Bygningshistorie - Sideversjonshistorikk

Helge: rådmann

2024-09-18T08:38:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:38
Linje 7:		Linje 7:

	==== Christiania ====		==== Christiania ====
	Da Christian 4 flyttet byen inn under Akershus' murer i 1624, ble det bygd en liten by i stein (murtvang), hvorav enkelte hus ennå står. Mens trettiårskrigen raste på kontinentet, barokkens storanlegg ble bygd i Roma og Versailles, ble det her bygd en liten nordeuropeisk renessanseby med én- og to-etasjes murhus (med piper). I tillegg til gatenettet, [[kvadraturen]], er flere av disse husene så godt bevart at de gir et godt inntrykk av hvordan denne byen har vært. Et fint eksempel er [[Rådhusgata]] 19, byens eldste borgerhus, bygd 1626 for rådmann Lauritz Hansen ved det som den gang var byens torg.		Da Christian 4 flyttet byen inn under Akershus' murer i 1624, ble det bygd en liten by i stein (murtvang), hvorav enkelte hus ennå står. Mens trettiårskrigen raste på kontinentet, barokkens storanlegg ble bygd i Roma og Versailles, ble det her bygd en liten nordeuropeisk renessanseby med én- og to-etasjes murhus (med piper). I tillegg til gatenettet, [[kvadraturen]], er flere av disse husene så godt bevart at de gir et godt inntrykk av hvordan denne byen har vært. Et fint eksempel er [[Rådhusgata]] 19, byens eldste borgerhus, bygd 1626 for [[rådmann]] Lauritz Hansen ved det som den gang var byens torg.

	Første halvdel av 1700-tallet ble preget av den store nordiske krig og dårlige tider. Men mot slutten av århundret opplevde man noe bedre tider, blant annet som følge av oppsving for trelastindustrien. Det var i disse årene Peder Anker fikk bygd den fine hovedbygningen på [[Bogstad gård\|Bogstad]]. Den gamle [[krigsskolen]] er også et godt eksempel på tidens stil. Den ble bygd som bolig for geheimeråd Caspar Herman von Storm og vitner med sine rokokkodetaljer om tiden før den franske revolusjon rystet sinnene.		Første halvdel av 1700-tallet ble preget av den store nordiske krig og dårlige tider. Men mot slutten av århundret opplevde man noe bedre tider, blant annet som følge av oppsving for trelastindustrien. Det var i disse årene Peder Anker fikk bygd den fine hovedbygningen på [[Bogstad gård\|Bogstad]]. Den gamle [[krigsskolen]] er også et godt eksempel på tidens stil. Den ble bygd som bolig for geheimeråd Caspar Herman von Storm og vitner med sine rokokkodetaljer om tiden før den franske revolusjon rystet sinnene.

Astrid på 20. mai 2022 kl. 07:20

2022-05-20T07:20:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bygningshistorie i Oslo.''' Helt frem til annen halvdel av 1800-tallet var Oslo/Christiania en liten by i et lite land. I forhold til de fleste større europeiske byer er Oslo i bygningshistorisk henseende derfor en ganske ny by. Her er få arkitekturhistoriske monumenter av internasjonal betydning, selv om en del er hovedverker i vår nasjonale [[arkitektur]]. Sentrum fremstår for en stor del som en 1800-tallsby med trange gateløp, leiegårder og forretningsbygg. Omegnsbebyggelsen består stort sett av villa- og småhusområder og drabantbyer med en del næringsbygg inne imellom. Mesteparten av denne bebyggelsen er fra 1900-tallet.		'''Bygningshistorie i Oslo.''' Helt frem til annen halvdel av 1800-tallet var Oslo/Christiania en liten by i et lite land. I forhold til de fleste større europeiske byer er Oslo i bygningshistorisk henseende derfor en ganske ny by. Her er få arkitekturhistoriske monumenter av internasjonal betydning, selv om en del er hovedverker i vår nasjonale arkitektur. Sentrum fremstår for en stor del som en 1800-tallsby med trange gateløp, leiegårder og forretningsbygg. Omegnsbebyggelsen består stort sett av villa- og småhusområder og drabantbyer med en del næringsbygg inne imellom. Mesteparten av denne bebyggelsen er fra 1900-tallet.

