Bislett stadion - Sideversjonshistorikk

Ingeborg på 30. jan. 2024 kl. 10:35

2024-01-30T10:35:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2024 kl. 10:35
Linje 7:		Linje 7:
	Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop. [[Oslo Taekwondo Klubb\|Oslo TaeKwondo Klubb]] har også lokaler i underetasjen.		Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop. [[Oslo Taekwondo Klubb\|Oslo TaeKwondo Klubb]] har også lokaler i underetasjen.

	Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under [[Olympiske vinterleker 1952\|vinter-OL 1952]], for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene [[BUL]], [[Tjalve]] og [[Vidar]] utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for [[Oslo Maraton]], som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. [[Holmenkollstafetten]] har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både [[~~Vålerengen~~ Idrettsforening\|Vålerengen]], [[Skeid]], [[Frigg]] og [[Lyn]]. Finalekampene i [[Norway Cup]] foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.		Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under [[Olympiske vinterleker 1952\|vinter-OL 1952]], for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene [[BUL]], [[Tjalve]] og [[Vidar]] utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for [[Oslo Maraton]], som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. [[Holmenkollstafetten]] har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både [[Vålerengens Idrettsforening\|Vålerengen]], [[Skeid]], [[Frigg]] og [[Lyn]]. Finalekampene i [[Norway Cup]] foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.

	Utenfor maratonporten ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Statuene ble 2005 flyttet til [[Martinus Lørdahls plass]]. Utenfor maratonporten ble det satt opp en statue av Knut Johannesen (2013) utført av Nina Nesje. Denne plassen fikk i 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]], og statuen av henne er vedtatt flyttet hit.		Utenfor maratonporten ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Statuene ble 2005 flyttet til [[Martinus Lørdahls plass]]. Utenfor maratonporten ble det satt opp en statue av Knut Johannesen (2013) utført av Nina Nesje. Denne plassen fikk i 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]], og statuen av henne er vedtatt flyttet hit.

KAT på 2. jul. 2021 kl. 09:52

2021-07-02T09:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 09:52
Linje 197:		Linje 197:

	==== Friidrettsbanen Bislett ====		==== Friidrettsbanen Bislett ====
	Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 60 offisielle verdensrekorder er satt her (per ~~2018~~, inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne inkluderer Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m) og Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000). Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.		Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 61 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2021, inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne inkluderer Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m), Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000) og Karsten Warholm på 400 m hekk i 2021. Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.

	'''Verdensrekorder i friidrett etter 1945 satt på Bislett (inkl. tangeringer)'''		'''Verdensrekorder i friidrett etter 1945 satt på Bislett (inkl. tangeringer)'''

KAT på 2. jul. 2021 kl. 08:54

2021-07-02T08:54:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 08:54
Linje 374:		Linje 374:
	\|5000 m		\|5000 m
	\|Tirunesh Dibaba, Etiopia		\|Tirunesh Dibaba, Etiopia
	\|14.11,15*		\|14.11,15
	\|-		\|-
	\| colspan="3" \|~~<nowiki>*</nowiki>Gjeldende verdensrekord før sesongen 2019~~		\|1. juli 2021
			\|400 m hekk
			\|Karsten Warholm
			\|46,70
			\|-
			\| colspan="3" \|
	\|		\|
	\|}		\|}

Øyvind på 29. mar. 2021 kl. 18:36

2021-03-29T18:36:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 18:36
Linje 5:		Linje 5:
	Området ble kjøpt av kommunen 1898 og overlatt idrettsforeningene 1907. Allerede 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Stadionet ble opparbeidet til ferdig stand fra 1916. Klubbhus og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre sto ferdig i 1922. Tribuneanlegg i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) sørget for en tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Gamle Bislett stadion ble stort sett benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 også skøyter om vinteren.		Området ble kjøpt av kommunen 1898 og overlatt idrettsforeningene 1907. Allerede 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Stadionet ble opparbeidet til ferdig stand fra 1916. Klubbhus og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre sto ferdig i 1922. Tribuneanlegg i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) sørget for en tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Gamle Bislett stadion ble stort sett benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 også skøyter om vinteren.

	Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop. Oslo ~~Tae-Kwondoklubb~~ har også lokaler i underetasjen.		Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop. [[Oslo Taekwondo Klubb\|Oslo TaeKwondo Klubb]] har også lokaler i underetasjen.

	Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under [[Olympiske vinterleker 1952\|vinter-OL 1952]], for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene [[BUL]], [[Tjalve]] og [[Vidar]] utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for [[Oslo Maraton]], som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. [[Holmenkollstafetten]] har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerengen]], [[Skeid]], [[Frigg]] og [[Lyn]]. Finalekampene i [[Norway Cup]] foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.		Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under [[Olympiske vinterleker 1952\|vinter-OL 1952]], for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene [[BUL]], [[Tjalve]] og [[Vidar]] utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for [[Oslo Maraton]], som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. [[Holmenkollstafetten]] har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerengen]], [[Skeid]], [[Frigg]] og [[Lyn]]. Finalekampene i [[Norway Cup]] foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.

Øyvind på 29. mar. 2021 kl. 18:35

2021-03-29T18:35:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 18:35
Linje 5:		Linje 5:
	Området ble kjøpt av kommunen 1898 og overlatt idrettsforeningene 1907. Allerede 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Stadionet ble opparbeidet til ferdig stand fra 1916. Klubbhus og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre sto ferdig i 1922. Tribuneanlegg i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) sørget for en tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Gamle Bislett stadion ble stort sett benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 også skøyter om vinteren.		Området ble kjøpt av kommunen 1898 og overlatt idrettsforeningene 1907. Allerede 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Stadionet ble opparbeidet til ferdig stand fra 1916. Klubbhus og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre sto ferdig i 1922. Tribuneanlegg i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) sørget for en tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Gamle Bislett stadion ble stort sett benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 også skøyter om vinteren.

	Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop.		Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop. Oslo Tae-Kwondoklubb har også lokaler i underetasjen.

	Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under [[Olympiske vinterleker 1952\|vinter-OL 1952]], for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene [[BUL]], [[Tjalve]] og [[Vidar]] utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for [[Oslo Maraton]], som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. [[Holmenkollstafetten]] har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerengen]], [[Skeid]], [[Frigg]] og [[Lyn]]. Finalekampene i [[Norway Cup]] foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.		Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under [[Olympiske vinterleker 1952\|vinter-OL 1952]], for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene [[BUL]], [[Tjalve]] og [[Vidar]] utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for [[Oslo Maraton]], som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. [[Holmenkollstafetten]] har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerengen]], [[Skeid]], [[Frigg]] og [[Lyn]]. Finalekampene i [[Norway Cup]] foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.

Astrid på 26. mai 2020 kl. 14:20

2020-05-26T14:20:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:36742 Vinter-OL 1952 - Bislett stadion.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]		[[Fil:36742 Vinter-OL 1952 - Bislett stadion.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
	[[Fil:Oslo - Bislett Stadion aus der Luft - panoramio.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion etter ombyggingen fotografert i 2013. - Foto Edgar Ei / Creative Commons'']]		[[Fil:Oslo - Bislett Stadion aus der Luft - panoramio.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion etter ombyggingen fotografert i 2013. - Foto Edgar Ei / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
	'''Bislett stadion,''' [[Bislettgata]] 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, [[Sofies gate]] og [[Louises gate]] og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter [[Martinus Lørdahls plass]] og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]].		'''Bislett stadion,''' [[Bislettgata]] 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, [[Sofies gate]] og [[Louises gate]] og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter [[Martinus Lørdahls plass]] og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]].

Astrid på 13. mai 2020 kl. 13:40

2020-05-13T13:40:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 13:40
Linje 11:		Linje 11:
	Utenfor maratonporten ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Statuene ble 2005 flyttet til [[Martinus Lørdahls plass]]. Utenfor maratonporten ble det satt opp en statue av Knut Johannesen (2013) utført av Nina Nesje. Denne plassen fikk i 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]], og statuen av henne er vedtatt flyttet hit.		Utenfor maratonporten ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Statuene ble 2005 flyttet til [[Martinus Lørdahls plass]]. Utenfor maratonporten ble det satt opp en statue av Knut Johannesen (2013) utført av Nina Nesje. Denne plassen fikk i 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]], og statuen av henne er vedtatt flyttet hit.

