Nordmarka - Sideversjonshistorikk

Helge: /* Veier */ få frem filen med bilde av Arevann

2026-06-15T14:20:06Z

Veier: få frem filen med bilde av Arevann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 14:20
Linje 12:		Linje 12:

	==== Veier ====		==== Veier ====
	[[Fil:Aurevann.jpg~~\|alt=Aurevann, 1960, tjern lengst sør i Trehørningsvassdraget i Bærumsmarka ved grensen til Ringerike. Tjernet avgrenser Aamotsmarka og Bymarka.~~\|miniatyr\|~~565x565pk~~\|Aurevann, 1960, tjern lengst sør i Trehørningsvassdraget i Bærumsmarka ved grensen til Ringerike. Tjernet avgrenser Aamotsmarka og Bymarka.]]		[[Fil:Aurevann.jpg\|miniatyr\|1200px\|Aurevann, 1960, tjern lengst sør i Trehørningsvassdraget i Bærumsmarka ved grensen til Ringerike. Tjernet avgrenser Aamotsmarka og Bymarka.]]
	Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker (1749–1824). [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. Langs veiene ble det fraktet både tømmer og plank, men også trekull til verkene i Bærum og Hakadal. Malm og jern mellom verk og hammer (i Maridalen) hørte også med til fraktfarten. I tillegg til disse veiene har det fra gammelt av vært en rekke ride- og kløvveier og vinterveier med egne traseer. I tiden etter den annen verdenskrig var det en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele Marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre. Konfrontasjonene i begynnelsen av 1970-årene, der bygging av skogsbilveier ble hindret fysisk av demonstranter, var noe av bakgrunnen for at Miljøverndepartementet grep inn med reguleringer.
			Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker (1749–1824). [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. Langs veiene ble det fraktet både tømmer og plank, men også trekull til verkene i Bærum og Hakadal. Malm og jern mellom verk og hammer (i Maridalen) hørte også med til fraktfarten. I tillegg til disse veiene har det fra gammelt av vært en rekke ride- og kløvveier og vinterveier med egne traseer. I tiden etter den annen verdenskrig var det en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele Marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre. Konfrontasjonene i begynnelsen av 1970-årene, der bygging av skogsbilveier ble hindret fysisk av demonstranter, var noe av bakgrunnen for at Miljøverndepartementet grep inn med reguleringer.

	==== Friluftsliv ====		==== Friluftsliv ====

Frida: Flyttet bildet av Aurevann fra Bymarken-artikkelen til Nordmarka-artikkelen.

2026-06-15T13:50:10Z

Flyttet bildet av Aurevann fra Bymarken-artikkelen til Nordmarka-artikkelen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 13:50
Linje 12:		Linje 12:

	==== Veier ====		==== Veier ====
			[[Fil:Aurevann.jpg\|alt=Aurevann, 1960, tjern lengst sør i Trehørningsvassdraget i Bærumsmarka ved grensen til Ringerike. Tjernet avgrenser Aamotsmarka og Bymarka.\|miniatyr\|565x565pk\|Aurevann, 1960, tjern lengst sør i Trehørningsvassdraget i Bærumsmarka ved grensen til Ringerike. Tjernet avgrenser Aamotsmarka og Bymarka.]]
	Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker (1749–1824). [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. Langs veiene ble det fraktet både tømmer og plank, men også trekull til verkene i Bærum og Hakadal. Malm og jern mellom verk og hammer (i Maridalen) hørte også med til fraktfarten. I tillegg til disse veiene har det fra gammelt av vært en rekke ride- og kløvveier og vinterveier med egne traseer. I tiden etter den annen verdenskrig var det en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele Marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre. Konfrontasjonene i begynnelsen av 1970-årene, der bygging av skogsbilveier ble hindret fysisk av demonstranter, var noe av bakgrunnen for at Miljøverndepartementet grep inn med reguleringer.		Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker (1749–1824). [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. Langs veiene ble det fraktet både tømmer og plank, men også trekull til verkene i Bærum og Hakadal. Malm og jern mellom verk og hammer (i Maridalen) hørte også med til fraktfarten. I tillegg til disse veiene har det fra gammelt av vært en rekke ride- og kløvveier og vinterveier med egne traseer. I tiden etter den annen verdenskrig var det en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele Marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre. Konfrontasjonene i begynnelsen av 1970-årene, der bygging av skogsbilveier ble hindret fysisk av demonstranter, var noe av bakgrunnen for at Miljøverndepartementet grep inn med reguleringer.