	==== Det eldste Oslo ====		==== Det eldste Oslo ====

Helge: korrektur

2021-09-07T07:09:04Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 07:09
Linje 25:		Linje 25:
	Boligkrakket i 1899 førte til at leiegårdsbyggingen nesten stoppet opp. Kristiania ble byen med de ufullførte kvartalene og alle de karakteristiske branngavlene. Men Holm Munthes bygg i [[Holmenkollen\|Holmenkollåsen]], [[Frognerseteren\|Frognerseteren restaurant]], det første [[Holmenkollen turisthotell\|Holmenkollen Turisthotell]] og [[Peisestuen]] ved [[Besserudtjernet]] vitner om en våknende interesse, ikke bare for historien, men også for naturen. Med [[Holmenkolbanen A/S\|Holmenkolbanens]] åpning 1898 ble [[Nordmarka]] gjort lettere tilgjengelig for sportsfolk, og villatomter i Holmenkollåsen ble attraktive.		Boligkrakket i 1899 førte til at leiegårdsbyggingen nesten stoppet opp. Kristiania ble byen med de ufullførte kvartalene og alle de karakteristiske branngavlene. Men Holm Munthes bygg i [[Holmenkollen\|Holmenkollåsen]], [[Frognerseteren\|Frognerseteren restaurant]], det første [[Holmenkollen turisthotell\|Holmenkollen Turisthotell]] og [[Peisestuen]] ved [[Besserudtjernet]] vitner om en våknende interesse, ikke bare for historien, men også for naturen. Med [[Holmenkolbanen A/S\|Holmenkolbanens]] åpning 1898 ble [[Nordmarka]] gjort lettere tilgjengelig for sportsfolk, og villatomter i Holmenkollåsen ble attraktive.

	Fra samme tid stammer også en del monumentalbygg der tidens motestil jugend er til stede. Det kanskje fineste eksempelet på tidens stilbruk er [[Nationaltheatret]], tegnet av Henrik Bull. Utvendig er det valgt en litt pompøs barokk, inne i foajéen og salongen en festpreget rokokko, mens en rekke detaljer er i jugend. Også [[Historisk Museum\|Historisk museum]] og den eldste regjeringsbygningen er bygg av Bull med klare jugend-trekk. Kort etter unionsoppløsningen i 1905 flyttet [[Norges Bank]] inn i en borglignende bygning der [[Christiania Theater]] hadde ligget. Den er bygd i en tung nyromansk huggensteinsstil med innslag av jugend og smykket med nasjonale elementer.		Fra samme tid stammer også en del monumentalbygg der tidens motestil jugend er til stede. Det kanskje fineste eksempelet på tidens stilbruk er [[Nationaltheatret]], tegnet av Henrik Bull. Utvendig er det valgt en litt pompøs barokk, inne i foajéen og salongen en festpreget rokokko, mens en rekke detaljer er i jugend. Også [[Historisk Museum\|Historisk museum]] og den eldste [[Regjeringskvartalet\|regjeringsbygningen]] er bygg av Bull med klare jugend-trekk. Kort etter unionsoppløsningen i 1905 flyttet [[Norges Bank]] inn i en borglignende bygning der [[Christiania Theater]] hadde ligget. Den er bygd i en tung nyromansk huggensteinsstil med innslag av jugend og smykket med nasjonale elementer.

	[[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914 ble en markering av tidens stil og smak, ikke minst innen arkitekturen. Noen av de samme trekkene som en ser i Norges Bank er her til stede: det tunge preget, nå med innslag av nordisk nybarokk med mansardtak og nasjonale detaljer. En rekke villaer både i tre og mur ble bygd i denne stilen, likeledes offentlige bygninger. Karakteristiske er enkelte store jobbetidsvillaer på vestkanten, vitnesbyrd om raskt ervervet rikdom som skulle vises.		[[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914 ble en markering av tidens stil og smak, ikke minst innen arkitekturen. Noen av de samme trekkene som en ser i Norges Bank er her til stede: det tunge preget, nå med innslag av nordisk nybarokk med mansardtak og nasjonale detaljer. En rekke villaer både i tre og mur ble bygd i denne stilen, likeledes offentlige bygninger. Karakteristiske er enkelte store jobbetidsvillaer på vestkanten, vitnesbyrd om raskt ervervet rikdom som skulle vises.
Linje 44:		Linje 44:
	Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Ring 3]] (Store Ringvei) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.		Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Ring 3]] (Store Ringvei) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.

	Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ~~ferdig~~ i ~~2020~~.		Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt åpnet i 2022.

	==== 2000-tallet ====		==== 2000-tallet ====
	Fra 2000 har det skjedd en storstilt byggevirksomhet. Det gamle [[Philips-bygget]] på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] ble sprengt og erstattet av et litt større, liknende hus – KPMG-bygget. De største boligprosjektene har vært [[Lørenbyen]], [[Kværnerbyen]], [[Pilestredet Park]], [[Ringnes Park]], områder oppover langs [[Akerselva]] , blant annet i [[Nydalen\|Nydalen,]] flere av disse er ennå ikke blitt ferdige, det er heller ikke [[Bjørvika\|Bjørvika-]]<nowiki/>området. På [[Tjuvholmen]], er det bygd boliger, men også et stort antall nærings- og kulturbygg. Den viktigste bygningen fra disse årene er det nye [[Norske Opera & Ballett\|operabygget]] i Bjørvika, tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Et mindre påaktet, men fint bygg, er Sverre Fehns Arkitekturmuseum, bygd for Nasjonalmuseet i og ved den første Norges Bank-bygningen ved [[Bankplassen]]. Niels Torps store campus-bygg for [[BI]] i [[Nydalen]] er også et hovedverk fra denne tiden, likeledes Jensen & Skodvins kirke på [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]].		Fra 2000 har det skjedd en storstilt byggevirksomhet. Det gamle [[Philips-bygget]] på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] ble sprengt og erstattet av et litt større, liknende hus – KPMG-bygget. De største boligprosjektene har vært [[Lørenbyen]], [[Kværnerbyen]], [[Pilestredet Park]], [[Ringnes Park]], områder oppover langs [[Akerselva]] , blant annet i [[Nydalen\|Nydalen,]] flere av disse er ennå ikke blitt ferdige, det er heller ikke [[Bjørvika\|Bjørvika-]]<nowiki/>området. På [[Tjuvholmen]] er det bygd boliger, men også et stort antall nærings- og kulturbygg. Den viktigste bygningen fra disse årene er det nye [[Norske Opera & Ballett\|operabygget]] i Bjørvika, tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Et mindre påaktet, men fint bygg, er Sverre Fehns Arkitekturmuseum, bygd for Nasjonalmuseet i og ved den første Norges Bank-bygningen ved [[Bankplassen]]. Niels Torps store campus-bygg for [[BI]] i [[Nydalen]] er også et hovedverk fra denne tiden, likeledes Jensen & Skodvins kirke på [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]].

