Bymarken - Sideversjonshistorikk

Frida: La inn kart over Christiania 1794 på nytt.

2026-06-17T12:58:21Z

La inn kart over Christiania 1794 på nytt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:~~Kart~~ Christiania 1794.~~jpeg~~\|miniatyr\|~~right\|450px~~\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. [[stadskonduktøren\|Stadskonduktør]] Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]		[[Fil:Patroclus Hirsch, Christiania By og dens Marker, 1794 og 1795, reproduksjon .jpg\|miniatyr\|617x617pk\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. [[stadskonduktøren\|Stadskonduktør]] Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]

	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.

Helge: tar bort bilde av Aurevann, to nye historiske kategorier, dette er primært 1624-1814

2026-06-15T14:23:27Z

tar bort bilde av Aurevann, to nye historiske kategorier, dette er primært 1624-1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 14:23
Linje 11:		Linje 11:
	Ved byutvidelsen i 1859 fulgte byens nye vestgrense grensen for Bymarken, bortsett fra ved [[Briskebyveien]] og på [[Sagene (strøk)\|Sagene]].		Ved byutvidelsen i 1859 fulgte byens nye vestgrense grensen for Bymarken, bortsett fra ved [[Briskebyveien]] og på [[Sagene (strøk)\|Sagene]].

	[[~~Fil~~:~~Aurevann.jpg\|center\|miniatyr\|1200px\| Aurevann, 1960, tjern lengst sør i Trehørningsvassdraget i Bærumsmarka ved grensen til Ringerike. Tjernet avgrenser Aamotsmarka og Bymarka.~~]]		[[Kategori:Christiania 1624-1814]]

	[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]		[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]
			[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Helge: stadskonduktør

2024-08-26T18:58:40Z

stadskonduktør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 18:58
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|450px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]		[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|450px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. [[stadskonduktøren\|Stadskonduktør]] Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]

	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.
Linje 7:		Linje 7:
	Bymarken var ment å være et kommunalt felleseie. Derfor fikk borgerne ikke lov til å bebygge de tildelte løkker med annet enn høy- og kornlåver. Borgerne omgikk forbudet ved å bygge beboelsesrom i en ark på låven, derved fikk man de såkalte [[Arklåve\|arklåver]], en meget karakteristisk bygning for Christianias bymark. Dessverre er ingen bevart.		Bymarken var ment å være et kommunalt felleseie. Derfor fikk borgerne ikke lov til å bebygge de tildelte løkker med annet enn høy- og kornlåver. Borgerne omgikk forbudet ved å bygge beboelsesrom i en ark på låven, derved fikk man de såkalte [[Arklåve\|arklåver]], en meget karakteristisk bygning for Christianias bymark. Dessverre er ingen bevart.

	Ikke mange år etter kongebrevet begynte byens prominente borgere å forsyne seg av Bymarken. De inngjerdet store områder som de bebygde med uthus og våningshus. Senere ble løkkene avhendet uavhengig av de bygårdene de tilhørte, og magistraten begynte å forpakte bort ledige løkker. I løpet av 200 år ble nesten hele Bymarken overtatt av private eiere. Av den opprinnelige Bymarken har byen igjen bare [[Sankt Hanshaugen]] og [[Stensparken]].		Ikke mange år etter kongebrevet begynte byens prominente borgere å forsyne seg av Bymarken. De inngjerdet store områder som de bebygde med uthus og våningshus. Senere ble løkkene avhendet uavhengig av de bygårdene de tilhørte, og [[magistraten]] begynte å forpakte bort ledige løkker. I løpet av 200 år ble nesten hele Bymarken overtatt av private eiere. Av den opprinnelige Bymarken har byen igjen bare [[Sankt Hanshaugen]] og [[Stensparken]].

	Ved byutvidelsen i 1859 fulgte byens nye vestgrense grensen for Bymarken, bortsett fra ved [[Briskebyveien]] og på [[Sagene (strøk)\|Sagene]].		Ved byutvidelsen i 1859 fulgte byens nye vestgrense grensen for Bymarken, bortsett fra ved [[Briskebyveien]] og på [[Sagene (strøk)\|Sagene]].

