|-<br />
|2017<br />
|Korpsene [[Møllergata skole|Møllergata skoles musikkorps]], [[Lønnebakken skole|Torshovkorpset]] og [[Kampen skole|Kampen skoles musikkorps]]<br />
|-<br />
|2018<br />
|Dramatiker og teaterregissør Cliff A. Moustache<br />
|-<br />
|2019<br />
|[[Oslo-Filharmonien|Oslo-filharmonien]]<br />
|-<br />
|2020<br />
|[[Den mangfaldige scenen]] ved Live Hege Skagestad og Camara Lundestad Joof<br />
|-<br />
|2021<br />
|Tegneserieskaper, animatør, billedkunstner og forfatter Christopher Nielsen<br />
|-<br />
|2022<br />
|[[Snublesteiner|Snublesteinprosjektet]] ved [[Jødisk Museum i Oslo|Jødisk Museum]] <br />
|-<br />
|2023<br />
|[[Sølvguttene]]<br />
|}<br />
<br />
'''Oslo bys kunstnerpris'''<br />
<br />
'''Prisvinnere'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1978<br />
|Synnøve Anker Aurdal (tekstilkunstner)<br />
<br />
Anne Borg (ballettdanser)<br />
<br />
Jan Garbarek (musiker)<br />
<br />
Inger Sitter (maler)<br />
|-<br />
|1979<br />
|Nils Holter (arkitekt)<br />
<br />
Benny Motzfeldt (glasskunstner)<br />
<br />
Vessa Hanssen (sanger)<br />
<br />
Anne-Cath. Vestly (forfatter)<br />
|-<br />
|1980<br />
|Preben Krag og Jens Selmer (arkitekter)<br />
<br />
Birgit Strøm (dukketeaterleder)<br />
<br />
Nina Sundbye (billedhugger)<br />
<br />
Rolf Karlsen (domorganist)<br />
|-<br />
|1981<br />
|Rolf Ramm Østgaard (arkitekt)<br />
<br />
Finn Carling (forfatter)<br />
<br />
Karin Krog (jazzsanger)<br />
<br />
Jens Graff (danser)<br />
|-<br />
|1982<br />
|Eva Knardahl (pianist)<br />
<br />
Henki Kolstad (skuespiller)<br />
<br />
Elisabeth Gording (leder for Barne- og Ungdomsteateret)<br />
<br />
[[Selskabet for Oslo Byes Vel]] (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1983<br />
|Astrid Sommer (skuespiller)<br />
<br />
Bjarne Nerem (musiker)<br />
<br />
Sverre Heiberg (fotograf)<br />
<br />
Arkitektfirma Torp & Torp (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1984<br />
|Kjersti Alveberg (koreograf)<br />
<br />
St. Hallvard-guttene (kor)<br />
<br />
Lillebjørn Nilsen (visesanger og dikter)<br />
<br />
Alex Christiansen (arkitekt) (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1985<br />
|Liv Dommersnes (skuespiller)<br />
<br />
Olav Mosebekk (maler og tegner)<br />
<br />
Arne Hestenes (journalist)<br />
<br />
Arkitektfirma Eliassen og Lambertz-Nilssen (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1986<br />
|Brit Fuglevaag (tekstilkunstner)<br />
<br />
Finn Ludt (komponist)<br />
<br />
Ulf Aas (tegner)<br />
<br />
Arkitektkontoret 4B Arkitekter (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1987<br />
|Gerd Kjølaas (danser)<br />
<br />
Torill Thorstad Hauger (forfatter)<br />
<br />
Tone Vigeland (smykkekunstner)<br />
<br />
Arkitektene Thorenfeldt (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1988<br />
|Arne Christiansen (teaterintendant)<br />
<br />
Anne-May Nilsen (teaterleder og skuespiller)<br />
<br />
Jon Christensen (jazzmusiker)<br />
<br />
Doxrud-Mjøset-Eggen arkitektfirma (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1989<br />
|Agnes Randers-Pehrson (instruktør)<br />
<br />
Hilde Mæhlum (billedhugger)<br />
<br />
Brynjar Hoff (oboist)<br />
<br />
[[Park- og idrettsetaten|Park- og Idrettsvesenet]] (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1990<br />
|Anne Brown (sanger)<br />
<br />
Carsten Hopstock (konservator)<br />
<br />
Barth Niawa (danser)<br />
<br />
Niels Torp arkitekter (arkitektur- og miljøpris)<br />
|-<br />
|1991<br />
|Ikke utdelt<br />
|-<br />
|1992<br />
|Lars Saabye Christensen (forfatter)<br />
<br />
Inger Buresund (teaterleder)<br />
<br />
Terje Tønnesen (fiolinist)<br />
<br />
Alf Næsheim (tegner)<br />
|-<br />
|1993<br />
|Roy Jacobsen (forfatter)<br />
<br />
Ellen Horn (teatersjef)<br />
<br />
Rafael Goldin (leder Barnekunstmuseet)<br />
<br />
Frans Widerberg (maler)<br />
|-<br />
|1994<br />
|Kjell Aukrust (forfatter)<br />
<br />
Karin Berg (konservator)<br />
<br />
Kjersti Germeten (kunstnerisk leder)<br />
<br />
Thomas Thiis-Evensen (arkitekt)<br />
|-<br />
|1995<br />
|[[Kampen Janitsjarorkester]]<br />
<br />
Morten Krogvold (fotograf)<br />
<br />
Jorunn Kirkenær (danser)<br />
<br />
Tove Nilsen (forfatter)<br />
|-<br />
|1996<br />
|Per Ung (billedhugger)<br />
<br />
Cliff Moustache (teaterarbeider)<br />
<br />
Ragnhild Sørvig (leder Amatørteaterforeningen)<br />
<br />
Minken Fosheim (kulturarbeider og skuespiller)<br />
<br />
Christian Eggen (pianist, komponist og dirigent)<br />
|-<br />
|1997<br />
|Anne-Lise Berntsen (sanger)<br />
<br />
Tore Heramb (maler)<br />
<br />
Indra Lorentzen (danser)<br />
<br />
Svein Tindberg (skuespiller)<br />
<br />
Lars Lillo-Stenberg (musiker)<br />
|-<br />
|1998<br />
|Bergljot Hobæk Haff (forfatter)<br />
<br />
Eyvind Hellstrøm (kokk)<br />
<br />
Are Kalvø (humorist)<br />
<br />
Cecilie Ore (komponist)<br />
<br />
Espen Skjønberg (skuespiller)<br />
|-<br />
|1999<br />
|Ulla-Mari Brantenberg (glasskunstner)<br />
<br />
Jamshed Masroor (forfatter)<br />
<br />
Alf Bastiansen (arkitekt)<br />
<br />
Jo Strømgren (koreograf)<br />
<br />
Siri Torjesen (sanger)<br />
|-<br />
|2000<br />
|Bente Guro Møller (museumsleder)<br />
<br />
Carl Magnus «Calle» Neumann (musiker)<br />
<br />
Veslemøy Nystedt Stoltenberg (billedkunstner)<br />
<br />
Arve Opsahl (skuespiller)<br />
<br />
Bertine Zetlitz (musiker/forfatter)<br />
|-<br />
|2001<br />
|Benaissa Ahssain (danser og skuespiller)<br />
<br />
Sidsel Endresen (musiker)<br />
<br />
Marianne Heske (billedkunstner)<br />
<br />
Tom Tellefsen (skuespiller)<br />
<br />
Bjørg Vik (forfatter)<br />
|-<br />
|2002<br />
|Ørnulf Gulbransen (musiker og pedagog)<br />
<br />
Lise Myhre (tegneserieskaper)<br />
<br />
Anette Solberg Andresen (husflidskunstner)<br />
<br />
Dennis Storhøi (skuespiller)<br />
<br />
Aage Teigen (daglig leder for Oslo Jazzfestival)<br />
|-<br />
|2003<br />
|Shikha Chandra (danser og pedagog)<br />
<br />
Catharina Chen (fiolinist)<br />
<br />
Lasse Kolstad (skuespiller)<br />
<br />
Iben Sandemose (forfatter og billedkunstner)<br />
<br />
MortenTyldum (filmregissør)<br />
|-<br />
|2004<br />
|Ingrid Bjørnov (artist)<br />
<br />
Finn Graff (tegner)<br />
<br />
Loan Tp Hoang (danser)<br />
<br />
Anne Marit Jacobsen (skuespiller)<br />
<br />
Knut Nystedt (komponist, dirigent og organist)<br />
|-<br />
|2005<br />
|Raya Bielenberg (artist)<br />
<br />
Juni Dahr (skuespiller)<br />
<br />
Sivathas Sivabalasingam (kulturarbeider)<br />
<br />
Eyvind Skeie (forfatter/lyriker)<br />
<br />
Lisa Tønne (komiker)<br />
|-<br />
|2006<br />
|Felix Peikli (klarinettist)<br />
<br />
Guri Egge (sanger og pedagog)<br />
<br />
Hege Schøyen (skuespiller )<br />
<br />
Marianne Skovli Aamodt (koreograf)<br />
<br />
Victor Lind (billedkunstner)<br />
|-<br />
|2007<br />
|Javid Afsari Rad (musiker)<br />
<br />
Bente Johnsrud (leder for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival)<br />
<br />
Queendom (teatergruppe)<br />
<br />
Christopher Nielsen (tegneserieskaper)<br />
<br />
Jon Larsen (musiker)<br />
|-<br />
|2008<br />
|Gjøril Songvoll (operasanger)<br />
<br />
Adil Khan (danser/skuespiller)<br />
<br />
Hariton Pushwagner (Terje Brofos) (billedkunstner)<br />
<br />
D/S Børøysund (veteranskip)<br />
<br />
Lasse Skagen (leder for festivalen Film fra Sør)<br />
|-<br />
|2009<br />
|Tine Thing Helseth (musiker)<br />
<br />
Foreningen [[Granittrock|GranittRock]] (festival)<br />
<br />
Hooman Sharifi (koreograf)<br />
<br />
Frid Ingulstad (forfatter)<br />
<br />
Vanessa Baird (billedkunstner)<br />
|-<br />
|2010<br />
|Hans-Erik Dyvik Husby (sanger og musiker)<br />
<br />
Freddy Haugan (danser/koreograf)<br />
<br />
Oslo Gospel Choir (kor)<br />
<br />
Sampda "Samsaya" Sharma (artist)<br />
<br />
Maria Sundby (billedkunstner)<br />
|-<br />
|2011<br />
|Erik Poppe (filmregissør)<br />
<br />
New rleans Workshop Jazzclub (jazzklubb)<br />
<br />
Mara Acantalicio (scenekunstner)<br />
<br />
Steffen Kverneland (tegneserieskaper)<br />
<br />
Lars Fiske (tegneserieskaper)<br />
<br />
Lotte Konow Lund (billedkunstner) <br />
|-<br />
|2012<br />
|Fam Irvoll (moteskaper)<br />
<br />
Anne Sewitsky (filmregissør)<br />
<br />
Karsten Alnæs (forfatter)<br />
<br />
Karpe Diem (rapduo)<br />
<br />
[[Blå]] (konsertscene)<br />
|-<br />
|2013<br />
|Siri Nilsen (artist)<br />
<br />
Tronsmo Bokhandel<br />
<br />
Sølvi Edvardsen (koreograf)<br />
<br />
Shwan Dler Qaradaki (kunstner)<br />
<br />
Else Kåss Furuseth (komiker og programleder)<br />
|-<br />
|2014<br />
|Kingwings Crew (breakdancegruppe)<br />
<br />
Georgiana Keable (fortellerkunstner)<br />
<br />
Faridah Shakoor (leder Abloom filmfestival) <br />
<br />
Solfrid Molland (pianist, sanger og komponist)<br />
<br />
Stakkars oss (fotoblogg)<br />
|-<br />
|2015<br />
|Sykehusklovnene<br />
<br />
Kåre Nordstoga (organist)<br />
<br />
Mette Hellenes (tegneserieskaper og billedkunstner)<br />
<br />
Siri Seljeseth (manusforfatter og skuespiller)<br />
<br />
Nico & Vinz (rapduo)<br />
|-<br />
|2016<br />
|Iffit Qureshi (fotojournalist)<br />
<br />
Julie Andem (manusforfatter og regissør)<br />
<br />
Lise Nordal (koreograf og pedagog)<br />
<br />
Fellesverkstedet (kulturhus)<br />
<br />
[[Sporveismuseet]]<br />
|-<br />
|2017<br />
|[[Erlik Oslo, =Oslo|= Oslo]] (tidsskrift)<br />
<br />
Oslo Ess (gruppe)<br />
<br />
Peter Osmundsvaag (konsertarrangør)<br />
<br />
Morten Andersen (fotograf og billedkunstner)<br />
<br />
Ane Beate Hovind (leder for kunstsatingen i Bjørvika)<br />
<br />
Merete Lingjærde (dansepedagog)<br />
|-<br />
|2018<br />
|radiOrakel (nærradiostasjon)<br />
<br />
Pride Art (Oslo Prides arena for kunstformidling)<br />
<br />
Alexandra Archetti Stølen (festivalsjef Oslo World)<br />
<br />
Yousef Hadaoui (komiker)<br />
<br />
Leif Gjerland (historieformidler)<br />
|-<br />
|2019<br />
|Samisk Hus Oslo<br />
<br />
«Blokk til blokk», konsertforestilling <br />
<br />
Inger Sannes (skulptør)<br />
<br />
Østensjø barne- og ungdomsteater<br />
<br />
Frank Znort Quartet (storband)<br />
|-<br />
|2020<br />
|Zeshan Shakar (forfatter)<br />
<br />
[[Last Train]] (musikklubb)<br />
<br />
Musti (eg. Ugbad Mustafa Yusuf Noor, rapper)<br />
<br />
Oslo Soul Children (kor) <br />
<br />
Vebjørn Sand og Eimund Sand for [[Roseslottet]]<br />
|-<br />
|2021<br />
|Eva Lie (designer for [[Jubileumsdrakten for Oslo|Jubileumsdrakten]])<br />
<br />
Tigerstadsteatret (barne- og ungdomsteater)<br />
<br />
Liz Ramsey for designfirmaet Blank Space Oslo<br />
<br />
Kulturarenaen SALT<br />
<br />
Anastasia og Frank Isachsen for Fjord Oslo lysfestival<br />
|-<br />
|2022<br />
|Lars Ø. Ramberg (kunstner)<br />
Elina Krantz (grunnleggeren av [[Latter]])<br />
<br />
[[Ås gård|Søndre Ås gård]] og miljøsenter <br />
<br />
London Pub ([[C. J. Hambros plass]] 5)<br />
<br />
Bislet Bok (bokhandel i [[Thereses gate]] 44)<br />
|-<br />
|2023<br />
|Kultur i Gamle Oslo (KiGO)<br />
<br />
[[Det Andre Teatret]]<br />
<br />
Oliver Lovrenski (forfatter)<br />
<br />
Open House Oslo (arkitekturfestrival)<br />
<br />
Dagny Drage Kleiva (scenograf)<br />
|}<br />
[[Kategori:Utmerkelser]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Bredtvet_kirke&diff=59631Bredtvet kirke2024-02-03T14:31:57Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Bredtvedt church.jpg|miniatyr|500x500pk|''Bredtvet kirke fotografert i 2007. - Foto C. Hill / Creative Commons'']]<br />
'''Bredtvet kirke''', [[Bredtvetveien]] 12, kirke bygget for Bredtvet menighet 1977 (ark. Carl Corvin), men utleid av Kirkelig Fellesråd til den katolske St. Johannes og Evangelist Menighet fra 2013; den katolske menigheten kjøpte kirken i 2024. <br />
<br />
Kirkerommet har 400 sitteplasser og store sal 200. Den kunstneriske utsmykningen er utført av Else Hagen. To kirkeklokker fra 1977; de er samtidig de to største i et klokkespill på tolv toner, støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi. Klokkespillet betjenes ved hjelp av et elektrisk klaviatur. De to store klokkene har inskripsjon. På den ene:''"VI LOVER, PRISER, TILBER DEG" og på den andre: "VI GIR DEG MAKT OG ÆRE"-'' <br />
<br />
Områdets topografi og høyreiste vegetasjon, i parken mellom [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|fengselet]] og Kompetansesenteret for logopedi, bidrog til at kirkeanlegget fikk en lav og enkel utforming. Kirken var opprinnelig en arbeidskirke med barnehage, oppført i tegl og laminert tre, har flatt tak og hjørnestilt tårn med to vegger i tegl og to åpne sider med sprosser i åpningene. <br />
<br />
Rundt kirken finner vi Hans Nielsen Hauges park med en bauta med Hauges portrett i relieff (billedhugger og prest Erling Grønland). <br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Allerede i 1958 ble det satt av plass til et kirkelokale som ble viglset av biskop Johannes Smemo. Det var Oslo Småkirkeforening som betalte innskuddet, mens kommunen betalte husleien. 1968 overtok kommunen som eier. Den tidligere Bredtvet menighet ble opprettet 1. januar 1966, da områdene [[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]], [[Veitvet (strøk)|Veitvet]] og [[Linderud (strøk)|Linderud]] ble utskilt som egen menighet og gitt navnet Bredtvet. Da menigheten ble opprettet, var menighetens forslag til menighetsnavn «Hans Nielsen Hauges menighet» – kirken ligger der Hans Nielsen Hauges gård [[Bredtvet (gård)|Bredtvet]] tidligere lå. <br />
<br />
I 1973 ble planene for kirken godkjent, og arbeidet på kirketomten kom i gang i 1976. Grunnsteinen ble lagt ned i oktober 1976, og kirken ble innviet av biskop Kaare Støylen 8. mai 1977. Oslo Bispedømmeråd vedtok i september 2012 salg eller utleie av kirken, samtidig som man vedtok nedleggelse av Bredtvedt menighet og sammenslåing med [[Rødtvet kirke|Rødtvet]], [[Romsås kirke|Romsås]] og [[Grorud kirke|Grorud]] menigheter fra 1. januar 2013. 8. april 2013 ble det så undertegnet en leieavtale hvor Den katolske kirke i Norge leier kirken av Den norske kirke. Som et resultat av dette ble [[St. Johannes, apostel og evangelist menighet|St. Johannes]] Apostel og Evangelist Menighet i Oslo katolske bispedømme opprettet 1. mai samme år. Gudstjenestlig inventar ble overført til Grorud og Romsås kirker.<br />
<br />
[[Kategori:Den romersk katolske kirke]]<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Bjerke]]<br />
{{#coordinates:primary|59.94705379999999|10.8592677|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Luma_Fabrikker_A/S&diff=59627Luma Fabrikker A/S2024-01-30T20:22:30Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Luma Fabrikker A/S,''' tidligere norsk lyspærefabrikk grunnlagt som ''Norsk Glødelampefabrikk Norma A/''S i 1933 med lokaleler i Holtangården i [[Grønland (gate)|Grønland]] 25. Fabrikken ble overtatt av [[COOP Norge SA|NKL]] i 1934. Det ble produsert lyspærer under merkenavnet ''Norsk Luma'' for samvirkelagene og under merket ''Norma'' til private og stat og kommune. I 1956 flyttet Luma til [[Ensjø (strøk)|Ensjø]], der det var oppført en ny, treetasjes fabrikkbygning i [[Ensjøveien]] 8/10. Den hadde 5000 m<sup>2</sup> gulvflate. Bedriften hadde i disse årene rundt 190 ansatte, hvorav 112 var kvinner. <br />
<br />
Fabrikken hadde i alle år et nært samarbeid med den svenske lyspærefabtikken ''Lumalampan AB''. I løpet av 1960-årene startet Luma produksjon av TV-apparater, noe som de første årene gikk meget bra, men da markedet var mettet for svart-hvitt TVer, sank omsetningen kraftig. Og da svenske Lumalampan anla en ny lyspærefabrikk i Karlskrona, ble lyspæreproduksjonen til Luma overført dit. I 1972 ble produksjonen på Ensjø nedlagt, og det er siden ikke produsert lyspærer i Oslo. Luma Fabrikker ble omgjort til et eiendomsselskap.<br />
[[Kategori:Industri]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Sigurd_Hoels_vei&diff=59626Sigurd Hoels vei2024-01-30T20:17:41Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Sigurd Hoels vei,''' [[Ensjø (strøk)|Ensjø]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Ensjøveien]] til [[Bertrand Narvesens vei]], gjennom området der [[Tiedemanns Tobaksfabrik, J.L.|J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] lå. Oppkalt 2011 etter forfatteren Sigurd Hoel (1890–1960), som i en periode bodde i området (se [[Petersborg gård]]). Veien het til 2012 [[Joh. H. Andresens vei]]; den har nå en litt annen trasé enn tidligere, og det som før var et fabrikkområde, har de senere år vært stor boligbygging. Boligområdet er for en stor del utbygd av Ferd eiendom; Ferd er nå navnet på det som frem til 2001 het Tiedemanns og var den gamle tobakksfabrikkens andre virksomheter. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''2–26.''' Borettslaget ''Lumanders hage,'' med i alt 216 leiligheter (ark. Sweco) fordelt på fem bygninger, ferdig 2023. Navnet "Lumanders hage" henspiller på det fiktive navnet Luna Lumander; navnet skulle representere de kvinnelige arbeiderne ved bedriften [[Luma Fabrikker A/S|Luma fabrikker,]] som lå her fram til 1972. <br />
<br />
'''3–19.''' <br />
<br />
'''41–63.''' Petersborgkvartalet, oppført 2016. <br />
<br />
'''42~94.''' <br />
<br />
'''96–110.''' <br />
<br />
'''112–116.''' Boligområde (Tidemannsfabrikken) med i alt 158 leiligheter, ferdigstilt 2019. <br />
<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Maridalsveien&diff=59577Maridalsveien2024-01-29T13:32:40Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:JPEG-bilde-488D-ADED-C6-0.jpg|miniatyr|576x576pk|Maridalsveien 113-119, 2020. Foto: Ingeborg Hegtun/Oslo Byleksikon]]<br />
'''Maridalsveien''', [[St. Hanshaugen (bydel)|Bydel St. Hanshaugen]], [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], [[Sagene (bydel)|Sagene]], [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]] og [[Marka (bydel)|Marka]], fra [[Rosteds gate]] over [[Sagene (strøk)|Sagene]] og [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]] til [[Maridalen]]. Navnet er gammelt, i bruk på kart fra 1860-årene, og da helt fra [[Hammersborg Torg|Hammersborg torg]] (nå nordre del av [[Møllergata]]), men noe formelt navnevedtak er aldri fattet. Et stykke var veien splittet i to veifar, det østre kalt Saugveien (også i 1860-årene), i dag [[Sagveien]], sideveien fra Maridalsveien til [[Beierbrua]]. Kjøreveien fra det gamle Oslo til Ringerike og Vestlandet gikk over [[Akers Bro|Akers bro]] ([[Grünerbrua]]), fulgte Maridalsveien til [[Telthusbakken]], gikk så opp denne og videre forbi [[Gamle Aker kirke]]. Nederst i veien her, øst for kirken, lå på 1700-tallet løkken [[Lia (løkke)|Lia]]. <br />
<br />
Fra Maridalsveien til [[Vøyensvingen]] går [[Lofotgata]], til [[Sagveien]] går veien [[Våghalsen (gate)|Våghalsen]]. Mellom [[Moldegata]] og [[Bergensgata]]/[[Badebakken]] på Bjølsen er veien gang- og sykkelvei. Litt lenger oppe, i området ved krysset med [[Biskop Heuchs vei]], der det nå ligger en Shellstasjon, var det tidligere et lite butikksentrum med dagligvarebutikker, manufakturforretning, frisørsalong og tobakksbutikk. Fra Maridalsveien til [[Godals vei]] på [[Bakkehaugen (strøk)|Bakkehaugen]] går [[Legatveien]], til [[Bakkehaugveien]] går [[Nygårds allé|Nygårds allé]]. og ned til det gamle industriområdet i [[Nydalen]] går [[Nygårdsveien]]. Fra Maridalsveien til [[Gamle Maridalsvei]] går [[Turterfaret]]. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''3.''' Industribygninger reist for [[Christiania Bryggeri]], som holdt til her fra 1855 til det 1916 ble kjøpt av [[Schous Bryggeri|Schous bryggeri]]. Fra 1918 til 1972 [[Nora Fabrikker]], siden 1972 har bygningene bl.a. rommet galleri ([[ROM]]), småindustri og kommunale kontorer, bl.a. [[Ungbo]]. Malteribygningen fra ca. 1887 ombygget 1996 til kontorer for [[Byantikvaren]]. Lokaler for [[Byarkivet]] bygd ved om- og påbygning av et mineralvannlager fra 1950-årene 1999 (ark. Telje-Torp-Aasen Arkitekter AS).<br />
<br />
'''8–10.''' Her lå tidligere [[Ladegangene]]. <br />
<br />
'''10.''' Her lå under krigen en Texaco bensinstasjon hvor Lastebilkontorets Felleskjøp A/L hadde kontor. Herfra skaffet [[Carl Fredriksens Transport]] lastebiler til å frakte flyktninger til Sverige, blant disse var flere hundre jøder. <br />
<br />
'''11.''' En femetasjes leiegård fra 1938. I en leilighet i annen etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene jødiske Karl Leopold Kirschner (f. 1865) som var handelsreisende. Han hadde vært gift med Sonja Rosa (f. Plung, d. 1941). De hadde fem barn, hvorav to bodde hjemme: Bertha (f. 1899) og Josef Mauritz (f. 1907) som var lege med praksis i Nytorvet 3 ved hjørnet av [[Pløens gate]]. En annen sønn, Abel (f. 1907) var gift og bodde i [[Monrads gate]] 1b. Under jødeforfølgelsene ble Karl Leopold Kirschner lagt inn på sykehus og senere overflyttet til et jødisk gamlehjem. Herfra ble han hentet og deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. I fortauet utenfor inngangen er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. De andre kom seg over til Sverige. <br />
<br />
'''14.''' [[Hukebak]]. <br />
<br />
'''17.''' [[Vulkan (område)|Vulkan]]-området med bl.a. flerbrukshall og mathall, tidligere [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted|Vulkan Jernstøberi og Mekaniske Verksted]]. Bak lå hovedbeholderen for gassverket ved Akerselva, reist 1925, revet 1973, den rommet 60 000 m<sup>3</sup> gass. Fyrhuset med 9 m høye piper oppført 1924 (ark. Thv. Astrup) i nyklassisistisk stil. Kokskjelleren ble fjernet 1961. <br />
<br />
'''19'''. ''Pavilion'', liten bygning oppført som kjelehus tilknyttet Oslo Gassverk 1924 (ark. Thv. Astrup), til- og ombygget 2005 som bevertningssted for ''Kuba Kultur'' (ark. Solheim og Jacobsen). <br />
<br />
'''22.''' Trehus fra ca. 1800. I bakgården sees rester av gruveganger fra [[Akersbergets gruver]]. <br />
<br />
'''26.''' Her lå tidligere såpefabrikken [[Nordstrøm & Due]]'''.''' <br />
<br />
'''29, 33'''. [[Schultzehaugen]]. I nr. 29 holder nå [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]] til. Dette var [[Oslo Lysverker|Oslo Lysverkers]] verkstedbygning fra 1938. Tyskerne rekvirerte under krigen verkstedet og tok det i bruk som motorprøvestasjon. Så sent som høsten 1944 ble det bestilt metall til dørbeslag i verkstedet. Etter ombygning for Arkitektur- og designhøgskolen ble bygningen tatt i bruk som skolebygning i 2001. <br />
<br />
'''31b-33.''' Her var 1916–2003 hovedadministrasjon for [[Kirkens Bymisjon]] (tidligere Oslo Indremisjon). Her var det også et husvilleherberge for arbeidsløse. I dette bodde høsten 1942 bl.a. jødiske Henrick Chaim Kolnitzinsky (f. 1919) og Simon Lefkowitz (f. 1883). Begge polske flyktninger. Kolnitzinsky, som var sjømann/stuert, hadde kommet til Norge via Sverige i mai 1940. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 13. januar 1943. Lefkowitz, som var barber, kom til Kristiania i 1913. Året etter giftet han seg med litauiske Judith (Julia) Stiris (1888–1937). Paret var barnløst. Fra høsten 1942 bodde han her. Han ble deportert med Gotenland 25. februar 1943 og ble drept i gasskammer Auschwitz like etter ankomsten 3. mars 1943. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om dem. <br />
<br />
Boligblokk for sosialklienter reist 1958, arkitekt Harald Hille, visstnok det første bygget i Norge hvor man brukte glideforskaling under oppførelsen, ombygd til ordinære boliger med tilbygg bak fra 2003, se også [[Schultzehaugen]]. I nr. 33 ligger fra 2019 ''Goethe-Institut Norwegen'', en tysk kulturinstitusjon med hovedkontor i München. Goethe-instituttet ble etablert i Oslo i 1962, og har bibliotek, språkkurs, arrangementer m.m. <br />
<br />
'''46.''' En fireetasjes leiegård oppført i 1893, arkitekt Anselm Liljestrøm. Her lå tidligere stua [[Dølestuen]]. <br />
<br />
'''47–51.''' [[Trindserud]]. <br />
<br />
'''56'''. Leiegård oppført 1858 i tre etasjer av tømmer. Tilbygg 1893. <br />
<br />
'''58.''' Toetasjes trehus fra 1856, renovert i 1990-årene. <br />
<br />
'''61–65.''' [[Grueløkken]].<br />
<br />
'''63 a–d.''' To våningshus oppført for ''Sagene Bevarings- og Byggeselskap'' 1989 (ark. Ole D. Bruun). <br />
<br />
'''65.''' Enetasjes våningshus og uthus i tre fra 1865. <br />
<br />
'''64.''' Tre sammenbygde fireetasjes OBOS-blokker med til sammen 98 leiligheter, oppført 1932 på eiendommen [[Reginehaug (løkke)|Reginehaug]], det første borettslaget som i sin helhet ble planlagt og bygd av OOBS, senere [[OBOS]], (ark. Einar Engelstad). Blokkene er lagt som et kvartal rundt en indre gård. Gården er markert med et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om opprettelsen av borettslaget. <br />
<br />
'''68.''' [[Hammergården (løkke)|Hammergården.]] <br />
<br />
'''72.''' Fire våningshus oppført 1985 for ''Sagene Bevarings- og Byggeselskap''. <br />
<br />
'''73.''' [[Løkkegården]], stor villa oppført for høker Christian Olsen i 1850-årene, renovert 1984. Nå reklamebyrå. <br />
<br />
'''73b'''. Arbeiderbolig fra 1850-årene. Renovert 1984. <br />
<br />
'''75.''' Liten murbygning ved veidelet Sagveien/Maridalsveien. På slutten av 1800-tallet var det her barber og frisør, men fra ca. 1900 og frem til tiden da fabrikkene ble nedlagt, var dette områdets melkebutikk og kolonialforretning. <br />
<br />
'''76.''' Enetasjes panelt trebygning, muligens fra begynnelsen av 1700-tallet. <br />
<br />
'''78.''' [[Biermannsgården]]. <br />
<br />
'''84.''' Sagenes første allmueskole holdt til her fra 1790-årene. Huset ble revet 1983 og nytt bolighus reist på eiendommen med fasade som er en tilnærmet kopi av den gamle. <br />
<br />
'''86.''' Eiendommen består av et ca. 300 år gammelt enetasjes panelt tømmerhus og en treetasjes leiegård i tegl oppført 1855. Her var det bakeri i første etasje, 1861–72 holdt [[Sagene brannstasjon]] til i bakgården, i 1870-årene var det en restaurant og senere en kolonialforretning. Butikk endret til bolig 1995, bygningen for øvrig renovert 1989. <br />
<br />
'''87.''' Våningshuset på [[Vøyen gård|Nedre Vøyen]] gård, en toetasjes tømmerbygning med mansardtak og louis seize-detaljer, senere pusset. – Industribygning fra 1983, reist på murene etter en eldre. I fasaden er innfelt granittbuen fra den gamle bygningen, med innskriften C. Glad 1860. <br />
