Oslo havn - Sideversjonshistorikk

Ingeborg: /* Dampskipsruter */

2022-09-28T08:55:05Z

Dampskipsruter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 08:55
Linje 35:		Linje 35:

	====Dampskipsruter====		====Dampskipsruter====
	I 1827 kom de første norske gods- og passasjerruter i gang med dampskipene Constitutionen og Prinds Carl, i regi av staten. Rutene, som kun var betjent i sommerhalvåret, seilte mellom Christiania og Kristiansand og korresponderte i Fredriksvern (Stavern) med en rute til København via Gøteborg. Først i 1851 fikk dampskip legge til ved Tollbodbryggen i Christiania, byens hovedbrygge. Før den tid måtte dampskip ligge for anker i viken på grunn av brannfaren som gnister fra skorsteinene medførte. Den første faste dampskipslinjen fra Christiania til utlandet ble etablert i 1850 av det britiske rederiet Thos. Wilson, Sons & Co. (Wilson Line). Rederiet fikk en dominerende posisjon I rutefarten mellom Norge og Storbritannia, ikke minst i den lønnsomme emigrantfarten. I 1852 begynte anleggsarbeidet med Palébryggen innerst i Bjørvika, som i tillegg til Langbryggen ble utenlandslinjenes faste bryggeplass. Det første norske private rederi med dampskipsrute fra Christiania til utlandet, var Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab, som i 1855 satt sitt første dampskip i fart på Hamburg.		I 1827 kom de første norske gods- og passasjerruter i gang med dampskipene Constitutionen og Prinds Carl, i regi av staten. Rutene, som kun var betjent i sommerhalvåret, seilte mellom Christiania og Kristiansand og korresponderte i Fredriksvern (Stavern) med en rute til København via Gøteborg. Først i 1851 fikk dampskip legge til ved Tollbodbryggen i Christiania, byens hovedbrygge. Før den tid måtte dampskip ligge for anker i viken på grunn av brannfaren som gnister fra skorsteinene medførte. Den første faste dampskipslinjen fra Christiania til utlandet ble etablert i 1850 av det britiske rederiet Thos. Wilson, Sons & Co. (Wilson Line). Rederiet fikk en dominerende posisjon I rutefarten mellom Norge og Storbritannia, ikke minst i den lønnsomme emigrantfarten. I 1852 begynte anleggsarbeidet med Palébryggen innerst i Bjørvika, som i tillegg til Langbryggen ble utenlandslinjenes faste bryggeplass. Det første norske private rederi med dampskipsrute fra Christiania til utlandet, var Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab, som i 1855 satt sitt første dampskip i fart på Hamburg. Palébryggen var også utgangspunktet for et omfattende lokalbåtrutenett i regi av [[Christiania-Oslo Dampskibsselskab]] fra 1866.

	====Piperviken====		====Piperviken====

Astrid: /* Piperviken */

2021-12-07T14:53:40Z

Piperviken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:53
Linje 38:		Linje 38:

	====Piperviken====		====Piperviken====
			[[Fil:Pipervika_1937.jpeg\|right\|miniatyr\|750x450px\|Pipervika fotografert i 1937. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum]]
	Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.		Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.
	Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.		Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.

Astrid: /* Piperviken */

2021-12-07T14:52:51Z

Piperviken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:52
Linje 38:		Linje 38:

	====Piperviken====		====Piperviken====
	~~[[Fil:Pipervika 1937.jpeg\|right\|miniatyr\|750x450px\|Pipervika fotografert i 1937. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum]]~~
	Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.		Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.
	Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.		Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.

Astrid: /* Piperviken */

2021-12-07T14:50:03Z

Piperviken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:50
Linje 38:		Linje 38:

	====Piperviken====		====Piperviken====
			[[Fil:Pipervika 1937.jpeg\|right\|miniatyr\|750x450px\|Pipervika fotografert i 1937. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum]]
	[[Fil:Pipervika.~~jpg~~]]
	Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.		Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.
	Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.		Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.

Astrid: /* Piperviken */

2021-12-07T14:45:55Z

Piperviken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:45
Linje 39:		Linje 39:
	====Piperviken====		====Piperviken====

	[[Fil:~~Piperviken~~.jpg]]		[[Fil:Pipervika.jpg]]
	Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.		Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.
	Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.		Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.

