https://oslobyleksikon.no/api.php?action=feedcontributions&user=Sylvi&feedformat=atomOslo byleksikon - Brukerbidrag [nb]2024-03-29T05:26:39ZBrukerbidragMediaWiki 1.35.6https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Metodistkirken_p%C3%A5_Gr%C3%BCnerl%C3%B8kka&diff=56530Metodistkirken på Grünerløkka2022-06-22T10:35:31Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Thorvald Meyers gate 56A.JPG|miniatyr|600x600pk|Kirken sett fra Olaf Ryes plass. Foto: Helge Høifødt]]<br />
'''Metodistkirken på Grünerløkka''', opprinnelig kalt ''Første Metodistkirke'', [[Thorvald Meyers gate]] 56a, forsamlingshus i nyromansk stil med plass til 1000 personer, oppført 1874. Oslos eldste frikirkebygg, ligger på hjørnet av Thorvald Meyers gate og [[Sofienberggata]] ved enden av [[Olaf Ryes plass]].<br />
<br />
Den metodistiske vekkelsen kom til Østfold fra USA i 1850-årene, og den første menigheten ble etablert i 1856. Metodistenes Første kirke i Oslo ble stiftet i 1865, og menigheten slo seg ned på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] i 1871. Grunnfondet til den nye kirken ble skaffet til veie ved en testamentarisk gave, og kirkebygget ble innviet av biskop N. L. Harris 23. august 1874. Menigheten byttet 2006 navn til Metodistkirken på Grünerløkka.<br />
<br />
Bygningen ble oppført av byggmester Albert Unger og består av et hovedskip og et sideskip. Sideskipet ble ombygd og utvidet i 1934/35. Kirken ble siste gang pusset opp innvendig i 2000 og er nå innredet som en arbeidskirke. Kirken ble pusset opp utvendig i 2006 med ny fargesetting. Ca. 500 sitteplasser.<br />
<br />
Kirken har glassmalerier og alterbilde fra 1924. Alterbildet viser historien om «Emmausvandrerne». I tillegg til hovedalteret har kirken et flyttbart sidealter. Glassmaleriene forteller historien fra Jesu fødsel til Jesu død og er muligens utført av Emanuel Vigeland. Orgelet er fra 1925 og er bygd av orgelbygger J. H. Jørgensen.<br />
<br />
8.juli 1945 ble det avholdt en spesiell gudstjeneste i kirken for engelske og amerikanske soldater.<br />
<br />
Fra 2000 er kirken åpen hver dag for besøkende. Speidergruppen ''Grünerløkka MS'' har møtelokalet sitt i annen etasje. Menigheten har også et eget «Kirkens bord» på Olaf Ryes plass. <br />
<br />
Se også [[Centralkirken]], [[Metodistkirken på Bjølsen]] og [[2. Methodistkirke "Elim"]].<br />
<br />
[[Kategori:Metodistkirker]]<br />
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]<br />
{{#coordinates:primary|59.922230|10.759570|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=2._Methodistkirke_%22Elim%22&diff=565292. Methodistkirke "Elim"2022-06-22T10:34:00Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:2. Methodistkirke Elim.jpg|miniatyr|499x499pk|Hollendergata 8, oppført som kirke for 2. Methodistkirke Elim, nå Cafeteatret. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''2. Methodistkirke "Elim"''', [[Hollendergata]] 8, oppført 1895 (Ark. R. Haeselich), nedlagt som kirke 1967 og menigheten overført til [[Metodistkirken på Grünerløkka]]. "Elim" ble stiftet på Kampen 20.februar 1877, året etter at metodistene hadde innviet et kapell der. Dette kapellet er nå [[Kampen menighetshus]], mens kirken i Hollendergata er Cafeteatret. <br />
[[Kategori:Tidligere kirker]]<br />
[[Kategori:Metodistkirker]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=2._Methodistkirke_%22Elim%22&diff=565282. Methodistkirke "Elim"2022-06-22T10:18:31Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:2. Methodistkirke Elim.jpg|miniatyr|499x499pk|Hollendergata 8, oppført som kirke for 2. Methodistkirke Elim, nå Cafeteatret. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''2. Methodistkirke "Elim"''', [[Hollendergata]] 8, oppført 1895 (Ark. R. Haeselich), nedlagt som kirke 1967 og menigheten overført til Metodistkirken Grünerløkka. "Elim" ble stiftet på Kampen 20.februar 1877, året etter at metodistene hadde innviet et kapell der. Dette kapellet er nå [[Kampen menighetshus]], mens kirken i Hollendergata er Cafeteatret. <br />
[[Kategori:Tidligere kirker]]<br />
[[Kategori:Metodistkirker]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:2._Methodistkirke_Elim.jpg&diff=56527Fil:2. Methodistkirke Elim.jpg2022-06-22T10:15:57Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Den tidligere metodistkirken Elim i Hollendergata 8. Nå Cafeteatret.<br />
{{CC BY-SA 4.0}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=2._Methodistkirke_%22Elim%22&diff=565262. Methodistkirke "Elim"2022-06-22T10:14:19Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:2. Methodistkirke Elim.jpg|miniatyr|499x499pk|Hollendergata 8, oppført som kirke for 2. Methodistkirke Elim, nå Cafeteatret. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''2. Methodistkirke "Elim"''', [[Hollendergata]] 8, oppført 1895 (Ark. R. Haeselich), nedlagt som kirke 1967 og menigheten overført til Metodistkirken Grünerløkka. "Elim" ble stiftet på Kampen 20.februar 1877, året etter at metodistene hadde innviet et kapell der. Dette kapellet er nå [[Kampen menighetshus]]. <br />
[[Kategori:Tidligere kirker]]<br />
[[Kategori:Metodistkirker]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:2._Methodistkirke_Elim.jpg&diff=56525Fil:2. Methodistkirke Elim.jpg2022-06-22T10:10:31Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Den tidligere metodistkirken Elim i Hollendergata 8. Nå Cafeteatret.</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=2._Methodistkirke_%22Elim%22&diff=565242. Methodistkirke "Elim"2022-06-22T09:59:46Z<p>Sylvi: Ny side: Hollendergata 8, oppført 1895 (Ark. R. Haeselich) for 2. Methodistkirke "Elim", nedlagt som kirke 1967.</p>
<hr />
<div>Hollendergata 8, oppført 1895 (Ark. R. Haeselich) for 2. Methodistkirke "Elim", nedlagt som kirke 1967.</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_menighetshus&diff=56495Fagerborg menighetshus2022-06-12T10:08:06Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Fagerborg menighetshus.jpg|miniatyr|499x499pk|Fagerborg menighetshus sett mot den nordlige fløyen der menighetssalen er. Foto 2021; Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Fagerborg menighetshus''', [[Rosenborggata]] 3, byggestart 1893 som leiegård med seks 6-værelsers leiligheter. Senere brukt som pensjonat (Korens pensjonat) til Fagerborg menighet gjennom stiftelsen som eier eiendommen omgjorde deler av nordre fløy til menighetssal og menighetskontorer etter salget i 1976 av [[Det gamle Fagerborg menighetshus]] i [[Sporveisgata]] 37. Fagerborg menighetshus er organisert som en selvstendig stiftelse, ''Stiftelsen P Galteruds legat''.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget leiegården med seks leiligheter for "kondisjonerte familier". Da huset var påbegynt i 1883 organiserte Galterud eiendommen som et legat knyttet til Uranienborg menighet. Eiendommen sammen med 30.000 kroner skulle gi inntekt som kunne brukes til verdig trengende i menigheten, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dermed ble eiendommen og legatet overført fra Uranienborg til Fagerborg menighet da denne ble opprettet 1898. <br />
<br />
