Gyldenløves gate - Sideversjonshistorikk

KAT på 30. mar. 2026 kl. 07:25

2026-03-30T07:25:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 07:25
Linje 30:		Linje 30:

	'''43.''' Frittliggende boligblokk fra 1977 (ark. Anker & Hølaas).		'''43.''' Frittliggende boligblokk fra 1977 (ark. Anker & Hølaas).

			'''46.''' Murvilla oppført 1904 (ark. Karl Høie).

	'''47.''' Liten leiegård oppført for restauratør i Tivoli Marin Olsen 1892 (ark. O. og C. Michaelsen). To etasjer samt loft, tre herskapelige leiligheter.		'''47.''' Liten leiegård oppført for restauratør i Tivoli Marin Olsen 1892 (ark. O. og C. Michaelsen). To etasjer samt loft, tre herskapelige leiligheter.

	'''51.''' Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien]]. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen.		'''49.''' Murvilla oppført 1905 (ark. Christian Reuter). Da denne boligen ble solgt i 2025 var den årets dyreste boligsalg i Oslo (74 mill. kr).

			'''51.''' Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien]]. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen. Senere har bygningen vært residens for den nederlandske ambassadør.

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]

KAT på 23. apr. 2024 kl. 12:56

2024-04-23T12:56:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 12:56
Linje 11:		Linje 11:
	'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.		'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.

	'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter. [[~~Parken Gyldenløves gate 15\|Parken~~]] ~~ble~~ ferdigstilt høsten 2023.		'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter. Den ble opparbeidet til park, [[Marie Jørstads hage]], og ferdigstilt høsten 2023.

	'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.		'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.

Helge: Parken Gyldenløves gate 15

2023-09-07T08:15:17Z

Parken Gyldenløves gate 15

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 08:15
Linje 11:		Linje 11:
	'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.		'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.

	'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter. Parken ble ferdigstilt høsten 2023.		'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter. [[Parken Gyldenløves gate 15\|Parken]] ble ferdigstilt høsten 2023.

	'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.		'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.

Øyvind på 27. aug. 2023 kl. 16:12

2023-08-27T16:12:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2023 kl. 16:12
Linje 11:		Linje 11:
	'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.		'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.

	'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.		'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter. Parken ble ferdigstilt høsten 2023.

	'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.		'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.

Øyvind på 26. okt. 2021 kl. 09:37

2021-10-26T09:37:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 09:37
Linje 33:		Linje 33:
	'''47.''' Liten leiegård oppført for restauratør i Tivoli Marin Olsen 1892 (ark. O. og C. Michaelsen). To etasjer samt loft, tre herskapelige leiligheter.		'''47.''' Liten leiegård oppført for restauratør i Tivoli Marin Olsen 1892 (ark. O. og C. Michaelsen). To etasjer samt loft, tre herskapelige leiligheter.

	'''51.''' Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien]]~~, nå Nederlands ambassade~~. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen.		'''51.''' Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien]]. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen.

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]

KAT på 2. sep. 2020 kl. 12:51

2020-09-02T12:51:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 12:51
Linje 9:		Linje 9:
	'''8.''' Leiegård oppført 1896 (ark. Halfdan Berle). Bakermester Wilhelm Bismarck [[Samson, W.B. AS\|Samson]] flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset med bakeri strekker seg gjennom kvartalet til [[Haxthausens gate]].		'''8.''' Leiegård oppført 1896 (ark. Halfdan Berle). Bakermester Wilhelm Bismarck [[Samson, W.B. AS\|Samson]] flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset med bakeri strekker seg gjennom kvartalet til [[Haxthausens gate]].

	'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til ~~Ravensbrüdk~~ og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.		'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.

	'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.		'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.

Øyvind på 1. sep. 2020 kl. 18:17

2020-09-01T18:17:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 18:17
Linje 8:		Linje 8:

	'''8.''' Leiegård oppført 1896 (ark. Halfdan Berle). Bakermester Wilhelm Bismarck [[Samson, W.B. AS\|Samson]] flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset med bakeri strekker seg gjennom kvartalet til [[Haxthausens gate]].		'''8.''' Leiegård oppført 1896 (ark. Halfdan Berle). Bakermester Wilhelm Bismarck [[Samson, W.B. AS\|Samson]] flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset med bakeri strekker seg gjennom kvartalet til [[Haxthausens gate]].

