Josefines gate - Sideversjonshistorikk

KAT på 10. nov. 2026 kl. 09:11

2026-11-10T09:11:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2026 kl. 09:11
Linje 23:		Linje 23:
	'''15.''' Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].		'''15.''' Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].

	'''16.''' Villa oppført 1860 (ark. Wilhelm von Hanno) for advokat Peder Jacob Homan. Fra 1920-årene er villaen brukt som selskapslokaler. Nattklubben Hawk Club holdt til her 1966–79. ~~Siden~~ 1979 ~~har det vært viseklubb m~~.m. ~~under navnet~~ Vertshuset ~~Josefine~~.		'''16.''' Villa oppført 1860 (ark. Wilhelm von Hanno) for advokat Peder Jacob Homan. Fra 1920-årene ble villaen brukt som selskapslokaler. Nattklubben Hawk Club holdt til her 1966–79. Fra 1979 het stedet Vertshuset Josefine, med bl.a. viseklubben Josefine Visescene, som holdt til her 1979–2026. Den var et sentrum for visesang og hadde faste onsdagskonserter siden 1995. Vertshuset stengte 2026; viseklubben flyttet 2027 til [[Soria Moria (Torshov)\|Soria Moria]].

	'''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo.		'''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo.
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]
	[[Kategori:Vernede bygninger]]		[[Kategori:Vernede bygninger]]
			[[Kategori:Bydel 2 Gamle Aker]]

KAT på 24. jun. 2025 kl. 08:03

2025-06-24T08:03:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 08:03
Linje 27:		Linje 27:
	'''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo.		'''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo.

	'''18.''' Oppført 1876 i pusset tegl, nyrenessansestil (ark. August Tidemand). Her holdt bl.a. ''Frøknerne Smith & Hall‘s Pigeskole'' til.		'''18.''' Oppført 1876 i pusset tegl, nyrenessansestil (ark. August Tidemand). Her holdt bl.a. ''Frøknerne Smith & Hall‘s Pigeskole'' til. Her har det også vært pensjonat og hotell.

	'''20.''' Treetasjes leiegård i nyrenessanse fra 1876, tegnet av arkitekt August Tidemand, ofte kalt «bypaleet». En eier ønsket å rive gården i 1980-årene, og lot den forfalle sterkt. Bevaringsmyndighetene tillot imidlertid ikke riving, og gården ble fint pusset opp og rehabilitert 1996, fikk et nytt tilbygg på baksiden samt underjordisk garasje.		'''20.''' Treetasjes leiegård i nyrenessanse fra 1876, tegnet av arkitekt August Tidemand, ofte kalt «bypaleet». En eier ønsket å rive gården i 1980-årene, og lot den forfalle sterkt. Bevaringsmyndighetene tillot imidlertid ikke riving, og gården ble fint pusset opp og rehabilitert 1996, fikk et nytt tilbygg på baksiden samt underjordisk garasje.

KAT på 18. sep. 2024 kl. 08:25

2024-09-18T08:25:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:25
Linje 19:		Linje 19:
	'''12.''' «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og Antropos bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken (eg. Birte) Fosheim (1956–2018).		'''12.''' «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og Antropos bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken (eg. Birte) Fosheim (1956–2018).

	'''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her.		'''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her. Huset er fortsatt i privat eie og ble i 2024 tildelt Frogner historielags rehabiliteringspris.

	'''15.''' Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].		'''15.''' Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].

Øyvind på 5. apr. 2021 kl. 16:56

2021-04-05T16:56:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 16:56
Linje 35:		Linje 35:
	'''23.''' «Syvertsenhjørnet», hjørnegård mot [[Hegdehaugsveien]], oppført i to etasjer 1863 av byggmester C. Johnsen for handelsagent Ludvig Johan Weltzin, som drev kolonialforretning i gården. Den neste gårdeieren Olaus Syvertsen bygde på en tredje etasje; han bodde her og drev også kolonialforretning. I bakbygningen ligger blant annet restauranten Brasserie Blanche''.'' Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står her til minne om anleggelsen av [[Homansbyen]].		'''23.''' «Syvertsenhjørnet», hjørnegård mot [[Hegdehaugsveien]], oppført i to etasjer 1863 av byggmester C. Johnsen for handelsagent Ludvig Johan Weltzin, som drev kolonialforretning i gården. Den neste gårdeieren Olaus Syvertsen bygde på en tredje etasje; han bodde her og drev også kolonialforretning. I bakbygningen ligger blant annet restauranten Brasserie Blanche''.'' Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står her til minne om anleggelsen av [[Homansbyen]].

