Østensjø (bydel) - Sideversjonshistorikk

KAT på 20. nov. 2024 kl. 08:59

2024-11-20T08:59:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bydel Østensjø.jpg\|miniatyr\|700x700px]]		[[Fil:Bydel Østensjø.jpg\|miniatyr\|700x700px]]
	'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6\|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)\|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva\|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)\|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)\|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)\|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)\|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)\|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)\|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)\|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde ~~202351~~ 340 innbyggere; sjuende størst av bydelene. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren\|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.		'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6\|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)\|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva\|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)\|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)\|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)\|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)\|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)\|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)\|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)\|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde 2023 51 340 innbyggere; sjuende størst av bydelene. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren\|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.

	Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.		Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.

KAT på 21. sep. 2023 kl. 08:18

2023-09-21T08:18:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2023 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bydel Østensjø.jpg\|miniatyr\|700x700px]]		[[Fil:Bydel Østensjø.jpg\|miniatyr\|700x700px]]
	'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6\|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)\|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva\|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)\|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)\|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)\|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)\|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)\|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)\|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)\|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde ~~2021 50 894~~ innbyggere; sjuende størst av bydelene. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren\|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.		'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6\|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)\|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva\|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)\|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)\|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)\|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)\|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)\|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)\|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)\|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde 202351 340 innbyggere; sjuende størst av bydelene. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren\|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.

	Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.		Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.
Linje 47:		Linje 47:
	\|38,7		\|38,7
	\|25,7		\|25,7
	\|		\|22,1
	\|6		\|6
	\|7		\|7
Linje 59:		Linje 59:
	\|23,0		\|23,0
	\|21,9		\|21,9
	\|		\|26,4
	\|3		\|3
	\|4		\|4
Linje 71:		Linje 71:
	\|8,1		\|8,1
	\|9,9		\|9,9
	\|		\|8,5
	\|3		\|3
	\|2		\|2
Linje 83:		Linje 83:
	\|7,7		\|7,7
	\|11,8		\|11,8
	\|		\|13,0
	\|2		\|2
	\|1		\|1
Linje 95:		Linje 95:
	\|6,0		\|6,0
	\|5,2		\|5,2
	\|		\|7,5
	\|1		\|1
	\|1		\|1
Linje 107:		Linje 107:
	\|3,2		\|3,2
	\|2,5		\|2,5
	\|		\|2,2
	\|		\|
	\|		\|
Linje 119:		Linje 119:
	\|3,8		\|3,8
	\|7,8		\|7,8
	\|		\|5,8
	\|		\|
	\|		\|
Linje 131:		Linje 131:
	\|8,5		\|8,5
	\|12,2		\|12,2
	\|		\|9,6
	\|		\|
	\|		\|
Linje 143:		Linje 143:
	\|1,0		\|1,0
	\|3,0		\|3,0
	\|		\|4,9
	\|		\|
	\|		\|

