Karl Johans gate - Sideversjonshistorikk

https://oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Karl_Johans_gate Karl Johans gate - Sideversjonshistorikk 2026-06-13T14:58:55Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.6 https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=61935&oldid=prev Trond på 3. jun. 2025 kl. 10:51 2025-06-03T10:51:27Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 10:51</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l60">Linje 60:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 60:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''24, 26'''. Offisiell adresse for henholdsvis [[Eidsvolls plass]] og [[Studenterlunden]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''24, 26'''. Offisiell adresse for henholdsvis [[Eidsvolls plass]] og [[Studenterlunden]]. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''25.''' «Tostrupgården», oppført 1898 (ark. Torolf Prytz og Christian Fürst) med lokaler for gullsmed J. Tostrup og restaurantet [[Tostrupkjelleren Restaurant|Tostrupkjelleren]], se også [[Stortings plass]]. I et fattigslig losji i gården bodde Hans Jæger (1854–1910), og det var her han døde. Ved hjørnet av Lille Grensen, var den kjente damekonfeksjonsforretningen O. L. Hoff, opprinnelig Kaabe-Magazinet, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1913–95</del>. Gården inneholder nå bl.a. partikontorene til [[Oslo Fremskrittsparti|Fremskrittspartiet]]. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''25.''' «Tostrupgården», oppført 1898 (ark. Torolf Prytz og Christian Fürst) med lokaler for gullsmed J. Tostrup og restaurantet [[Tostrupkjelleren Restaurant|Tostrupkjelleren]], se også [[Stortings plass]]. I et fattigslig losji i gården bodde Hans Jæger (1854–1910), og det var her han døde<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. En av byens tidlige kinoer, Grand Kinematograf, lå i 2. etasje 1905–1911</ins>. Ved hjørnet av Lille Grensen, var den kjente damekonfeksjonsforretningen O. L. Hoff, opprinnelig Kaabe-Magazinet, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1913–1995</ins>. Gården inneholder nå bl.a. partikontorene til [[Oslo Fremskrittsparti|Fremskrittspartiet]]. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''27.''' Forretningsgård oppført for Fellesbanken 1975 (ark. Torp & Torp A/S; Sundts premie 1976-77, Stenprisen 1981) med fasader og takprofil tilpasset nabobygningen, [[Grand Hotel]], som også har lokaler i huset. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''27.''' Forretningsgård oppført for Fellesbanken 1975 (ark. Torp & Torp A/S; Sundts premie 1976-77, Stenprisen 1981) med fasader og takprofil tilpasset nabobygningen, [[Grand Hotel]], som også har lokaler i huset. </div></td></tr> </table>

Trond https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=60699&oldid=prev Helge: rådmann 2024-09-18T08:40:01Z

<p><a href="/side/R%C3%A5dmann" title="Rådmann">rådmann</a></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:40</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l42">Linje 42:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 42:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''13''' (og [[Stortorvet]] 4). [[Svaneapoteket]]. Gården ble oppført for apotekets eier Waldemar Eckell 1896. Eckell bodde selv i gården. Gården fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''13''' (og [[Stortorvet]] 4). [[Svaneapoteket]]. Gården ble oppført for apotekets eier Waldemar Eckell 1896. Eckell bodde selv i gården. Gården fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''14.''' Etter bybrannen 1787 bygde rådmann Jens Moestue en gård her (ark. H. Chr. Lind) på kjellermurer fra 1600-tallet; Universitetet leide lokaler i gården 1811–20. Under bybrannen i 1858 ble gården sterkt skadet, og gårdens eier Hans Gulbranson lot arkitekt Jacob Wilhelm Nordan bygge den om (ca. 1860), men beholdt det spisse hjørnet, til tross for politiforbud mot slike hjørner. Hjørnet overlevde til gården ble om- og påbygd 1891 av samme arkitekt. Byens hovedpostkontor lå her 1869–1924, og Telegrafverket hadde kontorer i bygningen 1875–1924. 1980 ble den fullstendig ombygd innvendig (ark. Per-Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen), med bl.a. en butikkhall i det gamle gårdsrommet. Ny ombygging 1993 (ark. L. Gedde-Dahl). Gården kalles ofte «Watt-gården» etter [[Elektricitets-Aktieselskapet Watt]], som i mange år hadde forretningslokalet på hjørnet i 1. etasje. Til 2016 hadde TV2 kontorer og studioer her; selskapet flyttet da til nye lokaler i Bjørvika. