Birkelunden - Sideversjonshistorikk

Øyvind på 25. okt. 2020 kl. 13:34

2020-10-25T13:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 13:34
Linje 4:		Linje 4:
	Plassen ble anlagt av rittmester Thorvald Meyer i 1860-årene som et ledd i hans planlegning og utparsellering av Grünerløkka, og den ble overdratt kommunens beplantningsvesen gratis 1882. En musikkpaviljong ble oppført, det var en liten paviljong med podium og et spisst tak båret av tynne søyler. Beplantningen ble omlagt og fornyet 1916–20 med det for øye å få en praktisk lekeplass for barn, utstyrt med lekeapparater og med adgang til drift av skøytebane. Den gamle musikkpaviljongen ble revet og en ny oppført 1926 av arkitekt Otto Hald etter en arkitektkonkurranse. Den gamle paviljongen ble kjøpt av de tre søstrene Anna, Mathilde og Dora Fjeld, demontert og gjenoppført i Liaveien på Nesodden. Vannbasseng ble anlagt 1927–28.		Plassen ble anlagt av rittmester Thorvald Meyer i 1860-årene som et ledd i hans planlegning og utparsellering av Grünerløkka, og den ble overdratt kommunens beplantningsvesen gratis 1882. En musikkpaviljong ble oppført, det var en liten paviljong med podium og et spisst tak båret av tynne søyler. Beplantningen ble omlagt og fornyet 1916–20 med det for øye å få en praktisk lekeplass for barn, utstyrt med lekeapparater og med adgang til drift av skøytebane. Den gamle musikkpaviljongen ble revet og en ny oppført 1926 av arkitekt Otto Hald etter en arkitektkonkurranse. Den gamle paviljongen ble kjøpt av de tre søstrene Anna, Mathilde og Dora Fjeld, demontert og gjenoppført i Liaveien på Nesodden. Vannbasseng ble anlagt 1927–28.

	Plassen som ~~het Birkelunden~~ fra starten av, fikk navnet fornorsket til Bjerkelunden i 1926, dette for at navnet skulle være i tråd med rettskrivningen av 1917. Navnet ble endret tilbake til det opprinnelige i 1955. Gaten som går sørover fra parken, som den er oppkalt etter, mellom [[Seilduksgata]] og [[Helgesens gate]] heter imidlertid fremdeles [[Bjerkelundgata]].		Plassen som fra starten av het Birkelunden, fikk navnet fornorsket til Bjerkelunden i 1926, dette for at navnet skulle være i tråd med rettskrivningen av 1917. Navnet ble endret tilbake til det opprinnelige i 1955. Gaten som går sørover fra parken som den er oppkalt etter, mellom [[Seilduksgata]] og [[Helgesens gate]] heter imidlertid fremdeles [[Bjerkelundgata]].

	På plassen står skulpturen «Føll i bronse» utført av Ørnulf Bast, reist 1953, og en byste av Jack Johnsen, som stiftet pensjonistforeningen her i 1937, den ble satt opp 1984 med innskriften «Reist av pensjonister 1984». I Birkelunden står også monumentet til minne om nordmenn som kjempet som frivillige i Den internasjonale brigade i Spania 1936–39; det er utført av Nils Aas og ble satt opp 1989.		På plassen står skulpturen «Føll i bronse» utført av Ørnulf Bast, reist 1953, og en byste av Jack Johnsen, som stiftet pensjonistforeningen her i 1937, den ble satt opp 1984 med innskriften «Reist av pensjonister 1984». I Birkelunden står også monumentet til minne om nordmenn som kjempet som frivillige i Den internasjonale brigade i Spania 1936–39; det er utført av Nils Aas og ble satt opp 1989.

Øyvind på 25. okt. 2020 kl. 13:32

2020-10-25T13:32:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 13:32
Linje 3:		Linje 3:

	Plassen ble anlagt av rittmester Thorvald Meyer i 1860-årene som et ledd i hans planlegning og utparsellering av Grünerløkka, og den ble overdratt kommunens beplantningsvesen gratis 1882. En musikkpaviljong ble oppført, det var en liten paviljong med podium og et spisst tak båret av tynne søyler. Beplantningen ble omlagt og fornyet 1916–20 med det for øye å få en praktisk lekeplass for barn, utstyrt med lekeapparater og med adgang til drift av skøytebane. Den gamle musikkpaviljongen ble revet og en ny oppført 1926 av arkitekt Otto Hald etter en arkitektkonkurranse. Den gamle paviljongen ble kjøpt av de tre søstrene Anna, Mathilde og Dora Fjeld, demontert og gjenoppført i Liaveien på Nesodden. Vannbasseng ble anlagt 1927–28.		Plassen ble anlagt av rittmester Thorvald Meyer i 1860-årene som et ledd i hans planlegning og utparsellering av Grünerløkka, og den ble overdratt kommunens beplantningsvesen gratis 1882. En musikkpaviljong ble oppført, det var en liten paviljong med podium og et spisst tak båret av tynne søyler. Beplantningen ble omlagt og fornyet 1916–20 med det for øye å få en praktisk lekeplass for barn, utstyrt med lekeapparater og med adgang til drift av skøytebane. Den gamle musikkpaviljongen ble revet og en ny oppført 1926 av arkitekt Otto Hald etter en arkitektkonkurranse. Den gamle paviljongen ble kjøpt av de tre søstrene Anna, Mathilde og Dora Fjeld, demontert og gjenoppført i Liaveien på Nesodden. Vannbasseng ble anlagt 1927–28.

