Okkupasjonen 1940–45 - Sideversjonshistorikk

KAT på 10. mai 2021 kl. 11:32

2021-05-10T11:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 11:32
Linje 172:		Linje 172:
	\|-		\|-
	\|2. juli		\|2. juli
	\|Et tysk bombefly av typen Dornier 17M-1 styrter i Hansakollen i [[Maridalen]] under innflyging til Gardermoen. Besetningen på tre omkommer.		\|Et tysk bombefly av typen Dornier 17M-1 styrter i [[Hansakollen]] i [[Maridalen]] under innflyging til Gardermoen. Besetningen på tre omkommer.
	\|-		\|-
	\|18. juli		\|18. juli

Øyvind på 10. jun. 2020 kl. 11:35

2020-06-10T11:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2020 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Germans in Oslo 9 April 1940.jpg\|miniatyr\|500x500px\|''Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons'']]'''Okkupasjonen i Oslo 1940–45,''' I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.		[[Fil:Germans in Oslo 9 April 1940.jpg\|miniatyr\|500x500px\|''Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons'']]'''Okkupasjonen i Oslo 1940–45,''' I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

	De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), [[Himstadjordet]] ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri\|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var		De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), [[Himstadjordet]] ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri\|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var Vidkun Quislings kontor [[Fil:Fo30141711070023 Høsttakkefest Universitetsplassen (Oslo) 1940-10-06 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg\|miniatyr\|499x499px\|''Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons'']]Quisling flyttet inn i [[Villa Grande]] på [[Bygdøy\|Bygdøy,]] som han døpte om til «Gimle», mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle [[Krigsskolebygningen]] i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''[[KNA-hotellet]]'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.

	~~====~~ Vidkun Quislings kontor ~~====~~
	[[Fil:Fo30141711070023 Høsttakkefest Universitetsplassen (Oslo) 1940-10-06 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg\|miniatyr\|499x499px\|''Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons'']]Quisling flyttet inn i [[Villa Grande]] på [[Bygdøy\|Bygdøy,]] som han døpte om til ~~''Gimle''~~, mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle [[Krigsskolebygningen]] i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''[[KNA-hotellet]]'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.

	==== Hendelser i Oslo under okkupasjonen ====		==== Hendelser i Oslo under okkupasjonen ====
Linje 301:		Linje 298:
	\|-		\|-
	\|18. september		\|18. september
	\|Lysaker Kemiske Fabriks fem store tanker med konsentrert svovelsyre blir spreng av [[Aks 13000]].		\|Lysaker Kemiske Fabriks fem store gjenværende tanker med konsentrert svovelsyre blir spreng av [[Aks 13000]].
	\|-		\|-
	\|7. oktober		\|7. oktober
Linje 326:		Linje 323:
	\|-		\|-
	\|27. november		\|27. november
	\|Svenska ~~Kullagerfabrikens~~ verdifulle lager i [[Kongens gate]] blir utsatt for sabotasje og fullstendig ødelagt.		\|''Svenska Kullagerfabriken''s verdifulle lager i [[Kongens gate]] blir utsatt for sabotasje og fullstendig ødelagt.
	\|-		\|-
	\|26. desember		\|26. desember

Øyvind på 9. jun. 2020 kl. 17:36

2020-06-09T17:36:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 17:36
Linje 344:		Linje 344:
	\|-		\|-
	\|1. februar		\|1. februar
	\|Treårsdagen for «Statsakten på Akershus» blir markert med en høyteidelighet på Stortinget. ~~Det~~ norske flagget heises ~~og Stortinget og~~ Terboven flytter til Handelsgymnasiet. Høytidelighetn blir imidlertid til en viss grad ødelagt av at Aks 13000 sprenger fire bomber utenfor ~~fasaden~~ mot Akersgata.		\|Treårsdagen for «Statsakten på Akershus» blir markert med en høyteidelighet på Stortinget. Hakekorsflagget fires og det norske flagget heises. Terboven flytter sitt hovedkontor til Handelsgymnasiet. Høytidelighetn blir imidlertid til en viss grad ødelagt av at Aks 13000 sprenger fire bomber like utenfor veggen mot Akersgata.
	\|-		\|-
	\|8. februar		\|8. februar

