Byggebeltet i Aker - Sideversjonshistorikk

KAT på 4. des. 2025 kl. 13:58

2025-12-04T13:58:09Z

Helge: kart med byggebeltet

2025-12-03T08:25:08Z

kart med byggebeltet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2025 kl. 08:25
Linje 2:		Linje 2:

	==1878: unngå trehusforsteder, bymessig regulering, Kristiania administrerte==		==1878: unngå trehusforsteder, bymessig regulering, Kristiania administrerte==
			[[Fil:Byggebeltet i Aker.JPG\|miniatyr\|600pk\|Byggebeltet i Aker. Fra: Aker 1837–1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Aker kommune, 1940, side 247.]]

	Byggebeltet ble etablert fra 1. januar 1878, og hadde hjemmel i loven om utvidelse av Kristianias grenser av 1877. Kjernen i byggebeltet var at bygningsloven for Kristiania av 1875 gjaldt i et 1,4 km bredt belte fra bygrensen inn i Aker kommune. Fra 1828 til 1928 hadde Kristiania/Oslo egen bygningslov.		Byggebeltet ble etablert fra 1. januar 1878, og hadde hjemmel i loven om utvidelse av Kristianias grenser av 1877. Kjernen i byggebeltet var at bygningsloven for Kristiania av 1875 gjaldt i et 1,4 km bredt belte fra bygrensen inn i Aker kommune. Fra 1828 til 1928 hadde Kristiania/Oslo egen bygningslov.

Helge: ny, bilder kommer, skal til kommentar

2025-12-02T10:29:34Z

ny, bilder kommer, skal til kommentar

Ny side

'''Byggebeltet i Aker''' var et areal i [[Aker herred]] (kommune), langs grensen til Kristiania by, der bygningsloven for Kristiania gjaldt. Beltet ble innført ved byutvidelsen i 1878 for å unngå at det ble bygget trehus uten regulering rett utenfor bygrensen. Plan- og byggesaker som gjaldt byggebeltet ble fra 1878 til 1899 behandlet av myndighetene i Kristiania, men fra 1899 overtok Akers bygningsmyndigheter administreringen.

==1878: unngå trehusforsteder, bymessig regulering, Kristiania administrerte==
Byggebeltet ble etablert fra 1. januar 1878, og hadde hjemmel i loven om utvidelse av Kristianias grenser av 1877. Kjernen i byggebeltet var at bygningsloven for Kristiania av 1875 gjaldt i et 1,4 km bredt belte fra bygrensen inn i Aker kommune. Fra 1828 til 1928 hadde Kristiania/Oslo egen bygningslov.

Formålet med byggebeltet var å hindre at det oppsto uregulerte forsteder og å tjene som byens utvidelsesområde når utbyggingen av byen kom så langt ut. Bygningsloven tillot villaer, men hovedprinsippet var murtvang, og selvbyggende arbeidere ble i praksis utestengt fra å bygge trehus. Bygging krevde byggetillatelse, og kommunen kontrollerte byggingen underveis.

[[Stadskonduktøren]] i Kristiania behandlet plan- og byggesaker om byggebeltet og la frem saker for [[bygningskommisjonen]] og [[reguleringskommisjonen]] for Kristiania fram til 1899.

Utenfor byggebeltet gjaldt fra 1878 til 1893 ingen bygningslov for noe område i Aker. Fra 1893 kom to bygningskommuner med egne bygningsmyndigheter, Bygdøy – Lysaker og Bekkelaget – Ljan, der bygningsloven for landets byer av 1845 gjaldt. Disse bygningskommunene ble opphevet i 1903. Da tok bygningsloven for landets byer av 1896 til å gjelde for hele Aker herred utenfor byggebeltet.

==1899 til 1928: ny bygningslov, Aker overtar administreringen av beltet==
Prosessen frem til ny ordning av byggebeltet i forbindelse med bygningsloven for Kristiania av 1899 ble konfliktfylt. Etter ordningen i 1878 skulle Aker spørres ved endringer som innebar strengere regler, men det skjedde ikke ved endringer i 1893 og lovendringer i 1896. Regjeringens første forslag til ny bygningslov for Kristiania ble lagt frem for Stortinget i 1898 uten at Aker fikk uttale seg. Lovutkastet innebar, ifølge mindretallet i Stortingskomiteen som behandlet det, å la byens interesser være enerådende på landets grunn – et urettferdig inngrep i landdistriktets kommunale myndighetssfære, uten noen som helst nødvendighet eller berettigelse. Aker ville primært ha en egen bygningslov for sin kommune.