			Plassen som het Birkelunden fra starten av, fikk navnet fornorsket til Bjerkelunden i 1926, dette for at navnet skulle være i tråd med rettskrivningen av 1917. Navnet ble endret tilbake til det opprinnelige i 1955. Gaten som går sørover fra parken, som den er oppkalt etter, mellom [[Seilduksgata]] og [[Helgesens gate]] heter imidlertid fremdeles [[Bjerkelundgata]].

	På plassen står skulpturen «Føll i bronse» utført av Ørnulf Bast, reist 1953, og en byste av Jack Johnsen, som stiftet pensjonistforeningen her i 1937, den ble satt opp 1984 med innskriften «Reist av pensjonister 1984». I Birkelunden står også monumentet til minne om nordmenn som kjempet som frivillige i Den internasjonale brigade i Spania 1936–39; det er utført av Nils Aas og ble satt opp 1989.		På plassen står skulpturen «Føll i bronse» utført av Ørnulf Bast, reist 1953, og en byste av Jack Johnsen, som stiftet pensjonistforeningen her i 1937, den ble satt opp 1984 med innskriften «Reist av pensjonister 1984». I Birkelunden står også monumentet til minne om nordmenn som kjempet som frivillige i Den internasjonale brigade i Spania 1936–39; det er utført av Nils Aas og ble satt opp 1989.

Øyvind på 28. okt. 2019 kl. 18:43

2019-10-28T18:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 18:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Birkelunden.jpg\|miniatyr\|~~600x600pk~~\|''Birkelunden sett østover mot musikkpaviljongen og Grünerløkka skole. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:Birkelunden.jpg\|miniatyr\|696x696px\|''Birkelunden sett østover mot musikkpaviljongen og Grünerløkka skole. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	'''Birkelunden,''' [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)\|bydel Grünerløkka]], den nordligste av de tre store plassene på Grünerløkka, begrenset av [[Schleppegrells gate\|Schleppegrells gate,]] [[Thorvald Meyers gate]], [[Seilduksgata]] og [[Toftes gate]]. Trikkelinjen går langs Thorvald Meyers gate og svinger inn i parkens nordlige del før den fortsetter oppover Toftes gate.		'''Birkelunden,''' [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)\|bydel Grünerløkka]], den nordligste av de tre store plassene på Grünerløkka, begrenset av [[Schleppegrells gate\|Schleppegrells gate,]] [[Thorvald Meyers gate]], [[Seilduksgata]] og [[Toftes gate]]. Trikkelinjen går langs Thorvald Meyers gate og svinger inn i parkens nordlige del før den fortsetter oppover Toftes gate.

Linje 8:		Linje 8:
	Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.		Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.

	Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|~~772x772px~~\|''Kartskisse over bebyggelsen ved Birkelunden med markering av de fredede bygningene. - Kart: Oslo kommune / Riksantikvaren.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.		Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|901x901px\|''Kartskisse over bebyggelsen ved Birkelunden med markering av de fredede bygningene. - Kart: Oslo kommune / Riksantikvaren.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.

	Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.		Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.

Øyvind på 3. sep. 2019 kl. 13:22

2019-09-03T13:22:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 13:22
Linje 8:		Linje 8:
	Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.		Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.

	Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|~~600x600pk~~\|''Kartskisse over bebyggelsen ved Birkelunden med markering av de fredede bygningene. - Kart: Oslo kommune / Riksantikvaren.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.		Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|772x772px\|''Kartskisse over bebyggelsen ved Birkelunden med markering av de fredede bygningene. - Kart: Oslo kommune / Riksantikvaren.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.

	Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.		Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.