<br />
Denne adressen hadde også [[De Forenede Ullvarefabrikker Avdeling Frysja]], frem til nedleggelsen i 1955. <br />
<br />
'''87b.''' En teglsteinsbygning antagelig fra rundt 1860, Sagene brannstasjon 1872–1914. [[Sagene brannstasjon]] ble opprettet i 1861, den lå da i nr. 86, i 1872 ble den flyttet til det som nå er 87b. Den gang hadde hele området her med [[Vøyen gård|Nedre Vøyen gård]] og [[Hjula Væverier|Hjula veveri]] adressen [[Sagveien]] 23. Her ble revykunstneren Leif Juster (1910–1995) født. Hans far, Just Nikolai Nilsen, var brannmann og familien bodde i en leilighet i brannstasjonen. Samme år flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 og litt senere til [[Paulus’ plass|Paulus' plass]] 3. I 1914 ble Sagene brannstasjon flyttet til [[Sandakerveien]] 58a, der den ligger fremdeles. Her ble Just Nikolai Nilsen brannformann og fikk leilighet, og her vokste Leif Juster opp. <br />
<br />
'''89.''' Fabrikkbygng hvor [[Hestbek Christensen såpefabrikk|Hestbek Christensen Såpefabrikk]] holdt til, nå ombygd til kontorer. <br />
<br />
'''90.''' Femetasjes boligblokk med 87 små, hovedsakelig ettroms leiligheter, ''borettslaget Ila''. Blokken ble oppført 1949 av OBOS for [[Ullevål sykehus]] som boliger for sykepleiersker, og ligger mellom [[Vøyensvingen]] og Maridalsveien med en indre gård (ark. Ragnar Nilsen). Oslo kommune har nå tildelingsrett for leilighetene. Med inngang fra Vøyensvingen er det et lite butikklokale, her var tidligere «Gløtt Tobakk». <br />
<br />
'''90b.''' [[Nords isdammer]]. <br />
<br />
'''91.''' Den tidligere adressen til [[Sagene politistasjon]], som lå ved krysset med [[Griffenfeldts gate]] til 1962. <br />
<br />
'''97.''' Toetasjes trehus bygd i flere etapper fra slutten av 1700-tallet. Påbygd til to etasjer antakelig i 1850-årene. <br />
<br />
'''107.''' Et to etasjes trehus fra ca. 1858, og et enetasjes fra ca. 1800. Renovert 1972. <br />
<br />
'''112'''. Et laftet tømmerhus fra 1850-årene. <br />
<br />
'''113–125.''' Fire våningshus oppført 1983 for ''Sagene Bevarings- og Byggeselskap'' (ark. Terjesen og Kjellstad). Lillebjørn Nilsen bodde i nr. 121. <br />
<br />
'''120.''' [[Vøyenvollen]]. <br />
<br />
'''136''' og '''138'''. Utskilt fra Vøienvolden 1829, to små trehus bygd ca. 1830. <br />
<br />
'''139.''' Tidligere adresse for et ombygd industribygg ved [[Myrens Verksted]], nåværende adresse [[Sandakerveien]] 24d.<br />
<br />
'''148''', '''149,''' '''151''' og [[Arendalsgata]] '''5.''' ''Marilunden Byhus'', fire treetasjes byhus med til sammen 22 leiligheter, oppført av JM Norge 2015 (ark. Arcasa arkitekter AS v/ Toril Wikstrøm Solberg). Tidligere lå byens eneste furasjeforretning her, ''Olaf Gjesti & Sønn'' med adresse 148, fra 1924 til 2012, da den flyttet til [[Økern torgvei|Økern Torgvei]] 13 ved Bjerke travbane. Bygningen ble revet 2014. Gården hadde tidligere gått under navnet ''Pay-gården'', etter en kjøpmann som drev forretning her. Bygningene kan ha tilhørt [[Vøyen (gård)|Øvre Vøyen gård.]] <br />
<br />
'''153.''' ''Sagene Lunsjbar'', tidligere ''Folkvang kafé''. Restauranten og dansehallen «Kaysalen» (navn etter restauratør Kay), ble opprettet i 1850-årene. Den store bygningen som lå rett bak dagens kafé, ble bygd i 1878. Det var i annen etasje her dansesalen lå. Stedet ble senere overtatt av ''Sagene Arbeidersamfund''. En tid ble denne bygningen brukt av ''Næss Chokoladefabrik'', senere [[Fontana mineralvannfabrikk]]. Nye boligblokker reist her 2004–06 med adresse [[Arendalsgata]] 20. Sagene Lunsjbar ble samtidig revet, men gjenoppbygd som en kopi og gjenåpnet som serveringssted 2007. <br />
<br />
'''157.''' Tre- og femetasjes forretningsgård oppført for ''Johs. Linde A/S'' 1925 og 1936, den første delen i nyklassisisme, den siste, på hjørnet av [[Bentsegata]], i funkis. Firmaet som var grunnlagt 1911, hadde avdelinger for kolonial, vilt, fisk, kjøtt- og pølsevarer. Det hadde pølsefabrikk, salteri, røkeri og fryseri, og drev både engros- og detaljsalg. I slutten av 1930-årene var firmaet et av landets største i sin bransje, det beskjeftiget ca. 70 personer og hadde 6 varebiler. – Her ligger siden 2005 Den Lille Kokosbollefabrikken, med utsalg og kafé mot gaten. <br />
<br />
'''158.''' [[Israels hus]]. [[Sagene korps]] av Frelsesarmeen holder til her.<br />
<br />
'''161.''' Enetasjes panelt tømmerhus, antakelig fra begynnelsen av 1800-tallet. Her lå tidligere ''Smedstuen'' og ''Liggerstuen'', festeløkker under [[Bjølsen (gård)|Bjølsen]]. Det gamle trehuset kan ha tilhørt en av løkkene, men er først nevnt i 1820-årene. <br />
<br />
'''169.''' Bolig- og forretningsgård på fire etasjer, bygd 1929 for [[Oslo Samvirkelag]] (ark. Børre B. Ulrichsen), adressen var den gang Skjoldgata 2. Her var det opprinnelig 12 leiligheter, ''Oslo Samvirkelag avd. 18'', en stor, fin butikk med fire avdelinger (åpnet 1930), garasjer, kjølerom og forsamlingssal («Samvirkesalen»). Både salen og fasaden ble kunstnerisk utsmykket, salen med malerier av Asbjørn Åmodt, fasaden med relieffer, alle med motiver fra vareproduksjon og -handel utført av Arthur Gustavson. Butikken ble ombygd til Snarkjøp (selvbetjening) 1952, nå Joker-butikk. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Oslo Samvirkelag er satt opp til venstre for den tidligere inngangen til den gamle «Samvirkesalen». <br />
<br />
'''172.''' [[Bjølsen skole]]. <br />
<br />
'''175.''' Husmannsplassen [[Trasop (plass) Bjølsen|Trasop]] lå her til den ble revet i 1950-årene.<br />
<br />
'''176.''' Her lå [[Effata]]. Revet 1965 <br />
<br />
'''177c.''' [[Sagenehjemmet]]'''.''' <br />
<br />
'''183'''. Eiendom eid av Henrik Joh. Heftye, kalt ''Heftyeløkken''. Bygningen er en vannvokterbolig fra 1867 i Hannover-nygotisk stil, med et vannreservoar som grunnmur, opprinnelig adresse var [[Riflegata]] 13, her drives i dag ''Bjølsen Åpen barnehage'', et samlingssted for foreldre og barn i strøket. <br />
<br />
'''188.''' Femetasjes gård på hjørnet av [[Kongsberggata]] fra 1939, den hadde opprinnelig 47 leiligheter og to butikker. Den ene butikken er fiskeforretningen ''Laksen'', en av byens få gjenværende spesialforretninger for fiskemat. Butikken ble etablert da gården var ny, siden 1986 har den vært drevet av Irene og Terje Syreng og deres to sønner. <br />
<br />
'''205.''' Opprinnelig et femetasjes hybelhus med 152 enkeltrom og en toværelses leilighet, oppført 1940. Huset ble rekvirert under krigen og brukt til innkvartering med egen Hausmeister. Huset er nå ombygd og utvidet.<br />
<br />
'''207–11'''. Tre boligblokker oppført 2003–05, tilhører [[Bjølsen studentby]].<br />
<br />
'''215.''' Tidligere adresse til det som før var en kommunal boligblokk fra 1958 i åtte etasjer med i alt 167 leiligheter, de fleste trygdeboliger, men også en del leiligheter utleid til studentboliger. Store sosiale problemer i gården i 1990-årene førte til at den ble stengt og ombygd til ''Akerselva sykehjem'' 2002, med adresse [[Mor Go’hjertas vei|Mor Go'hjertas vei]] 22. <br />
<br />
'''225–37.''' ''Maridalsveien borettslag'', et borettslag tilknyttet OBOS, stiftet 1938, opprinnelig to aksjeselskap, omorganisert til ett 1942. 7 boligblokker på fem etasjer med 356 leiligheter, hovedsakelig ett- og toroms leiligheter. Blokkene stod oppført 1940 (ark. Einar Engelstad). <br />
<br />
Da nr. '''225''' stod ferdig oppført i 1940, ble leilighetene beslaglagt av de tyske militærmyndighetene for innkvartering av soldater. Det er rimelig å anta at mange som bodde her, arbeidet i flydellageret i bussgarasjen i [[Moldegata]]. I kjelleren i blokken er det fremdeles tegninger på veggene utført av tyske soldater. <br />
<br />
I '''227c''' bodde den rumensk-jødiske forfatteren, journalisten og kommunisten Jozsef Pap (f. 1896) og hans kone Margarethe (Mezöbandi) Kovacs (f. 1899). Pap jobbet fra våren 1940 som språklærer ved [[Oslo Sprogskole]]. Herfra drev han også etter hvert anti-nazistisk agitasjon, blant annet ved å lage illegale flygeblader og aviser. Han ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti 25. september 1941 og fengslet i Møllergata 19. I mai 1942 ble han sendt til Tyskland og stilt for tysk krigsrett i Kiel. Han ble dømt til døden for aktivitet til fordel for fienden. Jozsef Pap ble henrettet i Hamburg 15. desember 1942. Margrethe klarte å flykte til Sverige, hvor hun tok sitt eget liv i september 1943. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om dem. <br />
<br />
I '''229''' var det tidligere dagligvarebutikk og bakeriutsalg fra ''Kristiania Brødfabrikk.'' <br />
<br />
'''266d'''. Boligblokk med butikklokaler i første etasje, på folkemunne kalt «strykejernet». Her var rundt 1960 kjøttforretning og tobakksbutikk, nå glassmesterforretning. <br />
<br />
'''267a.''' Eldre toeatsjes trehus med butikklokaler i første etasje; her var rundt 1960 frisersalong og manufakturforretning, nå interiørforretning. <br />
<br />
'''267d.''' Funkisvilla oppført for maleren Reidar Aulie (1904–77), 1936. Han hadde her bolig og atelier frem til sin død. <br />
<br />
'''268.''' [[Bakkehaugen (gård)|Bakkehaugen]].<br />
<br />
'''271.''' Toetasjes forretningsbygning med butikklokaler i første etasje, her var det rundt 1960 kolonialforretning, nå kontorer. <br />
<br />
'''276.''' Her i en ombygd villa fra 1920 på vestsiden av veien like ved der [[Nydalen Bruks vei]] tar ned, lå [[Nydalen politistasjon]] 1920–57. <br />
<br />
'''284–286''', '''305–307''' og '''309–311'''. Tre blokker som sammen med tre i [[Nygård terrasse]] tilhører ''Nygård borettslag,'' bygd for ansatte ved [[Christiania Spigerverk]] rundt 1950. <br />
<br />
'''292.''' [[Nygård (gård) Nydalen|Nygård]] og den tidligere [[Rachel Grepp Heimen]] som fikk blått skilt august 2020. <br />
<br />
'''323.''' Kontorblokk oppført 2002, hovedkontoret til kabel-TV- og bredbåndleverandøren ''Get'', senere ''Telia'' (ark. Niels Torp), tilhører Nydalsbyen. <br />
<br />
Her lå tidligere fem tyskerbrakker oppført for mannskapene på [[Korsvolltoppen]]. Brakkene ble etter krigen overtatt av [[Nydalens Compagnie]]. <br />
<br />
'''425.''' [[Engelsrud]]. <br />
<br />
'''442.''' [[Salmakerstua (plass)|Salmakerstua]].<br />
<br />
'''439.''' [[Brennengen, Lille|Lille Brennengen]]. <br />
<br />
'''447.''' [[Brennengen, Store|Store Brennengen gård]]. <br />
<br />
'''466.''' [[Låkeberget (plass)|Låkeberget]].<br />
<br />
'''469.''' [[Skjerven gård]]. <br />
<br />
'''496.''' [[Kirkeby|Nedre Kirkeby]].<br />
<br />
'''500.''' [[Kirkeby|Øvre Kirkeby]]. <br />
<br />
'''539.''' [[Hauger gård|Hauger]].<br />
<br />
'''571–73.''' [[Vaggestein gård]]. <br />
<br />
'''621.''' [[Skar leir]].<br />
<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]<br />
[[Kategori:Bydel Sagene]]<br />
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Marka]]<br />
[[Kategori:Blå skilt]]<br />
[[Kategori:Snublesteiner]]<br />
[[Kategori:Christiania 1624-1814]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Uelands_gate&diff=59576Uelands gate2024-01-29T13:31:43Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:JPEG-bilde-4EFB-89B9-4A-0.jpg|miniatyr|532x532pk|Uelands gate 63, 2020. Foto: Ingeborg Hegtun/Oslo Byleksikon]]<br />
'''Uelands gate,''' [[Ila (strøk)|Ila]]–[[Sagene (strøk)|Sagene]], fra [[Maridalsveien]] nedenfor [[Alexander Kiellands plass]] til [[Tåsenveien]] ved [[Voldsløkka]]. Oppkalt 1879 etter stortingsmannen Ole Gabriel Ueland (1799–1870). <br />
<br />
Bydelsgrensen mellom [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)|Sagene]] går i Uelands gate. Nederst danner gaten også grense til bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], og øverst er den grensegate til bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]]. Mange har hevdet at Uelands gate, i motsetning til [[Akerselva]], representerer det tradisjonelle skillet mellom «østkanten» og «vestkanten» i Oslo. <br />
<br />
Fra Uelands gate til [[Søren Jaabæks gate]] i [[Iladalen]] går [[Klokkergata]]. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''8–22.''' En del av det store boligkomplekset ''Gamle Akers Boligselskap'', med 420 leiligheter i gårder på 5–6 etasjer, også med adresser til [[Casparis gate]] 1–11 og [[Bjerregaards gate]] 41–51, oppført 1938. <br />
<br />
'''8.''' Her vokste Lillebjørn Nilsen opp.<br />
<br />
'''14.''' I annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen Harry Wulff (f. 1908), gift med Olga (f. Gettler 1911), de hadde datteren Doris (f. 1938). Harry Wulff drev kortevareforretningen ''Olga Gettler'' i [[Bjerregaards gate]] 29. Alle tre ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942; Olga og lille Doris ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Harry Wulff døde 22. mars 1943. I fortauet utenfor inngangsdøren er det satt ned tre [[snublesteiner]] til minne om dem.<br />
<br />
'''26–52.''' Tilhører det kommunale Ilakomplekset, se [[Ila (strøk)|Ila]]. <br />
<br />
'''53.''' [[Kiellands Hus]], en stor blokk på hjørnet av [[Waldemar Thranes gate]], oppført 2006. Inneholder blant annet kjøpesenter og en stor Circle K-stasjon.<br />
<br />
'''54–56.''' Funkisleiegård på tre til fem etasjer fra 1935–36 med 158 hovedsakelig toroms leiligheter (ark. Ragnar Nilsen). <br />
<br />
'''57.''' Leiegård i 3–5 etasjer, opprinnelig med 158 leiligheter og tre butikker, oppført 1936 (ark. Ragnar Nilsen). En av butikkene var Oslo Samvirkelag avd. 24, solgt til en privat kjøpmann i 1951. <br />
<br />
'''59.''' Funkisleiegård på tre til fem etasjer fra 1934 med 91 ett- og toromsleiligheter (ark. Ragnar Nilsen). <br />
<br />
'''61, 61b, 61c.''' Leiegårdskompleks på fire og fem etasjer i nyklassisisme på triangelformet tomt, fasader også mot [[Griffenfeldts gate]] og [[Asbjørnsens gate]], oppført 1930'''–'''31 (ark. Gunnar Schulz). Gården inneholder 100 leiligheter, de aller fleste på to rom. Mot Griffenfeldts gate var det opprinnelig fem butikker, bl.a. Oslo Samvirkelag avd. 38 (1932–62), nå storkiosk. <br />
<br />
'''63, 65, 67.''' Tre leiegårder som er deler av [[Det rivertzke kompleks]]. <br />
<br />
'''69–77.''' En av blokkene i [[Voldsløkka]] borettslag.<br />
<br />
'''85.''' [[Voldsløkka skole]].<br />
<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Sagene]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Snublesteiner]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Casparis_gate&diff=59575Casparis gate2024-01-29T13:28:40Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Casparis gate''', [[Ila (strøk)|Ila]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Akersbakken]] til [[Waldemar Thranes gate]]. Oppkalt 1901 etter teologen, professor Carl Paul Caspari (1814–92). Leiegårdsbebyggelse, særlig fra 1930-årene. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''9.''' En del av den store boliggården som omfatter Bjerregaards gate 41–51, Uelands gate 8–22 og Casparis gate 1–11, oppført for Gamle Akers Boligselskap 1937–38. Hit flyttet enkefru Martha Leimann (f. 1885) etter at hennes mann grosserer Mene Leimann var død i desember 1940. Hun ble deportert med «Donau» 26 november 1942 og drept i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om henne. <br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
[[Kategori:Snublesteiner]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oslo_H%C3%B8yre&diff=59574Oslo Høyre2024-01-29T13:22:08Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Oslo Høyre''' ble formelt etablert som partiorganisasjon 10. okt. 1884 under navnet ''Christiania Høire''. Partiet har etter [[Oslo Venstre|Venstre]]<nowiki/>s nederlag ved kommunevalget i 1898 vært det ledende ikke-sosialistiske parti i bystyret.<br />
<br />
Partiet hadde ordføreren hele 54 år på 1900-tallet. Av [[Ordfører|ordførere]] fra partiet kan nevnes Hieronimus Heyerdahl før den første verdenskrig; Haavard Marthinsen, Borger With og Eivind Getz i mellomkrigstiden; Rolf Stranger, medlem av bystyret 1926–67 og ordfører til sammen seks år mellom 1940 og 1963, Albert Nordengen, ordfører i 15 år, og Per Ditlev-Simonsen, ordfører 1995–2007. Fabian Stang var ordfører i perioden 2007-2015. Fra 2023 er Anne Lindboe ordfører. <br />
<br />
Etter innføringen av [[Byrådet|byrådsordningen]] i 1986 har partiet hatt seks byrådsledere: Hans Svelland (1986–89), Michael Tetzschner (1989–91), Fritz Huitfeldt (1997–2000), Erling Lae (2000–09), Stian Berger Røsland (2009–15) og Eirik Lae Solberg (fra 2023). I perioden 1990–91 var Høyre i koalisjon med [[Oslo Fremskrittsparti|Frp]] og [[Oslo Kristelig Folkeparti|KrF]]. Fra 1996 til 2000 var det et rent Høyrebyråd. Fra 2000 til 2003 var det med deltakelse fra [[Oslo Venstre|Venstre]] og KrF og 2003–11 med Frp, før det igjen var byråd av Høyre, Venstre og KrF 2011–15. Fra 2023 er Høyre i byråd med Venstre. <br />
<br />
Partiet har vært representert på Oslo-benken på Stortinget siden stiftelsen i 1884. Oslo Høyre har i likhet med [[Oslo Arbeiderparti]] i lange perioder vært det dominerende fylkesparti i landspartiet. En rekke av de sentrale rikspolitikere har vært valgt fra Oslo Høyre. Det gjelder bl.a. stortingspresident C. J. Hambro som representerte Oslo i 38 år. Hele fem av Høyres statsministre har vært valgt fra Oslo: Emil Stang, Jens Bratlie, Otto B. Halvorsen, Kåre Willoch og Jan P. Syse. Mange av partiets representanter har sittet i lengre perioder på Stortinget: Arthur Nordlie, Berte Rognerud, Erling Petersen, Reidar Bruu, Paul Thyness, Lars Roar Langslet og Per-Kristian Foss. Afshan Rafiq ble i 2001 valgt inn som den første faste stortingsrepresentanten med innvandrerbakgrunn. Se tabell over [[Oslo - stortingsrepresentanter|stortingsrepresentanter]].<br />
<br />
Høyres beste kommunevalgresultat var ved valget i 1979 (43,3 %), det dårligste i 2003 (25,0 %). Oslo Høyre har siden bydelsordningen startet opp i 1973 organisert sine lokale enheter i bydelsforeninger som også har ansvaret for politikken i hvert enkelt [[bydelsutvalg]].<br />
<br />
Oslo Høyre har sine kontorer i Høyres Hus i [[Stortingsgata]] 20. <br />
<br />
Se tabell over [[Oslo - kommunevalg|valgresultater]] og valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydeler. <br />
<br />
'''Partiledere Oslo Høyre'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|1884–89<br />
|Emil Stang<br />
|-<br />
|1889–90<br />
|Chr. H. Schweigaard<br />
|-<br />
|1891–93<br />
|Emil Stang<br />
|-<br />
|1893–97<br />
|Karl Lous<br />
|-<br />
|1898–1903<br />
|Edmund Harbitz<br />
|-<br />
|1903–06<br />
|Carl Unger<br />
|-<br />
|1907–09<br />
|Yngvar Ustvedt<br />
|-<br />
|1919<br />
|A. Thune-Larsen<br />
|-<br />
|1920–22<br />
|Henrik Bergh<br />
|-<br />
|1923–25<br />
|Tollef Bredal<br />
|-<br />
|1926–31<br />
|Eyvind Getz<br />
|-<br />
|1939–70<br />
|Rolf Stranger<br />
|-<br />
|1970–74<br />
|Otto Grieg Tidemand<br />
|-<br />
|1974–82<br />
|Jan P. Syse<br />
|-<br />
|1982–88<br />
|Per Ditlev-Simonsen<br />
|-<br />
|1988–92<br />
|Oddmund Hammerstad<br />
|-<br />
|1992–96<br />
|Jon Lyng<br />
|-<br />
|1996–2000<br />
|Anders C. Sjaastad<br />
|-<br />
|2000–04<br />
|Per-Kristian Foss<br />
|-<br />
|2004–06<br />
|Heidi Larssen<br />
|-<br />
|2006–12<br />
|Michael Tetzschner<br />
|-<br />
|2012–18<br />
|Nikolai Astrup<br />
|-<br />
|2018–22<br />
|Heidi Nordby Lunde<br />
|-<br />
|2022–24<br />
|Morten Steenstrup<br />
|-<br />
|2024–<br />
|Mudassar Kapur<br />
|}<br />
''[[Oslo Byleksikon|BBu/KAT]]''<br />
[[Category:Politiske organer og partier]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Ensj%C3%B8veien&diff=59503Ensjøveien2024-01-24T19:46:38Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Ensjøveien,''' [[Ensjø (strøk)|Ensjø]], bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]], fra [[Økernveien]] til [[Strømsveien]]. Gammelt veinavn oppkalt etter [[Ensjø gård]], offisielt vedtatt 1947. Den gamle Ensjøveien hadde et til dels avvikende løp; den tok av mot nord ved [[Normannsløkka (løkke)|Normannsløkka]], fortsatte ned mot [[Gladengveien]], videre omtrent langs den nåværende [[Lensmann Hiorths allé]], over Strømsveien og ut på [[Etterstadsletta]]. En rest av dette veiløpet er ennå synlig i terrenget nedenfor der hvor Biblioteksentralens bygning i [[Malerhaugveien]] lå tidligere. Nord for Strømsveien tar blindveien [[Ensjøsvingen]] av inn i et blokkområde fra 1950-årene, hvor bl.a. ''Ensjøsvingen borettslag'' ble oppført.De store utbyggingsprosjektene i området har endret Ensjøveiens karakter i senere år. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''3, 5, 7.''' Tre næringsbygg som 2021 ble solgt til NRK, som planlegger å bygge sitt nye hovedkvarter her på tomten som utgjør ca. 14 daa. <br />
<br />
'''9.''' [[Iskcon Norge]] (Hare Krishna).<br />
<br />
'''10.''' Her holdt glødelampefabrikken Luma Fabrikker A/S til fra 1956. Fabrikken produserte lyspærer og hadde på det meste rundt 150 ansatte, de fleste kvinner. Fabrikken ble nedlagt 1972 som den siste lyspærefabrikken i Oslo. I 2023 ble borettslaget ''Lumanders hage'' anlagt her med i alt 216 leiligheter fordelt på fem bygninger, de fleste med adresse [[Sigurd Hoels vei]]. Navnet "Lumanders hage" henspiller på navnet Luna Lumander, som var en fiktivt navn som skulle representere de kvinnelige arbeiderne ved bedriften. Bedriften var opprinnelig eid av NKL, men etter nedleggelsen ble den et eiendomsselskap og et salgsforetak for varer produsert ved søsterbedriften Lumalampan AB i Sverige. <br />
<br />
'''2c.''' Her er ''Petersborgparken'' planlagt anlagt. <br />
<br />
'''14.''' Industribygg oppført 1941/42 for næringsmiddelfabrikken ''Sunde & Co''. Bygget som er om- og påbygd, huser nå en rekke forskjellige virksomheter<br />
<br />
'''17.''' Frittliggende bilforretning oppført for Kolberg Motors 1991 (ark. Torstein Ramberg A/S). Nå Bertel O. Steen.<br />
<br />
'''23.''' Eiendommen Gladengen, som ble fraskilt [[Valle gård|Nedre Valle]] på 1800-tallet.<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Sigurd_Hoels_vei&diff=59502Sigurd Hoels vei2024-01-24T19:40:10Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Sigurd Hoels vei,''' [[Ensjø (strøk)|Ensjø]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Ensjøveien]] til [[Bertrand Narvesens vei]], gjennom området der [[Tiedemanns Tobaksfabrik, J.L.|J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] lå. Oppkalt 2011 etter forfatteren Sigurd Hoel (1890–1960), som i en periode bodde i området (se [[Petersborg gård]]). Veien het til 2012 [[Joh. H. Andresens vei]]; den har nå en litt annen trasé enn tidligere, og det som før var et fabrikkområde, har de senere år vært stor boligbygging. Boligområdet er for en stor del utbygd av Ferd eiendom; Ferd er nå navnet på det som frem til 2001 het Tiedemanns og var den gamle tobakksfabrikkens andre virksomheter. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''2–26.''' Borettslaget ''Lumanders hage,'' med i alt 216 leiligheter (ark. Sweco) fordelt på fem bygninger, ferdig 2023.<br />
<br />
'''3–19.''' <br />
<br />
'''41–63.''' Petersborgkvartalet, oppført 2016. <br />
<br />
'''42~94.''' <br />
<br />
'''96–110.''' <br />
<br />
'''112–116.''' Boligområde (Tidemannsfabrikken) med i alt 158 leiligheter, ferdigstilt 2019. <br />
<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Ensj%C3%B8veien&diff=59501Ensjøveien2024-01-24T19:35:21Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Ensjøveien,''' [[Ensjø (strøk)|Ensjø]], bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]], fra [[Økernveien]] til [[Strømsveien]]. Gammelt veinavn oppkalt etter [[Ensjø gård]], offisielt vedtatt 1947. Den gamle Ensjøveien hadde et til dels avvikende løp; den tok av mot nord ved [[Normannsløkka (løkke)|Normannsløkka]], fortsatte ned mot [[Gladengveien]], videre omtrent langs den nåværende [[Lensmann Hiorths allé]], over Strømsveien og ut på [[Etterstadsletta]]. En rest av dette veiløpet er ennå synlig i terrenget nedenfor der hvor Biblioteksentralens bygning i [[Malerhaugveien]] lå tidligere. Nord for Strømsveien tar blindveien [[Ensjøsvingen]] av inn i et blokkområde fra 1950-årene, hvor bl.a. ''Ensjøsvingen borettslag'' ble oppført.De store utbyggingsprosjektene i området har endret Ensjøveiens karakter i senere år. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''3, 5, 7.''' Tre næringsbygg som 2021 ble solgt til NRK, som planlegger å bygge sitt nye hovedkvarter her på tomten som utgjør ca. 14 daa. <br />
<br />
'''9.''' [[Iskcon Norge]] (Hare Krishna).<br />
<br />
'''10.''' Her holdt glødelampefabrikken Luma Fabrikker A/S til fra 1956. Fabrikken produserte lyspærer og hadde på det meste rundt 150 ansatte, de fleste kvinner. Fabrikken ble nedlagt 1972. I 2023 ble borettslaget ''Lumanders hage'' anlagt her med i alt 216 leiligheter fordelt på fem bygninger, de fleste med adresse [[Sigurd Hoels vei]]. <br />
<br />
'''12c.''' Her er ''Petersborgparken'' planlagt anlagt.<br />
<br />
'''14.''' Industribygg oppført 1941/42 for næringsmiddelfabrikken ''Sunde & Co''. Bygget som er om- og påbygd, huser nå en rekke forskjellige virksomheter<br />
<br />
'''17.''' Frittliggende bilforretning oppført for Kolberg Motors 1991 (ark. Torstein Ramberg A/S). Nå Bertel O. Steen.<br />
<br />
'''23.''' Eiendommen Gladengen, som ble fraskilt [[Valle gård|Nedre Valle]] på 1800-tallet.<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=F%C3%A6r%C3%B8gaden&diff=59500Færøgaden2024-01-22T14:20:39Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Færøgaden''', tidligere navn på [[Baglerstredet]] i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]], nå i [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]].<br />
<br />
Færøgaden var også navn på en regulert, men ikke opparbeidet, gate på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i søndre del av [[Vålerenga park]], mellom [[Opplandgata]] og [[Fridtjovs gate|Fridtjovs gate,]] omtrent der gangveien gjennom parken nå går. <br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Opplandgata&diff=59499Opplandgata2024-01-22T14:18:56Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Opplandgata sett fra sydenden ved jernbanen.JPG|miniatyr|600x600pk|Opplandgata sett fra sydenden ved jernbanen. Foto: Helge Høifødt<br />