Salget av menighetshuset i Sporveisgata 1976 finansierte en helt nødvendig oppussing og delvis ombygging innvendig av leiegården. Stiftelsen/legatet leier ut deler av bygget til virksomhet som ikke kommer i konflikt med menighetens etiske verdier, og menighetssalen til ulike arrangement når den ikke trengs til menighetens eget bruk. <br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_menighetshus&diff=56494Fagerborg menighetshus2022-06-12T10:05:57Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Fagerborg menighetshus.jpg|miniatyr|499x499pk|Fagerborg menighetshus sett mot den nordlige fløyen der menighetssalen er. Foto 2021; Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Fagerborg menighetshus''', [[Rosenborggata]] 3, byggestart 1893 som leiegård med seks 6-værelsers leiligheter. Senere brukt som pensjonat (Korens pensjonat) til Fagerborg menighet gjennom stiftelsen omgjorde deler av nordre fløy til menighetssal og menighetskontorer etter salget i 1976 av [[Det gamle Fagerborg menighetshus]] i [[Sporveisgata]] 37. Fagerborg menighetshus er organisert som en selvstendig stiftelse, ''Stiftelsen P Galteruds legat''.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget leiegården med seks leiligheter for "kondisjonerte familier". Da huset var påbegynt i 1883 organiserte Galterud eiendommen som et legat knyttet til Uranienborg menighet. Eiendommen sammen med 30.000 kroner skulle gi inntekt som kunne brukes til verdig trengende i menigheten, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dermed ble eiendommen og legatet overført fra Uranienborg til Fagerborg menighet da denne ble opprettet 1898. <br />
<br />
Salget av menighetshuset i Sporveisgata 1976 finansierte en helt nødvendig oppussing og delvis ombygging innvendig av leiegården. Stiftelsen/legatet leier ut deler av bygget til virksomhet som ikke kommer i konflikt med menighetens etiske verdier, og menighetssalen til ulike arrangement når den ikke trengs til menighetens eget bruk. <br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Rosenborggata&diff=56484Rosenborggata2022-06-11T15:49:11Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Rosenborggata,''' [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]–[[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]], fra [[Bogstadveien]] til [[Pilestredet]]. Navn 1879 etter løkken Rosenborg, som opprinnelig var del av [[Froms løkke]]. <br />
<br />
''Bygninger m.m.:''<br />
<br />
'''2.''' En leiegård fra begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent her lå trevillaen hvor Peter Christen Asbjørnsen bodde fra 1853 til han døde i 1885. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Asbjørnsen. <br />
<br />
'''3.''' Dette huset er en leiegård i fire etasjer, oppført i 1896 for tømmermester Peder Galterud. Eies av stiftelsen P Galteruds legat. Det var fra starten pensjonat, drevet av tre søstre Koren. Korens pensjonat holdt til her til 1970-årene. Gården ble skadet i en brann i 1975 og deretter tatt i bruk av [[Fagerborg menighetshus|Fagerborg Menighet]], som har kontorer og lokaler her. Også tidligere lokaler for Riksmålsforbundet. <br />
<br />
'''8.''' Her lå fra 1916 [[Menighetssøsterhjemmets sykehus|Menighetssøsterhjemmet]], medisinsk klinikk, senere ombygd til boliger. <br />
<br />
'''9.''' Boligblokk med eldreleiligheter oppført i 1990-årene. Her lå tidligere ''Rosenborgslottet'', en toetasjes murvilla med tårn, reist 1880 for Halvor E. Heyerdahl (1840–1917), en av initiativtakerne til Blåtrikken og Holmenkollbanen (portrettbyste på Majorstuen stasjon). I Heyerdahls tid var Evald Rygh (1842–1913), borgermester i Kristiania 1880 og statsråd 1889–91, leieboer i annen etasje. Bygningen ble overtatt av Menighetssøsterhjemmet i 1960-årene og revet 1990. Senere boligblokk med eldreleiligheter.<br />
<br />
'''11.''' [[Fagerborghjemmet]].<br />
<br />
'''13.''' Her og på nr. 15 lå løkken [[Overhaug løkke|Overhaug]] med eiendommene «Nøisomhed» og «Fagerli», utparsellert i 1870- og 1880-årene <br />
<br />
'''15.''' En femetasjes leiegård fra 1937. I en leilighet i annen etasje i oppgang C bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Jacob Bernhard Meiran (f. 1905, sønn av Moritz og Rosa Meieranovski i [[Colletts gate]] 60), han var enkemann etter Rosa (f. Isaksen 1909, d. 27. februar 1942) og hadde én datter, Ellinor Miriam (f. 1937). Han var innehaver av ''Corner Herreekvipering'' i [[Prinsens gate]] 6. Han og datteren Ellinor ble sammen med hans mor Rosa og broren Charles som bodde i Colletts gate 60, deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Moren og lille Ellinor ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Charles døde en gang i desember, mens Jacob døde 3. mars 1943. <br />
<br />
Her bodde også den jødiske kontoristen Hans Jellinek (f. 1906), som hadde kommet til Norge fra Østerrike i 1938 og livnærte seg som bridgeinstruktør. Også han ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Han døde i Auschwitz 14. januar 1943. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om Jacob Bernhard Meiran og datteren Ellinor og én til minne om Hans Jellinek.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Froms løkke]]<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Frogner]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Snublesteiner]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Sporveisgata&diff=56483Sporveisgata2022-06-11T15:40:51Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Sporveisgata''', [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]] og [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra [[Thereses gate]] til [[Bogstadveien]]. Navn 1879 etter [[Kristiania Sporveisselskab|Kristiania Sporveisselskabs]] stall (116 hester), vognhall (28 vogner og 16 sleder), smie (2 smeder) og administrasjonsbygg, som ble oppført i Sporveisgata 8 ca. 1875. Bygningene er revet.<br />
<br />
''Bygninger m.m.:''<br />
<br />
'''8–10.''' Norges Blindeforbunds kontorer og boligbygg. På veggen er et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] satt opp til minne om Kristiania Sporveisselskabs anlegg som lå her tidligere. Vest for Blindeforbundets bygg ligger et kvartal som er omkranset av [[Bergsliens gate]]. Gaten går sørover fra Sporveisgata, så i vinkel østover og deretter nordover tilbake til Sporveisgata. <br />
<br />
'''20.''' [[Hegdehaugens skole]]. Fra 1998 [[Deutsche Schule Oslo - Max Tau|Deutsche Schule Oslo (Den tyske skole i Oslo) – Max Tau]]. <br />
<br />
'''25.''' Her stod det frem til 1990-tallet et lite trehus, som tilhørte [[Underhaug (løkke)|Underhaugen]] løkke, den eldste delen av huset var sannsynligvis fra 1700-tallet. Det er nå revet og erstattet av en barnehage. <br />
<br />
'''29.''' Treetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet. Her bodde kaptein Einar Hærland (f. 1909), og her i oppgangen til leiligheten sin ble han skutt av gestapisten Ernst Weiner 12. juni 1944. Hærland drev illegalt arbeid mens han var ansatt i politiet og var sjef for Oslos sivile luftvern. Drapet var en hevn for Hjemmefrontens likvidering av statspolitimannen Gunnar Lindvig 24. mai. Dette var det første av fire drap utført av Weiner i en hevnaksjon tyskerne kalte ''Operation Blumenpflücken''. En bronseplakett til minne om Hærland er satt opp på huset av Norges Forsvarsforening, som nå har kontorer i huset.<br />
<br />
'''31.''' I en eldre leiegård som lå her tidligere, nå erstattet av en nyere boligblokk, bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Moritz Wulf Dsenselsky (f. 1892), gift med Ester (f. Simansky 1899). Han ledet sammen med Isser Braude firmaet ''Dressalget A/S'' i Nygata 6. Sammen med sine to sønner Benjamin Garmi (f. 1918) og Gideon Garmi (f. 1921) som begge var buntmakerlærlinger, ble Dsenselsky deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Han ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Gideon døde 5. februar, Benjamin 1. desember 1943. Ester kom seg over til Sverige. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om Gideon og Benjamin Garmi of Moritz Dsenselsky <br />
<br />
Her bodde også legen Leonard Levin (f. 1905). Han ble deportert med Monte Rosa 26, november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om ham. <br />
<br />