[[Magistraten|Kristiania magistrat]] og formannskap på sin side understreket at byen måtte sikre seg «at ikke fabrikker og leiekaserner strøes i vill uorden utover veiløse jorder.» Ordføreren i Aker sunnhetskommisjon beskrev i 1898 problemer med uregulert bebyggelse: mangel på kloakk, små tomter uten plass til uthus, dårlige byggematerialer og byggemåte, usunne og utidsmessige boliger til ulempe også for naboer og industrivirksomhet som myndighetene ikke kunne stoppe. Det var da mye bygging utenfor byggebeltet langs Holmenkollbanen, ved Økernveien og på Korsvoll, Kjelsås, Bryn og Grorud.

Regjeringen la frem nytt forslag, det kom uttalelse fra Aker og det ble laget et kompromiss i Stortinget som gikk ut på at den nye bygningsloven for Kristiania av mai 1899 skulle gjelde i byggebeltet, men at Aker nå skulle overta administreringen. Aker og opprettet egen bygningskommisjon og reguleringskommisjon for byggebeltet, som fikk saker fra reguleringsvesenet og bygningskontrollen.

Med loven av 1899 ble en del bestemmelser ulike for byggebeltet, i loven kalt ytre sone (ydre Zone), og for boligstrøkene i byen utenfor sentrum, kalt mellomste sone. I byggebeltet skulle gatebredden være minst 25 meter, fem meter bredere enn i mellomste sone. Denne bredden, som var positiv for lys, luft og sunnhet, mente man kunne oppnås i byggebeltet uten uforholdsmessige økonomiske oppofrelser siden grunnen hadde lavere pris enn i byen. Gårdsrom måtte være minst 80 kvadratmeter stort og 8 meter hver vei mot 60 kvm og 6 meter i mellomste sone, og adgangen til å bygge i tre var større når det var regulert til villabebyggelse.

Med bygningsloven av 1924, i kraft fra 1929, falt byggebeltet bort. Med den utbyggingen av baner og veier som hadde skjedd hadde ikke byggebeltet lenger samme betydning, folk kunne bo lenger fra arbeidsplassen enn tidligere. Fra 1929 ble den nye bygningsloven for landets byer av 1924 gjeldende i hele Aker og Oslo, slik at det ikke var aktuelt med noe nytt byggebelte.

==Omfang, kart og grensesteiner==
Byens areal var mellom 16 og 17 kvadratkilometer fra 1878 til 1948. Byggebeltet var ca. 25 kvadratkilometer stort. Byggebeltet gikk etter loven om utvidelse av Kristiania av 1877 en åttendedels mil utenfor bygrensen, etter bygningsloven av 1899 var bredden 1,4 kilometer. En mil var 11 295 meter eller 18 000 alen frem til 1889, en åttendedel var 1412 meter.

Byggebeltet gikk langt ut, til Fjellhus og Teisen, Grefsen bad i Kjelsåsveien 51 og Vækerø fabrikker i Bestumkilen. Det ble satt opp 75 beltesteiner som markerte grensen for byggebeltet. Flere enn 10 står fortsatt, fra Bestemorstien 13 på Bekkelaget til krysset Strømsborgveien og Holsts vei ved Bygdøy kongsgård.

I 1876 bestilte Kristiania Generalkart over Kristiania med byggebeltet, kjent i versjonen i målestokk 1:5000 fra 1881, som er tilgjengelig på Byarkivets hjemmeside.

==Planlegging og bygging i byggebeltet ==
I bygningsloven av 1899 § 5 var det bestemt at reguleringssjefene i Kristiania og Aker skulle lage en felles, fullstendig reguleringsplan for byen og byggebeltet. For byen ble planen behandlet av bystyret i 1912. Etter initiativ fra Aker i 1898 ble byggebeltet holdt utenom med den begrunnelse at det først måtte tas beslutninger om utbygging av jernbane, særlig Nordbanen som gikk i byggebeltet fra Nydalen til Bryn, men også spørsmål som gjaldt Drammensbanen.