	Tre av landets mest kjente idrettsanlegg ble revet og nybygd: [[Bislett stadion\|Bislett]], [[Holmenkollbakken]] og [[Jordal Amfi]] (~~det siste riktignok ikke ferdig~~ i ~~2019~~). [[T-baneringen]] medførte bygging av tre nye T-banestasjoner, [[Nydalen stasjon\|Nydalen]], Storo og Sinsen, som alle fikk originale og moderne stasjonsanlegg. Tendensen fra foregående tiår med tilpasning og nybygging i eldre bygningsmiljøer fortsatte, et fint eksempel er Forsvarets nye ledelsesbygg på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], andre er boligbyggingen i [[Lilleborg AS\|Lilleborgs]] gamle fabrikkområde, ombyggingen av Bjølsens kornsilo til [[Grünerløkka studenthus]] og [[Marienlyst Park]]-blokkene i fin nyfunkis, tilpasset de gamle lamellblokkene fra 1930-årene.		Tre av landets mest kjente idrettsanlegg ble revet og nybygd: [[Bislett stadion\|Bislett]], [[Holmenkollbakken]] og [[Jordal Amfi]] (åpnet i 2020). [[T-baneringen]] medførte bygging av tre nye T-banestasjoner, [[Nydalen stasjon\|Nydalen]], Storo og Sinsen, som alle fikk originale og moderne stasjonsanlegg. Tendensen fra foregående tiår med tilpasning og nybygging i eldre bygningsmiljøer fortsatte, et fint eksempel er Forsvarets nye ledelsesbygg på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], andre er boligbyggingen i [[Lilleborg AS\|Lilleborgs]] gamle fabrikkområde, ombyggingen av Bjølsens kornsilo til [[Grünerløkka studenthus]] og [[Marienlyst Park]]-blokkene i fin nyfunkis, tilpasset de gamle lamellblokkene fra 1930-årene.

	Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.		Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.

	Ved ~~sluten~~ av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika. På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også ~~anlegglsen~~ av [[Lørenbanen]] som forbinder [[T-baneringen]] med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.		Ved slutten av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika (åpnet i 2020). På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også anleggelsen av [[Lørenbanen]] som forbinder [[T-baneringen]] med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.

	''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''		''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''

Trond på 7. sep. 2021 kl. 06:31

2021-09-07T06:31:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 06:31
Linje 42:		Linje 42:
	I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet ([[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]) og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.		I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet ([[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]) og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.

	Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). ~~[[Store Ringvei\|Store ringvei]] (~~[[Ring 3]]) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.		Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Ring 3]] (Store Ringvei) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.

	Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.		Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.

Øyvind på 18. okt. 2020 kl. 17:35

2020-10-18T17:35:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2020 kl. 17:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bygningshistorie i Oslo.''' Helt frem til annen halvdel av 1800-tallet var Oslo/Christiania en liten by i et lite land. I forhold til de fleste større europeiske byer er Oslo i bygningshistorisk henseende derfor en ganske ny by. Her er få arkitekturhistoriske monumenter av internasjonal betydning, selv om en del er hovedverker i vår nasjonale arkitektur. Sentrum fremstår for en stor del som en 1800-tallsby med trange gateløp, leiegårder og forretningsbygg. Omegnsbebyggelsen består stort sett av villa- og småhusområder og drabantbyer med en del næringsbygg inne imellom. Mesteparten av denne bebyggelsen er fra 1900-tallet.		'''Bygningshistorie i Oslo.''' Helt frem til annen halvdel av 1800-tallet var Oslo/Christiania en liten by i et lite land. I forhold til de fleste større europeiske byer er Oslo i bygningshistorisk henseende derfor en ganske ny by. Her er få arkitekturhistoriske monumenter av internasjonal betydning, selv om en del er hovedverker i vår nasjonale [[arkitektur]]. Sentrum fremstår for en stor del som en 1800-tallsby med trange gateløp, leiegårder og forretningsbygg. Omegnsbebyggelsen består stort sett av villa- og småhusområder og drabantbyer med en del næringsbygg inne imellom. Mesteparten av denne bebyggelsen er fra 1900-tallet.