Astrid på 10. des. 2019 kl. 10:14

2019-12-10T10:14:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 10:14
Linje 4:		Linje 4:
	Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er [[Kirkeberget]] på grensen til Lunner (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, blant de største er [[Helgeren]], [[Trehørningen]], [[Hakkloa]], [[Sandungen]]-vannene, Gjerdingen, Mylla, Katnosa, [[Fyllingen]], [[Bjørnsjøen]] og [[Maridalsvannet]]. Den vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos [[Vannforsyningen\|vannforsyning]]. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann, noe som skyldes at [[Oslomarkas fiskeadministrasjon\|Oslomarka Fiskeadministrasjon]] (OFA) siden 1930-årene har drevet omfattende kultiveringsarbeid til glede for sportsfiskerne.		Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er [[Kirkeberget]] på grensen til Lunner (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, blant de største er [[Helgeren]], [[Trehørningen]], [[Hakkloa]], [[Sandungen]]-vannene, Gjerdingen, Mylla, Katnosa, [[Fyllingen]], [[Bjørnsjøen]] og [[Maridalsvannet]]. Den vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos [[Vannforsyningen\|vannforsyning]]. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann, noe som skyldes at [[Oslomarkas fiskeadministrasjon\|Oslomarka Fiskeadministrasjon]] (OFA) siden 1930-årene har drevet omfattende kultiveringsarbeid til glede for sportsfiskerne.

	==== Plassene i Nordmarka. ====		==== Plassene i Nordmarka ====
	Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk. Mange av dem var setre i tiden før Svartedauden og når befolkningspresset krevde bruk av utmarka til beite. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av Markaplassene ble ryddet av disse finnene, som f.eks. [[Hakkloa]], [[Finnerud\|Finnerud,]] Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger, hvor jordbruket var en bibeskjeftigelse til tømmerhugst og brenning av trekull. En rekke konflikter har gjennom tidene oppstått mellom rettighetshaverne til setrene, de fast bosatte og skogeierne om bruken av seterområdene.		Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk. Mange av dem var setre i tiden før Svartedauden og når befolkningspresset krevde bruk av utmarka til beite. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av Markaplassene ble ryddet av disse finnene, som f.eks. [[Hakkloa]], [[Finnerud\|Finnerud,]] Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger, hvor jordbruket var en bibeskjeftigelse til tømmerhugst og brenning av trekull. En rekke konflikter har gjennom tidene oppstått mellom rettighetshaverne til setrene, de fast bosatte og skogeierne om bruken av seterområdene.

Linje 11:		Linje 11:
	Den faste bosettingen er gradvis redusert, og plassene er for en stor del gjort om til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene.		Den faste bosettingen er gradvis redusert, og plassene er for en stor del gjort om til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene.

	==== Veier. ====		==== Veier ====
	Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker (1749–1824). [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. Langs veiene ble det fraktet både tømmer og plank, men også trekull til verkene i Bærum og Hakadal. Malm og jern mellom verk og hammer (i Maridalen) hørte også med til fraktfarten. I tillegg til disse veiene har det fra gammelt av vært en rekke ride- og kløvveier og vinterveier med egne traseer. I tiden etter den annen verdenskrig var det en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele Marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre. Konfrontasjonene i begynnelsen av 1970-årene, der bygging av skogsbilveier ble hindret fysisk av demonstranter, var noe av bakgrunnen for at Miljøverndepartementet grep inn med reguleringer.		Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker (1749–1824). [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. Langs veiene ble det fraktet både tømmer og plank, men også trekull til verkene i Bærum og Hakadal. Malm og jern mellom verk og hammer (i Maridalen) hørte også med til fraktfarten. I tillegg til disse veiene har det fra gammelt av vært en rekke ride- og kløvveier og vinterveier med egne traseer. I tiden etter den annen verdenskrig var det en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele Marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre. Konfrontasjonene i begynnelsen av 1970-årene, der bygging av skogsbilveier ble hindret fysisk av demonstranter, var noe av bakgrunnen for at Miljøverndepartementet grep inn med reguleringer.