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''14.''' Etter bybrannen 1787 bygde <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>rådmann<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>Jens Moestue en gård her (ark. H. Chr. Lind) på kjellermurer fra 1600-tallet; Universitetet leide lokaler i gården 1811–20. Under bybrannen i 1858 ble gården sterkt skadet, og gårdens eier Hans Gulbranson lot arkitekt Jacob Wilhelm Nordan bygge den om (ca. 1860), men beholdt det spisse hjørnet, til tross for politiforbud mot slike hjørner. Hjørnet overlevde til gården ble om- og påbygd 1891 av samme arkitekt. Byens hovedpostkontor lå her 1869–1924, og Telegrafverket hadde kontorer i bygningen 1875–1924. 1980 ble den fullstendig ombygd innvendig (ark. Per-Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen), med bl.a. en butikkhall i det gamle gårdsrommet. Ny ombygging 1993 (ark. L. Gedde-Dahl). Gården kalles ofte «Watt-gården» etter [[Elektricitets-Aktieselskapet Watt]], som i mange år hadde forretningslokalet på hjørnet i 1. etasje. Til 2016 hadde TV2 kontorer og studioer her; selskapet flyttet da til nye lokaler i Bjørvika. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''15.''' Her lå den såkalte «Robsahm-gården», en fem etasjes forretningsgård oppført 1887 (ark. Henrik Nissen d.e.), som ble totalskadd i en brann i februar 1959. Den nye bygningen på tomten, [[Kreditkassen]]s tidligere hovedkontor, oppført 1970 (ark. F. S. Platou), er trukket tilbake fra Karl Johans gate, og har adresse Stortorvet 7. Tidligere lå Ihles Vinkjælder her, og sannsynligvis lå gjestgiveriet «London Skienk» her allerede i 1770-årene. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''15.''' Her lå den såkalte «Robsahm-gården», en fem etasjes forretningsgård oppført 1887 (ark. Henrik Nissen d.e.), som ble totalskadd i en brann i februar 1959. Den nye bygningen på tomten, [[Kreditkassen]]s tidligere hovedkontor, oppført 1970 (ark. F. S. Platou), er trukket tilbake fra Karl Johans gate, og har adresse Stortorvet 7. Tidligere lå Ihles Vinkjælder her, og sannsynligvis lå gjestgiveriet «London Skienk» her allerede i 1770-årene. </div></td></tr> </table>

Helge https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=60629&oldid=prev Helge: stadskonduktør 2024-08-26T19:06:21Z

<p><a href="/side/Stadskondukt%C3%B8ren" title="Stadskonduktøren">stadskonduktør</a></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 19:06</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l84">Linje 84:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 84:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I nr. '''43''' lå fra 1872 H. Aschehougs bokhandel, som 1900 ble overtatt av Johan Grundt Tanum. Bokhandelkjeden Tanum hadde sin største bokhandel her frem til 2021. Den gamle gården ble revet 1982. Den nye bygningen har tre glassoverbygde gårdsrom og fasaden er kopiert fra den gamle bygningen (ark. Viksjøs ArkitektkontorA/S). </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I nr. '''43''' lå fra 1872 H. Aschehougs bokhandel, som 1900 ble overtatt av Johan Grundt Tanum. Bokhandelkjeden Tanum hadde sin største bokhandel her frem til 2021. Den gamle gården ble revet 1982. Den nye bygningen har tre glassoverbygde gårdsrom og fasaden er kopiert fra den gamle bygningen (ark. Viksjøs ArkitektkontorA/S). </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''45.''' «Grosch-gården» eller «Landkredittgården», hjørnegården mot [[Universitetsgata]]. Eiendommen her var opprinnelig en del av [[Pilestredet]] 9, og ble 1841 solgt av universitetets kvestor (økonomisjef) Bernt Collett til byråsjef Marcus Berg, som lot oppføre en boliggård her. Gården tilhørte senere blant andre stadskonduktør Christian H. Grosch. Hans arvinger rev den gamle bygningen og oppførte 1897 den nåværende gården, en fire-etasjers forretningsgård med sylindrisk hjørnetårn (ark. Bernhard Steckmest). Bygningen er en av Oslos mest særpregede. Ved århundreskiftet 1900 holdt ''Hotel Westend'' til i tredje og fjerde etasje; dette ble avløst av ''Hotel Westminster'' 1903–1936 som i noen år var tilholdssted for både Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg under deres besøk i hovedstaden. I kjelleren lå det omkring 1900 en restaurant med oppnavnet «Forlovelseskjelleren». Også for senere generasjoner av byens unge var dette et populært treffsted, før og etter krigen ble det kalt «Nidarhjørnet,» på grunn av sjokoladeforretningen som lå her. Den hyggelige tradisjonen ble imidlertid brutt i de fem krigsårene. Da hadde Den norske legion sitt vervekontor i lokalene. I gården hadde også «Die Reichsbahnzentrale für den deutschen Reiseverkehr» kontorer. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''45.''' «Grosch-gården» eller «Landkredittgården», hjørnegården mot [[Universitetsgata]]. Eiendommen her var opprinnelig en del av [[Pilestredet]] 9, og ble 1841 solgt av universitetets kvestor (økonomisjef) Bernt Collett til byråsjef Marcus Berg, som lot oppføre en boliggård her. Gården tilhørte senere blant andre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[stadskonduktøren|</ins>stadskonduktør<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>Christian H. Grosch. Hans arvinger rev den gamle bygningen og oppførte 1897 den nåværende gården, en fire-etasjers forretningsgård med sylindrisk hjørnetårn (ark. Bernhard Steckmest). Bygningen er en av Oslos mest særpregede. Ved århundreskiftet 1900 holdt ''Hotel Westend'' til i tredje og fjerde etasje; dette ble avløst av ''Hotel Westminster'' 1903–1936 som i noen år var tilholdssted for både Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg under deres besøk i hovedstaden. I kjelleren lå det omkring 1900 en restaurant med oppnavnet «Forlovelseskjelleren». Også for senere generasjoner av byens unge var dette et populært treffsted, før og etter krigen ble det kalt «Nidarhjørnet,» på grunn av sjokoladeforretningen som lå her. Den hyggelige tradisjonen ble imidlertid brutt i de fem krigsårene. Da hadde Den norske legion sitt vervekontor i lokalene. I gården hadde også «Die Reichsbahnzentrale für den deutschen Reiseverkehr» kontorer. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Nils S. Hauff'' ''bokhandel'', en bok og papirhandel med inngang fra Universitetsgata, ble etablert her i 1911 av Nils Selmer Hauff (1882–1963). Det var han som i mai-dagene 1945 hengte opp et skilt på døren der det stod: «Stengt på grunn av glede». Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Bokhandelen som hadde et areal på 130 m<sup>2</sup>, hadde i 1960-årene rundt ti ansatte. Bokhandelen stengte dørene for siste gang i 1983. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Nils S. Hauff'' ''bokhandel'', en bok og papirhandel med inngang fra Universitetsgata, ble etablert her i 1911 av Nils Selmer Hauff (1882–1963). Det var han som i mai-dagene 1945 hengte opp et skilt på døren der det stod: «Stengt på grunn av glede». Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Bokhandelen som hadde et areal på 130 m<sup>2</sup>, hadde i 1960-årene rundt ti ansatte. Bokhandelen stengte dørene for siste gang i 1983. </div></td></tr> </table>

Helge https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=60151&oldid=prev Øyvind på 30. apr. 2024 kl. 13:46 2024-04-30T13:46:40Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 13:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l54">Linje 54:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 54:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''20.''' Her lå opprinnelig familien Egers gård (eg. med adresse [[Akersgata]] 22), som ble revet i forbindelse med gatens gjennombrudd vestover i 1840. Familien bygde en ny treetasjes bolig- og forretningsgård på tomten; denne ble om- og påbygd i 1890-årene (ark. Henrik Nissen d.e.) for den daværende eier, konsul Louis Samson (1839–1905) som bodde i 3. etasje. [[Samson, W.B. AS|W. B. Samsons]] konditori, grunnlagt av sønnen Wilhelm Bismarck Samson i 1894, holder fortsatt til i bygningen. Da gården var ferdig i 1894, var det i tillegg til bakeriet en rekke butikker og firmaer her, bl.a. ''Frøken G. Legangers Privathotel'' i 3. etasje, grunnlagt og drevet av Gitta Leganger (f. 1850). I 4. etasje hadde fotograffirmaet ''Kongelig Hoffotograf'' ''L. Szacinski'' atelier. Det ble drevet av enkefru Hulda Szacinska (1845–1922) etter at mannen, en av de ledende portrettforografene i Kristiania, Ludwik Szacinski (f. i Polen 1844) hadde begått selvmord på Ormøya sommeren 1894. Gitta Legangers hotel ble i 1901 overtatt av tvillingsøstrene Bye, Gunhild (1873–1946) og Ingeborg (1873–1961); det het fra da av ''Frøknerne Byes Privathotel''. Gitta Leganger forstatte som pensjonat- og hotellvertinne, først i [[Kongens gate]] 14 og fra rundt 1910 i [[Oscars gate]] 73. I 1912 ble eiendommen kjøpt av gullsmedfirmaet [[David-Andersen]], som har hatt sin forretning i hjørnelokalet i 1. etasje siden 1927.