KAT på 18. sep. 2023 kl. 19:53

2023-09-18T19:53:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 19:53
Linje 27:		Linje 27:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|''Parti''		\|''Parti''
	\| colspan="4" \|''Stemmer ved bydelsvalget %''		\| colspan="5" \|''Stemmer ved bydelsvalget %''
	\| colspan="4" \|''Mandater bydelsutvalget''		\| colspan="5" \|''Mandater bydelsutvalget''
	\|-		\|-
	\|		\|
Linje 35:		Linje 35:
	\|''2015''		\|''2015''
	\|''2019''		\|''2019''
			\|''2023''
	\|''2007''		\|''2007''
	\|''2011''		\|''2011''
	\|''2015''		\|''2015''
	\|''2019''		\|''2019''
			\|''2023''
	\|-		\|-
	\|Arbeiderpartiet		\|Arbeiderpartiet
Linje 45:		Linje 47:
	\|38,7		\|38,7
	\|25,7		\|25,7
			\|
	\|6		\|6
	\|7		\|7
	\|7		\|7
			\|4
	\|4		\|4
	\|-		\|-
Linje 55:		Linje 59:
	\|23,0		\|23,0
	\|21,9		\|21,9
			\|
	\|3		\|3
	\|4		\|4
	\|4		\|4
	\|3		\|3
			\|4
	\|-		\|-
	\|Fremskrittspartiet		\|Fremskrittspartiet
Linje 65:		Linje 71:
	\|8,1		\|8,1
	\|9,9		\|9,9
			\|
	\|3		\|3
	\|2		\|2
	\|1		\|1
	\|2		\|2
			\|1
	\|-		\|-
	\|Sosialistisk Venstreparti		\|Sosialistisk Venstreparti
Linje 75:		Linje 83:
	\|7,7		\|7,7
	\|11,8		\|11,8
			\|
	\|2		\|2
	\|1		\|1
	\|1		\|1
			\|2
	\|2		\|2
	\|-		\|-
Linje 85:		Linje 95:
	\|6,0		\|6,0
	\|5,2		\|5,2
			\|
			\|1
	\|1		\|1
	\|1		\|1
Linje 95:		Linje 107:
	\|3,2		\|3,2
	\|2,5		\|2,5
			\|
			\|
	\|		\|
	\|		\|
Linje 105:		Linje 119:
	\|3,8		\|3,8
	\|7,8		\|7,8
			\|
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|
			\|1
	\|1		\|1
	\|-		\|-
Linje 115:		Linje 131:
	\|8,5		\|8,5
	\|12,2		\|12,2
			\|
	\|		\|
	\|		\|
	\|1		\|1
			\|2
	\|2		\|2
	\|-		\|-
Linje 125:		Linje 143:
	\|1,0		\|1,0
	\|3,0		\|3,0
			\|
			\|
	\|		\|
	\|		\|
Linje 132:		Linje 152:

	[[Kategori:Bydel Østensjø\| ]]		[[Kategori:Bydel Østensjø\| ]]
			[[Kategori:Bydeler]]

Trond på 7. sep. 2021 kl. 06:42

2021-09-07T06:42:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 06:42
Linje 20:		Linje 20:
	Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]]–Stortinget–Kolsås ([[Østensjøbanen]]) som er hovedåren gjennom de store boligområdene i østre del av bydelen. De nordvestre delene av bydelen (Manglerud, Ryen, mv.) betjenes av T-banelinjen [[Bergkrystallen]]–Stortinget–[[Storo (strøk)\|Storo]]–[[Vestli (strøk)\|Vestli]] ([[Lambertseterbanen]]). Bydelen ellers betjenes av busser; dette gjelder første rekke områdene langs markagrensen i øst og Abildsø/Lille Langerud i sørvest. Viktigste tverrgående bussforbindelser finner en sør for Østensjøvannet og helt i nordøst der bydelen knyttes til henholdsvis Lambertseter/[[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]]/[[Holmlia]] og [[Groruddalen]].		Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]]–Stortinget–Kolsås ([[Østensjøbanen]]) som er hovedåren gjennom de store boligområdene i østre del av bydelen. De nordvestre delene av bydelen (Manglerud, Ryen, mv.) betjenes av T-banelinjen [[Bergkrystallen]]–Stortinget–[[Storo (strøk)\|Storo]]–[[Vestli (strøk)\|Vestli]] ([[Lambertseterbanen]]). Bydelen ellers betjenes av busser; dette gjelder første rekke områdene langs markagrensen i øst og Abildsø/Lille Langerud i sørvest. Viktigste tverrgående bussforbindelser finner en sør for Østensjøvannet og helt i nordøst der bydelen knyttes til henholdsvis Lambertseter/[[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]]/[[Holmlia]] og [[Groruddalen]].

	Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 6 som går langs bydelens østgrense. Andre viktige forbindelser til sentrum er [[Østensjøveien]] sentralt gjennom bydelen og [[Ytre Ringvei]]/[[Tvetenveien]] i øst. På grunn av Østensjøvannet er det relativt begrenset med tverrforbindelser i bydelen. I sør gir [[Skullerudveien]] og Østensjøveien/[[Eterveien]] kontakt mellom de østre og vestre delen av bydelen, og nord for Østensjøvannet utgjør E 6/[[Ring 3]] nordøst for Ryen sammen med Østensjøveien en tverrforbindelse. På Ryen ligger Oslo T-banedrifts største vognhall og verksted.		Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 6 som går langs bydelens østgrense. Andre viktige forbindelser til sentrum er [[Østensjøveien]] sentralt gjennom bydelen og [[Ytre Ringvei]]/[[Tvetenveien]] i øst. På grunn av Østensjøvannet er det relativt begrenset med tverrforbindelser i bydelen. I sør gir [[Skullerudveien]] og Østensjøveien/[[Eterveien]] kontakt mellom de østre og vestre delen av bydelen, og nord for Østensjøvannet utgjør E 6/[[Ring 3]] nordøst for Ryen sammen med Østensjøveien en tverrforbindelse. På Ryen ligger Oslo T-banedrifts største vognhall og verksted.

	Bydelsforvaltningen i Bydel Østensjø har kontorer i [[Olaf Helsets vei]] på Skullerud. Det er forretnings- og servicesentre på Bøler, Oppsal, Manglerud og [[Bryn senter\|Bryn]]. Manglerud har politistasjon for de søndre delene av Oslo, og [[Bryn senter]] har en viss regional betydning. Dette siste er medvirkende til at Bydel Østensjø har en relativt høy omsetning i butikkhandelen. ''[[Oslo Byleksikon\|GTh]]''		Bydelsforvaltningen i Bydel Østensjø har kontorer i [[Olaf Helsets vei]] på Skullerud. Det er forretnings- og servicesentre på Bøler, Oppsal, Manglerud og [[Bryn senter\|Bryn]]. Manglerud har politistasjon for de søndre delene av Oslo, og [[Bryn senter]] har en viss regional betydning. Dette siste er medvirkende til at Bydel Østensjø har en relativt høy omsetning i butikkhandelen. ''[[Oslo Byleksikon\|GTh]]''

KAT på 29. mar. 2021 kl. 08:43

2021-03-29T08:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bydel Østensjø.jpg\|miniatyr\|700x700px]]		[[Fil:Bydel Østensjø.jpg\|miniatyr\|700x700px]]
	'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6\|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)\|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva\|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)\|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)\|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)\|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)\|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)\|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)\|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)\|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde ~~2018 49 968~~ innbyggere. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren\|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.		'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6\|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)\|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva\|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)\|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)\|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)\|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)\|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)\|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)\|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)\|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde 2021 50 894 innbyggere; sjuende størst av bydelene. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren\|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.

	Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.		Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.

Astrid på 29. jan. 2020 kl. 08:17

2020-01-29T08:17:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 08:17
Linje 131:		Linje 131:
	\|}		\|}

	[[Kategori:Bydel Østensjø]]		[[Kategori:Bydel Østensjø\| ]]