	==== ''Krigsårene'' ====		==== Krigsårene ====
	Etter at NS-regimet hadde oppløst ''Landsforbundet for idrett'' og ''Arbeidernes Idrettsforbund'' i november 1940, ble idrettsfronten innført, i praksis en idrettsstreik, noe som innebar at all vanlig, organisert idrett og alle idrettskonkurranser, bortsett fra konkurranser i NS-regi, opphørte. På Bislett ble det i tiden som fulgte arrangert en rekke friidrettsstevner, fotballkamper, skøyteløp og stafettløp, som ''Rikshirdens idrettsleiker'', ''Hirdmesterskapet i verneidrett'', ''Oslo Turns høstleiker'', ''NSUFs sommerleiker'', ''A.T.-mønstringer'' og såkalte cupfinaler i fotball. ''Hirdstafetten'', som var en slags erstatning for [[Holmenkollstafetten]], gikk i byens gater og hadde start og innkomst på Bislett. Den ble arrangert 1941, 1942, 1943 og 1944. I 1942 hadde kvinnelige turnere en oppvisning inne på stadion i pausen, de dannet blant annet en NS-formasjon, og i Filmavisen dette året, der det ble hevdet at det var 800 deltagere og 6000 tilskuere, ble det konkludert med at «dette var et av de største og mest vellykkede idrettsarrangementer som er gjennomført i Norge». Ingen gode nordmenn deltok eller var med som publikum ved slike arrangementer. Bilder fra stevnene viser tomme tribuner, bortsett fra hovedtribunen, der tyskere og NS-folk satt og så på hirdfolkene og de tyske idrettsfolkene som konkurrerte.		Etter at NS-regimet hadde oppløst ''Landsforbundet for idrett'' og ''Arbeidernes Idrettsforbund'' i november 1940, ble idrettsfronten innført, i praksis en idrettsstreik, noe som innebar at all vanlig, organisert idrett og alle idrettskonkurranser, bortsett fra konkurranser i NS-regi, opphørte. På Bislett ble det i tiden som fulgte arrangert en rekke friidrettsstevner, fotballkamper, skøyteløp og stafettløp, som ''Rikshirdens idrettsleiker'', ''Hirdmesterskapet i verneidrett'', ''Oslo Turns høstleiker'', ''NSUFs sommerleiker'', ''A.T.-mønstringer'' og såkalte cupfinaler i fotball. ''Hirdstafetten'', som var en slags erstatning for [[Holmenkollstafetten]], gikk i byens gater og hadde start og innkomst på Bislett. Den ble arrangert 1941, 1942, 1943 og 1944. I 1942 hadde kvinnelige turnere en oppvisning inne på stadion i pausen, de dannet blant annet en NS-formasjon, og i Filmavisen dette året, der det ble hevdet at det var 800 deltagere og 6000 tilskuere, ble det konkludert med at «dette var et av de største og mest vellykkede idrettsarrangementer som er gjennomført i Norge». Ingen gode nordmenn deltok eller var med som publikum ved slike arrangementer. Bilder fra stevnene viser tomme tribuner, bortsett fra hovedtribunen, der tyskere og NS-folk satt og så på hirdfolkene og de tyske idrettsfolkene som konkurrerte.

	==== ''Skøytebanen Bislett'' ====		==== Skøytebanen Bislett ====
	Siste skøyteis på Bislett ble lagt sesongen 1987/88. Før dette var Bislett en av skøytesportens hovedarenaer, der mesterskapene trakk fulle hus. Banen ble også brukt til de velkjente nyttårsløpene, samt landskamper og andre stevner. Spesielt minneverdig var OL 1952, da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter 1965, og de fire «S’ene» tok firedobbelt under EM 1976 og tredobbelt i VM 1981. I tillegg til mesterskapene huskes kanskje best landskampen mot Sovjetunionen 1963, da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 m (Knut Johannesen best med 7.37,8). I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter her, andre minnerike rekorder var Fred A. Maiers på 10 000 m under EM 1968 (15.20,3) og Eric Heidens sammenlagtrekord i VM 1979. I mellomkrigstiden var Bislett hovedarena for arbeideridrettens skøyteløpere og arrangerte bl.a. AIF-VM 1935, samtidig som det ordinære VM gikk på Frogner.		Siste skøyteis på Bislett ble lagt sesongen 1987/88. Før dette var Bislett en av skøytesportens hovedarenaer, der mesterskapene trakk fulle hus. Banen ble også brukt til de velkjente nyttårsløpene, samt landskamper og andre stevner. Spesielt minneverdig var OL 1952, da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter 1965, og de fire «S’ene» tok firedobbelt under EM 1976 og tredobbelt i VM 1981. I tillegg til mesterskapene huskes kanskje best landskampen mot Sovjetunionen 1963, da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 m (Knut Johannesen best med 7.37,8). I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter her, andre minnerike rekorder var Fred A. Maiers på 10 000 m under EM 1968 (15.20,3) og Eric Heidens sammenlagtrekord i VM 1979. I mellomkrigstiden var Bislett hovedarena for arbeideridrettens skøyteløpere og arrangerte bl.a. AIF-VM 1935, samtidig som det ordinære VM gikk på Frogner.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 196:		Linje 196:
	\|}		\|}

	==== ''Friidrettsbanen Bislett~~.''~~ ====		==== Friidrettsbanen Bislett ====
	Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 60 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2018, inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne inkluderer Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m) og Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000). Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.		Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 60 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2018, inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne inkluderer Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m) og Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000). Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.