Øyvind på 9. jun. 2020 kl. 17:34

2020-06-09T17:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 17:34
Linje 342:		Linje 342:
	\|23. januar		\|23. januar
	\|Et stort tysk lager av bensin og spesialoljer i [[Schwensens gate]] blir sprengt og satt i brann av [[Oslogjengen]] og [[Aks 13000]]. Den voldsomme eksplosjonen fører også til branner og store ødeleggelser av boligbebyggelsen i området. Tre mennesker blir drept og 22 skadet.		\|Et stort tysk lager av bensin og spesialoljer i [[Schwensens gate]] blir sprengt og satt i brann av [[Oslogjengen]] og [[Aks 13000]]. Den voldsomme eksplosjonen fører også til branner og store ødeleggelser av boligbebyggelsen i området. Tre mennesker blir drept og 22 skadet.
			\|-
			\|1. februar
			\|Treårsdagen for «Statsakten på Akershus» blir markert med en høyteidelighet på Stortinget. Det norske flagget heises og Stortinget og Terboven flytter til Handelsgymnasiet. Høytidelighetn blir imidlertid til en viss grad ødelagt av at Aks 13000 sprenger fire bomber utenfor fasaden mot Akersgata.
	\|-		\|-
	\|8. februar		\|8. februar

Øyvind på 9. jun. 2020 kl. 17:08

2020-06-09T17:08:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 17:08
Linje 300:		Linje 300:
	\|Tyske ammunisjonslagre på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], og et lager av oljefat på [[Vestheim skole]] utsettes for sabotasje av [[Aks 13000]] og går opp i flammer.		\|Tyske ammunisjonslagre på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], og et lager av oljefat på [[Vestheim skole]] utsettes for sabotasje av [[Aks 13000]] og går opp i flammer.
	\|-		\|-
	\|15. september		\|18. september
	\|Lysaker Kemiske Fabriks fem store tanker med konsentrert svovelsyre blir spreng av [[Aks 13000]].		\|Lysaker Kemiske Fabriks fem store tanker med konsentrert svovelsyre blir spreng av [[Aks 13000]].
	\|-		\|-

Øyvind på 9. jun. 2020 kl. 16:56

2020-06-09T16:56:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 16:56
Linje 299:		Linje 299:
	\|9. september		\|9. september
	\|Tyske ammunisjonslagre på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], og et lager av oljefat på [[Vestheim skole]] utsettes for sabotasje av [[Aks 13000]] og går opp i flammer.		\|Tyske ammunisjonslagre på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], og et lager av oljefat på [[Vestheim skole]] utsettes for sabotasje av [[Aks 13000]] og går opp i flammer.
			\|-
			\|15. september
			\|Lysaker Kemiske Fabriks fem store tanker med konsentrert svovelsyre blir spreng av [[Aks 13000]].
	\|-		\|-
	\|7. oktober		\|7. oktober

Øyvind på 9. jun. 2020 kl. 16:36

2020-06-09T16:36:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 16:36
Linje 299:		Linje 299:
	\|9. september		\|9. september
	\|Tyske ammunisjonslagre på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], og et lager av oljefat på [[Vestheim skole]] utsettes for sabotasje av [[Aks 13000]] og går opp i flammer.		\|Tyske ammunisjonslagre på [[Kampen (strøk)\|Kampen]], og et lager av oljefat på [[Vestheim skole]] utsettes for sabotasje av [[Aks 13000]] og går opp i flammer.
			\|-
			\|7. oktober
			\|Et tysk bensindepot på Freia Fabrikker blir ødelagt av [[Aks 13000]].
	\|-		\|-
	\|12. oktober		\|12. oktober
	\|~~Tysk lager av flydeler i [[Ringnes Bryggeri]] blir sprengt.~~ Oljelageret til ''Norsk Vacuum Oil'' på [[Sørenga]] blir satt i brann.		\|Oljelageret til ''Norsk Vacuum Oil'' på [[Sørenga]] blir satt i brann av [[Oslogjengen]]
	\|-		\|-
	\|14. oktober		\|14. oktober
	\|''Kussius Metallvarefabrikk'' på Bryn, som produserer landminer og granathylser for tyskerne, sprenges. En politimann i tysk tjeneste blir skutt, dømt til døden av Hjemmefrontens ledelse.		\|Tysk lager av flydeler i [[Ringnes Bryggeri]] blir sprengt av [[Aks 13000]].
			''Kussius Metallvarefabrikk'' på Bryn, som produserer landminer og granathylser for tyskerne, og hvor det er et stort lager av flydeler, sprenges av [[Aks 13000]]. En politimann i tysk tjeneste blir skutt, dømt til døden av Hjemmefrontens ledelse.
	\|-		\|-
	\|5. november		\|5. november

Astrid på 30. mar. 2020 kl. 12:03

2020-03-30T12:03:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:03
Linje 4:		Linje 4:

	==== Vidkun Quislings kontor ====		==== Vidkun Quislings kontor ====
	[[Fil:Fo30141711070023 Høsttakkefest Universitetsplassen (Oslo) 1940-10-06 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg\|miniatyr\|499x499px\|''Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons'']]Quisling flyttet inn i [[Villa Grande]] på [[Bygdøy\|Bygdøy,]] som han døpte om til ''Gimle'', mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle [[Krigsskolebygningen]] i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''[[KNA-hotellet]]'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.		[[Fil:Fo30141711070023 Høsttakkefest Universitetsplassen (Oslo) 1940-10-06 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg\|miniatyr\|499x499px\|''Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons'']]Quisling flyttet inn i [[Villa Grande]] på [[Bygdøy\|Bygdøy,]] som han døpte om til ''Gimle'', mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle [[Krigsskolebygningen]] i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''[[KNA-hotellet]]'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.

