Oslo katedralskole - Sideversjonshistorikk

Yngvild på 15. jan. 2024 kl. 15:44

2024-01-15T15:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oslo Cathedral School 1902.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Katedralskolen ved hjørnet av Frimanns gate og Ullevålsveien fotografert i 1902. - Foto: Anders Beer Wilse / Kulturhistorisk museum / Public Domain'']]		[[Fil:Oslo Cathedral School 1902.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Katedralskolen ved hjørnet av Frimanns gate og Ullevålsveien fotografert i 1902. - Foto: Anders Beer Wilse / Kulturhistorisk museum / Public Domain'']]
	'''Oslo katedralskole,''' ''Katedralskolen'', «Katta», «Scholae Osloensis», [[Ullevålsveien]] 31 (inngang fra [[Frimanns gate]]), ble sannsynligvis opprettet ca. 1150, offisielt 1153. Skolen tilbyr utdanningsprogram for studiespesialisering og er kjent for sitt brede språktilbud som også omfatter italiensk, russisk ~~og latin~~. ~~Eget tilbud for minoritetsspråklige~~. Skolen hadde ~~618~~ elever i skoleåret ~~2018~~/19.		'''Oslo katedralskole,''' ''Katedralskolen'', «Katta», «Scholae Osloensis», [[Ullevålsveien]] 31 (inngang fra [[Frimanns gate]]), ble sannsynligvis opprettet ca. 1150, offisielt 1153. Skolen tilbyr utdanningsprogram for studiespesialisering og er kjent for sitt brede språktilbud som også omfatter italiensk, latin og russisk. Skolen tilbyr også bydekkende ettermiddagsundervisning i russisk. Skolen hadde 616 elever i skoleåret 2022/23.

	Skolen er nevnt allerede 1291 som knyttet til domkapitlet, og lå etter alt å dømme noe nordøst for [[Sankt Hallvardkatedralen]], omtrent i området der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter reformasjonen holdt skolen i ca. hundre år til i [[Olavsklosteret]] (den nåværende bispegården). 1638 ble skolen flyttet over til det nye byanlegget, til en gård like nordøst for [[Hellig Trefoldigheds Kirke]]. Skolebygningen ble sprengt i luften under bybrannen 1686 for å hindre brannen i å spre seg. Etter noen års omflakkende tilværelse fikk skolen sin egen bygning 1719 i [[Dronningens gate]] 15 (i kvartalet der [[Hovedpostkontoret]] siden ble oppført). Gården, som var fra ca. 1640 og hadde tilhørt Karen Toller, ble ombygd og tilbygd 1798–1800 (ark. Carl Frederik Stanley). Det ble reist en stor søyleport mot Dronningens gate, og i en ny fløy ble det innredet auditorium og bibliotek. Fra 1814 måtte skolen hvert tredje år gi plass til Stortinget, som benyttet auditoriet som stortingssal og biblioteket som lagtingsal; auditoriet ble også brukt ved andre høytidelige handlinger. Når Stortinget la beslag på bygningen, holdt skolen til i [[Mangelsgården]], [[Storgata]] 36. Da gården ble revet for å gi plass til det nye Hovedpostkontoret, ble auditoriet/Stortingssalen tatt vare på og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]]. Fra 1823 hadde skolen lokaler i ''Treschowgården'' i Store Strandgate (nåværende [[Fred. Olsens gate]] 1), og fikk 1869 en nyoppført skolebygning i [[Akersgata]] 73a, den senere [[Hammersborg skole]] (ark. J. W. Nordan).		Skolen er nevnt allerede 1291 som knyttet til domkapitlet, og lå etter alt å dømme noe nordøst for [[Sankt Hallvardkatedralen]], omtrent i området der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter reformasjonen holdt skolen i ca. hundre år til i [[Olavsklosteret]] (den nåværende bispegården). 1638 ble skolen flyttet over til det nye byanlegget, til en gård like nordøst for [[Hellig Trefoldigheds Kirke]]. Skolebygningen ble sprengt i luften under bybrannen 1686 for å hindre brannen i å spre seg. Etter noen års omflakkende tilværelse fikk skolen sin egen bygning 1719 i [[Dronningens gate]] 15 (i kvartalet der [[Hovedpostkontoret]] siden ble oppført). Gården, som var fra ca. 1640 og hadde tilhørt Karen Toller, ble ombygd og tilbygd 1798–1800 (ark. Carl Frederik Stanley). Det ble reist en stor søyleport mot Dronningens gate, og i en ny fløy ble det innredet auditorium og bibliotek. Fra 1814 måtte skolen hvert tredje år gi plass til Stortinget, som benyttet auditoriet som stortingssal og biblioteket som lagtingsal; auditoriet ble også brukt ved andre høytidelige handlinger. Når Stortinget la beslag på bygningen, holdt skolen til i [[Mangelsgården]], [[Storgata]] 36. Da gården ble revet for å gi plass til det nye Hovedpostkontoret, ble auditoriet/Stortingssalen tatt vare på og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]]. Fra 1823 hadde skolen lokaler i ''Treschowgården'' i Store Strandgate (nåværende [[Fred. Olsens gate]] 1), og fikk 1869 en nyoppført skolebygning i [[Akersgata]] 73a, den senere [[Hammersborg skole]] (ark. J. W. Nordan).