]]<br />
[[Opplandgata]], [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Strømsveien]] til [[Enebakkveien]]. Før byutvidelsen 1878 kalt ''Øvre Havegade'' etter at det lå en hage mellom gaten og [[Vålerengen hovedgård|Vålerenga gård]]. Oppkalt 1879 etter Opplandene, eldre betegnelse på det østnorske innland.<br />
<br />
''Bygninger m.m.:''<br />
<br />
'''2.''' Her sto tidligere et hus i to og en halv etasje, oppført i panelt tømmer 1857, påbygd ca. 1880. Tidligere var det butikk i første etasje mot Strømsveien. Etter lengre tids forfall ble huset revet 2014. På samme tomt står også en fireetasjes leiegård fra 1901 med rikt detaljnivå (ark. W. Darger), et typisk eksempel på 1890-årenes leiegårdsarkitektur. <br />
<br />
'''5.''' [[Vålerengen bedehus]], senere menighetshus. <br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Industri-_og_handelshistorie_i_Oslo&diff=59444Industri- og handelshistorie i Oslo2024-01-13T08:55:20Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>{{#evt:<br />
service=youtube<br />
|id=https://www.youtube.com/watch?v=IUPKxATIino<br />
|alignment=right<br />
}}<br />
<br />
Før det ble by innerst i [[Oslofjorden]] var det en her markedsplass hvor folk som kom landeveien nordfra om vinteren og sjøveien sørfra om sommeren, kunne handle med jordbruksvarer og håndverksprodukter. Denne sesongpregede handelen gav ikke opphav til noen fast bymessig bosetting, men det ble bygd en del naust, og det antyder at stedet egnet seg for opprettelse av et bysamfunn.<br />
==== Middelalderbyen ca. 1000–1550 ====<br />
Da Oslo vokste frem på 1000-tallet, levde den især av oppebørsler fra kongen, adelen og kirken. Det gjaldt for det første inntekter av jordeiendom, i sær landskylden (jordleien). I bygdene nærmest byen, de rike jordbruksdistriktene i Aker og Bærum, var spesielt kirken en stor jordeier. Landskylden herfra og fra andre kirkelige eiendommer kunne understøtte en betydelig geistlig befolkning i byen, og gav Oslo karakter av kirkesentrum. For det andre hadde både konge og kirke skatteinntekter, f.eks. leidang og tiende, som kunne kreves av alle bønder. For det tredje mottok kirken og kronen oppebørsler i form av bøter for mangehånde forseelser. Oppebørslene var middelalderbyens viktigste økonomiske grunnlag. De ble betalt i matvarer, skinn eller huder, sjeldnere i form av penger. I middelalderen spilte omsetning av varer en viss rolle. Her var beliggenheten ved møtet mellom land og sjø viktig. Sjøveien kom hanseatene, særlig kjøpmenn fra Rostock. De solgte bl.a. klær, våpen, redskaper og øl. Med seg sørover brakte de bl.a. smør, huder, skinn og tømmer. En annen viktig innførselsvare var korn, som særlig kom fra områdene rundt Østersjøen. Det er likevel rimelig å tro at byboerne også har fått noe av denne livsnødvendige varen direkte fra de gårdene de eide i nabolaget.<br />
<br />
Befolkningen som levde av oppebørsel og handel, gav grunnlag for en beskjeden gruppe håndverkere og tjenesteytere. Håndverkere drev delvis på egen hånd, delvis var de ansatt direkte av f.eks. biskopen. Som et viktig kirkelig og kongelig sentrum fikk Oslo et godt tilsig av besøkende, og noen byboere har fått inntekter ved å ta inn losjerende. Oppebørselsinntektene og den beskjedne handelen og tjenesteytingen for omlandet kunne ikke opprettholde noen stor by. På sitt folkerikeste i første halvdel av 1300-tallet, har det neppe bodd mer enn 2000 innbyggere i Oslo. I senmiddelalderen sank folketallet. Landet ble så utarmet økonomisk og befolkningsmessig at det ble lite oppebørselsinntekter å hente. Hanseatenes nedgang betød at handelen med utlandet skrumpet inn. I tillegg gjorde tilbakevendende pestepedemier, hvorav Svartedauden var den verste, store innhogg i bybefolkningen.<br />
<br />
Ved reformasjonen i 1537 var Oslo blitt redusert i størrelse og betydning. Nå ble kirken innlemmet i staten og kirkegodset konfiskert av kronen. Og statens sentrum var København og ikke Oslo som tidligere. Tidlig på 1500-tallet var det derfor lite igjen av de inntektene byen hadde hatt i kraft av statlig og kirkelig sentrum.<br />
<br />
==== Trelastbyen ca. 1550–1850 ====<br />
Imidlertid kom det nye faktorer til som gav impulser til vekst. Fremst blant disse var trelasthandelen, dernest kongemaktens langsomme oppbygging etter oppløsningstendensene i senmiddelalderen. På 1500-tallet økte etterspørselen etter trelast ute i Europa. Samtidig kom den vannkraftdrevne oppgangssagen i bruk i Norge. Den tillot oppskjæring av tømmer i en annen målestokk enn tidligere. Byen skar selv planker på sagbruk som ble anlagt langs Akerselva, og etter hvert ble det eksportert store mengder trelast som var skåret på Romerike og fraktet til byen på slede. Trelasten ble samlet i lader ved byens havn, bordtomtene (også i Aker på [[Tyskestranden|Tyskestrand]] ([[Skøyen (strøk)|Skøyen]]) og ved [[Ljan (strøk)|Ljansbruket]]), hvorfra den ble eksportert, først og fremst på hollandske skip. Byens fremvekst som trelasteksportsentrum, og oppkomsten av et trelastpatrisiat, hadde forbindelse med veksten av kongemakten. Kongemaktens politikk var å ha kontroll med naturressursene, ikke minst skogen, og den regulerte sagbruksvirksomhet og trelasthandel slik at de ble forbeholdt en fåtallig bybefolkning. [[Akerselva]] og Christiania fikk en betydelig andel i privilegiene.<br />
<br />
Kongemaktens oppbygging mot et enevelde på 1500- og 1600-tallet førte med seg en økende gruppe av embetsmenn, ikke minst i Christiania som var residensby for stattholderen. Deres lønn ble langt på vei innhentet i form av avgifter fra bondebefolkningen, som dels ble betalt i trelast. Dette førte Christianias embetsmenn ut i trelasthandelen. I og med at embetsstandens inntekter måtte hentes fra bygdebefolkningen, kan vi si at byens nye vekst fra 1500-tallet av var basert på en ny slags oppebørsel. Bondebefolkningen ble større og kunne danne grunnlag for en større by enn tidligere. En utveksling av varer mellom byen og omlandet tok seg langsomt opp. Byen kunne tilby importerte varer; korn, klær og «kolonial»-varer bl.a. kjøpt for eksportinntektene. Foruten trelast var det især metaller og skinnprodukter som ble utført.<br />
<br />
Christiania og omegn var fra 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet et viktig bergverksdistrikt. Jerngruver fantes flere steder, bl.a. ved [[Sognsvann]]. I [[Lillomarka]] ble det utvunnet kobber. Steinindustri ble drevet flere steder, og har på [[Grorud (strøk)|Grorud]] overlevd til våre dager. Basaltlava har vært anvendt til asfalt og sement. Ved foten av Ekeberg var [[Alunverket]] i drift mellom 1737 og 1815. Alun ble bl.a. brukt til farging.<br />
<br />
Den eneveldige stats økonomiske politikk er kalt merkantilisme. Den innebar en regulering av næringslivet, håndverk og handel såvel som bergverk. Privilegier måtte til for å starte industri. I det førindustrielle bysamfunnet (inntil ca. 1850) oppstod det på 1600- og 1700-tallet en produksjonsvirksomhet ved siden av håndverket, som vi kan kalle protoindustri. Det voksende bysamfunnet begynte etter hvert å etterspørre varer utover det som håndverkerne kunne lage. De viktigste protoindustrielle virksomhetene var papirfabrikker, ølbryggerier, tobakkspinnerier, skipsbyggerier, møller og sager. [[Bentse Brug]] papirfabrikk skriver seg fra 1696, og tobakksspinningen begynte tidlig på 1700-tallet. Mot slutten av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet oppstod et vell av små industrielle bedrifter. I tillegg til de nevnte kan anføres brenneriene, såpekokeriene, teglverkene, garveriene, repslageriene og pottemakeriene. Blant de mer kuriøse foretak var f.eks. ornamentfabrikker, sikorifabrikker, krittpipefabrikker, sukkerraffinerier, limkokerier og kromfargefabrikker. De fleste av disse «fabrikkene» var små og fikk en kort levetid. Til langt ut på 1800-tallet var det de tradisjonelle håndverkene som dominerte produksjonslivet i byen. De største håndverkene i begynnelsen av dette århundret var skomakerne, skredderne, bakerne, smedene, sadelmakerne, tømmermennene, malerne, murerne og slakterne. Både protoindustrien og håndverket produserte først og fremst for byens eget marked. Den økende handelen med bøndene utover på 1700-tallet og inn i neste århundre bestod vel så mye av importerte varer. Ved siden av trelastutførselen og rollen som administrasjonssentrum, ble bondehandelen et viktig økonomisk ben å stå på for Christiania. Den foregikk hele året, men høydepunktet var markedsuken i februar, en institusjon som varte til 1899.<br />
<br />
==== Hovedstaden fra 1814 ====<br />
Mellom 1815 og 1850 vokste Christiania med forsteder fra 14 000 til 38 000 innbyggere. Dette kan forklares med byens nye hovedstadsrolle etter 1814. Det gikk lenge dårlig med byens gamle hovednæring, trelasthandelen. Etter en høykonjunktur under Napoleonskrigene gikk de fleste handelshusene over styr i de vanskelige årene etter 1814. Riktignok tok eksporten seg opp igjen fra 1830-årene av, men trelasten gjenvant aldri sin gamle økonomiske og sosiale posisjon.<br />
<br />
Den økonomiske betydning av hovedstadsrollen hadde flere sider. For det første var det selve sysselsettingen. Tallet på embetsmenn og andre statsansatte vokste sterkt, og de hadde store familier og kjøpekraft. I tillegg kom studenter og soldater. Den andre siden var etterspørselen som fulgte oppbyggingen og driften av en rekke offentlige institusjoner, som [[Slottet]], [[Stortingsbygningen|Stortinget]], [[Rikshospitalet]], [[Børsen]], [[Norges Bank]] og [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]. Det trengtes store ressurser i form av arbeidskraft og materialer. De offentlige utlegg ved å bygge og drive institusjonene var i 1830-årene mange ganger så store som inntektene ved trelasteksporten.<br />
<br />
Hovedstadsrollen hadde også mer indirekte virkninger. Christiania kom mer i sentrum for oppmerksomheten. En selvforsterkende prosess var i gang, der offentlige og private institusjoner og organisasjoner kaptes om å etablere seg i landets sentrum. Den sterke befolkningsveksten fikk virkninger innad og utad. Innad i byen ble det rom for et rikere produksjonsliv, og utad måtte en skaffe seg bl.a. mer mat til den voksende bybefolkningen. Inntil tidlig på 1800-tallet hadde [[Bymarken]], det vel 4 km<sup>2</sup> store området vest for byen som Kongen hadde gitt Christiania etter grunnleggelsen i 1624, skaffet en god del av husdyrproduktene som beboerne trengte. Utover på 1800-tallet måtte stadig mer mat importeres fra utlandet eller fra byens rike jordbruksoppland. Og henimot midten av 1800-tallet hadde bøndene stadig mer å selge. Det betyr samtidig at de ønsket å kjøpe mer. Dette var utgangspunktet for det store vendepunktet i byens økonomiske utvikling på 1800-tallet. Hovedstadsrollen var det første, den økte etterspørselen etter varer mellom by og omland ble det andre.<br />
<br />
==== Industribyen fra ca. 1850 ====<br />
Den økte etterspørselen var en av de viktigste faktorer bak den første industrialiseringsbølgen i 1840-årene. Den første industrien var tekstilindustrien, grunnlagt på importert maskineri, kapital fra handelsnæringen, drivkraft fra Akerselva, råvarer fra Amerika og en blanding av importert og hjemlig arbeidskraft. Tekstilfabrikkene nådde raskt en imponerende størrelse, sett på med samtidens øyne. [[Hjula Væverier]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]] hadde 200 ansatte allerede tidlig i 1850-årene, [[Christiania Seildugsfabrik|Seildugsfabriken]] over 400 mot slutten av tiåret. I 1880-årene arbeidet over 1000 personer, mest kvinner, i [[Nydalens Compagnie]]. Den fjerde store tekstilfabrikken på 1800-tallet lå også ved Akerselva, [[Vøiens Bomuldsspinderi]] («Graah») på Sagene. Frem til 1870-årene var tekstilindustrien den største i byen. I 1875 hadde den 2800 ansatte i Christiania og Aker. Fra nå av tok jern- og metallindustrien over. Den sysselsatte vel 5000 arbeidere i 1890-årene. Verkstedene hadde rollen som reparatører og produsenter av maskiner og verktøy for annen industri. [[Myrens Verksted]] laget f.eks. maskiner for skogindustrien, som fikk store oppsving fra omlag 1860. Verkstedet konstruerte en rekke hele fabrikkanlegg på flere steder i landet. Christiania kom til å bli et slags sentrum for den industrien som vi forbinder med det norske industrielle gjennombrudd, selv om skogindustrien stort sett gikk hovedstaden forbi. To av verkstedene var også skipsverft. En rekke metallskip ble sjøsatt fra [[Akers mek. Verksted|Aker]] og [[Nylands Verksted|Nyland]] fra 1850-årene av og gjennom vel 100 år. Verftene var medvirkende i byens kraftige vekst som sjøfartsby mot slutten av 1800-tallet. Andre jern- og metallbedrifter som kom til å prege byen og den første industrialiseringen var [[Kværner Brug|Kværner]] i [[Lodalen|Loelvdalen]], [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] i [[Nydalen]], [[Foss Jernstøperi]], [[Thunes mek. Værksted|Thune]], [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted|Vulkan]] og [[Jøtul]].<br />
<br />
Også på andre områder av industrien lå byen langt fremme. I den storby som Christiania etter hvert ble, var det rimelig at forbrukerorientert industri stod sterkt. Tekstilindustrien var et utslag av dette. Et annet var nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Den gamle mølletradisjonen ble ført videre i [[Bjølsen Valsemølle]]. Bryggeriene ble tallrike, likeså tobakksfabrikkene. En del av dem bukket fort under, men mange ble slått sammen med sterkere konkurrenter og lever videre i firmaer vi kjenner fra vår tid: [[Frydenlunds Bryggeri|Frydenlund]] og [[Ringnes Bryggeri|Ringnes]] på bryggerisiden, [[Tiedemanns Tobaksfabrik, J.L.|Tiedemann]] og [[Langaard, Conrad AS|Langaard]] for tobakken. Det samme gjelder for produksjonen av mineralvann og søtsaker.<br />
<br />
Den store gründerfasen var omkring 1850, det har eksistert et utall bedrifter, men bare få er tilbake. Industrien i Oslo har fra midten av 1800-tallet vært allsidig, et resultat av behovet til en sterkt voksende hovedstad, men også av den gunstige beliggenheten. I tillegg til bransjene som er nevnt ovenfor må vi ta med kjemisk industri, der fyrstikkfabrikkene var særlig viktige på 1800-tallet, mens malingproduksjon og farmasøytisk industri overtok på 1900-tallet. Noen grener av skogindustrien har hatt godt fotfeste i byen. Det gjelder papirfabrikasjon i den eldste tid, og trevareindustrien. Disse grenene har forbindelser med to andre industrier. Sammen med teglverkene var trevareindustrien leverandør til bygningsindustrien, en viktig bransje i den raskt voksende hovedstaden. Papirfabrikkene hadde kobling til den grafiske industri, en typisk storby- og hovedstadsindustri som vokste sterkt helt opp til våre dager.<br />
<br />
Hovedenergikilden gjennom størstedelen av 1800-tallet var vannkraft, men ved århundreskiftet hadde dampen, med kull som energikilde, tatt over. Da var allerede elektrisk kraft på full fart inn. Den gav støtet til den annen industrielle revolusjon i Norge. Kristiania/Oslo ble et viktig sentrum for elektroteknisk industri. De viktigste bedrifter var [[Elektrisk Bureau]], [[NEBB]] og [[Kure, Per|(ASEA–) Per Kure]] i 1880- og 1890-årene, og [[Standard Telefon og Kabelfabrik|Standard]], Gustav A. Ring, [[Tandbergs Radiofabrikk|Tandberg]] og [[Radionette]] i første halvdel av 1900-tallet. Den landsomfattende industrialiseringen etter 1905 betød at hovedstaden mistet noe av sin relative posisjon som industrisentrum, selv om industriaktiviteten i byen fortsatte å øke. Mens Kristiania hadde hatt omtrent 30 % av industriårsverkene i Norge i 1895, var andelen både i 1917 og 1928 ca. 20 %.<br />
<br />
==== Handelsbyen frem til den annen verdenskrig ====<br />
Det som kjennetegnet industrien i byen fra midten av 1800-tallet, var ikke bare at produksjonen ble mer effektiv og derfor økte, men at byen ikke lenger bare lagde varer som ble kjøpt av dens egen befolkning. Kristiania produserte for Østlandet, for Norge, ja for utlandet med. Industrien ble en viktig del av byens eksistensgrunnlag, i likhet med administrasjonen (hovedstadsfunksjonen) og mye av handelen. Mens de direkte økonomiske virkninger av rollen som hovedstad ble relativt mindre etter midten av 1800-tallet, ble byens posisjon som handelssentrum stadig forsterket.<br />
<br />
En av forutsetningene for at byen kunne oppnå en så dominerende økonomisk stilling som den etter hvert fikk, var utviklingen av kommunikasjonene, først og fremst [[Jernbaner|jernbanenettet]]. I begynnelsen av 1900-tallet var Kristiania blitt sentrum for nesten hele landets jernbanenett, som strakte seg over 1500 km. Utbygging av veinettet og de innenlandske sjørutene brakte stadig større områder i nær kontakt med hovedstaden. Fra 1878 ble Oslofjorden holdt permanent åpen om vinteren ved hjelp av en isbryter. Dette forsterket byens rolle som Norges viktigste vindu mot utenverden. Byens handelsflåte økte raskt mot slutten av århundret. Ved århundreskiftet var Kristiania blitt landets viktigste sjøfartsby, og samtidig passerte dampskipsflåten seilskuteflåten i størrelse. Hovedstaden utviklet på 1800-tallet et stort innenlandsk handelsoppland, samtidig som den utviklet seg som import- og eksportby.<br />
<br />
Kristianias handelsdominans over store deler av Østlandet var dels arv fra merkantilismens tidsalder, da byens handelsborgere hadde privilegier på handelen over store områder. Da privilegier opphørte omkring midten av 1800-tallet, og samhandelen mellom by og land tok seg opp, hadde byen praktisk talt ingen konkurrenter på indre Østlandet. Kristiania forsynte disse områdene med varer byen selv produserte og importerte, og eksporterte varer fra den fremvoksende skogindustrien flere steder på Østlandet. Hovedstadens andel av Norges eksport økte fra omtrent 10 % før midten av 1800-tallet til nær en fjerdedel henimot århundreskiftet.<br />
<br />
Når det gjaldt importen, lyktes det Kristiania å tilrive seg mesteparten av vareinnførselen, ikke bare for bygdebefolkningen på indre Østlandet, men også for mange av byene. Hovedstaden ble hele Østlandets grossererby. Byen økte sin andel av landets import fra en fjerdedel i midten av 1800-tallet til over halvparten ved slutten. Men så hadde byen alene i 1900 11 % av landets befolkning, mot vel 1 % i begynnelsen av 1800-tallet. Folketallet ved århundreskiftet hadde nådd 250 000, forstedene medregnet. Innbyggertallet i Oslo ved slutten av den annen verdenskrig var 465 000, medregnet forstedene i Aker og andre kommuner.<br />
<br />
Tiden fra århundreskiftet til 1940 var en periode da byen befestet sin posisjon som landets økonomiske sentrum. Man kan si at sentraliserende og desentraliserende krefter virket til å opprettholde Oslos posisjon totalt sett. Oslo kom ikke til å dominere landets næringsliv på en måte 1800-tallets utvikling syntes å peke mot. Produksjonslivet og omsetningsvirksomheten blomstret også utenfor hovedstaden. Det viste seg at kommunikasjonsutbygging kunne virke desentraliserende likeså vel som sentraliserende. Industriproduksjonen ble mer spredt utover landet, og store og små handelssentra utviklet seg. På den annen side virket krefter til å samle viktige økonomiske funksjoner i Oslo. Statsmakten og det offentlige styringsverket vokste på 1900-tallet, og konsentrasjonen om hovedstaden var merkbar. Også mye av organisasjonslivet var lokalisert i Oslo.<br />
<br />
Utviklingen av byen som et administrativt sentrum ble etter hvert merkbar også i det økonomiske liv. Symbolsk for utviklingen var det da Norges Bank i 1897 flyttet sitt hovedsete fra Trondheim til Kristiania. Firmaer med virksomhet flere steder hadde gjerne sitt hovedkontor i hovedstaden, der rikets finansielle, politiske og kommunikasjonsmessige sentrum lå. Dette var likevel en tendens som før annen verdenskrig var nokså beskjeden. Byens økonomiske dominans gjaldt fremdeles hovedsakelig Østlandet.<br />
<br />
==== Servicebyen fra 1945 ====<br />
Etter 1945 utviklet Oslo seg til serviceby og sentralsted for hele landet. Historien har flere hovedsider; en sterkt voksende statsmakt, utbyggingen av «velferdssamfunnet» med stadig flere kommunale tjenesteoppgaver, og ikke minst dyptgripende strukturendringer i det private næringslivet med fremveksten av kunnskapsintensiv service- og tjenesteproduksjon. I bunn og grunn representerer utviklingen en overgang fra industrisamfunnet til det «post-industrielle» samfunnet. En forutsetning for hovedstadens nye økonomiske rolle, er som i tidligere epoker utbyggingen av kommunikasjonene. I etterkrigstiden har dette særlig handlet om veitransporten, flyrutene og spesielt telekommunikasjonene.<br />
<br />
Den offentlige sektor i samfunnsøkonomien har vokst kraftig i hele perioden etter 1945, noe som har kommet hovedstaden til gode. Selv om en del statsinstitusjoner har flyttet ut av byen, og nye institusjoner i noen grad er lagt andre steder i landet, har antall statsansatte gått i været. Mens byen i år 1900 hadde om lag 1600 statstjenestemenn, var tallet i 1948 vel 10 000. Ved årtusenskiftet var det rundt 50 000 statlige arbeidsplasser i Oslo. Det dreier seg om de statlige riksfunksjonene: Sentralforvaltningen med departementene, de mange direktoratene, den høyere utdanningen, de nasjonale kulturinstitusjonene osv. I tillegg kommer statlig ansatte på lavere geografiske nivåer, først og fremst fylkesnivået (Akershus).<br />
<br />
Også den kommunale sysselsettingen har vokst betydelig etter 1945. Tallet på ansatte i Oslo kommune økte fra omtrent 20 000 i 1948 til ca. 55 000 i 1998. Utviklingen avspeiler en utvidelse av velferdssamfunnet med nye offentlige oppgaver og tjenester, som det i første rekke er kommunenes ansvar å sørge for. En økende privatisering av tidligere offentlige tjenester førte til at tallet senere har sunket noe; i 2009 hadde Oslo kommune vel 47 000 ansatte. Ringvirkningene er betydelige, økonomisk sett. I en viss forstand kan vi si at etterkrigstiden representerer en gjentagelse av historien i årene etter 1814, med administrasjon som en viktig motor bak byveksten.<br />
<br />
Mønsteret gjentar seg langt på vei i privat sektor, for Oslo er også hovedkontorenes by. Svært mye av det som er «industrisysselsetting» i Oslo, er i virkeligheten sentraladministrasjonen for nasjonale foretak som ofte har produksjonsanleggene sine spredt utover hele landet – eller det nasjonale kontoret for internasjonale foretak. I tillegg til ledelsesfunksjonene, finner vi gjerne forsknings- og utviklingsavdelinger, bransjeorganisasjoner osv. lagt til hovedstaden. Selv olje- og fiskeindustrien, som har sine egne «hovedsteder» i Stavanger og Bergen, gir tusener av arbeidsplasser til Oslo-regionen. Oslo er derfor blitt byråkratienes by i en dypere forstand: Det handler ikke bare om stats- og kommunebyråkratiene, men også foretaksbyråkratiene.<br />
<br />
Den egentlige industrielle basen i Oslo er til gjengjeld blitt svekket, til dels dramatisk i de siste tiårene. De vareproduserende næringene klarte seg relativt bra til begynnelsen av 1970-årene, med jern- og metallindustrien i spissen, og byen beholdt noenlunde den industristrukturen som den hadde tidlig på 1900-tallet. Tekstil- og konfeksjonsindustrien forsvant først, i 1950- og 1960-årene, mens byens stolthet, skipsverftene, ble lagt ned i 1970- og 1980-årene. Det finnes industribransjer som har ekspandert i senere tid, grafisk industri og elektronikkindustrien hører til dem. Men alt i alt har Oslo mistet ca. 35 000 industriarbeidsplasser i løpet av de siste 40 år; flesteparten forsvant i 1970-årene og første halvdel av 1980-årene. De høye eiendomsprisene har også gjort det gunstig å flytte industriproduksjon ut av byen og omgjøre næringsarealer til boliger. Oslo er dermed i dag blitt mindre industrialisert enn Norge.<br />
<br />
Men nedgangen i vareproduksjonen og tilhørende sysselsetting gir bare ett bilde av Oslo som industriby. Et annet viktig aspekt er hvordan regional – og nasjonal – avindustrialisering øker vår avhengighet av vareimport, og dermed skaper grunnlaget for vekst i distribusjonsnæringer. De produksjonsrettede varetjenestene (lager, engros, varetransport m.v.) omfatter i dag langt flere arbeidsplasser enn selve industrien. Og Oslo har ikke bare samlet en stor del av landets logistikkfunksjoner, andelen er dessuten økende.<br />
<br />
Oslos tap av industri er også en følge av bedriftsutflytting til nabokommunene i Akershus. Mange bedrifter i Oslo har slitt med gamle og uhensiktsmessige lokaler på tomter med små utvidelsesmuligheter. Det har vært lettere – og billigere – å ekspandere på mer jomfruelig mark utenfor byen. Etablering av næringsvirksomhet har vært størst i vestkorridoren gjennom Bærum og Asker, den såkalte «Engineering Valley» – ingeniørdalen. Her er det nå tilnærmet balanse mellom boliger og arbeidsplasser. Men også deler av Romerike og Follo har tatt imot mange industribedrifter som har flyttet ut fra Oslo, selv om Akershus som helhet fortsatt i 2019 hadde et betydelig underskudd på arbeidsplasser.<br />
<br />
Tapet av industriarbeidsplasser mer enn kompenseres av en enorm vekst i produsenttjenester – konsulentsektoren. Det er snakk om arbeidsplasser knyttet til reklame og markedsføring, datasystemer og juridiske, økonomiske og finansielle tjenester mv. Med andre ord funksjoner som i vid forstand utvikler og prosesserer informasjon. Vi kan si at Oslo er blitt vår spydspiss inn i kunnskaps- og informasjonsalderen. I tillegg kommer en økende konsum- og fritidsrelatert sysselsetting, som både omfatter kultur og medier og mer tradisjonelle bransjer som varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet.<br />
<br />
Mens kommunen stort sett bare driver tjenester for dens egen befolkning, har mye av den private tjenesteytingen en rekkevidde som når langt utover selve byen. Dels dekker den nabokommunene, dels større deler av Østlandet, ja dels hele Norge. Forretninger med et høyt spesialisert varetilbud kan være eksempel på det første, konsulentfirmaer eller reklamebyråer kan eksemplifisere det andre, mens de store finansinstitusjonene er et eksempel på det tredje.<br />
<br />
