Oppsal (strøk) - Sideversjonshistorikk

Ingeborg: Endret feil: Fuglemyr borettslag består av 657 leiligheter, ikke 655. Endret etter henvendelse fra leser.

2026-10-15T11:01:21Z

Endret feil: Fuglemyr borettslag består av 657 leiligheter, ikke 655. Endret etter henvendelse fra leser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2026 kl. 11:01
Linje 17:		Linje 17:
	''Østmarka borettslag,'' 41 firemannsboliger med i alt 164 leiligheter, fullført 1955–56 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Hellerudfaret]] og [[Hellerudsvingen]].		''Østmarka borettslag,'' 41 firemannsboliger med i alt 164 leiligheter, fullført 1955–56 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Hellerudfaret]] og [[Hellerudsvingen]].

	''Fuglemyra borettslag,'' 26 blokker med i alt ~~655~~ leiligheter, fullført 1956–59 (ark. Alvsaker & Vraadal-Lunde og Th. Chr. Hauff). Adresser til [[Kampheimveien]], [[Oppsalstubben]], [[Oppsaltoppen]] og [[Vetlandsveien]].		''Fuglemyra borettslag,'' 26 blokker med i alt 657 leiligheter, fullført 1956–59 (ark. Alvsaker & Vraadal-Lunde og Th. Chr. Hauff). Adresser til [[Kampheimveien]], [[Oppsalstubben]], [[Oppsaltoppen]] og [[Vetlandsveien]].

	''Skøyenåsen borettslag,'' 12 blokker med i alt 366 leiligheter, fullført 1958–59 (ark. Helge B. Thams og Th. Chr. Hauff). Adresser til [[Vetlandsveien]], [[Filerveien]], [[Formerveien]] og [[Solbergliveien]].		''Skøyenåsen borettslag,'' 12 blokker med i alt 366 leiligheter, fullført 1958–59 (ark. Helge B. Thams og Th. Chr. Hauff). Adresser til [[Vetlandsveien]], [[Filerveien]], [[Formerveien]] og [[Solbergliveien]].

Helge: geotag

2019-12-19T20:57:46Z

geotag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:57
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]]		[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]]
	[[Kategori:Bydel Østensjø]]		[[Kategori:Bydel Østensjø]]
			{{#coordinates:primary\|59.893301\|10.840691\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

KAT på 4. des. 2019 kl. 13:59

2019-12-04T13:59:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oppsal (5. mai 2018).jpg\|miniatyr\|788x788pk\|''Oppsal-området fotografert i 2018. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]		[[Fil:Oppsal (5. mai 2018).jpg\|miniatyr\|788x788pk\|''Oppsal-området fotografert i 2018. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]
	'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. ~~Tidligere~~ jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Det tidligere forretningssentret, [[Oppsal senter]], var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten~~, i 2018ble~~ det erstattet av et nytt senter. [[Oppsal skole]] (barneskole~~) åpnet~~ 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.		'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]]; navn etter [[Oppsal gård]]. Dette var tidligere jordbruks- og skogområde som er utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni; dette var den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Det tidligere forretningssentret, [[Oppsal senter]], var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. I 2018 ble det erstattet av et nytt senter. [[Oppsal skole]] åpnet som barneskole 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem ble åpnet 1975.

	~~Noen borettslag på Oppsal:~~

			==== Noen borettslag på Oppsal: ====
	''Oppsal borettslag'', 24 blokker med i alt 597 leiligheter fordelt på 61 oppganger, fullført 1954–58 (ark. Helge B. Thams). Området med blokkene ligger øst for T-banen og har adresser til [[Haakon Tveters vei]], [[Skøyenåsveien]] og [[Skøyenkroken]]. De er rehabilitert og har fått nye, store verandaer.		''Oppsal borettslag'', 24 blokker med i alt 597 leiligheter fordelt på 61 oppganger, fullført 1954–58 (ark. Helge B. Thams). Området med blokkene ligger øst for T-banen og har adresser til [[Haakon Tveters vei]], [[Skøyenåsveien]] og [[Skøyenkroken]]. De er rehabilitert og har fått nye, store verandaer.

