Jordbrukshistorie i Oslo - Sideversjonshistorikk

Astrid på 8. jul. 2019 kl. 13:00

2019-07-08T13:00:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2019 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:

	~~==== Det tidligste jordbruket ====~~
	I Norge regner en at jordbrukskulturen kom ved overgangen til yngre steinalder, ca. 4000 f.Kr. I Oslo-området finnes spor etter folk som ernærte seg ved jakt og fiske. Ved pollenanalyser av torv er det påvist korn og åkergress ved overgangen fra eldre til yngre steinalder. Det landskapet de første åkerbrukerne stod overfor, var et resultat av avleiringer fra istiden, med tung leirjord som vanskelig lot seg bearbeide uten kraftige redskaper. Samtidig endret vegetasjonen seg med varmere klima, og løvskogen som tidligere bestod av or, alm og lind, ble forandret til lind, eik og ask. Sjøen stod langt høyere enn nå. Den marine grense etter istiden lå 225 moh. I løpet av steinalderen hevet landet seg. Da de første jordbrukere kom, stod sjøen ca. 22 m høyere enn i dag. Det som i dag er de sentrale byområder, stod under vann. Det er påvist en boplass fra denne tiden, tilhørende Nøstvetkulturen, på oversiden av [[Dælenenggata]] opp mot [[Rodeløkkens Kolonihager\|Rodeløkken kolonihage]]. Det typiske for denne boplassen er de store nøstvethakkene av stein, antagelig benyttet i forbindelse med bearbeiding av jord.		I Norge regner en at jordbrukskulturen kom ved overgangen til yngre steinalder, ca. 4000 f.Kr. I Oslo-området finnes spor etter folk som ernærte seg ved jakt og fiske. Ved pollenanalyser av torv er det påvist korn og åkergress ved overgangen fra eldre til yngre steinalder. Det landskapet de første åkerbrukerne stod overfor, var et resultat av avleiringer fra istiden, med tung leirjord som vanskelig lot seg bearbeide uten kraftige redskaper. Samtidig endret vegetasjonen seg med varmere klima, og løvskogen som tidligere bestod av or, alm og lind, ble forandret til lind, eik og ask. Sjøen stod langt høyere enn nå. Den marine grense etter istiden lå 225 moh. I løpet av steinalderen hevet landet seg. Da de første jordbrukere kom, stod sjøen ca. 22 m høyere enn i dag. Det som i dag er de sentrale byområder, stod under vann. Det er påvist en boplass fra denne tiden, tilhørende Nøstvetkulturen, på oversiden av [[Dælenenggata]] opp mot [[Rodeløkkens Kolonihager\|Rodeløkken kolonihage]]. Det typiske for denne boplassen er de store nøstvethakkene av stein, antagelig benyttet i forbindelse med bearbeiding av jord.

Linje 42:		Linje 40:
	''[[Oslo Byleksikon\|HMg]]''		''[[Oslo Byleksikon\|HMg]]''
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Gårder]]		[[Kategori:Gårder\| ]]
	[[Kategori:Byhistorie]]		[[Kategori:Byhistorie]]

Astrid: /* Jordbruket i dag */

2019-07-08T12:52:16Z

Jordbruket i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2019 kl. 12:52
Linje 29:		Linje 29:

	Den viktigste jordbruksforandringen i Aker på 1800-tallet var overgangen til handelsjordbruk. Nærheten til byen gav en enklere tilgang på varer som bonden ikke lenger behøvde å produsere på gårdene. Den tradisjonelle selvforsyningen forsvant raskere enn i de omliggende deler av Follo og Romerike.		Den viktigste jordbruksforandringen i Aker på 1800-tallet var overgangen til handelsjordbruk. Nærheten til byen gav en enklere tilgang på varer som bonden ikke lenger behøvde å produsere på gårdene. Den tradisjonelle selvforsyningen forsvant raskere enn i de omliggende deler av Follo og Romerike.

