Akerselva - Sideversjonshistorikk

Helge: borgermester

2024-09-18T09:08:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 09:08
Linje 196:		Linje 196:

	==== Elvepark ====		==== Elvepark ====
	Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av borgermester Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og [[Ankerbrua]] ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og [[Østre Elvebakke]] var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937.		Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av [[borgermester]] Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og [[Ankerbrua]] ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og [[Østre Elvebakke]] var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937.

	Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved [[Christiania Spigerverk]], men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til [[Maridalsvannet]]. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. [[Myraløkka]] ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til [[Nybrua]] ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens [[Elgsletta aktivitetspark]] med sandvolleybaner langs samme strekning ble åpnet i 2009. [[Nedre Foss park]] rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. [[Turveier\|Turveien]] langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i [[Brekkedammen]], [[Stilla]] og i [[Nydalsdammen]].		Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved [[Christiania Spigerverk]], men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til [[Maridalsvannet]]. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. [[Myraløkka]] ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til [[Nybrua]] ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens [[Elgsletta aktivitetspark]] med sandvolleybaner langs samme strekning ble åpnet i 2009. [[Nedre Foss park]] rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. [[Turveier\|Turveien]] langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i [[Brekkedammen]], [[Stilla]] og i [[Nydalsdammen]].

Ingeborg på 18. mar. 2024 kl. 12:05

2024-03-18T12:05:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 12:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)\|Lillo]], [[O, Store (Storo)\|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare ''åen'', er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den ''«ælva»'' (med tjukk l).		'''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)\|Lillo]], [[O, Store (Storo)\|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare ''åen'', er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den ''«ælva»'' (med tjukk l).

	Akerselva renner fra [[Maridalsvannet]] (149 moh) til utløpet i [[Bjørvika]], 9,9 km lang. Den utgjør nedre del av [[Nordmarksvassdraget]], som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m<sup>3</sup>/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m<sup>3</sup>/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m<sup>3</sup>/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m<sup>3</sup>/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven.		Akerselva renner fra [[Maridalsvannet]] (149 moh) til utløpet i [[Bjørvika]], 9,8 km lang. Den utgjør nedre del av [[Nordmarksvassdraget]], som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m<sup>3</sup>/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m<sup>3</sup>/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m<sup>3</sup>/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m<sup>3</sup>/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven.

	Akerselvas løp fra Maridalsvannet til [[Oslofjorden]] går på tvers av den sørvest-nordøstgående strøkretningen i de underliggende kambrosiluriske avsetningene i berggrunnen og har resultert i et elveløp med mange kroker og svinger og rundt 20 fosser. Dette har gitt elven atskillig nyttbar kraft. Det har vært mølledrift i elven siden middelalderen og sagbruksdrift siden innføringen av oppgangssaga på 1500-tallet, og kraften fra elven var ikke minst en forutsetning for Oslos fremvekst som industriby i siste halvdel av 1800-tallet.		Akerselvas løp fra Maridalsvannet til [[Oslofjorden]] går på tvers av den sørvest-nordøstgående strøkretningen i de underliggende kambrosiluriske avsetningene i berggrunnen og har resultert i et elveløp med mange kroker og svinger og rundt 20 fosser. Dette har gitt elven atskillig nyttbar kraft. Det har vært mølledrift i elven siden middelalderen og sagbruksdrift siden innføringen av oppgangssaga på 1500-tallet, og kraften fra elven var ikke minst en forutsetning for Oslos fremvekst som industriby i siste halvdel av 1800-tallet.

Øyvind på 11. aug. 2021 kl. 10:27

2021-08-11T10:27:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 10:27
Linje 137:		Linje 137:
	\|*[[Treschows bru]]		\|*[[Treschows bru]]
	\|-		\|-
	\|~~Bro~~ inne på [[Bjølsen Valsemølle]]		\|[[Valsemøllebrua]], bro inne på [[Bjølsen Valsemølle]]
	\|-		\|-
	\|[[Jerusalem bru]]		\|[[Jerusalem bru]]

Helge: /* Broer og parkmessig opparbeiding */ Odas bro ved Munchmuseet

2021-07-01T13:32:14Z

Broer og parkmessig opparbeiding: Odas bro ved Munchmuseet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 13:32
Linje 188:		Linje 188:
	\|-		\|-
	\|*[[Operagata]]		\|*[[Operagata]]
			\|-
			\|[[Odas bro]]
	\|-		\|-
	\|*Offentlige kjørebroer		\|*Offentlige kjørebroer

Helge: /* Broer og parkmessig opparbeiding */ lenker til artikler om enkeltbroer

2021-05-09T19:10:03Z

Broer og parkmessig opparbeiding: lenker til artikler om enkeltbroer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 19:10
Linje 95:		Linje 95:

