Akershus slottskirke - Sideversjonshistorikk

https://oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Akershus_slottskirke Akershus slottskirke - Sideversjonshistorikk 2026-09-09T15:03:27Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.6 https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=63152&oldid=prev KAT på 7. sep. 2026 kl. 11:04 2026-09-07T11:04:12Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. sep. 2026 kl. 11:04</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og latinsk innskrift, og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke, er støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Den ene med tekst: "Fra taarnet vide kalder min klang, menneskebørn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød, jeg ringer dem ind til hvile sød" (A. Munch). Den andre "Land, land, land Hør herrens ord". De to klokkene innviet første gang Haakon og Maud var til gudstjeneste i kirken.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og latinsk innskrift, og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke, er støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Den ene med tekst: "Fra taarnet vide kalder min klang, menneskebørn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød, jeg ringer dem ind til hvile sød" (A. Munch). Den andre "Land, land, land Hør herrens ord". De to klokkene innviet første gang Haakon og Maud var til gudstjeneste i kirken.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under Akershus slottskirke er det kongelige gravkapell innredet. Det ble ferdig i desember 1949, og her fikk dronning Maud og kronprinsesse Märtha sine sarkofager; senere <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">er </del>kongene Haakon 7 og Olav 5 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også blitt </del>gravlagt her. Smijernsporten som skiller kapellet og krypten, er utført etter tegning av Arnstein Arneberg.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under Akershus slottskirke er det kongelige gravkapell innredet. Det ble ferdig i desember 1949, og her fikk dronning Maud og kronprinsesse Märtha sine sarkofager; senere <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ble også </ins>kongene Haakon 7 og Olav 5 gravlagt her. Smijernsporten som skiller kapellet og krypten, er utført etter tegning av Arnstein Arneberg<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Han tegnet også sarkofagene til kongene Haakon 7 og Olav 5. Til kong Harald 5s gravferd i 2026 ble det produsert en ny sarkofag, designet av Snøhetta</ins>. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== Referanser til denne artikkelen ==</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Garnisonskirken]]</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Den norske kirke]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Den norske kirke]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{#coordinates:primary|59.906374|10.735982|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{#coordinates:primary|59.906374|10.735982|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</div></td></tr> </table>

KAT https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=61921&oldid=prev Aslak på 22. mai 2025 kl. 20:29 2025-05-22T20:29:15Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 20:29</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke, Akershus Garnisonskirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0579.jpg|miniatyr|715x715pk|Inngangen til Akershus slottskirke (kalt Akershus Garnisonskirke mellom 1857 og 1937). Foto: Riksantikvaren.|alt=]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke, Akershus Garnisonskirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0579.jpg|miniatyr|715x715pk|Inngangen til Akershus slottskirke (kalt Akershus Garnisonskirke mellom 1857 og 1937). Foto: Riksantikvaren.|alt=]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus Slottskirke.jpg|miniatyr|503x503pk|Det nye orgelet i kirken bygget av Weimbs Orgelbau <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">innviet 2024</del>. April/2025. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus Slottskirke.jpg|miniatyr|503x503pk|Det nye orgelet i kirken bygget av Weimbs Orgelbau. April/2025. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Akershus slottskirke,''' kirke på [[Akershus slott og festning|Akershus]], ligger i slottets sørfløy under Christian 4s sal med inngang fra borggården, innredet på 1500-tallet. Før 1860 hørte [[Hovedtangen]]-området under Aker menighet. Men i 1860 ble det opprettet en egen menighet – Garnisonsmenigheten, og kirken ble kalt [[Garnisonskirken]]. Garnisonsmenigheten ble nedlagt i 1938. Nå brukes kirken av feltprestkorpset og er Forsvarets hovedkirke.