	==== Det eldste Oslo ====		==== Det eldste Oslo ====

Øyvind på 7. sep. 2020 kl. 15:21

2020-09-07T15:21:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2020 kl. 15:21
Linje 53:		Linje 53:
	Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.		Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.

	Ved sluten av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika. På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også anlegglsen av Lørenbanen som forbinder T-baneringen med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.		Ved sluten av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika. På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også anlegglsen av [[Lørenbanen]] som forbinder [[T-baneringen]] med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.

	''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''		''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''

Trond på 12. feb. 2020 kl. 20:22

2020-02-12T20:22:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 20:22
Linje 40:		Linje 40:
	Selv om Oslo slapp ganske lett fra krigen med hensyn til ødeleggelser, var det stor bolignød i etterkrigsårene. En storstilt boligbygging tok til, særlig øst i byen, etter at den var sammensluttet med [[Aker herred\|Aker]] i 1948, der drabantbyene nå reiste seg i kanten av [[Østmarka]] og oppover [[Groruddalen]]. Arkitekturhistorisk er drabantbyene interessante som forsøk på å kombinere by og natur, lys, luft, granskog og grønne plener. At resultatene kanskje ikke alltid svarte helt til arkitektenes utopier, forringer ikke det faktum at et meget stort antall mennesker fikk gode og rimelige boliger.		Selv om Oslo slapp ganske lett fra krigen med hensyn til ødeleggelser, var det stor bolignød i etterkrigsårene. En storstilt boligbygging tok til, særlig øst i byen, etter at den var sammensluttet med [[Aker herred\|Aker]] i 1948, der drabantbyene nå reiste seg i kanten av [[Østmarka]] og oppover [[Groruddalen]]. Arkitekturhistorisk er drabantbyene interessante som forsøk på å kombinere by og natur, lys, luft, granskog og grønne plener. At resultatene kanskje ikke alltid svarte helt til arkitektenes utopier, forringer ikke det faktum at et meget stort antall mennesker fikk gode og rimelige boliger.

	I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.		I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet ([[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]) og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.

	Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Store Ringvei\|Store ringvei]] ([[Ring 3]]) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.		Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Store Ringvei\|Store ringvei]] ([[Ring 3]]) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.

	Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[~~Oslo Plaza Hotel\|~~Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.		Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.

	==== 2000-tallet ====		==== 2000-tallet ====

Helge: /* Hovedstaden på 1800-tallet */ Murbyen

2019-11-22T18:42:11Z

Hovedstaden på 1800-tallet: Murbyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 18:42
Linje 16:		Linje 16:
	Det anlegget som imidlertid skulle komme til å prege byen mest, og gi den en karakter av noe mer enn en småby, var [[Slottet]] og [[Karl Johans gate]]. Det var kong Karl Johan selv som ville ha et slott på det som dengang ble kalt [[Bellevue\|Bellevuehøyden]] og lå langt utenfor byen. Og det var arkitekt Hans D. F. Linstow som utførte dette stort tenkte, men meget vanskelig gjennomførbare prosjektet. Slik det ble med paradegaten opp fra byen og parken på den andre siden, ble det et slottsanlegg i tradisjonen fra Versailles, der kongen symbolsk stod plassert mellom naturen og sivilisasjonen, en type anlegg i den tidligere franske generals smak.		Det anlegget som imidlertid skulle komme til å prege byen mest, og gi den en karakter av noe mer enn en småby, var [[Slottet]] og [[Karl Johans gate]]. Det var kong Karl Johan selv som ville ha et slott på det som dengang ble kalt [[Bellevue\|Bellevuehøyden]] og lå langt utenfor byen. Og det var arkitekt Hans D. F. Linstow som utførte dette stort tenkte, men meget vanskelig gjennomførbare prosjektet. Slik det ble med paradegaten opp fra byen og parken på den andre siden, ble det et slottsanlegg i tradisjonen fra Versailles, der kongen symbolsk stod plassert mellom naturen og sivilisasjonen, en type anlegg i den tidligere franske generals smak.

	Da fabrikkene for alvor begynte å skyte i været langs [[Akerselva]] i annen halvdel av århundret, opplevde byen en voldsom bygge-boom. Byens befolkning økte kraftig og behovet for boliger var stort. For den nye industriarbeiderklassen ble det reist leiekaserner på østkanten. Dette var teglstensgårder med bjelkelag og ikke-bærende vegger i tre; ytterveggene var gjerne pusset og med historiserende stukkornamenter på fasadene. Det ble bygd tett og leilighetene var små, noe som førte til trangboddhet og dårlige sanitære forhold. Utenfor det som den gang var bygrense, der det ikke gjaldt murtvang, vokste det frem en trehusbebyggelse som det i dag er rester av, f.eks. på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]].		Da fabrikkene for alvor begynte å skyte i været langs [[Akerselva]] i annen halvdel av århundret, opplevde byen en voldsom bygge-boom. Byens befolkning økte kraftig og behovet for boliger var stort. Løsningen var leiegårder i mur, for både arbeiderklassen, borgerskapet og den nye middelklassen, i ettertiden kalt [[murbyen]]. For den nye industriarbeiderklassen ble det reist leiekaserner på østkanten. Dette var teglstensgårder med bjelkelag og ikke-bærende vegger i tre; ytterveggene var gjerne pusset og med historiserende stukkornamenter på fasadene. Det ble bygd tett og leilighetene var små, noe som førte til trangboddhet og dårlige sanitære forhold. Utenfor det som den gang var bygrense, der det ikke gjaldt murtvang, vokste det frem en trehusbebyggelse som det i dag er rester av, f.eks. på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]].

