Nedre Slottsgate - Sideversjonshistorikk

Ginad på 27. okt. 2026 kl. 12:46

2026-10-27T12:46:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2026 kl. 12:46
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]
	[[Kategori:Christiania 1624-1814]]		[[Kategori:Christiania 1624-1814]]
			[[Kategori:Sentrum (område)]]

Helge: rådmann

2024-09-18T08:38:08Z

rådmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:38
Linje 6:		Linje 6:
	'''1.''' Bygning fra 1641 som i første etasje rommer ''Restaurant Gamle Raadhus'', åpnet i 1856 og flyttet til nåværende lokaler i 1926, og i annen etasje ''Gamle Raadhus Scene'', som brukes til konserter og forestillinger, blant annet av ''Opera til folket''.		'''1.''' Bygning fra 1641 som i første etasje rommer ''Restaurant Gamle Raadhus'', åpnet i 1856 og flyttet til nåværende lokaler i 1926, og i annen etasje ''Gamle Raadhus Scene'', som brukes til konserter og forestillinger, blant annet av ''Opera til folket''.

	Bygningen ble oppført av rådmann Lauritz Hansen i 1641 for byen med bidrag fra Kongen, i to etasjer med tårn og trappegavler. Den tjente som Christianias første rådhus 1641–1733 og hadde på 1600-tallet byens eneste større offentlige lokale. Etter [[Hellig Trefoldigheds Kirke\|Hellig Trefoldigheds Kirkes]] brann 1686 ble den i mange år benyttet til gudstjenester, og tjente dessuten som teatersal for tilreisende skuespillere. I kjelleren var fangehull. Fra 1739 var bygningen privatbolig. Den ble i 1785 solgt til frimurerlosjen St. Olai, i 1803 til rittmester Peter Vogt Nilson og var 1815–1846 lokaler for Høyesterett. I 1856 ble gården overtatt av restauratør Matheus Helseth og var i en årrekke møtelokaler for Den tekniske Forening, noe som gav den navnet Teknikken.		Bygningen ble oppført av [[rådmann]] Lauritz Hansen i 1641 for byen med bidrag fra Kongen, i to etasjer med tårn og trappegavler. Den tjente som Christianias første rådhus 1641–1733 og hadde på 1600-tallet byens eneste større offentlige lokale. Etter [[Hellig Trefoldigheds Kirke\|Hellig Trefoldigheds Kirkes]] brann 1686 ble den i mange år benyttet til gudstjenester, og tjente dessuten som teatersal for tilreisende skuespillere. I kjelleren var fangehull. Fra 1739 var bygningen privatbolig. Den ble i 1785 solgt til frimurerlosjen St. Olai, i 1803 til rittmester Peter Vogt Nilson og var 1815–1846 lokaler for Høyesterett. I 1856 ble gården overtatt av restauratør Matheus Helseth og var i en årrekke møtelokaler for Den tekniske Forening, noe som gav den navnet Teknikken.

	I 1891 ble den igjen kjøpt av frimurere (A/S Frimurerhuset) som restaurerte gården etter at den i årenes løp flere ganger hadde vært ombygd. Den fikk innvendige dekorasjoner og utvendig tak og gavler i gammel stil etter arkitekt Lars Backers plan (1917). Kommunen overtok gården 1940. Under krigen var huset overtatt av den tyske okkupasjonsmakten.		I 1891 ble den igjen kjøpt av frimurere (A/S Frimurerhuset) som restaurerte gården etter at den i årenes løp flere ganger hadde vært ombygd. Den fikk innvendige dekorasjoner og utvendig tak og gavler i gammel stil etter arkitekt Lars Backers plan (1917). Kommunen overtok gården 1940. Under krigen var huset overtatt av den tyske okkupasjonsmakten.

