Drosjer - Sideversjonshistorikk

KAT på 21. aug. 2026 kl. 10:45

2026-08-21T10:45:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2026 kl. 10:45
Linje 8:		Linje 8:
	I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i [[Bakkegaten]] 11 i [[Vika]], og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til [[Kirkegata]] 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen.		I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i [[Bakkegaten]] 11 i [[Vika]], og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til [[Kirkegata]] 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen.

	I 1951 ble det bygd ny drosjesentral i [[Trondheimsveien]] 100, hvor man samlet bilsentral, forening, landsforbund, innkjøpslag, forsikringsselskap, garasjer og bensinstasjon. På samme tid ble det satt i gang forsøk med radiotelefondrift i drosjetrafikken, og radiosamband mellom drosjene og sentralen ble etter hvert innført som fast ordning. I 1976 fikk sentralen navnet Oslo Taxisentral. Samme år inngikk den en avtale med kommunen om transporttjeneste for funksjonshemmede, såkalt TT-kjøring, en avtale [[Oslo Taxi]] har videreført. Fra slutten av 1970-årene har sentralen også betjent Oppegård og har egne holdeplasser i kommunen.		I 1951 ble det bygd ny drosjesentral i [[Trondheimsveien]] 100, hvor man samlet bilsentral, forening, landsforbund, innkjøpslag, forsikringsselskap, garasjer og bensinstasjon. På samme tid ble det satt i gang forsøk med radiotelefondrift i drosjetrafikken, og radiosamband mellom drosjene og sentralen ble etter hvert innført som fast ordning. I 1976 fikk sentralen navnet Oslo Taxisentral. Samme år inngikk den en avtale med kommunen om transporttjeneste for funksjonshemmede, såkalt TT-kjøring, en avtale [[Oslo Taxi]] har videreført. Fra slutten av 1970-årene har sentralen også betjent Oppegård (nå Nordre Follo) og har egne holdeplasser i kommunen.

	Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.		Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.

			Skiltplatene til drosjene brukte nummerserien A-5000 til A-5999 fra 1914 og helt til 1971. De tre siste sifrene viste løyvenummeret til eieren.

	I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] var i drift 2005–13, [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] ble etablert i 2006, og By Taxi 2007.		I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] var i drift 2005–13, [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] ble etablert i 2006, og By Taxi 2007.
	[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]		[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

KAT på 1. jun. 2021 kl. 11:03

2021-06-01T11:03:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Drosjer,''' Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].		'''Drosjer,''' taxi, bil med sjåfør som leies etter bestemt takst. Betegnelsen drosje ble opprinnelig brukt om hestekjøretøy i tilsvarende virksomhet. Ordet 'drosje' kommer fra russisk og er navn påbjelken som forbinder fremre og bakre vognaksling. Det nyere begrepet 'taxi' er en forkortelse av taksameter, apparatet som brukes til å vise prisen for en drosjereise.

			==== Historikk ====
			Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].

	I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke/[[bilkjennetegn]], baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.		I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke/[[bilkjennetegn]], baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.

Øyvind på 23. okt. 2020 kl. 09:09

2020-10-23T09:09:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Drosjer,''' Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].		'''Drosjer,''' Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].

	I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke, baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.		I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke/[[bilkjennetegn]], baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.

	I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i [[Bakkegaten]] 11 i [[Vika]], og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til [[Kirkegata]] 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen.		I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i [[Bakkegaten]] 11 i [[Vika]], og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til [[Kirkegata]] 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen.

Trond på 30. jan. 2020 kl. 11:32

2020-01-30T11:32:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 11:32
Linje 10:		Linje 10:

	I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] var i drift 2005–13, [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] ble etablert i 2006, og By Taxi 2007.		I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] var i drift 2005–13, [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] ble etablert i 2006, og By Taxi 2007.
	[[Kategori:~~Samferdsel~~]]		[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

KAT på 11. des. 2018 kl. 19:52

2018-12-11T19:52:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 19:52
Linje 9:		Linje 9:
	Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.		Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.

	I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] ~~startet opp~~ i ~~2005 og~~ [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] i 2006, ~~slik at Oslo fikk fem konkurrerende sentraler, men Oslo~~ Taxi ~~er fortsatt i særklasse den største~~.		I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] var i drift 2005–13, [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] ble etablert i 2006, og By Taxi 2007.
	[[Kategori:Samferdsel]]		[[Kategori:Samferdsel]]

Astrid på 2. aug. 2018 kl. 12:55

2018-08-02T12:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Drosjer.''' Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].		'''Drosjer,''' Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].