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Akershus slottskirke,''' kirke på [[Akershus slott og festning|Akershus]], ligger i slottets sørfløy under Christian 4s sal med inngang fra borggården, innredet på 1500-tallet. Før 1860 hørte [[Hovedtangen]]-området under Aker menighet. Men i 1860 ble det opprettet en egen menighet – Garnisonsmenigheten, og kirken ble kalt [[Garnisonskirken]]. Garnisonsmenigheten ble nedlagt i 1938. Nå brukes kirken av feltprestkorpset og er Forsvarets hovedkirke.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Aslak https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=61920&oldid=prev Aslak på 22. mai 2025 kl. 20:28 2025-05-22T20:28:20Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 20:28</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke, Akershus Garnisonskirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0579.jpg|miniatyr|715x715pk|Inngangen til Akershus slottskirke (kalt Akershus Garnisonskirke mellom 1857 og 1937). Foto: Riksantikvaren.|alt=]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke, Akershus Garnisonskirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0579.jpg|miniatyr|715x715pk|Inngangen til Akershus slottskirke (kalt Akershus Garnisonskirke mellom 1857 og 1937). Foto: Riksantikvaren.|alt=]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Akershus Slottskirke.jpg|miniatyr|503x503pk|Det nye orgelet i kirken bygget av Weimbs Orgelbau innviet 2024. April/2025. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Akershus slottskirke,''' kirke på [[Akershus slott og festning|Akershus]], ligger i slottets sørfløy under Christian 4s sal med inngang fra borggården, innredet på 1500-tallet. Før 1860 hørte [[Hovedtangen]]-området under Aker menighet. Men i 1860 ble det opprettet en egen menighet – Garnisonsmenigheten, og kirken ble kalt [[Garnisonskirken]]. Garnisonsmenigheten ble nedlagt i 1938. Nå brukes kirken av feltprestkorpset og er Forsvarets hovedkirke.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Akershus slottskirke,''' kirke på [[Akershus slott og festning|Akershus]], ligger i slottets sørfløy under Christian 4s sal med inngang fra borggården, innredet på 1500-tallet. Før 1860 hørte [[Hovedtangen]]-området under Aker menighet. Men i 1860 ble det opprettet en egen menighet – Garnisonsmenigheten, og kirken ble kalt [[Garnisonskirken]]. Garnisonsmenigheten ble nedlagt i 1938. Nå brukes kirken av feltprestkorpset og er Forsvarets hovedkirke.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Aslak https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=61767&oldid=prev Baardseth på 24. apr. 2025 kl. 15:03 2025-04-24T15:03:00Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 15:03</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirken hadde fra 1843 gallerier, disse ble fjernet ved restaureringen 1911–16, isteden ble det satt opp en barokkpreget kongestol på nordveggen. Et riksvåpen som tidligere hadde stått på prekestolen, ble plassert på kongestolen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirken hadde fra 1843 gallerier, disse ble fjernet ved restaureringen 1911–16, isteden ble det satt opp en barokkpreget kongestol på nordveggen. Et riksvåpen som tidligere hadde stått på prekestolen, ble plassert på kongestolen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1843 fikk kirken et etterlengtet orgel. Dette ble plassert på det den gang nye vestgalleriet. Da galleriene ble fjernet, ble orgelet flyttet bak prekestolen, med orgelpipene på veggen på begge sider av denne. Orgelet hadde 10 stemmer og var bygd av Petter Albrechtsen. Det gamle orgelet ble erstattet av et nytt i 1967. Dette er satt opp i vest. Det var bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bærer </del>kong Olavs monogram. Nytt og utvidet orgel: Orgelbygger Weimbs Orgelbau, Tyskland innviet 15.sept 2024.