	'''26.''' Leiegård i to og en halv etasje, oppført 1879 av og for arkitekt Christian Linthoe (1845–1927). Den var i familiens eie til den ble solgt 1952 til Trampbrødrene som lokaler til Travellers’ Club.		'''26.''' Leiegård i to og en halv etasje, oppført 1879 av og for arkitekt Christian Linthoe (1845–1927). Den var i familiens eie til den ble solgt 1952 til Trampbrødrene som lokaler til [[Travellers’ Club]].

	'''29.''' Nyromansk tomannsbolig fra 1870 (byggmester Hans Olsen). Her bodde i mange år enkefru Karen Margrethe Sevaldson (1823–1900); den lille gangveien langs huset til [[Uranienborg terrasse]] kalles «Sevalden», oppkalt etter henne.		'''29.''' Nyromansk tomannsbolig fra 1870 (byggmester Hans Olsen). Her bodde i mange år enkefru Karen Margrethe Sevaldson (1823–1900); den lille gangveien langs huset til [[Uranienborg terrasse]] kalles «Sevalden», oppkalt etter henne.

Øyvind på 1. mar. 2021 kl. 17:35

2021-03-01T17:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 17:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)\|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i [[Homansbyen]] ligger mellom Josefines gate og [[Underhaugsveien]]. ~~Mellom~~ Josefines gate forbi [[Kristelig Gymnasium]] og ned til [[Pilestredet]] går [[Homansbakken]].		'''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)\|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i [[Homansbyen]] ligger mellom Josefines gate og [[Underhaugsveien]]. Fra Josefines gate forbi [[Kristelig Gymnasium]] og ned til [[Pilestredet]] går [[Homansbakken]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

Øyvind på 1. mar. 2021 kl. 17:34

2021-03-01T17:34:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 17:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)\|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i [[Homansbyen]] ligger mellom Josefines gate og [[Underhaugsveien]].		'''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)\|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i [[Homansbyen]] ligger mellom Josefines gate og [[Underhaugsveien]]. Mellom Josefines gate forbi [[Kristelig Gymnasium]] og ned til [[Pilestredet]] går [[Homansbakken]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

Øyvind på 16. aug. 2020 kl. 10:32

2020-08-16T10:32:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2020 kl. 10:32
Linje 17:		Linje 17:
	'''10.''' To etasjes bygning med tårn, oppført 1877 av og for ingeniør Jens T. P. Vogt (1830–92); hans sønn, forfatteren Nils Collett Vogt, (1864–1937) vokste opp her. Også professor Sophus Bugge (1833–1907) bodde i huset som leieboer omkring 1900. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står på veggen her som markering av [[Homansbyen]], Nordens første villaby og dikteren Nils Collett Vogt.		'''10.''' To etasjes bygning med tårn, oppført 1877 av og for ingeniør Jens T. P. Vogt (1830–92); hans sønn, forfatteren Nils Collett Vogt, (1864–1937) vokste opp her. Også professor Sophus Bugge (1833–1907) bodde i huset som leieboer omkring 1900. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står på veggen her som markering av [[Homansbyen]], Nordens første villaby og dikteren Nils Collett Vogt.

	'''12.''' «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken (eg. Birte) Fosheim (1956–2018).		'''12.''' «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og Antropos bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken (eg. Birte) Fosheim (1956–2018).

	'''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her.		'''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her.

Trond på 8. jan. 2020 kl. 17:30

2020-01-08T17:30:01Z

KAT på 23. jun. 2019 kl. 15:34

2019-06-23T15:34:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2019 kl. 15:34
Linje 43:		Linje 43:
	'''32.''' Trepaviljong oppført 1941 for ''Die Deutsche Schule in Oslo''; fra 1964 del av ''Arkitektenes hus'' (nr. 34).		'''32.''' Trepaviljong oppført 1941 for ''Die Deutsche Schule in Oslo''; fra 1964 del av ''Arkitektenes hus'' (nr. 34).

	'''34.''' Se ''[[Arkitektenes hus]]''		'''34.''' Se [[Arkitektenes hus]]''.''