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''20.''' Her lå opprinnelig familien Egers gård (eg. med adresse [[Akersgata]] 22), som ble revet i forbindelse med gatens gjennombrudd vestover i 1840. Familien bygde en ny treetasjes bolig- og forretningsgård på tomten; denne ble om- og påbygd i 1890-årene (ark. Henrik Nissen d.e.) for den daværende eier, konsul Louis Samson (1839–1905) som bodde i 3. etasje. [[Samson, W.B. AS|W. B. Samsons]] konditori, grunnlagt av sønnen Wilhelm Bismarck Samson i 1894, holder fortsatt til i bygningen. Da gården var ferdig i 1894, var det i tillegg til bakeriet en rekke butikker og firmaer her, bl.a. ''Frøken G. Legangers Privathotel'' i 3. etasje, grunnlagt og drevet av Gitta Leganger (f. 1850). I 4. etasje hadde fotograffirmaet ''Kongelig Hoffotograf'' ''L. Szacinski'' atelier. Det ble drevet av enkefru Hulda Szacinska (1845–1922) etter at mannen, en av de ledende portrettforografene i Kristiania, Ludwik Szacinski (f. i Polen 1844) hadde begått selvmord på Ormøya sommeren 1894. Gitta Legangers hotel ble i 1901 overtatt av tvillingsøstrene Bye, Gunhild (1873–1946) og Ingeborg (1873–1961); det het fra da av ''Frøknerne Byes Privathotel''. Gitta Leganger forstatte som pensjonat- og hotellvertinne, først i [[Kongens gate]] 14 og fra rundt 1910 i [[Oscars gate]] 73. I 1912 ble eiendommen kjøpt av gullsmedfirmaet [[David-Andersen]], som har hatt sin forretning i hjørnelokalet i 1. etasje siden 1927.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''21.''' ''Dopheid-gården'', forretningsgård fra 1895 (ark. Bernhard Steckmest). Her holdt «galanteriforretningen» <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</del>Dopheides Magasin<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </del>til med forretningslokaler i tre etasjer fra 1890-årene til ca. 1920. Fasadedekor, bl.a. «To putti som bærer en krans» ble utført av Georg Andreas Heggelund. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''21.''' ''Dopheid-gården'', forretningsgård fra 1895 (ark. Bernhard Steckmest). Her holdt «galanteriforretningen» <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Dopheides Magasin<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>til med forretningslokaler i tre etasjer fra 1890-årene til ca. 1920. Fasadedekor, bl.a. «To putti som bærer en krans» ble utført av Georg Andreas Heggelund. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''22.''' [[Stortingsbygningen]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''22.''' [[Stortingsbygningen]]. </div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=59727&oldid=prev Ingeborg på 26. feb. 2024 kl. 10:59 2024-02-26T10:59:19Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 10:59</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l42">Linje 42:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 42:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''13''' (og [[Stortorvet]] 4). [[Svaneapoteket]]. Gården ble oppført for apotekets eier Waldemar Eckell 1896. Eckell bodde selv i gården. Gården fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''13''' (og [[Stortorvet]] 4). [[Svaneapoteket]]. Gården ble oppført for apotekets eier Waldemar Eckell 1896. Eckell bodde selv i gården. Gården fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''14.''' Etter bybrannen 1787 bygde rådmann Jens Moestue en gård her (ark. H. Chr. Lind) på kjellermurer fra 1600-tallet; Universitetet leide lokaler i gården 1811–20. Under bybrannen i 1858 ble gården sterkt skadet, og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eieren </del>lot arkitekt Jacob Wilhelm Nordan bygge den om (ca. 1860), men beholdt det spisse hjørnet, til tross for politiforbud mot slike hjørner. Hjørnet overlevde til gården ble om- og påbygd 1891 av samme arkitekt. Byens hovedpostkontor lå her 1869–1924, og Telegrafverket hadde kontorer i bygningen 1875–1924. 