I årene rundt 1900 ble det gjort reguleringsvedtak i gatereguleringssaker som omfattet ca. 80 gater og veier i byggebeltet.

Det ble bygget lite tett bebyggelse i byggebeltet, det meste var villaer og frittstående boliger for få husholdninger. I april 1898 bodde bare 5750 mennesker i byggebeltet, byggebeltet oppnådde å hindre bygging. I 1914 var innbyggertallet øket til 12 518.

Amalienborg i Nedre Skøyen vei 18 er en leiegård i mur som sto ferdig og ganske ensom i 1900. Murmesterfirma Brødrene Johnsen bygget i 1920–23 boligkompleksene Solvang, Trudvang og Kirkvang på Majorstuen rett utenfor bygrensen, i rette kvartaler langs blant andre Åsaveien, Harald Hårfagres gate og Schønings gate.

Kristianias boligbygging i byggebeltet rundt første verdenskrig utgjorde ca. 1130 leiligheter: Ullevål haveby, Lindern haveby nordvest for Linderngata (kvartal IV og V) og Lille Tøyen haveby. Hagebyenes utforming plasserte seg mellom villastrøket og tette bykvartaler.

==Andre byggebelter==
Bygningsloven for Christiania av 1827 bestemte at loven gjaldt for bebyggelse langs Lakkegata og Grønland øst til Tøyenbekken, som lå i Aker, og murtvang spesielt gjaldt i et belte på 300 alen (189 meter) øst for bordtomtene og Akerselva. Dette ble gjentatt i bygningsloven for byen av 1842.

Bygningsloven for landets byer av 1845 la et byggebelte på 75 alen, ca. 47 meter utenfor bygrensene. Loven av 1896, som erstattet den, økte beltet til 200 meter, og dette ble beholdt i bygningsloven for landets byer av 1924. Trondheims bygningslov av 1906 bestemte at det skulle være et byggebelte på 500 meter utenfor bygrensen.

[[Oslo Byleksikon|HH]]
[[kategori:Politikk og administrasjon]]
[[kategori:Arkitektur- og bygningshistorie]]
[[kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 13:58
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Byggebeltet i Aker.JPG\|miniatyr\|600pk\|Byggebeltet i Aker. Fra: Aker 1837–1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Aker kommune, 1940, side 247.]]		[[Fil:Byggebeltet i Aker.JPG\|miniatyr\|600pk\|Byggebeltet i Aker. Fra: Aker 1837–1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Aker kommune, 1940, side 247.]]

	Byggebeltet ble etablert ~~fra~~ 1. januar 1878, og hadde hjemmel i loven om ~~utvidelse~~ av Kristianias grenser av 1877. Kjernen i byggebeltet var at bygningsloven for Kristiania av 1875 gjaldt i et 1,4 km bredt belte fra bygrensen inn i Aker kommune. Fra 1828 til 1928 hadde Kristiania/Oslo egen bygningslov.		Byggebeltet ble etablert 1. januar 1878 og hadde hjemmel i loven om utvidelsen av Kristianias grenser av 1877. Kjernen i byggebeltet var at bygningsloven for Kristiania av 1875 gjaldt i et 1,4 km bredt belte fra bygrensen og inn i Aker kommune. Fra 1828 til 1928 hadde Kristiania/Oslo egen bygningslov.

	Formålet med byggebeltet var å hindre at det oppsto uregulerte forsteder og å tjene som byens utvidelsesområde når utbyggingen av byen kom så langt ut. Bygningsloven tillot villaer, men hovedprinsippet var murtvang, og selvbyggende arbeidere ble i praksis utestengt fra å bygge trehus. Bygging krevde byggetillatelse, og kommunen kontrollerte byggingen underveis.		Formålet med byggebeltet var både å hindre at det oppsto uregulerte forsteder og å la det tjene som byens utvidelsesområde når utbyggingen av byen kom så langt ut. Bygningsloven tillot villaer, men hovedprinsippet var murtvang, og selvbyggende arbeidere ble i praksis utestengt fra å bygge trehus. Bygging krevde byggetillatelse, og kommunen kontrollerte byggingen underveis.