			'''13.''' En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrüdk og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned her til minne om henne.

	'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.		'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.

	'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.		'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.

	'''19.''' Leiegård fra 1929 (ark. Lilla Hansen) i delvis buet bygg i hjørnet mellom [[Schives gate]] og [[Løvenskiolds gate]].		'''19.''' Leiegård fra 1929 (ark. Lilla Hansen) i delvis buet bygg i hjørnet mellom [[Schives gate]] og [[Løvenskiolds gate]].

Trond på 6. nov. 2019 kl. 11:39

2019-11-06T11:39:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 11:39
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]
	[[Kategori:Snublesteiner]]		[[Kategori:Snublesteiner]]
			[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Øyvind på 28. mai 2019 kl. 12:54

2019-05-28T12:54:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 12:54
Linje 19:		Linje 19:
	Her ligger en liten daglivarebutikk, ''Torgersen dagligvare'', etablert 1968; en av de siste små dagligvareforretninger i byen som ikke er tilknyttet en av de store kjedene.		Her ligger en liten daglivarebutikk, ''Torgersen dagligvare'', etablert 1968; en av de siste små dagligvareforretninger i byen som ikke er tilknyttet en av de store kjedene.

	'''27.''' En fireetasjes, nyklassisistisk gård i pusset tegl, oppført 1927 (ark. Paul Norr), antikvarisk vurdert. Her bodde fra 1928 arkitekt Arno Berg (1890–1974) i en leilighet i første etasje. 1927–58 var han sekretær i [[Selskabet for Oslo Byes Vel]], 1947–74 var han redaktør av [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]. Han var sterkt engasjert i bygningsvern, og bidrog ~~sterkt~~ til at [[Basarene]], [[Homansbyen]] og [[Karl Johan-kvartalet]] ble bevart, men Empirekvartalet, som han kjempet for, ble revet. I 1956 ble han utnevnt til landets første [[Byantikvaren\|byantikvar]], en stilling han hadde til 1963. Ved plassen som har fått hans navn, ([[Arno Bergs plass]]) ble en byste av ham, utført av Arnold Haukeland, satt opp 2009. Til venstre for inngangen til huset henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham.		'''27.''' En fireetasjes, nyklassisistisk gård i pusset tegl, oppført 1927 (ark. Paul Norr), antikvarisk vurdert. Her bodde fra 1928 arkitekt Arno Berg (1890–1974) i en leilighet i første etasje. 1927–58 var han sekretær i [[Selskabet for Oslo Byes Vel]], 1947–74 var han redaktør av [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]. Han var sterkt engasjert i bygningsvern, og bidrog i betydelig grad til at [[Basarene]], [[Homansbyen]] og [[Karl Johan-kvartalet]] ble bevart, men [[Empirekvartalet]], som han kjempet iherdig for, ble revet. I 1956 ble han utnevnt til landets første [[Byantikvaren\|byantikvar]], en stilling han hadde til 1963. Ved plassen som har fått hans navn, ([[Arno Bergs plass]]) ble en byste av ham, utført av Arnold Haukeland, satt opp 2009. Til venstre for inngangen til huset henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham.

	'''31, 33, 35, 37.''' Frittliggende boliggårder med store leiligheter oppført 1912–16 (ark. M. Wagle).		'''31, 33, 35, 37.''' Frittliggende boliggårder med store leiligheter oppført 1912–16 (ark. M. Wagle).