	'''37.''' Tomannsbolig oppført 1875 (ark. Niels Eckhoff) i nyrenessansestil. Nå Portugals ambassade.		'''37.''' Tomannsbolig oppført 1875 (ark. Niels Eckhoff) i nyrenessansestil. Nå Portugals ambassade.

KAT på 23. jun. 2019 kl. 15:32

2019-06-23T15:32:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2019 kl. 15:32
Linje 39:		Linje 39:
	'''29.''' Nyromansk tomannsbolig fra 1870 (byggmester Hans Olsen). Her bodde i mange år enkefru Karen Margrethe Sevaldson (1823–1900); den lille gangveien langs huset til [[Uranienborg terrasse]] kalles «Sevalden», oppkalt etter henne.		'''29.''' Nyromansk tomannsbolig fra 1870 (byggmester Hans Olsen). Her bodde i mange år enkefru Karen Margrethe Sevaldson (1823–1900); den lille gangveien langs huset til [[Uranienborg terrasse]] kalles «Sevalden», oppkalt etter henne.

	'''30.''' Sykehusbygning oppført for dr. Einar Lindboes (1876–1953) kirurgiske klinikk 1915 i nybarokk stil (ark. Victor Nordan). I 1928 ble Lindboe overlege ved [[Diakonhjemmet sykehus\|Diakonhjemmet]], og i 1929 solgte han bygningen til Oslo kommune som trengte den til [[Ullevål sykehus]]’ kvinneklinikk. I mai 1930 åpnet ''Oslo kommunale kvinneklinikk'' (OKK) her med 38 senger i fødeavdelingen og 23 senger i gynekologisk avdeling. Virksomheten her ble avviklet i 1974, da ny kvinneklinikk ble tatt i bruk på Ullevål sykehus. I 1975 ble bygget rehabilitert og tatt i bruk som ''Josefinesgate distriktpsykiatriske senter (''DPS). ~~Ombygd~~ til kontorer og ~~rehabilitert~~ i ~~2016~~. Både bygningens eksteriør og interiører er fredet som en del av Helsesektorens landsverneplan.		'''30.''' Sykehusbygning oppført for dr. Einar Lindboes (1876–1953) kirurgiske klinikk 1915 i nybarokk stil (ark. Victor Nordan). I 1928 ble Lindboe overlege ved [[Diakonhjemmet sykehus\|Diakonhjemmet]], og i 1929 solgte han bygningen til Oslo kommune som trengte den til [[Ullevål sykehus]]’ kvinneklinikk. I mai 1930 åpnet ''Oslo kommunale kvinneklinikk'' (OKK) her med 38 senger i fødeavdelingen og 23 senger i gynekologisk avdeling. Virksomheten her ble avviklet i 1974, da ny kvinneklinikk ble tatt i bruk på Ullevål sykehus. I 1975 ble bygget rehabilitert og tatt i bruk som ''Josefinesgate distriktpsykiatriske senter'' (DPS). Senere ombygd til kontorer. Ny ombygging og rehabilitering i 2018 (ark. 4B), da bygningen ble tatt i bruk som leilighetshotell med 53 leiligheter. Ombyggingen ble tildelt Frogner historielags rehabiliteringspris i 2019. Både bygningens eksteriør og interiører er fredet som en del av Helsesektorens landsverneplan.

	'''32.''' Trepaviljong oppført 1941 for ''Die Deutsche Schule in Oslo''; fra 1964 del av ''Arkitektenes hus'' (nr. 34).		'''32.''' Trepaviljong oppført 1941 for ''Die Deutsche Schule in Oslo''; fra 1964 del av ''Arkitektenes hus'' (nr. 34).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2020 kl. 17:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)\|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i [[Homansbyen]] ligger mellom Josefines gate og [[Underhaugsveien]]		'''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)\|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i [[Homansbyen]] ligger mellom Josefines gate og [[Underhaugsveien]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''
Linje 17:		Linje 17:
	'''10.''' To etasjes bygning med tårn, oppført 1877 av og for ingeniør Jens T. P. Vogt (1830–92); hans sønn, forfatteren Nils Collett Vogt, (1864–1937) vokste opp her. Også professor Sophus Bugge (1833–1907) bodde i huset som leieboer omkring 1900. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står på veggen her som markering av [[Homansbyen]], Nordens første villaby og dikteren Nils Collett Vogt.		'''10.''' To etasjes bygning med tårn, oppført 1877 av og for ingeniør Jens T. P. Vogt (1830–92); hans sønn, forfatteren Nils Collett Vogt, (1864–1937) vokste opp her. Også professor Sophus Bugge (1833–1907) bodde i huset som leieboer omkring 1900. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står på veggen her som markering av [[Homansbyen]], Nordens første villaby og dikteren Nils Collett Vogt.