	~~==== Jordbruket i dag ====~~		Det tradisjonelle jordbruket er så godt som historie i det tidligere Aker. Dette skyldes at byen stadig har vokst seg utover og at utbyggingen av drabantbyer og industri har tatt det meste av den dyrkbare jorden, slik at det dag kun er noen ganske få gårder i drift. Situasjonen er nå at et stort antall mennesker bor der man før drev jordbruk, mange steder er gårdstunene med våningshus og enkelte driftsbygnionger bevart inne blant den nye bebyggelsen, mens gårdenes gamle utmarksområder nå er byens rekreasjonsområder.
	Det tradisjonelle jordbruket er nå så godt som historie i det tidligere Aker. Dette skyldes at byen stadig har vokst seg utover og at utbyggingen av drabantbyer og industri har tatt det meste av den dyrkbare jorden, slik at det dag kun er noen ganske få gårder i drift. Situasjonen er nå at et stort antall mennesker bor der man før drev jordbruk, mange steder er gårdstunene med våningshus og enkelte driftsbygnionger bevart inne blant den nye bebyggelsen, mens gårdenes gamle utmarksområder nå er byens rekreasjonsområder.

	Se også artikler om de enkelte gårder.		Se også artikler om de enkelte gårder.

Astrid: Astrid flyttet siden Oslo - jordbrukshistorie til Jordbrukshistorie i Oslo

2019-07-08T12:51:20Z

Astrid flyttet siden Oslo - jordbrukshistorie til Jordbrukshistorie i Oslo

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. jul. 2019 kl. 12:51
(Ingen forskjell)

Astrid på 8. jul. 2019 kl. 12:50

2019-07-08T12:50:58Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ==== Det tidligste jordbruket ====
@@ Linje 50: / Linje 34: @@
 Se også artikler om de enkelte gårder.
 ''[[Oslo Byleksikon|HMg]]''

Astrid på 8. jul. 2019 kl. 12:46

2019-07-08T12:46:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2019 kl. 12:46
Linje 14:		Linje 14:
	[[Oslo - Butikkhandelshistorie\|Butikkhandel]]		[[Oslo - Butikkhandelshistorie\|Butikkhandel]]

	'''Jordbrukshistorie.'''		'''Jordbrukshistorie'''

	==== Det tidligste jordbruket ====		==== Det tidligste jordbruket ====

KAT på 23. jun. 2019 kl. 13:33

2019-06-23T13:33:40Z

Vis endringer

KAT på 23. okt. 2018 kl. 13:56

2018-10-23T13:56:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:

	=== ''Det tidligste jordbruket'' ===		Jorbrukshistorie i Oslo.

			Dette avsnittet er det første i kapitlet som heter

			[[Oslo - økonomi- og næringslivshistorie\|Økonomi og næringslivshistorie i Oslo.]]

			Det består av treunderavsnitt:

			Jordbrukshistorie

			[[Oslo - industri- og handelshistorie\|Industri- og handelshistorie]]

			[[Oslo - Butikkhandelshistorie\|Butikkhandel]]

			'''Jordbrukshistorie.'''