	==== Friluftsliv. ====		==== Friluftsliv ====
	Nordmarka er det største rekreasjonsområdet for Oslo-regionens befolkning. De populære utfartsstedene blir flittig besøkt, særlig om vinteren. Til dem hører [[Kikutstua]], [[Kobberhaughytta]], [[Ullevålseter]], [[Skjennungstua]] og [[Tryvannstua]]. Flere innsjøer er populære som friluftsbad, særlig Sognsvann. Et betydelig antall merkede stier og løyper for sommer- og vinterføre krysser Nordmarka. [[Bymiljøetaten]] samarbeider med [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme\|Skiforeningen]] og [[Oslo og Omegn Turistforening]] om å legge forholdene til rette for friluftsliv. Dette skjer i forståelse og nært samarbeid med private grunneiere.		Nordmarka er det største rekreasjonsområdet for Oslo-regionens befolkning. De populære utfartsstedene blir flittig besøkt, særlig om vinteren. Til dem hører [[Kikutstua]], [[Kobberhaughytta]], [[Ullevålseter]], [[Skjennungstua]] og [[Tryvannstua]]. Flere innsjøer er populære som friluftsbad, særlig Sognsvann. Et betydelig antall merkede stier og løyper for sommer- og vinterføre krysser Nordmarka. [[Bymiljøetaten]] samarbeider med [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme\|Skiforeningen]] og [[Oslo og Omegn Turistforening]] om å legge forholdene til rette for friluftsliv. Dette skjer i forståelse og nært samarbeid med private grunneiere.

	Det har oppstått enkelte konflikter ved bruken av Nordmarka, bl.a. mellom næringsinteressene og verne- og friluftsinteressene, og mellom friluftslivet og den organiserte idretten med dens behov for faste installasjoner. Det har også vært økende uro omkring bevaringen av [[Markagrensen]]. I 2009 vedtok Stortinget en egen lov om Oslomarka, [[Markaloven]]. Se også oversikt over verneområder under artikkelen [[Oslomarka]].		Det har oppstått enkelte konflikter ved bruken av Nordmarka, bl.a. mellom næringsinteressene og verne- og friluftsinteressene, og mellom friluftslivet og den organiserte idretten med dens behov for faste installasjoner. Det har også vært økende uro omkring bevaringen av [[Markagrensen]]. I 2009 vedtok Stortinget en egen lov om Oslomarka, [[Markaloven]]. Se også oversikt over verneområder under artikkelen [[Oslomarka]].

	==== Eiendomsforhold. ====		==== Eiendomsforhold ====
	Inntil 1300-tallet var Nordmarka eid av Kongen. Da overtok [[Mariakirken]] i Oslo Maridalsallmenningen mellom Sandungen og Maridalen. Men fra reformasjonen 1537 var Nordmarka igjen krongods. I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene. Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble [[Nordmarksgodset]]. Oslo kjøpte i 1889 [[Frognerseterskogen]] av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og [[Slaktern (plass)\|Slaktern]]–Ullevålseter. I 1871 var kommunen blitt tilbudt Nordmarksgodset for 1 mill. speciedaler, men lot sjansen gå fra seg. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann, Maridalsvannet og [[Skjærsjøen]]. Dessuten har Oslo et større område mellom [[Fagervann]], [[Øyungen]] og [[Movatn\|Movatn stasjon]] i [[Maridalen]].		Inntil 1300-tallet var Nordmarka eid av Kongen. Da overtok [[Mariakirken]] i Oslo Maridalsallmenningen mellom Sandungen og Maridalen. Men fra reformasjonen 1537 var Nordmarka igjen krongods. I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene. Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble [[Nordmarksgodset]]. Oslo kjøpte i 1889 [[Frognerseterskogen]] av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og [[Slaktern (plass)\|Slaktern]]–Ullevålseter. I 1871 var kommunen blitt tilbudt Nordmarksgodset for 1 mill. speciedaler, men lot sjansen gå fra seg. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann, Maridalsvannet og [[Skjærsjøen]]. Dessuten har Oslo et større område mellom [[Fagervann]], [[Øyungen]] og [[Movatn\|Movatn stasjon]] i [[Maridalen]].

Helge: rettet geotag, var havnet i Asker

2019-11-14T08:04:10Z

rettet geotag, var havnet i Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 08:04
Linje 24:		Linje 24:
	[[Oslo Byleksikon\|KAT]]		[[Oslo Byleksikon\|KAT]]
	[[Kategori:Marka]]		[[Kategori:Marka]]
	{{#coordinates:primary\|59.~~7776795~~\|10.~~3313112~~\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|60.067142\|10.731612\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

KAT på 7. nov. 2019 kl. 08:37

2019-11-07T08:37:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 08:37
Linje 2:		Linje 2:
	'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km<sup>2</sup> og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og [[Langlielva\|Langlidalen]] mot [[Krokskogen]]. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.		'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km<sup>2</sup> og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og [[Langlielva\|Langlidalen]] mot [[Krokskogen]]. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.

	Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er [[Kirkeberget]] på grensen til Lunner (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, blant de største er [[Helgeren]], [[Trehørningen]], [[Hakkloa]], [[Sandungen]]-vannene, Gjerdingen, Mylla, Katnosa, [[Fyllingen]], [[Bjørnsjøen]] og [[Maridalsvannet]]. Den vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos vannforsyning. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann, noe som skyldes at [[Oslomarkas fiskeadministrasjon\|Oslomarka Fiskeadministrasjon]] (OFA) siden 1930-årene har drevet omfattende kultiveringsarbeid til glede for sportsfiskerne.		Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er [[Kirkeberget]] på grensen til Lunner (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, blant de største er [[Helgeren]], [[Trehørningen]], [[Hakkloa]], [[Sandungen]]-vannene, Gjerdingen, Mylla, Katnosa, [[Fyllingen]], [[Bjørnsjøen]] og [[Maridalsvannet]]. Den vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos [[Vannforsyningen\|vannforsyning]]. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann, noe som skyldes at [[Oslomarkas fiskeadministrasjon\|Oslomarka Fiskeadministrasjon]] (OFA) siden 1930-årene har drevet omfattende kultiveringsarbeid til glede for sportsfiskerne.

	==== Plassene i Nordmarka. ====		==== Plassene i Nordmarka. ====
	Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk. Mange av dem var setre i tiden før Svartedauden og når befolkningspresset krevde bruk av utmarka til beite. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av Markaplassene ble ryddet av disse finnene, som f.eks. [[Hakkloa]], [[Finnerud\|Finnerud,]] Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger, hvor jordbruket var en bibeskjeftigelse til tømmerhugst og brenning av trekull. En rekke konflikter har gjennom tidene oppstått mellom rettighetshaverne til setrene, de fast bosatte og skogeierne om bruken av seterområdene.		Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk. Mange av dem var setre i tiden før Svartedauden og når befolkningspresset krevde bruk av utmarka til beite. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av Markaplassene ble ryddet av disse finnene, som f.eks. [[Hakkloa]], [[Finnerud\|Finnerud,]] Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger, hvor jordbruket var en bibeskjeftigelse til tømmerhugst og brenning av trekull. En rekke konflikter har gjennom tidene oppstått mellom rettighetshaverne til setrene, de fast bosatte og skogeierne om bruken av seterområdene.

	Markaplassene var sentrale for fremveksten av friluftslivet i Marka. Da skiløping og ~~fotvandring~~ kom på mote i slutten av 1800-tallet, økte bruken av Marka og behovet for overnattingssteder medførte muligheter for å tjene en ekstraskilling for de fastboende. Mange av plassene hadde stor overnattingstrafikk frem til 1930-årene.		Markaplassene var sentrale for fremveksten av friluftslivet i Marka. Da skiløping og turgåing kom på mote i slutten av 1800-tallet, økte bruken av Marka, og behovet for overnattingssteder medførte muligheter for å tjene en ekstraskilling for de fastboende. Mange av plassene hadde stor overnattingstrafikk frem til 1930-årene.

	Den faste bosettingen er gradvis redusert, og plassene er for en stor del gjort om til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene.		Den faste bosettingen er gradvis redusert, og plassene er for en stor del gjort om til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene.
Linje 20:		Linje 20:

	==== Eiendomsforhold. ====		==== Eiendomsforhold. ====
	Inntil 1300-tallet var Nordmarka eid av Kongen. Da overtok Mariakirken i Oslo Maridalsallmenningen mellom Sandungen og Maridalen. Men fra reformasjonen 1537 var Nordmarka igjen krongods. I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene. Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble [[Nordmarksgodset]]. Oslo kjøpte i 1889 [[Frognerseterskogen]] av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og [[Slaktern (plass)\|Slaktern]]–Ullevålseter. I 1871 var kommunen blitt tilbudt Nordmarksgodset for 1 mill. speciedaler, men lot sjansen gå fra seg. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann, Maridalsvannet og [[Skjærsjøen]]. Dessuten har Oslo et større område mellom [[Fagervann]], [[Øyungen]] og [[Movatn\|Movatn stasjon]] i [[Maridalen]].		Inntil 1300-tallet var Nordmarka eid av Kongen. Da overtok [[Mariakirken]] i Oslo Maridalsallmenningen mellom Sandungen og Maridalen. Men fra reformasjonen 1537 var Nordmarka igjen krongods. I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene. Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble [[Nordmarksgodset]]. Oslo kjøpte i 1889 [[Frognerseterskogen]] av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og [[Slaktern (plass)\|Slaktern]]–Ullevålseter. I 1871 var kommunen blitt tilbudt Nordmarksgodset for 1 mill. speciedaler, men lot sjansen gå fra seg. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann, Maridalsvannet og [[Skjærsjøen]]. Dessuten har Oslo et større område mellom [[Fagervann]], [[Øyungen]] og [[Movatn\|Movatn stasjon]] i [[Maridalen]].