'''33.''' En treetasjes leiegård, nå med strippet fasade og innredet loftsetasje. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske skreddermesteren Max Abraham Mankowitz (f. 1892). Han var gift med Pauline (f. Lubinskaja 1894), de hadde fire barn: Dora (f. 1913) som arbeidet sammen med faren, Martin (f. 1916) som var gift med Mimmy (f. Ekeberg 1911), hadde en sønn (Freddy f. 1938) og bodde i [[Niels Juels gate]] 1, Sonja (f. 1917) som var ekspeditrise og Josef (Jan) (f. 1919) som var musikkelev. Max Mankowitz ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz, antagelig i februar 1943. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned i fortauet tl minne om ham.Martin overlevde i interneringsleiren på Berg. De andre kom seg over til Sverige.<br />
<br />
'''35.''' Bygård som ble rehabilitert i 2000 og innredet med i alt 34 knøttsmå og svært dyre leiligheter av Hvidsten eiendom. Prosjektet «Living in a Box» henspiller på boligstørrelsen.<br />
<br />
'''37.''' [[Det gamle Fagerborg menighetshus]] <br />
<br />
[[Kategori:Gater]]<br />
[[Kategori:Bydel Frogner]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Blå skilt]]<br />
[[Kategori:Snublesteiner]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_f%C3%B8rste_menighetshus&diff=56482Fagerborg første menighetshus2022-06-11T15:12:11Z<p>Sylvi: Erstatter siden med «'''Se Det gamle Fagerborg menighetshus,''' Sporveisgata 37 Kategori:Bedehus og menighetshus»</p>
<hr />
<div>'''Se [[Det gamle Fagerborg menighetshus]],''' Sporveisgata 37<br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_menighetshus&diff=56481Fagerborg menighetshus2022-06-11T15:10:29Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Fagerborg menighetshus.jpg|miniatyr|499x499pk|Fagerborg menighetshus sett mot den nordlige fløyen der menighetssalen er. Foto 2021; Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Fagerborg menighetshus''', [[Rosenborggata]] 3, bygget 1893 som leiegård med seks 6-værelsers leiligheter. Senere brukt som pensjonat (Korens pensjonat) til Fagerborg menighet gjennom stiftelsen omgjorde deler av nordre fløy til menighetssal og menighetskontorer etter salget i 1976 av [[Det gamle Fagerborg menighetshus]] i [[Sporveisgata]] 37. Fagerborg menighetshus er organisert som en selvstendig stiftelse, ''Stiftelsen P Galteruds legat''.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget leiegården med seks leiligheter for "kondisjonerte familier". Organisert som et legat som sammen med 30.000 kroner skulle gi inntekt som kunne brukes til verdig trengende i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dermed ble eiendommen og legatet overført til Fagerborg menighet da denne ble opprettet 1898. Salget av menighetshuset i Sporveisgata 1976 finansierte en helt nødvendig oppussing og delvis ombygging av leiegården. Stiftelsen/legatet leier ut deler av bygget til virksomhet som ikke kommer i konflikt med menighetens etiske verdier, og menighetssalen til ulike arrangement når den ikke trengs til menighetens eget bruk. <br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Det_gamle_Fagerborg_menighetshus&diff=56480Det gamle Fagerborg menighetshus2022-06-11T15:08:45Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Det gamle Fagerborgs menighetshus.jpg|miniatyr|502x502pk|Det gamle Fagerborg menighetshus, solgt 1976 til Acem meditasjon. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Det gamle Fagerborg menighetshus''', [[Sporveisgata]] 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem meditasjon og yoga. Salen i 2.etasje innviet og brukt som midlertidig kirkerom for Fagerborg menighet 1898 til Fagerborg kirke sto ferdig 1903. I 2.etasje kjøkken i tillegg til salen, men 1.etasje hadde en mindre sal pluss en boligdel med 4 rom og kjøkken. To rom var for diakonisse, ett rom til vaktmester og ett til mindre møter.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget en leiegård i Rosenborggata 3 som nå er [[Fagerborg menighetshus]], og noen år senere menighetshuset i Sporveisgata. Da Galterud døde, arvet menigheten menighetshuset. Dette og leiegården inngikk i et legat, "Stiftelsen P Galteruds legat" til trengende, opprinnelig i i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dette skjedde i 1898, året etter at menighetshuset sto ferdig. Dermed ble begge eiendommene knyttet til Fagerborg menighet. I 1976 ble så menighetshuset solgt, og midlene brukt bl.a. til å omdanne deler av Rosenborggata 3 til menighetssal og kontoret for kirkens ansatte.<br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Det_gamle_Fagerborg_menighetshus&diff=56479Det gamle Fagerborg menighetshus2022-06-11T15:05:38Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Det gamle Fagerborgs menighetshus.jpg|miniatyr|502x502pk|Det gamle Fagerborg menighetshus, solgt 1976 til Acem meditasjon. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Det gamle Fagerborg menighetshus''', Sporveisgata 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem meditasjon og yoga. Salen i 2.etasje innviet og brukt som midlertidig kirkerom for Fagerborg menighet 1898 til Fagerborg kirke sto ferdig 1903. I 2.etasje kjøkken i tillegg til salen, men 1.etasje hadde en mindre sal pluss en boligdel med 4 rom og kjøkken. To rom var for diakonisse, ett rom til vaktmester og ett til mindre møter.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget en leiegård i Rosenborggata 3, som nå er Fagerborg menighetshus, og menighetshuset i Sporveisgata. Disse inngikk i et legat, "Stiftelsen P Galteruds legat" til trengende i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dette skjedde i 1898, året etter at menighetshuset sto ferdig. Dermed ble begge eiendommene knyttet til Fagerborg menighet. I 1976 ble så menighetshuset solgt, og midlene brukt bl.a. til å omdanne deler av Rosenborggata 3 til menighetssal og kontoret for kirkens ansatte.<br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Det_gamle_Fagerborg_menighetshus&diff=56478Det gamle Fagerborg menighetshus2022-06-11T15:04:02Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Det gamle Fagerborgs menighetshus.jpg|miniatyr|502x502pk|Det gamle Fagerborg menighetshus, solgt 1976 til Acem. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Det gamle Fagerborg menighetshus''', Sporveisgata 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem meditasjon og yoga. Salen i 2.etasje innviet og brukt som midlertidig kirkerom for Fagerborg menighet 1898 til Fagerborg kirke sto ferdig 1903. I 2.etasje kjøkken i tillegg til salen, men 1.etasje hadde en mindre sal pluss en boligdel med 4 rom og kjøkken. To rom var for diakonisse, ett rom til vaktmester og ett til mindre møter.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget en leiegård i Rosenborggata 3, som nå er Fagerborg menighetshus, og menighetshuset i Sporveisgata. Disse inngikk i et legat, "Stiftelsen P Galteruds legat" til trengende i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dette skjedde i 1898, året etter at menighetshuset sto ferdig. Dermed ble begge eiendommene knyttet til Fagerborg menighet. I 1976 ble så menighetshuset solgt, og midlene brukt bl.a. til å omdanne deler av Rosenborggata 3 til menighetssal og kontoret for kirkens ansatte.<br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Det_gamle_Fagerborg_menighetshus&diff=56477Det gamle Fagerborg menighetshus2022-06-11T15:01:12Z<p>Sylvi: Ny side: Det gamle Fagerborg menighetshus, Sporveisgata 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem medi…</p>
<hr />
<div>Det gamle Fagerborg menighetshus, Sporveisgata 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem meditasjon og yoga. Salen i 2.etasje innviet og brukt som midlertidig kirkerom for Fagerborg menighet 1898 til Fagerborg kirke sto ferdig 1903. I 2.etasje kjøkken i tillegg til salen, men 1.etasje hadde en mindre sal pluss en boligdel med 4 rom og kjøkken. To rom var for diakonisse, ett rom til vaktmester og ett til mindre møter.<br />
<br />