KAT på 14. des. 2023 kl. 13:13

2023-12-14T13:13:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 13:13
Linje 10:		Linje 10:
	I 1891 ble den igjen kjøpt av frimurere (A/S Frimurerhuset) som restaurerte gården etter at den i årenes løp flere ganger hadde vært ombygd. Den fikk innvendige dekorasjoner og utvendig tak og gavler i gammel stil etter arkitekt Lars Backers plan (1917). Kommunen overtok gården 1940. Under krigen var huset overtatt av den tyske okkupasjonsmakten.		I 1891 ble den igjen kjøpt av frimurere (A/S Frimurerhuset) som restaurerte gården etter at den i årenes løp flere ganger hadde vært ombygd. Den fikk innvendige dekorasjoner og utvendig tak og gavler i gammel stil etter arkitekt Lars Backers plan (1917). Kommunen overtok gården 1940. Under krigen var huset overtatt av den tyske okkupasjonsmakten.

	Etter krigen leide tre Johanneslosjer lokaler frem til 1963. Loftetasjen ble i 1982 innredet for [[Teatermuseet]], som holdt til her frem til 2011 med eget inngangsparti fra [[Christiania Torv]]. Bygningen ble delvis ødelagt av brann i 1996 og restaurert i 1997. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].		Etter krigen leide tre Johanneslosjer lokaler frem til 1963. Loftetasjen ble i 1982 innredet for [[Teatermuseet]], som holdt til her frem til 2011 med eget inngangsparti fra [[Christiania Torv\|Christiania torv]]. Bygningen ble delvis ødelagt av brann i 1996 og restaurert i 1997. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].

	'''1b.''' Bygning oppført for [[Norges Bank\|Norges Banks]] seddeltrykkeri 1935 (ark. Gudolf Blakstad og H. Munthe-Kaas). Seddeltrykkeriet flyttet 1988.		'''1b.''' Bygning oppført for [[Norges Bank\|Norges Banks]] seddeltrykkeri 1935 (ark. Gudolf Blakstad og H. Munthe-Kaas). Seddeltrykkeriet flyttet 1988.

Øyvind på 26. sep. 2022 kl. 16:20

2022-09-26T16:20:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 16:20
Linje 33:		Linje 33:

	'''17.''' Fireetasjes gård oppført 1870–71, opprinnelig butikker i første og boliger i de øvrige etasjene, etter hvert kun kontorer. I hjørnebutikken var [[Sætre Kjeksfabrik\|Sætre kjeksfabrikks]] utsalg i mange år, nå Benetton-butikk.		'''17.''' Fireetasjes gård oppført 1870–71, opprinnelig butikker i første og boliger i de øvrige etasjene, etter hvert kun kontorer. I hjørnebutikken var [[Sætre Kjeksfabrik\|Sætre kjeksfabrikks]] utsalg i mange år, nå Benetton-butikk.

			'''21.''' Forretningsgård ombygd i 1879 av snekkermester B. Gulbrandsen, og i 1912 av selskapet ''Norrland Brandforsikring a/s''. Butikklokalene rommet den gang manufakturforretning. Vinhandler Carl P. Blom flyttet sin forretning fra denne adressen i 1885 til Karl Johans

			gate 45 hvor han åpnet sin bodega. Blom var først i kompaniskap med Ole A. Haug i «Blom & Haug, Vin- & Cigarforretning en gros» i Jernbanetorget 9. Gården ble påbygd i 1912, arkitekt var Kristian Biong.

	'''25.''' Fireetasjes gård fra 1879. I 1890-årene kom C. Bruuns symaskinforretning inn som leietaker, den markedsførte Singer symaskiner, og frem til slutten av 1920-årene la symaskinforretningen beslag på hele huset. Senere leietakere har bl.a. vært Oslo Plisséfabrikk, Dukkeklinikken og Giuseppe Galligani.		'''25.''' Fireetasjes gård fra 1879. I 1890-årene kom C. Bruuns symaskinforretning inn som leietaker, den markedsførte Singer symaskiner, og frem til slutten av 1920-årene la symaskinforretningen beslag på hele huset. Senere leietakere har bl.a. vært Oslo Plisséfabrikk, Dukkeklinikken og Giuseppe Galligani.

