Gaustad sykehus - Sideversjonshistorikk

Hans-Henrik: Har korrigert arkitekt for 2. byggetrinn fra Kristian Biong til Gunnar Schultz.

2025-12-04T12:50:14Z

Har korrigert arkitekt for 2. byggetrinn fra Kristian Biong til Gunnar Schultz.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 12:50
Linje 9:		Linje 9:
	Da Major presenterte prosjektet i ''Ugeskrift for Medicin og Pharmaci'' i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle verken straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang».		Da Major presenterte prosjektet i ''Ugeskrift for Medicin og Pharmaci'' i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle verken straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang».

	Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i ~~1919~~ ble det ~~tatt skritt til en betydelig utvidelse i form av~~ tre ~~nye~~ økonomibygninger og tre større ~~sykebygninger~~ nord for det eldre anlegget~~, bl.a. Kristian Biongs kjøkkenbygning (G12) og epidemibygning (G20), begge fra 1927, samt samme arkitekts pasientbygning (G19) fra 1922~~. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest.		Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i 1920 vedtok Stortinget en plan om utvidelser. Da nyanlegget, tegnet av Gunnar Schultz, ble åpnet i mai 1928, omfattet det tre økonomibygninger og tre større pasientbygninger nord for det eldre anlegget. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest.

	Etter utvidelsene på 1920-tallet hadde sykehuset plass til 600 pasienter, men på 1950-tallet var overbelegget blitt påtakelig, og på 1960-tallet kom en ny byggeperiode. Nå ble formlikheten forlatt, men man beholdt ~~murstein~~ som gjennomgående fasademateriale. G21 fra 1963 er et godt eksempel på at arkitektene underordnet seg det gamle anlegget. Det store velferdsbygget og hjelpepleierskolen (G10) ble oppført i henholdsvis 1968 og 1972. Det ble også fortløpende oppført andre bygninger, blant annet en del personalboliger.		Etter utvidelsene på 1920-tallet hadde sykehuset plass til 600 pasienter, men på 1950-tallet var overbelegget blitt påtakelig, og på 1960-tallet kom en ny byggeperiode. Nå ble formlikheten forlatt, men man beholdt tegl som gjennomgående fasademateriale. G21 fra 1963 er et godt eksempel på at arkitektene underordnet seg det gamle anlegget. Det store velferdsbygget (G10) og hjelpepleierskolen (G10) ble oppført i henholdsvis 1968 og 1972. Det ble også fortløpende oppført andre bygninger, blant annet en del personalboliger.

	Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt.		Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt.

Ingeborg på 15. apr. 2024 kl. 12:02

2024-04-15T12:02:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gaustad ~~Asyl~~.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. ~~Portbygningen. -~~ Foto ~~Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / [https~~:/~~/creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no Creative Commons]''\|600x600pk~~]]		[[Fil:Gaustad sykehus.jpg\|miniatyr\|646x646pk\|Gaustad sykehus, portbygningen, 2024. Foto: Aslak Malmåsen/Oslo byleksikon]]
	'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, er et psykiatrisk sykehus på [[Gaustad (strøk)\|Gaustad]]. Sykehuset er en del av [[Oslo universitetssykehus HF]] og tilbyr en rekke tjenester innenfor behandling av psykisk helse, rus og avhengighet. Det omfatter i 2020 24 avdelinger fordelt på ni bygninger.		'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, er et psykiatrisk sykehus på [[Gaustad (strøk)\|Gaustad]]. Sykehuset er en del av [[Oslo universitetssykehus HF]] og tilbyr en rekke tjenester innenfor behandling av psykisk helse, rus og avhengighet. Det omfatter i 2020 24 avdelinger fordelt på ni bygninger.

Hans-Henrik på 2. jan. 2021 kl. 19:30

2021-01-02T19:30:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2021 kl. 19:30
Linje 3:		Linje 3:

	==== Historikk ====		==== Historikk ====
	Gaustad var Norges første formålsbygde psykiatriske sykehus, ~~og det~~ ble initiert av grunnleggeren av det moderne norske ~~sinnsykevesen~~, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. oktober 1855.		Gaustad var Norges første formålsbygde psykiatriske sykehus, ble initiert av grunnleggeren av det moderne norske sinnssykevesen, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. oktober 1855.

	Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.		Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.