Totalt sett har sysselsettingen i Oslo økt i hele perioden etter 1945. På tross av en viss tilbakegang under lavkonjunkturen fra slutten av 1980-årene til 1992/93, har det vært en jevn syselsettingsmessig vekst, som også gjenspeiler seg i befolkningsutviklingen. I 1998 var det ca. 361 000 arbeidsplasser i Oslo; i 2009 ca. 428 000. Mer enn 100 000 arbeidstakere pendler daglig til arbeid i Oslo, flesteparten kommer fra nabokommunene. Utviklingen fra midten av 1990-årene har ført til at Oslo og Akershus har fått en økende andel av landets samlede sysselsetting.<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|JFN]]''<br />
{| class="wikitable"<br />
!'''Sysselsettingsutvikling'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''1970''<br />
|''1980''<br />
|''1990''<br />
|''2000''<br />
|''2008 '' <br />
|''2015''<br />
|-<br />
|Yrkesaktive bosatt i Oslo<br />
|232 100<br />
|236 700<br />
|234 300<br />
|252 472<br />
|316 389<br />
|346 578<br />
|-<br />
|Arbeidsplasser i Oslo totalt <br />
|299 300<br />
|321 200<br />
|344 600<br />
|378 020<br />
|427 902<br />
|451 379<br />
|}<br />
{| class="wikitable"<br />
|'''Arbeidsplasser fordelt på ulike næringer i prosent'''<br />
|''1970''<br />
|''1980''<br />
|''1990''<br />
|''2000''<br />
|''2008''<br />
|''2015''<br />
|-<br />
|Jordbruk m.v. <br />
|0,3<br />
|0,3<br />
|0,1<br />
|0,2<br />
|0,2<br />
|(ikke <br />
|-<br />
|Industri, bygg- og anlegg <br />
|30,7<br />
|30,9<br />
|19,1<br />
|13,2<br />
|12,0<br />
|sammen-<br />
|-<br />
|Samferdsel<br />
|10,3<br />
|9,2<br />
|8,9<br />
|9,4<br />
|6,9<br />
|liknbare <br />
|-<br />
|Varehandel, hotell- og restaurantdrift m.m.<br />
|20,3<br />
|22,2<br />
|18,8<br />
|19.4<br />
|18,7<br />
|tall)<br />
|-<br />
|Offentlig og privat tjenesteyting<br />
|38,1<br />
|46,5<br />
|53,1<br />
|57,8<br />
|61,8<br />
|<br />
|-<br />
|Annet/uoppgitt<br />
|0,3<br />
|0,9<br />
|0,0<br />
|0,0<br />
|0,4<br />
|<br />
|}<br />
|}<br />
[[Kategori:Byhistorie]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oslofjorden&diff=59443Oslofjorden2024-01-13T08:53:15Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Oslofjorden,''' omtrent 100 km lang fjord fra Færder fyr til Oslo. Den har dannet seg i en forkastningssone i jordskorpen og er et par hundre millioner år gammel. Forkastningene kommer tydelig frem i de geologiske formasjoner på Nesoddens vestside og langs [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]]. Istidene har skavet vekk sedimentære bergarter på forkastningens vestside og gitt plass for fjordløpet. Grunnfjellet på østsiden har stått seg bedre mot isskuringen (Nesoddlandet, [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]/[[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]]).<br />
<br />
En terskel i fjorden ved Drøbak hindrer rask utskifting av vannet i indre Oslofjord. I perioden frem til 1970-årene økte forurensningen av fjorden, men etter flere rensetiltak har forurensningssituasjonen bedret seg betydelig. Et felles kloakkrenseanlegg, Sentralrenseanlegg Vest, ble tatt i bruk 1983. <br />
<br />
På 1800-tallet ble Oslos nåværende kaiområder brukt til bading. Se [[Sjøbad.]] Badingen flyttet seg i årene rundt 1900 til øyene i indre Oslofjord og nye bad langs strendene ([[Ingierstrand]], Hvalstrand).<br />
<br />
Oslofjorden het opprinnelig ''Fold'' eller ''Foldin''. Navnet betyr «den brede, åpne fjorden». Det gamle fjordnavnet går igjen i Vestfold, Østfold og Follo (''ló''=slette). I kongesagaene kalles fjorden for ''Viken,'' som 2020–23 var navnet på regionen på østsiden av fjorden (Østfold), samt vestsiden med Bærum, Asker og Drammen, men som ikke inkluderte Vestfold. <br />
<br />
[[Kategori:Fjorden]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Byutvikling_i_Oslo&diff=59441Byutvikling i Oslo2024-01-12T16:27:45Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Gamle Oslo omkring år 1300.jpg|miniatyr|626x626px|''Det gamle Oslo omkring år 1300. - Kart: Ove Olsen / Oslo Byes Vel'']]<br />
<br />
'''Byutvikling i Oslo,''' Levningene etter den gamle middelalderbyen ligger i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen,]] dels som synlige ruiner og bygningsdeler og ikke minst som mektige kulturlag som utgjør et underjordisk arkiv til byens eldste historie. Gjennom arkeologiske utgravninger siden 1860-årene har disse levningene gitt oss viktige opplysninger til rekonstruksjon av byens struktur med gateløp, bygårder og kongelige og kirkelige statusbygg i stein. <br />
<br />
Den første bymessige bebyggelsen i Oslo tok trolig til allerede omkring år 1000, på grunn av stedets sentrale beliggenhet i forhold til opplandet og sine gode havneforhold. Dessuten var [[Aker gård]], som lå ved nåværende [[Gamle Aker kirke]], et gammelt religiøst sentrum hvor også tinget lå. Byen utvidet etter hvert over disse sentrumsfunksjonene, ikke minst de kirkelige ved innføring av kristendommen, og fikk i tillegg nye, først og fremst gjennom fremveksten av et eget byhåndverk, og ved at kongemakten skapte et embetsverk som ble sentralisert til byene.<br />
<br />
I løpet av 1100- og 1200-tallet ble hovedtrekkene i byens struktur bestemt, med to sentra: [[Kongsgården]] ved [[Alnaelva|Alnas]] munning på [[Øra]] i sør, og lenger nord [[Bispegården, den gamle|Bispegården]]/[[Sankt Hallvardkatedralen]]. Byen hadde to kirkesogn: [[Clemenskirken|Clemenskirkesognet]] sør for den gamle Bispegården, og [[Korskirken|Korskirkesognet]] i nord. Omkring år 1300 var det i alt seks kirker og tre klostre i byen. Den dekket da et areal på ca. 270 daa. Etter alt å dømme kan det da ha vært omlag 2500–3000 innbyggere i den lille trebyen. <br />
<br />
Mot slutten av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet var byen i sterkt forfall, folketallet sank, og etter ca. 1550 var Sankt Hallvardkatedralen eneste kirken i bruk. Byen ble flere ganger herjet av brann, og etter brannen i august 1624, som la det meste av byen i aske, besluttet Christian 4 å gjenreise den på den andre siden av [[Bjørvika]], inntil [[Akershus slott og festning|Akershus festnings]] beskyttende murer på Akershusneset. Samtidig ble byen gitt navnet Christiania.<br />
<br />
==== Utbyggingen av de sentrale strøk av den nåværende byen (1624–ca. 1940) ====<br />
<br />
Christiania vokste hurtig etter grunnleggelsen i 1624, men beholdt likevel preget av småby. På 1600-tallet fikk ikke byen, selv når man regner med de to forstedene [[Vaterland]] og [[Pipervika]], over 5000 innbyggere. Før 1700 var arealene i den opprinnelige byen brukt opp. Den nye byplanen av 1704 omfattet, foruten disse forstedene, også Hammersborg i nordøst og strøket langs nåværende Storgata. Disse områdene ble imidlertid ikke innlemmet i byen før byutvidelsen i 1794.<br />
<br />
Byens utvikling baserte seg på 1600- og 1700-tallet hovedsakelig på handel og trelasteksport. Befolkningsveksten var beskjeden i denne perioden, og byen hadde i 1801 ennå bare 8931 innbyggere innen sine grenser. Det var først etter 1830 at byens folkemengde tok til å skyte fart, ikke minst som en følge av utbyggingen av en rekke statsinstitusjoner etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Folkemengden steg til 18 305 i 1835 og 25 677 i 1845. I denne perioden bredte bebyggelsen seg utover til bl.a. [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Enerhaugen]], men disse forstedene hadde ennå beskjeden folkemengde, og frem til 1840-årene lå deler av det som i dag utgjør byens sentrale forretningsstrøk, bl.a. [[Karl Johans gate|Karl Johans gates]] øvre del, [[Torggata]] og [[Møllergata]], ubebygd. Fra 1840-årene ble disse sentrumsstrøkene utbygd. Samtidig startet byens industrialisering, først langs [[Akerselva]]. Senere gjorde bruk av gass, kull og elektrisitet det mulig å lokalisere industrien friere, både til sentrumsnære områder og byens ytterkanter.<br />
<br />
Industrialiseringen og de ringvirkningene den skapte, gav Oslo sterke vekstimpulser, og folketallet ble omtrent sjudoblet fra 1855 til 1900, fra 31700 til 227600 innbyggere (løpende grenser). Denne veksten er den sterkeste i byens historie (gjennomsnittlig 4,5% årlig) og krevde arealer, noe som førte til [[byutvidelser]]. Ved den første større byutvidelsen i 1859 ble bl.a. [[Grønland (strøk)|Grønland]] samt områdene nordover på begge sider av Akerselva ([[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Sagene (strøk)|Sagene]] m.fl.) innlemmet. Her hadde det pga. murtvangen inne i byen vokst opp trehusforsteder som [[Ny York]] (Nedre Grünerløkka), [[Marienborg]] (østre del av Sofienberg) og [[Grueløkka]] (grenseområdet mellom Tøyen og Enerhaugen). Umiddelbart før denne byutvidelsen startet utbyggingen av [[Homansbyen]], og like etterpå av bl.a. Grünerløkka. De nye arealene ble imidlertid ikke utbygd i sammenheng, og da det i 1870-årene satte inn med en høykonjunktur, fikk byen igjen påtrengende arealproblemer. Også nå vokste det opp trehusforsteder, denne gang på særlig [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]]. Etter en ny byutvidelse 1878 fikk byen stort sett de grensene den hadde frem til sammenslutningen med Aker i 1948.<br />
<br />
I 1880- og 1890-årene fikk Oslo en særlig sterk utbygging, i privat regi uten overordnet planlegging, og arkitekturmessig og teknisk sett mange steder dårlig. Fra 1875 til 1900 økte folkemengden i den administrative byen med hele gjennomsnittlig 4,5 % per år. I denne perioden ble resten av det området som ble tillagt byen i 1859, utbygd. Også på de nye områdene fra 1878 foregikk en sterk utbygging, særlig i øst og nordover på begge sider av Akerselva, med fabrikker, leiegårder i rette kvartaler og forretningsgårder, i ettertiden kalt [[murbyen]]. <br />
<br />
[[Fil:Utviklingen av gamle Oslo .jpg|miniatyr|656x656px|''Kart som viser utviklingen av det gamle Oslo under Ekeberg fra 1050 til ca. 1300. - Kart: Ove Olsen / Oslo Byes Vel'']]<br />
<br />
En slik ekspansjon av det bymessig bebygde området ble muliggjort ved utbygging av sporveisnettet. De første tre linjene med hestesporvei ble fullført i 1875, og nettet ble elektrisifisert i perioden 1894–99. Byggevirksomheten i 1890-årene foregikk fremdeles for det meste på østkanten, først og fremst på [[Munkengen (eiendom)|Munkenga]], [[Dælenenga (strøk)|Dælenenga]] og [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Den toppet seg i årene forut for krakket i 1899. Etter krakket stoppet det omtrent helt opp her, mens utbyggingen fortsatte - i redusert omfang - på vestkanten. I disse årene ble flere av bydelene i vest, som [[Frogner (strøk)|Frogner,]] [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] og [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]] påbegynt. Dette hadde bl.a. sammenheng med endrede byggeforskrifter som sterkt reduserte fortjenestemarginen ved bygging av billige småleiligheter.<br />
<br />
Boligbyggingen var beskjeden i de første tiårene av 1900-tallet, og innebar stort sett en utfylling innenfor grensene fra 1878. Dette ga seg utslag i befolkningsutviklingen; i perioden 1900- 1910 økte folketallet i Oslo i gjennomsnitt bare 0,6% årlig. Omkring den første verdenskrig fikk mer bevisste boligpolitiske ideer gjennomslag i byutviklingen. Dette avspeiles i den kommunale utbyggingen på bl.a. [[Torshov (strøk)|Torshov]], [[Lindern (strøk)|Lindern]] og [[Ullevål Hageby]] (i Aker). Mellomkrigstiden representerer en fortsettelse av denne utviklingen, med utbygging av de gjenstående ledige arealer innenfor bygrensen.<br />
<br />
==== Utbyggingen av det tidligere Aker (fra ca. 1900) ====<br />
<br />
Aker var helt frem til ca. 1900 en praktisk talt ren jordbruksbygd utover noen mindre områder med boliger knyttet til industrivirksomhet (bl.a. [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]], [[Nydalen]], [[Grorud (strøk)|Grorud]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]]), i noen grad også ved stasjonene på [[Hovedbanen]] (1854), [[Drammensbanen]] (1872) og [[Østfoldbanen]] (1879). For øvrig var den bymessige bebyggelsen, etter hvert som den oppstod, stort sett blitt innlemmet i Oslo. De første årene etter 1900 var preget av bygging av villaer på enkelttomter, dette gjaldt bl.a. områder som [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]], [[Bygdøy]], [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], [[Slemdal]], [[Holmenkollen]], [[Høybråten (strøk)|Høybråten]] og [[Stovner (strøk)|Stovner.]] Men under den første verdenskrig startet utbyggingen av større felter som [[Ullevål Hageby|Ullevål Hageby,]] [[Hoffsbyen]] og [[Lille Tøyen hageby]]. Forutsetningen for en slik utvikling var en bedring i jernbane- og sporvogns-/forstadsbanenettet.<br />
<br />
I mellomkrigstiden økte boligbyggingen i Aker sterkt, og i 1930-årene ble den atskillig større enn i Oslo. I denne perioden ble bl.a. [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Marienlyst (strøk)|Marienlyst]] utbygd, i tillegg til villastrøkene i vest og på [[Bekkelagshøgda]]/[[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og nordøst for [[Østensjøvannet]]. Dette ga Aker en etter hvert betydelig befolkningsvekst, fra vel 30 000 i 1910 til rundt 131000 i 1948. Boligbyggingen i Aker i denne perioden ble muliggjort ved bygging av en rekke forstadsbanelinjer. Den første var [[Holmenkollbanen]] (1898 til [[Besserud|Besserud]], 1916 til Frognerseteren) senere kom [[Smestadbanen]] (1912, forlenget til [[Røa (strøk)|Røa]] 1935), [[Ekebergbanen]] (1917 til [[Sæter (strøk)|Sæter]], 1941 til [[Ljabru (strøk)|Ljabru]]), [[Lilleakerbanen]] (1919, forlenget over grensen til Bærum 1924), [[Østensjøbanen]] (til [[Bryn (strøk)|Bryn]] 1923, til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] 1926), [[Sognsvannsbanen]] (1934), [[Kjelsåsbanen]] (1934) og sporvognsforbindelsen til Sinsen (1939).<br />
<br />
Sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 var en naturlig følge av den arealsituasjonen og det utbyggingsbehovet som forelå like etter krigen. Den utbyggingen som ble satt ut i livet etter sammenslutningen, ble særlig karakterisert av drabantbyen og fant først og fremst sted i sørøst rundt Østensjøvannet ([[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], [[Manglerud (strøk)|Manglerud]], [[Oppsal (strøk)|Oppsal]], [[Bøler (strøk)|Bøler,]] m.fl.) og i [[Groruddalen]] ([[Veitvet (strøk)|Veitvet]], [[Ammerud (strøk)|Ammerud]], [[Romsås (strøk)|Romsås]], [[Stovner (strøk)|Stovner]], [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]], [[Furuset (strøk)|Furuset]], [[Trosterud (strøk)|Trosterud]], [[Haugerud (strøk)|Haugerud]], [[Tveita (strøk)|Tveita]], m.fl.). Fra siste halvdel av 1960-årene og gjennom hele 1970-tallet dominerte Groruddalen Oslos boligbygging.[[Fil:Byutvikling i Oslo.jpg|miniatyr|600x600pk|''Kartskisser som viser bebyggelsens vekst fra 1795 til 1975. Veiene er også inntegnet på de eldre stadiene for å lette orienteringen. - Kart: Ove Olsen / Oslo Byes Vel'']]I 1980-årene fant det vesentligste av Oslos boligbygging sted i bydelen [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]] der bebyggelsen fikk et betydelig større innslag av småhus enn i den tidligere drabantbybebyggelsen. I denne perioden startet også den planmessige byfornyelsen i de eldre boligområdene i Indre by. Nybyggingen i Indre by tok seg betydelig opp etter 2000, ikke minst ved utviklingen av nye, sentrale boligområder, i stor grad på tidligere nærings- og transportarealer. Dette har ført til en revitalisering av Indre by.<br />
<br />
Selv om størstedelen av arealet i byggesonen i Oslo i 2018 kan synes utbygd, er det i kommuneplanen 2018 vist at byen har tilstrekkelig arealer for den planlagte bolig- og næringsutviklingen i perioden frem til 2040. Dette forutsettes oppnådd dels gjennom å ta i bruk gjenstående ubebygde områder, men først og fremst gjennom fortetting og fornying av de allerede utbygde områdene. I indre by legges det opp til en utvidelse av den tette bystrukturen mot vest, nord og øst og en fortsatt fornyelse/oppgradering av boligmassen. I ytre by forutsetter kommuneplanen en fortetting rundt kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder og en fortetting i småhusområdene i henhold til småhusplanen, samt utbygging av de to større, gjenstående utbyggingsområdene, henholdvis Groruddalen nordøst og Gjensrud-Stensrud. For øvrig er det realistisk å regne med en fortsatt tilgang på arealer til boligbygging ved omregulering av tidligere nærings-og samferdselsarealer. <br />
<br />
==== Byutviklingen utenfor den administrative byen (fra ca. 1915) ====<br />
Fra tiden omkring den første verdenskrig startet det også en ikke ubetydelig byvekst utenfor den administrative byen. Tidligere hadde mangelfulle kommunikasjoner vanskeliggjort enn slik utbygging. Spredningen av byveksten har ført til et stadig større avvik mellom den administrative byens, tettstedets (den fysisk sammenhengende bymessige bebyggelsen) og den funksjonelle byens («byregionens») folketall.<br />
<br />
I 2018 omfattet ''tettstedet'' Oslo 99,7 % av folkemengden innenfor kommunens grenser; byens spredt bygde områder finner en hovedsakelig i [[Marka (bydel)|Marka]] med [[Sørkedalen]] og [[Maridalen]] og i den sørøstre delen av Søndre Nordstrand. I tillegg består tettstedet av den sammenhengende bebyggelsen ut fra byen i tre hovedretninger, mot øst, sør og vest, til henholdsvis Frogner i Sørum, Langhus/Vevelstad i Nordre Follo og Slemmestad i Asker/Lierskogen i Lier. Tettstedet omfatter etter dette større eller mindre områder i åtte av Oslos omegnskommuner: Lørenskog, Lillestrøm, Rælingen, Nittedal, Nordre Follo, Bærum, Asker og Lier. Tettstedet passerte i 2018 én million innbyggere med et samlet folketall på 1 000 467.<br />
<br />
==== Byregionen ====<br />
Byregionen Oslo har i motsetning til tettstedet ikke noen presis og allment akseptert avgrensning. Avgrensningen er avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn. Ofte omtales for enkelthets skyld byregionen som bestående av Oslo og Akershus . Dette er en noe snever avgrensning dersom en legger f.eks. pendlingsomlandet til grunn. Pendlingsomlandet har også vid utbredelse i fylkene Østfold og Buskerud; det er også noe pendling fra Vestfold og Innlandet.<br />
<br />
Byregionen Oslo avgrenset til Oslo og Akershus hadde 2019 et samlet folketall på 1 305 126 personer eller 24,5 % av hele landets befolkning.<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|GTh]]''<br />
[[Kategori:Byhistorie]]<br />
[[Kategori:Bygeografi]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Befolkning_og_bosetting&diff=59440Befolkning og bosetting2024-01-12T16:25:50Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Christiania med nærmeste Omgivelser (51), 1830.jpg|miniatyr|850x650px|right|Christiania amt nr. 51. Christiania med nærmeste omgivelser, 1830. Oppmåler G. K. Fehr og Carl B. Roosen. Teknikk Litografi. Målestokk 1:15000. Kartverket.]]<br />
<br />
<br />
'''Befolkning og bosetting i Oslo.''' Frem til 1969 var det en nesten kontinuerlig vekst i folketallet i Oslo. Da nådde byens folkemengde en foreløpig topp med 488 329 innbyggere. Siden sank folketallet hvert år frem til 1984 da byen hadde 447 257 innbyggere. Denne nedgangen skyldtes et sammenfall av flere forhold. Viktigst var en svekket flyttebalanse i forhold til resten av landet, særlig den økte flyttingen til Akershus, samt synkende fødselstall. I tillegg bidro økt boligstandard (gjennomsnittlig færre personer pr. bolig), blant annet på grunn av et økende tallet på skilsmisser/samlivsbrudd, til en redusert gjennomsnittlig husholdningsstørrelse og dermed et redusert folketall med utgangspunkt i byens boligmasse.<br />
<br />
<br />
[[Fil:Flytting.jpg|miniatyr|600x600pk|Mye biltrafikk i hovedstaden var noen steder så plagsom på 1980-tallet at mange ønsket å flytte. Foto: Thorbjørn Skotaam/Arbeiderbladet]]<br />
<br />
Fra og med 1984 fikk Oslo igjen vekst i folketallet, og fra siste del av 1980-årene har den prosentvise årlige veksten, med unntak av ett enkelt år, 2000, vært høyere enn i landet som helhet, de fleste av disse årene betydelig høyere. I tiårsperioden 1990–2000 økte Oslos folketall med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, i den følgende tiårsperioden med 1,5 prosent årlig og i perioden 2010–19 med 1,7 prosent årlig. Høyest vekst i ett enkelt år var i 2008 da folketallet økte med 2,7 prosent. I kalenderåret 2018 utgjorde veksten i Oslos folketall 1,1 prosent.<br />
<br />
==== Demografiske forhold ====<br />
Bak den sterke befolkningsveksten siden 1980-tallet ligger flere demografiske forhold som har virket nokså parallelt: økt naturlig tilvekst (fødselsoverskudd) og økt netto innflytting til byen. Særlig merkes økte fødselstall fra midten av 1980-årene. I 2010 hadde byen 10267 fødte, det høyeste fødselstallet i byens historie. Dette året var tallet på fødte mer enn dobbelt så høyt som i 1983, da det lå på sitt laveste nivå etter krigen med 5056 fødte. Det økte fødselstallet skyldes både et økt samlet fruktbarhetstall og flere bosatte kvinner i fødedyktig alder. Siden siste halvdel av 1980-årene har dessuten tallet på døde vist nedgang, noe som sammen med det økte fødselstallet har resultert i en betydelig vekst i den naturlige tilveksten. Denne var negativ før 1988 (færre fødte enn døde), men utgjorde i 2010 +5959 personer og i 2018 +5415. Nedgangen i tallet på døde de siste tiårene skyldes både et redusert antall eldre og en økt gjennomsnittlig levealder i befolkningen. <br />
[[Fil:Morogdatter.jpg|miniatyr|600x600pk|Mor og datter på tur, 1922. Foto: Scheinpflug, Albert Josef/Norsk folkemuseum]]<br />
Etter 2010 har tallet på fødte i Oslo vist en noe fallende tendens, og i 2018 ble det født 9309 barn. Nedgangen i fødselstallet skyldes særlig at samlet fruktbarhetstall – det antall barn som en kvinne føder gjennom sin fertile alder – er på retur. Det lå på topp i 2009 med 1,88, men var sunket til 1,44 i 2018. Til sammenligning var samlet fruktbarhetstall dette året 1,56 for hele landet. Dette gir en differanse mellom Oslo og hele landet på 0,12. Denne forskjellen er historisk sett svært lav. Går vi tilbake til slutten av 1960-tallet, lå forskjellen i samlet fruktbarhetstall mellom Oslo og hele landet på rundt 0,7, og omkring århundreskiftet var dette sunket til rundt 0,1.<br />
<br />
Parallelt med den økende naturlige tilveksten har Oslo siden midten av 1980-årene – med unntak av året 2000 – hatt en klar netto innflytting. Denne har vært særlig stor etter 2004, og har i vesentlig grad bestått av netto innflytting fra utlandet. Oslo har tradisjonelt en betydelig netto utflytting til Akershus og en netto innflytting fra landets øvrige fylker. <br />
<br />
Mens den naturlige tilveksten viser relativt små endringer fra et år til et annet, kan det være store svingninger i Oslos flyttebalanse, først og fremst i forhold til utlandet. Bak den økte nettoinnflyttingen siden første halvdel av 1990-årene ligger det en klar økning i innflyttingen til Oslo og en noe mindre økning i utflyttingen fra byen. Etter 2014 har netto innflytting til Oslo gått noe ned som resultat av en økt utflytting.<br />
<br />
==== Befolkning og aldersstruktur i Oslos ulike deler ====<br />
Internt i Oslo var befolkningsutviklingen fra siste krig og frem til slutten 1980-årene preget av en klar desentralisering i kjølvannet av den sterke boligbyggingen i de ytre delene av byen, i vesentlig grad i drabantbyene. Mens sentrum og indre sone, et område som omtrent svarer til Oslo før sammenslutningen med Aker i 1948, hadde 70 prosent av byens folkemengde i 1949, var andelen sunket til bare 29 prosent i 1988 da den lå lavest. Den planmessige byfornyelsen som startet omkring 1980, har sammen med den etter hvert betydelige nybyggingsvirksomheten, ikke minst på områder tidligere benyttet til nærings- og transportformål og ved byfornyelse, ført til en revitalisering av byens sentrale områder. I kjølvannet av dette har sentrum/indre sones andel av byens folkemengde økt til 33 prosent (2019). <br />
<br />
Revitaliseringen av sentrum/indre sone har ikke minst ført til betydelige endringer i aldersstrukturen i befolkningen. Således økte andelen av befolkningen i aldersgruppen 0–15 år i sentrum/indre sone fra 9,9 prosent i 1980 til 11,8 prosent i 2019, mens andelen i aldersgruppen 70 år og over i samme periode gikk tilbake fra 22,4 prosent i 1980 til bare 5,9 prosent i 2019. Befolkningen i yrkesaktiv alder gikk i dette området opp fra 67,7 prosent til 82,3 prosent i perioden 1980–2019. <br />
<br />
I ytre sone var det i perioden 1980–2019 noe mer beskjedne endringer i alderssammensetningen i befolkningen enn i de sentrale delene av byen. I kjølvannet av de økte fødselstallene fra midt på 1980-tallet fikk også ytre sone en økt andel barn i alderen 0–15 år, fra 19,6 prosent i 1980 til 20,6 prosent i 2019. I denne perioden viste imidlertid andelen av befolkningen i aldersgruppen 70 år og over en helt annen utvikling enn i sentrum/indre sone. Mens andelen av befolkningen i denne aldersgruppen 1980–2019 ble meget sterkt redusert i sentrum/indre sone, økte den i ytre sone, fra 8,9 prosent i 1980 til 10,2 prosent i 2019. Dette har ført til at ytre sone i 2019 hadde en nesten dobbelt så stor andel 70 år og over som sentrum/indre sone (henholdsvis 10,2 og 5,9 prosent) mens andelen i 1980 lå klart under (henholdsvis 8,9 og 22,4 prosent).<br />
<br />
Aldersgruppen i yrkesaktiv alder (16–69 år) økte mellom 1980 og 2019 sin andel av hele byens befolkning, fra 70,3 prosent i 1980 til 73,6 prosent i 2019. Utviklingen i andelene i denne aldersgruppen viser klare geografiske forskjeller mellom byens sentrale deler og ytterområdene. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder økte således i sentrum/indre sone fra 67,7 prosent i 1980 til 82,3 prosent i 2019 mens den ble redusert i ytre sone fra 71,5 prosent i 1980 til 69,3 prosent i 2019. Disse endringene avspeiler ikke minst de geografiske forskyvningene i byens eldrebefolkning som i økende grad er bosatt i ytre sone.<br />
<br />
Oslos befolkning har tradisjonelt vært preget av en lavere andel barn og en høyere andel i yrkesaktiv alder enn landet som helhet. Byen har også tradisjonelt hatt en høyere andel eldre enn landet som helhet. Etter århundreskiftet er imidlertid andelen eldre i Oslo blitt lavere enn i landet som helhet; i 2019 var 8,7 prosent av Oslo befolkning 70 år og eldre mot 12,1 prosent i landet som helhet.<br />