Øyvind på 27. jul. 2020 kl. 11:11

2020-07-27T11:11:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2020 kl. 11:11
Linje 22:		Linje 22:
	'''7.''' Treetasjes forretningsgård oppført 1878 for Daniel Steens Toiletsæbe og Parfumefabrik. [[Kunstindustrimuseet i Oslo\|Kunstindustrimuseet]] holdt til her i fem rom i tredje etasje 1879–82.		'''7.''' Treetasjes forretningsgård oppført 1878 for Daniel Steens Toiletsæbe og Parfumefabrik. [[Kunstindustrimuseet i Oslo\|Kunstindustrimuseet]] holdt til her i fem rom i tredje etasje 1879–82.

	'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900, arkitekter Ove Ekman og Einar Smith. ~~Etter den annen verdenskrig~~ var ''Sellevolds bokhandel'' ~~her~~ i mange år. Den var etablert i 1935 av Haddon og ~~Mossa SellevoldFra~~ 1992 en del av [[Steen & Strøm Magasin\|Steen & Strøm]].		'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900, arkitekter Ove Ekman og Einar Smith. Her var ''Sellevolds bokhandel'' i mange år. Den var etablert i 1935 av Haddon (1896–1981) og Margit Elisabeth «Mossa» Sellevold (1907–89). Fra 1992 en del av [[Steen & Strøm Magasin\|Steen & Strøm]].

	'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. Byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.		'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. Byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.

Øyvind på 27. jul. 2020 kl. 11:05

2020-07-27T11:05:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2020 kl. 11:05
Linje 22:		Linje 22:
	'''7.''' Treetasjes forretningsgård oppført 1878 for Daniel Steens Toiletsæbe og Parfumefabrik. [[Kunstindustrimuseet i Oslo\|Kunstindustrimuseet]] holdt til her i fem rom i tredje etasje 1879–82.		'''7.''' Treetasjes forretningsgård oppført 1878 for Daniel Steens Toiletsæbe og Parfumefabrik. [[Kunstindustrimuseet i Oslo\|Kunstindustrimuseet]] holdt til her i fem rom i tredje etasje 1879–82.

	'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900 ~~(ark.~~ Ove Ekman og Einar Smith). Etter den annen verdenskrig var Sellevolds bokhandel her i mange år. ~~Fra~~ 1992 en del av [[Steen & Strøm Magasin\|Steen & Strøm]].		'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900, arkitekter Ove Ekman og Einar Smith. Etter den annen verdenskrig var ''Sellevolds bokhandel'' her i mange år. Den var etablert i 1935 av Haddon og Mossa SellevoldFra 1992 en del av [[Steen & Strøm Magasin\|Steen & Strøm]].

	'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. Byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.		'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. Byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.

KAT på 13. nov. 2019 kl. 10:15

2019-11-13T10:15:04Z

Trond på 5. nov. 2019 kl. 12:14

2019-11-05T12:14:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 12:14
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Bydel Sentrum]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]
			[[Kategori:Christiania 1624-1814]]

Trond på 4. nov. 2019 kl. 21:05

2019-11-04T21:05:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 21:05
Linje 22:		Linje 22:
	'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900 (ark. Ove Ekman og Einar Smith). Etter den annen verdenskrig var Sellevolds bokhandel her i mange år. Fra 1992 en del av Steen & Strøm.		'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900 (ark. Ove Ekman og Einar Smith). Etter den annen verdenskrig var Sellevolds bokhandel her i mange år. Fra 1992 en del av Steen & Strøm.

	'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. ~~byggherre~~ for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan~~, og~~ (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.		'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. Byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.