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1843 fikk kirken et etterlengtet orgel. Dette ble plassert på det den gang nye vestgalleriet. Da galleriene ble fjernet, ble orgelet flyttet bak prekestolen, med orgelpipene på veggen på begge sider av denne. Orgelet hadde 10 stemmer og var bygd av Petter Albrechtsen. Det gamle orgelet ble erstattet av et nytt i 1967. Dette er satt opp i vest. Det var bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bar </ins>kong Olavs monogram. Nytt og utvidet orgel: Orgelbygger Weimbs Orgelbau, Tyskland innviet 15.sept 2024<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og med H. M. kong Haralds monogram</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og latinsk innskrift, og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke, er støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Den ene med tekst: "Fra taarnet vide kalder min klang, menneskebørn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød, jeg ringer dem ind til hvile sød" (A. Munch). Den andre "Land, land, land Hør herrens ord". De to klokkene innviet første gang Haakon og Maud var til gudstjeneste i kirken.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og latinsk innskrift, og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke, er støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Den ene med tekst: "Fra taarnet vide kalder min klang, menneskebørn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød, jeg ringer dem ind til hvile sød" (A. Munch). Den andre "Land, land, land Hør herrens ord". De to klokkene innviet første gang Haakon og Maud var til gudstjeneste i kirken.</div></td></tr> </table>

Baardseth https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=61748&oldid=prev Baardseth på 22. apr. 2025 kl. 13:48 2025-04-22T13:48:28Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 13:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirken hadde fra 1843 gallerier, disse ble fjernet ved restaureringen 1911–16, isteden ble det satt opp en barokkpreget kongestol på nordveggen. Et riksvåpen som tidligere hadde stått på prekestolen, ble plassert på kongestolen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirken hadde fra 1843 gallerier, disse ble fjernet ved restaureringen 1911–16, isteden ble det satt opp en barokkpreget kongestol på nordveggen. Et riksvåpen som tidligere hadde stått på prekestolen, ble plassert på kongestolen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1843 fikk kirken et etterlengtet orgel. Dette ble plassert på det den gang nye vestgalleriet. Da galleriene ble fjernet, ble orgelet flyttet bak prekestolen, med orgelpipene på veggen på begge sider av denne. Orgelet hadde 10 stemmer og var bygd av Petter Albrechtsen. Det gamle orgelet ble erstattet av et nytt i 1967. Dette er satt opp i vest. Det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">er </del>bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det bærer kong Olavs monogram.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1843 fikk kirken et etterlengtet orgel. Dette ble plassert på det den gang nye vestgalleriet. Da galleriene ble fjernet, ble orgelet flyttet bak prekestolen, med orgelpipene på veggen på begge sider av denne. Orgelet hadde 10 stemmer og var bygd av Petter Albrechtsen. Det gamle orgelet ble erstattet av et nytt i 1967. Dette er satt opp i vest. Det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </ins>bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det bærer kong Olavs monogram<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Nytt og utvidet orgel: Orgelbygger Weimbs Orgelbau, Tyskland innviet 15.sept 2024</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og latinsk innskrift, og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke, er støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Den ene med tekst: "Fra taarnet vide kalder min klang, menneskebørn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød, jeg ringer dem ind til hvile sød" (A. Munch). Den andre "Land, land, land Hør herrens ord". De to klokkene innviet første gang Haakon og Maud var til gudstjeneste i kirken.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og latinsk innskrift, og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke, er støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Den ene med tekst: "Fra taarnet vide kalder min klang, menneskebørn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød, jeg ringer dem ind til hvile sød" (A. Munch). Den andre "Land, land, land Hør herrens ord". De to klokkene innviet første gang Haakon og Maud var til gudstjeneste i kirken.</div></td></tr> </table>

