Musikk - Sideversjonshistorikk

Trond på 25. mar. 2020 kl. 19:15

2020-03-25T19:15:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 19:15
Linje 8:		Linje 8:
	Et fast musikkselskap fikk byen først i 1810 i form av Det musikalske Lyceum. Musikerne var nesten alle amatører. Dirigenten i den første tid var formodentlig stadsmusikus Fredrik Christian Groth, som kom til byen i 1795. Senere overtok Waldemar Thrane. Blant norske kunstnere som opptrådte i byen i denne tiden, kan nevnes Ole Andreas Lindeman (som holdt en orgelkonsert i 1821), pianisten Hans Skramstad, fiolinisten Jacob Tøstie og Ole Bull.		Et fast musikkselskap fikk byen først i 1810 i form av Det musikalske Lyceum. Musikerne var nesten alle amatører. Dirigenten i den første tid var formodentlig stadsmusikus Fredrik Christian Groth, som kom til byen i 1795. Senere overtok Waldemar Thrane. Blant norske kunstnere som opptrådte i byen i denne tiden, kan nevnes Ole Andreas Lindeman (som holdt en orgelkonsert i 1821), pianisten Hans Skramstad, fiolinisten Jacob Tøstie og Ole Bull.

	Byens første profesjonelle teater kom i 1827, og etter at dette i 1828 gikk over til å bli [[Christiania offentlige Theater]] kom syngespill og opera på programmet. Waldemar Thrane var kapellmester. I 1837 flyttet ensemblet til det nye [[Christiania Theater]] på Bankplassen, som var byens hovedscene til det ble avløst av Nationaltheatret i 1899. Teaterorkesteret her spilte både til ~~skuespilloppførelser~~ og til opera og syngespill. Christiania Theaters kapellmestre fra 1837 til det ble nedlagt 1899 var August Schrumpf, Friedrich August Reissiger, Paolo Sperati, Frederik Lindholm og Johan Hennum.		Byens første profesjonelle teater kom i 1827, og etter at dette i 1828 gikk over til å bli [[Christiania offentlige Theater]] kom syngespill og opera på programmet. Waldemar Thrane var kapellmester. I 1837 flyttet ensemblet til det nye [[Christiania Theater]] på Bankplassen, som var byens hovedscene til det ble avløst av [[Nationaltheatret]] i 1899. Teaterorkesteret her spilte både til skuespill og til opera og syngespill. Christiania Theaters kapellmestre fra 1837 til det ble nedlagt 1899 var August Schrumpf, Friedrich August Reissiger, Paolo Sperati, Frederik Lindholm og Johan Hennum.

	Etter at Det musikalske Lyceum opphørte gikk det flere år før et nytt musikkselskap ble stiftet, men byen manglet likevel ikke offentlige konserter i tiden som fulgte. I 1840 kom et reisende 12-manns orkester som kalte seg Harz-Verein, og som i noen år ga godt besøkte hage- og kafékonserter. De dyktige musikerne slo seg nesten alle ned i Norge, og flere av dem ble ansatt i Christiania Theaters orkester.		Etter at Det musikalske Lyceum opphørte gikk det flere år før et nytt musikkselskap ble stiftet, men byen manglet likevel ikke offentlige konserter i tiden som fulgte. I 1840 kom et reisende 12-manns orkester som kalte seg Harz-Verein, og som i noen år ga godt besøkte hage- og kafékonserter. De dyktige musikerne slo seg nesten alle ned i Norge, og flere av dem ble ansatt i Christiania Theaters orkester.
Linje 18:		Linje 18:
	I 1871 kom en milepel i byens musikkhistorie. På initiativ av Edvard Grieg ble et nytt filharmonisk selskap opprettet under navnet Musikforeningen. Musikforeningen satte sammen et stort orkester og ga symfonikonserter en håndfull ganger hver sesong. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen, senere fulgte Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.		I 1871 kom en milepel i byens musikkhistorie. På initiativ av Edvard Grieg ble et nytt filharmonisk selskap opprettet under navnet Musikforeningen. Musikforeningen satte sammen et stort orkester og ga symfonikonserter en håndfull ganger hver sesong. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen, senere fulgte Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.

	I 1889 kom en støtteordning for orkesteret Christiania Theater som gjorde teatrets musikere til kjernen ved Musikforeningens konserter. Da Nationaltheatrets avløste Christiania Theater i 1899 ble denne ordningen beholdt, og dette førte til at antall symfonikonserter i byen økte og at Nationaltheatret regelmessig hadde operaforestillinger under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Ordningen ble imidlertid avviklet i 1919. Samme år ble Filharmonisk Selskap etablert, og Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag [[Oslo-Filharmonien]]) ble raskt en hjørnestein i Oslos musikkliv. Orkesteret har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977. I 1946 opprettet Norsk Rikskringkasting sitt eget orkester, [[Kringkastingsorkestret\|Kringkastingsorkesteret]]. [[Det Norske Kammerorkester]] ble opprettet i 1977 og har siden vunnet verdensberømmelse.		I 1889 kom en støtteordning for orkesteret Christiania Theater som gjorde teatrets musikere til kjernen ved Musikforeningens konserter. Da Nationaltheatrets avløste Christiania Theater i 1899 ble denne ordningen beholdt, og dette førte til at antall symfonikonserter i byen økte og at Nationaltheatret regelmessig hadde operaforestillinger under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Ordningen ble imidlertid avviklet i 1919.

	I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett~~\|Den norske Opera~~]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).		Samme år ble Filharmonisk Selskap etablert, og Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag [[Oslo-Filharmonien]]) ble raskt en hjørnestein i Oslos musikkliv. Orkesteret har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977. I 1946 opprettet Norsk Rikskringkasting sitt eget orkester, [[Kringkastingsorkestret\|Kringkastingsorkesteret]]. [[Det Norske Kammerorkester]] ble opprettet i 1977 og har siden vunnet verdensberømmelse.

			I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet Den norske Opera, fra 2008 under navnet [[Den Norske Opera & Ballett]], sin virksomhet i [[Folketeatret]]. Den ble etablert med eget orkester og kor. Etter nærmere femti år her kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se også [[Opera]]).

	==== Korsang og kirkemusikk ====		==== Korsang og kirkemusikk ====
Linje 27:		Linje 29:
	I nyere tid har kommet [[Det Norske Solistkor]], grunnlagt av Knut Nystedt. Grex Vocalis, grunnlagt og ledet av Carl Høgset, var i virksomhet 1971-2019 og hadde en viktig plass i byens og landets musikkliv.		I nyere tid har kommet [[Det Norske Solistkor]], grunnlagt av Knut Nystedt. Grex Vocalis, grunnlagt og ledet av Carl Høgset, var i virksomhet 1971-2019 og hadde en viktig plass i byens og landets musikkliv.

	Blant annet ~~takket være~~ veksten i byens kortradisjon, fikk kirkemusikken en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Det var blant annet flere oppførelser av store oratorier og pasjoner. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen.		Blant annet på grunn av veksten i byens kortradisjon, fikk kirkemusikken en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Det var blant annet flere oppførelser av store oratorier og pasjoner. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen.

	==== Korpsmusikk ====		==== Korpsmusikk ====
Linje 39:		Linje 41:
	De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var «Sixpence», startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.		De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var «Sixpence», startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.

	I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten ~~«Funny Boys»~~ opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under «Funny Boys»’ opptredener blant annet på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted blant annet i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten ~~«String Swing»~~ med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen.		I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten Funny Boys opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under «Funny Boys»’ opptredener blant annet på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted blant annet i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten String Swing med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen.

	Under Nazi-Tysklands okkupasjon 1940–1945 ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.		Under Nazi-Tysklands okkupasjon 1940–1945 ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.
Linje 47:		Linje 49:
	I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som [[Colosseum kino\|Colosseum]], [[Eldorado]] og [[Saga kino\|Saga]], senere ble [[Nordstrandshallen]] og [[Njårdhallen]] brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet [[Club 7]], senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, [[Bikuben (teater)\|Bikuben]] i [[ABC-teatret]] 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.		I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som [[Colosseum kino\|Colosseum]], [[Eldorado]] og [[Saga kino\|Saga]], senere ble [[Nordstrandshallen]] og [[Njårdhallen]] brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet [[Club 7]], senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, [[Bikuben (teater)\|Bikuben]] i [[ABC-teatret]] 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.

	Utover 1970-årene var byens jazzliv aktivt som aldri før. Publikum strømmet til og det oppstod en rekke nye klubber som hadde jazz på programmet hele uken. Det ble jazzklubb på [[Fridtjof Nansens plass]] 18, i Restaurant Valkyrien på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], ~~«Hot House»~~ oppstod i [[Pilestredet]] og nattjazz uken igjennom var det på ~~«Jazz Alive»~~ (først på [[Solli plass]], senere på [[Torshov (strøk)\|Torshov]] og så nederst i [[Rådhusgata]]). Enkelte ukedager kunne man i Oslo velge mellom 6–7 ulike jazzklubbtilbud. Samtlige arbeidet uten noen form for offentlig støtte. Tilbudet ble noe redusert i 1980-årene. Kjente klubber i dette tiåret var ~~bl.a.~~ New Orleans Workshop, Hot House, Jazz Alive og Oslo Jazzhus. Sistnevnte holdt til i Musikkens hus i [[Toftes gate]] 69, flyttet 1994 til den nedlagte Bergene sjokoladefabrikk, nedlagt 1996.		Utover 1970-årene var byens jazzliv aktivt som aldri før. Publikum strømmet til og det oppstod en rekke nye klubber som hadde jazz på programmet hele uken. Det ble jazzklubb på [[Fridtjof Nansens plass]] 18, i Restaurant Valkyrien på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], Hot House oppstod i [[Pilestredet]] og nattjazz uken igjennom var det på Jazz Alive (først på [[Solli plass]], senere på [[Torshov (strøk)\|Torshov]] og så nederst i [[Rådhusgata]]). Enkelte ukedager kunne man i Oslo velge mellom 6–7 ulike jazzklubbtilbud. Samtlige arbeidet uten noen form for offentlig støtte. Tilbudet ble noe redusert i 1980-årene. Kjente klubber i dette tiåret var blant annet New Orleans Workshop, Hot House, Jazz Alive og Oslo Jazzhus. Sistnevnte holdt til i Musikkens hus i [[Toftes gate]] 69, flyttet 1994 til den nedlagte Bergene sjokoladefabrikk, nedlagt 1996.