Historikk<br />
Byggmester Peder Galterud bygget en leiegård i Rosenborggata 3, som nå er Fagerborg menighetshus, og menighetshuset i Sporveisgata. Disse inngikk i et legat, "Stiftelsen P Galteruds legat" til trengende i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dette skjedde i 1898, året etter at menighetshuset sto ferdig. Dermed ble begge eiendommene knyttet til Fagerborg menighet. I 1976 ble så menighetshuset solgt, og midlene brukt bl.a. til å omdanne deler av Rosenborggata 3 til menighetssal og kontoret for kirkens ansatte.</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_Fagerborg_menighetshus&diff=56476Det første Fagerborg menighetshus2022-06-11T15:00:09Z<p>Sylvi: Ny side: Det gamle Fagerborg menighetshus, Sporveisgata 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem medi…</p>
<hr />
<div>Det gamle Fagerborg menighetshus, Sporveisgata 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem meditasjon og yoga. Salen i 2.etasje innviet og brukt som midlertidig kirkerom for Fagerborg menighet 1898 til Fagerborg kirke sto ferdig 1903. I 2.etasje kjøkken i tillegg til salen, men 1.etasje hadde en mindre sal pluss en boligdel med 4 rom og kjøkken. To rom var for diakonisse, ett rom til vaktmester og ett til mindre møter.<br />
<br />
Historikk<br />
Byggmester Peder Galterud bygget en leiegård i Rosenborggata 3, som nå er Fagerborg menighetshus, og menighetshuset i Sporveisgata. Disse inngikk i et legat, "Stiftelsen P Galteruds legat" til trengende i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dette skjedde i 1898, året etter at menighetshuset sto ferdig. Dermed ble begge eiendommene knyttet til Fagerborg menighet. I 1976 ble så menighetshuset solgt, og midlene brukt bl.a. til å omdanne deler av Rosenborggata 3 til menighetssal og kontoret for kirkens ansatte.</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:D%C3%B8ves_kirke.jpg&diff=56475Fil:Døves kirke.jpg2022-06-11T14:57:57Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Interiør 1956fra den nedrevne Døves kirke i Sofies gate<br />
{{CC BY-SA 4.0}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Fagerborg_menighetshus.jpg&diff=56474Fil:Fagerborg menighetshus.jpg2022-06-11T14:55:13Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Fagerborg menighets sett mot nordfløyen der menighetssalen er.<br />
{{CC BY-SA 4.0}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_menighetshus&diff=56473Fagerborg menighetshus2022-06-11T14:54:48Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Fagerborg menighetshus.jpg|miniatyr|499x499pk|Fagerborg menighetshus sett mot den nordlige fløyen der menighetssalen er. Foto 2021; Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Fagerborg menighetshus''', [[Rosenborggata]] 3, bygget 1893 som leiegård med seks 6-værelsers leiligheter. Senere brukt som pensjonat (Korens pensjonat) til Fagerborg menighet omgjorde deler av nordre fløy til menighetssal og menighetskontorer etter salget i 1976 av Det første Fagerborg menighetshus i [[Sporveisgata]] 37. Fagerborg menighetshus er organisert som en selvstendig stiftelse, ''Stiftelsen P Galteruds legat''.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget leiegården med seks leiligheter for "kondisjonerte familier". Organisert som et legat som sammen med 30.000 kroner skulle gi inntekt som kunne brukes til verdig trengende i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dermed ble eiendommen og legatet overført til Fagerborg menighet da denne ble opprettet 1898. Salget av menighetshuset i Sporveisgata 1976 finansierte en helt nødvendig oppussing og delvis ombygging av leiegården. Stiftelsen/legatet leier ut deler av bygget til virksomhet som ikke kommer i konflikt med menighetens etiske verdier, og menighetssalen til ulike arrangement når den ikke trengs til menighetens eget bruk. <br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Fagerborg_menighetshus.jpg&diff=56472Fil:Fagerborg menighetshus.jpg2022-06-11T14:52:42Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Fagerborg menighets sett mot nordfløyen der menighetssalen er.</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_menighetshus&diff=56471Fagerborg menighetshus2022-06-11T14:32:04Z<p>Sylvi: Ny side: Fagerborg menighetshus, Rosenborggata 3</p>
<hr />
<div>Fagerborg menighetshus, Rosenborggata 3</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Det_gamle_Fagerborgs_menighetshus.jpg&diff=56470Fil:Det gamle Fagerborgs menighetshus.jpg2022-06-11T14:29:01Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Det gamle Fagerborg menighetshus i Sporveisgata 37 fotografert i 2021.<br />
{{CC BY-SA 4.0}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_f%C3%B8rste_menighetshus&diff=56469Fagerborg første menighetshus2022-06-11T14:26:36Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Det gamle Fagerborg menighetshus,''' [[Sporveisgata]] 37, (ark Olaf Petrus Boye) bygget som menighetshus 1897 i enkel nybarokk stil med fasade i pusset og upusset tegl. Solgt 1976 til Acem meditasjon og yoga. Salen i 2.etasje innviet og brukt som midlertidig kirkerom for Fagerborg menighet 1898 til [[Fagerborg kirke]] sto ferdig 1903. I 2.etasje kjøkken i tillegg til salen, men 1.etasje hadde en mindre sal pluss en boligdel med 4 rom og kjøkken. To rom var for diakonisse, ett rom til vaktmester og ett til mindre møter.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Byggmester Peder Galterud bygget en leiegård i [[Rosenborggata]] 3, som nå er Fagerborg menighetshus, og menighetshuset i Sporveisgata. Disse inngikk i et legat, "Stiftelsen P Galteruds legat" til trengende i Uranienborg menighet, men med den bestemmelse at legatet skulle følge det sogn det ville bli liggende i ved eventuell deling av sognet. Dette skjedde i 1898, året etter at menighetshuset sto ferdig. Dermed ble begge eiendommene knyttet til Fagerborg menighet. I 1976 ble så menighetshuset solgt, og midlene brukt bl.a. til å omdanne deler av Rosenborggata 3 til menighetssal og kontoret for kirkens ansatte. <br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Det_gamle_Fagerborgs_menighetshus.jpg&diff=56468Fil:Det gamle Fagerborgs menighetshus.jpg2022-06-11T14:18:13Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Det gamle Fagerborg menighetshus i Sporveisgata 37 fotografert i 2021.</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fagerborg_f%C3%B8rste_menighetshus&diff=56467Fagerborg første menighetshus2022-06-11T13:38:06Z<p>Sylvi: Ny side: Fagerborg første menighetshus</p>
<hr />
<div>Fagerborg første menighetshus</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=D%C3%B8ves_kirke&diff=56466Døves kirke2022-06-11T09:49:32Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Døves kirke.jpg|miniatyr|Interiør 1956 fra den gamle Døves kirke i Sofies gate. Foto; Paul A. Røstad/Oslo Museum |419x419pk]]<br />
'''Døves kirke''', menighet opprettet 1894. Den hadde tidligere en kirkebygning, Døves kirke, i [[Sofies gate]] 21. Dette var en nygotisk teglsteinsbygning som oppført som bedehus for Den jarlsbergske frimenighet, ble kjøpt av Døveforeningen og ominnredet til kirke for De døves menighet ved at galleriet ble revet og gulvet bygd opp slik at det hellet trinnvis nedover slik at de døve kunne se gudstjenesten. Innviet som De døves kirke 4. nov. 1894 av biskop Klumpp Bugge. I 1917 ble kirken overført fra døveforeningen til De døves menighet. Dette var den første døvekirke i Norden og den første kirke biskop Bugge innviet som biskop i Kristiania. 1897 fikk kirken et orgelharmonium, og noen år senere et nytt og bedre orgel. 1908 ble det vedtatt å utsmykke kirken. Emanuel Vigeland utarbeidet et utkast og ledet arbeidet. Det kom bibeltekst på veggen flere steder, og i 1912 fikk kirken altertavle «Den gode hyrde» malt av Helga Ring Reusch. Dette bildet ble tatt med til den nye [[Døvekirken]] i [[Fagerborggata]] og plassert på galleriet der. Salmetavler fra 1951 utført av Enevold Thømt.<br />
