Nasjonalbiblioteket - Sideversjonshistorikk

KAT på 1. jun. 2026 kl. 20:23

2026-06-01T20:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 20:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.		'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.

	Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939–45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005. I tillegg til lesesaler, utstillingslokaler og seminarrom inneholder også bygningen en kafé; fra starten Kafé Å, fra 2024 Credo.		Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939–45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005. I tillegg til lesesaler, utstillingslokaler og seminarrom inneholder også bygningen en kafé; fra starten Kafé Å, fra 2024 Credo, som i 2026 fikk en stjerne i Michelin-guiden.

	==== Historikk. ====		==== Historikk. ====

KAT på 9. jan. 2025 kl. 15:58

2025-01-09T15:58:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 15:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.		'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.

	Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939–45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005. I tillegg til lesesaler, utstillingslokaler og seminarrom inneholder også bygningen Kafé Å.		Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939–45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005. I tillegg til lesesaler, utstillingslokaler og seminarrom inneholder også bygningen en kafé; fra starten Kafé Å, fra 2024 Credo.

	==== Historikk. ====		==== Historikk. ====

KAT på 12. nov. 2019 kl. 20:05

2019-11-12T20:05:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2019 kl. 20:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.		'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.

	Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. ~~1939-45~~ kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005.		Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939–45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005. I tillegg til lesesaler, utstillingslokaler og seminarrom inneholder også bygningen Kafé Å.

	==== Historikk. ====		==== Historikk. ====

Trond på 7. nov. 2019 kl. 11:15

2019-11-07T11:15:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 11:15
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	{{#coordinates:primary\|59.91422780000001\|10.7164739\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91422780000001\|10.7164739\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]]

Øyvind på 17. sep. 2019 kl. 07:22

2019-09-17T07:22:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2019 kl. 07:22
Linje 7:		Linje 7:
	Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på [[Blindern (strøk)\|Blindern]].		Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på [[Blindern (strøk)\|Blindern]].

	~~[[Universitetsbiblioteket\|t]]~~
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	{{#coordinates:primary\|59.91422780000001\|10.7164739\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91422780000001\|10.7164739\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Vibecke på 8. sep. 2019 kl. 19:33

2019-09-08T19:33:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 19:33
Linje 9:		Linje 9:
	[[Universitetsbiblioteket\|t]]		[[Universitetsbiblioteket\|t]]
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
			{{#coordinates:primary\|59.91422780000001\|10.7164739\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 8. sep. 2019 kl. 12:18

2019-09-08T12:18:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Nasjonalbiblioteket Oslo.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Nasjonalbiblioteket fotografert i 2006. - Foto Mahlum / Public Domain'']]
	'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.		'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.

Trond på 6. aug. 2019 kl. 07:59

2019-08-06T07:59:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', ~~[[Drammensveien]] 42/~~[[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110, bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.		'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.

	Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939-45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005.		Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939-45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005.

Øyvind på 15. aug. 2018 kl. 17:55

2018-08-15T17:55:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 17:55
Linje 1:		Linje 1:
	NB, Drammensveien 42/Henrik Ibsens gate 110, bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden ~~2003~~ er ~~Vigdis Moe Skarstein~~.		'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Drammensveien]] 42/[[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] 110, bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.

	Bygningen i Drammensveien ble oppført for Universitetsbiblioteket 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939-45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005.		Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939-45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005.

	Historikk. Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på Blindern.		==== Historikk. ====
			Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på [[Blindern (strøk)\|Blindern]].

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~		[[Universitetsbiblioteket\|t]]
			[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Universitetsbiblioteket]]

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Drammensveien]],~~ [[~~Henrik Ibsens gate dppage2]], [[Universitetsbiblioteket~~]]

Emotion: Created page with "NB, Drammensveien 42/Henrik Ibsens gate 110, bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske lit..."

2017-09-25T09:59:55Z

Created page with "NB, Drammensveien 42/Henrik Ibsens gate 110, bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske lit..."

Ny side

NB, Drammensveien 42/Henrik Ibsens gate 110, bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2003 er Vigdis Moe Skarstein.

Bygningen i Drammensveien ble oppført for Universitetsbiblioteket 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939-45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005.

Historikk. Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på Blindern.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Universitetsbiblioteket]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Drammensveien]], [[Henrik Ibsens gate dppage2]], [[Universitetsbiblioteket]]