https://oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Jernbanetorget 2026-06-13T17:33:16Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.6 https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=61071&oldid=prev 2024-12-05T12:13:49Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. des. 2024 kl. 12:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Okkupasjonstiden ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Okkupasjonstiden ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>19. april 1940 fikk tyske jernbaneeksperter og offiserer kontorer i den ene fløyen i fjerde etasje. Dette var personell fra Wehrmachts Transport-Kommandantur''.'' Ganske raskt krevde de mer plass, og etter hvert fikk tyskerne kontorer i hele fjerde etasje, deler av femte og tre rom i tredje etasje.  [[Fil:Østbanen og Jernbanetorget OB.A1854.jpg|miniatyr|601x601pk|''Jernbanetorget fotografert rundt 1965. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]14. mars 1945 gjennomførte Milorg en samlet sabotasjeaksjon, kalt «Operasjon Betongblanding», mot jernbaneanlegg i Sør-Norge, og et av målene var NSBs hovedkontor. [[Oslogjengen]] under ledelse av Gunnar Sønsteby stod for sabotasjen ved Jernbanetorget. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Etter krigen ble den gamle bygningen og resten av kvartalet den hadde ligget i sanert, og bakenfor ble det nye [[Hotell Viking]] oppført til de olympiske vinterleker i 1952. Her er et [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Blå skilt|&lt;nowiki/&gt;]]&lt;nowiki/&gt;</del>til minne om denne sabotasjeaksjonen.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>19. april 1940 fikk tyske jernbaneeksperter og offiserer kontorer i den ene fløyen i fjerde etasje. Dette var personell fra Wehrmachts Transport-Kommandantur''.'' Ganske raskt krevde de mer plass, og etter hvert fikk tyskerne kontorer i hele fjerde etasje, deler av femte og tre rom i tredje etasje.  [[Fil:Østbanen og Jernbanetorget OB.A1854.jpg|miniatyr|601x601pk|''Jernbanetorget fotografert rundt 1965. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]14. mars 1945 gjennomførte Milorg en samlet sabotasjeaksjon, kalt «Operasjon Betongblanding», mot jernbaneanlegg i Sør-Norge, og et av målene var NSBs hovedkontor. [[Oslogjengen]] under ledelse av Gunnar Sønsteby stod for sabotasjen ved Jernbanetorget. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Etter krigen ble den gamle bygningen og resten av kvartalet den hadde ligget i sanert, og bakenfor ble det nye [[Hotell Viking]] oppført til de olympiske vinterleker i 1952. Her er et [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] til minne om denne sabotasjeaksjonen.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==== Utbygging ====</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

KAT https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=53548&oldid=prev 2021-05-23T17:13:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 17:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, «Hotel Royal», og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, oppført 1875 (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (NSB) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, «Hotel Royal», og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, oppført 1875 (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>NSB<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Okkupasjonstiden ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Okkupasjonstiden ====</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=52201&oldid=prev 2021-04-05T14:18:55Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:18</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988, nå Ruter (Trafikanten).  I trappen som binder de to nivåene sammen ble det i 1988 satt inn en vanntrapp "Geometri og poesi", utført av Wenche Gulbransen. Nedenfor trappen står den <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stoe </del>Tigerskulpturen,   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988, nå Ruter (Trafikanten).  I trappen som binder de to nivåene sammen ble det i 1988 satt inn en vanntrapp "Geometri og poesi", utført av Wenche Gulbransen. Nedenfor trappen står den <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">store </ins>Tigerskulpturen, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utført av Elena Engelsen og gitt som gave til byen av Eiendomsspar i forbindelse med byens 1000-årsjubieleum i år 2000. Bakgrunnen var byens kallenavn som [[Tigerstaden]]. </ins>   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=52200&oldid=prev 2021-04-05T14:14:44Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:14</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988, nå Ruter (Trafikanten).  I trappen som binder de to nivåene sammen ble det i 1988 satt inn en vanntrapp "Geometri og poesi", utført av Wenche Gulbransen. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988, nå Ruter (Trafikanten).  I trappen som binder de to nivåene sammen ble det i 1988 satt inn en vanntrapp "Geometri og poesi", utført av Wenche Gulbransen. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Nedenfor trappen står den stoe Tigerskulpturen,  </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=51554&oldid=prev 2021-03-26T21:20:47Z