	Da Major presenterte prosjektet i ''Ugeskrift for Medicin og ~~Pharmacie~~'' i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle verken straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang».		Da Major presenterte prosjektet i ''Ugeskrift for Medicin og Pharmaci'' i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle verken straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang».

	Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i 1919 ble det tatt skritt til en betydelig utvidelse i form av tre nye økonomibygninger og tre større sykebygninger nord for det eldre anlegget, bl.a. Kristian Biongs kjøkkenbygning (G12) og epidemibygning (G20), begge fra 1927, samt samme arkitekts pasientbygning (G19) fra 1922. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest.		Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i 1919 ble det tatt skritt til en betydelig utvidelse i form av tre nye økonomibygninger og tre større sykebygninger nord for det eldre anlegget, bl.a. Kristian Biongs kjøkkenbygning (G12) og epidemibygning (G20), begge fra 1927, samt samme arkitekts pasientbygning (G19) fra 1922. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest.
Linje 15:		Linje 15:
	Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt.		Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt.

	Siden 1985 har sykehuset vært en del av den psykiatriske helsetjenesten i Oslo med lokalt opptaksområde. I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under [[Aker sykehus]] som egen psykiatrisk divisjon. I 2004 skiftet virksomheten på Gaustad igjen navn, denne gangen til Klinikk for psykisk helse. Klinikken, som nå er en del av Oslo universitetssykehus HF, Aker, hadde administrasjon og avdelinger for psykosebehandling, alderspsykiatri og spesialpoliklinikker samt spesialiserte sentra på Gaustad. Sykehuset har enkelte spesialfunksjoner som dekker større områder, f.eks. døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebyggende enhet samt katastrofepsykiatri.		Siden 1985 har sykehuset vært en del av den psykiatriske helsetjenesten i Oslo med lokalt opptaksområde. I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under [[Aker sykehus]] som egen psykiatrisk divisjon. I 2004 skiftet virksomheten på Gaustad igjen navn, denne gangen til Klinikk for psykisk helse. Klinikken, som nå er en del av [[Oslo universitetssykehus HF]], Aker, hadde administrasjon og avdelinger for psykosebehandling, alderspsykiatri og spesialpoliklinikker samt spesialiserte sentra på Gaustad. Sykehuset har enkelte spesialfunksjoner som dekker større områder, f.eks. døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebyggende enhet samt katastrofepsykiatri.

	Sykehuset var eid av Staten til det ble overtatt av Oslo kommune i 1985. I og med sykehusreformen i 2002 ble eierskapet igjen statlig.		Sykehuset var eid av Staten til det ble overtatt av Oslo kommune i 1985. I og med sykehusreformen i 2002 ble eierskapet igjen statlig.

Astrid på 4. mar. 2020 kl. 16:04

2020-03-04T16:04:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / Creative Commons''\|600x600pk]]		[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no Creative Commons]''\|600x600pk]]
	'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, er et psykiatrisk sykehus på [[Gaustad (strøk)\|Gaustad]]. Sykehuset er en del av [[Oslo universitetssykehus HF]] og tilbyr en rekke tjenester innenfor behandling av psykisk helse, rus og avhengighet. Det omfatter i 2020 24 avdelinger fordelt på ni bygninger.		'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, er et psykiatrisk sykehus på [[Gaustad (strøk)\|Gaustad]]. Sykehuset er en del av [[Oslo universitetssykehus HF]] og tilbyr en rekke tjenester innenfor behandling av psykisk helse, rus og avhengighet. Det omfatter i 2020 24 avdelinger fordelt på ni bygninger.

Astrid på 4. mar. 2020 kl. 16:02

2020-03-04T16:02:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 16:02
Linje 3:		Linje 3:

	==== Historikk ====		==== Historikk ====
	Gaustad var Norges første ~~moderne~~ psykiatriske sykehus, og det ble initiert av grunnleggeren av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. oktober 1855.		Gaustad var Norges første formålsbygde psykiatriske sykehus, og det ble initiert av grunnleggeren av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. oktober 1855.

	Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.		Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.