Baardseth https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=61747&oldid=prev Baardseth på 22. apr. 2025 kl. 13:37 2025-04-22T13:37:07Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 13:37</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det har trolig vært kapell eller kirke på Akershus festning helt fra begynnelsen av, men det er ikke kjent hvor i borgen kirken lå. Da Håkon 5 i 1310 flyttet inn på Akershus, lå slottskapellet antakelig i Vågehalsen. Sikkert er det imidlertid at det umiddelbart etter reformasjonen i 1536 ble utnevnt en egen slottsprest, og at det ble innredet et nytt lite kapell i den vestre delen av sørfløyen. Etter brannen i 1527 ble hele sørfløyen tatt i bruk som kirke, og rommet fikk den høyden det fremdeles har.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det har trolig vært kapell eller kirke på Akershus festning helt fra begynnelsen av, men det er ikke kjent hvor i borgen kirken lå. Da Håkon 5 i 1310 flyttet inn på Akershus, lå slottskapellet antakelig i Vågehalsen. Sikkert er det imidlertid at det umiddelbart etter reformasjonen i 1536 ble utnevnt en egen slottsprest, og at det ble innredet et nytt lite kapell i den vestre delen av sørfløyen. Etter brannen i 1527 ble hele sørfløyen tatt i bruk som kirke, og rommet fikk den høyden det fremdeles har.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Christian 4 foretok en ominnredning av kirken; arbeidene varte fra 1624 til 1630-årene. Altertavlen ble renovert av Steffen Maler. Alteret og koret som lå mot vest, ble ved en ny, omfattende restaurering 1738–41, utført av generalbyggmester E. D. Häusser, flyttet mot østgavlen. Kirken fikk ny hovedinngang 1826, de gamle lukkede stolene ble 1843 erstattet med åpne benker (550 sitteplasser). Restaurert av Holger Sinding-Larsen 1911–16, ny restaurering til dagens utseende av Arnstein Arneberg 1953–57. Kirkens grå murpuss ble ved denne anledning fjernet, slik at veggenes murstein er kommet til syne. Den nederste delen av veggene er fra middelalderen med røde teglstein i stort format.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Christian 4 foretok en ominnredning av kirken; arbeidene varte fra 1624 til 1630-årene. Altertavlen ble renovert av Steffen Maler. Alteret og koret som lå mot vest, ble ved en ny, omfattende restaurering 1738–41, utført av generalbyggmester E. D. Häusser, flyttet mot østgavlen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Inventaret fra 1600-tallet ble gitt til [[Tukthuskirken]]</ins>. Kirken fikk ny hovedinngang 1826, de gamle lukkede stolene ble 1843 erstattet med åpne benker (550 sitteplasser). Restaurert av Holger Sinding-Larsen 1911–16, ny restaurering til dagens utseende av Arnstein Arneberg 1953–57. Kirkens grå murpuss ble ved denne anledning fjernet, slik at veggenes murstein er kommet til syne. Den nederste delen av veggene er fra middelalderen med røde teglstein i stort format.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeskipets øverste del har eikestoler med kalveskinnstrekk og middelaldersk kongekrone i treverket. Det nederste partiet har faste benker. Vangene på disse er holdt i sort og grønt og har avvekslende Haakon 7s monogram og et symbol med kors og lilje. Stolene var en gave fra kong Haakon. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeskipets øverste del har eikestoler med kalveskinnstrekk og middelaldersk kongekrone i treverket. Det nederste partiet har faste benker. Vangene på disse er holdt i sort og grønt og har avvekslende Haakon 7s monogram og et symbol med kors og lilje. Stolene var en gave fra kong Haakon. </div></td></tr> </table>

Baardseth https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=61746&oldid=prev Baardseth på 22. apr. 2025 kl. 13:33 2025-04-22T13:33:24Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 13:33</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke, Akershus Garnisonskirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0579.jpg|miniatyr|715x715pk|Akershus slottskirke<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>Akershus Garnisonskirke<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, Oslo, </del>mellom 1857 og 1937. Foto: Riksantikvaren.|alt=]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke, Akershus Garnisonskirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0579.jpg|miniatyr|715x715pk|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Inngangen til </ins>Akershus slottskirke <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(kalt </ins>Akershus Garnisonskirke mellom 1857 og 1937<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">)</ins>. Foto: Riksantikvaren.|alt=]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Akershus slottskirke,''' kirke på [[Akershus slott og festning|Akershus]], ligger i slottets sørfløy under Christian 4s sal med inngang fra borggården, innredet på 1500-tallet. Før 1860 hørte [[Hovedtangen]]-området under Aker menighet. Men i 1860 ble det opprettet en egen menighet – Garnisonsmenigheten, og kirken ble kalt [[Garnisonskirken]]. Garnisonsmenigheten ble nedlagt i 1938. Nå brukes kirken av feltprestkorpset og er Forsvarets hovedkirke.