			==== Det tidligste jordbruket ====
	I Norge regner en at jordbrukskulturen kom ved overgangen til yngre steinalder, ca. 4000 f.Kr. I Oslo-området finnes spor etter folk som ernærte seg ved jakt og fiske. Ved pollenanalyser av torv er det påvist korn og åkergress ved overgangen fra eldre til yngre steinalder. Det landskapet de første åkerbrukerne stod overfor, var et resultat av avleiringer fra istiden, med tung leirjord som vanskelig lot seg bearbeide uten kraftige redskaper. Samtidig endret vegetasjonen seg med varmere klima, og løvskogen som tidligere bestod av or, alm og lind, ble forandret til lind, eik og ask. Sjøen stod langt høyere enn nå. Den marine grense etter istiden lå 225 moh. I løpet av steinalderen hevet landet seg. Da de første jordbrukere kom, stod sjøen ca. 22 m høyere enn i dag. Det som i dag er de sentrale byområder, stod under vann. Det er påvist en boplass fra denne tiden, tilhørende Nøstvetkulturen, på oversiden av Dælenenggata opp mot Rodeløkken kolonihage. Det typiske for denne boplassen er de store nøstvethakkene av stein, antagelig benyttet i forbindelse med bearbeiding av jord.		I Norge regner en at jordbrukskulturen kom ved overgangen til yngre steinalder, ca. 4000 f.Kr. I Oslo-området finnes spor etter folk som ernærte seg ved jakt og fiske. Ved pollenanalyser av torv er det påvist korn og åkergress ved overgangen fra eldre til yngre steinalder. Det landskapet de første åkerbrukerne stod overfor, var et resultat av avleiringer fra istiden, med tung leirjord som vanskelig lot seg bearbeide uten kraftige redskaper. Samtidig endret vegetasjonen seg med varmere klima, og løvskogen som tidligere bestod av or, alm og lind, ble forandret til lind, eik og ask. Sjøen stod langt høyere enn nå. Den marine grense etter istiden lå 225 moh. I løpet av steinalderen hevet landet seg. Da de første jordbrukere kom, stod sjøen ca. 22 m høyere enn i dag. Det som i dag er de sentrale byområder, stod under vann. Det er påvist en boplass fra denne tiden, tilhørende Nøstvetkulturen, på oversiden av Dælenenggata opp mot Rodeløkken kolonihage. Det typiske for denne boplassen er de store nøstvethakkene av stein, antagelig benyttet i forbindelse med bearbeiding av jord.

Linje 9:		Linje 25:
	Først fra jernalderen (ca. 500 f.Kr.) får en de første gårdsdannelsene med faste jorder og opparbeidelse av innmark ved at jordbruksarealet blir ryddet. På denne tiden stod strandlinjen ca. 9 m høyere enn i dag, og en finner at alle de eldste gårdene ligger godt over denne høyden. Gravfunn viser de mest brukte redskaper; ard, hakke, spade, grev, jernsigd, ljå og lauvkniv. De viktigste kornslagene var bygg og havre. Opp mot vikingtid ble driften intensivert og det ble ryddet mange gårder. Jernredskapen gjorde at en ikke hadde problemer med å rydde den tidligere sjøbunnen med de store leirjordlagene. En gikk over til å benytte gjødsel på innmarken, og en regner med at seterdriften tok til der forholdene lå til rette for det.		Først fra jernalderen (ca. 500 f.Kr.) får en de første gårdsdannelsene med faste jorder og opparbeidelse av innmark ved at jordbruksarealet blir ryddet. På denne tiden stod strandlinjen ca. 9 m høyere enn i dag, og en finner at alle de eldste gårdene ligger godt over denne høyden. Gravfunn viser de mest brukte redskaper; ard, hakke, spade, grev, jernsigd, ljå og lauvkniv. De viktigste kornslagene var bygg og havre. Opp mot vikingtid ble driften intensivert og det ble ryddet mange gårder. Jernredskapen gjorde at en ikke hadde problemer med å rydde den tidligere sjøbunnen med de store leirjordlagene. En gikk over til å benytte gjødsel på innmarken, og en regner med at seterdriften tok til der forholdene lå til rette for det.

	=== ''Middelalderen'' ===		==== Middelalderen ====
	I løpet av middelalderen ble det ryddet flere nye gårder i Aker. De har gårdsnavn som ender på ''-rud''. I Oslodalen var åkerbruket med korndyrking viktigste næringsgrunnlaget. Mest vanlig i middelalderen var bygg og havre, ofte sådd sammen (blandkorn). I tillegg ble det dyrket rug og noe hvete. Svært mange av gårdene som ble ryddet, lå slik at små endringer i klima kunne gi katastrofale følger. En regner likevel at kornproduksjonen omkring år 1300 på landsbasis var 50 % større enn i 1665. Undersøkelser om Akerbøndenes redskaper har vist at plogen var det tradisjonelle redskapet fra middelalderen og fremover. Ved utgraving i Oslo gate 7 ble det funnet pløyespor i naturbakke fra 1100-tallet.		I løpet av middelalderen ble det ryddet flere nye gårder i Aker. De har gårdsnavn som ender på ''-rud''. I Oslodalen var åkerbruket med korndyrking viktigste næringsgrunnlaget. Mest vanlig i middelalderen var bygg og havre, ofte sådd sammen (blandkorn). I tillegg ble det dyrket rug og noe hvete. Svært mange av gårdene som ble ryddet, lå slik at små endringer i klima kunne gi katastrofale følger. En regner likevel at kornproduksjonen omkring år 1300 på landsbasis var 50 % større enn i 1665. Undersøkelser om Akerbøndenes redskaper har vist at plogen var det tradisjonelle redskapet fra middelalderen og fremover. Ved utgraving i Oslo gate 7 ble det funnet pløyespor i naturbakke fra 1100-tallet.