KAT på 3. feb. 2020 kl. 15:31

2020-02-03T15:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / Creative Commons''\|600x600pk]]		[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / Creative Commons''\|600x600pk]]
	'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, Norges første moderne psykiatriske sykehus, initiert av grunnleggeren av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. ~~okt.~~ 1855.		'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, er et psykiatrisk sykehus på [[Gaustad (strøk)\|Gaustad]]. Sykehuset er en del av [[Oslo universitetssykehus HF]] og tilbyr en rekke tjenester innenfor behandling av psykisk helse, rus og avhengighet. Det omfatter i 2020 24 avdelinger fordelt på ni bygninger.

			==== Historikk ====
			Gaustad var Norges første moderne psykiatriske sykehus, og det ble initiert av grunnleggeren av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. oktober 1855.

	Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.		Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.

	Da Major presenterte prosjektet i ''Ugeskrift for Medicin og Pharmacie'' i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle ~~hverken~~ straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang».		Da Major presenterte prosjektet i ''Ugeskrift for Medicin og Pharmacie'' i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle verken straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang».

	Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i 1919 ble det tatt skritt til en betydelig utvidelse i form av tre nye økonomibygninger og tre større sykebygninger nord for det eldre anlegget, bl.a. Kristian Biongs kjøkkenbygning (G12) og epidemibygning (G20), begge fra 1927, samt samme arkitekts pasientbygning (G19) fra 1922. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest.		Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i 1919 ble det tatt skritt til en betydelig utvidelse i form av tre nye økonomibygninger og tre større sykebygninger nord for det eldre anlegget, bl.a. Kristian Biongs kjøkkenbygning (G12) og epidemibygning (G20), begge fra 1927, samt samme arkitekts pasientbygning (G19) fra 1922. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest.

	Etter 20-~~tallets utvidelser~~ hadde sykehuset plass til 600 pasienter, men på 1950-tallet var overbelegget blitt påtakelig, og på 1960-tallet kom en ny byggeperiode. Nå ble formlikheten forlatt, men man beholdt murstein som gjennomgående fasademateriale. G21 fra 1963 er et godt eksempel på at arkitektene underordnet seg det gamle anlegget. Det store velferdsbygget og hjelpepleierskolen (G10) ble oppført i henholdsvis 1968 og 1972. Det ble også fortløpende oppført andre bygninger, blant annet en del personalboliger.		Etter utvidelsene på 1920-tallet hadde sykehuset plass til 600 pasienter, men på 1950-tallet var overbelegget blitt påtakelig, og på 1960-tallet kom en ny byggeperiode. Nå ble formlikheten forlatt, men man beholdt murstein som gjennomgående fasademateriale. G21 fra 1963 er et godt eksempel på at arkitektene underordnet seg det gamle anlegget. Det store velferdsbygget og hjelpepleierskolen (G10) ble oppført i henholdsvis 1968 og 1972. Det ble også fortløpende oppført andre bygninger, blant annet en del personalboliger.

	Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt.		Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt.

	Siden 1985 har sykehuset vært en del av den psykiatriske helsetjenesten i Oslo med lokalt opptaksområde. I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn ~~under Aker sykehus som~~ egen psykiatrisk divisjon. I 2004 skiftet virksomheten på Gaustad igjen navn, denne gangen til Klinikk for psykisk helse. Klinikken, som nå er en del av Oslo universitetssykehus HF, Aker, hadde administrasjon og avdelinger for psykosebehandling, alderspsykiatri og spesialpoliklinikker samt spesialiserte sentra på Gaustad. Sykehuset har enkelte spesialfunksjoner som dekker større områder, f.eks. døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebyggende enhet samt katastrofepsykiatri.		Siden 1985 har sykehuset vært en del av den psykiatriske helsetjenesten i Oslo med lokalt opptaksområde. I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under [[Aker sykehus]] som egen psykiatrisk divisjon. I 2004 skiftet virksomheten på Gaustad igjen navn, denne gangen til Klinikk for psykisk helse. Klinikken, som nå er en del av Oslo universitetssykehus HF, Aker, hadde administrasjon og avdelinger for psykosebehandling, alderspsykiatri og spesialpoliklinikker samt spesialiserte sentra på Gaustad. Sykehuset har enkelte spesialfunksjoner som dekker større områder, f.eks. døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebyggende enhet samt katastrofepsykiatri.