	'''10b.''' Fireetasjes gård, oppført 1863. Her startet kjøpmann Bernhard L. Mathisen sitt utstyrsfirma, som etter hvert ble et av byens ledende. 1889 kjøpte han hele gården, 1891 ble første etasje ombygd med bærende jernkonstruksjoner, slik at gården fikk store utstillingsvinduer (ark. Ove Ekman). Det ble også installert heis. Med butikklokaler i tre etasjer ble dette et av byens første stormagasiner. Under den annen verdenskrig hadde Aker forsyningsnemnd lokaler i første etasje. Bernhard L. Mathisen AS flyttet i 1980-årene til Stovner senter, nå Hennes & Mauritz-butikk.		'''10b.''' Fireetasjes gård, oppført 1863. Her startet kjøpmann Bernhard L. Mathisen sitt utstyrsfirma, som etter hvert ble et av byens ledende. 1889 kjøpte han hele gården, 1891 ble første etasje ombygd med bærende jernkonstruksjoner, slik at gården fikk store utstillingsvinduer (ark. Ove Ekman). Det ble også installert heis. Med butikklokaler i tre etasjer ble dette et av byens første stormagasiner. Under den annen verdenskrig hadde Aker forsyningsnemnd lokaler i første etasje. Bernhard L. Mathisen AS flyttet i 1980-årene til Stovner senter, nå Hennes & Mauritz-butikk.

	'''12.''' En fireetasjes gård som opprinnelig ble bygd 1860, den inneholdt da boliger og et pensjonat, og ble kalt Enkefru Backers gård. Den er senere blitt om- og påbygd en rekke ganger. I 1881 startet Kristiania Telefonforening sin virksomhet her, i hele tredje etasje ble det laget telefonsentral, der et stort antall unge kvinner betjente sentralbordene. 1899 fusjonerte firmaet med et annet til Kristiania Telefonanlæg. På taket var det et stort ledningsinnføringstårn, i 1893 ble det gjort vesentlig større, da pågangen for å få telefon økte kraftig. fra omkring 1910 disponerte telefonsentralen hele huset, senere ble det ~~bukt~~ av Oslo Telefonanlegg/Televerket som materiallager og kontorer.		'''12.''' En fireetasjes gård som opprinnelig ble bygd 1860, den inneholdt da boliger og et pensjonat, og ble kalt Enkefru Backers gård. Den er senere blitt om- og påbygd en rekke ganger. I 1881 startet Kristiania Telefonforening sin virksomhet her, i hele tredje etasje ble det laget telefonsentral, der et stort antall unge kvinner betjente sentralbordene. 1899 fusjonerte firmaet med et annet til Kristiania Telefonanlæg. På taket var det et stort ledningsinnføringstårn, i 1893 ble det gjort vesentlig større, da pågangen for å få telefon økte kraftig. fra omkring 1910 disponerte telefonsentralen hele huset, senere ble det brukt av Oslo Telefonanlegg/Televerket som materiallager og kontorer.

	'''13''' og '''15.''' To forretningspalasser oppført i 1899 (ark. Ove Ekman), nr. 13 med fireetasjes fasadebuer. Fotoforretningen J. L. Nerlien (etablert 1878) kjøpte den tidligere gården nr. 13 i 1891, dette var omtrent samtidig med at Kodak-kameraene med rullefilm revolusjonerte amatørfotograferingen, noe som førte til sterk vekst for fotobransjen. Dette var noe Nerlien nøt godt av, og i slutten av 1890-årene bygde firmaet et større og finere hus med bærende jernkonstruksjoner og nybarokk fasade.		'''13''' og '''15.''' To forretningspalasser oppført i 1899 (ark. Ove Ekman), nr. 13 med fireetasjes fasadebuer. Fotoforretningen J. L. Nerlien (etablert 1878) kjøpte den tidligere gården nr. 13 i 1891, dette var omtrent samtidig med at Kodak-kameraene med rullefilm revolusjonerte amatørfotograferingen, noe som førte til sterk vekst for fotobransjen. Dette var noe Nerlien nøt godt av, og i slutten av 1890-årene bygde firmaet et større og finere hus med bærende jernkonstruksjoner og nybarokk fasade.