	På midten av 1300-tallet ble befolkningen redusert som et resultat av flere store pestangrep. Samtidig er det påvist en overgang til kaldere klima («den lille istid») som førte til en vekst av isbreene i Norge. Denne veksten kulminerte på 1700-tallet, men resultatet på 1300-tallet ble at marginalgårdene ikke lenger kunne drives på den gamle måten. Andreas Holmsens undersøkelser om ødegårder konkluderer med at de bøndene som overlevde pestangrepene, flyttet til de mest lettdrevne gårdene. De fraflyttede gårdsbrukene – ødegårdene – fortsatte som beitemark. Klimaet førte til en omlegging fra intensiv kornproduksjon til et større husdyrhold. Resultatet ble en større nettoavkastning per individ enn det en hadde i høymiddelalderen, og bøndene fikk bedre levevilkår.		På midten av 1300-tallet ble befolkningen redusert som et resultat av flere store pestangrep. Samtidig er det påvist en overgang til kaldere klima («den lille istid») som førte til en vekst av isbreene i Norge. Denne veksten kulminerte på 1700-tallet, men resultatet på 1300-tallet ble at marginalgårdene ikke lenger kunne drives på den gamle måten. Andreas Holmsens undersøkelser om ødegårder konkluderer med at de bøndene som overlevde pestangrepene, flyttet til de mest lettdrevne gårdene. De fraflyttede gårdsbrukene – ødegårdene – fortsatte som beitemark. Klimaet førte til en omlegging fra intensiv kornproduksjon til et større husdyrhold. Resultatet ble en større nettoavkastning per individ enn det en hadde i høymiddelalderen, og bøndene fikk bedre levevilkår.

	=== ''Utviklingen av Akergårdene'' ===		==== Utviklingen av Akergårdene ====
	På 1700-tallet hadde Akerbøndene en av de mest avanserte redskapskulturer i landet. De var begunstiget ved at det var et relativt tett befolket område med lett tilgang på arbeidskraft, og pengeøkonomien var mer gjennomført enn ellers i landet. Samtidig var det en markedsbegunstiget situasjon for landbruksprodukter, ved omsetting av varer til byen. Undersøkelser viser at Akerbonden hadde langt flere hesteredskaper til disposisjon enn noe annet sted i Norge, og med bedre økonomi fikk bøndene også dyrere materialer og bedre og mer effektive ploger.		På 1700-tallet hadde Akerbøndene en av de mest avanserte redskapskulturer i landet. De var begunstiget ved at det var et relativt tett befolket område med lett tilgang på arbeidskraft, og pengeøkonomien var mer gjennomført enn ellers i landet. Samtidig var det en markedsbegunstiget situasjon for landbruksprodukter, ved omsetting av varer til byen. Undersøkelser viser at Akerbonden hadde langt flere hesteredskaper til disposisjon enn noe annet sted i Norge, og med bedre økonomi fikk bøndene også dyrere materialer og bedre og mer effektive ploger.