Øyvind på 5. nov. 2019 kl. 16:22

2019-11-05T16:22:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 16:22
Linje 36:		Linje 36:
	''Beverlia borettslag,'' fem rekkehus med i alt 48 leiligheter, fullført 1986–88 (ark. Asplan Prosjekt AS). Adresser til [[Østmarkveien]].		''Beverlia borettslag,'' fem rekkehus med i alt 48 leiligheter, fullført 1986–88 (ark. Asplan Prosjekt AS). Adresser til [[Østmarkveien]].

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	[[Bjartveien]], [[Dalerudveien]], [[Eftasåsen]], [[Filerveien]], [[Formerveien]], [[Hellerudfaret]], [[Hellerudsvingen]], [[Hoppveien]], [[Haakon Tveters vei]], [[Kampheimveien]], [[Kranveien]], [[Løypeveien]], [[Mekanikerveien]], [[Nedslagsveien]], [[OBOS]], [[Oppsal terrasse]], [[Oppsaltoppen]], [[Skøyenkroken]], [[Skøyenåsveien]], [[Solbergliveien]], [[Tyristubbveien]], [[Unnarennet]], [[Vetlandsfaret]], [[Vetlandsveien]], [[Vilbergveien]], [[Østmarkveien]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]]		[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]]
			[[Kategori:Bydel Østensjø]]

Øyvind på 5. nov. 2019 kl. 16:19

2019-11-05T16:19:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 16:19
Linje 40:		Linje 40:
	[[Bjartveien]], [[Dalerudveien]], [[Eftasåsen]], [[Filerveien]], [[Formerveien]], [[Hellerudfaret]], [[Hellerudsvingen]], [[Hoppveien]], [[Haakon Tveters vei]], [[Kampheimveien]], [[Kranveien]], [[Løypeveien]], [[Mekanikerveien]], [[Nedslagsveien]], [[OBOS]], [[Oppsal terrasse]], [[Oppsaltoppen]], [[Skøyenkroken]], [[Skøyenåsveien]], [[Solbergliveien]], [[Tyristubbveien]], [[Unnarennet]], [[Vetlandsfaret]], [[Vetlandsveien]], [[Vilbergveien]], [[Østmarkveien]]		[[Bjartveien]], [[Dalerudveien]], [[Eftasåsen]], [[Filerveien]], [[Formerveien]], [[Hellerudfaret]], [[Hellerudsvingen]], [[Hoppveien]], [[Haakon Tveters vei]], [[Kampheimveien]], [[Kranveien]], [[Løypeveien]], [[Mekanikerveien]], [[Nedslagsveien]], [[OBOS]], [[Oppsal terrasse]], [[Oppsaltoppen]], [[Skøyenkroken]], [[Skøyenåsveien]], [[Solbergliveien]], [[Tyristubbveien]], [[Unnarennet]], [[Vetlandsfaret]], [[Vetlandsveien]], [[Vilbergveien]], [[Østmarkveien]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
			[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]]

Øyvind på 15. sep. 2019 kl. 11:08

2019-09-15T11:08:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2019 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oppsal ~~1962 - oversiktsbilde - 7929077468~~.jpg\|miniatyr\|~~600x600pk~~\|''~~En del av bebyggelsen på~~ Oppsal fotografert i ~~1962~~. - Foto ~~Ukjent fotograf / Riksarkivet~~ / Creative Commons'']]		[[Fil:Oppsal (5. mai 2018).jpg\|miniatyr\|788x788pk\|''Oppsal-området fotografert i 2018. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]
	'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Det tidligere forretningssentret, [[Oppsal senter]], var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten, i 2018ble det erstattet av et nytt senter. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.		'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Det tidligere forretningssentret, [[Oppsal senter]], var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten, i 2018ble det erstattet av et nytt senter. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.

Øyvind på 15. sep. 2019 kl. 11:06

2019-09-15T11:06:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2019 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Oppsal 1962 - oversiktsbilde - 7929077468.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''En del av bebyggelsen på Oppsal fotografert i 1962. - Foto Ukjent fotograf / Riksarkivet / Creative Commons'']]
	'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Det tidligere forretningssentret, [[Oppsal senter]], var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten, i 2018ble det erstattet av et nytt senter. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.		'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Det tidligere forretningssentret, [[Oppsal senter]], var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten, i 2018ble det erstattet av et nytt senter. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.