1980 ble den fullstendig ombygd innvendig (ark. Per-Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen), med bl.a. en butikkhall i det gamle gårdsrommet. Ny ombygging 1993 (ark. L. Gedde-Dahl). Gården kalles ofte «Watt-gården» etter [[Elektricitets-Aktieselskapet Watt]], som i mange år hadde forretningslokalet på hjørnet i 1. etasje. Til 2016 hadde TV2 kontorer og studioer her; selskapet flyttet da til nye lokaler i Bjørvika. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''14.''' Etter bybrannen 1787 bygde rådmann Jens Moestue en gård her (ark. H. Chr. Lind) på kjellermurer fra 1600-tallet; Universitetet leide lokaler i gården 1811–20. Under bybrannen i 1858 ble gården sterkt skadet, og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gårdens eier Hans Gulbranson </ins>lot arkitekt Jacob Wilhelm Nordan bygge den om (ca. 1860), men beholdt det spisse hjørnet, til tross for politiforbud mot slike hjørner. Hjørnet overlevde til gården ble om- og påbygd 1891 av samme arkitekt. Byens hovedpostkontor lå her 1869–1924, og Telegrafverket hadde kontorer i bygningen 1875–1924. 1980 ble den fullstendig ombygd innvendig (ark. Per-Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen), med bl.a. en butikkhall i det gamle gårdsrommet. Ny ombygging 1993 (ark. L. Gedde-Dahl). Gården kalles ofte «Watt-gården» etter [[Elektricitets-Aktieselskapet Watt]], som i mange år hadde forretningslokalet på hjørnet i 1. etasje. Til 2016 hadde TV2 kontorer og studioer her; selskapet flyttet da til nye lokaler i Bjørvika. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''15.''' Her lå den såkalte «Robsahm-gården», en fem etasjes forretningsgård oppført 1887 (ark. Henrik Nissen d.e.), som ble totalskadd i en brann i februar 1959. Den nye bygningen på tomten, [[Kreditkassen]]s tidligere hovedkontor, oppført 1970 (ark. F. S. Platou), er trukket tilbake fra Karl Johans gate, og har adresse Stortorvet 7. Tidligere lå Ihles Vinkjælder her, og sannsynligvis lå gjestgiveriet «London Skienk» her allerede i 1770-årene. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''15.''' Her lå den såkalte «Robsahm-gården», en fem etasjes forretningsgård oppført 1887 (ark. Henrik Nissen d.e.), som ble totalskadd i en brann i februar 1959. Den nye bygningen på tomten, [[Kreditkassen]]s tidligere hovedkontor, oppført 1970 (ark. F. S. Platou), er trukket tilbake fra Karl Johans gate, og har adresse Stortorvet 7. Tidligere lå Ihles Vinkjælder her, og sannsynligvis lå gjestgiveriet «London Skienk» her allerede i 1770-årene. </div></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=59614&oldid=prev Ingeborg på 30. jan. 2024 kl. 08:30 2024-01-30T08:30:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. jan. 2024 kl. 08:30</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Karl Johans gate.jpg|miniatyr|759x759pk|''Karl Johans gate, byens paradegate, sett vestover mot Slottet. Til høyre bebyggelsen fra Grand Hotel til Universitetsbygningene. Til venstre ligger Eidsvolls plass og Studenterlunden. - Foto: Astrid Ledang / Oslo <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byleksikon</del>'']]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Karl Johans gate.jpg|miniatyr|759x759pk|''Karl Johans gate, byens paradegate, sett vestover mot Slottet. Til høyre bebyggelsen fra Grand Hotel til Universitetsbygningene. Til venstre ligger Eidsvolls plass og Studenterlunden. - Foto: Astrid Ledang/Oslo <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byleksikon</ins>'']]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Karl Johans gate''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], Oslos hovedgate, fra [[Jernbanetorget]] til krysset [[Frederiks gate]]/[[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens]] gate ved oppkjørselen til [[Slottsplassen]]. Oppkalt 1852 etter kong Karl 3 Johan (1763–1844, i Sverige Carl 14 Johan), konge av Norge og Sverige 1818–44. Den østlige delen av gaten er eldst, og de ulike delene av denne hadde fra ca. 1750 forskjellige navn – [[Østre Gade]] (fra [[Strandgata]] til Dronningens gate), Kirkebakken (fra [[Dronningens gate]] til [[Kirkegata]]) og Kirkestrædet (fra [[Kirkegata]] til [[Øvre Slottsgate]]); fra ca. 1840 ble hele denne delen av gaten kalt Østre Stræde (senere Østre Gade), og ble først omdøpt til Carl Johans Gade i 1860-årene. Vest for Øvre Slottsgate fortsatte gaten opprinnelig som et smalt smug ([[Stabelkroken]]) frem til forstadsbebyggelsen ved nåværende [[Stortings plass]], og herfra fortsatte den som [[Ruseløkkveien]] vestover til [[Abelhaugen]]. Fra slutten av 1830-årene ble gaten opparbeidet vestover fra Øvre Slottsgate langs nordsiden av nåværende [[Eidsvolls plass]] og [[Studenterlunden]], og denne delen av gaten hadde fra 1840 navnet Slotsveien.