	[[Stadskonduktøren]] i Kristiania behandlet plan- og byggesaker om byggebeltet og la frem saker for [[bygningskommisjonen]] og [[reguleringskommisjonen]] for Kristiania fram til 1899.		[[Stadskonduktøren]] i Kristiania behandlet plan- og byggesaker om byggebeltet og la frem saker for [[bygningskommisjonen]] og [[reguleringskommisjonen]] for Kristiania fram til 1899.
Linje 13:		Linje 13:

	==1899 til 1928: ny bygningslov, Aker overtar administreringen av beltet==		==1899 til 1928: ny bygningslov, Aker overtar administreringen av beltet==
	Prosessen ~~frem~~ til ny ordning av byggebeltet i forbindelse med bygningsloven for Kristiania av 1899 ble konfliktfylt. Etter ordningen i 1878 skulle Aker spørres ved endringer som innebar strengere regler, men det skjedde ikke ved endringer i 1893 og lovendringer i 1896. Regjeringens første forslag til ny bygningslov for Kristiania ble lagt ~~frem~~ for Stortinget i 1898 uten at Aker fikk uttale seg. Lovutkastet innebar, ifølge mindretallet i Stortingskomiteen som behandlet det, å la byens interesser være enerådende på landets grunn – et urettferdig inngrep i landdistriktets kommunale myndighetssfære, uten noen som helst nødvendighet eller berettigelse. Aker ville primært ha en egen bygningslov for sin kommune.		Prosessen fram til ny ordning av byggebeltet i forbindelse med bygningsloven for Kristiania av 1899 ble konfliktfylt. Etter ordningen i 1878 skulle Aker spørres ved endringer som innebar strengere regler, men det skjedde ikke ved endringer i 1893 og lovendringer i 1896. Regjeringens første forslag til ny bygningslov for Kristiania ble lagt fram for Stortinget i 1898 uten at Aker fikk uttale seg. Lovutkastet innebar, ifølge mindretallet i Stortingskomiteen som behandlet det, å la byens interesser være enerådende på landets grunn – et urettferdig inngrep i landdistriktets kommunale myndighetssfære, uten noen som helst nødvendighet eller berettigelse. Aker ville primært ha en egen bygningslov for sin kommune.

	[[Magistraten\|Kristiania magistrat]] og formannskap på sin side understreket at byen måtte sikre seg «at ikke fabrikker og leiekaserner strøes i vill uorden utover veiløse jorder.» ~~Ordføreren~~ i Aker sunnhetskommisjon beskrev i 1898 problemer med uregulert bebyggelse: mangel på kloakk, små tomter uten plass til uthus, dårlige byggematerialer og byggemåte, usunne og utidsmessige boliger til ulempe også for naboer og industrivirksomhet som myndighetene ikke kunne stoppe. Det var da mye bygging utenfor byggebeltet langs Holmenkollbanen, ved Økernveien og på Korsvoll, Kjelsås, Bryn og Grorud.		[[Magistraten\|Kristiania magistrat]] og formannskap på sin side understreket at byen måtte sikre seg «at ikke fabrikker og leiekaserner strøes i vill uorden utover veiløse jorder.» Lederen i Aker sunnhetskommisjon beskrev i 1898 problemer med uregulert bebyggelse: mangel på kloakk, små tomter uten plass til uthus, dårlige byggematerialer og byggemåte, samt usunne og utidsmessige boliger som også til ulempe også for naboer og industrivirksomhet som myndighetene ikke kunne stoppe. Det var da mye bygging utenfor byggebeltet langs Holmenkollbanen, ved Økernveien og på Korsvoll, Kjelsås, Bryn og Grorud.

	Regjeringen la ~~frem~~ nytt forslag, ~~det kom uttalelse fra Aker~~ og det ble laget et kompromiss i Stortinget som gikk ut på at den nye bygningsloven for Kristiania av mai 1899 skulle gjelde i byggebeltet, men at Aker nå skulle overta administreringen. Aker og opprettet egen bygningskommisjon og reguleringskommisjon for byggebeltet, som fikk saker fra reguleringsvesenet og bygningskontrollen.		Regjeringen la fram nytt forslag, og det ble laget et kompromiss i Stortinget som gikk ut på at den nye bygningsloven for Kristiania av mai 1899 skulle gjelde i byggebeltet, men at Aker nå skulle overta administreringen. Aker opprettet egen bygningskommisjon og reguleringskommisjon for byggebeltet, som fikk saker fra reguleringsvesenet og bygningskontrollen.