<br />
Under den annen verdenskrig hadde Hjemmefronten et våpenlager på loftet i kirken. Kirkebygget ble revet 1981.<br />
<br />
{{#coordinates:primary|59.922930|10.735653|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}<br />
[[Kategori:Tidligere kirker]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=D%C3%B8ves_kirke&diff=56465Døves kirke2022-06-11T09:45:58Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Døves kirke.jpg|miniatyr|Interiør 1956 fra den gamle Døves kirke i Sofies gate. Foto; Paul A. Røstad/Oslo Museum ]]<br />
'''Døves kirke''', menighet opprettet 1894. Den hadde tidligere en kirkebygning, Døves kirke, i [[Sofies gate]] 21. Dette var en nygotisk teglsteinsbygning som oppført som bedehus for Den jarlsbergske frimenighet, ble kjøpt av Døveforeningen og ominnredet til kirke for De døves menighet ved at galleriet ble revet og gulvet bygd opp slik at det hellet trinnvis nedover slik at de døve kunne se gudstjenesten. Innviet som De døves kirke 4. nov. 1894 av biskop Klumpp Bugge. I 1917 ble kirken overført fra døveforeningen til De døves menighet. Dette var den første døvekirke i Norden og den første kirke biskop Bugge innviet som biskop i Kristiania. 1897 fikk kirken et orgelharmonium, og noen år senere et nytt og bedre orgel. 1908 ble det vedtatt å utsmykke kirken. Emanuel Vigeland utarbeidet et utkast og ledet arbeidet. Det kom bibeltekst på veggen flere steder, og i 1912 fikk kirken altertavle «Den gode hyrde» malt av Helga Ring Reusch. Dette bildet ble tatt med til den nye [[Døvekirken]] i [[Fagerborggata]] og plassert på galleriet der. Salmetavler fra 1951 utført av Enevold Thømt.<br />
<br />
Under den annen verdenskrig hadde Hjemmefronten et våpenlager på loftet i kirken. Kirkebygget ble revet 1981.<br />
<br />
{{#coordinates:primary|59.922930|10.735653|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}<br />
[[Kategori:Tidligere kirker]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:D%C3%B8ves_kirke.jpg&diff=56464Fil:Døves kirke.jpg2022-06-11T09:43:10Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Interiør 1956fra den nedrevne Døves kirke i Sofies gate</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Gresk-ortodokse_kirke&diff=56463Gresk-ortodokse kirke2022-06-10T13:47:55Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Gresk-ortodokse kirke''', [[Thor Olsens gate]] 9, ''Maria Bebudelses kirke'', kirkebygg i nygotisk stil med fasader i brunmalt puss som ligger med den ene langsiden ut mot Thor Olsens gate. Kirke for Oslos gresk-ortodokse menighet, i bruk fra 1987, innviet med navnet «Maria Bebudelses kirke» 1992. Menigheten hører under den gresk-ortodokse metropolitt i Stockholm.<br />
<br />
Kirkebygget ble oppført 1891 (ark. Ove Carlsen) for ''Den katolsk-apostoliske kirke''. 300 sitteplassser. Dette kirkesamfunnet som også kalles «irvingianerne», etter den britiske presten Edward Irving (1792–1834), hadde sin blomstring i annen halvdel av 1800-tallet.<br />
[[Kategori:Ortodokse kirker]]<br />
{{#coordinates:primary|59.918187|10.746706|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Metodistkirken_p%C3%A5_Bj%C3%B8lsen&diff=56459Metodistkirken på Bjølsen2022-05-30T21:49:09Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Metodistkirken på Bjølsen,''' [[Bergensgata]] 12, til 2007 med navnet ''Immanuelkirken'', oppført 1955 (ark. Trygve Klingenberg). Kirkebygget er en kombinert leiegård og kirkebygning.<br />
<br />
Metodistmenigheten ble etablert på [[Metodistkirken på Grünerløkka|Grünerløkka]] 1865, men siden en stor del av menighetens medlemmer bodde på [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]] og i [[Maridalen]], fikk man også forsamlingslokaler i dette området. Fra 1881 og femten år fremover brukte menigheten Smieloftet i [[Maridalsveien]] 196, der det var plass til 150 mennesker. 1893 ble menigheten på Bjølsen konstituert som 5. metodistmenighet i Kristiania, og etter iherdig dugnadsinnsats kunne den i 1896 innvie sin egen kirke i Bergensgata. Dette var en enetasjes trebygning i sveitserstil, som lå på samme sted som dagens kirke. Den ble revet 1953 og gjenoppført på Hønefoss.<br />
<br />
Kirken er et bygg i betong på fem og en halv etasje, med et kraftig hjørnetårn, kronet av et stort kors. Både eksteriør og interiør er i en enkel, moderne stil. Kirkerommet ligger ut mot [[Sarpsborggata]] med høye, smale vinduer. Fasaden er pusset med grågrønn puss. Kirkerommet er lyst og enkelt, med alteret i den vestlige delen. Ca. 170 sitteplasser. De fire smale vinduene mot nord har store glassmalerier, mens det er sju vinduer mot sør med mindre glassmalerier. I apsis bak alteret er det et smijernsarbeid med fremstilling av 24 engler, et lignende arbeid er det også i inngangsdøren. På karmene på benkeradene er det medaljonger i metall. Disse metallarbeidene ble utført av menighetsmedlemmer som arbeidet på [[Myrens Verksted]].<br />
<br />
I tilknytning til kirkerommet er det en menighetssal. Til venstre for hovedinngangen til kirken ligger Cafe b, en restaurant som eies og drives av menigheten.<br />
[[Kategori:Metodistkirker]]<br />
[[Kategori:Bydel Sagene]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lilleborg_kirke&diff=56455Lilleborg kirke2022-05-27T22:33:26Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Lilleborg kirke,''' [[Oskar Braatens gate]] 35, ligger på et åpent område mellom Oskar Braatens gate og [[Christian Michelsens gate]]. Den ble innviet 1966 (ark. H. Hille) og er menighetskirke i Torshov og Lilleborg sokn i [[Nordre Aker prosti]]. <br />
<br />
Kirken er oppført i betong, har et høyt, bratt saltak i grå betong, mens den nedre vertikale delen av bygget er forblendet med rød tegl. Den har frittstående klokketårn. Inngangen er fra langsiden mot Oskar Braatens gate der en kommer inn i et lite atrium. Interiøret er enkelt med røde teglvegger men med et fargesterkt glassmaleribånd ved overgangen til det høye, spisse loftet. I selve kirkerommet er det 410 sitteplasser, i den tilstøtende menighetssalen er det 216.<br />
<br />
Altertavlen med motivet «Kristus og verden» er malt av Olav Strømme. Glassmaleriene ved døpefonten og på langveggen er utført av Finn Christensen, mens glassmalerifrisen «Forbarmelsen» er av Kjell Pahr-Iversen. Dåpsfatet i glass er fra Hadeland Glassverk. Døpefonten og prekestolen er av betong. Prekestolkledet er laget av Elise Jakhelln.<br />
<br />
Orgelet, som er fra Åkermann & Lund: Knut Kaliff, er fra 1981 og har 19 stemmer og et lite roterende klokkespill på fronten. De tre klokkene som henger i klokketårnet, har innskrifter fra Mark 10,14, Matt 11,28 og Matt 25,34.<br />
<br />
Lilleborg menighet ble opprettet 1917, da den ble utskilt fra Sagene menighet, og hadde 1917–66 lokale i «Emmaus», [[Holsts gate]] 1. Den nye Lilleborg kirke, oppført etter tegninger av ark. Harald Hille, ble innviet 13. november 1966 av biskop Johannes Smemo.<br />
<br />
Oslo bispedømmeråd og [[Kirkelig fellesråd i Oslo]] vedtok 2018 å fristille kirken som ordinær soknekirke, og slå menigheten sammen med Torshov menighet, Torshov og Lilleborg menighet. Lilleborg kirke skal leies ut til annen menighet eller kirkelig virksomhet, når [[Torshov kirke|Torshov]] kirke er ferdig restaurert. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Sagene]]<br />
{{#coordinates:primary|59.931214|10.766328|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Domprostiet&diff=56454Domprostiet2022-05-27T22:23:41Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Domprostiet''' (eller ''Oslo domprosti'') omfatter de sentrale bystrøk med bydelene (det meste av dem) [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]], [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] og [[Frogner (bydel)|Frogner]]. Tidligere het det Kristiania prosti, men fikk endret navn til Oslo Domprosti 1922. Etter utskillelse av [[Torshov kirke|Torshov]] (nordre Aker) prosti 1984 består prostiet av:<br />