	~~[[Fil:Stortinget under 2. verdenskrig (6109543033).jpg\|miniatyr\|613x613px\|''Stortinget med tysk propaganda på fasaden mot Eidsvolls plass. - Foto Riksarkivet~~ ~~/ Ingen restriksjoner''\|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/Fil:Stortinget_under_2._verdenskrig_(6109543033).jpg\|sentrer]]~~

	==== Hendelser i Oslo under okkupasjonen ====		==== Hendelser i Oslo under okkupasjonen ====
	'''En del av dem er også omtalt under de enkelte gate- og strøksartiklene.'''		'''En del av dem er også omtalt under de enkelte gate- og strøksartiklene'''

	==== '''1940''' ====		==== '''1940''' ====

Astrid på 30. mar. 2020 kl. 12:02

2020-03-30T12:02:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Germans in Oslo 9 April 1940.jpg\|miniatyr\|500x500px\|''Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons'']]'''Okkupasjonen i Oslo 1940–45.'''		[[Fil:Germans in Oslo 9 April 1940.jpg\|miniatyr\|500x500px\|''Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons'']]'''Okkupasjonen i Oslo 1940–45,''' I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

	I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

	De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), [[Himstadjordet]] ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri\|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var		De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), [[Himstadjordet]] ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri\|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var

Astrid på 30. mar. 2020 kl. 12:01

2020-03-30T12:01:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Okkupasjonen 1940–45.''' ~~I motsetning til mange andre~~		[[Fil:Germans in Oslo 9 April 1940.jpg\|miniatyr\|500x500px\|''Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons'']]'''Okkupasjonen i Oslo 1940–45.'''

	~~[[Fil:Germans in Oslo 9 April 1940.jpg\|miniatyr\|600x600px\|''Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons'']]~~		I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.
	europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

	De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), [[Himstadjordet]] ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri\|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var		De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), [[Himstadjordet]] ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri\|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var

	Vidkun Quislings kontor~~. Quisling flyttet inn i [[Villa Grande]] på [[Bygdøy\|Bygdøy,]] som han døpte om til ''Gimle'', mens~~ [[Fil:Fo30141711070023 Høsttakkefest Universitetsplassen (Oslo) 1940-10-06 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg\|miniatyr\|~~600x600pk~~\|''Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons'']]Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle [[Krigsskolebygningen]] i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''[[KNA-hotellet]]'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.[[Fil:Stortinget under 2. verdenskrig (6109543033).jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Stortinget med tysk propaganda på fasaden mot Eidsvolls plass. - Foto Riksarkivet / Ingen restriksjoner''\|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/Fil:Stortinget_under_2._verdenskrig_(6109543033).jpg]]'''Hendelser i Oslo under okkupasjonen. En del av dem er også omtalt under de enkelte gate- og strøksartiklene.'''		==== Vidkun Quislings kontor ====
			[[Fil:Fo30141711070023 Høsttakkefest Universitetsplassen (Oslo) 1940-10-06 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg\|miniatyr\|499x499px\|''Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons'']]Quisling flyttet inn i [[Villa Grande]] på [[Bygdøy\|Bygdøy,]] som han døpte om til ''Gimle'', mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle [[Krigsskolebygningen]] i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''[[KNA-hotellet]]'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.

	'''1940'''		[[Fil:Stortinget under 2. verdenskrig (6109543033).jpg\|miniatyr\|613x613px\|''Stortinget med tysk propaganda på fasaden mot Eidsvolls plass. - Foto Riksarkivet / Ingen restriksjoner''\|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/Fil:Stortinget_under_2._verdenskrig_(6109543033).jpg\|sentrer]]

			==== Hendelser i Oslo under okkupasjonen ====
			'''En del av dem er også omtalt under de enkelte gate- og strøksartiklene.'''