	Med loven av 1899 ble en del bestemmelser ulike for byggebeltet, i loven kalt ytre sone (ydre Zone), og for boligstrøkene i byen utenfor sentrum, kalt mellomste sone. I byggebeltet skulle gatebredden være minst 25 meter, fem meter bredere enn i mellomste sone. Denne bredden, som var positiv for lys, luft og sunnhet, mente man kunne oppnås i byggebeltet uten uforholdsmessige økonomiske oppofrelser siden grunnen hadde lavere pris enn i byen. Gårdsrom måtte være minst 80 kvadratmeter stort og 8 meter hver vei mot 60 kvm og 6 meter i mellomste sone, og adgangen til å bygge i tre var større når det var regulert til villabebyggelse.		Med loven av 1899 ble en del bestemmelser ulike for byggebeltet, i loven kalt ytre sone (ydre Zone), og for boligstrøkene i byen utenfor sentrum, kalt mellomste sone. I byggebeltet skulle gatebredden være minst 25 meter, fem meter bredere enn i mellomste sone. Denne bredden, som var positiv for lys, luft og sunnhet, mente man kunne oppnås i byggebeltet uten uforholdsmessige økonomiske oppofrelser siden grunnen hadde lavere pris enn i byen. Gårdsrom måtte være minst 80 kvadratmeter stort og 8 meter hver vei mot 60 kvm og 6 meter i mellomste sone, og adgangen til å bygge i tre var større når det var regulert til villabebyggelse.

	Med bygningsloven av 1924, i kraft fra 1929, falt byggebeltet bort. Med den utbyggingen av baner og veier som hadde skjedd hadde ikke byggebeltet lenger samme betydning, folk kunne bo lenger fra arbeidsplassen enn tidligere. Fra 1929 ble den nye bygningsloven for landets byer av 1924 gjeldende i hele Aker og Oslo, slik at det ikke var aktuelt med noe nytt byggebelte.		Med bygningsloven av 1924, i kraft fra 1929, falt byggebeltet bort. Med den utbyggingen av baner og veier som hadde skjedd, hadde ikke byggebeltet lenger samme betydning, og folk kunne bo lenger fra arbeidsplassen enn tidligere. Fra 1929 ble den nye bygningsloven for landets byer av 1924 gjeldende i hele Aker og Oslo, slik at det ikke var aktuelt med noe nytt byggebelte.

	==Omfang, kart og grensesteiner==		==Omfang, kart og grensesteiner==
	Byens areal var mellom 16 og 17 kvadratkilometer fra 1878 til 1948. Byggebeltet var ca. 25 kvadratkilometer stort. Byggebeltet gikk etter loven om utvidelse av Kristiania av 1877 en åttendedels mil utenfor bygrensen, etter bygningsloven av 1899 var bredden 1,4 kilometer. En mil var 11 295 meter eller 18 000 alen frem til 1889, en åttendedel var 1412 meter.		Byens areal var mellom 16 og 17 kvadratkilometer fra 1878 til 1948. Byggebeltet var ca. 25 kvadratkilometer stort. Byggebeltet gikk etter loven om utvidelse av Kristiania av 1877 en åttendedels mil utenfor bygrensen, etter bygningsloven av 1899 var bredden 1,4 kilometer. En mil var 11 295 meter eller 18 000 alen frem til 1889, en åttendedel var 1412 meter.

	Byggebeltet gikk langt ut, til Fjellhus og Teisen, Grefsen bad i Kjelsåsveien 51 og Vækerø fabrikker i Bestumkilen. Det ble satt opp 75 beltesteiner som markerte grensen for byggebeltet. Flere enn 10 står fortsatt, fra Bestemorstien 13 på Bekkelaget til krysset Strømsborgveien og Holsts vei ved Bygdøy kongsgård.		Byggebeltet gikk langt ut, til Fjellhus og Teisen, Grefsen bad i Kjelsåsveien 51 og Vækerø fabrikker i Bestumkilen. Det ble satt opp 75 beltesteiner som markerte grensen for byggebeltet. Flere enn 10 står fortsatt, fra [[Bestemorstien]] 13 på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]] til krysset [[Strømsborgveien]] og [[Holsts vei]] ved [[Bygdøy kongsgård]].