	[[Oslo Byleksikon\|KAT]]		[[Oslo Byleksikon\|KAT]]
	[[Kategori:Marka]]		[[Kategori:Marka]]
	{{#coordinates:primary\|59.7776795\|10.3313112\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.7776795\|10.3313112\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

KAT på 6. nov. 2019 kl. 16:26

2019-11-06T16:26:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 16:26
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:07-08-29 Bjørnsjøen, Nordmarka.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''En del av Nordmarka med Bjørnsjøen sett fra Kikuttoppen i 2009. - Foto Chell Hill / Creative Commons'']]		[[Fil:07-08-29 Bjørnsjøen, Nordmarka.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''En del av Nordmarka med Bjørnsjøen sett fra Kikuttoppen i 2009. - Foto Chell Hill / Creative Commons'']]
	'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 ~~km²~~ og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og Langlidalen mot Krokskogen. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.		'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km<sup>2</sup> og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og [[Langlielva\|Langlidalen]] mot [[Krokskogen]]. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.

	Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er Kirkeberget på ~~fylkesgrensen~~ til ~~Oppland~~ (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, og ~~den~~ vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos vannforsyning. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann.		Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er [[Kirkeberget]] på grensen til Lunner (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, blant de største er [[Helgeren]], [[Trehørningen]], [[Hakkloa]], [[Sandungen]]-vannene, Gjerdingen, Mylla, Katnosa, [[Fyllingen]], [[Bjørnsjøen]] og [[Maridalsvannet]]. Den vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos vannforsyning. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann, noe som skyldes at [[Oslomarkas fiskeadministrasjon\|Oslomarka Fiskeadministrasjon]] (OFA) siden 1930-årene har drevet omfattende kultiveringsarbeid til glede for sportsfiskerne.

	Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk og ~~setre~~. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av ~~markaplassene~~ ble ryddet av disse finnene, som f.eks. [[Hakkloa]], [[Finnerud\|Finnerud,]] Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger~~. Disse~~ var ~~også sentrale for fremveksten~~ av ~~friluftslivet i Marka~~. ~~Da skiløpning og fotvandring kom på mote i slutten av 1800-tallet~~, ~~økte bruken av Marka og behovet for overnattingssteder medførte muligheter for å tjene en ekstraskilling for~~ de ~~fastboende. Den faste bosettingen er gradvis redusert,~~ og ~~plassene er for en stor del gjort~~ om ~~til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene~~.		==== Plassene i Nordmarka. ====
			Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk. Mange av dem var setre i tiden før Svartedauden og når befolkningspresset krevde bruk av utmarka til beite. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av Markaplassene ble ryddet av disse finnene, som f.eks. [[Hakkloa]], [[Finnerud\|Finnerud,]] Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger, hvor jordbruket var en bibeskjeftigelse til tømmerhugst og brenning av trekull. En rekke konflikter har gjennom tidene oppstått mellom rettighetshaverne til setrene, de fast bosatte og skogeierne om bruken av seterområdene.

	~~Den første veien~~ i ~~Nordmarka ble bygd av Peder Anker~~. ~~[[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]]~~ og ~~Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen~~, ~~grev Herman Wedel Jarlsberg, bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. I tiden etter den annen verdenskrig har det vært en intens bygging~~ av ~~skogsbilveier på kryss~~ og ~~tvers over hele marka~~. ~~Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre~~.		Markaplassene var sentrale for fremveksten av friluftslivet i Marka. Da skiløping og fotvandring kom på mote i slutten av 1800-tallet, økte bruken av Marka og behovet for overnattingssteder medførte muligheter for å tjene en ekstraskilling for de fastboende. Mange av plassene hadde stor overnattingstrafikk frem til 1930-årene.