	I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke, baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.		I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke, baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.

Astrid: Astrid flyttet siden Drosjer. til Drosjer

2018-08-02T12:55:17Z

Astrid flyttet siden Drosjer. til Drosjer

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 12:55
(Ingen forskjell)

Øyvind på 2. jul. 2018 kl. 10:25

2018-07-02T10:25:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2018 kl. 10:25
Linje 10:		Linje 10:

	I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] startet opp i 2005 og [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] i 2006, slik at Oslo fikk fem konkurrerende sentraler, men Oslo Taxi er fortsatt i særklasse den største.		I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] startet opp i 2005 og [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] i 2006, slik at Oslo fikk fem konkurrerende sentraler, men Oslo Taxi er fortsatt i særklasse den største.
			[[Kategori:Samferdsel]]

Øyvind på 2. jul. 2018 kl. 10:22

2018-07-02T10:22:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2018 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på Stortorvet og Egertorget. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved Studenterlunden, sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i Balders gate.		'''Drosjer.''' Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].

	I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke, baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.		I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke, baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.

	I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i Bakkegaten 11 i Vika, og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til Kirkegata 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen.		I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i [[Bakkegaten]] 11 i [[Vika]], og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til [[Kirkegata]] 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen.

	I 1951 ble det bygd ny drosjesentral i Trondheimsveien 100, hvor man samlet bilsentral, forening, landsforbund, innkjøpslag, forsikringsselskap, garasjer og bensinstasjon. På samme tid ble det satt i gang forsøk med radiotelefondrift i drosjetrafikken, og radiosamband mellom drosjene og sentralen ble etter hvert innført som fast ordning. I 1976 fikk sentralen navnet Oslo Taxisentral. Samme år inngikk den en avtale med kommunen om transporttjeneste for funksjonshemmede, såkalt TT-kjøring, en avtale Oslo Taxi har videreført. Fra slutten av 1970-årene har sentralen også betjent Oppegård og har egne holdeplasser i kommunen.		I 1951 ble det bygd ny drosjesentral i [[Trondheimsveien]] 100, hvor man samlet bilsentral, forening, landsforbund, innkjøpslag, forsikringsselskap, garasjer og bensinstasjon. På samme tid ble det satt i gang forsøk med radiotelefondrift i drosjetrafikken, og radiosamband mellom drosjene og sentralen ble etter hvert innført som fast ordning. I 1976 fikk sentralen navnet Oslo Taxisentral. Samme år inngikk den en avtale med kommunen om transporttjeneste for funksjonshemmede, såkalt TT-kjøring, en avtale [[Oslo Taxi]] har videreført. Fra slutten av 1970-årene har sentralen også betjent Oppegård og har egne holdeplasser i kommunen.

	Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.		Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.

	I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, NorgesTaxi og Taxi 2. City Taxi startet opp i 2005 og Christiania Taxi i 2006, slik at Oslo fikk fem konkurrerende sentraler, men Oslo Taxi er fortsatt i særklasse den største.		I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi\|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] startet opp i 2005 og [[Christiania Taxi as\|Christiania Taxi]] i 2006, slik at Oslo fikk fem konkurrerende sentraler, men Oslo Taxi er fortsatt i særklasse den største.

Emotion: Created page with "Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte..."

2017-09-08T12:05:08Z

Created page with "Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte..."

Ny side

Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på Stortorvet og Egertorget. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved Studenterlunden, sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i Balders gate.

I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke, baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist.

I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i Bakkegaten 11 i Vika, og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til Kirkegata 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen.

I 1951 ble det bygd ny drosjesentral i Trondheimsveien 100, hvor man samlet bilsentral, forening, landsforbund, innkjøpslag, forsikringsselskap, garasjer og bensinstasjon. På samme tid ble det satt i gang forsøk med radiotelefondrift i drosjetrafikken, og radiosamband mellom drosjene og sentralen ble etter hvert innført som fast ordning. I 1976 fikk sentralen navnet Oslo Taxisentral. Samme år inngikk den en avtale med kommunen om transporttjeneste for funksjonshemmede, såkalt TT-kjøring, en avtale Oslo Taxi har videreført. Fra slutten av 1970-årene har sentralen også betjent Oppegård og har egne holdeplasser i kommunen.

Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.

I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, NorgesTaxi og Taxi 2. City Taxi startet opp i 2005 og Christiania Taxi i 2006, slik at Oslo fikk fem konkurrerende sentraler, men Oslo Taxi er fortsatt i særklasse den største.