Nordre Skøyen hovedgård - Sideversjonshistorikk

Helge på 17. apr. 2024 kl. 20:22

2024-04-17T20:22:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2024 kl. 20:22
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG\|miniatyr\|600x600pk\|''Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / ~~Public Domain''~~]]		[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG\|miniatyr\|600x600pk\|Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon]]

	'''Nordre Skøyen hovedgård''', gård med gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.		'''Nordre Skøyen hovedgård''', gård med gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.

Helge: /* Parken */ kategori Parker, navnet Skøyenparken

2021-05-22T08:05:12Z

Parken: kategori Parker, navnet Skøyenparken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2021 kl. 08:05
Linje 7:		Linje 7:

	==== Parken ====		==== Parken ====
	Langs vestveggen av hovedbygningen går en lindeallé fra 1777 med høye, slanke trær, i alt 155. Fra alleen skråner terrenget mot vest, og her ligger et godt bevart parkanlegg med åpne gressletter, klynger av trær og i nord en liten skog. Fra høyderyggen ved alleen er det utsyn til fjorden og sentrum. Også øst for gården ligger store gressletter, med utsyn over [[Godlia (strøk)\|Godlia]].		Langs vestveggen av hovedbygningen går en lindeallé fra 1777 med høye, slanke trær, i alt 155. Fra alleen skråner terrenget mot vest, og her ligger et godt bevart parkanlegg med åpne gressletter, klynger av trær og i nord en liten skog. Fra høyderyggen ved alleen er det utsyn til fjorden og sentrum. Også øst for gården ligger store gressletter, med utsyn over [[Godlia (strøk)\|Godlia]]. Parken omtales som ''Skøyenparken'', men det er ikke offisielt navn.

	I vesthellingen står krigsminnesmerke over 24 falne under annen verdenskrig fra Østensjøområdet, utført av Joseph Grimeland og avduket i 1946. Nord for hovedbygningen står bronseskulpturen ''Ung mann planter et tre'', utført av Astrid Noack og avduket her i 1972. Nord i parken ligger en gravhaug fra yngre jernalder (ca. 500 til 1000 e.Kr.), med diameter ca. ti meter.		I vesthellingen står krigsminnesmerke over 24 falne under annen verdenskrig fra Østensjøområdet, utført av Joseph Grimeland og avduket i 1946. Nord for hovedbygningen står bronseskulpturen ''Ung mann planter et tre'', utført av Astrid Noack og avduket her i 1972. Nord i parken ligger en gravhaug fra yngre jernalder (ca. 500 til 1000 e.Kr.), med diameter ca. ti meter.
Linje 17:		Linje 17:
	{{#coordinates:primary\|59.9076247792115\|10.827476978302002\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.9076247792115\|10.827476978302002\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
	[[Kategori:Bydel Østensjø]]		[[Kategori:Bydel Østensjø]]
			[[Kategori:Parker]]

Helge: parken

2021-05-22T07:28:57Z

parken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2021 kl. 07:28
Linje 5:		Linje 5:

	Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].		Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].

			==== Parken ====
			Langs vestveggen av hovedbygningen går en lindeallé fra 1777 med høye, slanke trær, i alt 155. Fra alleen skråner terrenget mot vest, og her ligger et godt bevart parkanlegg med åpne gressletter, klynger av trær og i nord en liten skog. Fra høyderyggen ved alleen er det utsyn til fjorden og sentrum. Også øst for gården ligger store gressletter, med utsyn over [[Godlia (strøk)\|Godlia]].

			I vesthellingen står krigsminnesmerke over 24 falne under annen verdenskrig fra Østensjøområdet, utført av Joseph Grimeland og avduket i 1946. Nord for hovedbygningen står bronseskulpturen ''Ung mann planter et tre'', utført av Astrid Noack og avduket her i 1972. Nord i parken ligger en gravhaug fra yngre jernalder (ca. 500 til 1000 e.Kr.), med diameter ca. ti meter.

	[[Kategori:Gårder]]		[[Kategori:Gårder]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

KAT på 7. nov. 2019 kl. 09:07

2019-11-07T09:07:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG\|miniatyr\|600x600pk\|''Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / Public Domain'']]		[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG\|miniatyr\|600x600pk\|''Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / Public Domain'']]
	'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.		'''Nordre Skøyen hovedgård''', gård med gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.

	2. april 1940 åpnet ''Akermuseet'' i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.		2. april 1940 åpnet ''Akermuseet'' i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Fredede bygninger]]		[[Kategori:Fredede bygninger]]
	{{#coordinates:primary\|59.9076247792115\|10.827476978302002\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.9076247792115\|10.827476978302002\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Bydel Østensjø]]

Vibecke på 25. sep. 2019 kl. 10:48

2019-09-25T10:48:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 10:48
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]
	[[Kategori:Fredede bygninger]]		[[Kategori:Fredede bygninger]]
			{{#coordinates:primary\|59.9076247792115\|10.827476978302002\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 10. sep. 2019 kl. 16:42

2019-09-10T16:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 16:42
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG\|miniatyr\|600x600pk\|''~~Hovedbygningen~~ på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / Public Domain'']]		[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG\|miniatyr\|600x600pk\|''Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / Public Domain'']]
	'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.		'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.

Øyvind på 10. sep. 2019 kl. 16:41

2019-09-10T16:41:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG\|miniatyr\|600x600pk\|''Hovedbygningen på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / Public Domain'']]
	'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.		'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.

Øyvind på 17. aug. 2018 kl. 18:06

2018-08-17T18:06:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.		'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.

	2. april 1940 åpnet Akermuseet i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.		2. april 1940 åpnet ''Akermuseet'' i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.

	Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].		Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]
			[[Kategori:Fredede bygninger]]

Øyvind på 10. mai 2018 kl. 11:56

2018-05-10T11:56:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2018 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[~~Skøyenbakken~~]]. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.		'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei\|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.

	2. april 1940 åpnet Akermuseet i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.		2. april 1940 åpnet Akermuseet i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.

	Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet.		Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
	[[Kategori:Gårder]]		[[Kategori:Gårder]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
			[[Kategori:Blå skilt]]

Øyvind på 18. apr. 2018 kl. 10:47

2018-04-18T10:47:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2018 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Skøyenbakken]]. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.		'''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Skøyenbakken]]. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst\|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.

	2. april 1940 åpnet Akermuseet i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på ~~Fystikkfabrikken~~ på Grønvold, rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.		2. april 1940 åpnet Akermuseet i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)\|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk\|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.

	Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet.		Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet.
	[[Kategori:Gårder]]		[[Kategori:Gårder]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]