Øyvind på 21. sep. 2018 kl. 13:30

2018-09-21T13:30:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2018 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. ~~Forretningssentret~~, Oppsal senter, ~~ble~~ tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.		'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Det tidligere forretningssentret, [[Oppsal senter]], var tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten, i 2018ble det erstattet av et nytt senter. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.

	Noen borettslag på Oppsal:		Noen borettslag på Oppsal:

Øyvind på 21. sep. 2018 kl. 13:19

2018-09-21T13:19:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2018 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[~~Oppsal\|~~Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Forretningssentret, Oppsal senter, ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. Oppsal sykehjem 1975.		'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Forretningssentret, Oppsal senter, ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. [[Oppsalhjemmet]], tidligere Oppsal sykehjem 1975.

	Noen borettslag på Oppsal:		Noen borettslag på Oppsal:

KAT på 8. des. 2017 kl. 12:25

2017-12-08T12:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2017 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~Bydel Østensjø~~, sogn og boligstrøk øst for Østensjøvannet; navn etter Oppsal gård. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole (Østensjø) 1917 og forstadsbane (Østensjøbanen) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk OBOS feste på ca. 900 daa for boligbygging i området Godlia/Trasop/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Forretningssentret, Oppsal senter, ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. Oppsal skole (barneskole) åpnet 1954, kirken innviet 1961. Oppsal sykehjem 1975.		'''Oppsal''', sogn og boligstrøk øst for [[Østensjøvannet]], bydel [[Østensjø (bydel)\|Østensjø]],; navn etter [[Oppsal\|Oppsal gård]]. Tidligere jordbruks- og skogområde, utbygd med villaer, rekkehus og boligblokker. Utparselleringen startet omkring 1900 i Oppsalskogen, og det vokste frem en hytteby eller egnehjem-koloni, den eldste nybyggerkoloni i Aker. Distriktet fikk skole ([[Østensjø skole\|Østensjø]]) 1917 og forstadsbane ([[Østensjøbanen]]) 1926, T-banestasjon 1967. Etter sammenslutningen Oslo–Aker fikk [[OBOS]] feste på ca. 900 daa for boligbygging i området [[Godlia (strøk)\|Godlia]]/[[Trasop (strøk)\|Trasop]]/Oppsal. Byggearbeidet tok til ved årsskiftet 1952–53, utbyggingen fortsatte til inn i 1960-årene. Forretningssentret, Oppsal senter, ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. [[Oppsal skole]] (barneskole) åpnet 1954, [[Oppsal kirke\|kirken]] innviet 1961. Oppsal sykehjem 1975.

	~~Oppsal~~ borettslag~~, 24 blokker med i alt 597 leiligheter fordelt~~ på 61 oppganger, fullført 1954–58 (ark. Helge B. Thams). Området med blokkene ligger øst for T-banen og har adresser til Haakon Tveters vei, Skøyenåsveien og Skøyenkroken. De er rehabilitert og har fått nye, store verandaer.		Noen borettslag på Oppsal:

	~~Vetlandsveien~~ borettslag, 15 blokker med i alt ~~386~~ leiligheter, fullført ~~1954–56~~ (ark. ~~Alvsaker & Vraadal-Lunde~~). ~~Blokkene~~ har adresser til ~~Bjartveien~~, ~~Kampheimveien~~, ~~Løypeveien og Vetlandsveien~~.		''Oppsal borettslag'', 24 blokker med i alt 597 leiligheter fordelt på 61 oppganger, fullført 1954–58 (ark. Helge B. Thams). Området med blokkene ligger øst for T-banen og har adresser til [[Haakon Tveters vei]], [[Skøyenåsveien]] og [[Skøyenkroken]]. De er rehabilitert og har fått nye, store verandaer.

	~~Eftasåsen~~ borettslag, ~~41 firemannsboliger~~ med i alt ~~164~~ leiligheter, fullført ~~1956–57~~ (ark. ~~Helge B. Thams~~). Blokkene ~~ligger i Dalerudveien~~, ~~Eftasåsen~~, ~~Tyristubbveien~~ og ~~Vilbergveien~~.		''Vetlandsveien borettslag'', 15 blokker med i alt 386 leiligheter, fullført 1954–56 (ark. Alvsaker & Vraadal-Lunde). Blokkene har adresser til [[Bjartveien]], [[Kampheimveien]], [[Løypeveien]] og [[Vetlandsveien]].