KAT på 10. okt. 2019 kl. 12:59

2019-10-10T12:59:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 12:59
Linje 27:		Linje 27:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|''Parti''		\|''Parti''
	\| colspan="3" \|''Stemmer ved bydelsvalget %''		\| colspan="4" \|''Stemmer ved bydelsvalget %''
	\| colspan="3" \|''Mandater bydelsutvalget''		\| colspan="4" \|''Mandater bydelsutvalget''
	\|-		\|-
	\|		\|
Linje 34:		Linje 34:
	\|''2011''		\|''2011''
	\|''2015''		\|''2015''
			\|''2019''
	\|''2007''		\|''2007''
	\|''2011''		\|''2011''
	\|''2015''		\|''2015''
			\|''2019''
	\|-		\|-
	\|Arbeiderpartiet		\|Arbeiderpartiet
Linje 42:		Linje 44:
	\|40,3		\|40,3
	\|38,7		\|38,7
			\|25,7
	\|6		\|6
	\|7		\|7
	\|7		\|7
			\|4
	\|-		\|-
	\|Høyre		\|Høyre
Linje 50:		Linje 54:
	\|26,6		\|26,6
	\|23,0		\|23,0
			\|21,9
	\|3		\|3
	\|4		\|4
	\|4		\|4
			\|3
	\|-		\|-
	\|Fremskrittspartiet		\|Fremskrittspartiet
Linje 58:		Linje 64:
	\|9,4		\|9,4
	\|8,1		\|8,1
			\|9,9
	\|3		\|3
	\|2		\|2
	\|1		\|1
			\|2
	\|-		\|-
	\|Sosialistisk Venstreparti		\|Sosialistisk Venstreparti
Linje 66:		Linje 74:
	\|7,8		\|7,8
	\|7,7		\|7,7
			\|11,8
	\|2		\|2
	\|1		\|1
	\|1		\|1
			\|2
	\|-		\|-
	\|Venstre		\|Venstre
Linje 74:		Linje 84:
	\|6,5		\|6,5
	\|6,0		\|6,0
			\|5,2
			\|1
	\|1		\|1
	\|1		\|1
Linje 82:		Linje 94:
	\|3,5		\|3,5
	\|3,2		\|3,2
			\|2,5
			\|
	\|		\|
	\|		\|
Linje 90:		Linje 104:
	\|2,9		\|2,9
	\|3,8		\|3,8
			\|7,8
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|
			\|1
	\|-		\|-
	\|Miljøpartiet De Grønne		\|Miljøpartiet De Grønne
Linje 98:		Linje 114:
	\|1,7		\|1,7
	\|8,5		\|8,5
			\|12,2
	\|		\|
	\|		\|
	\|1		\|1
			\|2
	\|-		\|-
	\|Andre		\|Andre
Linje 106:		Linje 124:
	\|1,3		\|1,3
	\|1,0		\|1,0
			\|3,0
			\|
	\|		\|
	\|		\|

Astrid på 9. jul. 2019 kl. 20:22

2019-07-09T20:22:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2019 kl. 20:22
Linje 111:		Linje 111:
	\|}		\|}

	[[Kategori:Bydel Østensjø\| ]]		[[Kategori:Bydel Østensjø]]

Øyvind på 2. okt. 2018 kl. 09:57

2018-10-02T09:57:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2018 kl. 09:57
Linje 8:		Linje 8:

	==== Bebyggelse ====		==== Bebyggelse ====
	Bydelens eldste bebyggelse av betydning utenom gårdsbebyggelsen finner en helt i nord rundt [[Bryn stasjon]] på [[Hovedbanen]] som ble åpnet i 1854. Senere spredte bebyggelsen seg sørøstover, særlig etter åpningen av [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] i 1926 (den var åpnet til Brynseng i 1923). Også på [[Abildsø (strøk)\|Abildsø]] i sørvest kom det småhusbebyggelse i mellomkrigstiden; utbyggingen fortsatte herfra sørover til [[Lille Langerud]] i den første etterkrigstiden. Bebyggelsen i Bydel Østensjø domineres imidlertid av drabantbybebyggelse fra 1950-, 1960- og 1970-årene, særlig på [[Skøyenåsen]], [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], [[Bøler (strøk)\|Bøler]], [[Bogerud (strøk)\|Bogerud]] og [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] langs Østensjøbanen i øst og på [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] og [[Ryen (strøk)\|Ryen]] ved [[Lambertseterbanen]] i vest. Sentralt i bydelen ligger det vernede Østensjøvannet med tilliggende områder, bl.a. Bogerudmyra sør for vannet. Større friarealer finnes også på [[Haraløkka]] øst for Bøler og ved [[Skullerudstua]] helt i sørøst; begge områder grenser inn mot Østmarka.		Bydelens eldste bebyggelse av betydning utenom gårdsbebyggelsen finner en helt i nord rundt [[Bryn stasjon]] på [[Hovedbanen]] som ble åpnet i 1854. Senere spredte bebyggelsen seg sørøstover, særlig etter åpningen av [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] i 1926 (den var åpnet til [[Brynseng]] i 1923). Også på [[Abildsø (strøk)\|Abildsø]] i sørvest kom det småhusbebyggelse i mellomkrigstiden; utbyggingen fortsatte herfra sørover til [[Lille Langerud]] i den første etterkrigstiden. Bebyggelsen i Bydel Østensjø domineres imidlertid av drabantbybebyggelse fra 1950-, 1960- og 1970-årene, særlig på [[Skøyenåsen]], [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], [[Bøler (strøk)\|Bøler]], [[Bogerud (strøk)\|Bogerud]] og [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] langs Østensjøbanen i øst og på [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] og [[Ryen (strøk)\|Ryen]] ved [[Lambertseterbanen]] i vest. Sentralt i bydelen ligger det vernede Østensjøvannet med tilliggende områder, bl.a. Bogerudmyra sør for vannet. Større friarealer finnes også på [[Haraløkka]] øst for Bøler og ved [[Skullerudstua]] helt i sørøst; begge områder grenser inn mot Østmarka.