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|*~~Bro~~ ved Oset pumpestasjon		\|*[[Oset anleggsbru]], bro ved Oset pumpestasjon
	\|-		\|-
	\|Bro like nedenfor kjørebroen		\|Bro like nedenfor kjørebroen
Linje 107:		Linje 107:
	\|*[[Brekke bru]] ([[Kjelsåsveien]])		\|*[[Brekke bru]] ([[Kjelsåsveien]])
	\|-		\|-
	\|~~Bro ved~~ [[Svensenga]] ([[Stilla]])		\|[[Svensenga bru]] ([[Stilla]])
	\|-		\|-
	\|~~Bro ved~~ Grandalen		\|[[Grandalen bru]]
	\|-		\|-
	\|*Bro i [[Gjerdrums vei]]		\|*Bro i [[Gjerdrums vei]]
	\|-		\|-
	\|[[Nydalen]]~~, veveriet~~		\|[[Veveribrua]], [[Nydalen]]
	\|-		\|-
	\|Nydalen, ved ruggeriet		\|[[Ruggeribrua]], i Nydalen ved ruggeriet
	\|-		\|-
	\|Bro ved turvei ved Nedre Spinderi		\|Bro ved turvei ved Nedre Spinderi

Trond på 14. okt. 2020 kl. 08:43

2020-10-14T08:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 08:43
Linje 139:		Linje 139:
	\|Bro inne på [[Bjølsen Valsemølle]]		\|Bro inne på [[Bjølsen Valsemølle]]
	\|-		\|-
	\|[[Jerusalem~~\|Jerusalem bro~~]]		\|[[Jerusalem bru]]
	\|-		\|-
	\|*Bro i [[Ivan Bjørndals gate]]		\|*Bro i [[Ivan Bjørndals gate]]

Øyvind på 13. okt. 2020 kl. 16:20

2020-10-13T16:20:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Akerselva ved DOGA.jpg\|miniatyr\|700x700px\|''Akerselva sett nordvestover fra Ankerbrua. Til høyre en del av bebyggelsen på nedre Grünerløkka, til venstre sees bl.a. DogA. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:Akerselva ved DOGA.jpg\|miniatyr\|700x700px\|''Akerselva sett nordvestover fra Ankerbrua. Til høyre en del av bebyggelsen på nedre Grünerløkka, til venstre sees bl.a. DogA. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	'''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)\|Lillo]], [[O, Store (Storo)\|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare ''åen'', er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den ''«ælva»'' (med tjukk l). ~~I leksikonet er det en artikkel på engelsk: [[Aker river\|Aker River]].~~		'''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)\|Lillo]], [[O, Store (Storo)\|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare ''åen'', er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den ''«ælva»'' (med tjukk l).

	Akerselva renner fra [[Maridalsvannet]] (149 moh) til utløpet i [[Bjørvika]], 9,9 km lang. Den utgjør nedre del av [[Nordmarksvassdraget]], som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m<sup>3</sup>/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m<sup>3</sup>/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m<sup>3</sup>/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m<sup>3</sup>/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven.		Akerselva renner fra [[Maridalsvannet]] (149 moh) til utløpet i [[Bjørvika]], 9,9 km lang. Den utgjør nedre del av [[Nordmarksvassdraget]], som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m<sup>3</sup>/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m<sup>3</sup>/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m<sup>3</sup>/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m<sup>3</sup>/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven.
Linje 202:		Linje 202:

	Akerselva er i ulike sammenhenger blitt fremstilt som et skille mellom øst og vest i byen. Det er noe upresist og brukes nå mest som et munnhell uten reelt innhold.		Akerselva er i ulike sammenhenger blitt fremstilt som et skille mellom øst og vest i byen. Det er noe upresist og brukes nå mest som et munnhell uten reelt innhold.

			En artikkel på engelsk, [[Aker river\|Aker River]], finnes i leksikonet.

	[[Kategori:Verneområder]]		[[Kategori:Verneområder]]

Øyvind på 13. okt. 2020 kl. 15:57

2020-10-13T15:57:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 15:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Akerselva ved DOGA.jpg\|miniatyr\|700x700px\|''Akerselva sett nordvestover fra Ankerbrua. Til høyre en del av bebyggelsen på nedre Grünerløkka, til venstre sees bl.a. DogA. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:Akerselva ved DOGA.jpg\|miniatyr\|700x700px\|''Akerselva sett nordvestover fra Ankerbrua. Til høyre en del av bebyggelsen på nedre Grünerløkka, til venstre sees bl.a. DogA. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	'''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)\|Lillo]], [[O, Store (Storo)\|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare ''åen'', er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den ''«ælva»'' (med tjukk l).		'''Akerselva''', Oslos største og viktigste elv. Den ble i sagatiden kalt [[Frysja]], senere også O (jfr. [[O, Lille (Lillo)\|Lillo]], [[O, Store (Storo)\|Storo]]), dialektform av ''Å'' som betyr elv, vanlig på dansk. At man en tid kalte elven bare ''åen'', er rimelig å anta, da mange i dag bare kaller den ''«ælva»'' (med tjukk l). I leksikonet er det en artikkel på engelsk: [[Aker river\|Aker River]].