KAT på 12. des. 2023 kl. 19:37

2023-12-12T19:37:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 19:37
Linje 27:		Linje 27:
	Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), arkitekt Odd Brochmann (1909–92), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (1939–2022).		Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), arkitekt Odd Brochmann (1909–92), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (1939–2022).

	Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (1946–2021), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (~~f. 1947~~), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).		Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (1946–2021), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (1947–2023), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).

	[[Kategori:Skoler]]		[[Kategori:Skoler]]

KAT på 28. nov. 2023 kl. 12:14

2023-11-28T12:14:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 12:14
Linje 23:		Linje 23:

	==== Kjente elever ====		==== Kjente elever ====
	Av skolens kjente elever kan nevnes dikteren Johan Herman Wessel (1742–85), presten og Eidsvollsmannen Jonas Rein (1760–1821), astronomen Christopher Hansteen (1784–1873), forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29), dikteren Henrik Wergeland (1808–45), folkeminnesamleren Peter Chr. Asbjørnsen (1812–85), komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), statsminister Johan Sverdrup (1816–92), arbeiderlederen Marcus Thrane (1817–90), maleren Frits Thaulow (1847–1906) og forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937).		Av skolens kjente elever kan nevnes dikteren Johan Herman Wessel (1742–85) og hans brødre embetsmannen Ole Christopher Wessel (1744–94) og matematikeren Caspar Wessel (1745–1818), presten og Eidsvollsmannen Jonas Rein (1760–1821), astronomen Christopher Hansteen (1784–1873), forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29), dikteren Henrik Wergeland (1808–45), folkeminnesamleren Peter Chr. Asbjørnsen (1812–85), komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), statsminister Johan Sverdrup (1816–92), arbeiderlederen Marcus Thrane (1817–90), maleren Frits Thaulow (1847–1906) og forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937).

	Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), arkitekt Odd Brochmann (1909–92), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (1939–2022).		Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), arkitekt Odd Brochmann (1909–92), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (1939–2022).

Øyvind på 11. des. 2022 kl. 17:11

2022-12-11T17:11:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2022 kl. 17:11
Linje 25:		Linje 25:
	Av skolens kjente elever kan nevnes dikteren Johan Herman Wessel (1742–85), presten og Eidsvollsmannen Jonas Rein (1760–1821), astronomen Christopher Hansteen (1784–1873), forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29), dikteren Henrik Wergeland (1808–45), folkeminnesamleren Peter Chr. Asbjørnsen (1812–85), komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), statsminister Johan Sverdrup (1816–92), arbeiderlederen Marcus Thrane (1817–90), maleren Frits Thaulow (1847–1906) og forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937).		Av skolens kjente elever kan nevnes dikteren Johan Herman Wessel (1742–85), presten og Eidsvollsmannen Jonas Rein (1760–1821), astronomen Christopher Hansteen (1784–1873), forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29), dikteren Henrik Wergeland (1808–45), folkeminnesamleren Peter Chr. Asbjørnsen (1812–85), komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), statsminister Johan Sverdrup (1816–92), arbeiderlederen Marcus Thrane (1817–90), maleren Frits Thaulow (1847–1906) og forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937).

	Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (~~f. 1939~~).		Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), arkitekt Odd Brochmann (1909–92), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (1939–2022).

	Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (1946–2021), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).		Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (1946–2021), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).

KAT på 14. okt. 2021 kl. 11:33

2021-10-14T11:33:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2021 kl. 11:33
Linje 27:		Linje 27:
	Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (f. 1939).		Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (f. 1939).

	Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (~~f. 1946~~), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).		Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (1946–2021), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).

	[[Kategori:Skoler]]		[[Kategori:Skoler]]

Øyvind på 1. nov. 2020 kl. 15:18

2020-11-01T15:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2020 kl. 15:18
Linje 19:		Linje 19:

	Oslo katedralskoles gamle bibliotek er Norges eldste bibliotek og største skolebibliotek. Det består av nærmere 50 000 bind samt andre gjenstander, og boksamlingen er en av de mest verdifulle i landet; den har blitt betydelig utvidet i senere år. Samlingen omfatter dokumenter helt tilbake fra Middelalderen og trykte bøker fra 1400- til 1800-tallet. Biblioteket er sammen med skolebygningen eid av Stiftelsen Oslo katedralskole.		Oslo katedralskoles gamle bibliotek er Norges eldste bibliotek og største skolebibliotek. Det består av nærmere 50 000 bind samt andre gjenstander, og boksamlingen er en av de mest verdifulle i landet; den har blitt betydelig utvidet i senere år. Samlingen omfatter dokumenter helt tilbake fra Middelalderen og trykte bøker fra 1400- til 1800-tallet. Biblioteket er sammen med skolebygningen eid av Stiftelsen Oslo katedralskole.

			[[Dyrbergs Privatskole]], et privatgymnas som kom i drift 1968, leide lokaler til undervisningen på katedralskolen, der undervisningen foregikk om ettermiddagen. Elevene avla her eksamen som privatister. Skolens siste år som privatgymnas var skoleåret 1977/78.

	==== Kjente elever ====		==== Kjente elever ====

KAT på 12. des. 2019 kl. 18:49

2019-12-12T18:49:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2019 kl. 18:49
Linje 25:		Linje 25:
	Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (f. 1939).		Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (f. 1939).

	Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen ~~(f. 1946), Bernt Bull~~ (f. 1946), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).		Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (f. 1946), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).

	[[Kategori:Skoler]]		[[Kategori:Skoler]]

KAT på 12. des. 2019 kl. 14:59

2019-12-12T14:59:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2019 kl. 14:59
Linje 25:		Linje 25:
	Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (f. 1939).		Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (f. 1939).

	Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (f. 1946), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959),Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).		Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (f. 1946), Bernt Bull (f. 1946), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959), Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).

	[[Kategori:Skoler]]		[[Kategori:Skoler]]

KAT på 12. des. 2019 kl. 14:36

2019-12-12T14:36:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2019 kl. 14:36
Linje 4:		Linje 4:
	Skolen er nevnt allerede 1291 som knyttet til domkapitlet, og lå etter alt å dømme noe nordøst for [[Sankt Hallvardkatedralen]], omtrent i området der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter reformasjonen holdt skolen i ca. hundre år til i [[Olavsklosteret]] (den nåværende bispegården). 1638 ble skolen flyttet over til det nye byanlegget, til en gård like nordøst for [[Hellig Trefoldigheds Kirke]]. Skolebygningen ble sprengt i luften under bybrannen 1686 for å hindre brannen i å spre seg. Etter noen års omflakkende tilværelse fikk skolen sin egen bygning 1719 i [[Dronningens gate]] 15 (i kvartalet der [[Hovedpostkontoret]] siden ble oppført). Gården, som var fra ca. 1640 og hadde tilhørt Karen Toller, ble ombygd og tilbygd 1798–1800 (ark. Carl Frederik Stanley). Det ble reist en stor søyleport mot Dronningens gate, og i en ny fløy ble det innredet auditorium og bibliotek. Fra 1814 måtte skolen hvert tredje år gi plass til Stortinget, som benyttet auditoriet som stortingssal og biblioteket som lagtingsal; auditoriet ble også brukt ved andre høytidelige handlinger. Når Stortinget la beslag på bygningen, holdt skolen til i [[Mangelsgården]], [[Storgata]] 36. Da gården ble revet for å gi plass til det nye Hovedpostkontoret, ble auditoriet/Stortingssalen tatt vare på og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]]. Fra 1823 hadde skolen lokaler i ''Treschowgården'' i Store Strandgate (nåværende [[Fred. Olsens gate]] 1), og fikk 1869 en nyoppført skolebygning i [[Akersgata]] 73a, den senere [[Hammersborg skole]] (ark. J. W. Nordan).		Skolen er nevnt allerede 1291 som knyttet til domkapitlet, og lå etter alt å dømme noe nordøst for [[Sankt Hallvardkatedralen]], omtrent i området der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter reformasjonen holdt skolen i ca. hundre år til i [[Olavsklosteret]] (den nåværende bispegården). 1638 ble skolen flyttet over til det nye byanlegget, til en gård like nordøst for [[Hellig Trefoldigheds Kirke]]. Skolebygningen ble sprengt i luften under bybrannen 1686 for å hindre brannen i å spre seg. Etter noen års omflakkende tilværelse fikk skolen sin egen bygning 1719 i [[Dronningens gate]] 15 (i kvartalet der [[Hovedpostkontoret]] siden ble oppført). Gården, som var fra ca. 1640 og hadde tilhørt Karen Toller, ble ombygd og tilbygd 1798–1800 (ark. Carl Frederik Stanley). Det ble reist en stor søyleport mot Dronningens gate, og i en ny fløy ble det innredet auditorium og bibliotek. Fra 1814 måtte skolen hvert tredje år gi plass til Stortinget, som benyttet auditoriet som stortingssal og biblioteket som lagtingsal; auditoriet ble også brukt ved andre høytidelige handlinger. Når Stortinget la beslag på bygningen, holdt skolen til i [[Mangelsgården]], [[Storgata]] 36. Da gården ble revet for å gi plass til det nye Hovedpostkontoret, ble auditoriet/Stortingssalen tatt vare på og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]]. Fra 1823 hadde skolen lokaler i ''Treschowgården'' i Store Strandgate (nåværende [[Fred. Olsens gate]] 1), og fikk 1869 en nyoppført skolebygning i [[Akersgata]] 73a, den senere [[Hammersborg skole]] (ark. J. W. Nordan).

