Gamle Oslo (bydel) - Sideversjonshistorikk

Ingeborg på 30. jan. 2024 kl. 10:36

2024-01-30T10:36:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2024 kl. 10:36
Linje 19:		Linje 19:
	Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har [[Bane Nor]] sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.		Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har [[Bane Nor]] sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.

	I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som [[Valle-Hovin kunstisbane\|Valle-Hovin]] med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen [[Vallhall Arena\|Vallhall]] og det nye stadionet til [[~~Vålerengen~~ Idrettsforening\|Vålerenga fotball]] (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble [[Munch-museet]] anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i [[Bjørvika]], også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også [[Middelalderparken]] i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også [[Hovedøya]] atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).		I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som [[Valle-Hovin kunstisbane\|Valle-Hovin]] med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen [[Vallhall Arena\|Vallhall]] og det nye stadionet til [[Vålerengens Idrettsforening\|Vålerenga fotball]] (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble [[Munch-museet]] anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i [[Bjørvika]], også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også [[Middelalderparken]] i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også [[Hovedøya]] atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).

	==== Befolkningsforhold ====		==== Befolkningsforhold ====

KAT på 20. sep. 2023 kl. 20:03

2023-09-20T20:03:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2023 kl. 20:03
Linje 3:		Linje 3:
	'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.		'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.

	Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har ~~59 946~~ innbyggere (~~2021~~). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.		Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har 61 756 innbyggere (2023). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.

	Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.		Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.
Linje 57:		Linje 57:
	\|33,5		\|33,5
	\|20,2		\|20,2
	\|		\|18,2
	\|5		\|5
	\|5		\|5
Linje 69:		Linje 69:
	\|14,4		\|14,4
	\|12,6		\|12,6
	\|		\|18,8
	\|2		\|2
	\|2		\|2
Linje 81:		Linje 81:
	\|11,3		\|11,3
	\|15,6		\|15,6
	\|		\|16,4
	\|3		\|3
	\|2		\|2
Linje 93:		Linje 93:
	\|7,4		\|7,4
	\|5,9		\|5,9
	\|		\|9,0
	\|2		\|2
	\|2		\|2
Linje 105:		Linje 105:
	\|12,0		\|12,0
	\|14,4		\|14,4
	\|		\|11,9
	\|2		\|2
	\|2		\|2
Linje 117:		Linje 117:
	\|13,8		\|13,8
	\|22,3		\|22,3
	\|		\|17,3
	\|		\|
	\|1		\|1
Linje 129:		Linje 129:
	\|5,0		\|5,0
	\|4,8		\|4,8
	\|		\|4,5
	\|1		\|1
	\|1		\|1
Linje 141:		Linje 141:
	\|1,7		\|1,7
	\|1,3		\|1,3
	\|		\|1,2
	\|		\|
	\|		\|
Linje 153:		Linje 153:
	\|0,9		\|0,9
	\|2,9		\|2,9
	\|		\|2,7
	\|		\|
	\|		\|