Ingeborg på 30. mai 2024 kl. 11:36

2024-05-30T11:36:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 11:36
Linje 3:		Linje 3:
	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.

	Ved kongebrev av 10. mai 1629 ble flere store, gamle gårder, som alle lå på vestsiden av [[Akerselva]], lagt ut til bymark med et samlet areal på ca. 4500 daa. Gårdene omfattet [[Aker gård\|Store og Lille Aker]], Rud ved Lille Aker og Rud ved Akerselva, [[Lindern (gård)\|Linderngårdene]], [[Bjølsen (gård)\|Nordre Bjølsen]], [[Sten gård\|Sten]], [[Valle gård\|Valle]] og [[Vøyen gård\|Vøyen]]. Bymarken ble oppdelt i passende stykker – [[løkker]] – og hver bygård fikk seg tildelt en løkke i forhold til størrelsen og som en fast tilhørighet, mot en fast avgift til bykassen kalt løkkeskatt. ~~Til de mest verdifulle løkkene, som de ved Vøyen, hørte det også fosser og de muligheter det ga.~~		Ved kongebrev av 10. mai 1629 ble flere store, gamle gårder, som alle lå på vestsiden av [[Akerselva]], lagt ut til bymark med et samlet areal på ca. 4500 daa. Gårdene omfattet [[Aker gård\|Store og Lille Aker]], Rud ved Lille Aker og Rud ved Akerselva, [[Lindern (gård)\|Linderngårdene]], [[Bjølsen (gård)\|Nordre Bjølsen]], [[Sten gård\|Sten]], [[Valle gård\|Valle]] og [[Vøyen gård\|Vøyen]]. Bymarken ble oppdelt i passende stykker – [[løkker]] – og hver bygård fikk seg tildelt en løkke i forhold til størrelsen og som en fast tilhørighet, mot en fast avgift til bykassen kalt løkkeskatt.

	Bymarken var ment å være et kommunalt felleseie. Derfor fikk borgerne ikke lov til å bebygge de tildelte løkker med annet enn høy- og kornlåver. Borgerne omgikk forbudet ved å bygge beboelsesrom i en ark på låven, derved fikk man de såkalte [[Arklåve\|arklåver]], en meget karakteristisk bygning for Christianias bymark. Dessverre er ingen bevart.		Bymarken var ment å være et kommunalt felleseie. Derfor fikk borgerne ikke lov til å bebygge de tildelte løkker med annet enn høy- og kornlåver. Borgerne omgikk forbudet ved å bygge beboelsesrom i en ark på låven, derved fikk man de såkalte [[Arklåve\|arklåver]], en meget karakteristisk bygning for Christianias bymark. Dessverre er ingen bevart.

Astrid på 4. feb. 2022 kl. 12:35

2022-02-04T12:35:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|~~350px~~\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen~~. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart~~. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]		[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|450px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]

	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.

Astrid på 4. feb. 2022 kl. 12:35

2022-02-04T12:35:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|~~450px~~\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]		[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|350px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]

	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.

Astrid på 4. feb. 2022 kl. 12:34

2022-02-04T12:34:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|~~550px~~\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]		[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|450px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]

	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.

Astrid på 4. feb. 2022 kl. 12:34

2022-02-04T12:34:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 12:34
Linje 10:		Linje 10:

	Ved byutvidelsen i 1859 fulgte byens nye vestgrense grensen for Bymarken, bortsett fra ved [[Briskebyveien]] og på [[Sagene (strøk)\|Sagene]].		Ved byutvidelsen i 1859 fulgte byens nye vestgrense grensen for Bymarken, bortsett fra ved [[Briskebyveien]] og på [[Sagene (strøk)\|Sagene]].

			[[Fil:Aurevann.jpg\|center\|miniatyr\|1200px\| Aurevann, 1960, tjern lengst sør i Trehørningsvassdraget i Bærumsmarka ved grensen til Ringerike. Tjernet avgrenser Aamotsmarka og Bymarka.]]