Trond på 4. nov. 2019 kl. 15:27

2019-11-04T15:27:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gamle rådhus Oslo.jpg\|miniatyr\|561x561pk\|''Det gamle rådhuset ~~ved~~ hjørnet av Nedre ~~Slottsgata~~ og Rådhusgata fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Creative Commons'']]		[[Fil:Gamle rådhus Oslo.jpg\|miniatyr\|561x561pk\|''Det gamle rådhuset på hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Creative Commons'']]
	'''Nedre Slottsgate''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Myntgata]] til [[Grensen]]; nåværende navn fra ca. 1750, tidligere kalt Slots-Gade. Gjennombrutt til Grensen 1878, den blinde gatestubben inn fra Karl Johans gate var kjent som «Verdens Ende». Gågate på strekningen [[Prinsens gate]]–[[Karl Johans gate]] siden 1971, senere forlenget til Grensen.		'''Nedre Slottsgate''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Myntgata]] til [[Grensen]]; nåværende navn fra ca. 1750, tidligere kalt Slots-Gade. Gjennombrutt til Grensen 1878, den blinde gatestubben inn fra Karl Johans gate var kjent som «Verdens Ende». Gågate på strekningen [[Prinsens gate]]–[[Karl Johans gate]] siden 1971, senere forlenget til Grensen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2019 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gamle rådhus Oslo.jpg\|miniatyr\|561x561pk\|''Det gamle rådhuset på hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Creative Commons'']]		[[Fil:Gamle rådhus Oslo.jpg\|miniatyr\|561x561pk\|''Det gamle rådhuset på hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Creative Commons'']]
	'''Nedre Slottsgate''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Myntgata]] til [[Grensen]]; nåværende navn fra ca. 1750, tidligere kalt Slots-Gade. ~~Gjennombrutt~~ til Grensen 1878, den blinde gatestubben inn fra Karl Johans gate var kjent som «Verdens Ende». Gågate på strekningen [[Prinsens gate]]–[[Karl Johans gate]] siden 1971, senere forlenget til Grensen.		'''Nedre Slottsgate''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Myntgata]] til [[Grensen]]; nåværende navn fra ca. 1750, tidligere kalt Slots-Gade. Gaten ble først gjennombrutt til Grensen i 1878, den blinde gatestubben inn fra Karl Johans gate var kjent som «Verdens Ende». Gågate på strekningen [[Prinsens gate]]–[[Karl Johans gate]] siden 1971, senere forlenget til Grensen.

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

	'''1.''' Bygning fra 1641 som i første etasje rommer ''Restaurant Gamle Raadhus'', åpnet i 1856 og flyttet til nåværende lokaler i 1926, og i annen etasje ''Gamle Raadhus Scene'', som brukes til konserter og forestillinger, blant annet av ''Opera til folket''. Bygningen ble oppført av rådmann Lauritz Hansen i 1641 for byen med bidrag fra Kongen, i to etasjer med tårn og trappegavler. Den tjente som Christianias første rådhus 1641–1733, og hadde på 1600-tallet byens eneste større offentlige lokale. Etter Hellig ~~Trefoldighed~~ Kirkes brann 1686 ble den i mange år benyttet til gudstjenester, og tjente dessuten som teatersal for tilreisende skuespillere. I kjelleren var fangehull. Fra 1739 var bygningen privatbolig. Den ble i 1785 solgt til frimurerlosjen St. Olai, i 1803 til rittmester Peter Vogt Nilson og var 1815–1846 lokaler for Høyesterett. I 1856 ble gården overtatt av restauratør Matheus Helseth og var i en årrekke møtelokaler for Den tekniske Forening, noe som gav den navnet Teknikken.		'''1.''' Bygning fra 1641 som i første etasje rommer ''Restaurant Gamle Raadhus'', åpnet i 1856 og flyttet til nåværende lokaler i 1926, og i annen etasje ''Gamle Raadhus Scene'', som brukes til konserter og forestillinger, blant annet av ''Opera til folket''.