Linje 380:		Linje 380:
	\|}		\|}

	==== ''Konserter m.m~~''.~~ ====		==== Konserter m.m ====
	Bislett har ikke vært så veldig mye benyttet som konsertarena, spesielt fordi den ligger midt i et tett befolket boligområde. Men det foregikk her en legendarisk jazzkonsert 26. april 1950, da Benny Goodman, Zoot Sims, Toots Thielemans, Roy Eldridge med flere spilte. Leonard Cohen hadde konsert på Bislett 1. juli 2008. Siden 2014 har Findings-festivalen foregått på Bislett.		Bislett har ikke vært så veldig mye benyttet som konsertarena, spesielt fordi den ligger midt i et tett befolket boligområde. Men det foregikk her en legendarisk jazzkonsert 26. april 1950, da Benny Goodman, Zoot Sims, Toots Thielemans, Roy Eldridge med flere spilte. Leonard Cohen hadde konsert på Bislett 1. juli 2008. Siden 2014 har Findings-festivalen foregått på Bislett.

	==== ''Nye Bislett~~''.~~ ====		==== Nye Bislett ====
	Anlegget var frem til 2004 praktisk talt uendret siden OL 1952. Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra bl.a. naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge ny friidrettsbane med åtte løpebaner innen rammen av det eksisterende tribuneanlegg, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene ble avslått, ble Bislett revet 2004.		Anlegget var frem til 2004 praktisk talt uendret siden OL 1952. Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra bl.a. naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge ny friidrettsbane med åtte løpebaner innen rammen av det eksisterende tribuneanlegg, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene ble avslått, ble Bislett revet 2004.

Astrid på 23. mar. 2020 kl. 09:27

2020-03-23T09:27:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:36742 Vinter-OL 1952 - Bislett stadion.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / Creative Commons'']]		[[Fil:36742 Vinter-OL 1952 - Bislett stadion.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
	[[Fil:Oslo - Bislett Stadion aus der Luft - panoramio.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion etter ombyggingen fotografert i 2013. - Foto Edgar Ei / Creative Commons'']]		[[Fil:Oslo - Bislett Stadion aus der Luft - panoramio.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion etter ombyggingen fotografert i 2013. - Foto Edgar Ei / Creative Commons'']]
	'''Bislett stadion,''' [[Bislettgata]] 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, [[Sofies gate]] og [[Louises gate]] og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter [[Martinus Lørdahls plass]] og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]].		'''Bislett stadion,''' [[Bislettgata]] 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, [[Sofies gate]] og [[Louises gate]] og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter [[Martinus Lørdahls plass]] og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]].

Øyvind på 20. sep. 2019 kl. 16:59

2019-09-20T16:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 16:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:36742 Vinter-OL 1952 - Bislett stadion.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / Creative Commons'']]		[[Fil:36742 Vinter-OL 1952 - Bislett stadion.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / Creative Commons'']]
			[[Fil:Oslo - Bislett Stadion aus der Luft - panoramio.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Bislett stadion etter ombyggingen fotografert i 2013. - Foto Edgar Ei / Creative Commons'']]
	'''Bislett stadion,''' [[Bislettgata]] 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, [[Sofies gate]] og [[Louises gate]] og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter [[Martinus Lørdahls plass]] og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]].		'''Bislett stadion,''' [[Bislettgata]] 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, [[Sofies gate]] og [[Louises gate]] og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter [[Martinus Lørdahls plass]] og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet [[Grete Waitz' plass]].

Vibecke på 4. sep. 2019 kl. 11:21

2019-09-04T11:21:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 11:21
Linje 388:		Linje 388:
	[[Kategori:Idrettsanlegg]]		[[Kategori:Idrettsanlegg]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

			{{#coordinates:primary\|59.92500104352794\|10.7331383228302\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}