	~~Bjartkollen~~ borettslag, ~~Rekkehusbebyggelse~~ med i alt ~~120~~ leiligheter, fullført ~~1963–64~~ (ark. Helge B. Thams). ~~Adresser til~~ Eftasåsen, ~~Snipp Møllers vei~~ og ~~Tyristubbveien~~.		''Eftasåsen borettslag'', 41 firemannsboliger med i alt 164 leiligheter, fullført 1956–57 (ark. Helge B. Thams). Blokkene ligger i [[Dalerudveien]], [[Eftasåsen]], [[Tyristubbveien]] og [[Vilbergveien]].

	~~Solrabben~~ borettslag, ~~17 blokker~~ med i alt ~~398~~ leiligheter, fullført ~~1962–63~~ (ark. ~~John A~~. ~~Engh~~). Adresser til ~~Flierveien~~ og ~~Kranveien~~.		''Bjartkollen borettslag'', rekkehusbebyggelse med i alt 120 leiligheter, fullført 1963–64 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Eftasåsen]], [[Snipp-Møllers vei\|Snipp Møllers vei]] og [[Tyristubbveien]].

	~~Oppsalgrenda~~ borettslag, ~~16 rekkehus i tre~~ med ~~fra fire til 6 leiligheter~~ i ~~hvert, tilsammen 74~~ leiligheter~~, hver på to etasjer~~, fullført ~~1954~~ (ark. ~~Helge B~~. ~~Thams~~). ~~Ligger i Kampheimveien~~.		''Solrabben borettslag'', 17 blokker med i alt 398 leiligheter, fullført 1962–63 (ark. John A. Engh). Adresser til [[Filerveien]] og [[Kranveien]].

	~~Østmarka~~ borettslag, ~~41 firemannsboliger~~ med i ~~alt 164~~ leiligheter, fullført ~~1955–56~~ (ark. Helge B. Thams). ~~Adresser til Hellerudfaret og Hellerudsvingen~~.		''Oppsalgrenda borettslag'', 16 rekkehus i tre med fra fire til 6 leiligheter i hvert, tilsammen 74 leiligheter, hver på to etasjer, fullført 1954 (ark. Helge B. Thams). Ligger i [[Kampheimveien]].

	~~Fuglemyra~~ borettslag, ~~26 blokker~~ med i alt ~~655~~ leiligheter, fullført ~~1956–59~~ (ark. ~~Alvsaker & Vraadal-Lunde og Th. Chr~~. ~~Hauff~~). Adresser til ~~Kampheimveien, Oppsalstubben, Oppsaltoppen~~ og ~~Vetlandsveien~~.		''Østmarka borettslag,'' 41 firemannsboliger med i alt 164 leiligheter, fullført 1955–56 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Hellerudfaret]] og [[Hellerudsvingen]].

	~~Skøyenåsen~~ borettslag~~. 12~~ blokker med i alt ~~366~~ leiligheter, fullført ~~1958–59~~ (ark. ~~Helge B. Thams~~ og Th. Chr. Hauff). Adresser til ~~Vetlandsveien~~, ~~Filerveien~~, ~~Formerveien~~ og ~~Solbergliveien~~.		''Fuglemyra borettslag,'' 26 blokker med i alt 655 leiligheter, fullført 1956–59 (ark. Alvsaker & Vraadal-Lunde og Th. Chr. Hauff). Adresser til [[Kampheimveien]], [[Oppsalstubben]], [[Oppsaltoppen]] og [[Vetlandsveien]].

	~~Skøyenlia~~ borettslag, 12 blokker med i alt ~~207~~ leiligheter~~, oppført som del av arbeiderboligene til Akers mek. Verksted~~, fullført ~~1962~~ (ark. Helge B. Thams). Adresser til ~~Skøyenåsveien~~, Filerveien, Formerveien og Solbergliveien.		''Skøyenåsen borettslag,'' 12 blokker med i alt 366 leiligheter, fullført 1958–59 (ark. Helge B. Thams og Th. Chr. Hauff). Adresser til [[Vetlandsveien]], [[Filerveien]], [[Formerveien]] og [[Solbergliveien]].