KAT på 26. jan. 2019 kl. 19:12

2019-01-26T19:12:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2019 kl. 19:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gyldenløves gate,''' [[Frogner (strøk)\|Frogner]], [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner]], fra [[Niels Juels gate]] til [[Kirkeveien]]. Oppkalt 1879 etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704). ~~Anlagt~~ med ridesti, som skulle gå fra ~~slottet~~ og ut på landet. Opprinnelig var gaten planlagt videre vestover, men [[Vigelandsparken\|Vigelandsanlegget]] satte en stopper for dette. Ridestien er fortsatt intakt opp til krysset med [[Eckersbergs gate]]. Nedre del leiegårder fra slutten av 1920-årene, øvre del frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte. I krysset med [[Løvenskiolds gate]] ligger [[Arno Bergs plass]] med fontene på det gamle [[Bondejordet]], der byens første [[skolehager]] ble anlagt 1906.		'''Gyldenløves gate,''' [[Frogner (strøk)\|Frogner]], [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner]], fra [[Niels Juels gate]] til [[Kirkeveien]]. Oppkalt 1879 etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704). Gaten ble anlagt med ridesti, som skulle gå fra [[Slottet]] og ut på landet. Opprinnelig var gaten planlagt videre vestover, men [[Vigelandsparken\|Vigelandsanlegget]] satte en stopper for dette. Ridestien er fortsatt intakt opp til krysset med [[Eckersbergs gate]]. Nedre del leiegårder fra slutten av 1920-årene, øvre del frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte. I krysset med [[Løvenskiolds gate]] ligger [[Arno Bergs plass]] med fontene på det gamle [[Bondejordet]], der byens første [[skolehager]] ble anlagt 1906.

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

	'''~~5, 7, 9, 11~~.''' ~~Dobbelthus fra 1929~~ (ark.W. ~~Karlsen~~, ~~Borthen & Brantzeg)~~.		'''2.''' Leiegård i fire etasjer oppført 1895 (ark. E. Carlén) på hjørnet mot Niels Juels gate og [[Colbjørnsens gate]]. Kileformet bygg med karakteristisk, fremskutt verandaparti.

	'''6, 8.''' ~~Oppført 1896~~ (ark. ~~Carl Aaman~~)~~. Her har fabrikken til baker [[Samson]] holdt til siden 1911~~.		'''5, 7, 9, 11.''' Dobbelthus fra 1929 (ark. W. Karlsen, Borthen & Brantzeg).

	'''~~16, 18, 20~~.''' ~~Leiegårder i tre etasjer fra 1929~~ (ark. P. ~~Norr~~, L. ~~Løberg~~, ~~Lilla Hansen~~ og ~~R. Dahl)~~.		'''8.''' Leiegård oppført 1896 (ark. Halfdan Berle). Bakermester Wilhelm Bismarck [[Samson, W.B. AS\|Samson]] flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset med bakeri strekker seg gjennom kvartalet til [[Haxthausens gate]].

	~~I en leilighet i annen etasje i nr. ''~~'18''~~' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan~~. ~~Martin, som var disponent for '~~'~~St. Hanshaugens Glasmagasin~~'' i [[~~Ullevålsveien~~]] 14, ~~en gård ved hjørnet av~~ [[~~Bjerregaards~~ gate]] ~~som nå er revet~~, ble ~~deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. Dina og sønnen Dan kom seg over~~ til ~~Sverige~~. ~~Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz~~.		'''15.''' Eiendom mot [[Arno Bergs plass]], hage for [[Eilert Sundts gate]] 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.

	'''15.''' ~~Eiendom mot~~ [[~~Arno Bergs plass~~]], ~~hage for~~ [[~~Eilert Sundts~~ gate]] 2, ~~oppført 1897~~. ~~Eiendommen har vært under press for utbygging~~, ~~men~~ ble ~~2009 omregulert til spesialområde bevaring pga~~. ~~områdets kulturhistoriske kvaliteter~~.		'''16, 18, 20.''' Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. '''18''' bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for ''St. Hanshaugens Glasmagasin'' i [[Ullevålsveien]] 14, en gård ved hjørnet av [[Bjerregaards gate]] som nå er revet, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i [[Kirkeveien]] 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.

			'''19.''' Leiegård fra 1929 (ark. Lilla Hansen) i delvis buet bygg i hjørnet mellom [[Schives gate]] og [[Løvenskiolds gate]].