<br />
==== Husholdningsstørrelse og kjønnsproporsjon ====<br />
Typisk for befolkningsstrukturen i Oslo er også den gjennomgående lave husholdningsstørrelsen (definert som bolighusholdning). Ved folketellingen i 1990 hadde Oslo gjennomsnittlig 1,89 personer per husholdning mot 2,43 i landet som helhet. I 1990-årene lå gjennomsnittshusholdningen i Oslo relativt stabilt på rundt 1,9, og etter århundreskiftet har den for første gang på hundre år vist økning, blant annet som følge av det økte barnetallet. I 2018 hadde Oslo 2,0 personer per bolig.<br />
<br />
Oslos befolkning har tradisjonelt hatt en betydelig høyere andel kvinner enn landet som helhet, men de geografiske forskjellene i så måte er betydelig redusert de siste årene. I 2019 hadde byen 1006 kvinner per 1000 menn, mot 984 kvinner per 1000 menn i landet som helhet. I 1999 hadde til sammenlikning Oslo 1127 kvinner per 1000 menn mot 1022 kvinner per 1000 menn i landet som helhet.<br />
<br />
==== Befolkningen i Oslo/Akershus ====<br />
Mens Oslo i store deler av etterkrigstiden bare har hatt beskjeden vekst i folketallet og i perioden 1970–84 endog tilbakegang, har regionen som helhet, dvs. Oslo og Akershus, hele tiden har hatt klar vekst. Denne har vært større enn i landet som helhet, og de to fylkene har på den måten økt sin andel av landets folketall, særlig gjelder dette utviklingen etter århundreskiftet. Oslo/Akershus hadde 18,8 prosent av landets folkemengde i 1950, 20,7 prosent i 1970 og 1990 og 24,2 prosent i 2019.<br />
<br />
==== Tettstedet Oslo ====<br />
Det er ellers all grunn til å merke seg at tettstedet Oslo, det vil si den sammenhengende bymessige bebyggelsen rundt Oslo, uavhengig av administrative grenser, i 2018 for første gang hadde mer enn en million innbyggere (1 000 467 innbyggere). Oslo tettsted, som utgjør et sammenhengende bymessig bebygd område i åtte kommuner (fra 2020), strekker seg til Sydskogen/Bødalen i Asker i sørvest, Hekseberg i Lillestrøm i nordøst, Lillestrøm/Fjerdingby i Rælingen i øst og Langhus i Nordre Follo i sør.<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|GTh]]''<br />
<br />
'''FOLKEMENGDENS STØRRELSE'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|''År''<br />
|''Christiania/Oslo''<br />
|''Aker''<br />
|-<br />
|1801<br />
|8 931<br />
|7 884<br />
|-<br />
|1815<br />
|10 886<br />
|6 962<br />
|-<br />
|1825<br />
|15 359<br />
|10 375<br />
|-<br />
|1835*<br />
|18 305<br />
|12 336<br />
|-<br />
|1845<br />
|25 677<br />
|14 669<br />
|-<br />
|1855<br />
|31 715<br />
|18 049<br />
|-<br />
|1865*<br />
|57 382<br />
|18 981<br />
|-<br />
|1875<br />
|76 866<br />
|30 964<br />
|-<br />
|1890*<br />
|151 239<br />
|15 293<br />
|-<br />
|1900<br />
|227 626<br />
|23 061<br />
|-<br />
|1910<br />
|241 634<br />
|29 189<br />
|-<br />
|1920<br />
|258 483<br />
|53 579<br />
|-<br />
|1930<br />
|253 124<br />
|86 972<br />
|-<br />
|1946*<br />
|286 222<br />
|131 016<br />
|-<br />
|1950*<br />
|434 047<br />
|<br />
|-<br />
|1960<br />
|475 562<br />
|<br />
|-<br />
|1970<br />
|477 898<br />
|<br />
|-<br />
|1975<br />
|463 022<br />
|<br />
|-<br />
|1980*<br />
|452 023<br />
|<br />
|-<br />
|1985<br />
|447 351<br />
|<br />
|-<br />
|1990<br />
|458 364<br />
|<br />
|-<br />
|1995<br />
|483 401<br />
|<br />
|-<br />
|1998<br />
|499 693<br />
|<br />
|-<br />
|2000<br />
|507 467<br />
|<br />
|-<br />
|2002<br />
|512 589<br />
|<br />
|-<br />
|2004<br />
|521 886<br />
|<br />
|-<br />
|2006<br />
|538 411<br />
|<br />
|-<br />
|2008<br />
|560 484<br />
|<br />
|-<br />
|2009<br />
|575 475<br />
|<br />
|-<br />
|2010<br />
|586 860<br />
|<br />
|-<br />
|2011<br />
|599 230<br />
|<br />
|-<br />
|2012<br />
|613 285<br />
|<br />
|-<br />
|2013<br />
|623 966<br />
|<br />
|-<br />
|2014<br />
|634 463<br />
|<br />
|-<br />
|2015<br />
|647 676<br />
|<br />
|-<br />
|2016<br />
|658 390<br />
|<br />
|-<br />
|2017<br />
|666 757<br />
|<br />
|-<br />
|2018<br />
|673 469<br />
|<br />
|-<br />
|2019<br />
|681 071<br />
|<br />
|-<br />
|2020<br />
|693 556<br />
|<br />
|-<br />
|2021<br />
|697 057<br />
|<br />
|-<br />
|2022<br />
|699 827<br />
|<br />
|-<br />
|2023<br />
|709 037<br />
|<br />
|-<br />
| colspan="3" |* = byutvidelse siden forrige måling <br />
|}<br />
[[Kategori:Byhistorie]]<br />
[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Industri-_og_handelshistorie_i_Oslo&diff=59439Industri- og handelshistorie i Oslo2024-01-12T16:24:47Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>{{#evt:<br />
service=youtube<br />
|id=https://www.youtube.com/watch?v=IUPKxATIino<br />
|alignment=right<br />
}}<br />
<br />
Før det ble by innerst i [[Oslofjorden]] var det en her markedsplass hvor folk som kom landeveien nordfra om vinteren og sjøveien sørfra om sommeren, kunne handle med jordbruksvarer og håndverksprodukter. Denne sesongpregede handelen gav ikke opphav til noen fast bymessig bosetting, men det ble bygd en del naust, og det antyder at stedet egnet seg for opprettelse av et bysamfunn.<br />
==== Middelalderbyen ca. 1000–1550 ====<br />
Da Oslo vokste frem på 1000-tallet, levde den især av oppebørsler fra kongen, adelen og kirken. Det gjaldt for det første inntekter av jordeiendom, i sær landskylden (jordleien). I bygdene nærmest byen, de rike jordbruksdistriktene i Aker og Bærum, var spesielt kirken en stor jordeier. Landskylden herfra og fra andre kirkelige eiendommer kunne understøtte en betydelig geistlig befolkning i byen, og gav Oslo karakter av kirkesentrum. For det andre hadde både konge og kirke skatteinntekter, f.eks. leidang og tiende, som kunne kreves av alle bønder. For det tredje mottok kirken og kronen oppebørsler i form av bøter for mangehånde forseelser. Oppebørslene var middelalderbyens viktigste økonomiske grunnlag. De ble betalt i matvarer, skinn eller huder, sjeldnere i form av penger. I middelalderen spilte omsetning av varer en viss rolle. Her var beliggenheten ved møtet mellom land og sjø viktig. Sjøveien kom hanseatene, særlig kjøpmenn fra Rostock. De solgte bl.a. klær, våpen, redskaper og øl. Med seg sørover brakte de bl.a. smør, huder, skinn og tømmer. En annen viktig innførselsvare var korn, som særlig kom fra områdene rundt Østersjøen. Det er likevel rimelig å tro at byboerne også har fått noe av denne livsnødvendige varen direkte fra de gårdene de eide i nabolaget.<br />
<br />
Befolkningen som levde av oppebørsel og handel, gav grunnlag for en beskjeden gruppe håndverkere og tjenesteytere. Håndverkere drev delvis på egen hånd, delvis var de ansatt direkte av f.eks. biskopen. Som et viktig kirkelig og kongelig sentrum fikk Oslo et godt tilsig av besøkende, og noen byboere har fått inntekter ved å ta inn losjerende. Oppebørselsinntektene og den beskjedne handelen og tjenesteytingen for omlandet kunne ikke opprettholde noen stor by. På sitt folkerikeste i første halvdel av 1300-tallet, har det neppe bodd mer enn 2000 innbyggere i Oslo. I senmiddelalderen sank folketallet. Landet ble så utarmet økonomisk og befolkningsmessig at det ble lite oppebørselsinntekter å hente. Hanseatenes nedgang betød at handelen med utlandet skrumpet inn. I tillegg gjorde tilbakevendende pestepedemier, hvorav Svartedauden var den verste, store innhogg i bybefolkningen.<br />
<br />
Ved reformasjonen i 1537 var Oslo blitt redusert i størrelse og betydning. Nå ble kirken innlemmet i staten og kirkegodset konfiskert av kronen. Og statens sentrum var København og ikke Oslo som tidligere. Tidlig på 1500-tallet var det derfor lite igjen av de inntektene byen hadde hatt i kraft av statlig og kirkelig sentrum.<br />
<br />
==== Trelastbyen ca. 1550–1850 ====<br />
Imidlertid kom det nye faktorer til som gav impulser til vekst. Fremst blant disse var trelasthandelen, dernest kongemaktens langsomme oppbygging etter oppløsningstendensene i senmiddelalderen. På 1500-tallet økte etterspørselen etter trelast ute i Europa. Samtidig kom den vannkraftdrevne oppgangssagen i bruk i Norge. Den tillot oppskjæring av tømmer i en annen målestokk enn tidligere. Byen skar selv planker på sagbruk som ble anlagt langs Akerselva, og etter hvert ble det eksportert store mengder trelast som var skåret på Romerike og fraktet til byen på slede. Trelasten ble samlet i lader ved byens havn, bordtomtene (også i Aker på [[Tyskestranden|Tyskestrand]] ([[Skøyen (strøk)|Skøyen]]) og ved [[Ljan (strøk)|Ljansbruket]]), hvorfra den ble eksportert, først og fremst på hollandske skip. Byens fremvekst som trelasteksportsentrum, og oppkomsten av et trelastpatrisiat, hadde forbindelse med veksten av kongemakten. Kongemaktens politikk var å ha kontroll med naturressursene, ikke minst skogen, og den regulerte sagbruksvirksomhet og trelasthandel slik at de ble forbeholdt en fåtallig bybefolkning. [[Akerselva]] og Christiania fikk en betydelig andel i privilegiene.<br />
<br />
Kongemaktens oppbygging mot et enevelde på 1500- og 1600-tallet førte med seg en økende gruppe av embetsmenn, ikke minst i Christiania som var residensby for stattholderen. Deres lønn ble langt på vei innhentet i form av avgifter fra bondebefolkningen, som dels ble betalt i trelast. Dette førte Christianias embetsmenn ut i trelasthandelen. I og med at embetsstandens inntekter måtte hentes fra bygdebefolkningen, kan vi si at byens nye vekst fra 1500-tallet av var basert på en ny slags oppebørsel. Bondebefolkningen ble større og kunne danne grunnlag for en større by enn tidligere. En utveksling av varer mellom byen og omlandet tok seg langsomt opp. Byen kunne tilby importerte varer; korn, klær og «kolonial»-varer bl.a. kjøpt for eksportinntektene. Foruten trelast var det især metaller og skinnprodukter som ble utført.<br />
<br />
Christiania og omegn var fra 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet et viktig bergverksdistrikt. Jerngruver fantes flere steder, bl.a. ved [[Sognsvann]]. I [[Lillomarka]] ble det utvunnet kobber. Steinindustri ble drevet flere steder, og har på [[Grorud (strøk)|Grorud]] overlevd til våre dager. Basaltlava har vært anvendt til asfalt og sement. Ved foten av Ekeberg var [[Alunverket]] i drift mellom 1737 og 1815. Alun ble bl.a. brukt til farging.<br />
<br />
Den eneveldige stats økonomiske politikk er kalt merkantilisme. Den innebar en regulering av næringslivet, håndverk og handel såvel som bergverk. Privilegier måtte til for å starte industri. I det førindustrielle bysamfunnet (inntil ca. 1850) oppstod det på 1600- og 1700-tallet en produksjonsvirksomhet ved siden av håndverket, som vi kan kalle protoindustri. Det voksende bysamfunnet begynte etter hvert å etterspørre varer utover det som håndverkerne kunne lage. De viktigste protoindustrielle virksomhetene var papirfabrikker, ølbryggerier, tobakkspinnerier, skipsbyggerier, møller og sager. [[Bentse Brug]] papirfabrikk skriver seg fra 1696, og tobakksspinningen begynte tidlig på 1700-tallet. Mot slutten av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet oppstod et vell av små industrielle bedrifter. I tillegg til de nevnte kan anføres brenneriene, såpekokeriene, teglverkene, garveriene, repslageriene og pottemakeriene. Blant de mer kuriøse foretak var f.eks. ornamentfabrikker, sikorifabrikker, krittpipefabrikker, sukkerraffinerier, limkokerier og kromfargefabrikker. De fleste av disse «fabrikkene» var små og fikk en kort levetid. Til langt ut på 1800-tallet var det de tradisjonelle håndverkene som dominerte produksjonslivet i byen. De største håndverkene i begynnelsen av dette århundret var skomakerne, skredderne, bakerne, smedene, sadelmakerne, tømmermennene, malerne, murerne og slakterne. Både protoindustrien og håndverket produserte først og fremst for byens eget marked. Den økende handelen med bøndene utover på 1700-tallet og inn i neste århundre bestod vel så mye av importerte varer. Ved siden av trelastutførselen og rollen som administrasjonssentrum, ble bondehandelen et viktig økonomisk ben å stå på for Christiania. Den foregikk hele året, men høydepunktet var markedsuken i februar, en institusjon som varte til 1899.<br />
<br />
==== Hovedstaden fra 1814 ====<br />
Mellom 1815 og 1850 vokste Christiania med forsteder fra 14 000 til 38 000 innbyggere. Dette kan forklares med byens nye hovedstadsrolle etter 1814. Det gikk lenge dårlig med byens gamle hovednæring, trelasthandelen. Etter en høykonjunktur under Napoleonskrigene gikk de fleste handelshusene over styr i de vanskelige årene etter 1814. Riktignok tok eksporten seg opp igjen fra 1830-årene av, men trelasten gjenvant aldri sin gamle økonomiske og sosiale posisjon.<br />
<br />
Den økonomiske betydning av hovedstadsrollen hadde flere sider. For det første var det selve sysselsettingen. Tallet på embetsmenn og andre statsansatte vokste sterkt, og de hadde store familier og kjøpekraft. I tillegg kom studenter og soldater. Den andre siden var etterspørselen som fulgte oppbyggingen og driften av en rekke offentlige institusjoner, som [[Slottet]], [[Stortingsbygningen|Stortinget]], [[Rikshospitalet]], [[Børsen]], [[Norges Bank]] og [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]. Det trengtes store ressurser i form av arbeidskraft og materialer. De offentlige utlegg ved å bygge og drive institusjonene var i 1830-årene mange ganger så store som inntektene ved trelasteksporten.<br />
<br />
Hovedstadsrollen hadde også mer indirekte virkninger. Christiania kom mer i sentrum for oppmerksomheten. En selvforsterkende prosess var i gang, der offentlige og private institusjoner og organisasjoner kaptes om å etablere seg i landets sentrum. Den sterke befolkningsveksten fikk virkninger innad og utad. Innad i byen ble det rom for et rikere produksjonsliv, og utad måtte en skaffe seg bl.a. mer mat til den voksende bybefolkningen. Inntil tidlig på 1800-tallet hadde [[Bymarken]], det vel 4 km<sup>2</sup> store området vest for byen som Kongen hadde gitt Christiania etter grunnleggelsen i 1624, skaffet en god del av husdyrproduktene som beboerne trengte. Utover på 1800-tallet måtte stadig mer mat importeres fra utlandet eller fra byens rike jordbruksoppland. Og henimot midten av 1800-tallet hadde bøndene stadig mer å selge. Det betyr samtidig at de ønsket å kjøpe mer. Dette var utgangspunktet for det store vendepunktet i byens økonomiske utvikling på 1800-tallet. Hovedstadsrollen var det første, den økte etterspørselen etter varer mellom by og omland ble det andre.<br />
<br />
==== Industribyen fra ca. 1850 ====<br />
Den økte etterspørselen var en av de viktigste faktorer bak den første industrialiseringsbølgen i 1840-årene. Den første industrien var tekstilindustrien, grunnlagt på importert maskineri, kapital fra handelsnæringen, drivkraft fra Akerselva, råvarer fra Amerika og en blanding av importert og hjemlig arbeidskraft. Tekstilfabrikkene nådde raskt en imponerende størrelse, sett på med samtidens øyne. [[Hjula Væverier]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]] hadde 200 ansatte allerede tidlig i 1850-årene, [[Christiania Seildugsfabrik|Seildugsfabriken]] over 400 mot slutten av tiåret. I 1880-årene arbeidet over 1000 personer, mest kvinner, i [[Nydalens Compagnie]]. Den fjerde store tekstilfabrikken på 1800-tallet lå også ved Akerselva, [[Vøiens Bomuldsspinderi]] («Graah») på Sagene. Frem til 1870-årene var tekstilindustrien den største i byen. I 1875 hadde den 2800 ansatte i Christiania og Aker. Fra nå av tok jern- og metallindustrien over. Den sysselsatte vel 5000 arbeidere i 1890-årene. Verkstedene hadde rollen som reparatører og produsenter av maskiner og verktøy for annen industri. [[Myrens Verksted]] laget f.eks. maskiner for skogindustrien, som fikk store oppsving fra omlag 1860. Verkstedet konstruerte en rekke hele fabrikkanlegg på flere steder i landet. Christiania kom til å bli et slags sentrum for den industrien som vi forbinder med det norske industrielle gjennombrudd, selv om skogindustrien stort sett gikk hovedstaden forbi. To av verkstedene var også skipsverft. En rekke metallskip ble sjøsatt fra [[Akers mek. Verksted|Aker]] og [[Nylands Verksted|Nyland]] fra 1850-årene av og gjennom vel 100 år. Verftene var medvirkende i byens kraftige vekst som sjøfartsby mot slutten av 1800-tallet. Andre jern- og metallbedrifter som kom til å prege byen og den første industrialiseringen var [[Kværner Brug|Kværner]] i [[Lodalen|Loelvdalen]], [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] i [[Nydalen]], [[Foss Jernstøperi]], [[Thunes mek. Værksted|Thune]], [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted|Vulkan]] og [[Jøtul]].<br />
<br />
Også på andre områder av industrien lå byen langt fremme. I den storby som Christiania etter hvert ble, var det rimelig at forbrukerorientert industri stod sterkt. Tekstilindustrien var et utslag av dette. Et annet var nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Den gamle mølletradisjonen ble ført videre i [[Bjølsen Valsemølle]]. Bryggeriene ble tallrike, likeså tobakksfabrikkene. En del av dem bukket fort under, men mange ble slått sammen med sterkere konkurrenter og lever videre i firmaer vi kjenner fra vår tid: [[Frydenlunds Bryggeri|Frydenlund]] og [[Ringnes Bryggeri|Ringnes]] på bryggerisiden, [[Tiedemanns Tobaksfabrik, J.L.|Tiedemann]] og [[Langaard, Conrad AS|Langaard]] for tobakken. Det samme gjelder for produksjonen av mineralvann og søtsaker.<br />
<br />
Den store gründerfasen var omkring 1850, det har eksistert et utall bedrifter, men bare få er tilbake. Industrien i Oslo har fra midten av 1800-tallet vært allsidig, et resultat av behovet til en sterkt voksende hovedstad, men også av den gunstige beliggenheten. I tillegg til bransjene som er nevnt ovenfor må vi ta med kjemisk industri, der fyrstikkfabrikkene var særlig viktige på 1800-tallet, mens malingproduksjon og farmasøytisk industri overtok på 1900-tallet. Noen grener av skogindustrien har hatt godt fotfeste i byen. Det gjelder papirfabrikasjon i den eldste tid, og trevareindustrien. Disse grenene har forbindelser med to andre industrier. Sammen med teglverkene var trevareindustrien leverandør til bygningsindustrien, en viktig bransje i den raskt voksende hovedstaden. Papirfabrikkene hadde kobling til den grafiske industri, en typisk storby- og hovedstadsindustri som vokste sterkt helt opp til våre dager.<br />
<br />
Hovedenergikilden gjennom størstedelen av 1800-tallet var vannkraft, men ved århundreskiftet hadde dampen, med kull som energikilde, tatt over. Da var allerede elektrisk kraft på full fart inn. Den gav støtet til den annen industrielle revolusjon i Norge. Kristiania/Oslo ble et viktig sentrum for elektroteknisk industri. De viktigste bedrifter var [[Elektrisk Bureau]], [[NEBB]] og [[Kure, Per|(ASEA–) Per Kure]] i 1880- og 1890-årene, og [[Standard Telefon og Kabelfabrik|Standard]], Gustav A. Ring, [[Tandbergs Radiofabrikk|Tandberg]] og [[Radionette]] i første halvdel av 1900-tallet. Den landsomfattende industrialiseringen etter 1905 betød at hovedstaden mistet noe av sin relative posisjon som industrisentrum, selv om industriaktiviteten i byen fortsatte å øke. Mens Kristiania hadde hatt omtrent 30 % av industriårsverkene i Norge i 1895, var andelen både i 1917 og 1928 ca. 20 %.<br />
<br />
==== Handelsbyen frem til den annen verdenskrig ====<br />
Det som kjennetegnet industrien i byen fra midten av 1800-tallet, var ikke bare at produksjonen ble mer effektiv og derfor økte, men at byen ikke lenger bare lagde varer som ble kjøpt av dens egen befolkning. Kristiania produserte for Østlandet, for Norge, ja for utlandet med. Industrien ble en viktig del av byens eksistensgrunnlag, i likhet med administrasjonen (hovedstadsfunksjonen) og mye av handelen. Mens de direkte økonomiske virkninger av rollen som hovedstad ble relativt mindre etter midten av 1800-tallet, ble byens posisjon som handelssentrum stadig forsterket.<br />
<br />
En av forutsetningene for at byen kunne oppnå en så dominerende økonomisk stilling som den etter hvert fikk, var utviklingen av kommunikasjonene, først og fremst [[Jernbaner|jernbanenettet]]. I begynnelsen av 1900-tallet var Kristiania blitt sentrum for nesten hele landets jernbanenett, som strakte seg over 1500 km. Utbygging av veinettet og de innenlandske sjørutene brakte stadig større områder i nær kontakt med hovedstaden. Fra 1878 ble Oslofjorden holdt permanent åpen om vinteren ved hjelp av en isbryter. Dette forsterket byens rolle som Norges viktigste vindu mot utenverden. Byens handelsflåte økte raskt mot slutten av århundret. Ved århundreskiftet var Kristiania blitt landets viktigste sjøfartsby, og samtidig passerte dampskipsflåten seilskuteflåten i størrelse. Hovedstaden utviklet på 1800-tallet et stort innenlandsk handelsoppland, samtidig som den utviklet seg som import- og eksportby.<br />
<br />
Kristianias handelsdominans over store deler av Østlandet var dels arv fra merkantilismens tidsalder, da byens handelsborgere hadde privilegier på handelen over store områder. Da privilegier opphørte omkring midten av 1800-tallet, og samhandelen mellom by og land tok seg opp, hadde byen praktisk talt ingen konkurrenter på indre Østlandet. Kristiania forsynte disse områdene med varer byen selv produserte og importerte, og eksporterte varer fra den fremvoksende skogindustrien flere steder på Østlandet. Hovedstadens andel av Norges eksport økte fra omtrent 10 % før midten av 1800-tallet til nær en fjerdedel henimot århundreskiftet.<br />
<br />
Når det gjaldt importen, lyktes det Kristiania å tilrive seg mesteparten av vareinnførselen, ikke bare for bygdebefolkningen på indre Østlandet, men også for mange av byene. Hovedstaden ble hele Østlandets grossererby. Byen økte sin andel av landets import fra en fjerdedel i midten av 1800-tallet til over halvparten ved slutten. Men så hadde byen alene i 1900 11 % av landets befolkning, mot vel 1 % i begynnelsen av 1800-tallet. Folketallet ved århundreskiftet hadde nådd 250 000, forstedene medregnet. Innbyggertallet i Oslo ved slutten av den annen verdenskrig var 465 000, medregnet forstedene i Aker og andre kommuner.<br />
<br />
Tiden fra århundreskiftet til 1940 var en periode da byen befestet sin posisjon som landets økonomiske sentrum. Man kan si at sentraliserende og desentraliserende krefter virket til å opprettholde Oslos posisjon totalt sett. Oslo kom ikke til å dominere landets næringsliv på en måte 1800-tallets utvikling syntes å peke mot. Produksjonslivet og omsetningsvirksomheten blomstret også utenfor hovedstaden. Det viste seg at kommunikasjonsutbygging kunne virke desentraliserende likeså vel som sentraliserende. Industriproduksjonen ble mer spredt utover landet, og store og små handelssentra utviklet seg. På den annen side virket krefter til å samle viktige økonomiske funksjoner i Oslo. Statsmakten og det offentlige styringsverket vokste på 1900-tallet, og konsentrasjonen om hovedstaden var merkbar. Også mye av organisasjonslivet var lokalisert i Oslo.<br />
<br />
Utviklingen av byen som et administrativt sentrum ble etter hvert merkbar også i det økonomiske liv. Symbolsk for utviklingen var det da Norges Bank i 1897 flyttet sitt hovedsete fra Trondheim til Kristiania. Firmaer med virksomhet flere steder hadde gjerne sitt hovedkontor i hovedstaden, der rikets finansielle, politiske og kommunikasjonsmessige sentrum lå. Dette var likevel en tendens som før annen verdenskrig var nokså beskjeden. Byens økonomiske dominans gjaldt fremdeles hovedsakelig Østlandet.<br />
<br />
==== Servicebyen fra 1945 ====<br />
Etter 1945 utviklet Oslo seg til serviceby og sentralsted for hele landet. Historien har flere hovedsider; en sterkt voksende statsmakt, utbyggingen av «velferdssamfunnet» med stadig flere kommunale tjenesteoppgaver, og ikke minst dyptgripende strukturendringer i det private næringslivet med fremveksten av kunnskapsintensiv service- og tjenesteproduksjon. I bunn og grunn representerer utviklingen en overgang fra industrisamfunnet til det «post-industrielle» samfunnet. En forutsetning for hovedstadens nye økonomiske rolle, er som i tidligere epoker utbyggingen av kommunikasjonene. I etterkrigstiden har dette særlig handlet om veitransporten, flyrutene og spesielt telekommunikasjonene.<br />
<br />
Den offentlige sektor i samfunnsøkonomien har vokst kraftig i hele perioden etter 1945, noe som har kommet hovedstaden til gode. Selv om en del statsinstitusjoner har flyttet ut av byen, og nye institusjoner i noen grad er lagt andre steder i landet, har antall statsansatte gått i været. Mens byen i år 1900 hadde om lag 1600 statstjenestemenn, var tallet i 1948 vel 10 000. Ved årtusenskiftet var det rundt 50 000 statlige arbeidsplasser i Oslo. Det dreier seg om de statlige riksfunksjonene: Sentralforvaltningen med departementene, de mange direktoratene, den høyere utdanningen, de nasjonale kulturinstitusjonene osv. I tillegg kommer statlig ansatte på lavere geografiske nivåer, først og fremst fylkesnivået (Akershus).<br />
<br />
Også den kommunale sysselsettingen har vokst betydelig etter 1945. Tallet på ansatte i Oslo kommune økte fra omtrent 20 000 i 1948 til ca. 55 000 i 1998. Utviklingen avspeiler en utvidelse av velferdssamfunnet med nye offentlige oppgaver og tjenester, som det i første rekke er kommunenes ansvar å sørge for. En økende privatisering av tidligere offentlige tjenester førte til at tallet senere har sunket noe; i 2009 hadde Oslo kommune vel 47 000 ansatte. Ringvirkningene er betydelige, økonomisk sett. I en viss forstand kan vi si at etterkrigstiden representerer en gjentagelse av historien i årene etter 1814, med administrasjon som en viktig motor bak byveksten.<br />
<br />
Mønsteret gjentar seg langt på vei i privat sektor, for Oslo er også hovedkontorenes by. Svært mye av det som er «industrisysselsetting» i Oslo, er i virkeligheten sentraladministrasjonen for nasjonale foretak som ofte har produksjonsanleggene sine spredt utover hele landet – eller det nasjonale kontoret for internasjonale foretak. I tillegg til ledelsesfunksjonene, finner vi gjerne forsknings- og utviklingsavdelinger, bransjeorganisasjoner osv. lagt til hovedstaden. Selv olje- og fiskeindustrien, som har sine egne «hovedsteder» i Stavanger og Bergen, gir tusener av arbeidsplasser til Oslo-regionen. Oslo er derfor blitt byråkratienes by i en dypere forstand: Det handler ikke bare om stats- og kommunebyråkratiene, men også foretaksbyråkratiene.<br />
