Nylands Verksted

Nylands verksted fotografert i første halvdel av 1930-årene. I forgrunnen hvalkokeriet «Svend Foyn». - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons

Nylands Verksted, tidligere industribedrift med røtter tilbake til firmaet Jarmann, Nørbech & Comp., som i 1854 ble etablert i bydelen Grønland som et mekanisk verksted med trehøvleri. Med tanke på skipsbyggeri kjøpte firmaet i 1857 en tomt ved Bjørvika, på odden Nyland vest for Akerselvas munning, der operaen ligger i dag. Kranbrygga lå på vestsiden, på den andre siden lå Tomtebrygga. Samme år ble firmaet omdannet til et aksjeselskap under navnet Nylands mechaniske Værksted med ingeniør Jacob S. Jarmann (geværkonstruktøren), en av grunnleggerne, som direktør.

Arealet på Nyland ble utvidet etappevis, og etter en brann i verkstedet på Grønland flyttet virksomheten ut på Nyland, hvor de første kaier og verkstedbygninger stod ferdige i 1860. Det første dampskipet var ferdigbygd i 1861, D/S Gan (restaurert i 1990), og i 1863 leverte verftet verdens første spesialbygde hvalbåt (D/S Spes & Fides) til Svend Foyn. Etter konkurs og reorganisering fikk bedriften i 1881 navnet Nylands Verksted. Rundt 1900 var dette Norges største skipsverft og mekaniske verksted med to flytedokker og ca. 1000 ansatte. Bl.a. ble de første dampskipene til skipsreder Fred. Olsen bygd her (Bayard, Bonheur, Balduin). Foruten skip laget man maskiner til treforedlingsindustrien, mudderapparater, jernbanevogner m.m., senere også reservedeler til dieselmotorer.

Ved Kranbrygga oppførte tyskerne under krigen to mannskapsbrakker med plass til 90 mann. Her på Nyland foregikk deler av Pelle-gruppas store, samordnede skipssabotasjeaksjon 23.–24. november 1944. Om kvelden den 23. klokken 22.30 kom de tre første eksplosjonene. De skjedde i maskinrommet til skipet M/S Arna. Det brøt ut en voldsom brann, én mann ble drept og to skadet. Den siste eksplosjonen kom klokken 8.15 neste dag. Skipet M/S Kaprino ble sterkt skadet, krenget og sank ved kaia og ble liggende med deler av dekket under vann. Tapet av tonnasje som sabotasjeaksjonen på de to hovedverftene i Oslo medførte, var følbart for tyskerne, og førte til enda strengere vakthold for å beskytte skip, verfts- og havnevirksomheten.

I 1956 overtok Akers mek. Verksted aksjemajoriteten, og Nylands Verksted kom med i Akergruppen. Til da hadde verftet levert rundt 100 hvalbåter, 50 passasjerskip og 200 lastebåter og spesialskip. Det tok i 1957 i bruk en ny flytedokk for skip opp til 17 000 dødvekttonn. I 1967 kom Akergruppens verft ved Pipervika og Bjørvika under felles ledelse og kalt henholdsvis Nyland Vest og Nyland Øst. Nylands Verksted (Nyland Øst) ble nedlagt i 1971, og 1971–82 var Nylands Verksted offisiell betegnelse på Akergruppens verft ved Pipervika.