			==== '''1940''' ====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|8. april		\|8. april
Linje 71:		Linje 76:
	\|Hirden provoserer til uro og slagsmål, bl.a. på [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo handelsgymnasium]] i [[Munchs gate]], hvor flere lærere og elever blir arrestert; også 16 bystyremedlemmer arresteres i disse dagene		\|Hirden provoserer til uro og slagsmål, bl.a. på [[Oslo Handelsgymnasium\|Oslo handelsgymnasium]] i [[Munchs gate]], hvor flere lærere og elever blir arrestert; også 16 bystyremedlemmer arresteres i disse dagene
	\|}		\|}
	'''1941'''
			==== '''1941''' ====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|16. januar		\|16. januar
Linje 136:		Linje 142:
	\|Komponisten Christian Sinding begraves på statens bekostning. Etter minnehøytideligheten i Universitetets aula, der Gulbrand Lunde taler, arrangeres en parade på [[Universitetsplassen]], før selve begravelsen skjer i det nye [[Vestre krematorium\|krematoriet]] på [[Borgen (strøk)\|Borgen]]. David Monrad Johansen taler ved båren.		\|Komponisten Christian Sinding begraves på statens bekostning. Etter minnehøytideligheten i Universitetets aula, der Gulbrand Lunde taler, arrangeres en parade på [[Universitetsplassen]], før selve begravelsen skjer i det nye [[Vestre krematorium\|krematoriet]] på [[Borgen (strøk)\|Borgen]]. David Monrad Johansen taler ved båren.
	\|}		\|}
	'''1942'''
			==== '''1942''' ====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|22. januar		\|22. januar
Linje 204:		Linje 211:
	\|Alle jødiske kvinner og barn som befinner seg i byen, blir arrestert og fraktet til Amerikalinjens kai ved [[Vippetangen]], der troppe- og fangeskipet ''Donau'' ligger til kai. Hit fraktes også alle de jødiske mennene som har vært internert i Berg leir siden 26. oktober. I alt 531 jøder må gå om bord i ''Donau'', som frakter dem til Stettin. Herfra blir de fraktet med tog, stuet inn i godsvogner, til Auschwitz, der kvinnene, barna og de gamle, i alt 346 mennesker, straks blir drept i gasskamre. Arbeidsføre menn blir internert i konsentrasjonsleiren. I mars året etter er så godt som alle de norske jødene fra ''Donau'' døde. Dette er starten på deportasjonen av i alt 772 norske jøder; kun 34 overlever.		\|Alle jødiske kvinner og barn som befinner seg i byen, blir arrestert og fraktet til Amerikalinjens kai ved [[Vippetangen]], der troppe- og fangeskipet ''Donau'' ligger til kai. Hit fraktes også alle de jødiske mennene som har vært internert i Berg leir siden 26. oktober. I alt 531 jøder må gå om bord i ''Donau'', som frakter dem til Stettin. Herfra blir de fraktet med tog, stuet inn i godsvogner, til Auschwitz, der kvinnene, barna og de gamle, i alt 346 mennesker, straks blir drept i gasskamre. Arbeidsføre menn blir internert i konsentrasjonsleiren. I mars året etter er så godt som alle de norske jødene fra ''Donau'' døde. Dette er starten på deportasjonen av i alt 772 norske jøder; kun 34 overlever.
	\|}		\|}
	'''1943'''
			==== '''1943''' ====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|6. januar		\|6. januar
Linje 248:		Linje 256:
	\|[[Filipstadeksplosjonen\|Filipstad-ulykken]], den verste eksplosjonsulykken i Oslo under krigen, inntreffer klokken 14.45 denne dagen. Da eksploderer det tyske ammunisjonsskipet ''D/S Selma'' ved kai på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]]. Over 800 tonn ammunisjon eksploderer og skaper enorme ødeleggelser. 405 bygninger i området innenfor blir ødelagt. 45 nordmenn, hvorav fem brannmenn, og anslagsvis 75 tyskere blir drept. Rundt 400 blir skadet.		\|[[Filipstadeksplosjonen\|Filipstad-ulykken]], den verste eksplosjonsulykken i Oslo under krigen, inntreffer klokken 14.45 denne dagen. Da eksploderer det tyske ammunisjonsskipet ''D/S Selma'' ved kai på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]]. Over 800 tonn ammunisjon eksploderer og skaper enorme ødeleggelser. 405 bygninger i området innenfor blir ødelagt. 45 nordmenn, hvorav fem brannmenn, og anslagsvis 75 tyskere blir drept. Rundt 400 blir skadet.
	\|}		\|}
	'''1944'''
			==== '''1944''' ====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|7. januar		\|7. januar
Linje 322:		Linje 331:
	\|Allierte fly slipper bomber over sentrum. Målet, [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]], blir ikke truffet denne gangen heller, derimot blir en trikk i Drammensveien og flere bolighus truffet med det resultat at 87 mennesker blir drept og over 1000 blir husville.		\|Allierte fly slipper bomber over sentrum. Målet, [[Victoria terrasse\|Victoria Terrasse]], blir ikke truffet denne gangen heller, derimot blir en trikk i Drammensveien og flere bolighus truffet med det resultat at 87 mennesker blir drept og over 1000 blir husville.
	\|}		\|}
	'''1945'''
			==== '''1945''' ====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|15. januar		\|15. januar