Østensjøbanen - Sideversjonshistorikk

Helge: Kategori:Samferdsel bort

2019-11-22T11:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 11:18
Linje 4:		Linje 4:
	Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S [[Akersbanerne]] som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Strekningen Etterstad–[[Bryn (strøk)\|Bryn]] stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra [[Kristiania Sporveisselskab]] («[[Grønntrikken]]»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] stasjon og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S [[Bærumsbanen]] fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Den ble forlenget til [[Bøler (strøk)\|Bøler]] 1958. Strekningen Bøler–[[Jernbanetorget]] ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.		Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S [[Akersbanerne]] som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Strekningen Etterstad–[[Bryn (strøk)\|Bryn]] stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra [[Kristiania Sporveisselskab]] («[[Grønntrikken]]»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] stasjon og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S [[Bærumsbanen]] fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Den ble forlenget til [[Bøler (strøk)\|Bøler]] 1958. Strekningen Bøler–[[Jernbanetorget]] ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.

	[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]		[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
	~~[[Kategori:Samferdsel~~]]

KAT på 24. okt. 2018 kl. 08:53

2018-10-24T08:53:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 08:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.		'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.

	Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Strekningen Etterstad–[[Bryn (strøk)\|Bryn]] stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania Sporveisselskab (~~«Grønntrikken»~~), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] stasjon, og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). ~~Forlenget~~ til [[Bøler (strøk)\|Bøler]] 1958. Strekningen Bøler–[[Jernbanetorget]] ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.		Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S [[Akersbanerne]] som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Strekningen Etterstad–[[Bryn (strøk)\|Bryn]] stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra [[Kristiania Sporveisselskab]] («[[Grønntrikken]]»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] stasjon og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S [[Bærumsbanen]] fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Den ble forlenget til [[Bøler (strøk)\|Bøler]] 1958. Strekningen Bøler–[[Jernbanetorget]] ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~		[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]

	~~[[Akersbanerne]]~~
	[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
	[[Kategori:Samferdsel]]		[[Kategori:Samferdsel]]

Øyvind på 23. mai 2018 kl. 15:17

2018-05-23T15:17:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:

	'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.		'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.

Øyvind på 23. mai 2018 kl. 15:17

2018-05-23T15:17:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	En av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 ~~Sognsvann–Mortensrud~~.		'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.

	Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til Etterstad. Strekningen ~~Etterstad–Bryn~~ stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania Sporveisselskab («Grønntrikken»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til Oppsal stasjon, og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Forlenget til Bøler 1958. Strekningen ~~Bøler–Jernbanetorget~~ ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til Skullerud samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.		Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Strekningen Etterstad–[[Bryn (strøk)\|Bryn]] stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania Sporveisselskab («Grønntrikken»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] stasjon, og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Forlenget til [[Bøler (strøk)\|Bøler]] 1958. Strekningen Bøler–[[Jernbanetorget]] ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.

	== Referanser til denne artikkelen ==		== Referanser til denne artikkelen ==

	[[Akersbanerne]]		[[Akersbanerne]]
			[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
			[[Kategori:Samferdsel]]

Emotion: Created page with "En av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Sognsvann–Mortensrud...."

2017-09-25T10:11:23Z

Created page with "En av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Sognsvann–Mortensrud...."

Ny side

En av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Sognsvann–Mortensrud.

Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til Etterstad. Strekningen Etterstad–Bryn stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania Sporveisselskab («Grønntrikken»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til Oppsal stasjon, og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Forlenget til Bøler 1958. Strekningen Bøler–Jernbanetorget ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til Skullerud samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Akersbanerne]]