	Senere har klubbene ~~bl.a.~~ hatt tilhold på puben Herr Nilsen ([[C. J. Hambros plass]]), [[Stortorvets Gjæstgiveri\|Stortorvets gjestgiveri]] (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben [[Blå]] i [[Brenneriveien]]. [[Oslo Jazzfestival]] ble avholdt første gang 1986. [[Nasjonal jazzscene]] åpnet i 2005 på [[Cosmopolite]]; flyttet til [[Victoria Teater\|Victoria teater]] i 2008.		Senere har klubbene blant annet hatt tilhold på puben Herr Nilsen ([[C. J. Hambros plass]]), [[Stortorvets Gjæstgiveri\|Stortorvets gjestgiveri]] (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben [[Blå]] i [[Brenneriveien]]. [[Oslo Jazzfestival]] ble avholdt første gang 1986. [[Nasjonal jazzscene]] åpnet i 2005 på [[Cosmopolite]]; flyttet til [[Victoria Teater\|Victoria teater]] i 2008.

	====Pop og rock ====		====Pop og rock ====
	Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre pop og rock på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med blant annet Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Viseklubben [[Dolphins]] startet på Frisksportsrestauranten i [[Arbeidergata]] og var i drift 1965–1970. Visesangere som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen debuterte her. Større konserter ble holdt i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 ble den første rockfestivalen, [[Ragnarock]], avholdt i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]].		Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre pop og rock på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med blant annet Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Viseklubben [[Dolphins]] startet på Frisksportsrestauranten i [[Arbeidergata]] og var i drift 1965–1970. Visesangere som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen debuterte her. Større konserter ble holdt i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 ble den første rockfestivalen, [[Ragnarock]], avholdt i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]].

	I 1991 åpnet [[Cosmopolite]] i [[Industrigata]] på Majorstua. Den er en scene for «verdensmusikk» og holder siden 2008 til på [[Soria Moria ~~kino~~\|Soria Moria]]. Fra 1994 til 2017 ble [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet. Siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle [[Sentrum kino]]. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Det har også vært konserter på [[Voldsløkka]] (se også artiklene om de ulike konsertstedene).		I 1991 åpnet [[Cosmopolite]] i [[Industrigata]] på Majorstua. Den er en scene for «verdensmusikk» og holder siden 2008 til på [[Soria Moria (Torshov)\|Soria Moria]]. Fra 1994 til 2017 ble [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet. Siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle [[Sentrum kino]]. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Det har også vært konserter på [[Voldsløkka]] (se også artiklene om de ulike konsertstedene).

	Blant viktige steder for utviklingen av lokale rockband kan nevnes [[So What!]] i [[Grensen]] og [[Last Train]] i [[Universitetsgata]] ([[Karl Johans gate]] 45). [[Øyafestivalen]], arrangert siden 2001, har presentert norske og utenlandske artister, mens by:larm (i Oslo fra 2008) og [[Granittrock]] (fra 2005) lar ukjente lokale band slippe til.		Blant viktige steder for utviklingen av lokale rockband kan nevnes [[So What!]] i [[Grensen]] og [[Last Train]] i [[Universitetsgata]] ([[Karl Johans gate]] 45). [[Øyafestivalen]], arrangert siden 2001, har presentert norske og utenlandske artister, mens by:larm (i Oslo fra 2008) og [[Granittrock]] (fra 2005) lar ukjente lokale band slippe til.
Linje 61:		Linje 63:

	==== Musikkutdanning i Oslo ====		==== Musikkutdanning i Oslo ====
	Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av Ludvig Mathias og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, ~~Østlandets Musikkonservatorium og~~ Barratt Dues Musikkinstitutt. Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved [[Hartvig Nissens skole]], i 2020 er det musikklinje ved [[Foss videregående skole]] og [[Edvard Munch videregående skole]], som overtok musikklinjen fra [[Manglerud videregående skole\|Manglerud]].		Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av Ludvig Mathias og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Barratt Dues Musikkinstitutt fra 1927 og Østlandets Musikkonservatorium 1954–1994; sistnevnte fusjonerte med daværende [[OsloMet – Storbyuniversitetet\|Høgskolen i Oslo]].

			Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved [[Hartvig Nissens skole]], i 2020 er det musikklinje ved [[Foss videregående skole]] og [[Edvard Munch videregående skole]], som overtok musikklinjen fra [[Manglerud videregående skole\|Manglerud]].

	[[Oslo Byleksikon\|TOS]]		[[Oslo Byleksikon\|TOS]]
	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]

Trond på 25. mar. 2020 kl. 18:52

2020-03-25T18:52:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 18:52
Linje 18:		Linje 18:
	I 1871 kom en milepel i byens musikkhistorie. På initiativ av Edvard Grieg ble et nytt filharmonisk selskap opprettet under navnet Musikforeningen. Musikforeningen satte sammen et stort orkester og ga symfonikonserter en håndfull ganger hver sesong. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen, senere fulgte Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.		I 1871 kom en milepel i byens musikkhistorie. På initiativ av Edvard Grieg ble et nytt filharmonisk selskap opprettet under navnet Musikforeningen. Musikforeningen satte sammen et stort orkester og ga symfonikonserter en håndfull ganger hver sesong. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen, senere fulgte Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.

	I 1889 kom en støtteordning for orkesteret Christiania Theater som ~~også~~ gjorde teatrets musikere til kjernen ved Musikforeningens konserter. Da Nationaltheatrets avløste Christiania Theater i 1899 ble denne ordningen beholdt, og dette førte til at antall symfonikonserter i ~~buyen~~ økte og at Nationaltheatret regelmessig hadde operaforestillinger under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Ordningen ble imidlertid avviklet i 1919. Samme år ble Filharmonisk Selskap etablert, og Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag [[Oslo-Filharmonien]]) ble raskt en hjørnestein i Oslos musikkliv. Orkesteret har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977.		I 1889 kom en støtteordning for orkesteret Christiania Theater som gjorde teatrets musikere til kjernen ved Musikforeningens konserter. Da Nationaltheatrets avløste Christiania Theater i 1899 ble denne ordningen beholdt, og dette førte til at antall symfonikonserter i byen økte og at Nationaltheatret regelmessig hadde operaforestillinger under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Ordningen ble imidlertid avviklet i 1919. Samme år ble Filharmonisk Selskap etablert, og Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag [[Oslo-Filharmonien]]) ble raskt en hjørnestein i Oslos musikkliv. Orkesteret har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977. I 1946 opprettet Norsk Rikskringkasting sitt eget orkester, [[Kringkastingsorkestret\|Kringkastingsorkesteret]]. [[Det Norske Kammerorkester]] ble opprettet i 1977 og har siden vunnet verdensberømmelse.

	I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).		I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).
Linje 27:		Linje 27:
	I nyere tid har kommet [[Det Norske Solistkor]], grunnlagt av Knut Nystedt. Grex Vocalis, grunnlagt og ledet av Carl Høgset, var i virksomhet 1971-2019 og hadde en viktig plass i byens og landets musikkliv.		I nyere tid har kommet [[Det Norske Solistkor]], grunnlagt av Knut Nystedt. Grex Vocalis, grunnlagt og ledet av Carl Høgset, var i virksomhet 1971-2019 og hadde en viktig plass i byens og landets musikkliv.

	Blant annet takket være veksten i byens kortradisjon, fikk kirkemusikken en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen.		Blant annet takket være veksten i byens kortradisjon, fikk kirkemusikken en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Det var blant annet flere oppførelser av store oratorier og pasjoner. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen.

	==== Korpsmusikk ====		==== Korpsmusikk ====
Linje 39:		Linje 39:
	De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var «Sixpence», startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.		De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var «Sixpence», startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.

	I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten «Funny Boys» opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under «Funny Boys»’ opptredener ~~bl.a.~~ på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted ~~bl.a.~~ i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten «String Swing» med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen. Under krigen ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.		I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten «Funny Boys» opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under «Funny Boys»’ opptredener blant annet på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted blant annet i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten «String Swing» med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen.

	I etterkrigsårene startet en utvikling henimot klubber. Jazzen var det viktigste, dansen ble sekundær og senere helt borte. Den Norske Swingklubb holdt i slutten av 1940-årene til i Kronprinsens gate, i 1953 ble [[Big Chief Jazzklubb]] startet av orkestret med samme navn. Frem til 1965 ble klubbens lokale i [[Majorstuhuset]] et enormt populært tilholdssted hver søndag, med omkring 11 000 medlemmer i løpet av perioden. Big Chief stod også bak byens første klubb som hadde jazz 6 dager i uken. [[Metropol]] Jazzklubb i Akersgata åpnet 1960, og var i 5 år byens jazzsenter. Søndagsjazz var det ~~1952–71~~ i The [[Penguin Club]], som til 1960 holdt til i Norabakken, deretter i Ribo (Humla) i Universitetsgaten.		Under Nazi-Tysklands okkupasjon 1940–1945 ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.

			I etterkrigsårene startet en utvikling henimot klubber. Jazzen var det viktigste, dansen ble sekundær og senere helt borte. Den Norske Swingklubb holdt i slutten av 1940-årene til i Kronprinsens gate, i 1953 ble [[Big Chief Jazzklubb]] startet av orkestret med samme navn. Frem til 1965 ble klubbens lokale i [[Majorstuhuset]] et enormt populært tilholdssted hver søndag, med omkring 11 000 medlemmer i løpet av perioden. Big Chief stod også bak byens første klubb som hadde jazz 6 dager i uken. [[Metropol]] Jazzklubb i Akersgata åpnet 1960, og var i 5 år byens jazzsenter. Søndagsjazz var det 1952–1971 i The [[Penguin Club]], som til 1960 holdt til i Norabakken, deretter i Ribo (Humla) i Universitetsgaten.

	I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som [[Colosseum kino\|Colosseum]], [[Eldorado]] og [[Saga kino\|Saga]], senere ble [[Nordstrandshallen]] og [[Njårdhallen]] brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet [[Club 7]], senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, [[Bikuben (teater)\|Bikuben]] i [[ABC-teatret]] 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.		I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som [[Colosseum kino\|Colosseum]], [[Eldorado]] og [[Saga kino\|Saga]], senere ble [[Nordstrandshallen]] og [[Njårdhallen]] brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet [[Club 7]], senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, [[Bikuben (teater)\|Bikuben]] i [[ABC-teatret]] 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.
Linje 50:		Linje 52:

	====Pop og rock ====		====Pop og rock ====
	Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre pop og rock på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med blant annet Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Viseklubben [[Dolphins]] startet på Frisksportsrestauranten i [[Arbeidergata]] og var i drift ~~1965–70~~. Visesangere som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen debuterte her. Større konserter ble holdt i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 ble den første rockfestivalen, [[Ragnarock]], avholdt i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]].		Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre pop og rock på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med blant annet Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Viseklubben [[Dolphins]] startet på Frisksportsrestauranten i [[Arbeidergata]] og var i drift 1965–1970. Visesangere som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen debuterte her. Større konserter ble holdt i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 ble den første rockfestivalen, [[Ragnarock]], avholdt i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]].