Linje 21:		Linje 37:
	I Aker stiftet man Selskabet for Aggers Sogns Vel i 1807, og i 1809 ble Det kongelige Selskab for Norges Vel stiftet. I 1819 fikk selskapet en modellsamling fra kong Karl Johan. Den ble oppbevart på Tøyen, og meningen var at bøndene skulle få impulser til bedre redskaper. Også nye vekster var viktig. Fra Oslo Ladegård ble det delt ut gratis planter av kål, kålrot og grønnsakfrø. Den første jordbrukstevling ble arrangert av Akers Sogneselskap i 1833. Det var tevling i premiepløying på Veitvet, og alle plogene som ble benyttet var utlånt fra samlingen på Tøyen. Senere forsøkte James Biseth å få i stand en organisert veiledning i redskapsspørsmål. Mens han var bestyrer på Sinsen gård satte han i gang et mindre redskapsverksted på salgsbasis. I 1847 ble han bruksfullmektig på Bygdøy Kongsgård og uteksperimenterte 19 forskjellige redskapstyper. Akerhus Landhusholdningsselskap fikk fremstilt 18 modellsett på Botsfengselet til fordeling mellom de forskjellige sogneselskap i Akershus. Dette var det siste storstilte forsøket på spredning av nye redskapstyper.		I Aker stiftet man Selskabet for Aggers Sogns Vel i 1807, og i 1809 ble Det kongelige Selskab for Norges Vel stiftet. I 1819 fikk selskapet en modellsamling fra kong Karl Johan. Den ble oppbevart på Tøyen, og meningen var at bøndene skulle få impulser til bedre redskaper. Også nye vekster var viktig. Fra Oslo Ladegård ble det delt ut gratis planter av kål, kålrot og grønnsakfrø. Den første jordbrukstevling ble arrangert av Akers Sogneselskap i 1833. Det var tevling i premiepløying på Veitvet, og alle plogene som ble benyttet var utlånt fra samlingen på Tøyen. Senere forsøkte James Biseth å få i stand en organisert veiledning i redskapsspørsmål. Mens han var bestyrer på Sinsen gård satte han i gang et mindre redskapsverksted på salgsbasis. I 1847 ble han bruksfullmektig på Bygdøy Kongsgård og uteksperimenterte 19 forskjellige redskapstyper. Akerhus Landhusholdningsselskap fikk fremstilt 18 modellsett på Botsfengselet til fordeling mellom de forskjellige sogneselskap i Akershus. Dette var det siste storstilte forsøket på spredning av nye redskapstyper.

	=== ''Modernisering fra midten av 1800-tallet'' ===		==== Modernisering fra midten av 1800-tallet ====
	I 1840-årene ble det økende salg av jordbruksprodukter til Christiania, og flere av Akergårdene la om til større storfehold for å levere melk og melkeprodukter til byen. For å stimulere utviklingen opprettet Jørgen Wetlesen på Abildsø en privat landbruksskole fra nyttår 1844. Den ble overtatt av Akerhus Amt samme år og fikk statsbidrag. Undervisningen var toårig og ble besørget av Wetlesens sønner, Fredrik og Niels, og drev også produksjon av redskaper. I 1845 startet P. O. Boyesen en privat landbruksskole på Hovin. Den fikk ikke offentlig støtte og måtte til slutt opphøre, men Boyesen fortsatte med fagbladet «Almindelig norsk Landbrugstidende» som han utgav fra 1850. I 1850 forsøkte agronomene Christensen og Jensenius å få i gang en landbruksskole på Bryn. Aker fikk dermed tre landbruksskoler i løpet av en 10-årsperiode.		I 1840-årene ble det økende salg av jordbruksprodukter til Christiania, og flere av Akergårdene la om til større storfehold for å levere melk og melkeprodukter til byen. For å stimulere utviklingen opprettet Jørgen Wetlesen på Abildsø en privat landbruksskole fra nyttår 1844. Den ble overtatt av Akerhus Amt samme år og fikk statsbidrag. Undervisningen var toårig og ble besørget av Wetlesens sønner, Fredrik og Niels, og drev også produksjon av redskaper. I 1845 startet P. O. Boyesen en privat landbruksskole på Hovin. Den fikk ikke offentlig støtte og måtte til slutt opphøre, men Boyesen fortsatte med fagbladet «Almindelig norsk Landbrugstidende» som han utgav fra 1850. I 1850 forsøkte agronomene Christensen og Jensenius å få i gang en landbruksskole på Bryn. Aker fikk dermed tre landbruksskoler i løpet av en 10-årsperiode.