			Bygningen ble oppført av rådmann Lauritz Hansen i 1641 for byen med bidrag fra Kongen, i to etasjer med tårn og trappegavler. Den tjente som Christianias første rådhus 1641–1733 og hadde på 1600-tallet byens eneste større offentlige lokale. Etter [[Hellig Trefoldigheds Kirke\|Hellig Trefoldigheds Kirkes]] brann 1686 ble den i mange år benyttet til gudstjenester, og tjente dessuten som teatersal for tilreisende skuespillere. I kjelleren var fangehull. Fra 1739 var bygningen privatbolig. Den ble i 1785 solgt til frimurerlosjen St. Olai, i 1803 til rittmester Peter Vogt Nilson og var 1815–1846 lokaler for Høyesterett. I 1856 ble gården overtatt av restauratør Matheus Helseth og var i en årrekke møtelokaler for Den tekniske Forening, noe som gav den navnet Teknikken.

	I 1891 ble den igjen kjøpt av frimurere (A/S Frimurerhuset) som restaurerte gården etter at den i årenes løp flere ganger hadde vært ombygd. Den fikk innvendige dekorasjoner og utvendig tak og gavler i gammel stil etter arkitekt Lars Backers plan (1917). Kommunen overtok gården 1940. Under krigen var huset overtatt av den tyske okkupasjonsmakten.		I 1891 ble den igjen kjøpt av frimurere (A/S Frimurerhuset) som restaurerte gården etter at den i årenes løp flere ganger hadde vært ombygd. Den fikk innvendige dekorasjoner og utvendig tak og gavler i gammel stil etter arkitekt Lars Backers plan (1917). Kommunen overtok gården 1940. Under krigen var huset overtatt av den tyske okkupasjonsmakten.
Linje 10:		Linje 12:
	Etter krigen leide tre Johanneslosjer lokaler frem til 1963. Loftetasjen ble i 1982 innredet for [[Teatermuseet]], som holdt til her frem til 2011 med eget inngangsparti fra [[Christiania Torv]]. Bygningen ble delvis ødelagt av brann i 1996 og restaurert i 1997. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].		Etter krigen leide tre Johanneslosjer lokaler frem til 1963. Loftetasjen ble i 1982 innredet for [[Teatermuseet]], som holdt til her frem til 2011 med eget inngangsparti fra [[Christiania Torv]]. Bygningen ble delvis ødelagt av brann i 1996 og restaurert i 1997. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].

	'''1b.''' Bygning oppført for Norges Banks seddeltrykkeri 1935 (ark. Gudolf Blakstad og H. Munthe-Kaas). Seddeltrykkeriet flyttet 1988.		'''1b.''' Bygning oppført for [[Norges Bank\|Norges Banks]] seddeltrykkeri 1935 (ark. Gudolf Blakstad og H. Munthe-Kaas). Seddeltrykkeriet flyttet 1988.

	'''2.''' En enetasjes portbygning her bærer innskriften 1638 JHS 1718, dvs. Jesus Hominum Salvator (Jesus Menneskenes Frelser), oppført 1638, restaurert 1718 etter skader under Karl 12s beleiring 1716.		'''2.''' En enetasjes portbygning her bærer innskriften 1638 JHS 1718, dvs. ''Jesus Hominum Salvator'' (Jesus Menneskenes Frelser), oppført 1638, restaurert 1718 etter skader under Karl 12s beleiring 1716.