	Sykehuset var eid av Staten til det ble overtatt av Oslo kommune i 1985. I og med sykehusreformen i 2002 ble eierskapet igjen statlig.		Sykehuset var eid av Staten til det ble overtatt av Oslo kommune i 1985. I og med sykehusreformen i 2002 ble eierskapet igjen statlig.

Astrid på 3. des. 2019 kl. 09:39

2019-12-03T09:39:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']]		[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / Creative Commons''\|600x600pk]]
	'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, ~~psykiatrisk~~ sykehus, ~~grunnlagt~~ av ~~skaperen~~ av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54). Planleggingen begynte 1844, og sykehuset ble ~~offisielt~~ åpnet 1. okt. 1855 (ark. Heinrich Schirmer). Gaustad var det første sykehuset i Norge som ble bygd for psykiatrisk syke pasienter, og det var det første asylet med pasienter fra hele landet. Fra før av hadde også byen [[Christiania Sindsygeasyl]].		'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, Norges første moderne psykiatriske sykehus, initiert av grunnleggeren av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. okt. 1855.

	~~Bygningskomplekset~~, ~~det første i Norge~~ oppført i upusset tegl, ~~ble~~ et ~~av de betydeligste arkitektoniske arbeider~~ i ~~Norge på~~ 1800-~~tallet~~. ~~Det inneholder seks pasientfløyer og andre bygninger gruppert~~ omkring ~~den sentrale portbygningen~~. ~~Bygningene~~ er ~~fredet~~. I senere år er ~~bygningene blitt modernisert~~.		Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.

	~~Sykehuset var opprinnelig beregnet til 300 pasienter~~, men ~~hadde i begynnelsen av 1950-årene et belegg på 640 pasienter~~. ~~2008 hadde sykehuset 85 ordinære sengeplasser~~, ~~i tillegg kommer plassene ved akuttavdelingen~~ på ~~Aker~~. ~~Helt siden åpningen har~~ det ~~vært drevet undervisning av medisinske studenter. Universitetsklinikk siden 1950~~.		Da Major presenterte prosjektet i ''Ugeskrift for Medicin og Pharmacie'' i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle hverken straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang».

	~~Siden 1985 har sykehuset vært en del av den psykiatriske helsetjenesten~~ i ~~Oslo med lokalt opptaksområde. I 1996~~ ble ~~Gaustad sykehus lagt inn under [[Aker sykehus]] som egen psykiatrisk divisjon. I 2004 skiftet virksomheten på Gaustad igjen navn, denne gangen~~ til ~~Klinikk for psykisk helse. Klinikken, som nå er~~ en ~~del~~ av ~~Oslo universitetssykehus HF, Aker, hadde administrasjon~~ og ~~avdelinger~~ for ~~psykosebehandling~~, ~~alderspsykiatri~~ og ~~spesialpoliklinikker~~ samt ~~spesialiserte sentra~~ på ~~Gaustad~~. ~~Sykehuset har enkelte spesialfunksjoner som dekker større områder~~, ~~f.eks. døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebyggende enhet samt katastrofepsykiatri~~.		Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i 1919 ble det tatt skritt til en betydelig utvidelse i form av tre nye økonomibygninger og tre større sykebygninger nord for det eldre anlegget, bl.a. Kristian Biongs kjøkkenbygning (G12) og epidemibygning (G20), begge fra 1927, samt samme arkitekts pasientbygning (G19) fra 1922. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest.

	~~''Gaustad sykehus museum'' ble først etablert i kjellerlokaler i Tårnbygget i 1990. Ved sykehusets 150~~-~~årsjubileum 2005 ble det gjenåpnet i nye og større lokaler i kjelleren i bygg 11, senere utvidet. Museet inneholder små og store gjenstander fra hverdagslivet i~~ sykehuset ~~i gamle dager, alt fra redskaper og verktøy~~ til ~~klesplagg~~, ~~møbler~~, ~~servise~~ og ~~medisinsk utstyr~~. ~~I tillegg finnes bl~~.a. ~~tvangstrøyer~~. ~~På museet finnes det~~ også ~~tekster og billedmateriell~~.		Etter 20-tallets utvidelser hadde sykehuset plass til 600 pasienter, men på 1950-tallet var overbelegget blitt påtakelig, og på 1960-tallet kom en ny byggeperiode. Nå ble formlikheten forlatt, men man beholdt murstein som gjennomgående fasademateriale. G21 fra 1963 er et godt eksempel på at arkitektene underordnet seg det gamle anlegget. Det store velferdsbygget og hjelpepleierskolen (G10) ble oppført i henholdsvis 1968 og 1972. Det ble også fortløpende oppført andre bygninger, blant annet en del personalboliger.