	~~Nordmarka~~ er ~~det største rekreasjonsområdet~~ for ~~Oslo-regionens befolkning. De populære utfartsstedene blir flittig besøkt, særlig~~ om ~~vinteren. Til dem hører [[Kikutstua]], [[Kobberhaughytta]], [[Ullevålseter]], [[Skjennungstua]]~~ og ~~[[Tryvannstua]]~~. ~~Flere innsjøer~~ er ~~populære som friluftsbad~~, ~~særlig Sognsvann. Et betydelig antall merkede~~ stier og løyper ~~for sommer- og vinterføre krysser Nordmarka. [[Friluftsetaten]] samarbeider med [[Skiforeningen]] og [[Oslo og Omegn Turistforening]] om å legge forholdene til rette for friluftsliv~~.		Den faste bosettingen er gradvis redusert, og plassene er for en stor del gjort om til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene.

	~~Det har oppstått enkelte konflikter~~ ved ~~bruken av Nordmarka~~, bl.a. ~~mellom næringsinteressene~~ og ~~verne-~~ og ~~friluftsinteressene,~~ og mellom ~~friluftslivet~~ og ~~den organiserte idretten~~ med ~~dens behov for faste installasjoner~~. ~~Det~~ har ~~også~~ vært ~~økende uro omkring bevaringen av [[Markaloven]]~~. I ~~2009 vedtok Stortinget~~ en ~~egen lov om Oslomarka~~, ~~[[Markaloven]]~~.		==== Veier. ====
			Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker (1749–1824). [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. Langs veiene ble det fraktet både tømmer og plank, men også trekull til verkene i Bærum og Hakadal. Malm og jern mellom verk og hammer (i Maridalen) hørte også med til fraktfarten. I tillegg til disse veiene har det fra gammelt av vært en rekke ride- og kløvveier og vinterveier med egne traseer. I tiden etter den annen verdenskrig var det en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele Marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre. Konfrontasjonene i begynnelsen av 1970-årene, der bygging av skogsbilveier ble hindret fysisk av demonstranter, var noe av bakgrunnen for at Miljøverndepartementet grep inn med reguleringer.

	~~Etter reformasjonen 1537 var~~ Nordmarka ~~krongods~~. ~~I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene~~. ~~Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble~~ [[~~Nordmarksgodset~~]]~~. Oslo kjøpte i 1889~~ [[~~Frognerseterskogen~~]] ~~av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og~~ [[~~Slaktern (plass)\|Slaktern~~]]~~–Ullevålseter. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann~~, ~~Maridalsvannet og~~ [[~~Skjærsjøen~~]]~~. Dessuten har Oslo et større område mellom~~ [[~~Fagervann~~]], [[~~Øyungen~~]] og [[~~Movatn~~\|~~Movatn stasjon~~]] i [[~~Maridalen~~]].		==== Friluftsliv. ====
			Nordmarka er det største rekreasjonsområdet for Oslo-regionens befolkning. De populære utfartsstedene blir flittig besøkt, særlig om vinteren. Til dem hører [[Kikutstua]], [[Kobberhaughytta]], [[Ullevålseter]], [[Skjennungstua]] og [[Tryvannstua]]. Flere innsjøer er populære som friluftsbad, særlig Sognsvann. Et betydelig antall merkede stier og løyper for sommer- og vinterføre krysser Nordmarka. [[Bymiljøetaten]] samarbeider med [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme\|Skiforeningen]] og [[Oslo og Omegn Turistforening]] om å legge forholdene til rette for friluftsliv. Dette skjer i forståelse og nært samarbeid med private grunneiere.

			Det har oppstått enkelte konflikter ved bruken av Nordmarka, bl.a. mellom næringsinteressene og verne- og friluftsinteressene, og mellom friluftslivet og den organiserte idretten med dens behov for faste installasjoner. Det har også vært økende uro omkring bevaringen av [[Markagrensen]]. I 2009 vedtok Stortinget en egen lov om Oslomarka, [[Markaloven]]. Se også oversikt over verneområder under artikkelen [[Oslomarka]].

			==== Eiendomsforhold. ====
			Inntil 1300-tallet var Nordmarka eid av Kongen. Da overtok Mariakirken i Oslo Maridalsallmenningen mellom Sandungen og Maridalen. Men fra reformasjonen 1537 var Nordmarka igjen krongods. I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene. Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble [[Nordmarksgodset]]. Oslo kjøpte i 1889 [[Frognerseterskogen]] av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og [[Slaktern (plass)\|Slaktern]]–Ullevålseter. I 1871 var kommunen blitt tilbudt Nordmarksgodset for 1 mill. speciedaler, men lot sjansen gå fra seg. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann, Maridalsvannet og [[Skjærsjøen]]. Dessuten har Oslo et større område mellom [[Fagervann]], [[Øyungen]] og [[Movatn\|Movatn stasjon]] i [[Maridalen]].