<br />
Den egentlige industrielle basen i Oslo er til gjengjeld blitt svekket, til dels dramatisk i de siste tiårene. De vareproduserende næringene klarte seg relativt bra til begynnelsen av 1970-årene, med jern- og metallindustrien i spissen, og byen beholdt noenlunde den industristrukturen som den hadde tidlig på 1900-tallet. Tekstil- og konfeksjonsindustrien forsvant først, i 1950- og 1960-årene, mens byens stolthet, skipsverftene, ble lagt ned i 1970- og 1980-årene. Det finnes industribransjer som har ekspandert i senere tid, grafisk industri og elektronikkindustrien hører til dem. Men alt i alt har Oslo mistet ca. 35 000 industriarbeidsplasser i løpet av de siste 40 år; flesteparten forsvant i 1970-årene og første halvdel av 1980-årene. De høye eiendomsprisene har også gjort det gunstig å flytte industriproduksjon ut av byen og omgjøre næringsarealer til boliger. Oslo er dermed i dag blitt mindre industrialisert enn Norge.<br />
<br />
Men nedgangen i vareproduksjonen og tilhørende sysselsetting gir bare ett bilde av Oslo som industriby. Et annet viktig aspekt er hvordan regional – og nasjonal – avindustrialisering øker vår avhengighet av vareimport, og dermed skaper grunnlaget for vekst i distribusjonsnæringer. De produksjonsrettede varetjenestene (lager, engros, varetransport m.v.) omfatter i dag langt flere arbeidsplasser enn selve industrien. Og Oslo har ikke bare samlet en stor del av landets logistikkfunksjoner, andelen er dessuten økende.<br />
<br />
Oslos tap av industri er også en følge av bedriftsutflytting til nabokommunene i Akershus. Mange bedrifter i Oslo har slitt med gamle og uhensiktsmessige lokaler på tomter med små utvidelsesmuligheter. Det har vært lettere – og billigere – å ekspandere på mer jomfruelig mark utenfor byen. Etablering av næringsvirksomhet har vært størst i vestkorridoren gjennom Bærum og Asker, den såkalte «Engineering Valley» – ingeniørdalen. Her er det nå tilnærmet balanse mellom boliger og arbeidsplasser. Men også deler av Romerike og Follo har tatt imot mange industribedrifter som har flyttet ut fra Oslo, selv om Akershus som helhet fortsatt i 2019 hadde et betydelig underskudd på arbeidsplasser.<br />
<br />
Tapet av industriarbeidsplasser mer enn kompenseres av en enorm vekst i produsenttjenester – konsulentsektoren. Det er snakk om arbeidsplasser knyttet til reklame og markedsføring, datasystemer og juridiske, økonomiske og finansielle tjenester mv. Med andre ord funksjoner som i vid forstand utvikler og prosesserer informasjon. Vi kan si at Oslo er blitt vår spydspiss inn i kunnskaps- og informasjonsalderen. I tillegg kommer en økende konsum- og fritidsrelatert sysselsetting, som både omfatter kultur og medier og mer tradisjonelle bransjer som varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet.<br />
<br />
Mens kommunen stort sett bare driver tjenester for dens egen befolkning, har mye av den private tjenesteytingen en rekkevidde som når langt utover selve byen. Dels dekker den nabokommunene, dels større deler av Østlandet, ja dels hele Norge. Forretninger med et høyt spesialisert varetilbud kan være eksempel på det første, konsulentfirmaer eller reklamebyråer kan eksemplifisere det andre, mens de store finansinstitusjonene er et eksempel på det tredje.<br />
<br />
Totalt sett har sysselsettingen i Oslo økt i hele perioden etter 1945. På tross av en viss tilbakegang under lavkonjunkturen fra slutten av 1980-årene til 1992/93, har det vært en jevn syselsettingsmessig vekst, som også gjenspeiler seg i befolkningsutviklingen. I 1998 var det ca. 361 000 arbeidsplasser i Oslo; i 2009 ca. 428 000. Mer enn 100 000 arbeidstakere pendler daglig til arbeid i Oslo, flesteparten kommer fra kommunene i Viken. Utviklingen fra midten av 1990-årene har ført til at Oslo og Akershus har fått en økende andel av landets samlede sysselsetting.<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|JFN]]''<br />
{| class="wikitable"<br />
!'''Sysselsettingsutvikling'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''1970''<br />
|''1980''<br />
|''1990''<br />
|''2000''<br />
|''2008 '' <br />
|''2015''<br />
|-<br />
|Yrkesaktive bosatt i Oslo<br />
|232 100<br />
|236 700<br />
|234 300<br />
|252 472<br />
|316 389<br />
|346 578<br />
|-<br />
|Arbeidsplasser i Oslo totalt <br />
|299 300<br />
|321 200<br />
|344 600<br />
|378 020<br />
|427 902<br />
|451 379<br />
|}<br />
{| class="wikitable"<br />
|'''Arbeidsplasser fordelt på ulike næringer i prosent'''<br />
|''1970''<br />
|''1980''<br />
|''1990''<br />
|''2000''<br />
|''2008''<br />
|''2015''<br />
|-<br />
|Jordbruk m.v. <br />
|0,3<br />
|0,3<br />
|0,1<br />
|0,2<br />
|0,2<br />
|(ikke <br />
|-<br />
|Industri, bygg- og anlegg <br />
|30,7<br />
|30,9<br />
|19,1<br />
|13,2<br />
|12,0<br />
|sammen-<br />
|-<br />
|Samferdsel<br />
|10,3<br />
|9,2<br />
|8,9<br />
|9,4<br />
|6,9<br />
|liknbare <br />
|-<br />
|Varehandel, hotell- og restaurantdrift m.m.<br />
|20,3<br />
|22,2<br />
|18,8<br />
|19.4<br />
|18,7<br />
|tall)<br />
|-<br />
|Offentlig og privat tjenesteyting<br />
|38,1<br />
|46,5<br />
|53,1<br />
|57,8<br />
|61,8<br />
|<br />
|-<br />
|Annet/uoppgitt<br />
|0,3<br />
|0,9<br />
|0,0<br />
|0,0<br />
|0,4<br />
|<br />
|}<br />
|}<br />
[[Kategori:Byhistorie]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Ullev%C3%A5l_sykehus&diff=59438Ullevål sykehus2024-01-12T16:23:36Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Ullevål sykehus 1926.jpg|miniatyr|600x600pk|''Sykepleiere ute på gårdsplassen foran Søsterhjemmet på Ullevål sykehus i 1926. Foto: Ander Beer Wilse / Oslo Museum'']]<br />
'''Ullevål sykehus,''' [[Kirkeveien]] 166, er fra 2009 del av [[Oslo universitetssykehus HF]]. Sykehuset ble tatt i bruk i 1887.<br />
<br />
Sykehusets grunn utgjør ca. 360 daa og ligger på deler av de gamle Akergårdene [[Ullevål (gård)|Store og Lille Ullevål]], [[Gjetemyren]] og [[Spångberg (løkke)|Spångbergløkken]]. Området avgrenses av Kirkeveien, [[Tåsenveien]], [[Spångbergveien]], [[Jutulveien]], [[Akersborg terrasse]], [[Ullevålsalléen]] og [[Sognsveien]]. En del private tomter tilhørende Akersborg terrasse og Ullevålsalléen ligger mellom disse gatene og sykehusets eiendom.<br />
<br />
==== Organisering ====<br />
Ved Ullevål behandles over 620 000 pasienter (sykehusopphold) i året. Rundt 9500 personer jobber ved sykehuset. Ullevål sykehus har ansvaret for ambulansetjenesten, 113-sentralen, luftambulanse og pasienttransport i Oslo og Akershus. Ullevål er regionssykehus for Helse Sør-Øst og lokalsykehus for bydelene [[Sagene (bydel)|Sagene]], [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]], [[Østensjø (bydel)|Østensjø,]] [[Nordstrand (bydel)|Nordstrand]] og [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]]. Sykehusets barneklinikk er lokalsykehus for hele Oslo.<br />
<br />
Ullevål har landets fremste ekspertise på behandling av alvorlig skadde pasienter (traumer) og er blant sykehusene i Nord-Europa som er størst på dette feltet. Alvorlig skadde fra Øst- og Sørlandet sendes til Ullevål. Ullevål er beredskapssykehus for Sør- og Østlandet og har også enkelte nasjonale beredskapsoppgaver. Ved katastrofer koordinerer Ullevål innsatsen ved sykehusene i helseregionen.<br />
<br />
Barneklinikken er landets største. Her er det akuttmottak for barn, generell barnemedisin, barnekirurgi og intensiv-behandling av nyfødte og større barn.[[Fil:Ullevål sykehus.jpg|miniatyr|600x600pk|''Sykehusområdet i 1954. - Foto Fjellanger -Widerøe / Oslo Museum / Creative Commons'']]<br />
==== Historikk ====<br />
Planleggingen av Ullevål sykehus begynte 1884. Etter tegning av arkitekt Adolf Schirmer ble epidemiavdelingen oppført og tatt i bruk 1887. Bare fire dager etter åpningen var avdelingen fullt belagt. Det skyldtes difteri- og skarlagensfeberepidemien som gikk gjennom byen. Da første byggeperiode var gjennomført 1892, hadde sykehuset 200 senger. Sykehuset ble anlagt som et paviljonganlegg med fire sykehuspaviljonger, en observatoriepaviljong, økonomibygning, likhus og stall. Det lå i den nordøstre delen av dagens sykehusområde, med inngang fra [[Thulstrups gate]] (Østre gate). <br />
<br />
Fra 1894 var Victor Nordan (1862–1933) sykehusets faste arkitekt, og dagens anlegg utgjøres for en stor del av hans og hans medarbeider Ingvar Hjorths (1862–1927) gule teglsteinsbygninger i en institusjonsarkitektur med innslag av nyrenessanse, jugendstil og nybarokk. I 1902 stod nåværende kirurgisk blokk ferdig. I 1903 fulgte bygg for hud- og veneriske sykdommer, patologibygg og difteribygget. Dette bygget, kalt K1 eller K-paviljongen, og reflekterer overgangen fra miasmeteorien til moderne smitteforebyggelse: Man forlot de énetasjes paviljongene, men beholdt ventilasjonssystemene og luftetårnene. Smijernsverandaen i annen etasje viser også hvor strengt man gjennomførte isolasjon. Den var ikke beregnet på pasientene, men på pårørende som kunne se inn til sine slektninger gjennom de lukkede vinduene. 1903 omfattet sykehuset fem avdelinger for samtlige «Byens sykehus», hvorav de fire første var på Ullevål og den femte i de gamle lokalene ved [[Krohgstøttens sykehus|Krohgstøtten]].[[Fil:Ullevål sykehus-ny.jpg|miniatyr|1032x1032pk|''Kartskisse over sykehusområdet i 2010. - Kart Ove Olse, Bokproduksjon SA / Oslo Byleksikon'']]I den tredje byggeperioden, 1912–26 (ark. Hjorth og Nordan), ble det oppført en rekke blokker i lignende stil som deres tidligere, men nå med sterkere innslag av nybarokk. Disse økte sykehusets kapasitet til nesten 2000 senger; de viktigste blokkene var medisinsk blokk, psykiatrisk avdeling A og B samt ny avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I tillegg bygde man Søsterhjemmet, administrasjonsbygningen og legeboliger i [[Sognsveien]] 9. Det store porttårnet med den karakteristiske nybarokke tårnhjelmen ble oppført i 1924. Noen mindre institusjoner for tuberkulose og veneriske sykdommer som ble administrert av Ullevål sykehus, ble nedlagt, mens Grefsen tuberkulosehjem, Vøyenvollen fødehjem, [[Lille Tøyen sykehjem]] og Adamstuen sykehjem ble tatt i bruk.<br />
Fra 1926 ble byggearbeidene ved sykehuset utført av byarkitektens avdeling for sykehusbygg, men frem til 1940 ble det så godt som ikke utført større byggearbeider. Før krigen var det lagt planer for beskyttelse av sykehuset mot bombeangrep, og det var lagt planer for evakuering av pasienter. Vinduer ble blendet og dekket med trelemmer. 9. april og i dagene som fulgte ble 800 pasienter sendt hjem. Restaurantene på [[Frognerseteren]] og [[Skimuseet]] ble benyttet som evakueringshospital i noen uker. Bygningen med 4. avdeling, Hudavdelingen, ble rekvirert til forlegning av tyske fanger. En egen sykepost for norske pasienter var innredet i 4. etasje, blant annet brukt til fanger som var blitt alvorlig skadet i tortur eller i kamp med tysk politi eller soldater. Det ble satt inn gitter i vinduene, men allikevel klarte flere, blant andre Max Manus, å rømme. En tysk mannskapsbrakke ved hjørnet av Sognsveien og Kirkeveien ble disponert av Brakkeutvalget i 1945 og solgt i januar 1946. <br />
<br />
De viktigste nybyggene i etterkrigstiden er ellers avdeling for geriatri (avd. 15, 1952), ny østfløy (Thulstrupsfløyen, 1957) og ny nordfløy til kirurgisk blokk (1964, rehabilitert til Kvinnesenteret 1998/99 ), en stor sentralblokk (Midtblokken, 1971) for røntgenavdeling, stråleterapi, nukleærmedisin, sentrallaboratorium, blodbank, bibliotek o.a., bygninger for barnepsykiatrisk avdeling (1971), poliklinikkfløy for øre-nese-hals-avdeling (avd. 10), øyeavdeling (avd. 11) og nevrologisk avdeling (avd. 13, 1971), laboratoriebygget hvor laboratoriemedisinsk klinikk holder til med patologisk-anatomisk avdeling, mikrobiologisk avdeling, klinisk kjemisk avdeling og avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin. (1977, ark. Østby, Kleven og Almaas), apotekbygget mot Kirkeveien (1982). Det nye kjøkkenbygget på «skolehagetomten» øst for Thulstrups gate/Østre gate ble ferdig høsten 1984 (ark. Fosse og Aasen). Sentralblokken med bl.a. hovedinngang og mottakelsen (1995), barnesenter (1998), pasienthotell (2002), parkeringshus med helikopterplattform (2006) og kreft- og isolatsenter (2006, ark. Astrup og Hellern AS og Origo Arkitektgruppe). Nytt akuttbygg (2014) med blant annet akuttmottak, røntgenlab, operasjonsstuer, intensivsengepost, et eget vaskerom for pasienter som er utsatt for farlige kjemikalier og to intensivrom i luftsmitteisolater. Det nye mottaket ligger over tre etasjer og kjeller, det består av 3700 m<sup>2</sup> nybygg og omtrent 1000 m<sup>2</sup> ombygging. I tillegg er en rekke gamle bygninger blitt modernisert, ombygd og påbygd. Videre er det bygd personalboliger og barnehager. [[Fil:Ullevål sykehus - no-nb digifoto 20160310 00054 NB NS NM 10028.jpg|miniatyr|716x716pk|''Ullevål Sykehus en gang i perioden: 1899- 1930. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket'']]Før bydelsreformen 1988 ble en rekke avdelinger omorganisert, bl.a. ble de kirurgiske avdelingene, med unntak av nevrokirurgisk avdeling, slått sammen til en administrativ enhet. Det samme gjaldt de medisinske avdelingene og infeksjonsavdelingen. Psykiatrisk avdeling 6A og 6B samt avdeling 16 ble kjønnsblandede avdelinger med sektoransvar i byens psykiatriske tjeneste. 1974 ble Oslo kommunale kvinneklinikk flyttet til nordfløyen av kirurgisk blokk under navnet Kvinneklinikken Ullevål. Da [[Helserådet]] 1988 ble nedlagt, gikk flere avdelinger over til Ullevål sykehus. 1990 fikk sykehuset eget styre. 1991 overtok [[Gaustad sykehus]] psykiatrisk avdeling C. Samme år fikk sykehuset tilført Voksen/barnehabiliteringsteam og spesialisthelsetjeneste for psykisk utviklingshemmede. Avdelinger knyttet til seksuelt overførbare sykdommer og tiltak mot AIDS – Olafiaklinikken, og Epidemisk seksjon sorterer også under Ullevål sykehus. Sykehuset har også overtatt deler av [[Dikemark sykehus]].<br />
<br />
1996 overtok Ullevål sykehus Røde Kors og Rikshospitalets Blodsenter. 1998 ble barneklinikkene ved Aker og Ullevål sykehus slått sammen, og samme høst flyttet virksomheten inn i det nye Barnesenteret (ark. ØKAW AS). Fra 2000 var det nye Kvinnesenteret ved Ullevål sykehus i full drift.<br />
<br />
Fire bygg fra 1887–1980 er fredet (Administrasjonsbygget, Laboratoriebygget, en av de eldste sykehuspaviljongene med to miasmetårn og en overlegebolig i [[Sognsveien]] 9a), flere andre er vernet som del av Helsesektorens landsverneplan. Vernet gjelder eksteriørene. I flere bygg vernes også deler av interiørene. I tillegg vernes noe av uteområdet. Overlegeboligen i Sognsveien er markert med et av Helsesektorens landsverneplans [[blå skilt]].<br />
<br />
Museet på Ullevål holder til i paviljong B, Epidemisykehuset (Avd. 1 fra 1887), og ble opprettet 1987 i forbindelse med sykehusets hundreårsjubileum. Museets samling består av fotografier, gammelt medisinsk utstyr og sykepleierutstyr, instrumenter, møbler og et omfattende billedmateriale som viser forskjellige epoker i helsetjenestens og sykehusets historie. Ved inngangen til museet henger et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].<br />
<br />
[[Kategori:Sykehus]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Blå skilt]]<br />
[[Kategori:Vernede bygninger]]<br />
{{#coordinates:primary|59.93691339634505|10.737011432647705|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Dronningens_gate&diff=59437Dronningens gate2024-01-12T16:22:46Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Dronningens gate ved Basarene OB.OT369.jpg|miniatyr|600x600pk|Dronningensgate ved Basarene, Christiania (Oslo). Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum]]<br />
[[Fil:Blått skilt Aftenposten.jpg|miniatyr|614x614pk|Blått skilt for boktrykker Christian Schibsted som grunnla Aftenposten i 1860 i Dronningens gate 10-12.]]<br />
'''Dronningens gate''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] fra [[Grev Wedels plass]] til [[Storgata]] ved [[Kirkeristen]]. En tid etter anleggelsen av Christiania var dette fremdeles sjøgrunn. Da området var blitt fylt opp og gjort til gate, var navnet til å begynne med Strandgaden. Det nåværende navnet stammer fra 1700-tallet. <br />
<br />
En av de tre byportene i 1600-tallets byvoller, Lille Voldport eller Vaterlands port, lå omtrent ved det nåværende krysset Dronningens gate/[[Karl Johans gate]], og gaten ble kalt Lille Voldportsgade fra ca. 1670 til ut på 1700-tallet. Dronningens gate består fortsatt for en stor del av bygårder fra rundt 1860.<br />
<br />
''Bygninger m.m.:'' <br />
<br />
'''3.''' Bygård oppført 1836–40 for konsul Paul Bertelsen i to etasjer med høy kjeller. Ombygd flere ganger, men har beholdt sin gamle senklassisistiske fasade. 1852 ble eiendommen solgt til skipsreder Mogens Thorsen, etter enda et eierskifte overtok Forsvaret gården, og 1893 flyttet Forsvarsdepartementets arméavdeling inn, og gården ble ombygd til kaserne for 2. akershusiske brigades underoffisersskole. I 1992 ble gården renovert (ark. Niels Torp A/S), og her er nå kontorer (blant annet Litauens ambassade) og galleri. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Bye Vels]] [[blå skilt]].<br />
<br />
'''4.''' Her var [[Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst]] 1993–2012. Det ble i 2012 flyttet til en ny bygning på [[Tjuvholmen]].<br />
<br />
'''6.''' En åtteetasjes bygård fra 1931, bygd som hospits (Excelsior) med 80 enkeltrom og restaurant i første etasje. Hospitset ble beslaglagt av tyskerne under krigen, og her ble det fra 20. desember 1942 drevet tysk bordell, kalt ''Mannschaftshaus Sphinx'' eller bare ''Haus Sphinx.'' Det var åpent fra klokken 15–22. Bordellmammaen var tysk, og de 30–40 prostituerte franske, ingen var norske. I alt var det ca. 120 forskjellige jenter som «arbeidet» her i løpet av de to og et halvt årene etablissementet var i drift. Jentene betjente bare tyske menige og underoffiserer, offiserer hadde ikke adgang. Ved frigjøringen ble det funnet store mengder kontanter her.<br />
<br />
Senere blant annet kontorer for Kystdirektoratet. <br />
<br />
'''10–12.''' En seksetasjes forretningsgård fra 1939 (ark. Peter Thane)'''.''' I en bygning med adresse nr. '''10''', som lå her 1709–1938, ble Christiania Adresseblad grunnlagt av boktrykker Christian Schibsted i 1860. Året etter fikk avisen navnet [[Aftenposten]]. Avisens trykkeri lå her til 1876. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om grunnleggelsen av Aftenposten. <br />
<br />
Her var det under krigen et radiolager; 5. mars 1945 utførte fem mann fra [[Aks 13000]] sabotasje mot lageret og 2000 radioer ble ødelagt. <br />
<br />
'''11.''' [[Magistratgården]]. <br />
<br />
[[Fil: Magistratgården.jpg|miniatyr|Magistratgården i Dronningens gate 11, fotografert i 1999. Bygningen har blått skilt montert av Oslo Byes Vel. Foto: Morten Krogstad/Nasjonalbiblioteket|600x600pk]]<br />
<br />
'''13.''' «Rosenkrantzgården», en av de eldste bygningene i Christiania, opprinnelig oppført som et enetasjes murhus 1643 for borgermester Hans E. Stockfleth; den hadde navn etter en av eierne på begynnelsen av 1800-tallet, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Gården ble ombygd og påbygd flere ganger, særlig omfattende var ombyggingen etter en brann 1859, da en ny forbygning ble oppført. Fra 1828 til 1870-årene holdt ''Hotel du Nord'', den gang byens største hotell, til her. Ombygd på nytt 1988–90 og fra 1991 kontorer bl.a. for [[Riksantikvaren]]. Ved inngangen står et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Hotel du Nord. I 2019 fikk ''Fabel arkitekter'' nye, fleksible kontorlokaler her.<br />
<br />
'''15.''' Det tidligere [[Hovedpostkontoret]]. Her lå 1714–1918 [[Generalitetsgården]], der Kirkedepartementet og tidligere [[Katedralskolen]] holdt til. Skolens aula, der Stortinget holdt sine møter, ble gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. På det gamle Hovedpostkontoret står et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om at det var i den gamle katedralskolebygningen som lå her, at Stortinget holdt sine møter fra 1814 og førti år fremover. <br />
<br />
'''16.''' [[Filmens hus]], en åtte etasjes forretningsgård oppført for kolonialvarefirmaet [[Harald Ohlsen & Co.]] 1939–40, arkitekt var Egil Haanshuus. Filmens hus med blant annet [[Norsk filminstitutt]], Film & Kino og Cinemateket ble etablert her i 1996. I tillegg til filminstitusjoner har flere småforlag, blant annet [[Dreyer]] og [[Pax Forlag|Pax forlag]], kontorer her. <br />
<br />
Her lå tidligere Thor Olsens hus, en toetasjes gård oppført i 1828, senere påbygd én etasje. Se også [[Thor Olsens gate]]. Fra rundt 1880 og frem til begynnelsen av 1900-tallet hadde firmaet [[H. A. H. Paulsen]] kontorer i første etasje, mens Paulsen («Køla-Pålsen») og familien bodde i annen etasje. Huset ble sammen med [[Skippergata]] 17 revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården, slik at nybygget kunne legges gjennom hele kvartalet mellom de to gatene. <br />
<br />
'''17.''' «Timmgården», forretningsbygg oppført 1870 av grosserer N. H. Preuthun, opprinnelig tre etasjer, påbygd en etasje 1931. Preuthun drev kornforretning og hadde en sikorifabrikk. [[Timms Reperbane]], grunnlagt 1856, hadde administrasjonskontorene sine her, rundt 1914 kjøpte Timms reperbane AS gården, frem til 1960-årene hadde også andre virksomheter kontorer her, blant annet Skipskontrollen og James Heffermehl spedisjon. <br />
<br />
'''19.''' «Fønix-gården», seksetasjes gård bygd 1923 (ark. Reidar. Arnesen), tidligere Hotell Fønix. Fra begynnelsen av var det bare hotell i de tre øverste etasjene. Den tidligere Postkafeen i første etasje ble åpnet 1924 av Kristine Langslet. I 1934 overtok hun hotellet sammen med datteren Kirsten. <br />
<br />
'''23.''' KAP-gården, forretningsgård oppført av direktør Karl A. Pedersen i 1927 og det er hans initialer som har gitt <br />
<br />
gården navn. Gården var tidligere en del av [[Frølichpassasjen]], som går herfra og gjennom kvartalet til [[Kirkegata]] 34.<br />
<br />
'''24.''' Treetasjes murgård fra ca. 1860, oppført av salmaker P. Bredesen. <br />
<br />
'''25'''. Treetasjes murgård i senklassisistisk stil fra ca. 1860, oppført for skomakermester Ole Hansen. Butikker (bakeri) og kontorer. <br />
<br />
'''26.''' Treetasjes forretningsgård fra ca. 1860, oppført for skreddermester A. Eger. Fra slutten av 1960-årene og mange år fremover hadde Landslaget for Norske Ungdomsherberger, senere Norske vandrerhjem kontorer her. I 1820-årene lå Peter Chr. Asbjørnsens barndomshjem her, et miljø han beskrev i fortellingen ''En aften i nabogården''.<br />
<br />
'''27.''' [[Basarene]] og [[Kirkeristen]]. <br />
<br />
'''28.''' En fireetasjes leiegård med sidebygning og bakbygning rundt gårdsplassen. I en leilighet i annen etasje i gården mot gaten bodde i de første krigsårene den jødiske tredreieren Lesser Rosenblum (f. 1880). Han var skilt og barnløs. I bakbygningen hadde han kunstdreierverksted, der han laget leketøy, forskjellige tresaker, spaserstokker osv. også i store partier. Han ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om ham. [[Fil:4587 Oslo. Dobloug-gården - no-nb digifoto 20151102 00003 bldsa PK11877.jpg|miniatyr|599x599pk|"Dobloug-gården" i Dronningens gate 40. Foto: Nasjonalbiblioteket]]<br />
<br />
'''32.''' En forretningsgård fra 2014 (ark. ØKAW AS). Her lå tidligere en senklassisistisk gård fra ca. 1860, opprinnelig i tre etasjer, senere påbygd en etasje og uten fasadedekoren. Her holdt firmaet A/S Hygiene til, et firma som solgte kondomer og bøker om seksuell opplysning. Firmaets eier, Ole Troldmyr, bodde i den store «Villa Troldheim» i [[Voksenkollveien]] 5. <br />
<br />
'''34'''. Treetasjes bygård fra 1859, oppført på hjørnet mot [[Karl Johans gate]] for farver C. H. Sass. I hjørnebutikken holdt den tradisjonsrike kjøttbutikken Jens C. Johansen til 1930–77, den ble utvidet med fiskeavdeling, og gikk under navnet «Det glade hjørnet». <br />
<br />
'''40.''' «Doblouggården», tegnet av den tysk-jødiske arkitekten Erich Mendelsohn i 1932 og oppført 1932–33 av arkitekt Rudolf Emanuel Jacobsen for [[Brødrene Dobloug]], en buet funksjonalistisk forretningsgård ed hjørnet av Dronningens gate og [[Biskop Gunnerus’ gate]] (ark. Rudolf Jacobsen). Under krigen var gården rekvirert av tyskerne og tatt i bruk som ''Versorgungslager beim Reichskommissariat'' (forsyningslager). Nå bl.a. kontorer for Ruter AS Oslo og Akershus i fjerde etasje. <br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Sentrum]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Blå skilt]]<br />
[[Kategori:Christiania 1624-1814]]<br />
[[Kategori:Snublesteiner]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Industri-_og_handelshistorie_i_Oslo&diff=59436Industri- og handelshistorie i Oslo2024-01-12T16:21:06Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>{{#evt:<br />
service=youtube<br />
|id=https://www.youtube.com/watch?v=IUPKxATIino<br />
|alignment=right<br />
}}<br />
<br />
Før det ble by innerst i [[Oslofjorden]] var det en her markedsplass hvor folk som kom landeveien nordfra om vinteren og sjøveien sørfra om sommeren, kunne handle med jordbruksvarer og håndverksprodukter. Denne sesongpregede handelen gav ikke opphav til noen fast bymessig bosetting, men det ble bygd en del naust, og det antyder at stedet egnet seg for opprettelse av et bysamfunn.<br />
==== Middelalderbyen ca. 1000–1550 ====<br />