	I 1991 åpnet [[Cosmopolite]] i [[Industrigata]] på Majorstua. Den er en scene for «verdensmusikk» og holder siden 2008 til på [[Soria Moria kino\|Soria Moria]]. Fra 1994 til 2017 ble [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet. Siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle [[Sentrum kino]]. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Det har også vært konserter på [[Voldsløkka]] (se også artiklene om de ulike konsertstedene).		I 1991 åpnet [[Cosmopolite]] i [[Industrigata]] på Majorstua. Den er en scene for «verdensmusikk» og holder siden 2008 til på [[Soria Moria kino\|Soria Moria]]. Fra 1994 til 2017 ble [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet. Siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle [[Sentrum kino]]. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Det har også vært konserter på [[Voldsløkka]] (se også artiklene om de ulike konsertstedene).

Trond på 25. mar. 2020 kl. 18:16

2020-03-25T18:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 18:16
Linje 22:		Linje 22:
	I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).		I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).

	==== Korsang ====		==== Korsang og kirkemusikk ====
	Korsang har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre viktige mannssangforeninger i Christiania: [[Den norske Studentersangforening]] (1845), Christiania ~~Handelsstands~~ Sangforening (~~1847~~) og Christiania ~~Haandværker-~~Sangforening (~~1845~~). ~~Det~~ to første ble stiftet av Johan Diederich Behrens, den siste av Johann Gottfried Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor (stiftet av Ansgar Guldberg), Kvindelige Studenters Sangforening~~, Cæciliaforeningen~~, Holters Korforening og flere andre.		Korsang har lange tradisjoner i byen og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre viktige mannssangforeninger i Christiania: [[Den norske Studentersangforening]] (1845), Christiania Haandværker-Sangforening (1845) og Christiania Handelsstands Sangforening (1847). De to første ble stiftet av Johan Diederich Behrens, den siste av Johann Gottfried Conradi. Senere kom [[Cæciliaforeningen]], [[Guldbergs Akademiske Kor]] (stiftet av Ansgar Guldberg), Kvindelige Studenters Sangforening, Holters Korforening og flere andre.

	~~==== Kirkemusikken ====~~		I nyere tid har kommet [[Det Norske Solistkor]], grunnlagt av Knut Nystedt. Grex Vocalis, grunnlagt og ledet av Carl Høgset, var i virksomhet 1971-2019 og hadde en viktig plass i byens og landets musikkliv.
	~~hadde en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga~~ har ~~vært sentrale personer i denne utviklingen. Byen har også hatt fremragende kor utenom kirkene, som~~ Det Norske Solistkor, grunnlagt ~~1949~~ av Knut Nystedt, og ~~det nyere Grex Vocalis under~~ Carl ~~Høgsets ledelse~~.

	==== Korpsmusikk. ====		Blant annet takket være veksten i byens kortradisjon, fikk kirkemusikken en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen.

			==== Korpsmusikk ====
	Norges første skolekorps ble startet av marsjkomponisten William Farre ved [[Møllergata skole]] 1901. Ideen ble tatt opp ved flere skoler, og ved [[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] 1914 kunne Farre svinge taktstokken for 1000 skolemusikanter. Etter en nedgangsperiode ble det økt aktivitet og oppslutning i 1920-årene. Oslo Krets av Norges Musikkorps ble dannet 1923 som kontaktledd for byens skolekorps. Kretsen har nå 75 skolekorps og 40 amatørkorps tilsluttet.		Norges første skolekorps ble startet av marsjkomponisten William Farre ved [[Møllergata skole]] 1901. Ideen ble tatt opp ved flere skoler, og ved [[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] 1914 kunne Farre svinge taktstokken for 1000 skolemusikanter. Etter en nedgangsperiode ble det økt aktivitet og oppslutning i 1920-årene. Oslo Krets av Norges Musikkorps ble dannet 1923 som kontaktledd for byens skolekorps. Kretsen har nå 75 skolekorps og 40 amatørkorps tilsluttet.

Linje 35:		Linje 36:
	Driften av korpsene er hovedsakelig avhengig av foreldrenes innsats. Elevene undervises i stor utstrekning av faglærere. Korpsene gir konserter ved sykehus, aldershjem, i parkene og ved flere offentlige arrangementer. De samles ved kretsstevner og er uunnværlige i skolenes 17. mai-tog. De fleste skolekorpsene er nevnt under sine respektive skoler.		Driften av korpsene er hovedsakelig avhengig av foreldrenes innsats. Elevene undervises i stor utstrekning av faglærere. Korpsene gir konserter ved sykehus, aldershjem, i parkene og ved flere offentlige arrangementer. De samles ved kretsstevner og er uunnværlige i skolenes 17. mai-tog. De fleste skolekorpsene er nevnt under sine respektive skoler.

	==== Jazz. ====		==== Jazz ====
	De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var «Sixpence», startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.		De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var «Sixpence», startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.

Trond på 25. mar. 2020 kl. 07:40

2020-03-25T07:40:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 07:40
Linje 23:		Linje 23:

	==== Korsang ====		==== Korsang ====
	Korsang har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre viktige mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845). Det to første ble stiftet av Johan ~~Didrik~~ Behrens, den siste av Johann Gottfried Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor (stiftet av Ansgar Guldberg), Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.		Korsang har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre viktige mannssangforeninger i Christiania: [[Den norske Studentersangforening]] (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845). Det to første ble stiftet av Johan Diederich Behrens, den siste av Johann Gottfried Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor (stiftet av Ansgar Guldberg), Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.

	==== Kirkemusikken ====		==== Kirkemusikken ====

Trond på 25. okt. 2019 kl. 13:04

2019-10-25T13:04:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 13:04
Linje 48:		Linje 48:
	Senere har klubbene bl.a. hatt tilhold på puben Herr Nilsen ([[C. J. Hambros plass]]), [[Stortorvets Gjæstgiveri\|Stortorvets gjestgiveri]] (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben [[Blå]] i [[Brenneriveien]]. [[Oslo Jazzfestival]] ble avholdt første gang 1986. [[Nasjonal jazzscene]] åpnet i 2005 på [[Cosmopolite]]; flyttet til [[Victoria Teater\|Victoria teater]] i 2008.		Senere har klubbene bl.a. hatt tilhold på puben Herr Nilsen ([[C. J. Hambros plass]]), [[Stortorvets Gjæstgiveri\|Stortorvets gjestgiveri]] (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben [[Blå]] i [[Brenneriveien]]. [[Oslo Jazzfestival]] ble avholdt første gang 1986. [[Nasjonal jazzscene]] åpnet i 2005 på [[Cosmopolite]]; flyttet til [[Victoria Teater\|Victoria teater]] i 2008.

	==== ~~Annen populærmusikk.~~ ====		====Pop og rock ====
	Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre rock ~~og pop~~ på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med ~~bl.a.~~ Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Større konserter ble holdt ~~bl.a.~~ i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 ~~var~~ den første rockfestivalen ~~i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen~~,]] [[Ragnarock]]~~. Fra 1994 til 2017 ble [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet~~, ~~siden 1986 har [[Rockefeller]] (~~i ~~gamle~~ [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle Sentrum kino. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|~~Valle Hovin,~~]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. De siste årene har det også vært konserter på [[Voldsløkka]]. Flere omtaler av legendariske konserter er nevnt under artiklene om de ulike konsertstedene.		Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre pop og rock på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med blant annet Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Viseklubben [[Dolphins]] startet på Frisksportsrestauranten i [[Arbeidergata]] og var i drift 1965–70. Visesangere som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen debuterte her. Større konserter ble holdt i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 ble den første rockfestivalen, [[Ragnarock]], avholdt i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]].

	~~Blant viktige steder for utviklingen av lokale rockband kan nevnes~~ [[~~So What!~~]] i [[~~Grensen~~]] og [[~~Last Train~~]] i [[~~Universitetsgata~~]] ([[~~Karl Johans gate~~]] 45). [[~~Øyafestivalen~~]]~~, arrangert siden 2001,~~ har ~~presentert norske~~ og ~~utenlandske artister~~, ~~mens by:larm~~ (~~fra 2008~~) og [[~~Granittrock~~]] (~~fra 2005~~) ~~lar ukjente lokale band slippe til~~.		I 1991 åpnet [[Cosmopolite]] i [[Industrigata]] på Majorstua. Den er en scene for «verdensmusikk» og holder siden 2008 til på [[Soria Moria kino\|Soria Moria]]. Fra 1994 til 2017 ble [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet. Siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle [[Sentrum kino]]. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Det har også vært konserter på [[Voldsløkka]] (se også artiklene om de ulike konsertstedene).

	~~Viseklubben~~ [[~~Dolphins~~]] ~~var i drift 1965–70 og startet på Frisksportsrestauranten~~ i [[~~Arbeidergata~~]]~~. Visesangere som Øystein Sunde~~ og ~~Lillebjørn Nilsen debuterte her. 1991 åpnet klubben~~ [[~~Cosmopolite~~]] i [[~~Industrigata~~]]~~, som spesialiserte seg på «etnisk» musikk~~. ~~Cosmopolite flyttet til~~ [[~~Soria Moria kino\|Soria Moria~~]] i 2008.		Blant viktige steder for utviklingen av lokale rockband kan nevnes [[So What!]] i [[Grensen]] og [[Last Train]] i [[Universitetsgata]] ([[Karl Johans gate]] 45). [[Øyafestivalen]], arrangert siden 2001, har presentert norske og utenlandske artister, mens by:larm (i Oslo fra 2008) og [[Granittrock]] (fra 2005) lar ukjente lokale band slippe til.

	De senere årene har antallet musikksteder og spilledager eksplodert, og det er nå et bredt tilbud til enhver smak.		De senere årene har antallet musikksteder og spilledager eksplodert, og det er nå et bredt tilbud til enhver smak.

	==== Musikkutdanning i Oslo ====		==== Musikkutdanning i Oslo ====

Trond på 25. okt. 2019 kl. 12:52

2019-10-25T12:52:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''Musikk.''' Vi kjenner til organister og kantorer helt tilbake til 1500-tallet, og guttekoret ved [[Katedralskolen]] hadde blant annet til oppgave å synge i begravelser. Christiania fikk en «stadsmusikus» allerede kort tid etter at byen var anlagt på første halvdel av 1600-tallet. Det vites ifallfall med sikkerhet at en mann som kaltes Peter Trompeter i 1637 var ansatt som byens faste musiker («instrumentist»). Som stadsmusikus hadde han enerett på musikkutøvelse ved verdslige arrangementer i Akershus stift. Den siste stadsmusikant, Peter Thuesen, døde 1839.		'''Musikk.''' Vi kjenner til organister og kantorer helt tilbake til 1500-tallet, og guttekoret ved [[Katedralskolen]] hadde blant annet til oppgave å synge i begravelser. Christiania fikk en «stadsmusikus» allerede kort tid etter at byen var anlagt på første halvdel av 1600-tallet. Det vites ifallfall med sikkerhet at en mann som kaltes Peter Trompeter i 1637 var ansatt som byens faste musiker («instrumentist»). Som stadsmusikus hadde han enerett på musikkutøvelse ved verdslige arrangementer i Akershus stift. Den siste stadsmusikant, Peter Thuesen, døde 1839.

