Majorstuen stasjon - Sideversjonshistorikk

Øyvind på 12. jul. 2026 kl. 16:53

2026-07-12T16:53:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2026 kl. 16:53
Linje 6:		Linje 6:
	[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her ble det bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det var et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.		[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her ble det bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det var et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.

	Stasjonen ble helt ombygget i 2025. Flere spor og en kiosk ble ~~fjernet~~ for å gjøre perrongene bredere, perrongene er ikke lenger buet, tilgangen fra Slemdalsveien er gjort bredere og ~~vil bli~~ utvidet med ny åpning. Ny gang- og ~~sykkelbru~~ over sporene og nye atkomster fra Sørkedalsveien ~~åpner~~ i ~~2027~~. Stasjonen ~~har~~ ca. 70 000 reisende per dag i 2025 og er ombygget for betydelig større trafikk når [[Fornebubanen]] åpner.		Stasjonen ble helt ombygget i 2025. Flere spor og en kiosk ble flyttet for å gjøre perrongene bredere, perrongene er ikke lenger buet, tilgangen fra Slemdalsveien er gjort bredere og er blitt utvidet med ny åpning. Ny gang- og sykkelbro over sporene og nye atkomster fra Sørkedalsveien åpnet i 2026. Stasjonen hadde ca. 70 000 reisende per dag i 2025 og er ombygget for betydelig større trafikk når [[Fornebubanen]] åpner.

	[[Kategori:Stasjoner]]		[[Kategori:Stasjoner]]
	[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]		[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

Helge: skrivefeil

2025-09-29T09:53:08Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Majorstuen stasjon september 2025.jpg\|alt=\|miniatyr\|600x600pk\|Majorstuen stasjon etter ombygging, september 2025, perrong mot sentrum til venstre. Foto: Helge Høifødt / Oslo ~~Byleksikon~~]]		[[Fil:Majorstuen stasjon september 2025.jpg\|alt=\|miniatyr\|600x600pk\|Majorstuen stasjon etter ombygging, september 2025, perrong mot sentrum til venstre. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon]]
	'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh.		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh.

Helge: nytt bilde etter åpning 20.9., om ombygging

2025-09-22T18:24:51Z

nytt bilde etter åpning 20.9., om ombygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 18:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Majorstuen ~~Stasjon (2)~~.jpg\|alt=\|miniatyr\|600x600pk\|Majorstuen ~~Stasjon fotografert September 2022~~ Foto: ~~Aslak Malmåsen~~ / Oslo Byleksikon]]		[[Fil:Majorstuen stasjon september 2025.jpg\|alt=\|miniatyr\|600x600pk\|Majorstuen stasjon etter ombygging, september 2025, perrong mot sentrum til venstre. Foto: Helge Høifødt / Oslo Byleksikon]]
	'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh.

	[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her er det ~~nå er~~ bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det ~~nå er~~ et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ~~ut og~~ inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.		Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.

			[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her ble det bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det var et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.

			Stasjonen ble helt ombygget i 2025. Flere spor og en kiosk ble fjernet for å gjøre perrongene bredere, perrongene er ikke lenger buet, tilgangen fra Slemdalsveien er gjort bredere og vil bli utvidet med ny åpning. Ny gang- og sykkelbru over sporene og nye atkomster fra Sørkedalsveien åpner i 2027. Stasjonen har ca. 70 000 reisende per dag i 2025 og er ombygget for betydelig større trafikk når [[Fornebubanen]] åpner.

	~~Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2021 nokså uforandret.~~
	[[Kategori:Stasjoner]]		[[Kategori:Stasjoner]]
	[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]		[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

Aslak på 13. jun. 2024 kl. 19:58

2024-06-13T19:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 19:58
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Majorstuen Stasjon.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Majorstuen ~~T-Banestasjon~~ fotografert September 2022 Foto: Aslak Malmåsen]]		[[Fil:Majorstuen Stasjon (2).jpg\|alt=\|miniatyr\|600x600pk\|Majorstuen Stasjon fotografert September 2022 Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]]
	'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.

Aslak på 11. mar. 2023 kl. 23:17

2023-03-11T23:17:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 23:17
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Majorstuen Stasjon.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Majorstuen T-Banestasjon fotografert September 2022 Foto: Aslak Malmåsen]]
	'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.

Øyvind på 16. sep. 2021 kl. 09:47

2021-09-16T09:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2021 kl. 09:47
Linje 3:		Linje 3:
	[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her er det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.		[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her er det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.

	Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per ~~2020~~ nokså uforandret.		Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2021 nokså uforandret.
	[[Kategori:Stasjoner]]		[[Kategori:Stasjoner]]
	[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]		[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

Øyvind på 16. sep. 2021 kl. 09:21

2021-09-16T09:21:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2021 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.

	[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, ~~der~~ det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk ~~(ark.~~ Arne Henriksen).		[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her er det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.

	Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2020 nokså uforandret.		Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2020 nokså uforandret.

KAT på 25. okt. 2019 kl. 11:25

2019-10-25T11:25:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd. [[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, der det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk (ark. Arne Henriksen).		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.

	Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per ~~2018~~ nokså uforandret.		[[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, der det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk (ark. Arne Henriksen).

			Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2020 nokså uforandret.
	[[Kategori:Stasjoner]]		[[Kategori:Stasjoner]]
	[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]		[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]

Øyvind på 5. mar. 2019 kl. 15:09

2019-03-05T15:09:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd. Majorstuhuset i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, der det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk (ark. Arne Henriksen).		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd. [[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, der det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk (ark. Arne Henriksen).

	Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2018 nokså uforandret.		Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2018 nokså uforandret.
	[[Kategori:Stasjoner]]		[[Kategori:Stasjoner]]
	[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]		[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]

Øyvind på 11. aug. 2018 kl. 17:17

2018-08-11T17:17:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2018 kl. 17:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~Stasjon~~ for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for Holmenkollbanen, som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved Slemdalsveien. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på Slemdal, senere på ~~Vindern~~. Da Smestadbanen ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til Nationaltheatret (Undergrunnsbanen). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd. Majorstuhuset i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til Sognsvannsbanens åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, der det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra ~~Vindern~~ til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at Philips hadde flyttet ut og inn i egen bygning (~~Philipsbygningen~~) i Sørkedalsveien. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk (ark. Arne Henriksen).		'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon\|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon\|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd. Majorstuhuset i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen\|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, der det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk (ark. Arne Henriksen).

	Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per ~~2010~~ nokså uforandret.		Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2018 nokså uforandret.
			[[Kategori:Stasjoner]]
			[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]