	[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]		[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]

Astrid på 4. feb. 2022 kl. 12:31

2022-02-04T12:31:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|550px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795		[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|550px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795. Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]
	Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]

	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.

Astrid på 4. feb. 2022 kl. 12:29

2022-02-04T12:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|~~450px~~\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795		[[Fil:Kart Christiania 1794.jpeg\|miniatyr\|right\|550px\|Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795
	Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]		Kartet er en reproduksjon av to kart. I 1794 ble det foretatt en oppmålingsforretning for alle eiendommer i byen og forstedene. Stadskonduktør Patroclus von Hirsch ledet oppmålingen. Oppmålingene av tomtene er ført i protokoll som er i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Oslo byarkiv (A-20135/F/Fa/L0002). På grunnlag av oppmålingen ble det utarbeidet et kart. Det originale kartet finnes i Byarkivet.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 11:36
Linje 3:		Linje 3:
	'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.		'''Bymarken''', landområde som opprinnelig ble utlagt til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede det gamle Oslo hadde bymark. I 1582 lot kongen legge ut til bymark gårdene [[Ulven gård\|Ulven]], [[Teisen gård\|Teisen]] og [[Bryn (gård)\|Bryn,]] som hadde tilhørt domkapitlet. Da byen ble flyttet i 1624 ble disse gårdene lagt til [[Akershus slott og festning\|Akerhus]] som slottsmark i erstatning for det området festningen avstod til den nye byen.

	Ved kongebrev av 10. mai 1629 ble flere store, gamle gårder, som alle lå på vestsiden av [[Akerselva]], lagt ut til bymark med et samlet areal på ca. 4500 daa. Gårdene omfattet [[Aker gård\|Store og Lille Aker]], Rud ved Lille Aker og Rud ved Akerselva, [[Lindern (gård)\|Linderngårdene]], [[Bjølsen (gård)\|Nordre Bjølsen]], [[Sten gård\|Sten]], [[Valle gård\|Valle]] og [[Vøyen gård\|Vøyen]]. Bymarken ble oppdelt i passende stykker – [[løkker]] – og hver bygård fikk seg tildelt en løkke i forhold til størrelsen og som en fast tilhørighet, mot en fast avgift til bykassen kalt løkkeskatt. ~~Til de mest verdifulle løkkene, som de ved Vøyen, hørte det også fosser og de muligheter det ga.~~		Ved kongebrev av 10. mai 1629 ble flere store, gamle gårder, som alle lå på vestsiden av [[Akerselva]], lagt ut til bymark med et samlet areal på ca. 4500 daa. Gårdene omfattet [[Aker gård\|Store og Lille Aker]], Rud ved Lille Aker og Rud ved Akerselva, [[Lindern (gård)\|Linderngårdene]], [[Bjølsen (gård)\|Nordre Bjølsen]], [[Sten gård\|Sten]], [[Valle gård\|Valle]] og [[Vøyen gård\|Vøyen]]. Bymarken ble oppdelt i passende stykker – [[løkker]] – og hver bygård fikk seg tildelt en løkke i forhold til størrelsen og som en fast tilhørighet, mot en fast avgift til bykassen kalt løkkeskatt.

	Bymarken var ment å være et kommunalt felleseie. Derfor fikk borgerne ikke lov til å bebygge de tildelte løkker med annet enn høy- og kornlåver. Borgerne omgikk forbudet ved å bygge beboelsesrom i en ark på låven, derved fikk man de såkalte [[Arklåve\|arklåver]], en meget karakteristisk bygning for Christianias bymark. Dessverre er ingen bevart.		Bymarken var ment å være et kommunalt felleseie. Derfor fikk borgerne ikke lov til å bebygge de tildelte løkker med annet enn høy- og kornlåver. Borgerne omgikk forbudet ved å bygge beboelsesrom i en ark på låven, derved fikk man de såkalte [[Arklåve\|arklåver]], en meget karakteristisk bygning for Christianias bymark. Dessverre er ingen bevart.