	~~Stormyra~~ borettslag, ~~fem~~ blokker med i alt ~~111~~ leiligheter, fullført 1962 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Solbergliveien.		''Skøyenlia borettslag'', 12 blokker med i alt 207 leiligheter, oppført som del av arbeiderboligene til Akers mek. Verksted, fullført 1962 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Skøyenåsveien]], [[Filerveien]], [[Formerveien]] og [[Solbergliveien]].

	~~Godlia~~ borettslag, 17 blokker med i alt ~~342~~ leiligheter, fullført ~~1964~~ (ark. Helge B. Thams). Adresser til ~~Filerveien og Mekanikerveien~~.		''Stormyra borettslag'', fem blokker med i alt 111 leiligheter, fullført 1962 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Solbergliveien]].

	~~Solhøgda~~ borettslag, ~~12 lavblokker og en høyblokk~~ med ~~til sammen 523~~ leiligheter, fullført ~~1959–60~~ (ark. ~~Boligdirektoratet~~). Adresser til ~~Vetlandsveien, Solbergliveien~~ og ~~Vetlandsfaret~~.		''Godlia borettslag,'' 17 blokker med i alt 342 leiligheter, fullført 1964 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Filerveien]] og [[Mekanikerveien]].

	~~Oppsal terrasse~~ borettslag, ~~terrasseblokk på 8 etasjer~~ med ~~136~~ leiligheter, fullført ~~1976–77~~ (ark. ~~Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl~~). ~~Adresse Oppsal terrasse 2~~.		''Solhøgda borettslag'', 12 lavblokker og en høyblokk med til sammen 523 leiligheter, fullført 1959–60 (ark. Boligdirektoratet). Adresser til [[Vetlandsveien]], [[Solbergliveien]] og [[Vetlandsfaret]].

	~~Beverdalen~~ borettslag, ~~22 rekkehus~~ med ~~i alt 102 boliger~~, fullført ~~1964–65~~ (ark. ~~Helge B. Thams~~). ~~Adresser til Hoppveien, Nedslagsveien og Unnarennet~~.		''Oppsal terrasse borettslag,'' terrasseblokk på 8 etasjer med 136 leiligheter, fullført 1976–77 (ark. Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl). Adresse [[Oppsal terrasse]] 2.

	Beverlia borettslag, fem rekkehus med i alt 48 leiligheter, fullført 1986–88 (ark. Asplan Prosjekt AS). Adresser til Østmarkveien.		''Beverdalen borettslag'', 22 rekkehus med i alt 102 boliger, fullført 1964–65 (ark. Helge B. Thams). Adresser til [[Hoppveien]], [[Nedslagsveien]] og [[Unnarennet]].

			''Beverlia borettslag,'' fem rekkehus med i alt 48 leiligheter, fullført 1986–88 (ark. Asplan Prosjekt AS). Adresser til [[Østmarkveien]].

	== Referanser til denne artikkelen ==		== Referanser til denne artikkelen ==

	[[Bjartveien]], [[Dalerudveien]], [[Eftasåsen]], [[Filerveien]], [[Formerveien]], [[Hellerudfaret]], [[Hellerudsvingen]], [[Hoppveien]], [[Haakon Tveters vei]], [[Kampheimveien]], [[Kranveien]], [[Løypeveien]], [[Mekanikerveien]], [[Nedslagsveien]], [[OBOS]], [[Oppsal terrasse]], [[Oppsaltoppen]], [[Skøyenkroken]], [[Skøyenåsveien]], [[Solbergliveien]], [[Tyristubbveien]], [[Unnarennet]], [[Vetlandsfaret]], [[Vetlandsveien]], [[Vilbergveien]], [[Østmarkveien]]		[[Bjartveien]], [[Dalerudveien]], [[Eftasåsen]], [[Filerveien]], [[Formerveien]], [[Hellerudfaret]], [[Hellerudsvingen]], [[Hoppveien]], [[Haakon Tveters vei]], [[Kampheimveien]], [[Kranveien]], [[Løypeveien]], [[Mekanikerveien]], [[Nedslagsveien]], [[OBOS]], [[Oppsal terrasse]], [[Oppsaltoppen]], [[Skøyenkroken]], [[Skøyenåsveien]], [[Solbergliveien]], [[Tyristubbveien]], [[Unnarennet]], [[Vetlandsfaret]], [[Vetlandsveien]], [[Vilbergveien]], [[Østmarkveien]]
			[[Kategori:Strøk]]