	På vestkanten, der de mer bemidlede foretrakk å bo, ble det bygd villaer i store haver, som i [[Homansbyen]], og leiegårder med store leiligheter; disse hadde gjerne forhaver. I bakgårdene hadde man utedoer, og belysningen i leiligheten ble besørget med parafinlamper, noe gipsrosettene i takene ennå vitner om.		På vestkanten, der de mer bemidlede foretrakk å bo, ble det bygd villaer i store haver, som i [[Homansbyen]], og leiegårder med store leiligheter; disse hadde gjerne forhaver. I bakgårdene hadde man utedoer, og belysningen i leiligheten ble besørget med parafinlamper, noe gipsrosettene i takene ennå vitner om.

Øyvind på 7. nov. 2019 kl. 13:36

2019-11-07T13:36:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 13:36
Linje 59:		Linje 59:
	__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__		__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
	[[Kategori:Arkitektur- og bygningshistorie]]		[[Kategori:Arkitektur- og bygningshistorie]]
			[[Kategori:Byhistorie]]

Øyvind på 18. okt. 2019 kl. 15:55

2019-10-18T15:55:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 15:55
Linje 7:		Linje 7:

	==== Christiania ====		==== Christiania ====
	Da Christian 4 flyttet byen inn under Akershus' murer i 1624, ble det bygd en liten by i stein (murtvang), hvorav enkelte hus ennå står. Mens trettiårskrigen raste på kontinentet, barokkens storanlegg ble bygd i Roma og Versailles, ble det her bygd en liten nordeuropeisk renessanseby med én- og to-~~etasjers~~ murhus (med piper). I tillegg til gatenettet, [[kvadraturen]], er flere av disse husene så godt bevart at de gir et godt inntrykk av hvordan denne byen har vært. Et fint eksempel er [[Rådhusgata]] 19, byens eldste borgerhus, bygd 1626 for rådmann Lauritz Hansen ved det som den gang var byens torg.		Da Christian 4 flyttet byen inn under Akershus' murer i 1624, ble det bygd en liten by i stein (murtvang), hvorav enkelte hus ennå står. Mens trettiårskrigen raste på kontinentet, barokkens storanlegg ble bygd i Roma og Versailles, ble det her bygd en liten nordeuropeisk renessanseby med én- og to-etasjes murhus (med piper). I tillegg til gatenettet, [[kvadraturen]], er flere av disse husene så godt bevart at de gir et godt inntrykk av hvordan denne byen har vært. Et fint eksempel er [[Rådhusgata]] 19, byens eldste borgerhus, bygd 1626 for rådmann Lauritz Hansen ved det som den gang var byens torg.

	Første halvdel av 1700-tallet ble preget av den store nordiske krig og dårlige tider. Men mot slutten av århundret opplevde man noe bedre tider, blant annet som følge av oppsving for trelastindustrien. Det var i disse årene Peder Anker fikk bygd den fine hovedbygningen på [[Bogstad gård\|Bogstad]]. Den gamle [[krigsskolen]] er også et godt eksempel på tidens stil. Den ble bygd som bolig for geheimeråd Caspar Herman von Storm og vitner med sine rokokkodetaljer om tiden før den franske revolusjon rystet sinnene.		Første halvdel av 1700-tallet ble preget av den store nordiske krig og dårlige tider. Men mot slutten av århundret opplevde man noe bedre tider, blant annet som følge av oppsving for trelastindustrien. Det var i disse årene Peder Anker fikk bygd den fine hovedbygningen på [[Bogstad gård\|Bogstad]]. Den gamle [[krigsskolen]] er også et godt eksempel på tidens stil. Den ble bygd som bolig for geheimeråd Caspar Herman von Storm og vitner med sine rokokkodetaljer om tiden før den franske revolusjon rystet sinnene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 07:09
Linje 25:		Linje 25:
	Boligkrakket i 1899 førte til at leiegårdsbyggingen nesten stoppet opp. Kristiania ble byen med de ufullførte kvartalene og alle de karakteristiske branngavlene. Men Holm Munthes bygg i [[Holmenkollen\|Holmenkollåsen]], [[Frognerseteren\|Frognerseteren restaurant]], det første [[Holmenkollen turisthotell\|Holmenkollen Turisthotell]] og [[Peisestuen]] ved [[Besserudtjernet]] vitner om en våknende interesse, ikke bare for historien, men også for naturen. Med [[Holmenkolbanen A/S\|Holmenkolbanens]] åpning 1898 ble [[Nordmarka]] gjort lettere tilgjengelig for sportsfolk, og villatomter i Holmenkollåsen ble attraktive.		Boligkrakket i 1899 førte til at leiegårdsbyggingen nesten stoppet opp. Kristiania ble byen med de ufullførte kvartalene og alle de karakteristiske branngavlene. Men Holm Munthes bygg i [[Holmenkollen\|Holmenkollåsen]], [[Frognerseteren\|Frognerseteren restaurant]], det første [[Holmenkollen turisthotell\|Holmenkollen Turisthotell]] og [[Peisestuen]] ved [[Besserudtjernet]] vitner om en våknende interesse, ikke bare for historien, men også for naturen. Med [[Holmenkolbanen A/S\|Holmenkolbanens]] åpning 1898 ble [[Nordmarka]] gjort lettere tilgjengelig for sportsfolk, og villatomter i Holmenkollåsen ble attraktive.