	==== Symfonikonserter, opera og syngespill ====		====Symfonikonserter, opera og syngespill ====
	Det ble sannsynligvis avholdt flere offentlige konserter i Christiania på første halvdel av 1700-tallet, så vidt vi vet under stadsmusikus Henrik Meiers ledelse. Tyskeren Georg von Bertouch, som 1719–1740 var kommandant på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], hadde musikkutdannelse og skrev kantater og kammermusikk som må ha hatt en betydning for byens musikkliv.		Det ble sannsynligvis avholdt flere offentlige konserter i Christiania på første halvdel av 1700-tallet, så vidt vi vet under stadsmusikus Henrik Meiers ledelse. Tyskeren Georg von Bertouch, som 1719–1740 var kommandant på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], hadde musikkutdannelse og skrev kantater og kammermusikk som må ha hatt en betydning for byens musikkliv.

	Musikken inntok en fremtredende plass i 1700-tallets selskapsliv. Mange av byens fremstående menn var dyktige amatører på et instrument~~, og enkelte~~ av dem, som Bernt Anker, James Collett og senere Paul Thrane, samlet ofte byens musikalske krefter i sine hjem til «Vokal-og Instrumentalopførelser». En av Paul Thranes sønner var komponisten Waldemar Thrane. [[Dramatiske Selskab i Christiania\|Det dramatiske Selskab]], byens teaterselskap for amatører samarbeidet med amatørmusikere ved forestillingene, og fremførte flere syngespill. Dette bidro til en økende konsertvirksomhet ~~fra 1760-årene av~~.		Musikken inntok en fremtredende plass i 1700-tallets selskapsliv. Mange av byens fremstående menn var dyktige amatører på et instrument. Enkelte av dem, som Bernt Anker, James Collett og senere Paul Thrane, samlet ofte byens musikalske krefter i sine hjem til «Vokal-og Instrumentalopførelser». En av Paul Thranes sønner var komponisten Waldemar Thrane. [[Dramatiske Selskab i Christiania\|Det dramatiske Selskab]], byens teaterselskap for amatører, etablert i 1780, samarbeidet med amatørmusikere ved forestillingene, og fremførte flere syngespill. Dette bidro vel også til en økende konsertvirksomhet.

	Et fast musikkselskap fikk byen først i 1810 i form av Det musikalske Lyceum. Musikerne var nesten alle amatører~~, mens dirigenten~~ i den første tid formodentlig ~~var~~ stadsmusikus Fredrik Christian Groth som kom til byen i 1795. Senere overtok Waldemar Thrane. Blant norske kunstnere som opptrådte i byen i denne tiden, kan nevnes ~~O. A.~~ Lindeman (orgelkonsert 1821), pianisten H. Skramstad, fiolinisten J. Tøstie~~, cellisten O. Fredriksen~~ og Ole Bull.		Et fast musikkselskap fikk byen først i 1810 i form av Det musikalske Lyceum. Musikerne var nesten alle amatører. Dirigenten i den første tid var formodentlig stadsmusikus Fredrik Christian Groth, som kom til byen i 1795. Senere overtok Waldemar Thrane. Blant norske kunstnere som opptrådte i byen i denne tiden, kan nevnes Ole Andreas Lindeman (som holdt en orgelkonsert i 1821), pianisten Hans Skramstad, fiolinisten Jacob Tøstie og Ole Bull.

	Byens første profesjonelle teater kom i 1827, etter at dette i 1828 gikk over til å bli [[Christiania offentlige Theater]] kom syngespill og opera på programmet. Waldemar Thrane var kapellmester. I 1837 ~~åpnet~~ [[Christiania Theater]], som var byens hovedscene til det ble avløst av Nationaltheatret i 1899. ~~Her var et teaterorkester som~~ spilte både til ~~skuespillene~~ og til opera og syngespill. Christiania Theaters ~~kapellmestere~~ fra 1837 til det ble nedlagt 1899 var August Schrumpf, ~~F. A.~~ Reissiger, Paolo Sperati, Frederik Lindholm og Johan Hennum.		Byens første profesjonelle teater kom i 1827, og etter at dette i 1828 gikk over til å bli [[Christiania offentlige Theater]] kom syngespill og opera på programmet. Waldemar Thrane var kapellmester. I 1837 flyttet ensemblet til det nye [[Christiania Theater]] på Bankplassen, som var byens hovedscene til det ble avløst av Nationaltheatret i 1899. Teaterorkesteret her spilte både til skuespilloppførelser og til opera og syngespill. Christiania Theaters kapellmestre fra 1837 til det ble nedlagt 1899 var August Schrumpf, Friedrich August Reissiger, Paolo Sperati, Frederik Lindholm og Johan Hennum.

	Etter at Det musikalske Lyceum opphørte, gikk det flere år før et nytt musikkselskap ble stiftet, men byen manglet likevel ikke offentlige konserter i tiden som fulgte. I 1840 kom et reisende 12-manns orkester som kalte seg Harz-Verein ~~til byen~~, ~~hvor det~~ i noen år ~~gav~~ godt besøkte hage- og kafékonserter. De dyktige musikerne slo seg nesten alle ned i Norge, og flere av dem ble ansatt i Christiania Theaters orkester~~. Av tilreisende kunstnere som konserterte i byen i denne tiden, må først og fremst nevnes Ole Bull~~.		Etter at Det musikalske Lyceum opphørte gikk det flere år før et nytt musikkselskap ble stiftet, men byen manglet likevel ikke offentlige konserter i tiden som fulgte. I 1840 kom et reisende 12-manns orkester som kalte seg Harz-Verein, og som i noen år ga godt besøkte hage- og kafékonserter. De dyktige musikerne slo seg nesten alle ned i Norge, og flere av dem ble ansatt i Christiania Theaters orkester.

	I 1847 sluttet en del musikkvenner seg sammen og ~~stiftet«~~ Det philharmoniske ~~Selskab»~~. Som dirigent fungerte A. Gehrmann og etter ham Carl Arnold. Konsertene kom ~~imidlertid bare~~ medlemmene til gode, bortsett fra noen ganske få offentlige konserter. Selskapet fortsatte sin virksomhet gjennom flere år, men prestasjonene skal ikke ha vært særlig storartede. Det store publikums konsertbehov ble lenge ikke tilfredsstilt, men at interessen var til stede, viste seg tydelig da ~~J. G.~~ Conradi og Halfdan Kjerulf i 1857 fikk med seg noen av byens musikkelskende menn i dannelsen av et offentlig konsertinstitutt. Under navn av Abonnementskoncerterne fikk dette straks så stor oppslutning at man kunne begynne virksomheten med over 600 abonnenter.		I 1847 sluttet en del musikkvenner seg sammen og stiftet Det philharmoniske Selskab. Som dirigent fungerte svensken Andreas Gehrmann og etter ham Carl Arnold. Konsertene kom først og fremst medlemmene til gode, bortsett fra noen ganske få offentlige konserter. Selskapet fortsatte sin virksomhet gjennom flere år, men prestasjonene skal ikke ha vært særlig storartede. Det store publikums konsertbehov ble lenge ikke tilfredsstilt, men at interessen var til stede, viste seg tydelig da Johann Gottfried Conradi og Halfdan Kjerulf i 1857 fikk med seg noen av byens musikkelskende menn i dannelsen av et offentlig konsertinstitutt. Under navn av Abonnementskoncerterne fikk dette straks så stor oppslutning at man kunne begynne virksomheten med over 600 abonnenter.

	Det philharmoniske Selskab, som fremdeles gav konserter, besluttet etter Abonnementskoncerternes opphør å åpne adgangen til sine konserter også for andre enn medlemmene. Etter Carl Arnold ble Otto Winter-Hjelm musikkdirektør og fungerte i denne stilling helt til selskapet ble oppløst i 1867. I de nærmest følgende år ~~gav~~ både Edvard Grieg og Otto Winter-Hjelm symfonikonserter.		Det philharmoniske Selskab, som fremdeles gav konserter, besluttet etter Abonnementskoncerternes opphør å åpne adgangen til sine konserter også for andre enn medlemmene. Etter Carl Arnold ble Otto Winter-Hjelm musikkdirektør og fungerte i denne stilling helt til selskapet ble oppløst i 1867. I de nærmest følgende år ga både Edvard Grieg og Otto Winter-Hjelm symfonikonserter.

	I 1871 kom en milepel i byens musikkhistorie. På initiativ av Edvard Grieg ble ~~det opprettet~~ et nytt filharmonisk selskap under navnet Musikforeningen. Musikforeningen ~~trommet~~ sammen et stort orkester en håndfull ganger hver sesong ~~og ga symfonikonserter~~. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen, senere fulgte Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter. ~~I 1889 kom en støtteordning for orkesteret Christiania Theater som også gjorde teatrets musikere til kjernen ved Musikforeningens konserter.~~		I 1871 kom en milepel i byens musikkhistorie. På initiativ av Edvard Grieg ble et nytt filharmonisk selskap opprettet under navnet Musikforeningen. Musikforeningen satte sammen et stort orkester og ga symfonikonserter en håndfull ganger hver sesong. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen, senere fulgte Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.

	Da Nationaltheatrets avløste Christiania Theater i 1899 ble denne ordningen beholdt, og dette førte til at antall symfonikonserter i buyen økte og at Nationaltheatret regelmessig hadde operaforestillinger under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Ordningen ble imidlertid avviklet i 1919. Samme år ble Filharmonisk Selskap etablert, og Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag [[Oslo-Filharmonien]]) ble raskt en hjørnestein i Oslos musikkliv. Orkesteret har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977.		I 1889 kom en støtteordning for orkesteret Christiania Theater som også gjorde teatrets musikere til kjernen ved Musikforeningens konserter. Da Nationaltheatrets avløste Christiania Theater i 1899 ble denne ordningen beholdt, og dette førte til at antall symfonikonserter i buyen økte og at Nationaltheatret regelmessig hadde operaforestillinger under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Ordningen ble imidlertid avviklet i 1919. Samme år ble Filharmonisk Selskap etablert, og Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag [[Oslo-Filharmonien]]) ble raskt en hjørnestein i Oslos musikkliv. Orkesteret har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977.

	I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).		I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).