<br />
Bygdøy sokn med [[Bygdøy kirke|Bygdøy]] kirke.<br />
<br />
Fagerborg sokn med [[Fagerborg kirke|Fagerborg]] kirke.<br />
<br />
Frogner sokn med [[Frogner kirke]].<br />
<br />
Uranienborg sokn med [[Uranienborg kirke|Uranienborg]] kirke.<br />
<br />
''Bygdøy, Frogner, Uranienborg og Frogner er samarbeidende sokn med flere felles tiltak.''<br />
<br />
Domkirken sokn med [[Oslo Domkirke]] og [[Trefoldighetskirken]]. <br />
<br />
St. Hanshaugen sokn med [[Gamle Aker kirke|Gamle Aker]] og [[Lovisenberg kirke|Lovisenberg]] kirker. <br />
<br />
''Fra 1. sept. 2013 til 1. jan 2020 var Gamle Aker, Lovisenberg, Oslo Domkirke og Trefoldighetskirken et felles sokn: Sentrum og St. Hanshaugen sokn. Dette store soknet ble så delt til to sokn, gjeldende fra 1. jan. 2020.''<br />
<br />
Gamlebyen og Grønland sokn med [[Grønland kirke|Grønland]] kirke.<br />
<br />
Kampen sokn med [[Kampen kirke]].<br />
<br />
Vålerengen sokn med [[Vålerenga kirke|Vålerenga]] kirke.<br />
<br />
''Gamlebyen og Grønland, Kampen og Vålerenga er samarbeidende sokn = Kirkene i Gamle Oslo.''<br />
<br />
[[Markus kirke]] og [[Gamlebyen kirke]] ligger også innenfor domprostiet, men er ikke lenger i bruk som menighetskirker i Den norske kirke.<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Gamle_Aker_menighetshus&diff=56453Gamle Aker menighetshus2022-05-27T22:15:09Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Gamle Aker menighetshus.jpg|miniatyr|700x700pk|Gamle Aker menighetshus. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Gamle Aker menighetshus''', [[Geitmyrsveien]] 7d, menighetshus for Gamle Aker 1927-2001. Så utleid til Betlehem, og deretter som kirke til ''Nordic'' ''Chinese Christian Church.'' Eiendommen solgt januar 2022''.''<br />
<br />
Menighetshuset ble oppført 1926-27 (ark. Harald Petersen) og innviet 7. okt. 1927. Menighetshuset er en murbygning i tre etasjer og ble bygget med stor menighetssal og kjøkken i 3. etasje (opprinnelig med galleri i bakre del) samt leilighet for menighetssøster. Maleriet i fronten av den store salen var antagelig malt til [[Gamle Akers første menighetshus]] i [[Akersveien]] 42: «Emmausvandrerne» av Eivind Nielsen fra 1893. To møtesaler og kjøkken i 2. etasje, møtesal med kjøkken, kontor og vaktmesterleilighet i 1.etasje. Sidefløy med 3 leiligheter til prester og andre menighetsansatte ble reist 1928-29. Noe innvendig ombygget senere.<br />
<br />
I 1942–43 ble begge preste-leilighetene overtatt av NS-prestene som hadde overtatt som res.kap. (Bjarne Barby fra 1942) og sokneprest (ekspedisjonssjef Sigund Feyling fra 1943), og salene i menighetshuset benyttet som festlokale og base for Kristen Samling til krigens slutt. Kristen Samling ble dannet oktober 1940 for å ivareta kristne tilknyttet Nasjonal Samling NS og som følte en isfront i sine lokale menigheter. Bjarne Barby stiftet en egen mannsforening i menighetshuset høsten 1942, og hans hustru Betzy en kvinneforening. <br />
<br />
I mange år var det menighetsbarnehage i 1. etasje i sidefløyen. Under restaureringen av [[Gamle Aker kirke]] 1950–55 ble menighetshuset brukt som kirke. I august 2001 ble menighetens møtevirksomhet og kontor flyttet til [[Gamle Aker kirkesenter]] i [[Akersbakken]] 30, den gamle [[Tostrupløkken]].<br />
<br />
Huset i Geitmyrsveien var menighetens andre menighetshus; se artikkel om [[Gamle Akers første menighetshus]]. . <br />
<br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]<br />
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]<br />
[[Kategori:Forsamlingshus]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]<br />
{{#coordinates:primary|59.925269|10.741791|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Nordstrand_kirke.jpg&diff=56443Fil:Nordstrand kirke.jpg2022-05-25T20:51:53Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Nordstrand kirke sett fra parkeringsplassen. Høsten 2021.<br />
{{CC BY-SA 4.0}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Nordstrand_kirke&diff=56442Nordstrand kirke2022-05-25T20:51:33Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Nordstrand kirke.jpg|miniatyr|704x704pk|Nordstrand kirke etter ombygging og utvidelse. Foto høsten 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
[[Fil:Nordstrand kirke 20081026-2.jpg|miniatyr|702x702px|''Nordstrand kirke fotografert i 2008. Etter ombygging og utvidelse i 2014/15 ble eksteriøret endret. - Foto Hans A. Rosbach / Creative Commons'' ]]<br />
'''Nordstrand kirke''', oppført 1866 med navnet ''Østre Aker kapell''. Senere het den ''Sæter kapell'', til den i 1906 fikk dagens navn. En lenge planlagt utvidelse av kirken ble foretatt 2014/15. Kirken ble da forlenget med 26 m mot øst, og kirken har etter dette 500 sitteplasser. Nye Nordstrand kirke ble tatt i bruk søndag 23. august 2015. <br />
<br />
Den opprinnelige kirken ble oppført som langkirke med fasader av rød tegl med trappegavler etter middelalderforbilder, tak tekket med skifer, nygotisk stil (ark. arkitekt J. W. Nordan) og innviet 4. januar 1866 av biskop J. L. Arup. Tilbygg med sakristi 1886; forlenget mot vest med nytt tårn i oppsluttende stil 1935 (ark. Georg Greve). <br />
<br />
Kirken er soknekirke for Nordstrand menighet i [[Søndre Aker prosti]], og ligger på en liten høyde sør for [[Sæter (strøk)|Sæter-krysset]], øst for Ekebergveien med adresse [[Ekebergveien]] 238 i den vestlige delen av [[Nordstrand kirkegård]]. Nordstrand menighet ble opprettet 1905. <br />
<br />
Glassmaleriene av Frøydis Haavardsholm over alteret er de samme som i 1919 ble gitt som gave fra grosserer Gottfried Buchholz til koret i den opprinnelige kirke. To ble satt inn i 1919 og et tredje glassmaleri, malt av samme kunstner, ble satt inn i 1934. Nå ble den opprinnelige altertavlen, som var en gave fra grosserer Th. Henrichsen og utført av Chr. Brun, overflødig eller rettere sagt i veien, og derfor flyttet ned i kirkeskipet. Kirken hadde tidligere 300 sitteplasser. I 1916 fikk kirken tre lysekroner, <br />
<br />
Kirken har to klokker. Den minste (1865) er en gave fra Aker kommune til vigslingen av kirken. Den største klokken (1870) er en gave fra Jørgen Wright Cappelen, til minne om hans hustru Fredrikke Helene Schwartz. Inskripsjonen begynner slik: «Med malmens lyd jeg kalder til Herrens helligdom, hvor kjærlighed forkyndes til hjertets lægedom.» Kirken har to orgler; på galleriet et elektro-pneumatisk orgel fra 1935 med 24 stemmer, og i koret et nyere orgel med seks stemmer bygd av Knut Kariff. Det gamle orgelet ble avhendet 2014, gitt til et svensk orgelfirma til bruk i et større orgel i Malmö.<br />
<br />
I 1992 ble det oppført et [[Nordstrand menighetshus fra 1992|menighetshus]], tegnet av Arne Sæther. Bygningen er på én etasje og har fasader av rød tegl, trepaneler og glass. <br />
<br />
[[Kategori:Den norske kirke]]<br />
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]<br />
