Bogstad gård

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Hovedbygningen med en del av den engelske landskapsparken i forgrunnen. Foto: Aslak Malmåsen

Bogstad gård, gård med gnr. 13/1, Sørkedalen 826, ligger på en tange på østsiden av Bogstadvannet. Gårdsnavnet er ikke skriftlig belagt i norrønt, og derfor vanskelig å tolke. Førsteleddet kan være et persontilnavn med betydning bukk, eller det kan komme av norrønt baugr, ring, bøy; med bakgrunn i en terrengformasjon ved gården.

Historikk

Bogstad tilhørte cistercienserklosteret på Hovedøya i middelalderen, gikk over til kronen etter reformasjonen, og ble 1649 solgt til rådmann Morten Lauritzen (ca. 1600–1665), sammen med flere gårder i Sørkedalen og lasteplassen Vækerø. I løpet av de neste vel 100 år ble gården grunnstammen i en større eiendomssamling (Nordmarksgodset). Eiendommen ble først overtatt av Morten Lauritzens svigersønn, rådmann Peder Leuch (ca. 1636–1693), og gikk senere i arv til dennes sønnesønns sønn Morten Leuch d.y. (1732–68), som oppførte hovedbygningen 1760–61 (ark. James Collett). Hans enke Mathia (f. Collett) overdro i 1772 Bogstad til sin slektning generalveiintendant og senere statsminister Peder Anker (1749–1824), som var blitt gift med Morten Leuchs pleiedatter Anna Elisabeth Cold. Han gav hovedbygningen dens nåværende skikkelse. Den er i en etasje av laftet tømmer og utmurt bindingsverk på høy kjelleretasje. Midtpartiet fra Morten Leuchs tid (1761) fikk tilbygd de inntrukne sidepartiene ca. 1780. Fasadene er forblendet med pusset tegl, og huset har et stort mansardtak. I 1914 fikk hovedbygningen et fremskutt trappehus og hall mot gårdsplassen (ark. Arnstein Arneberg).

Det kostbare innboet og de store kunstsamlingene på Bogstad skriver seg fra Peder Ankers tid. Ankers eneste datter Karen (1789–1849) var gift med grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840). Ved skiftet etter henne (1854) ble Bogstad skilt ut fra resten av Nordmarksgodset. Gårdens neste eier var deres yngste sønn, baron Herman Wedel Jarlsberg (1818–88), hvis sønnedatter Nini (1880–1945) var gift med Westye Parr Egeberg (1877–1959), gårdens siste private eier.

Fru Nini Egebergs arvinger, de tre døtrene Mimi Eek (1905–99), Lucy Høegh (1907–92) og Karen Aall (1911–2007), respekterte morens ønske om å gjøre eiendommen til et museum. I 1955 solgte de skogen (7000 daa) og jorden (550 daa) til Oslo kommune, mens bygningene med innbo og den 120 daa store parken ble overført som gave til en egen stiftelse, og åpnet for allmennheten.

I dag eies herregården av Bogstad Stiftelse, og er et museum hvor man kan lære om norgeshistorie, kulturhistorie og levende gårdsdrift. En større rehabilitering ble gjennomført 1999, bl.a. med innredning av låven til selskapslokaler, kafé og moderne publikumsfasiliteter (ark. Hans G. Finne og Tor Arne Revheim). Museet hører inn under Norsk Folkemuseum.

Gårdsdriften ivaretas av Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Besøksgården er åpen for publikum og tar imot barnehager og skoler. Den drives økologisk, med mange dyr og kornproduksjon, og er en attraksjon både sommer og vinter. Sauer og kuer brukes som beitedyr flere steder i Oslo kommune, i tillegg til i parken på Bogstad.

Hovedbygningen og de tilstøtende uthusbygningene ble fredet 1924. 1978 brant vogn- og vedskjulet langs innkjørselen fra Sørkedalsveien ned, senere ble de erstattet av en murt kopi med panelte fasader. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt

Parken

En del av den engelske landskapsparken. Foto: Bjoertvedt / Wikimedia Commons
Bogstad er omgitt av en av Norges eldste engelske landskapsparker, med stemninger og atmosfære fra 1700-tallet. Den er den eldste og kanskje mest spesielle parken i Oslo. Lenge var Bogstad langt fra byen, og siden Bogstad helt frem til midten av 1950-årene var i privat eie, var parken ikke tilgjengelig for allmennheten. Parken er på ca. 130 daa, ble utviklet gjennom generasjoner, fra hageanlegg i barokk stil i familien Leuchs tid til Peder Ankes engelskinspirerte landskapspark fra 1780-årene. Også senere generasjoner har satt sitt preg på den. Helt siden Bogstad ble et herskapelig gods på 1700-tallet, spilte parken og hagen en viktig rolle for gårdens eiere. Den fungerte som selskapsområde, men var også viktig for matproduksjon. Hageanlegget inngikk i et mønsterbruk som spredte kunnskap om grønnsakdyrking, det ble prøvd ut nye eksotiske planter både med henblikk på egenproduksjon av luksusvarer som kaffe, te, ananas m.v., introdusere nye prydplanter og for å skaffe hurtigvoksende trær til trelasteksport og jernverk. Med Norges første engelske landskapspark ble Bogstad et forbilde for hageanlegg rundt i landet.
Den engelske landskapsparken sett nedover mot Bogstadvannet. - Foto: Helge Høifødt / Wikimedia Commons
Parken har vært under restaurering på 2000-tallet med istandsetting av Morten Leuchs terrasse med paviljong og landskapsparken fra Peder Ankers tid. Som grunnlag for restaureringen måtte det foretas grundig dokumentasjon av parkens og hagenes historie. Karpedammene er gjenoppstått, med kaskade og bro. Etter arkeologiske undersøkelser, planteregistreringer og innplanting av riktig plantemateriale gir etter hvert parken et inntrykk av den atmosfæren en 1700-talls park og hage skal ha.

EE