Astrid: /* Piperviken */

2021-12-07T14:45:45Z

Piperviken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:45
Linje 38:		Linje 38:

	====Piperviken====		====Piperviken====

			[[Fil:Piperviken.jpg]]
	Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.		Den kraftige økning i skipstrafikken fra begynnelsen av 1800-tallet førte til større behov for bryggeplass i havna. I 1859 ble Bymarken med Vika innlemmet i byen og utfyllinger og anlegg av brygger i Pipervika skjøt fart de neste tiårene, spesielt etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Mellom 1854 – 57 ble Akers Mekaniske Værksted flyttet til vestsiden av Pipervika, og bedriften ble i løpet av ti år landets største skipsverft.
	Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.		Steinbrygger erstattet etter hvert tidligere etablerte trebygger innerst i Pipervika og lokalrutebåter fikk sin faste fortøyningsplass. Pipervikens Langbrygge ble anlagt i 1860-årene, og et basseng på innsiden ble tatt i bruk av småfartøyer i fraktfart. På vestsiden av vika ble Tingvallabryggen oppført i 1880 og fikk navnet etter den danske Thingvalla Linjen, som opererte den første direkte passasjerlinjen mellom skandinaviske havner og New York. Byens nye Honnørbrygge ble etablert i 1887.

Astrid: /* Havneteknikk */

2021-12-07T14:45:20Z

Havneteknikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:45
Linje 53:		Linje 53:

	====Havneteknikk====		====Havneteknikk====

			[[Fil:Sørhavna.jpg\|right\|miniatyr\|750x450px\|Kraner på Sydhavn. Foto: Erik Ødemark]]
	I Christiania havn var tømmer og plank det vanligste byggematerialet til oppføring av utstikkerbrygger, pakkhus og sjøboder. Tømmer ble også brukt til konstruksjon av frittstående fortøyningskister (eller også laftekister, tømmerkister), som ble fylt med stein. Helt frem til slutten av 1800-tallet ble store tømmerkister brukt som kaifundament. Kistene var 12 til 20 meter lange og delt i ytre rom som ble fylt med betong, og et indre rom fylt med stein. Over vannflaten ble det satt opp en mur av stein.		I Christiania havn var tømmer og plank det vanligste byggematerialet til oppføring av utstikkerbrygger, pakkhus og sjøboder. Tømmer ble også brukt til konstruksjon av frittstående fortøyningskister (eller også laftekister, tømmerkister), som ble fylt med stein. Helt frem til slutten av 1800-tallet ble store tømmerkister brukt som kaifundament. Kistene var 12 til 20 meter lange og delt i ytre rom som ble fylt med betong, og et indre rom fylt med stein. Over vannflaten ble det satt opp en mur av stein.
	Fra 1906 ble byggemåten endret til støp av store betongblokker på 25-35 tonn, som etter herding ble ført ut til anleggsstedet og brukt til oppmuring av kaimuren på et jevnt fundament. I 1918 begynte byggingen av Utstikker 1 ved Vippetangen, den første betongpilarkaia konstruert med 304 pilarer som dels var ført ned til fjell og dels hvilte på trepæler. Fra 1960 kom betongfylte stålpæler i bruk til kaifundamentering. Ved Sørengutstikkeren ble pæler på opptil 85 meters lengde rammet ned til fjellgrunnen.		Fra 1906 ble byggemåten endret til støp av store betongblokker på 25-35 tonn, som etter herding ble ført ut til anleggsstedet og brukt til oppmuring av kaimuren på et jevnt fundament. I 1918 begynte byggingen av Utstikker 1 ved Vippetangen, den første betongpilarkaia konstruert med 304 pilarer som dels var ført ned til fjell og dels hvilte på trepæler. Fra 1960 kom betongfylte stålpæler i bruk til kaifundamentering. Ved Sørengutstikkeren ble pæler på opptil 85 meters lengde rammet ned til fjellgrunnen.
Linje 61:		Linje 63:

	Overgangen fra konvensjonelt gods til containergods har medført store endringer i havnearbeidet. Omkring 1960 hadde Oslo 800 bryggearbeidere og en total godsomsetning på 3,5 mill. tonn. I 1998 var godsomsetningen økt til 6,7 mill tonn, men antallet bryggearbeidere redusert til ca. 40.		Overgangen fra konvensjonelt gods til containergods har medført store endringer i havnearbeidet. Omkring 1960 hadde Oslo 800 bryggearbeidere og en total godsomsetning på 3,5 mill. tonn. I 1998 var godsomsetningen økt til 6,7 mill tonn, men antallet bryggearbeidere redusert til ca. 40.
	Yilport Oslo Terminal Investments AS (Yilport Holding Inc.) overtok som operatør av containerterminalen på Sjursøya i februar 2015. Om lag en tredjedel av alle containere inn og ut av Norge går via terminalen i Oslo.		Yilport Oslo Terminal Investments AS (Yilport Holding Inc.) overtok som operatør av containerterminalen på Sjursøya i februar 2015. Om lag en tredjedel av alle containere inn og ut av Norge går via terminalen i Oslo.