	Fra samme tid stammer også en del monumentalbygg der tidens motestil jugend er til stede. Det kanskje fineste eksempelet på tidens stilbruk er [[Nationaltheatret]], tegnet av Henrik Bull. Utvendig er det valgt en litt pompøs barokk, inne i foajéen og salongen en festpreget rokokko, mens en rekke detaljer er i jugend. Også [[Historisk Museum\|Historisk museum]] og den eldste regjeringsbygningen er bygg av Bull med klare jugend-trekk. Kort etter unionsoppløsningen i 1905 flyttet [[Norges Bank]] inn i en borglignende bygning der [[Christiania Theater]] hadde ligget. Den er bygd i en tung nyromansk huggensteinsstil med innslag av jugend og smykket med nasjonale elementer.		Fra samme tid stammer også en del monumentalbygg der tidens motestil jugend er til stede. Det kanskje fineste eksempelet på tidens stilbruk er [[Nationaltheatret]], tegnet av Henrik Bull. Utvendig er det valgt en litt pompøs barokk, inne i foajéen og salongen en festpreget rokokko, mens en rekke detaljer er i jugend. Også [[Historisk Museum\|Historisk museum]] og den eldste [[Regjeringskvartalet\|regjeringsbygningen]] er bygg av Bull med klare jugend-trekk. Kort etter unionsoppløsningen i 1905 flyttet [[Norges Bank]] inn i en borglignende bygning der [[Christiania Theater]] hadde ligget. Den er bygd i en tung nyromansk huggensteinsstil med innslag av jugend og smykket med nasjonale elementer.

	[[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914 ble en markering av tidens stil og smak, ikke minst innen arkitekturen. Noen av de samme trekkene som en ser i Norges Bank er her til stede: det tunge preget, nå med innslag av nordisk nybarokk med mansardtak og nasjonale detaljer. En rekke villaer både i tre og mur ble bygd i denne stilen, likeledes offentlige bygninger. Karakteristiske er enkelte store jobbetidsvillaer på vestkanten, vitnesbyrd om raskt ervervet rikdom som skulle vises.		[[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914 ble en markering av tidens stil og smak, ikke minst innen arkitekturen. Noen av de samme trekkene som en ser i Norges Bank er her til stede: det tunge preget, nå med innslag av nordisk nybarokk med mansardtak og nasjonale detaljer. En rekke villaer både i tre og mur ble bygd i denne stilen, likeledes offentlige bygninger. Karakteristiske er enkelte store jobbetidsvillaer på vestkanten, vitnesbyrd om raskt ervervet rikdom som skulle vises.
Linje 44:		Linje 44:
	Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Ring 3]] (Store Ringvei) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.		Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Ring 3]] (Store Ringvei) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.

	Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ~~ferdig~~ i ~~2020~~.		Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt åpnet i 2022.