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Karl Johans gate''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], Oslos hovedgate, fra [[Jernbanetorget]] til krysset [[Frederiks gate]]/[[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens]] gate ved oppkjørselen til [[Slottsplassen]]. Oppkalt 1852 etter kong Karl 3 Johan (1763–1844, i Sverige Carl 14 Johan), konge av Norge og Sverige 1818–44. Den østlige delen av gaten er eldst, og de ulike delene av denne hadde fra ca. 1750 forskjellige navn – [[Østre Gade]] (fra [[Strandgata]] til Dronningens gate), Kirkebakken (fra [[Dronningens gate]] til [[Kirkegata]]) og Kirkestrædet (fra [[Kirkegata]] til [[Øvre Slottsgate]]); fra ca. 1840 ble hele denne delen av gaten kalt Østre Stræde (senere Østre Gade), og ble først omdøpt til Carl Johans Gade i 1860-årene. Vest for Øvre Slottsgate fortsatte gaten opprinnelig som et smalt smug ([[Stabelkroken]]) frem til forstadsbebyggelsen ved nåværende [[Stortings plass]], og herfra fortsatte den som [[Ruseløkkveien]] vestover til [[Abelhaugen]]. Fra slutten av 1830-årene ble gaten opparbeidet vestover fra Øvre Slottsgate langs nordsiden av nåværende [[Eidsvolls plass]] og [[Studenterlunden]], og denne delen av gaten hadde fra 1840 navnet Slotsveien.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=58618&oldid=prev Øyvind på 27. sep. 2023 kl. 14:18 2023-09-27T14:18:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 14:18</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l48">Linje 48:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 48:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''16.''' Her lot generalkonsul Peter Petersen oppføre en herskapelig bolig- og forretningsgård etter bybrannen 1858 (ark. H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno); den ble senere ombygd for Livsforsikringsselskapet [[Gjensidige]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''16.''' Her lot generalkonsul Peter Petersen oppføre en herskapelig bolig- og forretningsgård etter bybrannen 1858 (ark. H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno); den ble senere ombygd for Livsforsikringsselskapet [[Gjensidige]]. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''17.''' Opprinnelig en bindingsverksgård i to etasjer, ombygd 1918–28 for [[Møllhausen]]s konditori (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen); Sundts premie 1928. Ny ombygning 1973, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra 1974 holder </del>puben «The Scotsman» til her. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''17.''' Opprinnelig en bindingsverksgård i to etasjer, ombygd 1918–28 for [[Møllhausen]]s konditori (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen); Sundts premie 1928. Ny ombygning 1973, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1974–2023 holdt </ins>puben «The Scotsman» til her. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''18c.''' Deler av [[Horngården]] på [[Egertorget]] bruker denne adressen i stedet for [[Øvre Slottsgate]] 21. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''18c.''' Deler av [[Horngården]] på [[Egertorget]] bruker denne adressen i stedet for [[Øvre Slottsgate]] 21. </div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=57357&oldid=prev Øyvind på 28. nov. 2022 kl. 18:32 2022-11-28T18:32:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 18:32</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l33">Linje 33:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 33:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1927 ble ''Reenskaugs Bokhandel A/S'' etablert her av Rolf Høyer Reenskaug (1900–98). I 1952 ble ledelsen av firmaet overtatt av Bjarne Reenskaug (1927–2016). </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1927 ble ''Reenskaugs Bokhandel A/S'' etablert her av Rolf Høyer Reenskaug (1900–98). I 1952 ble ledelsen av firmaet overtatt av Bjarne Reenskaug (1927–2016). </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''10.''' En fireetasjes gård der tidligere ''Hotel Scandinavie'' var. Huset er markert med et [[Blå skilt|blått skilt]] til minne om juristen Elise Sem, som hadde sin praksis her 1904–15. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''11.''' [[Brannvakten]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''11.''' [[Brannvakten]]. </div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=57281&oldid=prev Øyvind på 7. nov. 2022 kl. 12:00 2022-11-07T12:00:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2022 kl. 12:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l86">Linje 86:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 86:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Nils S. Hauff'' ''bokhandel'', en bok og papirhandel med inngang fra Universitetsgata, ble etablert her i 1911 av Nils Selmer Hauff (1882–1963). Det var han som i mai-dagene 1945 hengte opp et skilt på døren der det stod: «Stengt på grunn av glede». Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Bokhandelen som hadde et areal på 130 m<sup>2</sup>, hadde i 1960-årene rundt ti ansatte. Bokhandelen stengte dørene for siste gang i 1983. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Nils S. Hauff'' ''bokhandel'', en bok og papirhandel med inngang fra Universitetsgata, ble etablert her i 1911 av Nils Selmer Hauff (1882–1963). Det var han som i mai-dagene 1945 hengte opp et skilt på døren der det stod: «Stengt på grunn av glede». Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Bokhandelen som hadde et areal på 130 m<sup>2</sup>, hadde i 1960-årene rundt ti ansatte. Bokhandelen stengte dørene for siste gang i 1983. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På hjørnet i 1. etasje lå 1957–84 isbaren ''Studenten,'' som fortsatte tradisjonen som populært treffsted etter Nidars sjokoladebutikk, senere Hard ''Rock Cafe Oslo''. Musikkhuset ble etablert 1939 og holdt til her til 2005. Med inngang fra Universitetsgata ligger puben og konsertscenen [[Last Train]]. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På hjørnet i 1. etasje lå 1957–84 isbaren ''Studenten,'' som fortsatte tradisjonen som populært treffsted etter Nidars sjokoladebutikk, senere Hard ''Rock Cafe Oslo<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' og fra 2022 restauranten ''Sumo</ins>''. Musikkhuset ble etablert 1939 og holdt til her til 2005. Med inngang fra Universitetsgata ligger puben og konsertscenen [[Last Train]]. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''47.''' Eiendommen var opprinnelig en del av [[Ruseløkken (løkke)|Ruseløkken]]; her lå det lenge en stor fiskedam. Eiendommen ble 1837 solgt til Slottskommisjonen, og universitetsbygningene ble oppført her 1841–54 (ark. Christian H. Grosch), se [[Universitetet i Oslo]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''47.''' Eiendommen var opprinnelig en del av [[Ruseløkken (løkke)|Ruseløkken]]; her lå det lenge en stor fiskedam. Eiendommen ble 1837 solgt til Slottskommisjonen, og universitetsbygningene ble oppført her 1841–54 (ark. Christian H. Grosch), se [[Universitetet i Oslo]].</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=57179&oldid=prev Trond på 24. okt. 2022 kl. 09:21 2022-10-24T09:21:31Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 09:21</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l82">Linje 82:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 82:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I nr. '''43''' lå fra 1872 H. Aschehougs bokhandel, som 1900 ble overtatt av Johan Grundt Tanum. Bokhandelkjeden Tanum hadde sin største bokhandel her frem til 2021. Den gamle gården ble revet 1982. Den nye bygningen har tre glassoverbygde gårdsrom og fasaden er kopiert fra den gamle bygningen (ark. Viksjøs ArkitektkontorA/S). </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I nr. '''43''' lå fra 1872 H. Aschehougs bokhandel, som 1900 ble overtatt av Johan Grundt Tanum. Bokhandelkjeden Tanum hadde sin største bokhandel her frem til 2021. Den gamle gården ble revet 1982. Den nye bygningen har tre glassoverbygde gårdsrom og fasaden er kopiert fra den gamle bygningen (ark. Viksjøs ArkitektkontorA/S). </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''45.''' «Grosch-gården» eller «Landkredittgården», hjørnegården mot [[Universitetsgata]]. Eiendommen her var opprinnelig en del av [[Pilestredet]] 9, og ble 1841 solgt av universitetets kvestor (økonomisjef) Bernt Collett til byråsjef Marcus Berg, som lot oppføre en boliggård her. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Denne </del>tilhørte senere <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bl.a. </del>stadskonduktør Christian H. Grosch. Hans arvinger rev den gamle bygningen og oppførte 1897 den nåværende gården, en fire-etasjers forretningsgård med sylindrisk hjørnetårn (ark. Bernhard Steckmest). Bygningen er en av Oslos mest særpregede. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I perioden 1903–36 </del>holdt ''Hotel <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Westminster</del>'' til i tredje og fjerde etasje; <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tidligere het det </del>Hotel <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Westend; det </del>var Bjørnstjerne <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Bjørnsons faste tilholdssted </del>under <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hans </del>besøk i hovedstaden. I kjelleren lå det omkring 1900 en restaurant med oppnavnet «Forlovelseskjelleren». Også for senere generasjoner av byens unge var dette et populært treffsted, før og etter krigen ble det kalt «Nidarhjørnet,» på grunn av sjokoladeforretningen som lå her. Den hyggelige tradisjonen ble imidlertid brutt i de fem krigsårene. Da hadde Den norske legion sitt vervekontor i lokalene. I gården hadde også «Die Reichsbahnzentrale für den deutschen Reiseverkehr» kontorer. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''45.''' «Grosch-gården» eller «Landkredittgården», hjørnegården mot [[Universitetsgata]]. Eiendommen her var opprinnelig en del av [[Pilestredet]] 9, og ble 1841 solgt av universitetets kvestor (økonomisjef) Bernt Collett til byråsjef Marcus Berg, som lot oppføre en boliggård her. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gården </ins>tilhørte senere <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">blant andre </ins>stadskonduktør Christian H. Grosch. Hans arvinger rev den gamle bygningen og oppførte 1897 den nåværende gården, en fire-etasjers forretningsgård med sylindrisk hjørnetårn (ark. Bernhard Steckmest). Bygningen er en av Oslos mest særpregede. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ved århundreskiftet 1900 </ins>holdt ''Hotel <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Westend</ins>'' til i tredje og fjerde etasje; <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dette ble avløst av ''</ins>Hotel <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Westminster'' 1903–1936 som i noen år </ins>var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tilholdssted for både </ins>Bjørnstjerne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Bjørnson og Edvard Grieg </ins>under <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">deres </ins>besøk i hovedstaden. I kjelleren lå det omkring 1900 en restaurant med oppnavnet «Forlovelseskjelleren». Også for senere generasjoner av byens unge var dette et populært treffsted, før og etter krigen ble det kalt «Nidarhjørnet,» på grunn av sjokoladeforretningen som lå her. Den hyggelige tradisjonen ble imidlertid brutt i de fem krigsårene. Da hadde Den norske legion sitt vervekontor i lokalene. I gården hadde også «Die Reichsbahnzentrale für den deutschen Reiseverkehr» kontorer. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Nils S. Hauff'' ''bokhandel'', en bok og papirhandel med inngang fra Universitetsgata, ble etablert her i 1911 av Nils Selmer Hauff (1882–1963). Det var han som i mai-dagene 1945 hengte opp et skilt på døren der det stod: «Stengt på grunn av glede». Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Bokhandelen som hadde et areal på 130 m<sup>2</sup>, hadde i 1960-årene rundt ti ansatte. Bokhandelen stengte dørene for siste gang i 1983. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Nils S. Hauff'' ''bokhandel'', en bok og papirhandel med inngang fra Universitetsgata, ble etablert her i 1911 av Nils Selmer Hauff (1882–1963). Det var han som i mai-dagene 1945 hengte opp et skilt på døren der det stod: «Stengt på grunn av glede». Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Bokhandelen som hadde et areal på 130 m<sup>2</sup>, hadde i 1960-årene rundt ti ansatte. Bokhandelen stengte dørene for siste gang i 1983. </div></td></tr> </table>

Trond