Da Oslo vokste frem på 1000-tallet, levde den især av oppebørsler fra kongen, adelen og kirken. Det gjaldt for det første inntekter av jordeiendom, i sær landskylden (jordleien). I bygdene nærmest byen, de rike jordbruksdistriktene i Aker og Bærum, var spesielt kirken en stor jordeier. Landskylden herfra og fra andre kirkelige eiendommer kunne understøtte en betydelig geistlig befolkning i byen, og gav Oslo karakter av kirkesentrum. For det andre hadde både konge og kirke skatteinntekter, f.eks. leidang og tiende, som kunne kreves av alle bønder. For det tredje mottok kirken og kronen oppebørsler i form av bøter for mangehånde forseelser. Oppebørslene var middelalderbyens viktigste økonomiske grunnlag. De ble betalt i matvarer, skinn eller huder, sjeldnere i form av penger. I middelalderen spilte omsetning av varer en viss rolle. Her var beliggenheten ved møtet mellom land og sjø viktig. Sjøveien kom hanseatene, særlig kjøpmenn fra Rostock. De solgte bl.a. klær, våpen, redskaper og øl. Med seg sørover brakte de bl.a. smør, huder, skinn og tømmer. En annen viktig innførselsvare var korn, som særlig kom fra områdene rundt Østersjøen. Det er likevel rimelig å tro at byboerne også har fått noe av denne livsnødvendige varen direkte fra de gårdene de eide i nabolaget.<br />
<br />
Befolkningen som levde av oppebørsel og handel, gav grunnlag for en beskjeden gruppe håndverkere og tjenesteytere. Håndverkere drev delvis på egen hånd, delvis var de ansatt direkte av f.eks. biskopen. Som et viktig kirkelig og kongelig sentrum fikk Oslo et godt tilsig av besøkende, og noen byboere har fått inntekter ved å ta inn losjerende. Oppebørselsinntektene og den beskjedne handelen og tjenesteytingen for omlandet kunne ikke opprettholde noen stor by. På sitt folkerikeste i første halvdel av 1300-tallet, har det neppe bodd mer enn 2000 innbyggere i Oslo. I senmiddelalderen sank folketallet. Landet ble så utarmet økonomisk og befolkningsmessig at det ble lite oppebørselsinntekter å hente. Hanseatenes nedgang betød at handelen med utlandet skrumpet inn. I tillegg gjorde tilbakevendende pestepedemier, hvorav Svartedauden var den verste, store innhogg i bybefolkningen.<br />
<br />
Ved reformasjonen i 1537 var Oslo blitt redusert i størrelse og betydning. Nå ble kirken innlemmet i staten og kirkegodset konfiskert av kronen. Og statens sentrum var København og ikke Oslo som tidligere. Tidlig på 1500-tallet var det derfor lite igjen av de inntektene byen hadde hatt i kraft av statlig og kirkelig sentrum.<br />
<br />
==== Trelastbyen ca. 1550–1850 ====<br />
Imidlertid kom det nye faktorer til som gav impulser til vekst. Fremst blant disse var trelasthandelen, dernest kongemaktens langsomme oppbygging etter oppløsningstendensene i senmiddelalderen. På 1500-tallet økte etterspørselen etter trelast ute i Europa. Samtidig kom den vannkraftdrevne oppgangssagen i bruk i Norge. Den tillot oppskjæring av tømmer i en annen målestokk enn tidligere. Byen skar selv planker på sagbruk som ble anlagt langs Akerselva, og etter hvert ble det eksportert store mengder trelast som var skåret på Romerike og fraktet til byen på slede. Trelasten ble samlet i lader ved byens havn, bordtomtene (også i Aker på [[Tyskestranden|Tyskestrand]] ([[Skøyen (strøk)|Skøyen]]) og ved [[Ljan (strøk)|Ljansbruket]]), hvorfra den ble eksportert, først og fremst på hollandske skip. Byens fremvekst som trelasteksportsentrum, og oppkomsten av et trelastpatrisiat, hadde forbindelse med veksten av kongemakten. Kongemaktens politikk var å ha kontroll med naturressursene, ikke minst skogen, og den regulerte sagbruksvirksomhet og trelasthandel slik at de ble forbeholdt en fåtallig bybefolkning. [[Akerselva]] og Christiania fikk en betydelig andel i privilegiene.<br />
<br />
Kongemaktens oppbygging mot et enevelde på 1500- og 1600-tallet førte med seg en økende gruppe av embetsmenn, ikke minst i Christiania som var residensby for stattholderen. Deres lønn ble langt på vei innhentet i form av avgifter fra bondebefolkningen, som dels ble betalt i trelast. Dette førte Christianias embetsmenn ut i trelasthandelen. I og med at embetsstandens inntekter måtte hentes fra bygdebefolkningen, kan vi si at byens nye vekst fra 1500-tallet av var basert på en ny slags oppebørsel. Bondebefolkningen ble større og kunne danne grunnlag for en større by enn tidligere. En utveksling av varer mellom byen og omlandet tok seg langsomt opp. Byen kunne tilby importerte varer; korn, klær og «kolonial»-varer bl.a. kjøpt for eksportinntektene. Foruten trelast var det især metaller og skinnprodukter som ble utført.<br />
<br />
Christiania og omegn var fra 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet et viktig bergverksdistrikt. Jerngruver fantes flere steder, bl.a. ved [[Sognsvann]]. I [[Lillomarka]] ble det utvunnet kobber. Steinindustri ble drevet flere steder, og har på [[Grorud (strøk)|Grorud]] overlevd til våre dager. Basaltlava har vært anvendt til asfalt og sement. Ved foten av Ekeberg var [[Alunverket]] i drift mellom 1737 og 1815. Alun ble bl.a. brukt til farging.<br />
<br />
Den eneveldige stats økonomiske politikk er kalt merkantilisme. Den innebar en regulering av næringslivet, håndverk og handel såvel som bergverk. Privilegier måtte til for å starte industri. I det førindustrielle bysamfunnet (inntil ca. 1850) oppstod det på 1600- og 1700-tallet en produksjonsvirksomhet ved siden av håndverket, som vi kan kalle protoindustri. Det voksende bysamfunnet begynte etter hvert å etterspørre varer utover det som håndverkerne kunne lage. De viktigste protoindustrielle virksomhetene var papirfabrikker, ølbryggerier, tobakkspinnerier, skipsbyggerier, møller og sager. [[Bentse Brug]] papirfabrikk skriver seg fra 1696, og tobakksspinningen begynte tidlig på 1700-tallet. Mot slutten av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet oppstod et vell av små industrielle bedrifter. I tillegg til de nevnte kan anføres brenneriene, såpekokeriene, teglverkene, garveriene, repslageriene og pottemakeriene. Blant de mer kuriøse foretak var f.eks. ornamentfabrikker, sikorifabrikker, krittpipefabrikker, sukkerraffinerier, limkokerier og kromfargefabrikker. De fleste av disse «fabrikkene» var små og fikk en kort levetid. Til langt ut på 1800-tallet var det de tradisjonelle håndverkene som dominerte produksjonslivet i byen. De største håndverkene i begynnelsen av dette århundret var skomakerne, skredderne, bakerne, smedene, sadelmakerne, tømmermennene, malerne, murerne og slakterne. Både protoindustrien og håndverket produserte først og fremst for byens eget marked. Den økende handelen med bøndene utover på 1700-tallet og inn i neste århundre bestod vel så mye av importerte varer. Ved siden av trelastutførselen og rollen som administrasjonssentrum, ble bondehandelen et viktig økonomisk ben å stå på for Christiania. Den foregikk hele året, men høydepunktet var markedsuken i februar, en institusjon som varte til 1899.<br />
<br />
==== Hovedstaden fra 1814 ====<br />
Mellom 1815 og 1850 vokste Christiania med forsteder fra 14 000 til 38 000 innbyggere. Dette kan forklares med byens nye hovedstadsrolle etter 1814. Det gikk lenge dårlig med byens gamle hovednæring, trelasthandelen. Etter en høykonjunktur under Napoleonskrigene gikk de fleste handelshusene over styr i de vanskelige årene etter 1814. Riktignok tok eksporten seg opp igjen fra 1830-årene av, men trelasten gjenvant aldri sin gamle økonomiske og sosiale posisjon.<br />
<br />
Den økonomiske betydning av hovedstadsrollen hadde flere sider. For det første var det selve sysselsettingen. Tallet på embetsmenn og andre statsansatte vokste sterkt, og de hadde store familier og kjøpekraft. I tillegg kom studenter og soldater. Den andre siden var etterspørselen som fulgte oppbyggingen og driften av en rekke offentlige institusjoner, som [[Slottet]], [[Stortingsbygningen|Stortinget]], [[Rikshospitalet]], [[Børsen]], [[Norges Bank]] og [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]. Det trengtes store ressurser i form av arbeidskraft og materialer. De offentlige utlegg ved å bygge og drive institusjonene var i 1830-årene mange ganger så store som inntektene ved trelasteksporten.<br />
<br />
Hovedstadsrollen hadde også mer indirekte virkninger. Christiania kom mer i sentrum for oppmerksomheten. En selvforsterkende prosess var i gang, der offentlige og private institusjoner og organisasjoner kaptes om å etablere seg i landets sentrum. Den sterke befolkningsveksten fikk virkninger innad og utad. Innad i byen ble det rom for et rikere produksjonsliv, og utad måtte en skaffe seg bl.a. mer mat til den voksende bybefolkningen. Inntil tidlig på 1800-tallet hadde [[Bymarken]], det vel 4 km<sup>2</sup> store området vest for byen som Kongen hadde gitt Christiania etter grunnleggelsen i 1624, skaffet en god del av husdyrproduktene som beboerne trengte. Utover på 1800-tallet måtte stadig mer mat importeres fra utlandet eller fra byens rike jordbruksoppland. Og henimot midten av 1800-tallet hadde bøndene stadig mer å selge. Det betyr samtidig at de ønsket å kjøpe mer. Dette var utgangspunktet for det store vendepunktet i byens økonomiske utvikling på 1800-tallet. Hovedstadsrollen var det første, den økte etterspørselen etter varer mellom by og omland ble det andre.<br />
<br />
==== Industribyen fra ca. 1850 ====<br />
Den økte etterspørselen var en av de viktigste faktorer bak den første industrialiseringsbølgen i 1840-årene. Den første industrien var tekstilindustrien, grunnlagt på importert maskineri, kapital fra handelsnæringen, drivkraft fra Akerselva, råvarer fra Amerika og en blanding av importert og hjemlig arbeidskraft. Tekstilfabrikkene nådde raskt en imponerende størrelse, sett på med samtidens øyne. [[Hjula Væverier]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]] hadde 200 ansatte allerede tidlig i 1850-årene, [[Christiania Seildugsfabrik|Seildugsfabriken]] over 400 mot slutten av tiåret. I 1880-årene arbeidet over 1000 personer, mest kvinner, i [[Nydalens Compagnie]]. Den fjerde store tekstilfabrikken på 1800-tallet lå også ved Akerselva, [[Vøiens Bomuldsspinderi]] («Graah») på Sagene. Frem til 1870-årene var tekstilindustrien den største i byen. I 1875 hadde den 2800 ansatte i Christiania og Aker. Fra nå av tok jern- og metallindustrien over. Den sysselsatte vel 5000 arbeidere i 1890-årene. Verkstedene hadde rollen som reparatører og produsenter av maskiner og verktøy for annen industri. [[Myrens Verksted]] laget f.eks. maskiner for skogindustrien, som fikk store oppsving fra omlag 1860. Verkstedet konstruerte en rekke hele fabrikkanlegg på flere steder i landet. Christiania kom til å bli et slags sentrum for den industrien som vi forbinder med det norske industrielle gjennombrudd, selv om skogindustrien stort sett gikk hovedstaden forbi. To av verkstedene var også skipsverft. En rekke metallskip ble sjøsatt fra [[Akers mek. Verksted|Aker]] og [[Nylands Verksted|Nyland]] fra 1850-årene av og gjennom vel 100 år. Verftene var medvirkende i byens kraftige vekst som sjøfartsby mot slutten av 1800-tallet. Andre jern- og metallbedrifter som kom til å prege byen og den første industrialiseringen var [[Kværner Brug|Kværner]] i [[Lodalen|Loelvdalen]], [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] i [[Nydalen]], [[Foss Jernstøperi]], [[Thunes mek. Værksted|Thune]], [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted|Vulkan]] og [[Jøtul]].<br />
<br />
Også på andre områder av industrien lå byen langt fremme. I den storby som Christiania etter hvert ble, var det rimelig at forbrukerorientert industri stod sterkt. Tekstilindustrien var et utslag av dette. Et annet var nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Den gamle mølletradisjonen ble ført videre i [[Bjølsen Valsemølle]]. Bryggeriene ble tallrike, likeså tobakksfabrikkene. En del av dem bukket fort under, men mange ble slått sammen med sterkere konkurrenter og lever videre i firmaer vi kjenner fra vår tid: [[Frydenlunds Bryggeri|Frydenlund]] og [[Ringnes Bryggeri|Ringnes]] på bryggerisiden, [[Tiedemanns Tobaksfabrik, J.L.|Tiedemann]] og [[Langaard, Conrad AS|Langaard]] for tobakken. Det samme gjelder for produksjonen av mineralvann og søtsaker.<br />
<br />
Den store gründerfasen var omkring 1850, det har eksistert et utall bedrifter, men bare få er tilbake. Industrien i Oslo har fra midten av 1800-tallet vært allsidig, et resultat av behovet til en sterkt voksende hovedstad, men også av den gunstige beliggenheten. I tillegg til bransjene som er nevnt ovenfor må vi ta med kjemisk industri, der fyrstikkfabrikkene var særlig viktige på 1800-tallet, mens malingproduksjon og farmasøytisk industri overtok på 1900-tallet. Noen grener av skogindustrien har hatt godt fotfeste i byen. Det gjelder papirfabrikasjon i den eldste tid, og trevareindustrien. Disse grenene har forbindelser med to andre industrier. Sammen med teglverkene var trevareindustrien leverandør til bygningsindustrien, en viktig bransje i den raskt voksende hovedstaden. Papirfabrikkene hadde kobling til den grafiske industri, en typisk storby- og hovedstadsindustri som vokste sterkt helt opp til våre dager.<br />
<br />
Hovedenergikilden gjennom størstedelen av 1800-tallet var vannkraft, men ved århundreskiftet hadde dampen, med kull som energikilde, tatt over. Da var allerede elektrisk kraft på full fart inn. Den gav støtet til den annen industrielle revolusjon i Norge. Kristiania/Oslo ble et viktig sentrum for elektroteknisk industri. De viktigste bedrifter var [[Elektrisk Bureau]], [[NEBB]] og [[Kure, Per|(ASEA–) Per Kure]] i 1880- og 1890-årene, og [[Standard Telefon og Kabelfabrik|Standard]], Gustav A. Ring, [[Tandbergs Radiofabrikk|Tandberg]] og [[Radionette]] i første halvdel av 1900-tallet. Den landsomfattende industrialiseringen etter 1905 betød at hovedstaden mistet noe av sin relative posisjon som industrisentrum, selv om industriaktiviteten i byen fortsatte å øke. Mens Kristiania hadde hatt omtrent 30 % av industriårsverkene i Norge i 1895, var andelen både i 1917 og 1928 ca. 20 %.<br />
<br />
==== Handelsbyen frem til den annen verdenskrig ====<br />
Det som kjennetegnet industrien i byen fra midten av 1800-tallet, var ikke bare at produksjonen ble mer effektiv og derfor økte, men at byen ikke lenger bare lagde varer som ble kjøpt av dens egen befolkning. Kristiania produserte for Østlandet, for Norge, ja for utlandet med. Industrien ble en viktig del av byens eksistensgrunnlag, i likhet med administrasjonen (hovedstadsfunksjonen) og mye av handelen. Mens de direkte økonomiske virkninger av rollen som hovedstad ble relativt mindre etter midten av 1800-tallet, ble byens posisjon som handelssentrum stadig forsterket.<br />
<br />
En av forutsetningene for at byen kunne oppnå en så dominerende økonomisk stilling som den etter hvert fikk, var utviklingen av kommunikasjonene, først og fremst [[Jernbaner|jernbanenettet]]. I begynnelsen av 1900-tallet var Kristiania blitt sentrum for nesten hele landets jernbanenett, som strakte seg over 1500 km. Utbygging av veinettet og de innenlandske sjørutene brakte stadig større områder i nær kontakt med hovedstaden. Fra 1878 ble Oslofjorden holdt permanent åpen om vinteren ved hjelp av en isbryter. Dette forsterket byens rolle som Norges viktigste vindu mot utenverden. Byens handelsflåte økte raskt mot slutten av århundret. Ved århundreskiftet var Kristiania blitt landets viktigste sjøfartsby, og samtidig passerte dampskipsflåten seilskuteflåten i størrelse. Hovedstaden utviklet på 1800-tallet et stort innenlandsk handelsoppland, samtidig som den utviklet seg som import- og eksportby.<br />
<br />
Kristianias handelsdominans over store deler av Østlandet var dels arv fra merkantilismens tidsalder, da byens handelsborgere hadde privilegier på handelen over store områder. Da privilegier opphørte omkring midten av 1800-tallet, og samhandelen mellom by og land tok seg opp, hadde byen praktisk talt ingen konkurrenter på indre Østlandet. Kristiania forsynte disse områdene med varer byen selv produserte og importerte, og eksporterte varer fra den fremvoksende skogindustrien flere steder på Østlandet. Hovedstadens andel av Norges eksport økte fra omtrent 10 % før midten av 1800-tallet til nær en fjerdedel henimot århundreskiftet.<br />
<br />
Når det gjaldt importen, lyktes det Kristiania å tilrive seg mesteparten av vareinnførselen, ikke bare for bygdebefolkningen på indre Østlandet, men også for mange av byene. Hovedstaden ble hele Østlandets grossererby. Byen økte sin andel av landets import fra en fjerdedel i midten av 1800-tallet til over halvparten ved slutten. Men så hadde byen alene i 1900 11 % av landets befolkning, mot vel 1 % i begynnelsen av 1800-tallet. Folketallet ved århundreskiftet hadde nådd 250 000, forstedene medregnet. Innbyggertallet i Oslo ved slutten av den annen verdenskrig var 465 000, medregnet forstedene i Aker og andre kommuner.<br />
<br />
Tiden fra århundreskiftet til 1940 var en periode da byen befestet sin posisjon som landets økonomiske sentrum. Man kan si at sentraliserende og desentraliserende krefter virket til å opprettholde Oslos posisjon totalt sett. Oslo kom ikke til å dominere landets næringsliv på en måte 1800-tallets utvikling syntes å peke mot. Produksjonslivet og omsetningsvirksomheten blomstret også utenfor hovedstaden. Det viste seg at kommunikasjonsutbygging kunne virke desentraliserende likeså vel som sentraliserende. Industriproduksjonen ble mer spredt utover landet, og store og små handelssentra utviklet seg. På den annen side virket krefter til å samle viktige økonomiske funksjoner i Oslo. Statsmakten og det offentlige styringsverket vokste på 1900-tallet, og konsentrasjonen om hovedstaden var merkbar. Også mye av organisasjonslivet var lokalisert i Oslo.<br />
<br />
Utviklingen av byen som et administrativt sentrum ble etter hvert merkbar også i det økonomiske liv. Symbolsk for utviklingen var det da Norges Bank i 1897 flyttet sitt hovedsete fra Trondheim til Kristiania. Firmaer med virksomhet flere steder hadde gjerne sitt hovedkontor i hovedstaden, der rikets finansielle, politiske og kommunikasjonsmessige sentrum lå. Dette var likevel en tendens som før annen verdenskrig var nokså beskjeden. Byens økonomiske dominans gjaldt fremdeles hovedsakelig Østlandet.<br />
<br />
==== Servicebyen fra 1945 ====<br />
Etter 1945 utviklet Oslo seg til serviceby og sentralsted for hele landet. Historien har flere hovedsider; en sterkt voksende statsmakt, utbyggingen av «velferdssamfunnet» med stadig flere kommunale tjenesteoppgaver, og ikke minst dyptgripende strukturendringer i det private næringslivet med fremveksten av kunnskapsintensiv service- og tjenesteproduksjon. I bunn og grunn representerer utviklingen en overgang fra industrisamfunnet til det «post-industrielle» samfunnet. En forutsetning for hovedstadens nye økonomiske rolle, er som i tidligere epoker utbyggingen av kommunikasjonene. I etterkrigstiden har dette særlig handlet om veitransporten, flyrutene og spesielt telekommunikasjonene.<br />
<br />
Den offentlige sektor i samfunnsøkonomien har vokst kraftig i hele perioden etter 1945, noe som har kommet hovedstaden til gode. Selv om en del statsinstitusjoner har flyttet ut av byen, og nye institusjoner i noen grad er lagt andre steder i landet, har antall statsansatte gått i været. Mens byen i år 1900 hadde om lag 1600 statstjenestemenn, var tallet i 1948 vel 10 000. Ved årtusenskiftet var det rundt 50 000 statlige arbeidsplasser i Oslo. Det dreier seg om de statlige riksfunksjonene: Sentralforvaltningen med departementene, de mange direktoratene, den høyere utdanningen, de nasjonale kulturinstitusjonene osv. I tillegg kommer statlig ansatte på lavere geografiske nivåer, først og fremst fylkesnivået (Akershus/Viken).<br />
<br />
Også den kommunale sysselsettingen har vokst betydelig etter 1945. Tallet på ansatte i Oslo kommune økte fra omtrent 20 000 i 1948 til ca. 55 000 i 1998. Utviklingen avspeiler en utvidelse av velferdssamfunnet med nye offentlige oppgaver og tjenester, som det i første rekke er kommunenes ansvar å sørge for. En økende privatisering av tidligere offentlige tjenester førte til at tallet senere har sunket noe; i 2009 hadde Oslo kommune vel 47 000 ansatte. Ringvirkningene er betydelige, økonomisk sett. I en viss forstand kan vi si at etterkrigstiden representerer en gjentagelse av historien i årene etter 1814, med administrasjon som en viktig motor bak byveksten.<br />
<br />
Mønsteret gjentar seg langt på vei i privat sektor, for Oslo er også hovedkontorenes by. Svært mye av det som er «industrisysselsetting» i Oslo, er i virkeligheten sentraladministrasjonen for nasjonale foretak som ofte har produksjonsanleggene sine spredt utover hele landet – eller det nasjonale kontoret for internasjonale foretak. I tillegg til ledelsesfunksjonene, finner vi gjerne forsknings- og utviklingsavdelinger, bransjeorganisasjoner osv. lagt til hovedstaden. Selv olje- og fiskeindustrien, som har sine egne «hovedsteder» i Stavanger og Bergen, gir tusener av arbeidsplasser til Oslo-regionen. Oslo er derfor blitt byråkratienes by i en dypere forstand: Det handler ikke bare om stats- og kommunebyråkratiene, men også foretaksbyråkratiene.<br />
<br />
Den egentlige industrielle basen i Oslo er til gjengjeld blitt svekket, til dels dramatisk i de siste tiårene. De vareproduserende næringene klarte seg relativt bra til begynnelsen av 1970-årene, med jern- og metallindustrien i spissen, og byen beholdt noenlunde den industristrukturen som den hadde tidlig på 1900-tallet. Tekstil- og konfeksjonsindustrien forsvant først, i 1950- og 1960-årene, mens byens stolthet, skipsverftene, ble lagt ned i 1970- og 1980-årene. Det finnes industribransjer som har ekspandert i senere tid, grafisk industri og elektronikkindustrien hører til dem. Men alt i alt har Oslo mistet ca. 35 000 industriarbeidsplasser i løpet av de siste 40 år; flesteparten forsvant i 1970-årene og første halvdel av 1980-årene. De høye eiendomsprisene har også gjort det gunstig å flytte industriproduksjon ut av byen og omgjøre næringsarealer til boliger. Oslo er dermed i dag blitt mindre industrialisert enn Norge.<br />
<br />
Men nedgangen i vareproduksjonen og tilhørende sysselsetting gir bare ett bilde av Oslo som industriby. Et annet viktig aspekt er hvordan regional – og nasjonal – avindustrialisering øker vår avhengighet av vareimport, og dermed skaper grunnlaget for vekst i distribusjonsnæringer. De produksjonsrettede varetjenestene (lager, engros, varetransport m.v.) omfatter i dag langt flere arbeidsplasser enn selve industrien. Og Oslo har ikke bare samlet en stor del av landets logistikkfunksjoner, andelen er dessuten økende.<br />
<br />
Oslos tap av industri er også en følge av bedriftsutflytting til nabokommunene i Akershus/Viken. Mange bedrifter i Oslo har slitt med gamle og uhensiktsmessige lokaler på tomter med små utvidelsesmuligheter. Det har vært lettere – og billigere – å ekspandere på mer jomfruelig mark utenfor byen. Etablering av næringsvirksomhet har vært størst i vestkorridoren gjennom Bærum og Asker, den såkalte «Engineering Valley» – ingeniørdalen. Her er det nå tilnærmet balanse mellom boliger og arbeidsplasser. Men også deler av Romerike og Follo har tatt imot mange industribedrifter som har flyttet ut fra Oslo, selv om Akershus som helhet fortsatt i 2019 hadde et betydelig underskudd på arbeidsplasser.<br />
<br />
Tapet av industriarbeidsplasser mer enn kompenseres av en enorm vekst i produsenttjenester – konsulentsektoren. Det er snakk om arbeidsplasser knyttet til reklame og markedsføring, datasystemer og juridiske, økonomiske og finansielle tjenester mv. Med andre ord funksjoner som i vid forstand utvikler og prosesserer informasjon. Vi kan si at Oslo er blitt vår spydspiss inn i kunnskaps- og informasjonsalderen. I tillegg kommer en økende konsum- og fritidsrelatert sysselsetting, som både omfatter kultur og medier og mer tradisjonelle bransjer som varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet.<br />
<br />
Mens kommunen stort sett bare driver tjenester for dens egen befolkning, har mye av den private tjenesteytingen en rekkevidde som når langt utover selve byen. Dels dekker den nabokommunene, dels større deler av Østlandet, ja dels hele Norge. Forretninger med et høyt spesialisert varetilbud kan være eksempel på det første, konsulentfirmaer eller reklamebyråer kan eksemplifisere det andre, mens de store finansinstitusjonene er et eksempel på det tredje.<br />
<br />
Totalt sett har sysselsettingen i Oslo økt i hele perioden etter 1945. På tross av en viss tilbakegang under lavkonjunkturen fra slutten av 1980-årene til 1992/93, har det vært en jevn syselsettingsmessig vekst, som også gjenspeiler seg i befolkningsutviklingen. I 1998 var det ca. 361 000 arbeidsplasser i Oslo; i 2009 ca. 428 000. Mer enn 100 000 arbeidstakere pendler daglig til arbeid i Oslo, flesteparten kommer fra kommunene i Viken. Utviklingen fra midten av 1990-årene har ført til at Oslo og Akershus har fått en økende andel av landets samlede sysselsetting.<br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|JFN]]''<br />
{| class="wikitable"<br />
!'''Sysselsettingsutvikling'''<br />
{| class="wikitable"<br />
|<br />
|''1970''<br />
|''1980''<br />
|''1990''<br />
|''2000''<br />
|''2008 '' <br />
|''2015''<br />
|-<br />
|Yrkesaktive bosatt i Oslo<br />
|232 100<br />
|236 700<br />
|234 300<br />
|252 472<br />
|316 389<br />
|346 578<br />
|-<br />
|Arbeidsplasser i Oslo totalt <br />
|299 300<br />
|321 200<br />
|344 600<br />
|378 020<br />
|427 902<br />
|451 379<br />
|}<br />
{| class="wikitable"<br />
|'''Arbeidsplasser fordelt på ulike næringer i prosent'''<br />
|''1970''<br />
|''1980''<br />
|''1990''<br />
|''2000''<br />
|''2008''<br />
|''2015''<br />
|-<br />
|Jordbruk m.v. <br />
|0,3<br />
|0,3<br />
|0,1<br />
|0,2<br />
|0,2<br />
|(ikke <br />
|-<br />
|Industri, bygg- og anlegg <br />
|30,7<br />
|30,9<br />
|19,1<br />
|13,2<br />
|12,0<br />
|sammen-<br />
|-<br />
|Samferdsel<br />
|10,3<br />
|9,2<br />
|8,9<br />
|9,4<br />
|6,9<br />
|liknbare <br />
|-<br />
|Varehandel, hotell- og restaurantdrift m.m.<br />
|20,3<br />
|22,2<br />
|18,8<br />
|19.4<br />
|18,7<br />
|tall)<br />
|-<br />
|Offentlig og privat tjenesteyting<br />
|38,1<br />
|46,5<br />
|53,1<br />
|57,8<br />
|61,8<br />
|<br />
|-<br />
|Annet/uoppgitt<br />
|0,3<br />
|0,9<br />
|0,0<br />
|0,0<br />
|0,4<br />
|<br />
|}<br />
|}<br />
[[Kategori:Byhistorie]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Administrativ_inndeling&diff=59435Administrativ inndeling2024-01-12T16:07:56Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div><br />
'''Administrativ inndeling i Oslo.'''<br />
<br />
==== Bydelsinndelingen ====<br />
