Aker sykehus - Sideversjonshistorikk

Hans-Henrik: Skiftet kartillustrasjon og tilhørende bildetekst.

2025-12-08T10:27:21Z

Skiftet kartillustrasjon og tilhørende bildetekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 10:27
Linje 18:		Linje 18:
	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og [[Aker sykehus kapell\|Aker sykehus kapel]]<nowiki/>l (sørgekapell) i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".		Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og [[Aker sykehus kapell\|Aker sykehus kapel]]<nowiki/>l (sørgekapell) i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".
	[[Fil:Aker grunnkart-juni 2025.png\|alt=Kart over Aker sykehus, 2025.\|miniatyr\|599x599pk\|Kart over Aker sykehus, 2025.]]		[[Fil:Aker grunnkart-juni 2025.png\|alt=Kart over Aker sykehus, 2025.\|miniatyr\|599x599pk\|Kart over Aker sykehus, 2025. På det store arealet markert "Byggeplass" oppføres Nye Aker sykehus, som skal stå ferdig i 2031.]]

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Ingeborg på 8. des. 2025 kl. 08:54

2025-12-08T08:54:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 08:54
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	~~[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]~~Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og [[Aker sykehus kapell\|Aker sykehus kapel]]<nowiki/>l (sørgekapell) i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".		Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og [[Aker sykehus kapell\|Aker sykehus kapel]]<nowiki/>l (sørgekapell) i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".
			[[Fil:Aker grunnkart-juni 2025.png\|alt=Kart over Aker sykehus, 2025.\|miniatyr\|599x599pk\|Kart over Aker sykehus, 2025.]]

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====
	I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).		I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).

	[[Kategori:Sykehus]]		[[Kategori:Sykehus]]

Hans-Henrik: /* 1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht */ Endret tyskernes navn på anlegget fra "Sinzen Kriegslazarett" til "Kriegslazarett 1/509".

2025-12-04T12:52:55Z

1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht: Endret tyskernes navn på anlegget fra "Sinzen Kriegslazarett" til "Kriegslazarett 1/509".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 12:52
Linje 14:		Linje 14:
	==== 1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht ====		==== 1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht ====
	[[Fil:Aker sykehus 1964.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS]]		[[Fil:Aker sykehus 1964.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS]]
	Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til [[Berg skole\|Berg videregående]] skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt ''~~Sinzen~~ Kriegslazarett''. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå [[Sinsenveien]] 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte [[Sinsen skole\|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole\|Sinsen høyere skole]] i [[Lørenveien]] rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.		Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til [[Berg skole\|Berg videregående]] skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt ''Kriegslazarett 1/509''. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå [[Sinsenveien]] 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte [[Sinsen skole\|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole\|Sinsen høyere skole]] i [[Lørenveien]] rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og [[Aker sykehus kapell\|Aker sykehus kapel]]<nowiki/>l (sørgekapell) i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og [[Aker sykehus kapell\|Aker sykehus kapel]]<nowiki/>l (sørgekapell) i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Baardseth på 2. apr. 2025 kl. 12:33

2025-04-02T12:33:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 12:33
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og sørgekapell i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og [[Aker sykehus kapell\|Aker sykehus kapel]]<nowiki/>l (sørgekapell) i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Baardseth på 2. apr. 2025 kl. 10:28

2025-04-02T10:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 10:28
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961) og med [[Aker sykehuskirke]] og sørgekapell i underetasjer, den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Hans-Henrik: /* Fredninger */

2023-02-15T07:59:31Z

Fredninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 07:59
Linje 20:		Linje 20:

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====
	I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) ~~vedtaksfredet~~ (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern.		I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).

	[[Kategori:Sykehus]]		[[Kategori:Sykehus]]

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-09T10:45:11Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 10:45
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum".		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-09T08:44:20Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 08:44
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum".

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Sykehus]]		[[Kategori:Sykehus]]

	__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__		__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
	[[Kategori:Vernede bygninger]]		[[Kategori:Vernede bygninger]]

Astrid på 8. apr. 2021 kl. 14:30

2021-04-08T14:30:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 14:30
Linje 25:		Linje 25:
	__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__		__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
	[[Kategori:Vernede bygninger]]		[[Kategori:Vernede bygninger]]
	~~{{#coordinates:primary\|59.9401837\|10.796132\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}~~

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-08T13:48:40Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:48
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====