<p>skrivefeil</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 21:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Den lille holmen [[Snælda]] lå der [[Den Norske Amerikalinje|hotellet Amerikalinjen]] ligger i dag. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var området ved Jernbanetorgt og [[Vaterland]] sumpete, og ble kalt [[Moradsen]]   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Den lille holmen [[Snælda]] lå der [[Den Norske Amerikalinje|hotellet Amerikalinjen]] ligger i dag. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var området ved Jernbanetorgt og [[Vaterland]] sumpete, og ble kalt [[Moradsen]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. </ins>  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td></tr> </table>

Helge https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=51544&oldid=prev 2021-03-26T15:56:32Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 15:56</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Den lille holmen [[Snælda]] lå der [[Den Norske Amerikalinje|hotellet Amerikalinjen]] ligger i dag. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var området <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mellom </del>Jernbanetorgt og [[Vaterland]] sumpete, og ble kalt [[Moradsen]]   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Den lille holmen [[Snælda]] lå der [[Den Norske Amerikalinje|hotellet Amerikalinjen]] ligger i dag. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var området <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ved </ins>Jernbanetorgt og [[Vaterland]] sumpete, og ble kalt [[Moradsen]]   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=51542&oldid=prev 2021-03-26T15:53:03Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 15:53</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Den lille holmen [[Snælda]] lå der [[Den Norske Amerikalinje|hotellet Amerikalinjen]] ligger i dag. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Den lille holmen [[Snælda]] lå der [[Den Norske Amerikalinje|hotellet Amerikalinjen]] ligger i dag. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Lenge var området mellom Jernbanetorgt og [[Vaterland]] sumpete, og ble kalt [[Moradsen]]  </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=50537&oldid=prev 2021-01-10T20:15:58Z

<p><span class="autocomment">Historikk: </span> lenke Snælda</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jan. 2021 kl. 20:15</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Historikk ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] (</del>[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Østbanestasjonen</del>]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">). På begynnelsen av 1800-tallet </del>lå [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer</del>]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byen, bl</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">a. [[Glasmagazinet]] </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Meyergården]]</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den lille holmen </ins>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Snælda</ins>]] lå <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">der </ins>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den Norske Amerikalinje|hotellet Amerikalinjen</ins>]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ligger </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dag</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det ble først fylt opp </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bebygd etter 1739</ins>.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, «Hotel Royal», og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, oppført 1875 (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (NSB) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">  </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, «Hotel Royal», og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, oppført 1875 (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (NSB) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Okkupasjonstiden ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Okkupasjonstiden ====</div></td></tr> </table>

Helge https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=49027&oldid=prev 2020-10-27T18:13:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 18:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l32">Linje 32:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 32:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;5.&#039;&#039;&#039; Her hvor [[Europarådets plass]] er nå, lå tidligere en lav, liten gård. Her bodde i begynnelsen av krigen den jødiske syersken Sara Rottmann (f. Ganz 1892). Hun hadde vært gift med Max Wulff Rottmann, som bodde i [[Mariboes gate]]. Sønnen Leopold (f. 1917) som var blikkenslager som sin far, hadde deltatt i kampene mot tyskerne i 1940. Datteren Ida (f. 1916) som arbeidet i Aker brannvesen, var gift med Elias Gorwitz og bodde i [[Jotunveien]] 17. Sara Rottmann og sønnen Leopold ble deportert med &#039;&#039;Donau&#039;&#039; 26. november 1942. Hun ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Leopold døde 13. januar 1943. To [[snublesteiner]] er satt ned her til minne om dem. Ida, hennes mann og nesten hele svigerfamilien ble også deportert og drept i Auschwitz. Ti snublesteiener, blant annet en til minne om Ida, er satt ned i [[Arups gate]] 2, der svigerfaren hadde sitt blikkenslagerverksted.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;5.&#039;&#039;&#039; Her hvor [[Europarådets plass]] er nå, lå tidligere en lav, liten gård. Her bodde i begynnelsen av krigen den jødiske syersken Sara Rottmann (f. Ganz 1892). Hun hadde vært gift med Max Wulff Rottmann, som bodde i [[Mariboes gate]]. Sønnen Leopold (f. 1917) som var blikkenslager som sin far, hadde deltatt i kampene mot tyskerne i 1940. Datteren Ida (f. 1916) som arbeidet i Aker brannvesen, var gift med Elias Gorwitz og bodde i [[Jotunveien]] 17. Sara Rottmann og sønnen Leopold ble deportert med &#039;&#039;Donau&#039;&#039; 26. november 1942. Hun ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Leopold døde 13. januar 1943. To [[snublesteiner]] er satt ned her til minne om dem. Ida, hennes mann og nesten hele svigerfamilien ble også deportert og drept i Auschwitz. Ti snublesteiener, blant annet en til minne om Ida, er satt ned i [[Arups gate]] 2, der svigerfaren hadde sitt blikkenslagerverksted.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''6.''' Forretningsgården Byporten med <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forretningssenter </del>(om lag 60 butikker), kontorer og hotell, oppført 1999 for KLP eiendom.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''6.''' Forretningsgården Byporten med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forretningssenteret [[Byporten Shopping]] </ins>(om lag 60 butikker), kontorer og hotell, oppført 1999 for KLP eiendom.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Torg]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Torg]]</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Jernbanetorget&diff=44829&oldid=prev 2020-03-10T15:15:46Z