	I 1876 bestilte Kristiania Generalkart over Kristiania med byggebeltet, kjent i versjonen i målestokk 1:5000 fra 1881, som er tilgjengelig på Byarkivets hjemmeside.		I 1876 bestilte Kristiania ''Generalkart over Kristiania'' med byggebeltet, kjent i versjonen i målestokk 1:5000 fra 1881, som er tilgjengelig på Byarkivets hjemmeside.

	==Planlegging og bygging i byggebeltet ==		==Planlegging og bygging i byggebeltet ==
Linje 37:		Linje 37:
	Det ble bygget lite tett bebyggelse i byggebeltet, det meste var villaer og frittstående boliger for få husholdninger. I april 1898 bodde bare 5750 mennesker i byggebeltet, byggebeltet oppnådde å hindre bygging. I 1914 var innbyggertallet øket til 12 518.		Det ble bygget lite tett bebyggelse i byggebeltet, det meste var villaer og frittstående boliger for få husholdninger. I april 1898 bodde bare 5750 mennesker i byggebeltet, byggebeltet oppnådde å hindre bygging. I 1914 var innbyggertallet øket til 12 518.

	Amalienborg i Nedre Skøyen vei 18 er en leiegård i mur som sto ferdig og ganske ensom i 1900. Murmesterfirma Brødrene Johnsen bygget i 1920–23 boligkompleksene Solvang, Trudvang og Kirkvang på Majorstuen rett utenfor bygrensen, i rette kvartaler langs blant andre Åsaveien, Harald Hårfagres gate og Schønings gate.		Amalienborg i [[Nedre Skøyen vei]] 18 er en leiegård i mur som sto ferdig og ganske ensom i 1900. Murmesterfirma Brødrene Johnsen bygget i 1920–23 boligkompleksene Solvang, Trudvang og Kirkvang på Majorstuen rett utenfor bygrensen, i rette kvartaler langs blant andre [[Åsaveien]], [[Harald Hårfagres gate]] og [[Schønings gate]].

	Kristianias boligbygging i byggebeltet rundt første verdenskrig utgjorde ca. 1130 leiligheter: Ullevål ~~haveby~~, Lindern ~~haveby~~ nordvest for Linderngata (kvartal IV og V) og Lille Tøyen ~~haveby~~. Hagebyenes utforming plasserte seg mellom villastrøket og tette bykvartaler.		Kristianias boligbygging i byggebeltet rundt første verdenskrig utgjorde ca. 1130 leiligheter: [[Ullevål Hageby\|Ullevål hageby]], [[Lindern hageby]] nordvest for [[Linderngata]] (kvartal IV og V) og [[Lille Tøyen hageby]]. Hagebyenes utforming plasserte seg mellom villastrøket og tette bykvartaler.

	==Andre byggebelter==		==Andre byggebelter==
	Bygningsloven for Christiania av 1827 bestemte at loven gjaldt for bebyggelse langs Lakkegata og Grønland øst til Tøyenbekken, som lå i Aker, og murtvang spesielt gjaldt i et belte på 300 alen (189 meter) øst for bordtomtene og Akerselva. Dette ble gjentatt i bygningsloven for byen av 1842.		Bygningsloven for Christiania av 1827 bestemte at loven gjaldt for bebyggelse langs [[Lakkegata]] og [[Grønland (strøk)\|Grønland]] øst til [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]], som lå i Aker, og murtvang spesielt gjaldt i et belte på 300 alen (189 meter) øst for [[bordtomtene]] og Akerselva. Dette ble gjentatt i bygningsloven for byen av 1842.

	Bygningsloven for landets byer av 1845 la et byggebelte på 75 alen, ca. 47 meter utenfor bygrensene. Loven av 1896, som erstattet den, økte beltet til 200 meter, og dette ble beholdt i bygningsloven for landets byer av 1924. Trondheims bygningslov av 1906 bestemte at det skulle være et byggebelte på 500 meter utenfor bygrensen.		Bygningsloven for landets byer av 1845 la et byggebelte på 75 alen, ca. 47 meter utenfor bygrensene. Loven av 1896, som erstattet den, økte beltet til 200 meter, og dette ble beholdt i bygningsloven for landets byer av 1924. Trondheims bygningslov av 1906 bestemte at det skulle være et byggebelte på 500 meter utenfor bygrensen.