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Akershus slottskirke,''' kirke på [[Akershus slott og festning|Akershus]], ligger i slottets sørfløy under Christian 4s sal med inngang fra borggården, innredet på 1500-tallet. Før 1860 hørte [[Hovedtangen]]-området under Aker menighet. Men i 1860 ble det opprettet en egen menighet – Garnisonsmenigheten, og kirken ble kalt [[Garnisonskirken]]. Garnisonsmenigheten ble nedlagt i 1938. Nå brukes kirken av feltprestkorpset og er Forsvarets hovedkirke.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Baardseth https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=58936&oldid=prev Baardseth på 24. okt. 2023 kl. 22:09 2023-10-24T22:09:47Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 22:09</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeskipets øverste del har eikestoler med kalveskinnstrekk og middelaldersk kongekrone i treverket. Det nederste partiet har faste benker. Vangene på disse er holdt i sort og grønt og har avvekslende Haakon 7s monogram og et symbol med kors og lilje. Stolene var en gave fra kong Haakon. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeskipets øverste del har eikestoler med kalveskinnstrekk og middelaldersk kongekrone i treverket. Det nederste partiet har faste benker. Vangene på disse er holdt i sort og grønt og har avvekslende Haakon 7s monogram og et symbol med kors og lilje. Stolene var en gave fra kong Haakon. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke interiør.jpg|alt=|miniatyr|501x501pk|Akershus slottskirke med flagget og forsvarets minnelys rett under kongestolen. Lyset er tent for dem som har dødd i forsvarets tjeneste. Foto 2023: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke interiør.jpg|alt=|miniatyr|501x501pk|Akershus slottskirke med flagget og forsvarets minnelys rett under kongestolen. Lyset <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">der </ins>er tent for dem som har dødd i forsvarets tjeneste. Foto 2023: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Altertavlen er fra ca. 1750 og er utført i barokkens store stil etter tegninger av E. D. Häusser. Midtfeltet er et usignert maleri, antakelig av Johan Georg Ziesenis; det forestiller begråtelsen, et populært motiv i pietismens tid. Bildet er flankert av to allegoriske figurer – Pietas (fromheten) til venstre og Fides (troen) til høyre. På soklene står Christian 6s valgspråk Deo et Populo (for Gud og for folket). Øverst på altertavlen er Christian 6s og Sophie Magdalenas kronede speilmonogram og det hebraiske Jahve-tegnet i en skykrans med engler. Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Altertavlen er fra ca. 1750 og er utført i barokkens store stil etter tegninger av E. D. Häusser. Midtfeltet er et usignert maleri, antakelig av Johan Georg Ziesenis; det forestiller begråtelsen, et populært motiv i pietismens tid. Bildet er flankert av to allegoriske figurer – Pietas (fromheten) til venstre og Fides (troen) til høyre. På soklene står Christian 6s valgspråk Deo et Populo (for Gud og for folket). Øverst på altertavlen er Christian 6s og Sophie Magdalenas kronede speilmonogram og det hebraiske Jahve-tegnet i en skykrans med engler. Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Baardseth https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=58934&oldid=prev Baardseth på 24. okt. 2023 kl. 22:05 2023-10-24T22:05:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 22:05</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeskipets øverste del har eikestoler med kalveskinnstrekk og middelaldersk kongekrone i treverket. Det nederste partiet har faste benker. Vangene på disse er holdt i sort og grønt og har avvekslende Haakon 7s monogram og et symbol med kors og lilje. Stolene var en gave fra kong Haakon. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kirkeskipets øverste del har eikestoler med kalveskinnstrekk og middelaldersk kongekrone i treverket. Det nederste partiet har faste benker. Vangene på disse er holdt i sort og grønt og har avvekslende Haakon 7s monogram og et symbol med kors og lilje. Stolene var en gave fra kong Haakon. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">20090503-01</del>.jpg|miniatyr|501x501pk|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Interiøret i </del>Akershus slottskirke. Foto: <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hans A. Rosbach</del>/<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Creative Commons </del>]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Akershus slottskirke <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">interiør</ins>.jpg<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|alt=</ins>|miniatyr|501x501pk|Akershus slottskirke <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">med flagget og forsvarets minnelys rett under kongestolen. Lyset er tent for dem som har dødd i forsvarets tjeneste</ins>. Foto <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2023</ins>: <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sylvi Baardseth Panjwani </ins>/ <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Oslo Byleksikon</ins>]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Altertavlen er fra ca. 1750 og er utført i barokkens store stil etter tegninger av E. D. Häusser. Midtfeltet er et usignert maleri, antakelig av Johan Georg Ziesenis; det forestiller begråtelsen, et populært motiv i pietismens tid. Bildet er flankert av to allegoriske figurer – Pietas (fromheten) til venstre og Fides (troen) til høyre. På soklene står Christian 6s valgspråk Deo et Populo (for Gud og for folket). Øverst på altertavlen er Christian 6s og Sophie Magdalenas kronede speilmonogram og det hebraiske Jahve-tegnet i en skykrans med engler. Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Altertavlen er fra ca. 1750 og er utført i barokkens store stil etter tegninger av E. D. Häusser. Midtfeltet er et usignert maleri, antakelig av Johan Georg Ziesenis; det forestiller begråtelsen, et populært motiv i pietismens tid. Bildet er flankert av to allegoriske figurer – Pietas (fromheten) til venstre og Fides (troen) til høyre. På soklene står Christian 6s valgspråk Deo et Populo (for Gud og for folket). Øverst på altertavlen er Christian 6s og Sophie Magdalenas kronede speilmonogram og det hebraiske Jahve-tegnet i en skykrans med engler. Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Baardseth https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Akershus_slottskirke&diff=58649&oldid=prev Baardseth på 28. sep. 2023 kl. 14:00 2023-09-28T14:00:07Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. sep. 2023 kl. 14:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1843 fikk kirken et etterlengtet orgel. Dette ble plassert på det den gang nye vestgalleriet. Da galleriene ble fjernet, ble orgelet flyttet bak prekestolen, med orgelpipene på veggen på begge sider av denne. Orgelet hadde 10 stemmer og var bygd av Petter Albrechtsen. Det gamle orgelet ble erstattet av et nytt i 1967. Dette er satt opp i vest. Det er bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det bærer kong Olavs monogram.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1843 fikk kirken et etterlengtet orgel. Dette ble plassert på det den gang nye vestgalleriet. Da galleriene ble fjernet, ble orgelet flyttet bak prekestolen, med orgelpipene på veggen på begge sider av denne. Orgelet hadde 10 stemmer og var bygd av Petter Albrechtsen. Det gamle orgelet ble erstattet av et nytt i 1967. Dette er satt opp i vest. Det er bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det bærer kong Olavs monogram.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og latinsk innskrift, </ins>og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins>Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, er støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Den ene med tekst: "Fra taarnet vide kalder min klang, menneskebørn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød, jeg ringer dem ind til hvile sød" (A. Munch). Den andre "Land, land, land Hør herrens ord". De to klokkene innviet første gang Haakon og Maud var til gudstjeneste i kirken</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under Akershus slottskirke er det kongelige gravkapell innredet. Det ble ferdig i desember 1949, og her fikk dronning Maud og kronprinsesse Märtha sine sarkofager; senere er kongene Haakon 7 og Olav 5 også blitt gravlagt her. Smijernsporten som skiller kapellet og krypten, er utført etter tegning av Arnstein Arneberg.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under Akershus slottskirke er det kongelige gravkapell innredet. Det ble ferdig i desember 1949, og her fikk dronning Maud og kronprinsesse Märtha sine sarkofager; senere er kongene Haakon 7 og Olav 5 også blitt gravlagt her. Smijernsporten som skiller kapellet og krypten, er utført etter tegning av Arnstein Arneberg.</div></td></tr> </table>

Baardseth