	==== 2000-tallet ====		==== 2000-tallet ====
	Fra 2000 har det skjedd en storstilt byggevirksomhet. Det gamle [[Philips-bygget]] på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] ble sprengt og erstattet av et litt større, liknende hus – KPMG-bygget. De største boligprosjektene har vært [[Lørenbyen]], [[Kværnerbyen]], [[Pilestredet Park]], [[Ringnes Park]], områder oppover langs [[Akerselva]] , blant annet i [[Nydalen\|Nydalen,]] flere av disse er ennå ikke blitt ferdige, det er heller ikke [[Bjørvika\|Bjørvika-]]<nowiki/>området. På [[Tjuvholmen]], er det bygd boliger, men også et stort antall nærings- og kulturbygg. Den viktigste bygningen fra disse årene er det nye [[Norske Opera & Ballett\|operabygget]] i Bjørvika, tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Et mindre påaktet, men fint bygg, er Sverre Fehns Arkitekturmuseum, bygd for Nasjonalmuseet i og ved den første Norges Bank-bygningen ved [[Bankplassen]]. Niels Torps store campus-bygg for [[BI]] i [[Nydalen]] er også et hovedverk fra denne tiden, likeledes Jensen & Skodvins kirke på [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]].		Fra 2000 har det skjedd en storstilt byggevirksomhet. Det gamle [[Philips-bygget]] på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]] ble sprengt og erstattet av et litt større, liknende hus – KPMG-bygget. De største boligprosjektene har vært [[Lørenbyen]], [[Kværnerbyen]], [[Pilestredet Park]], [[Ringnes Park]], områder oppover langs [[Akerselva]] , blant annet i [[Nydalen\|Nydalen,]] flere av disse er ennå ikke blitt ferdige, det er heller ikke [[Bjørvika\|Bjørvika-]]<nowiki/>området. På [[Tjuvholmen]] er det bygd boliger, men også et stort antall nærings- og kulturbygg. Den viktigste bygningen fra disse årene er det nye [[Norske Opera & Ballett\|operabygget]] i Bjørvika, tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Et mindre påaktet, men fint bygg, er Sverre Fehns Arkitekturmuseum, bygd for Nasjonalmuseet i og ved den første Norges Bank-bygningen ved [[Bankplassen]]. Niels Torps store campus-bygg for [[BI]] i [[Nydalen]] er også et hovedverk fra denne tiden, likeledes Jensen & Skodvins kirke på [[Mortensrud (strøk)\|Mortensrud]].

	Tre av landets mest kjente idrettsanlegg ble revet og nybygd: [[Bislett stadion\|Bislett]], [[Holmenkollbakken]] og [[Jordal Amfi]] (~~det siste riktignok ikke ferdig~~ i ~~2019~~). [[T-baneringen]] medførte bygging av tre nye T-banestasjoner, [[Nydalen stasjon\|Nydalen]], Storo og Sinsen, som alle fikk originale og moderne stasjonsanlegg. Tendensen fra foregående tiår med tilpasning og nybygging i eldre bygningsmiljøer fortsatte, et fint eksempel er Forsvarets nye ledelsesbygg på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], andre er boligbyggingen i [[Lilleborg AS\|Lilleborgs]] gamle fabrikkområde, ombyggingen av Bjølsens kornsilo til [[Grünerløkka studenthus]] og [[Marienlyst Park]]-blokkene i fin nyfunkis, tilpasset de gamle lamellblokkene fra 1930-årene.		Tre av landets mest kjente idrettsanlegg ble revet og nybygd: [[Bislett stadion\|Bislett]], [[Holmenkollbakken]] og [[Jordal Amfi]] (åpnet i 2020). [[T-baneringen]] medførte bygging av tre nye T-banestasjoner, [[Nydalen stasjon\|Nydalen]], Storo og Sinsen, som alle fikk originale og moderne stasjonsanlegg. Tendensen fra foregående tiår med tilpasning og nybygging i eldre bygningsmiljøer fortsatte, et fint eksempel er Forsvarets nye ledelsesbygg på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], andre er boligbyggingen i [[Lilleborg AS\|Lilleborgs]] gamle fabrikkområde, ombyggingen av Bjølsens kornsilo til [[Grünerløkka studenthus]] og [[Marienlyst Park]]-blokkene i fin nyfunkis, tilpasset de gamle lamellblokkene fra 1930-årene.

	Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.		Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.

	Ved ~~sluten~~ av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika. På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også ~~anlegglsen~~ av [[Lørenbanen]] som forbinder [[T-baneringen]] med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.		Ved slutten av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika (åpnet i 2020). På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også anleggelsen av [[Lørenbanen]] som forbinder [[T-baneringen]] med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.

	''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''		''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 06:31
Linje 42:		Linje 42:
	I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet ([[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]) og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.		I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet ([[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]) og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.

	Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). ~~[[Store Ringvei\|Store ringvei]] (~~[[Ring 3]]) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.		Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Ring 3]] (Store Ringvei) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.

	Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.		Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2020 kl. 15:21
Linje 53:		Linje 53:
	Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.		Flere av byens fineste monumentalbygg er restaurert etter 2000; [[Slottet]], [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Oslo Domkirke\|Oslo domkirke]], samtidig fikk byen landets første fredning av et helt byområde, bebyggelsen rundt [[Birkelunden]] på [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], som ble fredet i 2006.

	Ved sluten av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika. På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også anlegglsen av Lørenbanen som forbinder T-baneringen med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.		Ved sluten av 2010-tallet er det stor byggeaktivitet en rekke steder i byen. I sentrum bygges det nevnte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], nytt, ruvende [[Munch-museet\|Munch-museum]] og [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]] i Bjørvika. På [[Storo (strøk)\|Storo]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Hasle (strøk)\|Hasle]], [[Økern (strøk)\|Økern]], [[Ulven (strøk)\|Ulven]] og [[Vollebekk (strøk)\|Vollebekk]] bygges det nye boligblokker, felles for flere av disse områdene er at det bygges høyere og tettere enn tidligere, men i motsetning til etterkrigstidens drabantbyblokker har leilighetene for det meste store balkonger. Nevnes bør også anlegglsen av [[Lørenbanen]] som forbinder [[T-baneringen]] med Grorudbanen, og åpningen av den nye [[Løren stasjon]] i 2016.