	==== Korsang ====		==== Korsang ====
	har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845)~~; de~~ to første ble stiftet av ~~J. D.~~ Behrens, den siste av ~~J. G.~~ Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor, Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.		Korsang har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre viktige mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845). Det to første ble stiftet av Johan Didrik Behrens, den siste av Johann Gottfried Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor (stiftet av Ansgar Guldberg), Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.

	==== Kirkemusikken ====		==== Kirkemusikken ====
	hadde en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen. Byen har også hatt fremragende kor utenom kirkene, som Det Norske Solistkor, grunnlagt 1949 av Knut Nystedt, og det nyere Grex Vocalis under Carl Høgsets ledelse.		hadde en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen. Byen har også hatt fremragende kor utenom kirkene, som Det Norske Solistkor, grunnlagt 1949 av Knut Nystedt, og det nyere Grex Vocalis under Carl Høgsets ledelse.

	Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av L. M. og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Østlandets Musikkonservatorium og Barratt Dues Musikkinstitutt. Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved [[Hartvig Nissens skole]], i 2020 er det musikklinje ved [[Foss videregående skole]] og [[Edvard Munch videregående skole]], som overtok musikklinjen fra [[Manglerud videregående skole\|Manglerud]].

	==== Korpsmusikk. ====		==== Korpsmusikk. ====
Linje 58:		Linje 56:

	De senere årene har antallet musikksteder og spilledager eksplodert, og det er nå et bredt tilbud til enhver smak.		De senere årene har antallet musikksteder og spilledager eksplodert, og det er nå et bredt tilbud til enhver smak.

			==== Musikkutdanning i Oslo ====
			Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av Ludvig Mathias og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Østlandets Musikkonservatorium og Barratt Dues Musikkinstitutt. Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved [[Hartvig Nissens skole]], i 2020 er det musikklinje ved [[Foss videregående skole]] og [[Edvard Munch videregående skole]], som overtok musikklinjen fra [[Manglerud videregående skole\|Manglerud]].

	[[Oslo Byleksikon\|TOS]]		[[Oslo Byleksikon\|TOS]]

	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]

Trond på 25. okt. 2019 kl. 12:23

2019-10-25T12:23:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Musikk.''' Vi kjenner til organister og kantorer helt tilbake til 1500-tallet, og guttekoret ved [[Katedralskolen]] hadde ~~bl.a.~~ til oppgave å synge i begravelser. Christiania fikk en «stadsmusikus» allerede kort tid etter at byen var anlagt~~; iallfall~~ vites ~~det~~ med sikkerhet at en mann som kaltes Peter Trompeter, i 1637 var ansatt som byens «instrumentist»~~, dvs~~. ~~stadsmusikus eller stadsmusikant. Den som var~~ stadsmusikus hadde enerett på musikkutøvelse ved verdslige arrangementer i Akershus stift. Den siste stadsmusikant, Peter Thuesen, døde 1839.		'''Musikk.''' Vi kjenner til organister og kantorer helt tilbake til 1500-tallet, og guttekoret ved [[Katedralskolen]] hadde blant annet til oppgave å synge i begravelser. Christiania fikk en «stadsmusikus» allerede kort tid etter at byen var anlagt på første halvdel av 1600-tallet. Det vites ifallfall med sikkerhet at en mann som kaltes Peter Trompeter i 1637 var ansatt som byens faste musiker («instrumentist»). Som stadsmusikus hadde han enerett på musikkutøvelse ved verdslige arrangementer i Akershus stift. Den siste stadsmusikant, Peter Thuesen, døde 1839.

	==== ~~Offentlige konserter~~ ====		==== Symfonikonserter, opera og syngespill ====
	~~synes å ha funnet sted~~ i Christiania ~~allerede i~~ første halvdel av 1700-tallet, så vidt vi vet under stadsmusikus Henrik Meiers ledelse. ~~1719–40 var tyskeren~~ Georg von Bertouch kommandant på [[Akershus slott og festning\|Akershus.]] ~~Han~~ hadde musikkutdannelse og skrev kantater og kammermusikk som må ha hatt en betydning for byens musikkliv.		Det ble sannsynligvis avholdt flere offentlige konserter i Christiania på første halvdel av 1700-tallet, så vidt vi vet under stadsmusikus Henrik Meiers ledelse. Tyskeren Georg von Bertouch, som 1719–1740 var kommandant på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], hadde musikkutdannelse og skrev kantater og kammermusikk som må ha hatt en betydning for byens musikkliv.

	~~Mer regelmessig konsertvirksomhet kom i stand fra 1760-årene av.~~ Musikken inntok en fremtredende plass ~~også~~ i ~~datidens~~ selskapsliv. Mange av byens fremstående menn var ~~selv~~ dyktige amatører på et ~~eller annet~~ instrument, og enkelte av dem, ~~f.eks.~~ Bernt Anker, James Collett og senere Paul Thrane, samlet ofte byens musikalske krefter i sine hjem til «Vokal-og Instrumentalopførelser». En av Paul Thranes sønner var komponisten Waldemar Thrane.		Musikken inntok en fremtredende plass i 1700-tallets selskapsliv. Mange av byens fremstående menn var dyktige amatører på et instrument, og enkelte av dem, som Bernt Anker, James Collett og senere Paul Thrane, samlet ofte byens musikalske krefter i sine hjem til «Vokal-og Instrumentalopførelser». En av Paul Thranes sønner var komponisten Waldemar Thrane. [[Dramatiske Selskab i Christiania\|Det dramatiske Selskab]], byens teaterselskap for amatører samarbeidet med amatørmusikere ved forestillingene, og fremførte flere syngespill. Dette bidro til en økende konsertvirksomhet fra 1760-årene av.

	Et fast musikkselskap fikk byen først i 1810~~, det var «Det~~ musikalske ~~Lyceum»~~. Musikerne var nesten alle amatører, dirigenten ~~var formodentlig~~ den første tid stadsmusikus Fredrik Christian Groth, som kom til byen 1795. Senere overtok Waldemar Thrane ~~ledelsen av musikkøvelsene~~. Blant norske kunstnere som opptrådte i byen i denne tiden, kan nevnes O. A. Lindeman (orgelkonsert 1821), pianisten H. Skramstad, fiolinisten J. Tøstie, cellisten O. Fredriksen og Ole Bull.		Et fast musikkselskap fikk byen først i 1810 i form av Det musikalske Lyceum. Musikerne var nesten alle amatører, mens dirigenten i den første tid formodentlig var stadsmusikus Fredrik Christian Groth som kom til byen i 1795. Senere overtok Waldemar Thrane. Blant norske kunstnere som opptrådte i byen i denne tiden, kan nevnes O. A. Lindeman (orgelkonsert 1821), pianisten H. Skramstad, fiolinisten J. Tøstie, cellisten O. Fredriksen og Ole Bull.

	~~[[Dramatiske Selskab~~ i ~~Christiania\|Det dramatiske Selskab]]~~, ~~og senere~~ [[Christiania offentlige Theater]]~~, hadde sitt faste orkester hvor~~ Waldemar Thrane var kapellmester. I 1837 åpnet [[Christiania Theater]], som ~~også oppførte syngestykker~~ og ~~operaer~~. Christiania Theaters kapellmestere fra 1837 til det ble nedlagt 1899 var August Schrumpf, F. A. Reissiger, Paolo Sperati, Frederik Lindholm og Johan Hennum.		Byens første profesjonelle teater kom i 1827, etter at dette i 1828 gikk over til å bli [[Christiania offentlige Theater]] kom syngespill og opera på programmet. Waldemar Thrane var kapellmester. I 1837 åpnet [[Christiania Theater]], som var byens hovedscene til det ble avløst av Nationaltheatret i 1899. Her var et teaterorkester som spilte både til skuespillene og til opera og syngespill. Christiania Theaters kapellmestere fra 1837 til det ble nedlagt 1899 var August Schrumpf, F. A. Reissiger, Paolo Sperati, Frederik Lindholm og Johan Hennum.

	Etter at Det musikalske Lyceum opphørte, gikk det flere år før et nytt musikkselskap ble stiftet, men byen manglet likevel ikke offentlige konserter i tiden som fulgte. I 1840 kom et reisende 12-manns orkester som kalte seg Harz-Verein til byen, hvor det i noen år gav godt besøkte hage- og kafékonserter. De dyktige musikerne slo seg nesten alle ned i Norge, og flere av dem ble ansatt i Christiania Theaters orkester. Av tilreisende kunstnere som konserterte i byen i denne tiden, må først og fremst nevnes Ole Bull.		Etter at Det musikalske Lyceum opphørte, gikk det flere år før et nytt musikkselskap ble stiftet, men byen manglet likevel ikke offentlige konserter i tiden som fulgte. I 1840 kom et reisende 12-manns orkester som kalte seg Harz-Verein til byen, hvor det i noen år gav godt besøkte hage- og kafékonserter. De dyktige musikerne slo seg nesten alle ned i Norge, og flere av dem ble ansatt i Christiania Theaters orkester. Av tilreisende kunstnere som konserterte i byen i denne tiden, må først og fremst nevnes Ole Bull.
Linje 14:		Linje 14:
	I 1847 sluttet en del musikkvenner seg sammen og stiftet« Det philharmoniske Selskab». Som dirigent fungerte A. Gehrmann og etter ham Carl Arnold. Konsertene kom imidlertid bare medlemmene til gode, bortsett fra noen ganske få offentlige konserter. Selskapet fortsatte sin virksomhet gjennom flere år, men prestasjonene skal ikke ha vært særlig storartede. Det store publikums konsertbehov ble lenge ikke tilfredsstilt, men at interessen var til stede, viste seg tydelig da J. G. Conradi og Halfdan Kjerulf i 1857 fikk med seg noen av byens musikkelskende menn i dannelsen av et offentlig konsertinstitutt. Under navn av Abonnementskoncerterne fikk dette straks så stor oppslutning at man kunne begynne virksomheten med over 600 abonnenter.		I 1847 sluttet en del musikkvenner seg sammen og stiftet« Det philharmoniske Selskab». Som dirigent fungerte A. Gehrmann og etter ham Carl Arnold. Konsertene kom imidlertid bare medlemmene til gode, bortsett fra noen ganske få offentlige konserter. Selskapet fortsatte sin virksomhet gjennom flere år, men prestasjonene skal ikke ha vært særlig storartede. Det store publikums konsertbehov ble lenge ikke tilfredsstilt, men at interessen var til stede, viste seg tydelig da J. G. Conradi og Halfdan Kjerulf i 1857 fikk med seg noen av byens musikkelskende menn i dannelsen av et offentlig konsertinstitutt. Under navn av Abonnementskoncerterne fikk dette straks så stor oppslutning at man kunne begynne virksomheten med over 600 abonnenter.