{{#coordinates:primary|59.859448|10.802548|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Nordstrand_kirke.jpg&diff=56441Fil:Nordstrand kirke.jpg2022-05-25T20:49:49Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Nordstrand kirke sett fra parkeringsplassen. Høsten 2021.</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Markus_menighetshus&diff=56440Markus menighetshus2022-05-25T20:46:48Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Markus menighetshus.jpg|miniatyr|500x500pk|Markus menighetshus sett fra vest i Schwensens gate. Oppkjørsel til Markus kirke til høyre for menighetshuset. Foto vinter 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Markus menighetshus''', [[Schwensens gate]] 15, ark. Sverre Knudsen, innviet av domprost Maroni 30.aug. 1928. Bygget har 4 etasjer pluss loftsetasje og inneholder menighetssaler, leiligheter og kontorer. Fra starten en stor og en liten forsamlingssal i 2.etasje, vaktmesterleilighet pluss noen andre rom i 1.etasje, sokneprest-leilighet med balkong i 3.etasje pluss leiligheter for klokker og for menighetsdiakonisse i 4.etasje. Loftsleilighet innredet 1937 for organist. En ombygning i 1963 omgjorde deler av 1.etasje til menighetssal, i 1990 ungdomskontor i kjelleren og 1991 i menighetskontorer på gateplan.<br />
<br />
2013 ble eiendommen organisert som en egen stiftelse med formål å fortsette bruken til menighetsformål og utleie til forskjellige arrangementer da Markus menighet ble nedlagt som eget sokn. <br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Menighetshuset ble planlagt sammen med [[Markus kirke]], ble tegnet av samme arkitekt, og plassert på samme tomt som kirken. <br />
<br />
I tillegg til vanlig menighetsaktivitet ble huset stilt til disposisjon som førstehjelpslokale i mai 1940. Ila skole fikk under krigen benytte et rom til en rolig pikeklasse. Dette siden undervisningen foregikk i en etasje mellom to boligetasjer! Nasjonalforeningen hadde matstasjon her for utdeling av mat til eldre på 1960 og -70 tallet. I perioder har det vært en svært aktiv ungdomsklubb (KFUK-KFUM) i huset. Her har speidergruppen ''Oslo 32'' i [[Oslo KFUK-KFUM-speidere]] møtene sine.<br />
<br />
Sokneprest-boligen var prestebolig til boplikten for prester opphørte 2015, og en rekke av menighetens ansatte har vært bosatt her opp gjennom årene. <br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]<br />
[[Kategori:Forsamlingshus]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Markus_menighetshus.jpg&diff=56439Fil:Markus menighetshus.jpg2022-05-25T20:45:49Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Markus menighetshus sett fra vest i Schwensens gate. Oppkjørsel til kirken til høyre for huset. Foto vinter 2021<br />
{{CC BY-SA 4.0}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Markus_menighetshus&diff=56438Markus menighetshus2022-05-25T20:45:23Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Markus menighetshus.jpg|miniatyr|500x500pk|Markus menighetshus sett fra vest i Schwensens gate. Oppkjørsel til Markus kirke til høyre for huset. Foto vinter 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Markus menighetshus''', [[Schwensens gate]] 15, ark. Sverre Knudsen, innviet av domprost Maroni 30.aug. 1928. Bygget har 4 etasjer pluss loftsetasje og inneholder menighetssaler, leiligheter og kontorer. Fra starten en stor og en liten forsamlingssal i 2.etasje, vaktmesterleilighet pluss noen andre rom i 1.etasje, sokneprest-leilighet med balkong i 3.etasje pluss leiligheter for klokker og for menighetsdiakonisse i 4.etasje. Loftsleilighet innredet 1937 for organist. En ombygning i 1963 omgjorde deler av 1.etasje til menighetssal, i 1990 ungdomskontor i kjelleren og 1991 i menighetskontorer på gateplan.<br />
<br />
2013 ble eiendommen organisert som en egen stiftelse med formål å fortsette bruken til menighetsformål og utleie til forskjellige arrangementer da Markus menighet ble nedlagt som eget sokn. <br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Menighetshuset ble planlagt sammen med [[Markus kirke]], ble tegnet av samme arkitekt, og plassert på samme tomt som kirken. <br />
<br />
I tillegg til vanlig menighetsaktivitet ble huset stilt til disposisjon som førstehjelpslokale i mai 1940. Ila skole fikk under krigen benytte et rom til en rolig pikeklasse. Dette siden undervisningen foregikk i en etasje mellom to boligetasjer! Nasjonalforeningen hadde matstasjon her for utdeling av mat til eldre på 1960 og -70 tallet. I perioder har det vært en svært aktiv ungdomsklubb (KFUK-KFUM) i huset. Her har speidergruppen ''Oslo 32'' i [[Oslo KFUK-KFUM-speidere]] møtene sine.<br />
<br />
Sokneprest-boligen var prestebolig til boplikten for prester opphørte 2015, og en rekke av menighetens ansatte har vært bosatt her opp gjennom årene. <br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]<br />
[[Kategori:Forsamlingshus]]<br />
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Markus_menighetshus.jpg&diff=56437Fil:Markus menighetshus.jpg2022-05-25T20:43:29Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Markus menighetshus sett fra vest i Schwensens gate. Oppkjørsel til kirken til høyre for huset. Foto vinter 2021</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Nordstrand_menighetshus.jpg&diff=56436Fil:Nordstrand menighetshus.jpg2022-05-25T20:40:59Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Nordstrand menighetshus beliggende på kirkens nordside. Foto 2021<br />
{{CC BY-SA 4.0}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Nordstrand_menighetshus_fra_1992&diff=56435Nordstrand menighetshus fra 19922022-05-25T20:40:20Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Nordstrand menighetshus.jpg|miniatyr|580x580pk|Nordstrand menighetshus plassert på Nordstrand kirkes nordside. Foto 2021: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Nordstrand menighetshus fra 1992,''' [[Ekebergveien]] 238, nåværende menighetshus for Nordstrand menighet, bygget som første trinn av utvidelsen av [[Nordstrand kirke]] (ark. Arne Sæther). Menighetshuset inneholder flere forsamlingslokaler og en rommelig kontorfløy for menighetens ansatte. <br />
<br />
Dette er det tredje menighetshuset på Nordstrand. Først overtok menigheten [[Nordstrand Missionshus]] ved [[Sæter (strøk)|Sæter]] stasjon, så bygde de [[Nordstrand menighetshus fra 1925|Nordstrand menighetshus]] i [[Nordstrandveien]] 30 som var i bruk 1925 til 1985. Dette ble solgt til Nordstrand Vel for å finansiere utvidelse av Nordstrand kirke.<br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]<br />
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Fil:Nordstrand_menighetshus.jpg&diff=56434Fil:Nordstrand menighetshus.jpg2022-05-25T20:38:47Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>Nordstrand menighetshus beliggende på kirkens nordside. Foto 2021</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Kampen_menighetshus&diff=56433Kampen menighetshus2022-05-25T19:51:19Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Kampen menighetshus.jpg|miniatyr|601x601pk|Kampen menighetshus fotografert fra øst i 1910. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum]]<br />
'''Kampen menighetshus,''' [[Normannsgata]] 55, trebygning i sveitserstil med gotiserende elementer (dører og vinduer). Bygningen var tidligere kirke for Kristiania 2. metodistmenighet fra 1877. Den ble av hensyn til skolen vegg i vegg, kjøpt av kommunen 1894 da metodistmenigheten solgte for å bygget ny kirke, ''Methodistkirken Elim'', i [[Hollendergata]] for å forhindre at private skulle kjøpe huset og bruke det til danselokale! Stilt til disposisjon som menighetshus for [[Kampen kirke|Kampen]] menighet. Opprinnelig inneholdt huset bare en stor sal med kjøkken og galleri. Lite tilbygg med vindfang mot øst (1890) inneholder sanitær-rom. Kontorer for Kampen menighet senere innredet på galleriet. Stort maleri av Lorentz Dahl på fondveggen. Eldre maleri (altertavle) nå plassert mot syd.<br />
<br />
Huset skal i utgangspunktet ha vært et bolighus som metodistmenigheten bygget om til kirke, trolig etter typetegningene til arkitekt Grosch fra 1850-årene. Det ble da satt tårn over inngangen. Tårnet ble antagelig revet da huset ble flyttet til tomtens hjørne da [[Kampen skole]] ble utbygget (1902). Før Kampen skole var ferdig 1888 fungerte huset som skole til håndarbeideundervisning. Den gang var den kjente predikanten Thomas Barratt pastor i menigheten (fra 1885).<br />