	''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''		''[[Oslo Byleksikon\|Øyvind Reisegg]]''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 20:22
Linje 40:		Linje 40:
	Selv om Oslo slapp ganske lett fra krigen med hensyn til ødeleggelser, var det stor bolignød i etterkrigsårene. En storstilt boligbygging tok til, særlig øst i byen, etter at den var sammensluttet med [[Aker herred\|Aker]] i 1948, der drabantbyene nå reiste seg i kanten av [[Østmarka]] og oppover [[Groruddalen]]. Arkitekturhistorisk er drabantbyene interessante som forsøk på å kombinere by og natur, lys, luft, granskog og grønne plener. At resultatene kanskje ikke alltid svarte helt til arkitektenes utopier, forringer ikke det faktum at et meget stort antall mennesker fikk gode og rimelige boliger.		Selv om Oslo slapp ganske lett fra krigen med hensyn til ødeleggelser, var det stor bolignød i etterkrigsårene. En storstilt boligbygging tok til, særlig øst i byen, etter at den var sammensluttet med [[Aker herred\|Aker]] i 1948, der drabantbyene nå reiste seg i kanten av [[Østmarka]] og oppover [[Groruddalen]]. Arkitekturhistorisk er drabantbyene interessante som forsøk på å kombinere by og natur, lys, luft, granskog og grønne plener. At resultatene kanskje ikke alltid svarte helt til arkitektenes utopier, forringer ikke det faktum at et meget stort antall mennesker fikk gode og rimelige boliger.

	I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.		I byens sentrum ble det reist en rekke høybygg med forutgående sanering av eldre bebyggelse: Regjeringsbygget erstattet [[Empirekvartalet]], [[Ind-Eks huset\|Indekshuset]] [[Engelske kvarter\|Det engelske kvarter]], Hydrohuset i [[Bygdøy allé]] [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse\|Mogens Thorsens stiftelse]]<nowiki/>. Og på [[Blindern gård\|Blindernjordene]] ble det store [[Universitetet i Oslo\|universitetsanlegget]] bygd. Senere ble SAS-hotellet ([[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]) og [[Postgirobygget]] omdiskuterte innslag i bybildet.

	Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Store Ringvei\|Store ringvei]] ([[Ring 3]]) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.		Det som kanskje i størst grad har preget bymiljøet etter 1960, er imidlertid det stadig økende antall biler. Støy, forurensning, ulykker, plassproblemer og vanskelig fremkommelighet har gjort store deler av byen helt annerledes enn man tidligere hadde tenkt seg. En rekke planer for bymotorveier, tunneler, planfrie kryss og parkeringshus har stadig stått på dagsordenen. En del er etterhvert gjennomført med bompengefinansiering, som [[Vålerengtunnelen]], [[Ekebergtunnelen]], [[Hammersborgtunnelen]] og [[Festningstunnelen]]/[[Bjørvikatunnelen]] ([[Operatunnelen]]). [[Store Ringvei\|Store ringvei]] ([[Ring 3]]) er i ferd med å få motorveistandard hele veien. Dette går sammen med et økende ønske om å bevare historiske miljøer, torv og gater for gående og ikke minst [[Oslomarka\|Marka]] som rekreasjonsområde.

	Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[~~Oslo Plaza Hotel\|~~Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.		Postmodernismen ble lansert som den nye tids stil i 1980-årene med sine klassisistiske elementer og utradisjonelle sammensetninger av formelementer. Dette ble en kortvarig motetrend, hvis man ser bort fra en tydelig romantisk tendens innen villa- og hyttearkitekturen. Hovedtendensen innen de senere års arkitektur er klart modernistisk. I 1980-årene fikk byen [[Norges Bank\|Norges Banks]] hovedkontor, [[Aker Brygge]], [[Radisson Blu Plaza Hotel]] og [[Oslo Spektrum\|Oslo Spektrum,]] i 1990-årene VG-huset, [[Oslo tinghus\|Tinghuset]], [[Universitetsbiblioteket]] på Blindern og [[Rikshospitalet]] på Gaustad. Alt sammen markant modernistisk i formspråket, Norges Bank også med god tilpasning til det gamle bygningsmiljøet i kvadraturen. Vanlige boliger utformes gjerne som nøkterne blokker, terrasseblokker, bymiljøtilpassede bygårder og småhusområder. Enkelte nyrikes villa- og hyttepalasser, som har klare paralleller til jobbetidens frembringelser, har på grunn av sin utforming vakt sterke reaksjoner innen mer tradisjonalistiske miljøer. Til sammen så man altså et ganske broket bilde, men de ulike retningene levde side om side og hadde sine tilhengere, noe diskusjonen om nybygg på [[Tullinløkka]] viste, der modernister og tilhengere av nyklassisisme stod mot hverandre. Senere ble det vedtatt at [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] ikke skal bygge her, men på [[Vestbanestasjonen\|Vestbanetomten]], et stort moderne museumsbygg, planlagt ferdig i 2020.

	==== 2000-tallet ====		==== 2000-tallet ====