	====Gods i bulk====		====Gods i bulk====

Astrid på 30. nov. 2021 kl. 10:21

2021-11-30T10:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oslo havn oversikt.jpg\|miniatyr\|~~center~~\|~~1000x750px~~\|Dronebilde av Oslo havn sett fra syd. Foto: Harald Valderhaug/Oslo Havn]]		[[Fil:Oslo havn oversikt.jpg\|miniatyr\|right\|750x750px\|Dronebilde av Oslo havn sett fra syd. Foto: Harald Valderhaug/Oslo Havn]]

	'''Oslo havn.''' Oslo havn har røtter tilbake til middelalderbyen Oslo og bryggeanleggene på østsiden av [[Bjørvika]]. Havnen hadde stor aktivitet i den isfrie tiden av året, en rekke utstikkerbrygger stakk ut i vika og langs sjøkanten sto det en rekke sjøboder. Bjørvika er langgrunt og synkende havnivå medførte at frittstående brygger med sjøboder og fortøyningskister ble anlagt ute i vika, slik at større båter kunne legge til for lasting og lossing.		'''Oslo havn.''' Oslo havn har røtter tilbake til middelalderbyen Oslo og bryggeanleggene på østsiden av [[Bjørvika]]. Havnen hadde stor aktivitet i den isfrie tiden av året, en rekke utstikkerbrygger stakk ut i vika og langs sjøkanten sto det en rekke sjøboder. Bjørvika er langgrunt og synkende havnivå medførte at frittstående brygger med sjøboder og fortøyningskister ble anlagt ute i vika, slik at større båter kunne legge til for lasting og lossing.

Astrid på 30. nov. 2021 kl. 10:19

2021-11-30T10:19:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oslo havn oversikt.jpg\|miniatyr\|center\|1000x750px\|"Dronebilde av Oslo havn sett fra syd. Foto: Harald Valderhaug/Oslo Havn"]]		[[Fil:Oslo havn oversikt.jpg\|miniatyr\|center\|1000x750px\|Dronebilde av Oslo havn sett fra syd. Foto: Harald Valderhaug/Oslo Havn]]

	'''Oslo havn.''' Oslo havn har røtter tilbake til middelalderbyen Oslo og bryggeanleggene på østsiden av [[Bjørvika]]. Havnen hadde stor aktivitet i den isfrie tiden av året, en rekke utstikkerbrygger stakk ut i vika og langs sjøkanten sto det en rekke sjøboder. Bjørvika er langgrunt og synkende havnivå medførte at frittstående brygger med sjøboder og fortøyningskister ble anlagt ute i vika, slik at større båter kunne legge til for lasting og lossing.		'''Oslo havn.''' Oslo havn har røtter tilbake til middelalderbyen Oslo og bryggeanleggene på østsiden av [[Bjørvika]]. Havnen hadde stor aktivitet i den isfrie tiden av året, en rekke utstikkerbrygger stakk ut i vika og langs sjøkanten sto det en rekke sjøboder. Bjørvika er langgrunt og synkende havnivå medførte at frittstående brygger med sjøboder og fortøyningskister ble anlagt ute i vika, slik at større båter kunne legge til for lasting og lossing.

Astrid på 30. nov. 2021 kl. 10:19

2021-11-30T10:19:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oslo havn oversikt.jpg\|miniatyr/center\|1000x750px\|"Dronebilde av Oslo havn sett fra syd. Foto: Harald Valderhaug/Oslo Havn"]]		[[Fil:Oslo havn oversikt.jpg\|miniatyr\|center\|1000x750px\|"Dronebilde av Oslo havn sett fra syd. Foto: Harald Valderhaug/Oslo Havn"]]

	'''Oslo havn.''' Oslo havn har røtter tilbake til middelalderbyen Oslo og bryggeanleggene på østsiden av [[Bjørvika]]. Havnen hadde stor aktivitet i den isfrie tiden av året, en rekke utstikkerbrygger stakk ut i vika og langs sjøkanten sto det en rekke sjøboder. Bjørvika er langgrunt og synkende havnivå medførte at frittstående brygger med sjøboder og fortøyningskister ble anlagt ute i vika, slik at større båter kunne legge til for lasting og lossing.		'''Oslo havn.''' Oslo havn har røtter tilbake til middelalderbyen Oslo og bryggeanleggene på østsiden av [[Bjørvika]]. Havnen hadde stor aktivitet i den isfrie tiden av året, en rekke utstikkerbrygger stakk ut i vika og langs sjøkanten sto det en rekke sjøboder. Bjørvika er langgrunt og synkende havnivå medførte at frittstående brygger med sjøboder og fortøyningskister ble anlagt ute i vika, slik at større båter kunne legge til for lasting og lossing.