<br />
Felleskontor for Kampen og Vålerenga menigheter i 2.etasje fra 2021, mens menighetssalen leies ut til ulike møter og selskap i tillegg til Kampen menighets eget bruk.<br />
<br />
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]<br />
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]<br />
{{#coordinates:primary|59.912085|10.783347|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Evangeliesalen_Ber%C3%B8a&diff=56432Evangeliesalen Berøa2022-05-25T19:44:32Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Evangeliesalen Berøa.jpg|miniatyr|598x598pk|Evangeliesalen Berøa. Foto 2022: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Evangeliesalen Berøa''', (tidligere Evangeliesalen) Nordre gate 18b ble oppført 1915 med nybarokk fasade (ark. Harald Aars) som byens første kinobygning, [[Regina Teater]]. <br />
<br />
Menigheten Evangeliesalen, stiftet 1916, kjøpte eiendommen og innviet den til eget bruk 17.mai 1929. 1932 innvendig ombygget fra kinosal med amfi til møtesal med flatt gulv, overlys og plattform. Kjeller ble også gravd ut. 1972-73 ble kjelleren bygget om fra lager til Lillesal, og byggets kjøkken ble utvidet.<br />
<br />
Høsten 1943 beslagla tyske soldater eiendommen og brukte den til lager. Menigheten fikk da frem til frigjøringen 1945 drive sitt arbeid hos og sammen med pinsemenigheten Berøa som da holdt til i [[Hausmanns gate]] 23. I 2001 slo de to menighetene seg sammen under navnet Evangeliesalen Berøa.<br />
<br />
==== Historikk Evangeliesalen ====<br />
Evangeliesalen ble stiftet som en frimenighet i Kristiania av Jenny og Oscar Halvorsen 1916. Oscar Halvorsen hadde møtt vekkelsen mens han bodde i USA, og begynte sitt kall der i 1906. Returnerte til Norge i 1909 og startet arbeid i Nøtterøy og i Telemark. Etter å ha mistet sin hustru møtte han Jenny Bergby i Porsgrunn. De giftet seg i 1915, og fulgte begge kallet om å starte frimenighet i hovedstaden 1916. Her begynte de med matservering til trengende fra [[Seilduksgata]] 24, og fra sommeren 1917 med teltmøter i et telt som rommet 1.500. Det ble vekkelse, og menigheten kjøpte tomt til teltet i Kirkeveien.<br />
<br />
I 1926 ble den frie menigheten organisert som offisiell pinsemenighet, og leide lokaler i [[Pløens gate]] 4. Her holdt de til til Nordre gate 18b ble kjøpt.<br />
<br />
I 1932 ble det opprettet en egen menighet under Evangeliesalen i [[Stovnerveien]] 58, [[Betel Stovner]]. Denne menigheten fikk skjøte som egen selvstendig menighet 1961. <br />
<br />
På slutten av 1970-tallet begynte Lise og Ludvig Karlsen sitt arbeid for rusavhengige ut i fra menigheten i Nordre gate. <br />
<br />
1984 startet egne radiosendinger med faste sendinger til 1988. 1990 ble det TV-sendinger, først på Oslo lokal-TV, og fra 1992 til -96 med egen konsesjon for TV-sendinger fra Evangeliesalen.<br />
<br />
==== Historikk Berøa ====<br />
Menigheten Berøa er en av de eldste frie menighetene i hovedstaden. Den begynte 1895 inspirert av Plymouth-bevegelsen. I 1920-årene slo Berøa og Kristiania Fellesmisjon seg sammen, men ble igjen en egen menighet fra 1930, og formelt tilknyttet Pinsebevegelsen 1939. Berøa holdt til i ulike lokaler: i 3dje etasje i Grænsen 3, i 3dje etasje i Hausmanns gate 39 og i Broderkretsens bedehus i Hausmanns gate 23 1942 - 47. Fra 1949 fikk de leie bedehuset i bakgården Osterhaus' gate 1, og å stå for utleie til personer knyttet til menigheten av leilighetene i leiegården. Det var gullsmed Nilsen som hadde kjøpt tomten og husene på den i 1940 og sto for utleien til Berøa. <br />
[[Kategori:Pinsemenigheter]]<br />
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Evangeliesalen_Ber%C3%B8a&diff=56431Evangeliesalen Berøa2022-05-25T13:20:06Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Evangeliesalen Berøa.jpg|miniatyr|598x598pk|Evangeliesalen Berøa. Foto 2022: Sylvi Baardseth Panjwani]]<br />
'''Evangeliesalen Berøa''', (tidligere Evangeliesalen) Nordre gate 18b ble oppført 1915 med nybarokk fasade (ark. Harald Aars) som byens første kinobygning, [[Regina Teater]]. <br />
<br />
Menigheten Evangeliesalen, stiftet 1916, kjøpte eiendommen og innviet den til eget bruk 17.mai 1929. 1932 innvendig ombygget fra kinosal med amfi til møtesal med flatt gulv, overlys og plattform. Kjeller ble også gravd ut. 1972-73 ble kjelleren bygget om fra lager til Lillesal, og byggets kjøkken ble utvidet.<br />
<br />
Høsten 1943 beslagla tyske soldater eiendommen og brukte den til lager. Menigheten fikk da frem til frigjøringen 1945 drive sitt arbeid hos og sammen med pinsemenigheten Berøa som da holdt til i 3dje etasje i [[Hausmanns gate]] 39. I 2001 slo de to menighetene seg sammen under navnet Evangeliesalen Berøa.<br />
<br />
==== Historikk ====<br />
Evangeliesalen ble stiftet som en frimenighet i Kristiania av Jenny og Oscar Halvorsen 1916. Oscar Halvorsen hadde møtt vekkelsen mens han bodde i USA, og begynte sitt kall der i 1906. Returnerte til Norge i 1909 og startet arbeid i Nøtterøy og i Telemark. Etter å ha mistet sin hustru møtte han Jenny Bergby i Porsgrunn. De giftet seg i 1915, og fulgte begge kallet om å starte frimenighet i hovedstaden 1916. Her begynte de med matservering til trengende fra [[Seilduksgata]] 24, og fra sommeren 1917 med teltmøter i et telt som rommet 1.500. Det ble vekkelse, og menigheten kjøpte tomt til teltet i Kirkeveien.<br />
<br />
I 1926 ble den frie menigheten organisert som offisiell pinsemenighet, og leide lokaler i [[Pløens gate]] 4. Her holdt de til til Nordre gate 18b ble kjøpt.<br />
<br />
I 1932 ble det opprettet en egen menighet under Evangeliesalen i [[Stovnerveien]] 58, [[Betel Stovner]]. Denne menigheten fikk skjøte som egen selvstendig menighet 1961. <br />
<br />
På slutten av 1970-tallet begynte Lise og Ludvig Karlsen sitt arbeid for rusavhengige ut i fra menigheten i Nordre gate. <br />
<br />
1984 startet egne radiosendinger med faste sendinger til 1988. 1990 ble det TV-sendinger, først på Oslo lokal-TV, og fra 1992 til -96 med egen konsesjon for TV-sendinger fra Evangeliesalen.<br />
<br />
[[Kategori:Pinsemenigheter]]<br />
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Betel_Stovner&diff=56429Betel Stovner2022-05-25T13:18:25Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Betel Stovner''', [[Stovnerveien]] 58, er en pinsemenighet grunnlagt i 1932 som en avdeling ut i fra [[Evangeliesalen Berøa|Evangeliesalen]]. Det var da pinsevennene ikke fikk slippe til med sine møter i bedehuset Bethel på Grorud, at de etablerte seg som egen enhet og bygget forsamlingshuset Betel Stovner der det holdes regelmessige gudstjenester og møter i det som nå er et villastrøk på [[Stovner (strøk)|Stovner]]. 1961 ble menigheten selvstendig og dermed fri fra Evangeliesalen.<br />
<br />
[[Kategori:Pinsemenigheter]]<br />
[[Kategori:Bydel Stovner]]<br />
{{#coordinates:primary|59.955982|10.934048|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvihttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Betel_Stovner&diff=56428Betel Stovner2022-05-25T13:17:59Z<p>Sylvi: </p>
<hr />
<div>'''Betel Stovner''', [[Stovnerveien]] 58, er en pinsemenighet grunnlagt i 1932 som en avdeling ut i fra Evangeliesalen. Det var da pinsevennene ikke fikk slippe til med sine møter i bedehuset Bethel på Grorud, at de etablerte seg som egen enhet og bygget forsamlingshuset Betel Stovner der det holdes regelmessige gudstjenester og møter i det som nå er et villastrøk på [[Stovner (strøk)|Stovner]]. 1961 ble menigheten selvstendig og dermed fri fra Evangeliesalen.<br />
<br />
[[Kategori:Pinsemenigheter]]<br />
[[Kategori:Bydel Stovner]]<br />
{{#coordinates:primary|59.955982|10.934048|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div>Sylvi