			[[Oslo Byleksikon\|KAT]]
	[[Kategori:Marka]]		[[Kategori:Marka]]
	{{#coordinates:primary\|59.7776795\|10.3313112\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.7776795\|10.3313112\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Vibecke på 25. sep. 2019 kl. 09:01

2019-09-25T09:01:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 09:01
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Marka]]		[[Kategori:Marka]]
			{{#coordinates:primary\|59.7776795\|10.3313112\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 8. sep. 2019 kl. 12:48

2019-09-08T12:48:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:07-08-29 Bjørnsjøen, Nordmarka.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''En del av Nordmarka med Bjørnsjøen sett fra ~~Kikutåsen~~ i 2009. - Foto Chell Hill / Creative Commons'']]		[[Fil:07-08-29 Bjørnsjøen, Nordmarka.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''En del av Nordmarka med Bjørnsjøen sett fra Kikuttoppen i 2009. - Foto Chell Hill / Creative Commons'']]
	'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km² og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og Langlidalen mot Krokskogen. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.		'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km² og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og Langlidalen mot Krokskogen. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.

Øyvind på 8. sep. 2019 kl. 12:47

2019-09-08T12:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 12:47
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:07-08-29 Bjørnsjøen, Nordmarka.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''En del av Nordmarka med Bjørnsjøen sett fra Kikutåsen i 2009. - Foto Chell Hill / Creative Commons'']]
	'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km² og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og Langlidalen mot Krokskogen. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.		'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km² og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og Langlidalen mot Krokskogen. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.

Øyvind på 17. aug. 2018 kl. 12:35

2018-08-17T12:35:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~Betegnelse~~ på skogområdene nord for Oslo, den største delen av Oslomarka. Nordmarka utgjør i alt 430 ~~km2~~ og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra Maridalsvannet over Sognsvann og Vettakollen til Sørkedalen. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og Langlidalen mot Krokskogen. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner Gjøvikbanen en naturlig grense.		'''Nordmarka,''' betegnelse på skogområdene nord for Oslo, den største delen av [[Oslomarka]]. Nordmarka utgjør i alt 430 km² og begrenses i sør av byggegrensen i Oslo kommune fra [[Maridalsvannet]] over [[Sognsvann]] og [[Vettakollen]] til [[Sørkedalen]]. Mot vest dannes grensen av Sørkedalen og Langlidalen mot Krokskogen. I nord regnes Nordmarka frem til Hadelandsbygdene, og i øst danner [[Gjøvikbanen]] en naturlig grense.

	Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er Kirkeberget på fylkesgrensen til Oppland (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, og den vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos vannforsyning. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann.		Navnet Nordmarka finnes på kart allerede i 1760 og skriver seg fra [[Nordmarksgodset]]. Nordmarka ligger på ca. 300–500 moh. Oslos høyeste punkt er Kirkeberget på fylkesgrensen til Oppland (631 moh), mens Nordmarkas høyeste er Svarttjernshøgda i Jevnaker (717 moh). Mellom åsene er det mange vann, og den vannrike Nordmarka dekker ca. 80 % av Oslos vannforsyning. Vannene med tilstøtende vassdrag spilte i flere hundre år stor rolle for tømmertransport og fløting til Maridalsvannet og Sørkedalen. I dag er flere av vannene gode fiskevann.

	Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk og setre. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av markaplassene ble ryddet av disse finnene, som f.eks. Hakkloa, Finnerud, Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger. Disse var også sentrale for fremveksten av friluftslivet i Marka. Da skiløpning og fotvandring kom på mote i slutten av 1800-tallet, økte bruken av Marka og behovet for overnattingssteder medførte muligheter for å tjene en ekstraskilling for de fastboende. Den faste bosettingen er gradvis redusert, og plassene er for en stor del gjort om til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene.		Nordmarka har en rekke gamle leilendingsbruk og setre. På 1600-tallet kom mange flyktninger fra Finland til Nordmarka. En rekke av markaplassene ble ryddet av disse finnene, som f.eks. [[Hakkloa]], [[Finnerud\|Finnerud,]] Mago og mange flere. Mange av setrene ble etter hvert til faste bosettinger. Disse var også sentrale for fremveksten av friluftslivet i Marka. Da skiløpning og fotvandring kom på mote i slutten av 1800-tallet, økte bruken av Marka og behovet for overnattingssteder medførte muligheter for å tjene en ekstraskilling for de fastboende. Den faste bosettingen er gradvis redusert, og plassene er for en stor del gjort om til privatboliger og fritidsboliger. Jordveiene på plassene er tilplantet eller gror igjen, og stier og løyper legges utenom tunene.

	Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker. [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved Bogstadvannet, over Båntjern og Sognsvann til Hammeren (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg, bygde veien videre til Hakadals Værk (Greveveien). Etter hvert ble det bygd flere veier. I tiden etter den annen verdenskrig har det vært en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre.		Den første veien i Nordmarka ble bygd av Peder Anker. [[Ankerveien]] gikk fra Bærums Verk, forbi Fossum ved [[Bogstadvannet]], over [[Båntjern]] og Sognsvann til [[Hammeren]] (1792). Svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg, bygde veien videre til Hakadals Værk ([[Greveveien]]). Etter hvert ble det bygd flere veier. I tiden etter den annen verdenskrig har det vært en intens bygging av skogsbilveier på kryss og tvers over hele marka. Dette har skapt konflikter mellom næringsinteressene på den ene siden og naturvern og friluftsliv på den andre.

	Nordmarka er det største rekreasjonsområdet for Oslo-regionens befolkning. De populære utfartsstedene blir flittig besøkt, særlig om vinteren. Til dem hører Kikutstua, Kobberhaughytta, Ullevålseter, ~~Skjennungsstua~~ og Tryvannstua. Flere innsjøer er populære som friluftsbad, særlig Sognsvann. Et betydelig antall merkede stier og løyper for sommer- og vinterføre krysser Nordmarka. Friluftsetaten samarbeider med Skiforeningen og Oslo og Omegn Turistforening om å legge forholdene til rette for friluftsliv.		Nordmarka er det største rekreasjonsområdet for Oslo-regionens befolkning. De populære utfartsstedene blir flittig besøkt, særlig om vinteren. Til dem hører [[Kikutstua]], [[Kobberhaughytta]], [[Ullevålseter]], [[Skjennungstua]] og [[Tryvannstua]]. Flere innsjøer er populære som friluftsbad, særlig Sognsvann. Et betydelig antall merkede stier og løyper for sommer- og vinterføre krysser Nordmarka. [[Friluftsetaten]] samarbeider med [[Skiforeningen]] og [[Oslo og Omegn Turistforening]] om å legge forholdene til rette for friluftsliv.

	Det har oppstått enkelte konflikter ved bruken av Nordmarka, bl.a. mellom næringsinteressene og verne- og friluftsinteressene, og mellom friluftslivet og den organiserte idretten med dens behov for faste installasjoner. Det har også vært økende uro omkring bevaringen av [[Markaloven]]. I 2009 vedtok Stortinget en egen lov om Oslomarka, [[Markaloven]].		Det har oppstått enkelte konflikter ved bruken av Nordmarka, bl.a. mellom næringsinteressene og verne- og friluftsinteressene, og mellom friluftslivet og den organiserte idretten med dens behov for faste installasjoner. Det har også vært økende uro omkring bevaringen av [[Markaloven]]. I 2009 vedtok Stortinget en egen lov om Oslomarka, [[Markaloven]].

	Etter reformasjonen 1537 var Nordmarka krongods. I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene. Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble Nordmarksgodset. Oslo kjøpte i 1889 Frognerseterskogen av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og ~~Slaktern–Ullevålseter~~. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann, Maridalsvannet og Skjærsjøen. Dessuten har Oslo et større område mellom Fagervann, Øyungen og Movatn stasjon i Maridalen.		Etter reformasjonen 1537 var Nordmarka krongods. I første halvdel av 1600-tallet begynte Kongen å bygsle bort skogsområdene. Samtidig ble grunnlaget lagt for det som ble [[Nordmarksgodset]]. Oslo kjøpte i 1889 [[Frognerseterskogen]] av Thomas Heftyes dødsbo (7000 daa) og eier i dag skogen mellom Frognerseteren og [[Slaktern (plass)\|Slaktern]]–Ullevålseter. Kommunen eier også skogsområdet mellom mellom Sognsvann, Maridalsvannet og [[Skjærsjøen]]. Dessuten har Oslo et større område mellom [[Fagervann]], [[Øyungen]] og [[Movatn\|Movatn stasjon]] i [[Maridalen]].

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~		[[Kategori:Marka]]

	[[~~Ankerveien]], [[Markagrensen]], [[Markaloven]], [[Nordmarksgodset]]~~

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Nordmarksgodset~~]]