Linje 30:		Linje 46:
	Den viktigste jordbruksforandringen i Aker på 1800-tallet var overgangen til handelsjordbruk. Nærheten til byen gav en enklere tilgang på varer som bonden ikke lenger behøvde å produsere på gårdene. Den tradisjonelle selvforsyningen forsvant raskere enn i de omliggende deler av Follo og Romerike.		Den viktigste jordbruksforandringen i Aker på 1800-tallet var overgangen til handelsjordbruk. Nærheten til byen gav en enklere tilgang på varer som bonden ikke lenger behøvde å produsere på gårdene. Den tradisjonelle selvforsyningen forsvant raskere enn i de omliggende deler av Follo og Romerike.

	=== ''Jordbruket i dag'' ===		==== Jordbruket i dag ====
	Det tradisjonelle jordbruket er nå så godt som historie i det tidligere Aker. Dette skyldes at byen stadig har vokst seg utover og at utbyggingen av drabantbyer og industri har tatt det meste av den dyrkbare jorden, slik at det dag kun er noen ganske få gårder i drift. Situasjonen er nå at et stort antall mennesker bor der man før drev jordbruk, mange steder er gårdstunene med våningshus og enkelte driftsbygnionger bevart inne blant den nye bebyggelsen, mens gårdenes gamle utmarksområder nå er byens rekreasjonsområder. – Se også artikler om de enkelte gårder i leksikonet.		Det tradisjonelle jordbruket er nå så godt som historie i det tidligere Aker. Dette skyldes at byen stadig har vokst seg utover og at utbyggingen av drabantbyer og industri har tatt det meste av den dyrkbare jorden, slik at det dag kun er noen ganske få gårder i drift. Situasjonen er nå at et stort antall mennesker bor der man før drev jordbruk, mange steder er gårdstunene med våningshus og enkelte driftsbygnionger bevart inne blant den nye bebyggelsen, mens gårdenes gamle utmarksområder nå er byens rekreasjonsområder. – Se også artikler om de enkelte gårder i leksikonet.

KAT: KAT flyttet siden Jordbrukshistorie til Oslo - jordbrukshistorie

2018-10-23T13:45:15Z

KAT flyttet siden Jordbrukshistorie til Oslo - jordbrukshistorie

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 13:45
(Ingen forskjell)

Astrid på 8. jun. 2018 kl. 12:17

2018-06-08T12:17:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2018 kl. 12:17
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Gårder]]		[[Kategori:Gårder]]
	[[Kategori:~~Byens historie~~]]		[[Kategori:Byhistorie]]

Astrid på 4. jun. 2018 kl. 11:10

2018-06-04T11:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 11:10
Linje 33:		Linje 33:
	Det tradisjonelle jordbruket er nå så godt som historie i det tidligere Aker. Dette skyldes at byen stadig har vokst seg utover og at utbyggingen av drabantbyer og industri har tatt det meste av den dyrkbare jorden, slik at det dag kun er noen ganske få gårder i drift. Situasjonen er nå at et stort antall mennesker bor der man før drev jordbruk, mange steder er gårdstunene med våningshus og enkelte driftsbygnionger bevart inne blant den nye bebyggelsen, mens gårdenes gamle utmarksområder nå er byens rekreasjonsområder. – Se også artikler om de enkelte gårder i leksikonet.		Det tradisjonelle jordbruket er nå så godt som historie i det tidligere Aker. Dette skyldes at byen stadig har vokst seg utover og at utbyggingen av drabantbyer og industri har tatt det meste av den dyrkbare jorden, slik at det dag kun er noen ganske få gårder i drift. Situasjonen er nå at et stort antall mennesker bor der man før drev jordbruk, mange steder er gårdstunene med våningshus og enkelte driftsbygnionger bevart inne blant den nye bebyggelsen, mens gårdenes gamle utmarksområder nå er byens rekreasjonsområder. – Se også artikler om de enkelte gårder i leksikonet.

	''HMg~~/red.~~''		''[[Oslo Byleksikon\|HMg]]''
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Gårder]]		[[Kategori:Gårder]]
	[[Kategori:Byens historie]]		[[Kategori:Byens historie]]