	Det philharmoniske Selskab, som fremdeles gav konserter, besluttet etter Abonnementskoncerternes opphør å åpne adgangen til sine konserter også for andre enn medlemmene. Etter Carl Arnold ble Otto Winter-Hjelm musikkdirektør og fungerte i denne stilling helt til selskapet ble oppløst i 1867. I de nærmest følgende år gav både Edvard Grieg og Otto Winter-Hjelm symfonikonserter ~~inntil det~~ i ~~1871, etter Griegs tilskyndelse,~~ ble ~~dannet~~ et nytt ~~musikkselskap~~ under ~~navn av~~ Musikforeningen. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen~~. Senere ble de etterfulgt av~~ Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.		Det philharmoniske Selskab, som fremdeles gav konserter, besluttet etter Abonnementskoncerternes opphør å åpne adgangen til sine konserter også for andre enn medlemmene. Etter Carl Arnold ble Otto Winter-Hjelm musikkdirektør og fungerte i denne stilling helt til selskapet ble oppløst i 1867. I de nærmest følgende år gav både Edvard Grieg og Otto Winter-Hjelm symfonikonserter.

			I 1871 kom en milepel i byens musikkhistorie. På initiativ av Edvard Grieg ble det opprettet et nytt filharmonisk selskap under navnet Musikforeningen. Musikforeningen trommet sammen et stort orkester en håndfull ganger hver sesong og ga symfonikonserter. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen, senere fulgte Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter. I 1889 kom en støtteordning for orkesteret Christiania Theater som også gjorde teatrets musikere til kjernen ved Musikforeningens konserter.

			Da Nationaltheatrets avløste Christiania Theater i 1899 ble denne ordningen beholdt, og dette førte til at antall symfonikonserter i buyen økte og at Nationaltheatret regelmessig hadde operaforestillinger under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Ordningen ble imidlertid avviklet i 1919. Samme år ble Filharmonisk Selskap etablert, og Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag [[Oslo-Filharmonien]]) ble raskt en hjørnestein i Oslos musikkliv. Orkesteret har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977.

			I sesongene 1918–1921 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]]. I 1929 begynte Nationaltheatret igjen med operaoppførelser. Norsk Operaselskap, etablert av brødene Gunnar og Jonas Brunvoll, organiserte operaforestillinger i Oslo 1950–1957. I 1959 innledet [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] sin virksomhet i Folketeatret. Etter nærmere femti år her, kunne operaen flyttet inn i operahuset i [[Bjørvika]] med åpningsforestilling 12. april 2008 (se [[Opera]]).

	==== Korsang ====		==== Korsang ====
	har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845); de to første ble stiftet av J. D. Behrens, den siste av J. G. Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor, Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.		har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845); de to første ble stiftet av J. D. Behrens, den siste av J. G. Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor, Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.

	Ved siden av Musikforeningen fikk i begynnelsen av 1900-tallet også det nystartede [[Nationaltheatret\|Nationaltheatrets orkester]] stor betydning for byens musikkliv, under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Nationaltheatret oppførte for øvrig operaer årlig frem til 1919. 1918–21 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]], men det skulle gå helt til 1959 før [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] kunne holde sin åpningsforestilling i Oslo. 12. april 2008 åpnet operahuset i [[Bjørvika]] (se [[Opera]]).

	~~Filharmonisk Selskap ble grunnlagt i 1919, og selskapets orkester ble raskt en hjørnestein i musikklivet i Oslo (se [[Oslo-Filharmonien]]). Det har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977.~~

	==== Kirkemusikken ====		==== Kirkemusikken ====

KAT på 23. okt. 2019 kl. 08:30

2019-10-23T08:30:41Z

Øyvind på 5. mar. 2019 kl. 15:37

2019-03-05T15:37:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 15:37
Linje 40:		Linje 40:
	I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten Funny Boys opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under Funny Boys’ opptredener bl.a. på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted bl.a. i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten String Swing med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen. Under krigen ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.		I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten Funny Boys opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under Funny Boys’ opptredener bl.a. på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted bl.a. i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten String Swing med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen. Under krigen ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.

	I etterkrigsårene startet en utvikling henimot klubber. Jazzen var det viktigste, dansen ble sekundær og senere helt borte. Den Norske Swingklubb holdt i slutten av 1940-årene til i Kronprinsens gate, i 1953 ble [[Big Chief Jazzklubb]] startet av orkestret med samme navn. Frem til 1965 ble klubbens lokale i Majorstuhuset et enormt populært tilholdssted hver søndag, med omkring 11 000 medlemmer i løpet av perioden. Big Chief stod også bak byens første klubb som hadde jazz 6 dager i uken. [[Metropol]] Jazzklubb i Akersgata åpnet 1960, og var i 5 år byens jazzsenter. Søndagsjazz var det 1952–71 i The [[Penguin Club]], som til 1960 holdt til i Norabakken, deretter i Ribo (Humla) i Universitetsgaten.		I etterkrigsårene startet en utvikling henimot klubber. Jazzen var det viktigste, dansen ble sekundær og senere helt borte. Den Norske Swingklubb holdt i slutten av 1940-årene til i Kronprinsens gate, i 1953 ble [[Big Chief Jazzklubb]] startet av orkestret med samme navn. Frem til 1965 ble klubbens lokale i [[Majorstuhuset]] et enormt populært tilholdssted hver søndag, med omkring 11 000 medlemmer i løpet av perioden. Big Chief stod også bak byens første klubb som hadde jazz 6 dager i uken. [[Metropol]] Jazzklubb i Akersgata åpnet 1960, og var i 5 år byens jazzsenter. Søndagsjazz var det 1952–71 i The [[Penguin Club]], som til 1960 holdt til i Norabakken, deretter i Ribo (Humla) i Universitetsgaten.

	I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som Colosseum, Eldorado og Saga, senere ble Nordstrandshallen og Njårdhallen brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet Club 7, senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, Bikuben i ABC-teatret 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.		I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som Colosseum, Eldorado og Saga, senere ble Nordstrandshallen og Njårdhallen brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet Club 7, senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, Bikuben i ABC-teatret 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.

Øyvind på 15. aug. 2018 kl. 14:30

2018-08-15T14:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Musikk.''' Vi kjenner til organister og kantorer helt tilbake til 1500-tallet, og guttekoret ved [[Katedralskolen]] hadde bl.a. til oppgave å synge i begravelser. Christiania fikk en «stadsmusikus» allerede kort tid etter at byen var anlagt; iallfall vites det med sikkerhet at en mann som kaltes Peter Trompeter, i 1637 var ansatt som byens «instrumentist», dvs. stadsmusikus eller stadsmusikant. Den som var stadsmusikus hadde enerett på musikkutøvelse ved verdslige arrangementer i Akershus stift. Den siste stadsmusikant, Peter Thuesen, døde 1839.		'''Musikk.''' Vi kjenner til organister og kantorer helt tilbake til 1500-tallet, og guttekoret ved [[Katedralskolen]] hadde bl.a. til oppgave å synge i begravelser. Christiania fikk en «stadsmusikus» allerede kort tid etter at byen var anlagt; iallfall vites det med sikkerhet at en mann som kaltes Peter Trompeter, i 1637 var ansatt som byens «instrumentist», dvs. stadsmusikus eller stadsmusikant. Den som var stadsmusikus hadde enerett på musikkutøvelse ved verdslige arrangementer i Akershus stift. Den siste stadsmusikant, Peter Thuesen, døde 1839.

	Offentlige konserter synes å ha funnet sted i Christiania allerede i første halvdel av 1700-tallet, så vidt vi vet under stadsmusikus Henrik Meiers ledelse. 1719–40 var tyskeren Georg von Bertouch kommandant på [[Akershus slott og festning\|Akershus.]] Han hadde musikkutdannelse og skrev kantater og kammermusikk som må ha hatt en betydning for byens musikkliv.		==== Offentlige konserter ====
			synes å ha funnet sted i Christiania allerede i første halvdel av 1700-tallet, så vidt vi vet under stadsmusikus Henrik Meiers ledelse. 1719–40 var tyskeren Georg von Bertouch kommandant på [[Akershus slott og festning\|Akershus.]] Han hadde musikkutdannelse og skrev kantater og kammermusikk som må ha hatt en betydning for byens musikkliv.

	Mer regelmessig konsertvirksomhet kom i stand fra 1760-årene av. Musikken inntok en fremtredende plass også i datidens selskapsliv. Mange av byens fremstående menn var selv dyktige amatører på et eller annet instrument, og enkelte av dem, f.eks. Bernt Anker, James Collett og senere Paul Thrane, samlet ofte byens musikalske krefter i sine hjem til «Vokal-og Instrumentalopførelser». En av Paul Thranes sønner var komponisten Waldemar Thrane.		Mer regelmessig konsertvirksomhet kom i stand fra 1760-årene av. Musikken inntok en fremtredende plass også i datidens selskapsliv. Mange av byens fremstående menn var selv dyktige amatører på et eller annet instrument, og enkelte av dem, f.eks. Bernt Anker, James Collett og senere Paul Thrane, samlet ofte byens musikalske krefter i sine hjem til «Vokal-og Instrumentalopførelser». En av Paul Thranes sønner var komponisten Waldemar Thrane.
Linje 15:		Linje 16:
	Det philharmoniske Selskab, som fremdeles gav konserter, besluttet etter Abonnementskoncerternes opphør å åpne adgangen til sine konserter også for andre enn medlemmene. Etter Carl Arnold ble Otto Winter-Hjelm musikkdirektør og fungerte i denne stilling helt til selskapet ble oppløst i 1867. I de nærmest følgende år gav både Edvard Grieg og Otto Winter-Hjelm symfonikonserter inntil det i 1871, etter Griegs tilskyndelse, ble dannet et nytt musikkselskap under navn av Musikforeningen. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen. Senere ble de etterfulgt av Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.		Det philharmoniske Selskab, som fremdeles gav konserter, besluttet etter Abonnementskoncerternes opphør å åpne adgangen til sine konserter også for andre enn medlemmene. Etter Carl Arnold ble Otto Winter-Hjelm musikkdirektør og fungerte i denne stilling helt til selskapet ble oppløst i 1867. I de nærmest følgende år gav både Edvard Grieg og Otto Winter-Hjelm symfonikonserter inntil det i 1871, etter Griegs tilskyndelse, ble dannet et nytt musikkselskap under navn av Musikforeningen. Som dirigenter fungerte avvekslende Edvard Grieg og Johan Svendsen. Senere ble de etterfulgt av Ole Olsen, Johan Selmer og Iver Holter.

	Korsang har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845); de to første ble stiftet av J. D. Behrens, den siste av J. G. Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor, Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.		==== Korsang ====
			har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845); de to første ble stiftet av J. D. Behrens, den siste av J. G. Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor, Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.