	'''12.''' «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken Fosheim (1956–2018).		'''12.''' «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken (eg. Birte) Fosheim (1956–2018).

	'''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her.		'''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her.
Linje 23:		Linje 23:
	'''15.''' Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].		'''15.''' Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].

	'''16.''' Villa oppført 1860 (ark. Wilhelm von Hanno) for advokat Peder Jacob Homan. Fra 1920-årene er villaen brukt som selskapslokaler. Nattklubben ~~«Hawk Club»~~ holdt til her 1966–79. Siden 1979 har det vært viseklubb m.m. under navnet ~~«Vertshuset Josefine»~~.		'''16.''' Villa oppført 1860 (ark. Wilhelm von Hanno) for advokat Peder Jacob Homan. Fra 1920-årene er villaen brukt som selskapslokaler. Nattklubben Hawk Club holdt til her 1966–79. Siden 1979 har det vært viseklubb m.m. under navnet Vertshuset Josefine.

	'''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo.		'''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo.
Linje 31:		Linje 31:
	'''20.''' Treetasjes leiegård i nyrenessanse fra 1876, tegnet av arkitekt August Tidemand, ofte kalt «bypaleet». En eier ønsket å rive gården i 1980-årene, og lot den forfalle sterkt. Bevaringsmyndighetene tillot imidlertid ikke riving, og gården ble fint pusset opp og rehabilitert 1996, fikk et nytt tilbygg på baksiden samt underjordisk garasje.		'''20.''' Treetasjes leiegård i nyrenessanse fra 1876, tegnet av arkitekt August Tidemand, ofte kalt «bypaleet». En eier ønsket å rive gården i 1980-årene, og lot den forfalle sterkt. Bevaringsmyndighetene tillot imidlertid ikke riving, og gården ble fint pusset opp og rehabilitert 1996, fikk et nytt tilbygg på baksiden samt underjordisk garasje.

	'''21.''' En murvilla på hjørnet av [[Hegdehaugsveien]] og [[Underhaugsveien\|Underhaugsveien,]] tegnet av G.A. Bull i 1865, under krigen rekvirert av tyskerne i 1942. I hagen ligger [[Josefines park]].		'''21.''' En murvilla på hjørnet av [[Hegdehaugsveien]] og [[Underhaugsveien\|Underhaugsveien,]] tegnet av G. A. Bull i 1865, under krigen rekvirert av tyskerne i 1942. I hagen ligger [[Josefines park]].

	'''23.''' «Syvertsenhjørnet», hjørnegård mot [[Hegdehaugsveien]], oppført i to etasjer 1863 av byggmester C. Johnsen for ~~handlesagent~~ Ludvig Johan Weltzin, som drev kolonialforretning i gården. Den neste gårdeieren Olaus Syvertsen bygde på en tredje etasje; bodde her og også ~~han drev~~ kolonialforretning. I bakbygningen ligger ~~bl.a.~~ restauranten ~~«Brasserie Blanche»~~''.'' Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står her til minne om anleggelsen av [[Homansbyen]].		'''23.''' «Syvertsenhjørnet», hjørnegård mot [[Hegdehaugsveien]], oppført i to etasjer 1863 av byggmester C. Johnsen for handelsagent Ludvig Johan Weltzin, som drev kolonialforretning i gården. Den neste gårdeieren Olaus Syvertsen bygde på en tredje etasje; han bodde her og drev også kolonialforretning. I bakbygningen ligger blant annet restauranten Brasserie Blanche''.'' Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står her til minne om anleggelsen av [[Homansbyen]].

	'''26.''' Leiegård i to og en halv etasje, oppført 1879 av og for arkitekt Christian Linthoe (1845–1927). Den var i familiens eie til den ble solgt 1952 til Trampbrødrene som lokaler til Travellers’ Club.		'''26.''' Leiegård i to og en halv etasje, oppført 1879 av og for arkitekt Christian Linthoe (1845–1927). Den var i familiens eie til den ble solgt 1952 til Trampbrødrene som lokaler til Travellers’ Club.