Astrid på 14. aug. 2019 kl. 08:18

2019-08-14T08:18:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2019 kl. 08:18
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	{{#coordinates:primary\|59.~~92674569648323~~\|10.~~760129392147064~~\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.92658709546\|10.760507583618164\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Helge: tatt bort unødvendig break som herpet visning i kartet

2019-07-23T09:19:45Z

tatt bort unødvendig break som herpet visning i kartet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2019 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Birkelunden sett østover mot musikkpaviljongen og Grünerløkka skole. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Birkelunden sett østover mot musikkpaviljongen og Grünerløkka skole. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	'''Birkelunden,''' [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)\|bydel Grünerløkka]], den nordligste av de tre store plassene på Grünerløkka, begrenset av [[Schleppegrells gate\|Schleppegrells gate,]]		'''Birkelunden,''' [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)\|bydel Grünerløkka]], den nordligste av de tre store plassene på Grünerløkka, begrenset av [[Schleppegrells gate\|Schleppegrells gate,]] [[Thorvald Meyers gate]], [[Seilduksgata]] og [[Toftes gate]]. Trikkelinjen går langs Thorvald Meyers gate og svinger inn i parkens nordlige del før den fortsetter oppover Toftes gate.

	[[Thorvald Meyers gate]], [[Seilduksgata]] og [[Toftes gate]]. Trikkelinjen går langs Thorvald Meyers gate og svinger inn i parkens nordlige del før den fortsetter oppover Toftes gate.

	Plassen ble anlagt av rittmester Thorvald Meyer i 1860-årene som et ledd i hans planlegning og utparsellering av Grünerløkka, og den ble overdratt kommunens beplantningsvesen gratis 1882. En musikkpaviljong ble oppført, det var en liten paviljong med podium og et spisst tak båret av tynne søyler. Beplantningen ble omlagt og fornyet 1916–20 med det for øye å få en praktisk lekeplass for barn, utstyrt med lekeapparater og med adgang til drift av skøytebane. Den gamle musikkpaviljongen ble revet og en ny oppført 1926 av arkitekt Otto Hald etter en arkitektkonkurranse. Den gamle paviljongen ble kjøpt av de tre søstrene Anna, Mathilde og Dora Fjeld, demontert og gjenoppført i Liaveien på Nesodden. Vannbasseng ble anlagt 1927–28.		Plassen ble anlagt av rittmester Thorvald Meyer i 1860-årene som et ledd i hans planlegning og utparsellering av Grünerløkka, og den ble overdratt kommunens beplantningsvesen gratis 1882. En musikkpaviljong ble oppført, det var en liten paviljong med podium og et spisst tak båret av tynne søyler. Beplantningen ble omlagt og fornyet 1916–20 med det for øye å få en praktisk lekeplass for barn, utstyrt med lekeapparater og med adgang til drift av skøytebane. Den gamle musikkpaviljongen ble revet og en ny oppført 1926 av arkitekt Otto Hald etter en arkitektkonkurranse. Den gamle paviljongen ble kjøpt av de tre søstrene Anna, Mathilde og Dora Fjeld, demontert og gjenoppført i Liaveien på Nesodden. Vannbasseng ble anlagt 1927–28.

Øyvind på 13. jul. 2019 kl. 17:29

2019-07-13T17:29:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 17:29
Linje 10:		Linje 10:
	Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.		Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.

	Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''~~Kart~~ over Birkelunden med markering av ~~den~~ fredede ~~bebyggelsen~~.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.		Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Kartskisse over bebyggelsen ved Birkelunden med markering av de fredede bygningene. - Kart: Oslo kommune / Riksantikvaren.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.

	Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.		Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.

Øyvind på 12. jul. 2019 kl. 18:44

2019-07-12T18:44:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 18:44
Linje 10:		Linje 10:
	Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.		Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.

	Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Kart over Birkelunden med markering av ~~den~~ den fredede bebyggelsen.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.		Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Kart over Birkelunden med markering av den fredede bebyggelsen.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.

	Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.		Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.

Øyvind på 12. jul. 2019 kl. 18:43

2019-07-12T18:43:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 18:43
Linje 10:		Linje 10:
	Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.		Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.

	Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|'''Kart over Birkelunden med markering av den den fredede bebyggelsen.''' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.		Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.[[Fil:Eiendommer_Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Kart over Birkelunden med markering av den den fredede bebyggelsen.'' ]]Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006 som ''Birkelunden kulturmiljø''. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med [[Paulus kirke]], tegnet av Henrik Bull, og [[Grünerløkka skole]], tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.

	Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.		Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.

Øyvind på 12. jul. 2019 kl. 18:43

2019-07-12T18:43:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 18:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|'''Birkelunden sett østover mot musikkpaviljongen og Grünerløkka skole. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon''']]		[[Fil:Birkelunden.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Birkelunden sett østover mot musikkpaviljongen og Grünerløkka skole. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	'''Birkelunden,''' [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)\|bydel Grünerløkka]], den nordligste av de tre store plassene på Grünerløkka, begrenset av [[Schleppegrells gate\|Schleppegrells gate,]]		'''Birkelunden,''' [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)\|bydel Grünerløkka]], den nordligste av de tre store plassene på Grünerløkka, begrenset av [[Schleppegrells gate\|Schleppegrells gate,]]