	Skolens nåværende bygning stod ferdig 1902, oppført i en eklektisk historisme med løkkupler, gotiske trappegavler og smijernsarbeider i jugendstil og med fasader i rød og pusset tegl (ark. Carl Michalsen). Senere om-og tilbygninger, bl.a. med et underjordisk auditorium under skolegården.		Skolens nåværende bygning stod ferdig 1902, oppført i en eklektisk historisme med løkkupler, gotiske trappegavler og smijernsarbeider i jugendstil og med fasader i rød og pusset tegl (ark. Carl Michalsen). Senere om- og tilbygninger, bl.a. med et underjordisk auditorium under skolegården.

	Skolens gymnasiesamfunn het ''Kattuglen'', den hadde også et realskolesamfunn, ''Kattungen''. Skolen er kjent for sine teateroppsetninger ''(Kattateateret)'' og for sitt kor, ''Peblingene''. Skoleavisen heter ''Kort Sagt'', og skolens russemerke var en katt som skyter rygg.		Skolens gymnasiesamfunn het ''Kattuglen'', den hadde også et realskolesamfunn, ''Kattungen''. Skolen er kjent for sine teateroppsetninger ''(Kattateateret)'' og for sitt kor, ''Peblingene''. Skoleavisen heter ''Kort Sagt'', og skolens russemerke var en katt som skyter rygg.