	'''3.''' Fireetasjes leiegård fra 1881 med nyrenessansefasade. Frem til den annen verdenskrig var det leiligheter i gården, senere kontorer. Blant gårdens mest kjente leieboere var Lucie Wolf, skuespillerinne på [[Christiania Theater\|Christiania Theater.]] På loftet var det kunstneratelier, og blant kunstnerene som arbeidet her var Hans Heyerdahl, Henrik Sørensen, Eyolf Soot og Per Deberitz.		'''3.''' Fireetasjes leiegård fra 1881 med nyrenessansefasade. Frem til den annen verdenskrig var det leiligheter i gården, senere kontorer. Blant gårdens mest kjente leieboere var Lucie Wolf, skuespillerinne på [[Christiania Theater\|Christiania Theater.]] På loftet var det kunstneratelier, og blant kunstnerene som arbeidet her var Hans Heyerdahl, Henrik Sørensen, Eyolf Soot og Per Deberitz.
Linje 18:		Linje 20:
	'''5.''' Femetasjes forretningsgård fra 1895, oppført for firmaet Viig & Vraalsen (ark. Kr. Rivertz). Firmaet produserte vekter, kontor- og lagerinventar. 1899 brant store deler av gården, men Viig & Vraalsen fortsatte virksomheten her i mange år, fusjonerte 1919 med A. P. Foss og flyttet produksjonen til [[Hasleveien]] 10. Flere aviser har også hatt kontorer her, Norges Sjøfarstidende var her til rundt 1900, fra 1915 var bladene Idrætsliv og Motorbaaten her, fra 1935 kom Akershusposten, dagsavisen Oslo, Østlandet og bladet Karikaturen.		'''5.''' Femetasjes forretningsgård fra 1895, oppført for firmaet Viig & Vraalsen (ark. Kr. Rivertz). Firmaet produserte vekter, kontor- og lagerinventar. 1899 brant store deler av gården, men Viig & Vraalsen fortsatte virksomheten her i mange år, fusjonerte 1919 med A. P. Foss og flyttet produksjonen til [[Hasleveien]] 10. Flere aviser har også hatt kontorer her, Norges Sjøfarstidende var her til rundt 1900, fra 1915 var bladene Idrætsliv og Motorbaaten her, fra 1935 kom Akershusposten, dagsavisen Oslo, Østlandet og bladet Karikaturen.

	'''7.''' Treetasjes forretningsgård oppført 1878 for Daniel Steens Toiletsæbe og Parfumefabrik. Kunstindustrimuseet holdt til her i fem rom i tredje etasje 1879–82.		'''7.''' Treetasjes forretningsgård oppført 1878 for Daniel Steens Toiletsæbe og Parfumefabrik. [[Kunstindustrimuseet i Oslo\|Kunstindustrimuseet]] holdt til her i fem rom i tredje etasje 1879–82.

	'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900 (ark. Ove Ekman og Einar Smith). Etter den annen verdenskrig var Sellevolds bokhandel her i mange år. Fra 1992 en del av Steen & Strøm.		'''8.''' Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900 (ark. Ove Ekman og Einar Smith). Etter den annen verdenskrig var Sellevolds bokhandel her i mange år. Fra 1992 en del av [[Steen & Strøm Magasin\|Steen & Strøm]].

	'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. Byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.		'''9.''' Bygd samtidig med [[Øvre Slottsgate]] 8 1897. Byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan (ark. Ivar Cock). Her lå tidligere en enkel, treetasjes gård, revet i 1890-årene. «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985.

	'''10b.''' Fireetasjes gård, oppført 1863. Her startet kjøpmann Bernhard L. Mathisen sitt utstyrsfirma, som etter hvert ble et av byens ledende. 1889 kjøpte han hele gården, 1891 ble første etasje ombygd med bærende jernkonstruksjoner, slik at gården fikk store utstillingsvinduer (ark. Ove Ekman). Det ble også installert heis. Med butikklokaler i tre etasjer ble dette et av byens første stormagasiner. Under den annen verdenskrig hadde Aker forsyningsnemnd lokaler i første etasje. Bernhard L. Mathisen AS flyttet i 1980-årene til Stovner senter, nå Hennes & Mauritz-butikk.		'''10b.''' Fireetasjes gård, oppført 1863. Her startet kjøpmann Bernhard L. Mathisen sitt utstyrsfirma, som etter hvert ble et av byens ledende. 1889 kjøpte han hele gården, 1891 ble første etasje ombygd med bærende jernkonstruksjoner, slik at gården fikk store utstillingsvinduer (ark. Ove Ekman). Det ble også installert heis. Med butikklokaler i tre etasjer ble dette et av byens første stormagasiner. Under den annen verdenskrig hadde Aker forsyningsnemnd lokaler i første etasje. Bernhard L. Mathisen AS flyttet i 1980-årene til [[Stovner Senter (kjøpesenter)\|Stovner senter]], nå Hennes & Mauritz-butikk.