	Bydel Østensjø har en relativt lav egendekning av arbeidsplasser, men har likevel klart flere arbeidsplasser enn de andre bydelene i Ytre by sør. Arbeidsplassene finner en særlig ved Hovedbanen i nord (Bryn), på Ryen i vest, dels også langs [[E 6]] sørover herfra, samt på Skullerud i sørøst.		Bydel Østensjø har en relativt lav egendekning av arbeidsplasser, men har likevel klart flere arbeidsplasser enn de andre bydelene i Ytre by sør. Arbeidsplassene finner en særlig ved Hovedbanen i nord (Bryn), på Ryen i vest, dels også langs [[E 6]] sørover herfra, samt på Skullerud i sørøst.

Astrid på 16. aug. 2018 kl. 11:39

2018-08-16T11:39:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 11:39
Linje 4:		Linje 4:
	Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.		Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km<sup>2</sup> og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.

	''Navn og logo~~''.~~ Østensjø er opprinnelig et gårdsnavn, ''Austansjór'', brukt om gården «som ligger øst for sjøen»; både «Østensjø» og «Østensjøvannet» er således dannet sekundært til gårdsnavnet. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 13 og har i sin logo en stilisert and mellom siv ved [[Østensjøvannet]] som henspeiler på det rike plante- og fuglelivet ved det [[Østensjøvannet naturreservat\|vernede]] vannet.		==== Navn og logo ====
			Østensjø er opprinnelig et gårdsnavn, ''Austansjór'', brukt om gården «som ligger øst for sjøen»; både «Østensjø» og «Østensjøvannet» er således dannet sekundært til gårdsnavnet. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 13 og har i sin logo en stilisert and mellom siv ved [[Østensjøvannet]] som henspeiler på det rike plante- og fuglelivet ved det [[Østensjøvannet naturreservat\|vernede]] vannet.

	''Bebyggelse~~''.~~ Bydelens eldste bebyggelse av betydning utenom gårdsbebyggelsen finner en helt i nord rundt [[Bryn stasjon]] på [[Hovedbanen]] som ble åpnet i 1854. Senere spredte bebyggelsen seg sørøstover, særlig etter åpningen av [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] i 1926 (den var åpnet til Brynseng i 1923). Også på [[Abildsø (strøk)\|Abildsø]] i sørvest kom det småhusbebyggelse i mellomkrigstiden; utbyggingen fortsatte herfra sørover til [[Lille Langerud]] i den første etterkrigstiden. Bebyggelsen i Bydel Østensjø domineres imidlertid av drabantbybebyggelse fra 1950-, 1960- og 1970-årene, særlig på [[Skøyenåsen]], [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], [[Bøler (strøk)\|Bøler]], [[Bogerud (strøk)\|Bogerud]] og [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] langs Østensjøbanen i øst og på [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] og [[Ryen (strøk)\|Ryen]] ved [[Lambertseterbanen]] i vest. Sentralt i bydelen ligger det vernede Østensjøvannet med tilliggende områder, bl.a. Bogerudmyra sør for vannet. Større friarealer finnes også på [[Haraløkka]] øst for Bøler og ved [[Skullerudstua]] helt i sørøst; begge områder grenser inn mot Østmarka.		==== Bebyggelse ====
			Bydelens eldste bebyggelse av betydning utenom gårdsbebyggelsen finner en helt i nord rundt [[Bryn stasjon]] på [[Hovedbanen]] som ble åpnet i 1854. Senere spredte bebyggelsen seg sørøstover, særlig etter åpningen av [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] i 1926 (den var åpnet til Brynseng i 1923). Også på [[Abildsø (strøk)\|Abildsø]] i sørvest kom det småhusbebyggelse i mellomkrigstiden; utbyggingen fortsatte herfra sørover til [[Lille Langerud]] i den første etterkrigstiden. Bebyggelsen i Bydel Østensjø domineres imidlertid av drabantbybebyggelse fra 1950-, 1960- og 1970-årene, særlig på [[Skøyenåsen]], [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], [[Bøler (strøk)\|Bøler]], [[Bogerud (strøk)\|Bogerud]] og [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] langs Østensjøbanen i øst og på [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] og [[Ryen (strøk)\|Ryen]] ved [[Lambertseterbanen]] i vest. Sentralt i bydelen ligger det vernede Østensjøvannet med tilliggende områder, bl.a. Bogerudmyra sør for vannet. Større friarealer finnes også på [[Haraløkka]] øst for Bøler og ved [[Skullerudstua]] helt i sørøst; begge områder grenser inn mot Østmarka.