	Ved siden av Musikforeningen fikk i begynnelsen av 1900-tallet også det nystartede [[Nationaltheatret\|Nationaltheatrets orkester]] stor betydning for byens musikkliv, under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Nationaltheatret oppførte for øvrig operaer årlig frem til 1919. 1918–21 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]], men det skulle gå helt til 1959 før [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] kunne holde sin åpningsforestilling i Oslo. 12. april 2008 åpnet operahuset i Bjørvika (se [[Opera]]).		Ved siden av Musikforeningen fikk i begynnelsen av 1900-tallet også det nystartede [[Nationaltheatret\|Nationaltheatrets orkester]] stor betydning for byens musikkliv, under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Nationaltheatret oppførte for øvrig operaer årlig frem til 1919. 1918–21 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]], men det skulle gå helt til 1959 før [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] kunne holde sin åpningsforestilling i Oslo. 12. april 2008 åpnet operahuset i Bjørvika (se [[Opera]]).
Linje 21:		Linje 23:
	Filharmonisk Selskap ble grunnlagt i 1919, og selskapets orkester ble raskt en hjørnestein i musikklivet i Oslo (se [[Oslo]] Filharmonien). Det har holdt til i Oslo Konserthus siden 1977.		Filharmonisk Selskap ble grunnlagt i 1919, og selskapets orkester ble raskt en hjørnestein i musikklivet i Oslo (se [[Oslo]] Filharmonien). Det har holdt til i Oslo Konserthus siden 1977.

	Kirkemusikken hadde en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen. Byen har også hatt fremragende kor utenom kirkene, som Det Norske Solistkor, grunnlagt 1949 av Knut Nystedt, og det nyere Grex Vocalis under Carl Høgsets ledelse.		==== Kirkemusikken ====
			hadde en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen. Byen har også hatt fremragende kor utenom kirkene, som Det Norske Solistkor, grunnlagt 1949 av Knut Nystedt, og det nyere Grex Vocalis under Carl Høgsets ledelse.

	Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av L. M. og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Østlandets Musikkonservatorium og Barratt Dues Musikkinstitutt. Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved Hartvig Nissens skole, per 2010 er det musikklinjer ved Foss og Manglerud.		Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av L. M. og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Østlandets Musikkonservatorium og Barratt Dues Musikkinstitutt. Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved Hartvig Nissens skole, per 2010 er det musikklinjer ved Foss og Manglerud.

	''Korpsmusikk.''		==== Korpsmusikk. ====

	Norges første skolekorps ble startet av marsjkomponisten William Farre ved [[Møllergata skole]] 1901. Ideen ble tatt opp ved flere skoler, og ved [[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] 1914 kunne Farre svinge taktstokken for 1000 skolemusikanter. Etter en nedgangsperiode ble det økt aktivitet og oppslutning i 1920-årene. Oslo Krets av Norges Musikkorps ble dannet 1923 som kontaktledd for byens skolekorps. Kretsen har nå 75 skolekorps og 40 amatørkorps tilsluttet (2010).		Norges første skolekorps ble startet av marsjkomponisten William Farre ved [[Møllergata skole]] 1901. Ideen ble tatt opp ved flere skoler, og ved [[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] 1914 kunne Farre svinge taktstokken for 1000 skolemusikanter. Etter en nedgangsperiode ble det økt aktivitet og oppslutning i 1920-årene. Oslo Krets av Norges Musikkorps ble dannet 1923 som kontaktledd for byens skolekorps. Kretsen har nå 75 skolekorps og 40 amatørkorps tilsluttet (2010).

Linje 33:		Linje 35:
	Driften av korpsene er hovedsakelig avhengig av foreldrenes innsats. Elevene undervises i stor utstrekning av faglærere. Korpsene gir konserter ved sykehus, aldershjem, i parkene og ved flere offentlige arrangementer. De samles ved kretsstevner og er uunnværlige i skolenes 17. mai-tog. De fleste skolekorpsene er nevnt under sine respektive skoler.		Driften av korpsene er hovedsakelig avhengig av foreldrenes innsats. Elevene undervises i stor utstrekning av faglærere. Korpsene gir konserter ved sykehus, aldershjem, i parkene og ved flere offentlige arrangementer. De samles ved kretsstevner og er uunnværlige i skolenes 17. mai-tog. De fleste skolekorpsene er nevnt under sine respektive skoler.

	''Jazz.''		==== Jazz. ====

	De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var Sixpence, startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.		De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var Sixpence, startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.

Linje 47:		Linje 48:
	Senere har klubbene bl.a. hatt tilhold på puben Herr Nilsen (C. J. Hambros plass), Stortorvets gjestgiveri (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben Blå i Brenneriveien. Oslo Jazzfestival ble avholdt første gang 1986. Nasjonal jazzscene åpnet i 2005 på Cosmopolite; flyttet til Victoria teater i 2008.		Senere har klubbene bl.a. hatt tilhold på puben Herr Nilsen (C. J. Hambros plass), Stortorvets gjestgiveri (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben Blå i Brenneriveien. Oslo Jazzfestival ble avholdt første gang 1986. Nasjonal jazzscene åpnet i 2005 på Cosmopolite; flyttet til Victoria teater i 2008.

	''Annen populærmusikk''.		==== Annen populærmusikk. ====

	Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre rock og pop på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med bl.a. Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Større konserter ble holdt bl.a. i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 var den første rockfestivalen i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen,]] [[Ragnarock]]. Siden 1994 har [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] vært arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet, siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle Sentrum kino. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Flere omtaler av legendariske konserter er nevnt under artiklene om de ulike konsertstedene.		Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre rock og pop på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med bl.a. Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Større konserter ble holdt bl.a. i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 var den første rockfestivalen i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen,]] [[Ragnarock]]. Siden 1994 har [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] vært arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet, siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle Sentrum kino. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Flere omtaler av legendariske konserter er nevnt under artiklene om de ulike konsertstedene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 08:30
Linje 19:		Linje 19:
	har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845); de to første ble stiftet av J. D. Behrens, den siste av J. G. Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor, Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.		har lange tradisjoner i byen, og aktiviteten vokste sterkt på 1800-tallet. I 1840-årene ble det gitt tallrike kirkekonserter med oppførelse av oratorier og kantater, og det ble stiftet ikke mindre enn tre mannssangforeninger i Christiania: Den norske Studentersangforening (1845), Christiania Handelsstands Sangforening (1847) og Christiania Haandværker-Sangforening (1845); de to første ble stiftet av J. D. Behrens, den siste av J. G. Conradi. Senere kom Guldbergs Akademiske Kor, Kvindelige Studenters Sangforening, Cæciliaforeningen, Holters Korforening og flere andre.

	Ved siden av Musikforeningen fikk i begynnelsen av 1900-tallet også det nystartede [[Nationaltheatret\|Nationaltheatrets orkester]] stor betydning for byens musikkliv, under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Nationaltheatret oppførte for øvrig operaer årlig frem til 1919. 1918–21 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]], men det skulle gå helt til 1959 før [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] kunne holde sin åpningsforestilling i Oslo. 12. april 2008 åpnet operahuset i Bjørvika (se [[Opera]]).		Ved siden av Musikforeningen fikk i begynnelsen av 1900-tallet også det nystartede [[Nationaltheatret\|Nationaltheatrets orkester]] stor betydning for byens musikkliv, under kapellmester Johan Halvorsens ledelse. Nationaltheatret oppførte for øvrig operaer årlig frem til 1919. 1918–21 fikk operakunsten et oppsving gjennom Benno Singers selskap [[Opera Comique]], men det skulle gå helt til 1959 før [[Norske Opera & Ballett\|Den norske Opera]] kunne holde sin åpningsforestilling i Oslo. 12. april 2008 åpnet operahuset i [[Bjørvika]] (se [[Opera]]).

	Filharmonisk Selskap ble grunnlagt i 1919, og selskapets orkester ble raskt en hjørnestein i musikklivet i Oslo (se [[Oslo]] ~~Filharmonien~~). Det har holdt til i Oslo Konserthus siden 1977.		Filharmonisk Selskap ble grunnlagt i 1919, og selskapets orkester ble raskt en hjørnestein i musikklivet i Oslo (se [[Oslo-Filharmonien]]). Det har holdt til i [[Oslo Konserthus]] siden 1977.

	==== Kirkemusikken ====		==== Kirkemusikken ====
	hadde en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen. Byen har også hatt fremragende kor utenom kirkene, som Det Norske Solistkor, grunnlagt 1949 av Knut Nystedt, og det nyere Grex Vocalis under Carl Høgsets ledelse.		hadde en sterk oppblomstring i Oslo på 1900-tallet. Domorganistene Eyvind Alnæs, Arild Sandvold, Rolf Karlsen, Terje Kvam og Kåre Nordstoga har vært sentrale personer i denne utviklingen. Byen har også hatt fremragende kor utenom kirkene, som Det Norske Solistkor, grunnlagt 1949 av Knut Nystedt, og det nyere Grex Vocalis under Carl Høgsets ledelse.

	Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av L. M. og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Østlandets Musikkonservatorium og Barratt Dues Musikkinstitutt. Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved Hartvig Nissens skole, ~~per 2010~~ er det ~~musikklinjer~~ ved Foss og Manglerud.		Etter 1945 bedret også mulighetene for musikkutdanning seg. I 1973 ble Musik-Konservatoriet, som ble grunnlagt 1883 av L. M. og Peter Lindeman, etterfulgt av [[Norges musikkhøgskole]]. Andre sentrale musikkutdanningsinstitusjoner i Oslo er Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Østlandets Musikkonservatorium og Barratt Dues Musikkinstitutt. Oslo kommunale Musikkskole ble opprettet 1980. Den første musikklinjen på gymnaset ble opprettet 1955 ved [[Hartvig Nissens skole]], i 2020 er det musikklinje ved [[Foss videregående skole]] og [[Edvard Munch videregående skole]], som overtok musikklinjen fra [[Manglerud videregående skole\|Manglerud]].

	==== Korpsmusikk. ====		==== Korpsmusikk. ====
	Norges første skolekorps ble startet av marsjkomponisten William Farre ved [[Møllergata skole]] 1901. Ideen ble tatt opp ved flere skoler, og ved [[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] 1914 kunne Farre svinge taktstokken for 1000 skolemusikanter. Etter en nedgangsperiode ble det økt aktivitet og oppslutning i 1920-årene. Oslo Krets av Norges Musikkorps ble dannet 1923 som kontaktledd for byens skolekorps. Kretsen har nå 75 skolekorps og 40 amatørkorps tilsluttet ~~(2010)~~.		Norges første skolekorps ble startet av marsjkomponisten William Farre ved [[Møllergata skole]] 1901. Ideen ble tatt opp ved flere skoler, og ved [[Jubileumsutstillingen\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] 1914 kunne Farre svinge taktstokken for 1000 skolemusikanter. Etter en nedgangsperiode ble det økt aktivitet og oppslutning i 1920-årene. Oslo Krets av Norges Musikkorps ble dannet 1923 som kontaktledd for byens skolekorps. Kretsen har nå 75 skolekorps og 40 amatørkorps tilsluttet.