KAT på 18. sep. 2023 kl. 19:27

2023-09-18T19:27:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 19:27
Linje 37:		Linje 37:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|''Parti''		\|''Parti''
	\| colspan="4" \|''Stemmer ved bydelsvalget %''		\| colspan="5" \|''Stemmer ved bydelsvalget %''
	\| colspan="4" \|''Mandater bydelsutvalget''		\| colspan="5" \|''Mandater bydelsutvalget''
	\|-		\|-
	\|		\|
Linje 45:		Linje 45:
	\|''2015''		\|''2015''
	\|''2019''		\|''2019''
			\|''2023''
	\|''2007''		\|''2007''
	\|''2011''		\|''2011''
	\|''2015''		\|''2015''
	\|''2019''		\|''2019''
			\|''2023''
	\|-		\|-
	\|Arbeiderpartiet		\|Arbeiderpartiet
Linje 55:		Linje 57:
	\|33,5		\|33,5
	\|20,2		\|20,2
			\|
	\|5		\|5
	\|5		\|5
	\|5		\|5
			\|3
	\|3		\|3
	\|-		\|-
Linje 65:		Linje 69:
	\|14,4		\|14,4
	\|12,6		\|12,6
			\|
	\|2		\|2
	\|2		\|2
	\|2		\|2
	\|2		\|2
			\|3
	\|-		\|-
	\|Sosialistisk Venstreparti		\|Sosialistisk Venstreparti
Linje 75:		Linje 81:
	\|11,3		\|11,3
	\|15,6		\|15,6
			\|
	\|3		\|3
	\|2		\|2
	\|2		\|2
	\|2		\|2
			\|3
	\|-		\|-
	\|Venstre		\|Venstre
Linje 85:		Linje 93:
	\|7,4		\|7,4
	\|5,9		\|5,9
			\|
	\|2		\|2
	\|2		\|2
			\|1
	\|1		\|1
	\|1		\|1
Linje 95:		Linje 105:
	\|12,0		\|12,0
	\|14,4		\|14,4
			\|
			\|2
	\|2		\|2
	\|2		\|2
Linje 105:		Linje 117:
	\|13,8		\|13,8
	\|22,3		\|22,3
			\|
	\|		\|
	\|1		\|1
	\|2		\|2
	\|4		\|4
			\|3
	\|-		\|-
	\|Fremskrittspartiet		\|Fremskrittspartiet
Linje 115:		Linje 129:
	\|5,0		\|5,0
	\|4,8		\|4,8
			\|
	\|1		\|1
	\|1		\|1
	\|1		\|1
	\|1		\|1
			\|
	\|-		\|-
	\|Kristelig Folkeparti		\|Kristelig Folkeparti
Linje 125:		Linje 141:
	\|1,7		\|1,7
	\|1,3		\|1,3
			\|
			\|
	\|		\|
	\|		\|
Linje 135:		Linje 153:
	\|0,9		\|0,9
	\|2,9		\|2,9
			\|
			\|
	\|		\|
	\|		\|
Linje 143:		Linje 163:

	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo\| ]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo\| ]]
			[[Kategori:Bydeler]]

Trond på 7. sep. 2021 kl. 05:59

2021-09-07T05:59:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 05:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bydel Gamle Oslo .jpg\|miniatyr\|800x800pk]]		[[Fil:Bydel Gamle Oslo .jpg\|miniatyr\|800x800pk]]
	[[Fil:Oslo gamleoslo.png\|miniatyr]]		[[Fil:Oslo gamleoslo.png\|miniatyr]]
	'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.		'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.

	Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har 59 946 innbyggere (2021). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.		Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har 59 946 innbyggere (2021). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.

Øyvind på 23. mai 2021 kl. 17:01

2021-05-23T17:01:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 17:01
Linje 17:		Linje 17:
	Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med [[Grünerløkka (bydel)\|Bydel Grünerløkka]] hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].		Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med [[Grünerløkka (bydel)\|Bydel Grünerløkka]] hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].

	Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har ~~NSB~~ sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.		Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har [[Bane Nor]] sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.

	I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som [[Valle-Hovin kunstisbane\|Valle-Hovin]] med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen [[Vallhall Arena\|Vallhall]] og det nye stadionet til [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga fotball]] (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble [[Munch-museet]] anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i [[Bjørvika]], også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også [[Middelalderparken]] i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også [[Hovedøya]] atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).		I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som [[Valle-Hovin kunstisbane\|Valle-Hovin]] med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen [[Vallhall Arena\|Vallhall]] og det nye stadionet til [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga fotball]] (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble [[Munch-museet]] anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i [[Bjørvika]], også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også [[Middelalderparken]] i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også [[Hovedøya]] atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).

KAT på 29. mar. 2021 kl. 08:24

2021-03-29T08:24:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 08:24
Linje 3:		Linje 3:
	'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.		'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.

	Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har ~~54 575~~ innbyggere (~~2018~~).		Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har 59 946 innbyggere (2021). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.

	Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.		Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.

Øyvind på 26. mar. 2021 kl. 14:47

2021-03-26T14:47:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 14:47
Linje 15:		Linje 15:
	Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.		Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.

	Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. ~~Dette sammen med den~~ økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].		Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med [[Grünerløkka (bydel)\|Bydel Grünerløkka]] hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].

	Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.		Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.

Øyvind på 26. mar. 2021 kl. 14:44

2021-03-26T14:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 14:44
Linje 15:		Linje 15:
	Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.		Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.

	Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].		Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Dette sammen med den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].

	Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.		Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.

Astrid på 28. okt. 2020 kl. 13:30

2020-10-28T13:30:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 13:30
Linje 7:		Linje 7:
	Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.		Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.

	[[Østkantavisa]] var en gratisavis som dekket nyhetsstoff for blant annet bydelen Gamle Oslo, men også Sagene og Grünerløkka.		[[Østkantavisa]] var en gratisavis som dekket nyhetsstoff for blant annet bydelen Gamle Oslo, men også [[Sagene (bydel)\|Sagene]] og Grünerløkka.

	==== Navn og logo ====		==== Navn og logo ====

Astrid på 28. okt. 2020 kl. 13:29

2020-10-28T13:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 13:29
Linje 6:		Linje 6:

	Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.		Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.

			[[Østkantavisa]] var en gratisavis som dekket nyhetsstoff for blant annet bydelen Gamle Oslo, men også Sagene og Grünerløkka.

	==== Navn og logo ====		==== Navn og logo ====

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 05:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bydel Gamle Oslo .jpg\|miniatyr\|800x800pk]]		[[Fil:Bydel Gamle Oslo .jpg\|miniatyr\|800x800pk]]
	[[Fil:Oslo gamleoslo.png\|miniatyr]]		[[Fil:Oslo gamleoslo.png\|miniatyr]]
	'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.		'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.

	Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har 59 946 innbyggere (2021). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.		Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har 59 946 innbyggere (2021). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 17:01
Linje 17:		Linje 17:
	Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med [[Grünerløkka (bydel)\|Bydel Grünerløkka]] hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].		Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med [[Grünerløkka (bydel)\|Bydel Grünerløkka]] hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].

	Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har ~~NSB~~ sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.		Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har [[Bane Nor]] sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.

	I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som [[Valle-Hovin kunstisbane\|Valle-Hovin]] med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen [[Vallhall Arena\|Vallhall]] og det nye stadionet til [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga fotball]] (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble [[Munch-museet]] anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i [[Bjørvika]], også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også [[Middelalderparken]] i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også [[Hovedøya]] atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).		I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som [[Valle-Hovin kunstisbane\|Valle-Hovin]] med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen [[Vallhall Arena\|Vallhall]] og det nye stadionet til [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga fotball]] (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble [[Munch-museet]] anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i [[Bjørvika]], også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også [[Middelalderparken]] i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også [[Hovedøya]] atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 08:24
Linje 3:		Linje 3:
	'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.		'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)\|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen\|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)\|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)\|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)\|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)\|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)\|Alna]] i øst.

	Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har ~~54 575~~ innbyggere (~~2018~~).		Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)\|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km<sup>2</sup>) og har 59 946 innbyggere (2021). Den er med det nest størst av bydelene i folketall. Bydelen har på 2010-tallet opplevd en kraftig vekst i folketallet som følge av de store utbyggingene av boliger i området.

	Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.		Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen\|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)\|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 14:47
Linje 15:		Linje 15:
	Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.		Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.

	Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. ~~Dette sammen med den~~ økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].		Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med [[Grünerløkka (bydel)\|Bydel Grünerløkka]] hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].

	Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.		Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 14:44
Linje 15:		Linje 15:
	Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.		Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park\|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.

	Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].		Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)\|Grønland]], [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]], [[Kværner (strøk)\|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det statlig-kommunale prosjektet [[Miljøbyen Gamle Oslo]] ble gjennomført 1994–2000. Dette sammen med den økte boligbyggingen har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].

	Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.		Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.