Gyldendal Norsk Forlag

Gyldendal Norsk Forlag, Sehesteds gate 4, på Sehesteds plass vis-à-vis Aschehoug & Co., bokforlag etablert i 1925 da det danske forlaget Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag (grunnlagt i 1770 av Søren Gyldendal) overdrog sine norske rettigheter og solgte sine aksjer i den norske avdelingen til et norsk selskap. Harald Grieg (1894–1972), fra 1922 direktør for den norske Gyldendal-avdelingen, var den drivende kraft bak hjemkjøpet, som bl.a. betydde at utgivelsen av «de fire store» norske forfatterene Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie ble overført til et norsk forlag. Grieg var direktør for Gyldendal Norsk Forlag til 1970.

Gyldendals gamle gård i Universitetsgata 16 var opprinnelig en treetasjes leiegård fra 1870. Her hadde forlaget kontorer bak en tung inngangsdør av kobber (nå flyttet til inngangen fra Sehesteds plass). I tillegg til eldre og nyere skjønnlitteratur, norsk og oversatt, utgav forlaget sakprosa, verker og leksika (Gyldendals konversasjonsleksikon). Og etter at Windju Simonsen i 1930-årene hadde hatt suksess med seriebøker for gutter og jenter, startet Gyldendal også med slik litteratur for denne lesergruppen: GGG-bøkene (Gyldendals Gode Guttebøker) med røde rygger og nærmere 150 titler fra 1936 til ut på 1970-tallet, GGP-bøkene (Gyldendals Gode Pikebøker) med blå rygger og ca. 100 titler i samme tidsrom og GGB-bøkene (Gyldendals Gode Barnebøker ) fra 1938 med grønner rygger og knapt 60 titler.

I motsetning til Aschehoug, var ikke Gyldendal et sted for motstandsarbeid i krigsårene. Knut Hamsun var en av forlagets grunnleggere og hovedaksjonærer, og hans sønn Tore Hamsun fungerte som forlagssjef 1942–45, da direktør Harald Grieg var blitt avsatt av NS-myndighetene. Grieg var blitt arrestert som styreformann i Nationaltheatret i 1941 og satt en tid på Grini, men ble løslatt høsten 1942. I Tore Hamsuns sjefstid ble forlaget boikottet av en rekke kjente forfattere, slik at forlagets utgivelser ble dominert av NS-forfattere.

Etter krigen var Gyldendal med Harald Grieg som direktør og Francis Bull som mangeårig styreformann igjen et seriøst forlag som dekket de fleste sjangere. Forlaget hadde suksess med flere store verker innen historie, litteraturhistorie, zoologi og geografi, Asbjørnsen og Moes eventyrsamling og flere utgaver av «de fire store» samt oppslagsbøker som sitt store og populære leksikon, Gyldendals store konversasjonsleksikon, og sin serie Blå ordbøker. Men forlaget gav også ut populælitteratur som «dameromaner», kriminalromaner og ukeblader (Alle Kvinners blad 1938–74) og Alle Menn (1962–74).

Gyldendal overtok etter hvert også eiendommene mot Sehesteds gate på den andre siden av kvartalet. Man laget innvendige forbindelser i bygningskomplekset og flyttet hovedinngangen til Sehesteds gate 4 i midten av 1980-årene. Gyldendals lokaler innenfor yttermurene ble revet og gjenoppbygd 2004–07 (ark. Sverre Fehn) til en sammenhengende bygning som omfatter Universitetsgata 16 og Sehesteds gate 2 og 4. De gamle gatefasadene ble imidlertid beholdt, og en kopi av et gammelt lagerhus fra 1912 (det såkalte Danske hus), som stod inne i Gyldendals gamle bakgård, ble satt opp inne i lokalene.

Gyldendal Norsk Forlag er et av landets største forlag med bl.a. forlagsenhetene Gyldendal Akademisk, Gyldendal Undervisning, Gyldendal Litteratur og Gyldendal Rettsdata og imprintforlagene Tiden, Kolon og Versal. Forlaget inngår fra 2000 i konsernet Gyldendal ASA, som samarbeider med Aschehoug i De norske Bokklubbene (fra 1961) og bokdistribusjonsssentralen Forlagssentralen (fra 1964), som fra 2007 er lokalisert i Langhus, Nordre Follo kommune. Aschehoug og Gyldendal samarbeidet om «Store Norske Leksikon» som kom ut på Kunnskapsforlaget 1975–2010; ordboksforlaget Kunnskapsforlaget er fra 2018 en forlagsenhet innen Gyldendal. Bokklubben har lokaler i Nydalen (Gullhaug Torg 1), mens Kunnskapsforlaget er samlokalisert med Gyldendal ved Sehesteds plass. Gyldendal eier også bokhandelkjeden Ark Bokhandel. Konsernsjef er John Tørres Thuv, majoritetseier er Erik Must.