	Skolekorpsene var til å begynne med bare beregnet på gutter («guttemusikken»). Først fra 1945 kom enkelte jenter med, og 1956 vedtok Norges Musikkorps Forbund på landsmøte at jenter hadde adgang til medlemskap i korpsene. Mange korps har i dag en overvekt av jenter.		Skolekorpsene var til å begynne med bare beregnet på gutter («guttemusikken»). Først fra 1945 kom enkelte jenter med, og 1956 vedtok Norges Musikkorps Forbund på landsmøte at jenter hadde adgang til medlemskap i korpsene. Mange korps har i dag en overvekt av jenter.
Linje 36:		Linje 36:

	==== Jazz. ====		==== Jazz. ====
	De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var ~~Sixpence~~, startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.		De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var «Sixpence», startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.

	I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten ~~Funny Boys~~ opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under ~~Funny Boys’~~ opptredener bl.a. på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted bl.a. i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten ~~String Swing~~ med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen. Under krigen ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.		I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten «Funny Boys» opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under «Funny Boys»’ opptredener bl.a. på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted bl.a. i [[Chat Noir]], hvor man kunne høre kvartetten «String Swing» med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen. Under krigen ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.

	I etterkrigsårene startet en utvikling henimot klubber. Jazzen var det viktigste, dansen ble sekundær og senere helt borte. Den Norske Swingklubb holdt i slutten av 1940-årene til i Kronprinsens gate, i 1953 ble [[Big Chief Jazzklubb]] startet av orkestret med samme navn. Frem til 1965 ble klubbens lokale i [[Majorstuhuset]] et enormt populært tilholdssted hver søndag, med omkring 11 000 medlemmer i løpet av perioden. Big Chief stod også bak byens første klubb som hadde jazz 6 dager i uken. [[Metropol]] Jazzklubb i Akersgata åpnet 1960, og var i 5 år byens jazzsenter. Søndagsjazz var det 1952–71 i The [[Penguin Club]], som til 1960 holdt til i Norabakken, deretter i Ribo (Humla) i Universitetsgaten.		I etterkrigsårene startet en utvikling henimot klubber. Jazzen var det viktigste, dansen ble sekundær og senere helt borte. Den Norske Swingklubb holdt i slutten av 1940-årene til i Kronprinsens gate, i 1953 ble [[Big Chief Jazzklubb]] startet av orkestret med samme navn. Frem til 1965 ble klubbens lokale i [[Majorstuhuset]] et enormt populært tilholdssted hver søndag, med omkring 11 000 medlemmer i løpet av perioden. Big Chief stod også bak byens første klubb som hadde jazz 6 dager i uken. [[Metropol]] Jazzklubb i Akersgata åpnet 1960, og var i 5 år byens jazzsenter. Søndagsjazz var det 1952–71 i The [[Penguin Club]], som til 1960 holdt til i Norabakken, deretter i Ribo (Humla) i Universitetsgaten.

	I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som Colosseum, Eldorado og Saga, senere ble Nordstrandshallen og Njårdhallen brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet Club 7, senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, Bikuben i ABC-teatret 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.		I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som [[Colosseum kino\|Colosseum]], [[Eldorado]] og [[Saga kino\|Saga]], senere ble [[Nordstrandshallen]] og [[Njårdhallen]] brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet [[Club 7]], senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, [[Bikuben (teater)\|Bikuben]] i [[ABC-teatret]] 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.

	Utover 1970-årene var byens jazzliv aktivt som aldri før. Publikum strømmet til og det oppstod en rekke nye klubber som hadde jazz på programmet hele uken. Det ble jazzklubb på Fridtjof Nansens plass 18, i Restaurant Valkyrien på Majorstuen, ~~Hot House~~ oppstod i Pilestredet og nattjazz uken igjennom var det på ~~Jazz Alive~~ (først Solli plass, senere på Torshov og så nederst i ~~Rådhusgaten~~). Enkelte ukedager kunne man i Oslo velge mellom 6–7 ulike jazzklubbtilbud. Samtlige arbeidet uten noen form for offentlig støtte. Tilbudet ble noe redusert i 1980-årene. Kjente klubber i dette tiåret var bl.a. New Orleans Workshop, Hot House, Jazz Alive og Oslo Jazzhus. Sistnevnte holdt til i Musikkens hus i Toftes gate 69, flyttet 1994 til den nedlagte Bergene sjokoladefabrikk, nedlagt 1996.		Utover 1970-årene var byens jazzliv aktivt som aldri før. Publikum strømmet til og det oppstod en rekke nye klubber som hadde jazz på programmet hele uken. Det ble jazzklubb på [[Fridtjof Nansens plass]] 18, i Restaurant Valkyrien på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], «Hot House» oppstod i [[Pilestredet]] og nattjazz uken igjennom var det på «Jazz Alive» (først på [[Solli plass]], senere på [[Torshov (strøk)\|Torshov]] og så nederst i [[Rådhusgata]]). Enkelte ukedager kunne man i Oslo velge mellom 6–7 ulike jazzklubbtilbud. Samtlige arbeidet uten noen form for offentlig støtte. Tilbudet ble noe redusert i 1980-årene. Kjente klubber i dette tiåret var bl.a. New Orleans Workshop, Hot House, Jazz Alive og Oslo Jazzhus. Sistnevnte holdt til i Musikkens hus i [[Toftes gate]] 69, flyttet 1994 til den nedlagte Bergene sjokoladefabrikk, nedlagt 1996.

	Senere har klubbene bl.a. hatt tilhold på puben Herr Nilsen (C. J. Hambros plass), Stortorvets gjestgiveri (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben Blå i Brenneriveien. Oslo Jazzfestival ble avholdt første gang 1986. Nasjonal jazzscene åpnet i 2005 på Cosmopolite; flyttet til Victoria teater i 2008.		Senere har klubbene bl.a. hatt tilhold på puben Herr Nilsen ([[C. J. Hambros plass]]), [[Stortorvets Gjæstgiveri\|Stortorvets gjestgiveri]] (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben [[Blå]] i [[Brenneriveien]]. [[Oslo Jazzfestival]] ble avholdt første gang 1986. [[Nasjonal jazzscene]] åpnet i 2005 på [[Cosmopolite]]; flyttet til [[Victoria Teater\|Victoria teater]] i 2008.

	==== Annen populærmusikk. ====		==== Annen populærmusikk. ====
	Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre rock og pop på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med bl.a. Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Større konserter ble holdt bl.a. i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 var den første rockfestivalen i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen,]] [[Ragnarock]]. ~~Siden~~ 1994 ~~har~~ [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] ~~vært~~ arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet, siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle Sentrum kino. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. Flere omtaler av legendariske konserter er nevnt under artiklene om de ulike konsertstedene.		Høsten 1956 var de første ungdomsopptøyene i byen i forbindelse med visningen av filmen «Rock around the clock» på [[Sentrum kino]]. Fra 1962 kunne man høre rock og pop på Rondo ([[Skansen]]). På [[Jordal Amfi]] var det fra slutten av 1950-årene konserter med de norske rocklegendene Per-Elvis Granberg og Roald Stensby, senere med bl.a. Hep Stars (1966) og David Bowie (1990). Større konserter ble holdt bl.a. i [[Norges Varemesse\|Messehallen]] (Rolling Stones 1965) og [[Njårdhallen]] (Cliff Richard 1961, The Who 1967, Otis Redding samme år). [[Nordstrandshallen]] hadde besøk av The Kinks i 1966, og Ekeberghallen av Neil Young i 1976 og Abba i 1977. I 1973 var den første rockfestivalen i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen,]] [[Ragnarock]]. Fra 1994 til 2017 ble [[Norwegian Wood\|Norwegian Wood-festivalen]] arrangert i [[Frognerbadet]]. [[Club 7]] var lenge det viktigste konsertstedet, siden 1986 har [[Rockefeller]] (i gamle [[Torggata bad]]) overtatt denne rollen, etter hvert også [[Sentrum Scene]] i gamle Sentrum kino. [[Oslo Spektrum]] har etter 1990 vært en viktig konsertarena med artister som Bob Dylan og Paul McCartney, og det har også blitt avholdt gigantkonserter på [[Valle-Hovin (strøk)\|Valle Hovin,]] der artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Madonna har samlet 40 000 tilskuere på flere konserter. De siste årene har det også vært konserter på [[Voldsløkka]]. Flere omtaler av legendariske konserter er nevnt under artiklene om de ulike konsertstedene.

	Blant viktige steder for utviklingen av lokale rockband kan nevnes [[So What!]] i [[Grensen]] og [[Last Train]] i [[Universitetsgata]] (Karl Johans gate 45). [[Øyafestivalen]], arrangert siden 2001, har presentert norske og utenlandske artister, mens by:larm (fra 2008) og [[Granittrock]] (fra 2005) lar ukjente lokale band slippe til.		Blant viktige steder for utviklingen av lokale rockband kan nevnes [[So What!]] i [[Grensen]] og [[Last Train]] i [[Universitetsgata]] ([[Karl Johans gate]] 45). [[Øyafestivalen]], arrangert siden 2001, har presentert norske og utenlandske artister, mens by:larm (fra 2008) og [[Granittrock]] (fra 2005) lar ukjente lokale band slippe til.

	Viseklubben [[Dolphins]] var i drift 1965–70 og startet på Frisksportsrestauranten i [[Arbeidergata]]. Visesangere som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen debuterte her. 1991 åpnet klubben [[Cosmopolite]] i [[Industrigata]], som spesialiserte seg på «etnisk» musikk. Cosmopolite flyttet til [[Soria Moria kino\|Soria Moria]] i 2008. De senere årene har antallet musikksteder og spilledager eksplodert, og det er nå et bredt tilbud til enhver smak. TOS		Viseklubben [[Dolphins]] var i drift 1965–70 og startet på Frisksportsrestauranten i [[Arbeidergata]]. Visesangere som Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen debuterte her. 1991 åpnet klubben [[Cosmopolite]] i [[Industrigata]], som spesialiserte seg på «etnisk» musikk. Cosmopolite flyttet til [[Soria Moria kino\|Soria Moria]] i 2008.

			De senere årene har antallet musikksteder og spilledager eksplodert, og det er nå et bredt tilbud til enhver smak.

			[[Oslo Byleksikon\|TOS]]

	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]