Sofies gate

Sofies gate, BislettAdamstuen, bydel St. Hanshaugen, fra krysset Holbergs gate/Stensberggata til Ullevålsveien. Bebyggelsen består hovedsakelig av leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet, men ved Bislett også fra 1920-og 1930-årene. Oppkalt 1871 etter Oscar 2s dronning Sophie (1836–1913). Gaten ble stengt for biler mellom Dalsbergstien og Bislettgata/Sofies plass i 2012.

Bygninger m.m.:

7. En moderne boliggård, oppført 1961-63, opprinnelig med et bilverksted i første etasje, nå en dagligvareforretning. Tidligere lå Neuperts løkke her mellom Krumgata og Sofies gate. I den gamle murvillaen som fremdeles lå her under krigen, hadde politiet i Oslo og Aker intendantur med verksted og depot. 20. september 1943 forsøkte Osvald-gruppa på oppdrag fra Politi-gruppa og XU å sette fyr på huset med en brannbombe, men de ble oppdaget og aksjonen mislyktes.

15. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Krumgata. Her ble Norges første kinarestaurant, China House, etablert i 1963, nå restauranten Sofies Mat og Vinhus.

14. En fireetasjes leiegård fra 1897. Her var det opprinnelig kolonialforetning og skomaker.

16. En fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1893 ved hjørnet av Dalsbergstien. Her var det opprinnelig fem forretninger: kolonialforretning, bakervareforretning, skomaker, kjøttforretning og garnforretning. 1908–84 lå den velrenommerte forretningen Olaf Danielsen her med tre avdelinger – Kolonial, Kjøtt og Vilt-Fisk. Forretningen var etablert i Langgata 29 på Rodeløkka i 1896, sju år senere flyttet den til Sofies gate 15, før den flyttet inn i nr. 16, som Danielsen senere kjøpte. Butikken, som i alle år var en familiebedrift, hadde eget pølsemakeri, røkeri, salteri, fryseri og moderne kjølerom. Nå er bl.a. restauranten Kolonialen og en innredningsbutikk i lokalene.

21. Her lå Døves kirke, det første kirkebygget for døvemenigheten, i det som opprinnelig var bedehus for Den Jarlsbergske frimenighet.

46–48. To av de buede bygningene ved Martinus Lørdahls plass. I kjelleren her ble det høsten 1944 startet utgraving av et tilfluktssted for medlemmer av Hjemmefrontens ledelse (HL) og sekretariatet i Koordinasjonkomiteen (KK). Kjelleren ble kalt «Bunkersen», men det ble ikke nødvendig å ta den i bruk før frigjøringen kom. Stedet er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.