	'''12.''' En fireetasjes gård som opprinnelig ble bygd 1860, den inneholdt da boliger og et pensjonat, og ble kalt Enkefru Backers gård. Den er senere blitt om- og påbygd en rekke ganger. I 1881 startet Kristiania Telefonforening sin virksomhet her, i hele tredje etasje ble det laget telefonsentral, der et stort antall unge kvinner betjente sentralbordene. 1899 fusjonerte firmaet med et annet til Kristiania Telefonanlæg. På taket var det et stort ledningsinnføringstårn, i 1893 ble det gjort vesentlig større, da pågangen for å få telefon økte kraftig. ~~fra~~ omkring 1910 disponerte telefonsentralen hele huset, senere ble det brukt av Oslo Telefonanlegg/Televerket som materiallager og kontorer.		'''12.''' En fireetasjes gård som opprinnelig ble bygd 1860, den inneholdt da boliger og et pensjonat, og ble kalt Enkefru Backers gård. Den er senere blitt om- og påbygd en rekke ganger. I 1881 startet Kristiania Telefonforening sin virksomhet her, i hele tredje etasje ble det laget telefonsentral, der et stort antall unge kvinner betjente sentralbordene. 1899 fusjonerte firmaet med et annet til Kristiania Telefonanlæg. På taket var det et stort ledningsinnføringstårn, i 1893 ble det gjort vesentlig større, da pågangen for å få telefon økte kraftig. Fra omkring 1910 disponerte telefonsentralen hele huset, senere ble det brukt av Oslo Telefonanlegg/Televerket som materiallager og kontorer.

	'''13''' og '''15.''' To forretningspalasser oppført i 1899 (ark. Ove Ekman), nr. 13 med fireetasjes fasadebuer. Fotoforretningen J. L. Nerlien (etablert 1878) kjøpte den tidligere gården nr. 13 i 1891, dette var omtrent samtidig med at Kodak-kameraene med rullefilm revolusjonerte amatørfotograferingen, noe som førte til sterk vekst for fotobransjen. Dette var noe Nerlien nøt godt av, og i slutten av 1890-årene bygde firmaet et større og finere hus med bærende jernkonstruksjoner og nybarokk fasade.		'''13''' og '''15.''' To forretningspalasser oppført i 1899 (ark. Ove Ekman), nr. 13 med fireetasjes fasadebuer. Fotoforretningen J. L. Nerlien (etablert 1878) kjøpte den tidligere gården nr. 13 i 1891, dette var omtrent samtidig med at Kodak-kameraene med rullefilm revolusjonerte amatørfotograferingen, noe som førte til sterk vekst for fotobransjen. Dette var noe Nerlien nøt godt av, og i slutten av 1890-årene bygde firmaet et større og finere hus med bærende jernkonstruksjoner og nybarokk fasade.

	'''17.''' Fireetasjes gård oppført 1870–71, opprinnelig butikker i første og boliger i de øvrige etasjene, etter hvert kun kontorer. I hjørnebutikken var ~~Sætres~~ kjeksfabrikks utsalg i mange år, nå Benetton-butikk.		'''17.''' Fireetasjes gård oppført 1870–71, opprinnelig butikker i første og boliger i de øvrige etasjene, etter hvert kun kontorer. I hjørnebutikken var [[Sætre Kjeksfabrik\|Sætre kjeksfabrikks]] utsalg i mange år, nå Benetton-butikk.

	'''25.''' Fireetasjes gård fra 1879. I 1890-årene kom C. Bruuns symaskinforretning inn som leietaker, den markedsførte Singer symaskiner, og frem til slutten av 1920-årene la symaskinforretningen beslag på hele huset. Senere leietakere har bl.a. vært Oslo Plisséfabrikk, Dukkeklinikken og Giuseppe Galligani.		'''25.''' Fireetasjes gård fra 1879. I 1890-årene kom C. Bruuns symaskinforretning inn som leietaker, den markedsførte Singer symaskiner, og frem til slutten av 1920-årene la symaskinforretningen beslag på hele huset. Senere leietakere har bl.a. vært Oslo Plisséfabrikk, Dukkeklinikken og Giuseppe Galligani.