<p><span class="autocomment">Historikk</span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mar. 2020 kl. 15:15</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus,  se [[Sykehusvesenet]]). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for [[Hovedbanen]] ([[Østbanestasjonen]]). På begynnelsen av 1800-tallet lå [[Bordtomtene]] i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus ([[Sagbankens Stuer]]) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, «Hotel Royal», og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, oppført 1875 (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (NSB) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945. 19. april 1940 fikk tyske jernbaneeksperter og offiserer kontorer i den ene fløyen i fjerde etasje. Dette var personell fra Wehrmachts Transport-Kommandantur''.'' Ganske raskt krevde de mer plass, og etter hvert fikk tyskerne kontorer i hele fjerde etasje, deler av femte og tre rom i tredje etasje.  [[Fil:Østbanen og Jernbanetorget OB.A1854.jpg|miniatyr|601x601pk|''Jernbanetorget fotografert rundt 1965. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]14. mars 1945 gjennomførte Milorg en samlet sabotasjeaksjon, kalt «Operasjon Betongblanding», mot jernbaneanlegg i Sør-Norge, og et av målene var NSBs hovedkontor. [[Oslogjengen]] under ledelse av Gunnar Sønsteby stod for sabotasjen ved Jernbanetorget. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Etter krigen ble den gamle bygningen og resten av kvartalet den hadde ligget i sanert, og bakenfor ble det nye [[Hotell Viking]] oppført til de olympiske vinterleker i 1952. Her er et [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]][[Blå skilt|&lt;nowiki/&gt;]]&lt;nowiki/&gt;til minne om denne sabotasjeaksjonen.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, «Hotel Royal», og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, oppført 1875 (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (NSB) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">  </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==== Okkupasjonstiden ====</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>19. april 1940 fikk tyske jernbaneeksperter og offiserer kontorer i den ene fløyen i fjerde etasje. Dette var personell fra Wehrmachts Transport-Kommandantur''.'' Ganske raskt krevde de mer plass, og etter hvert fikk tyskerne kontorer i hele fjerde etasje, deler av femte og tre rom i tredje etasje.  [[Fil:Østbanen og Jernbanetorget OB.A1854.jpg|miniatyr|601x601pk|''Jernbanetorget fotografert rundt 1965. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]14. mars 1945 gjennomførte Milorg en samlet sabotasjeaksjon, kalt «Operasjon Betongblanding», mot jernbaneanlegg i Sør-Norge, og et av målene var NSBs hovedkontor. [[Oslogjengen]] under ledelse av Gunnar Sønsteby stod for sabotasjen ved Jernbanetorget. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Etter krigen ble den gamle bygningen og resten av kvartalet den hadde ligget i sanert, og bakenfor ble det nye [[Hotell Viking]] oppført til de olympiske vinterleker i 1952. Her er et [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] [[Blå skilt|&lt;nowiki/&gt;]]&lt;nowiki/&gt;til minne om denne sabotasjeaksjonen.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988, nå Ruter (Trafikanten).   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988, nå Ruter (Trafikanten)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.  I trappen som binder de to nivåene sammen ble det i 1988 satt inn en vanntrapp "Geometri og poesi", utført av Wenche Gulbransen</ins>.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.</div></td></tr> </table>

Astrid