	Bydel Østensjø har en relativt lav egendekning av arbeidsplasser, men har likevel klart flere arbeidsplasser enn de andre bydelene i Ytre by sør. Arbeidsplassene finner en særlig ved Hovedbanen i nord (Bryn), på Ryen i vest, dels også langs [[E 6]] sørover herfra, samt på Skullerud i sørøst.		Bydel Østensjø har en relativt lav egendekning av arbeidsplasser, men har likevel klart flere arbeidsplasser enn de andre bydelene i Ytre by sør. Arbeidsplassene finner en særlig ved Hovedbanen i nord (Bryn), på Ryen i vest, dels også langs [[E 6]] sørover herfra, samt på Skullerud i sørøst.

	''Befolkningsforhold~~''.~~ Bydel Østensjø hadde i 2018 en botetthet på 4.08 innbyggere per daa og ligger med det klart høyere enn Ytre by sør (2,95). Til sammenligning var botettheten i Ytre by som helhet dette året 3,35 og i Oslo i alt 4,39 personer per dekar (ekskl. Marka). Med en relativt liten boligbygging etter 1980- årene har befolkningsveksten i Østensjø vært moderat; i tiårsperioden 2008–18 var den gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,2 prosent i Ytre by sør og 1,3 prosent i hele Ytre by. Til sammenligning var befolkningsveksten i byen som helhet gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig i denne perioden.		==== Befolkningsforhold ====
			Bydel Østensjø hadde i 2018 en botetthet på 4.08 innbyggere per daa og ligger med det klart høyere enn Ytre by sør (2,95). Til sammenligning var botettheten i Ytre by som helhet dette året 3,35 og i Oslo i alt 4,39 personer per dekar (ekskl. Marka). Med en relativt liten boligbygging etter 1980- årene har befolkningsveksten i Østensjø vært moderat; i tiårsperioden 2008–18 var den gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,2 prosent i Ytre by sør og 1,3 prosent i hele Ytre by. Til sammenligning var befolkningsveksten i byen som helhet gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig i denne perioden.

	Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) er relativt moderat i Bydel Østensjø, 25,6 prosent, mot 33,8 prosent i Ytre by og 32,8 prosent i Oslo som helhet (2018). Av Østensjøs befolkning i 2018 utgjorde innvandrerne med bakgrunn fra et vestlig land 7,0 prosent og fra et ikke-vestlig land 18,6 prosent.		Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) er relativt moderat i Bydel Østensjø, 25,6 prosent, mot 33,8 prosent i Ytre by og 32,8 prosent i Oslo som helhet (2018). Av Østensjøs befolkning i 2018 utgjorde innvandrerne med bakgrunn fra et vestlig land 7,0 prosent og fra et ikke-vestlig land 18,6 prosent.