	~~27 bygninger er fredet~~ i ~~forbindelse med Helsesektorens landsverneplan~~, ~~de eldste fra 1855~~. ~~Vernet gjelder eksteriører~~. ~~I flere bygg vernes også deler av interiørene~~. ~~I tillegg er noe av uteområdet vernet~~.		Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt.

	~~Sykehuset~~ er ~~markert med et~~ av ~~[[Selskabet~~ for ~~Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt\|blå skilt~~.]]		Siden 1985 har sykehuset vært en del av den psykiatriske helsetjenesten i Oslo med lokalt opptaksområde. I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under Aker sykehus som egen psykiatrisk divisjon. I 2004 skiftet virksomheten på Gaustad igjen navn, denne gangen til Klinikk for psykisk helse. Klinikken, som nå er en del av Oslo universitetssykehus HF, Aker, hadde administrasjon og avdelinger for psykosebehandling, alderspsykiatri og spesialpoliklinikker samt spesialiserte sentra på Gaustad. Sykehuset har enkelte spesialfunksjoner som dekker større områder, f.eks. døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebyggende enhet samt katastrofepsykiatri.

	[[Kategori:Sykehus]]		Sykehuset var eid av Staten til det ble overtatt av Oslo kommune i 1985. I og med sykehusreformen i 2002 ble eierskapet igjen statlig.

			[[Gaustad sykehus museum]] ble etablert i kjellerlokaler i Tårnbygget i 1990.

			[[Kategori:Sykehus]]
	[[Kategori:Arkitektur]]		[[Kategori:Arkitektur]]
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]

Øyvind på 4. sep. 2019 kl. 13:17

2019-09-04T13:17:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket 7 Creative Commons'']]		[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']]
	'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, psykiatrisk sykehus, grunnlagt av skaperen av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54). Planleggingen begynte 1844, og sykehuset ble offisielt åpnet 1. okt. 1855 (ark. Heinrich Schirmer). Gaustad var det første sykehuset i Norge som ble bygd for psykiatrisk syke pasienter, og det var det første asylet med pasienter fra hele landet. Fra før av hadde også byen [[Christiania Sindsygeasyl]].		'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, psykiatrisk sykehus, grunnlagt av skaperen av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54). Planleggingen begynte 1844, og sykehuset ble offisielt åpnet 1. okt. 1855 (ark. Heinrich Schirmer). Gaustad var det første sykehuset i Norge som ble bygd for psykiatrisk syke pasienter, og det var det første asylet med pasienter fra hele landet. Fra før av hadde også byen [[Christiania Sindsygeasyl]].

Øyvind på 4. sep. 2019 kl. 13:17

2019-09-04T13:17:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Gaustad Asyl.jpg\|miniatyr\|''Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket 7 Creative Commons'']]
	'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, psykiatrisk sykehus, grunnlagt av skaperen av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54). Planleggingen begynte 1844, og sykehuset ble offisielt åpnet 1. okt. 1855 (ark. Heinrich Schirmer). Gaustad var det første sykehuset i Norge som ble bygd for psykiatrisk syke pasienter, og det var det første asylet med pasienter fra hele landet. Fra før av hadde også byen [[Christiania Sindsygeasyl]].		'''Gaustad sykehus''', [[Sognsvannsveien]] 21, psykiatrisk sykehus, grunnlagt av skaperen av det moderne norske sinnsykevesen, Herman Wedel Major (1814–54). Planleggingen begynte 1844, og sykehuset ble offisielt åpnet 1. okt. 1855 (ark. Heinrich Schirmer). Gaustad var det første sykehuset i Norge som ble bygd for psykiatrisk syke pasienter, og det var det første asylet med pasienter fra hele landet. Fra før av hadde også byen [[Christiania Sindsygeasyl]].

Vibecke på 6. aug. 2019 kl. 17:39

2019-08-06T17:39:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 17:39
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Vernede bygninger]]		[[Kategori:Vernede bygninger]]
	[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]		[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
			{{#coordinates:primary\|59.9493603\|10.7193737\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}