	'''26.''' En fireetasjes leiegård fra 1928, ved hjørnet av [[Odins gate]] (ark. R. Tønsager). I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Sigurd Levin (f. 1898), gift med Dora Esther (f. Meszansky 1906), Martin Meszanskys og Herman Mesners søster. De hadde to døtre: Harriet (f. 1930) og Ragnhild (f. 1934). Sigurd Levin ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned i fortauet til minne om ham. Dora og døtrene kom seg over til Sverige.		'''26.''' En fireetasjes leiegård fra 1928, ved hjørnet av [[Odins gate]] (ark. R. Tønsager). I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Sigurd Levin (f. 1898), gift med Dora Esther (f. Meszansky 1906), Martin Meszanskys og Herman Mesners søster. De hadde to døtre: Harriet (f. 1930) og Ragnhild (f. 1934). Sigurd Levin ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. En [[Snublesteiner\|snublestein]] er satt ned i fortauet til minne om ham. Dora og døtrene kom seg over til Sverige.
Linje 19:		Linje 21:
	'''27.''' En fireetasjes, nyklassisistisk gård i pusset tegl, oppført 1927 (ark. Paul Norr), antikvarisk vurdert. Her bodde fra 1928 arkitekt Arno Berg (1890–1974) i en leilighet i første etasje. 1927–58 var han sekretær i [[Selskabet for Oslo Byes Vel]], 1947–74 var han redaktør av [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]. Han var sterkt engasjert i bygningsvern, og bidrog sterkt til at [[Basarene]], [[Homansbyen]] og [[Karl Johan-kvartalet]] ble bevart, men Empirekvartalet, som han kjempet for, ble revet. I 1956 ble han utnevnt til landets første [[Byantikvaren\|byantikvar]], en stilling han hadde til 1963. Ved plassen som har fått hans navn, ([[Arno Bergs plass]]) ble en byste av ham, utført av Arnold Haukeland, satt opp 2009. Til venstre for inngangen til huset henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham.		'''27.''' En fireetasjes, nyklassisistisk gård i pusset tegl, oppført 1927 (ark. Paul Norr), antikvarisk vurdert. Her bodde fra 1928 arkitekt Arno Berg (1890–1974) i en leilighet i første etasje. 1927–58 var han sekretær i [[Selskabet for Oslo Byes Vel]], 1947–74 var han redaktør av [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]. Han var sterkt engasjert i bygningsvern, og bidrog sterkt til at [[Basarene]], [[Homansbyen]] og [[Karl Johan-kvartalet]] ble bevart, men Empirekvartalet, som han kjempet for, ble revet. I 1956 ble han utnevnt til landets første [[Byantikvaren\|byantikvar]], en stilling han hadde til 1963. Ved plassen som har fått hans navn, ([[Arno Bergs plass]]) ble en byste av ham, utført av Arnold Haukeland, satt opp 2009. Til venstre for inngangen til huset henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham.

	'''38, 40.''' To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen 1892 (ark. Bernhard Steckmest). Karakteristisk sveitserstil. I nr. 40 har bl.a. Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd.		'''31, 33, 35, 37.''' Frittliggende boliggårder med store leiligheter oppført 1912–16 (ark. M. Wagle).

			'''38, 40.''' To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen 1892 (ark. Bernhard Steckmest). Karakteristisk sveitserstil. I nr. '''40''' har bl.a. Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd.

	'''41.''' Murvilla fra 1910 (ark. M. Wagle, ombygd av A. Arneberg). Her bodde Hieronymus Heyerdahl (ordfører 1912–14). Villaen var i flere år eid av filmskaperne Svend Wam og Petter Vennerød og var brukt som kulisse i mange av deres filmer.		'''41.''' Murvilla fra 1910 (ark. M. Wagle, ombygd av A. Arneberg). Her bodde Hieronymus Heyerdahl (ordfører 1912–14). Villaen var i flere år eid av filmskaperne Svend Wam og Petter Vennerød og var brukt som kulisse i mange av deres filmer.
Linje 29:		Linje 33:
	'''51.''' Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien]], nå Nederlands ambassade. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen.		'''51.''' Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien]], nå Nederlands ambassade. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen.

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~		[[Kategori:Gater]]

	~~[[Samson]]~~
	[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]
	[[Kategori:Snublesteiner]]		[[Kategori:Snublesteiner]]