Det ble innført en bydelsinndeling i 1973 i forbindelse med opprettelse av politisk oppnevnte bydelsutvalg med begrensede oppgaver og et lite, felles sekretariat. Selv om nummereringen av bydelene gikk til 40, bestod bydelsinndelingen til å begynne med av 33, senere 35 bydeler. Dette var for å ha ledige bydelsnumre når boligbyggingen og befolkningsutviklingen måtte tilsi det. I forbindelse med den store bydelsreformen i 1988 ble en rekke oppgaver, først og fremst på helse- og sosialsektoren, overført fra den sentrale kommuneforvaltningen. Samtidig ble tallet på bydeler redusert til 25, dels ved sammenslåing av tidligere bydeler, dels ved grenseendringer eller en kombinasjon av sammenslåing og grenseendring, og bydelene fikk egne bydelsforvaltninger. Først ved denne reformen fikk Oslo en bydelsforvaltning i egentlig forstand.<br />
<br />
I tillegg til de ordinære bydelene ble det fra 1988 opprettet to områder, ''Sentrum'' og ''Marka'', som ikke ble bydeler i egentlig forstand, dvs. de fikk ikke egne bydelsforvaltninger. Innbyggerne i disse områdene fikk sine tjenester på helse- og sosialsektoren dekket av den nærmeste ordinære bydelen.<br />
<br />
Ved bydelsreformen i 2004 ble antall bydeler redusert til 15, fem i Indre by (nr. 1–5) og ti i Ytre by (nr. 6–15). Sentrum og Marka er etter denne reformen fortsatt egne geografiske enheter utenom den ordinære bydelsinndelingen. Innbyggerne i Sentrum får fra 2004 sine tjenester fra bydel St. Hanshaugen, mens bydelene Vestre Aker, Nordre Aker, Grorud, Alna, Østensjø og Søndre Nordstrand gir tjenester til befolkning i den tilstøtende delen av Marka. Innbyggerne i Sentrum og Marka har fra og med kommune- og bydelsvalget i 2007 stemmerett og er valgbare ved de direkte bydelsvalgene i de respektive tjenesteytende bydelene. <br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
| colspan="6" |''Oversikt over administrative bydeler i Oslo.''<br />
|-<br />
| colspan="2" |''1973–88''<br />
| colspan="2" |''1988–2003''<br />
| colspan="2" |''fra 2004''<br />
|-<br />
|1<br />
|Frogner–Vika<br />
|1<br />
|[[Bygdøy–Frogner|Bygdøy-Frogner]]<br />
|1<br />
|[[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]<br />
|-<br />
|2<br />
|Homansbyen–Uranienborg–Majorstuen<br />
|2<br />
|[[Uranienborg–Majorstuen (tidligere bydel)|Uranienborg–Majorstuen]]<br />
|2<br />
|[[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]]<br />
|-<br />
|3<br />
|St. Hanshaugen–Ila–Gamle Aker<br />
|3<br />
|[[St. Hanshaugen–Ullevål (tidligere bydel)|St. Hanshaugen–Ullevål]]<br />
|3<br />
|[[Sagene (bydel)|Sagene]]<br />
|-<br />
|4<br />
|Marienlyst–Ullevål–Blindern<br />
|4<br />
|[[Sagene–Torshov (tidligere bydel)|Sagene–Torshov]]<br />
|4<br />
|[[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]]<br />
|-<br />
|5<br />
|Bjølsen–Ila–Sagene<br />
|5<br />
|[[Grünerløkka–Sofienberg]]<br />
|5<br />
|[[Frogner (bydel)|Frogner]]<br />
|-<br />
|6<br />
|Sandaker–Åsen–Torshov<br />
|6<br />
|[[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]<br />
|6<br />
|[[Ullern (bydel)|Ullern]]<br />
|-<br />
|7<br />
|Grünerløkka–Hammersborg<br />
|7<br />
|[[Ekeberg–Bekkelaget]]<br />
|7<br />
|[[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]]<br />
|-<br />
|8<br />
|Sinsen–Rodeløkka–Tøyen<br />
|8<br />
|[[Nordstrand (bydel)|Nordstrand]]<br />
|8<br />
|[[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]]<br />
|-<br />
|9<br />
|Vålerenga–Grønland–Gamlebyen–Tøyen–Kampen<br />
|9<br />
|[[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]]<br />
|9<br />
|[[Bjerke (bydel)|Bjerke]]<br />
|-<br />
|10<br />
|Ekeberg–Holtet–Bekkelaget<br />
|10<br />
|[[Lambertseter (tidligere bydel)|Lambertseter]]<br />
|10<br />
|[[Grorud (bydel)|Grorud]]<br />
|-<br />
|11<br />
|Nordstrand<br />
|11<br />
|[[Bøler (tidligere bydel)|Bøler]]<br />
|11<br />
|[[Stovner (bydel)|Stovner]]<br />
|-<br />
|12,13, 14<br />
|Søndre Nordstrand<br />
|12<br />
|[[Manglerud (tidligere bydel)|Manglerud]]<br />
|12<br />
|[[Alna (bydel)|Alna]]<br />
|-<br />
|15<br />
|Lambertseter<br />
|13<br />
|[[Østensjø (bydel)|Østensjø]]<br />
|13<br />
|[[Østensjø (bydel)|Østensjø]]<br />
|-<br />
|16,17<br />
|Bogerud–Skullerud–Rustad–Bøler–Ulsrud–Tveteråsen<br />
|14<br />
|[[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)|Helsfyr–Sinsen]]<br />
|14<br />
|[[Nordstrand (bydel)|Nordstrand]]<br />
|-<br />
|18<br />
|Ryen–Manglerud–Abildsø<br />
|15<br />
|[[Hellerud (tidligere bydel)|Hellerud]]<br />
|15<br />
|[[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]]<br />
|-<br />
|19<br />
|Skøyen–Trasop–Oppsal<br />
|16<br />
|[[Furuset (tidligere bydel)|Furuset]]<br />
|<br />
|[[Sentrum (bydel)|Sentrum]]<br />
|-<br />
|20<br />
|Helsfyr<br />
|17<br />
|[[Stovner (bydel)|Stovner]]<br />
|<br />
|[[Marka (bydel)|Marka]]<br />
|-<br />
|21,22<br />
|Hellerud<br />
|18<br />
|[[Romsås (tidligere bydel)|Romsås]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|23<br />
|delt på 20, 24 og 31<br />
|19<br />
|[[Grorud (bydel)|Grorud]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|24<br />
|Lindeberg–Furuset<br />
|20<br />
|[[Bjerke (bydel)|Bjerke]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|25<br />
|Haugenstua–Høybråten–Ellingsrud<br />
|21<br />
|[[Grefsen–Kjelsås]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|26<br />
|Stovner<br />
|22<br />
|[[Sogn (tidligere bydel)|Sogn]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|27<br />
|Romsås<br />
|23<br />
|[[Vinderen (tidligere bydel)|Vinderen]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|28<br />
|Rødtvet–Ammerud–Grorud<br />
|24<br />
|[[Røa (tidligere bydel)|Røa]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|29<br />
|Kalbakken–Flaen–Grorud<br />
|25<br />
|[[Ullern (bydel)|Ullern]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|30<br />
|Linderud<br />
|<br />
|[[Marka (bydel)|Marka]]<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|31<br />
|Hasle–Økern<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|32<br />
|Årvoll<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|33<br />
|Nydalen–Grefsen–Kjelsås<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|34<br />
|Sogn<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|35<br />
|Vinderen–Ris–Slemdal–Holmenkollen<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|36<br />
|Røa–Hovseter–Voksen<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|37<br />
|Ullern<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|38<br />
|Skøyen–Smestad<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|39<br />
|Bygdøy<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|-<br />
|40<br />
|Marka<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|<br />
|}<br />
<br />
==== Andre inndelinger ====<br />
Bydelsinndelingen representerer verken den første eller eneste distriktsinndelingen i Oslo. Den første og lenge den eneste var den ''kirkelige inndelingen'' i sogn og prestegjeld. I 2020 har byen 38 menigheter/sogn fordelt på 5 [[Prostier og sokn i Oslo|prostier]] ([[Domprostiet]], [[Vestre Aker prosti|Vestre Aker]], [[Nordre Aker prosti|Nordre Aker]], [[Østre Aker prosti|Østre Aker]] og [[Søndre Aker prosti|Søndre Aker]]). Disse utgjør [[Oslo bispedømme]] sammen med Asker og Bærum prostier i Akershus og to landsdekkende prostier, Døveprostiet og Feltprostiet.<br />
<br />
''Skolekretsinndelingen'' var fra først av fast, men har i lang tid vært varierende for å kunne utnytte skolekapasiteten best mulig. Det er derfor ikke riktig å snakke om noen egentlig skolekretsinndeling i Oslo i dag; [[Utdanningsetaten]] opererer således med såkalte «veiledende skoleinntaksområder». Av slike var det i skoleåret 2017/18 i alt 79 på barnetrinnet (1.–7. klasse) og 26 på ungdomstrinnet (8.–10. klasse), og 28 med både barne- og ungdomstrinnet, i alt 133 ordinære, kommunale grunnskoler.<br />
<br />
Det er ingen ''rettslig inndeling'' som deler opp byen geografisk. Oslo utgjør et eget tingrettsdistrikt eller domssogn i [[Borgarting lagdømme]]. I laveste rettsinstans er byen delt i to forliksrådskretser, skilt etter klientenes fødselsdato. Oslo utgjør ellers et eget [[Oslo byfogdembete|byfogdembete]] og et [[Oslo politidistrikt|politidistrikt]].<br />
<br />
Før 1988 hadde byen en sentralt fastsatt inndeling i ''helse- og sosialdistrikter''. Etter at disse tjenestene ble delegert til [[Bydeler|bydelene]], har det vært opp til bydelene selv eventuelt å dele opp bydelen i sosialdistrikter, likeledes virksomheten innen f.eks. hjemmehjelp, hjemmesykepleie, helsesøstertjeneste mv.<br />
<br />
Innføringen av [[NAV Oslo|NAV]]-reformen har medført full samordning av tiltakene på ''arbeids- og trygdesektorene'', og den geografiske inndelingen for virksomheten på disse områdene er nå fullt ut basert på bydelsinndelingen. Fra utgangen av 2010 er de statlige NAV-kontorene i alle bydelene samlokalisert med de kommunale sosialkontorene.<br />
<br />
I første halvdel av 1950-årene fikk Oslo en ''standardisert inndeling'' for statistiske formål, «Standard soneinndeling». Denne er hierarkisk oppbygd i flere geografiske nivåer, sone, rode og kvartal, med henholdsvis 60, 591 og 3434 enheter. Rodenivået i «Standard soneinndeling» svarer til grunnkretser i den landsomfattende inndelingen under kommunenivå som forvaltes av Statens Kartverk og brukes bl.a. av Statistisk sentralbyrå. Slik standardisert inndeling gir på samme tid oversikt og detaljer, og den er stabil over tid. «Standard soneinndeling» er ved siden av bydelsinndelingen den eneste inndelingen som er av generell, sektorovergripende natur, og den er den eneste som gir muligheter for statistiske sammenligninger over noe lengre tidsperioder. Ettersom rodene svarer til grunnkretsene i Statens Kartverks landsomfattende inndeling, er en i Oslo gått over til å bruke grunnkrets som betegnelse på disse enhetene.<br />
<br />
Enhetene i «Standard soneinndeling» benyttes i atskillig grad som «byggeklosser» i andre, forvaltningsmessige inndelinger. Bydelenes grenser faller således sammen med grunnkretsgrensene slik at bydelene entydig lar seg definere som et aggregat av grunnkretser. For statistiske formål er det også definert et nivå under bydelsnivået, kalt delbydel, også disse basert på et aggregat av grunnkretser i «Standard soneinndeling». Delbydelene utgjør relativt enhetlige områder, og bydelene har fra fire til åtte slike delbydeler hver, og byen har i alt 98 delbydeler inkl. Sentrum og Marka.<br />
<br />
Fra 1997 er også den kirkelige inndelingen basert på «Standard soneinndeling» slik at hver menighet er definert som et aggregat av roder og kvartaler. <br />
<br />
''[[Oslo Byleksikon|Geir Thorsnæs]]''<br />
[[Kategori:Bydeler]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Oslopakkene&diff=59434Oslopakkene2024-01-12T16:06:49Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Oslopakke 1, 2 og 3''' er avtaler mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten, der kjernen er innkreving av bompenger som, sammen med midler fra statsbudsjettet, brukes til en omfattende utbygging av vei, bane og tilrettelegging for og drift av kollektivtransporten. <br />
<br />
====Oslopakke 1====<br />
I 1988 vedtok Stortinget en pakke for utbygging av veinettet i Osloområdet. Utgangspunktet var en forventet økning i veitrafikken i Oslo og Akershus på 40 % fra 1984 til 2000. Betaling av bompenger i et nett av betalingspunkter ([[Bompengering|bompengeringen]]) startet 1. februar 1990. Planen fra start var at 55 % av midlene skulle komme fra bompenger og 45 % fra staten, og at minst 20 % av midlene skulle brukes til kollektivtiltak. <br />
<br />
I årene 1990 til 2007 ble det investert 21,4 milliarder kr som del av pakken, 7 mrd. i Akershus og 14,4 mrd. i Oslo. Store prosjekter var [[Festningstunnelen]], [[Granfosstunnelen]], [[Ekebergtunnelen]] og [[Tåsentunnelen]]. Uferdige prosjekter som ble overført til Oslopakke 3, var bl.a. E 18 Bjørvikaprosjektet ([[Bjørvikatunnelen|senketunnelen]] åpnet 2010, [[Håkon 5.s gate]], [[Langkaia]] og [[Dronning Eufemias gate]] åpnet 2014), E 16 Wøyen–Bjørum (åpnet 2009), riksvei 150 ([[Ring 3]]) [[Ulvensplitten]]–[[Sinsen (strøk)|Sinsen]] (åpnet 2014) og E 6 Vinterbro–Assurtjern (åpnet 2009). Oslopakke 1 ble avløst av Oslopakke 3 i 2008.<br />
<br />
====Oslopakke 2====<br />
Oslopakke 2 hadde økt kollektivandel og bærekraftig transport som mål og skulle gjøre en forsert utbygging av kollektivtransporten mulig. Pakken ble vedtatt i 2000 og innebar en 25 % økning av bompengesatsene og 75 øre økt billettpris per kollektivreise. Inntektene fra bompenger var i 2006 ca. 1,1 mrd. kr per år, og utgiftene til drift av bomringene 130 mill. kr, altså litt over 10 % av inntektene. <br />
<br />
Midlene i pakken ble om lag 16,8 mrd. kr i perioden 2000–2011, 10,2 mrd. kr til jernbanetiltak, 4,6 mrd. kr til veitiltak og 2 mrd. fra takstpåslaget, brukt bl.a. til nye T-banevogner. Av prosjektene er dobbeltspor Lysaker–Asker, fullført 2011 og [[T-baneringen]], fullført fra vest til [[Nydalen stasjon|Nydalen]] og Storo i 2003 og ferdig i 2006. Nye [[Kolsåsbanen]] ble overført til Oslopakke 3. Nytt dobbeltspor gjennom Oslo for jernbanen og bane til Fornebu kom ikke til oppstart. I pakken ble det også gjennomført opprustning av stasjoner og holdeplasser og forbedring av fremkommeligheten for trikk og buss, og ombygginger i indre by som fremmer gåing, sykling og kollektivtransport, blant annet [[Carl Berners plass]] (åpnet 2010). Oslopakke 2 ble avløst av Oslopakke 3 i 2008.<br />
<br />
====Oslopakke 3====<br />
Initiativet til Oslopakke 3 fra Oslo og Akershus, og vedtak i bystyret og fylkestinget, skjedde i 2006. Stortinget vedtok Oslopakke 3 i 2008 med en tidsramme til 2027 (per 2019 forlenget til 2029). Et viktig mål er at trafikkøkning skal komme som gåing, sykling og med kollektivtransport. Pakken hadde fra start en kostnadsramme på 54 milliarder kr i 2008-kroner. Med nye bomstasjoner på bygrensen mellom Oslo og Bærum og takstøkninger ble inntektene fra bompenger ca. 1,9 mrd. kr årlig fra 2009. <br />
<br />
Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet representerer staten og Vegdirektoratet har sekretariatet. Nytt var bruk av midler fra pakken til drift av kollektivtransport, med selskapet [[Ruter as]], etablert fra 2009 ved sammenslåing av [[Oslo Sporveier]] og [[Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s.]]<br />
<br />
Allerede i første handlingsplan for årene 2010 til 2013 gikk halvparten av midlene i pakken til kollektivtiltak. Kolsåsbanen ble åpnet etter oppgradering i 2014, [[Lørenbanen]] i 2016. Flere T-banelinjer har fått åtte avganger i timen som grunnrute, og lokaltogene på [[Hovedbanen]] og gamle [[Drammensbanen|Drammenbanen]] fikk avgang hvert kvarter fra 2014. Det ble innført et forenklet felles takst- og sonesystem for Oslo og Akershus. Trikkegatene har vært under oppgradering med nye spor for å forberede for nye trikker fra ca. 2021. Et stort antall sykkelveistrekninger og tiltak for gående er del av planen, blant annet et nett av byruter som skal utgjøre et hovednett for sykkel i indre by. [[Bogstadveien]] ble åpnet som kollektivprioritert gate i 2014, [[Torggata]] som sykkelprioritert gate i 2014 og [[Prinsens gate]] som trikkegate i 2017.<br />
<br />
I årene fra 2007 til 2018 var befolkningsøkningen i Oslo og Akershus 21 %, mens veitrafikken i Akershus økte med 11 % og den i Oslo ble redusert med 1 %. Kollektivtransporten økte med 80 % i Akershus og 64 % i Oslo. Utslippet av klimagasser fra veitrafikken ble redusert med 20 % fra 2009 til 2017, av dette mer enn 10 % i begge fylker fra 2016 til 2017.<br />
<br />
Ved oppstarten ble det lagt stor vekt på riksvegprosjekter som sikrer adkomst til godsterminaler med regional og nasjonal betydning ([[Sydhavna]], åpnet 2015, og Alnabruterminalen) og som legger til rette for byutvikling i [[Bjørvika]], ved [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og i Sandvika. E 16 Sandvika–Wøyen åpnet i 2019. To store prosjekter som har vært med i planen i mange år, E 18 Vestkorridoren gjennom Bærum og [[Fornebubanen]], har ikke nådd byggestart per 2020.<br />
<br />
Reviderte avtaler ble inngått i 2012 og 2016, og revisjon av avtalen vil bli forhandlet i 2020. Bompengeinntektene beregnes å gå ned fra 4 til 3,5 mrd. kr per år fra 2020 til 2023 pga. lavere trafikk og økende andel el-biler.<br />
<br />
[[Oslo Byleksikon|HH]]<br />
[[Kategori:Samferdsel]]<br />
[[Kategori:Trikk]]<br />
[[Kategori:Buss]]<br />
[[Kategori:Biltrafikk]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Sporveisbussene&diff=59433Sporveisbussene2024-01-12T16:05:34Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Sporveisbussene,''' selskap etablert 23. april 1997 som heleid datterselskap av AS [[Oslo Sporveier]]. For å kunne delta i anbudsrunder ble datterselskapet [[Nexus Trafikk|Nexus Trafikk AS]] etablert 2003. Fra 2007 tok man i bruk navnet [[Unibuss|Unibuss AS,]] og virksomheten består nå av morselskapet ''Unibuss AS,'' ''Unibuss Express'' og ''Unibuss Tur''. Lavprisexpressen.no er underlagt Unibuss Express. Selskapet har i perioden etter 1997 vært i sterk vekst, både gjennom oppkjøp og ved å vinne anbudskonkurranser i Oslo, Akershus og Vestfold. Unibuss AS hadde i 2010 rundt 70 prosent av kjøringen i Oslo. Hovedanlegget med administrasjon er på [[Alnabru]], i anlegget som opprinnelig tilhørte [[Blå Omnibusser|De Blå Omnibusser]]. I Oslo parkeres også busser på [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]], [[Ryen (strøk)|Ryen]] og [[Ulven (strøk)|Ulven]]. <br />
<br />
==== Historikk ====<br />
AS Oslo Sporveiers første bussrute ble startet i 1927 og fikk linjenummer 18, fordi dette var det første ledige nummeret etter sporvognsserien. Linje 18 gikk fra Loelvdalen til [[Alexander Kiellands plass|Kiellands plass]]. Ruten ble en suksess, og snart fulgte nye linjer med stadig stigende nummer. Linjene 18–26 ble alle opprettet før krigen, men mye av virksomheten var konsentrert til Oslo kommune. I Aker var det stort sett de private selskapene som rådde grunnen.<br />
<br />
I 1939 hadde Oslo Sporveier 9 bussruter i byen. Krigen medførte store problemer for bussdriften, og på grunn av mangel på drivstoff, smøreoljer og dekk ble busstrafikken gradvis redusert. AS Oslo Sporveier ble så hardt rammet at all trafikk med brennstoffbusser ble innstilt. En del strekninger som [[Suhms gate]] fikk aldri tilbake det rutetilbudet man hadde hatt før krigen. <br />
<br />
Etter krigen utvidet Oslo Sporveier linjenettet ved å kjøpe Nydalsruten AS og Wiktor Ruuds Rutebiler. Nedleggelsen av trikkelinjer gjorde at bussdriften i 1960-årene økte noe i omfang. AS [[Ekebergbanen]] hadde egen bussdrift fra 1924, og i 1950-årene ble denne overtatt av Oslo Sporveier.<br />
<br />
I starten holdt bussene til i vognhallen på Vålerenga, men ganske snart ble anlegget på Bjølsen bygd. Dette ble kontinuerlig utbygd helt til 1940, da tyskerne konfiskerte deler av anlegget (se [[Bjølsenhallen]]). I 1957 ble Ekebergbanens bussmateriell flyttet fra [[Holtet (strøk)|Holtet]] til [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. Anlegget på Bjølsen ble nedlagt i 1997 og bussene flyttet til det nye anlegget på [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]].<br />
[[Category:Transportbedrifter]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Statsarkivet_i_Oslo&diff=59432Statsarkivet i Oslo2024-01-12T16:04:41Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Statsarkivet i Oslo,''' [[Folke Bernadottes vei]] 21, [[Kringsjå]], opprettet 1914, arkiv for dokumenter fra embetskontorer i Oslo samt fylkene Akershus og Østfold. Det består av arkiver hovedsakelig etter statlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå, f.eks. fylkesmann, biskop, sorenskriver og prest. Viktige serier i disse arkivene er bl.a. tingbøker, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller. <br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av [[Riksarkivet]]. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder. Hamar stift (Oppland og Hedmark, nå Innlandet) ble skilt ut i 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed ble embetsdistriktet til Statsarkivet i Oslo avgrenset til fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. I 1992 ble så de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.<br />
<br />
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[Stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. Deretter holdt Statsarkivet til i [[Kirkegata]] 14–16–18 frem til 1974. Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruve på Kongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943. 1974–78 hadde Statsarkivet tilhold i [[Prinsens gate]] 7–9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved [[Sognsvann]] i 1978.<br />
<br />
[[Kategori:Staten]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Barne-_og_familieetaten&diff=59431Barne- og familieetaten2024-01-12T16:04:09Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Oslo-logo-sort-RGB.jpg|miniatyr|300x300px|Oslo kommunes logo.]]<br />
'''Barne- og familieetaten''', [[Munchs gate]] 5b, kommunal etat opprettet i sin nåværende form 1996. Den har ansvar for å etablere og drive institusjoner som hører inn under barnevernloven. Etaten har også ansvar for å gi et avlastningstilbud til funksjonshemmede barn og for godkjenning og kvalitetskontroll av kommunale og private barneverninstitusjoner i Oslo. Etaten formidler fosterhjem. Den har også ansvaret for Barnevernvakten ved Sentrum politistasjon. Etaten er underlagt Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap.<br />
<br />
==== Barnevern ====<br />
Etaten består av tre barnevernsentre med flere tjenestesteder under seg, samt et senter for bolig og avlastning. De tre sentrene er Aline og Frydenberg barnevernsenter, Bakkehaugen barnevernsenter og Ballangrud barnevernsenter. I tillegg er det et akutt- og utredningssenter på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]] og et barnevernsenter på Grepperød i Våler i Østfold. Til sammen var det 2017 i alt ca. 40 tjenestesteder.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Etaten ble opprettet 1996 ved en sammenslåing av Barnevernssekretariatet og den barne- og ungdomspsykiatriske administrasjonen ved [[Ullevål sykehus]]. Fra 1999 ble Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri integrert i etaten, og fra 2000 også familiekontorene i Oslo. Disse er senere overført til staten; barne- og ungdomspsykiatrien ble 2002 overført til Helse Øst (fra 2007 Helse Sør-Øst), og familiekontorene overført 2004 til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.<br />
[[Kategori:Kommunale etater]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Brusetkollen_skole&diff=59430Brusetkollen skole2024-01-12T16:03:31Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Brusetkollen skole''', Asker, barne- og ungdomsskole (1–10), eid av [[Oslo Sanitetsforening]] gjennom ''Oslo Sanitetsforening Brusetkollen AS''. Skolen samarbeider med Oslo kommune om elever med adferdsproblemer. Den gamle skolebygningen ble tatt i bruk 1920, ny skolebygning tatt i bruk skoleåret 1997/98 (ark. Ingrid Ulving Gjørven). <br />
<br />
Brusetkollen som institusjon ble opprinnelig startet av Tilla Valstad (1871–1957), lærer ved [[Vaterland skole]], som en «friluftsskole» for barn fra Oslos østkant, indre by. Hovedtyngden av elevene var tuberkulosetruede, og barna ble tatt ut etter mål og vekt. All undervisning var praktisk orientert og foregikk utendørs.<br />
<br />
De fleste av dagens elever blir henvist til skolen pga. atferdsvansker og sosiale og emosjonelle problemer. I dag tilbyr skolen korttidsplasser (8–10 uker) for 14 elever på barnetrinnet. Skolen tilbyr også langtidsplasser (3 til 6 måneder) for elever på ungdomstrinnet bosatt på barnevernsinstitusjoner i regi av Akershus fylkeskommune. Skolen er i tillegg et ressurssenter som driver utadrettet virksomhet. <br />
[[Kategori:Skoler]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Bompengering&diff=59429Bompengering2024-01-12T16:02:54Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Bompengering''', avsperring av innfartsveiene til byen ved hjelp av kontrollstasjoner som krever inn avgift for motorkjøretøyer som skal inn til byen. Bompengeringen ble opprettet 1990 som del av [[Oslopakkene|Oslopakke 1]], for å fullfinansiere ny [[E 18]] gjennom sentrum. Det ble i alt opprettet 29 bomstasjoner. Det var opprinnelig bemannede stasjoner, slik at kjøretøyer uten betalingsbrikke eller mynt for betalingsautomat måtte betale manuelt. Dette kravet begrenset alternative plasseringer av stasjonene en god del. Stasjonene ble helautomatiske i 2008. Innkrevingen var planlagt å skulle vare til 2007, men ble forlenget i forbindelse med behandlingen av Oslopakke 3 for samferdselsinvesteringer i Oslo og Akershus. <br />
<br />
Fra 2019 kom en omfattende utvidelse av antallet bomstasjoner, bl.a. ble det innført betaling for bompassering begge veier. Se også [[Fjellinjen AS]].<br />
[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]]<br />
[[Kategori:Biltrafikk]]</div>KAThttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fornebubanen&diff=59428Fornebubanen2024-01-12T16:02:26Z<p>KAT: </p>
<hr />
<div>'''Fornebubanen,''' formelt etablert som etat i januar 2017. Fornebubanen er et samarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, med finansiering også fra staten og [[Oslopakkene]]. Osloregionen er forventet å vokse kraftig i årene som kommer. På Fornebu etableres flere tusen nye arbeidsplasser og boliger. God mobilitet mellom boliger og arbeidsplasser er av stor samfunnsmessig betydning.<br />
<br />
Fornebubanen åpner for en utvidelse av T-banenettet i Oslo og Bærum som vil bidra til å redusere belastningen på overflatenettet i Oslo, ta fremtidig trafikkvekst og legge til rette for byutvikling langs traseen.<br />
<br />
Oslo kommune vedtok i januar 2018 reguleringsplanen for Fornebubanen på strekningen: Lysaker-[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]. Bærum kommune vedtok reguleringsplanen for Fornebubanen på strekningen: Fornebu-Lysaker i 2015.<br />
[[Kategori:Kommunale etater]]<br />
[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]</div>KAT