	Akerselva renner fra [[Maridalsvannet]] (149 moh) til utløpet i [[Bjørvika]], 9,9 km lang. Den utgjør nedre del av [[Nordmarksvassdraget]], som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m<sup>3</sup>/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m<sup>3</sup>/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m<sup>3</sup>/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m<sup>3</sup>/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven.		Akerselva renner fra [[Maridalsvannet]] (149 moh) til utløpet i [[Bjørvika]], 9,9 km lang. Den utgjør nedre del av [[Nordmarksvassdraget]], som har sin øverste kilde i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker og med samlet lengde 47 km til Bjørvika. Under normale forhold slippes det 1,5 m<sup>3</sup>/sekund til Akerselva fra Maridalsvannet i sommermånedene, 1,0 m<sup>3</sup>/sekund om vinteren. Vannføringen kan settes ned til 0,75 eller 0,5 m<sup>3</sup>/sekund i perioder med lite vann i magasinene. Det kan i tillegg til normalvannføringen slippes ut 5 m<sup>3</sup>/sekund inntil sju ganger årlig som lokkeflom for gytefisk. Når magasinene ikke har kapasitet til å lagre vannet, slippes flomvann i tillegg ut i elven.

Helge: /* Elvepark */ lenke ny art. Elgsletta

2020-07-26T18:58:35Z

Elvepark: lenke ny art. Elgsletta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 18:58
Linje 194:		Linje 194:

	==== Elvepark ====		==== Elvepark ====
	Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av borgermester Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og [[Ankerbrua]] ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og [[Østre Elvebakke]] var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937. Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved [[Christiania Spigerverk]], men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til [[Maridalsvannet]]. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. [[Myraløkka]] ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til [[Nybrua]] ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens Elgsletta aktivitetspark med sandvolleybaner langs samme strekning ble åpnet i 2009. [[Nedre Foss park]] rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. [[Turveier\|Turveien]] langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i [[Brekkedammen]], [[Stilla]] og i [[Nydalsdammen]].		Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av borgermester Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og [[Ankerbrua]] ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og [[Østre Elvebakke]] var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937.

			Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved [[Christiania Spigerverk]], men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til [[Maridalsvannet]]. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. [[Myraløkka]] ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til [[Nybrua]] ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens [[Elgsletta aktivitetspark]] med sandvolleybaner langs samme strekning ble åpnet i 2009. [[Nedre Foss park]] rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. [[Turveier\|Turveien]] langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i [[Brekkedammen]], [[Stilla]] og i [[Nydalsdammen]].

	==== Kultur ====		==== Kultur ====

Øyvind på 22. jun. 2020 kl. 14:45

2020-06-22T14:45:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 14:45
Linje 194:		Linje 194:

	==== Elvepark ====		==== Elvepark ====
	Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av borgermester Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og [[Ankerbrua]] ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og [[Østre Elvebakke]] var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937. Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved [[Christiania Spigerverk]], men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til [[Maridalsvannet]]. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. [[Myraløkka]] ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til [[Nybrua]] ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens Elgsletta aktivitetspark med ~~sansvolleybaner~~ langs samme strekning ble åpnet i 2009. [[Nedre Foss park]] rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. [[Turveier\|Turveien]] langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i [[Brekkedammen]], [[Stilla]] og i [[Nydalsdammen]].		Ideen om å utnytte breddene langs Akerselva som et parkbelte gjennom byen ble fremsatt av borgermester Jacob Høe i 1915, som et mottrekk mot planer om kanalisering og overhvelving av deler av elven. Ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 uttalte ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: «Akerselven maa bli et smilebaand og ikke en hæslig rynke i hovedstadens ansigt». Parkplanen for delen mellom Nybrua og [[Ankerbrua]] ble vedtatt 1918, senere har planlegging og parkmessig opparbeidelse pågått etappevis, strekningen mellom Ankerbrua og [[Østre Elvebakke]] var omtrent ferdig til avdukingen av Dyre Vaas skulpturutsmykning på Ankerbrua 1937. Parkåren var fra først av planlagt å skulle gå til den gamle bygrensen ved [[Christiania Spigerverk]], men etter sammenslåingen med Aker omfattet planen hele strekningen opp til [[Maridalsvannet]]. Mye av arbeidet ble utført i 1960- og 1970-årene. [[Myraløkka]] ble opparbeidet i perioden 1967–78. Parkarbeidene rundt badedammen på Brekke pågikk 1967–77. Og strekningen fra Vaterland til [[Nybrua]] ble opparbeidet til parkmessig område 1974–82, mens Elgsletta aktivitetspark med sandvolleybaner langs samme strekning ble åpnet i 2009. [[Nedre Foss park]] rett nord for Grünerbrua ble åpnet i 2017. Nesten hele strekningen er nå ferdigstilt som parkbelte, bare et lite område ved Bjølsen valsemølle er nå stengt for allmennheten. [[Turveier\|Turveien]] langs elven er sammenhengende og har nummer B10. Den parkmessige behandling av breddene har, sammen med bedre vannkvalitet skapt en mye brukt elvepark. Det er badeplasser i [[Brekkedammen]], [[Stilla]] og i [[Nydalsdammen]].

	==== Kultur ====		==== Kultur ====