	''Samferdsel~~''.~~ Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]]–Stortinget–Kolsås ([[Østensjøbanen]]) som er hovedåren gjennom de store boligområdene i østre del av bydelen. De nordvestre delene av bydelen (Manglerud, Ryen, mv.) betjenes av T-banelinjen [[Bergkrystallen]]–Stortinget–[[Storo (strøk)\|Storo]]–[[Vestli (strøk)\|Vestli]] ([[Lambertseterbanen]]). Bydelen ellers betjenes av busser; dette gjelder første rekke områdene langs markagrensen i øst og Abildsø/Lille Langerud i sørvest. Viktigste tverrgående bussforbindelser finner en sør for Østensjøvannet og helt i nordøst der bydelen knyttes til henholdsvis Lambertseter/[[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]]/[[Holmlia]] og [[Groruddalen]].		==== Samferdsel ====
			Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]]–Stortinget–Kolsås ([[Østensjøbanen]]) som er hovedåren gjennom de store boligområdene i østre del av bydelen. De nordvestre delene av bydelen (Manglerud, Ryen, mv.) betjenes av T-banelinjen [[Bergkrystallen]]–Stortinget–[[Storo (strøk)\|Storo]]–[[Vestli (strøk)\|Vestli]] ([[Lambertseterbanen]]). Bydelen ellers betjenes av busser; dette gjelder første rekke områdene langs markagrensen i øst og Abildsø/Lille Langerud i sørvest. Viktigste tverrgående bussforbindelser finner en sør for Østensjøvannet og helt i nordøst der bydelen knyttes til henholdsvis Lambertseter/[[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]]/[[Holmlia]] og [[Groruddalen]].

	Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 6 som går langs bydelens østgrense. Andre viktige forbindelser til sentrum er [[Østensjøveien]] sentralt gjennom bydelen og [[Ytre Ringvei]]/[[Tvetenveien]] i øst. På grunn av Østensjøvannet er det relativt begrenset med tverrforbindelser i bydelen. I sør gir [[Skullerudveien]] og Østensjøveien/[[Eterveien]] kontakt mellom de østre og vestre delen av bydelen, og nord for Østensjøvannet utgjør E 6/[[Ring 3]] nordøst for Ryen sammen med Østensjøveien en tverrforbindelse. På Ryen ligger Oslo T-banedrifts største vognhall og verksted.		Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 6 som går langs bydelens østgrense. Andre viktige forbindelser til sentrum er [[Østensjøveien]] sentralt gjennom bydelen og [[Ytre Ringvei]]/[[Tvetenveien]] i øst. På grunn av Østensjøvannet er det relativt begrenset med tverrforbindelser i bydelen. I sør gir [[Skullerudveien]] og Østensjøveien/[[Eterveien]] kontakt mellom de østre og vestre delen av bydelen, og nord for Østensjøvannet utgjør E 6/[[Ring 3]] nordøst for Ryen sammen med Østensjøveien en tverrforbindelse. På Ryen ligger Oslo T-banedrifts største vognhall og verksted.

	~~''Senterdannelser mv.''~~ Bydelsforvaltningen i Bydel Østensjø har kontorer i [[Olaf Helsets vei]] på Skullerud. Det er forretnings- og servicesentre på Bøler, Oppsal, Manglerud og [[Bryn senter\|Bryn]]. Manglerud har politistasjon for de søndre delene av Oslo, og [[Bryn senter]] har en viss regional betydning. Dette siste er medvirkende til at Bydel Østensjø har en relativt høy omsetning i butikkhandelen. ''[[Oslo Byleksikon\|GTh]]''		Bydelsforvaltningen i Bydel Østensjø har kontorer i [[Olaf Helsets vei]] på Skullerud. Det er forretnings- og servicesentre på Bøler, Oppsal, Manglerud og [[Bryn senter\|Bryn]]. Manglerud har politistasjon for de søndre delene av Oslo, og [[Bryn senter]] har en viss regional betydning. Dette siste er medvirkende til at Bydel Østensjø har en relativt høy omsetning i butikkhandelen. ''[[Oslo Byleksikon\|GTh]]''

	'''Østensjø bydel'''		'''Østensjø bydel'''