Schafteløkken

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Hovedbygningen på Schafteløkken fotografert i 2009. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons

Schafteløkken, også kalt Elisenberg, Solheimsgata 2b, Frogner, eiendom utskilt fra Frogner hovedgård. Den ble kjøpt 1799 av zahlkasserer Andreas Schaft som oppførte den store hovedbygningen ca. 1807. Den er byens største eksisterende tømmerbygning. Sidebygning oppført samtidig. Schaft gav løkken navnet Elisenberg etter sin eldste datter, som ble født omtrent på den tid husene var ferdigbygd. Løkkeeiendommen strakte seg fra Kristinelundveien i vest til Elisenbergveien, Frognerveien og Bygdøy allé. I 1850-årene begynte utparselleringen. Hovedbølet ble solgt til Frederik Glad Balchen, som 1857–91 hadde sitt døvstummeinstitutt her. I 1910 ble Schafteløkken solgt til Frogner menighet. Husene ble siden brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Sidebygningen barnehage fra 1988.

En sidebygning mot nord ble antagelig oppført i begynnelsen av 1870-årene ved ombygging av uthus. Sveitserstil, ominnredet til eldresenter med nye fasader 1989.

I 1970-årene tok Frogner menighet initiativet til å rive bygningene for å oppføre sykehjem og menighetshus på området. Planene møtte fra begynnelsen av sterk motstand, men ble likevel godkjent av bystyret 1979. Det ble imidlertid ikke gitt byggetillatelse, og byggeplanene viste seg å være svært omfattende. Motstanden mot riving ble organisert og stilte bl.a. en egen liste ved valgene til menighetsråd i 1981 og 1985. 1984 ble foreningen Schafteløkkens Venner dannet. Bystyret vedtok deretter 1985 å bevare løkkebygningene. Husene, som sto tomme i nesten ti år fra 1979, ble ferdig rehabilitert og gjenåpnet 1989. Hovedbygningen er markert med et blått skilt satt opp av Oslo Byes Vel.