	====Krigsårene ====		====Krigsårene ====
	Skolen førte en omflakkende tilværelse under krigen, noe de fleste andre skolene i byen også gjorde. Allerede 12. april 1940 ble fløyen langs Ullevålsveien med gymnastikksalene, håndarbeidsrom og sløydsal rekvirert og brukt som kaserne for Wehrmacht, blant annet for ''Marine Bordflak Abteilung, 3. Kompanie,'' en avdeling som hadde ansvar for å beskytte militære transporter og sivile skip. Den øvrige delen av skolen ble fortsatt brukt til undervisning, fra 17. april også for elever fra [[Fagerborg skole]]. Skoleåret 1941-42 fikk også elever fra [[Hegdehaugens skole]] undervisning på Katedralskolen, selv om tyskerne nå også rekvirerte flere av klasserommene, slik at rekvireringen etter hvert omfattet i alt 12 rom. Noe undervisning foregikk derfor også i private hjem. Fra 10. april 1942 ble hele skolebygningen rekvirert, og skolens undervisning ble flyttet til [[Hartvig Nissens skole\|Nissens pikeskole]] fra 7. mai. Skoleåret 1942-43 foregikk undervisningen fremdeles på Nissen, sammen med Nissen-elever og elever fra [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Rundt 1. desember 1943 ble også rektorboligen og vaktmesterboligen rekvirert. 2. desember dette året flyttet skolen til ''Statens kvinnelige industriskole'' i [[Cort Adelers gate]] 33, etter denne høsten først å ha hatt undervisning i [[Vestheim Pikeskole\|Vestheim privatskole]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet,]] i Studenterforbundets lokaler i [[Munchs gate]] 4 og i [[Universitetsgata]] 6.		Skolen førte en omflakkende tilværelse under krigen, noe de fleste andre skolene i byen også gjorde. Allerede 12. april 1940 ble fløyen langs Ullevålsveien med gymnastikksalene, håndarbeidsrom og sløydsal rekvirert og brukt som kaserne for Wehrmacht, blant annet for ''Marine Bordflak Abteilung, 3. Kompanie,'' en avdeling som hadde ansvar for å beskytte militære transporter og sivile skip. Den øvrige delen av skolen ble fortsatt brukt til undervisning, fra 17. april også for elever fra [[Fagerborg skole]]. Skoleåret 1941/42 fikk også elever fra [[Hegdehaugens skole]] undervisning på Katedralskolen, selv om tyskerne nå også rekvirerte flere av klasserommene, slik at rekvireringen etter hvert omfattet i alt 12 rom. Noe undervisning foregikk derfor også i private hjem. Fra 10. april 1942 ble hele skolebygningen rekvirert, og skolens undervisning ble flyttet til [[Hartvig Nissens skole\|Nissens pikeskole]] fra 7. mai. Skoleåret 1942/43 foregikk undervisningen fremdeles på Nissen, sammen med Nissen-elever og elever fra [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Rundt 1. desember 1943 ble også rektorboligen og vaktmesterboligen rekvirert. 2. desember dette året flyttet skolen til ''Statens kvinnelige industriskole'' i [[Cort Adelers gate]] 33, etter denne høsten først å ha hatt undervisning i [[Vestheim Pikeskole\|Vestheim privatskole]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet,]] i Studenterforbundets lokaler i [[Munchs gate]] 4 og i [[Universitetsgata]] 6.

	[[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 førte til skader på skolebygningen i Cort Adelers gate, og elevene fikk derfor «juleferie» frem til 10. januar 1944, da undervisningen ble gjenopptatt på [[Hartvig Nissens skole\|Nissens pikeskole]]. 14. februar kunne skolen flytte tilbake til Industriskolen. Etter sommerferien møtte elevene på [[Foss videregående skole\|Foss]] 21. august, men forsatte i Industriskolen til denne bygningen ble rekvirert av tyskerne 23. september, deretter bar det tilbake til Foss igjen.		[[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 førte til skader på skolebygningen i Cort Adelers gate, og elevene fikk derfor «juleferie» frem til 10. januar 1944, da undervisningen ble gjenopptatt på [[Hartvig Nissens skole\|Nissens pikeskole]]. 14. februar kunne skolen flytte tilbake til Industriskolen. Etter sommerferien møtte elevene på [[Foss videregående skole\|Foss]] 21. august, men forsatte i Industriskolen til denne bygningen ble rekvirert av tyskerne 23. september, deretter bar det tilbake til Foss igjen.
Linje 16:		Linje 16:

	====Ledelse og økonomi ====		====Ledelse og økonomi ====
	Skolens ledelse og økonomi har gjennom hundreårene skiftet grunnlag, først under geistlig ledelse med økonomi basert på drift og renter av geistlige jordeiendommer, senere drevet sekulært statlig. Etter 1975 har Katedralskolen vært kommunal, og er nå en del av det videregående skoleverket i Oslo. Skolens historie rommer mange interessante enkeltheter, f.eks i forhold til kirkens utvikling, videre i forhold til universitetsutdanningen både før og etter Norge fikk eget universitet i 1811, og ikke minst i forhold til rollen som en av de sentrale og ledende høyere skoler i hovedstaden og i landet. ~~Skolen~~ har ~~en verdifull boksamling~~. ~~Bygningen~~ er sammen med ~~det verdifulle biblioteket~~ eid av Stiftelsen Oslo katedralskole.		Skolens ledelse og økonomi har gjennom hundreårene skiftet grunnlag, først under geistlig ledelse med økonomi basert på drift og renter av geistlige jordeiendommer, senere drevet sekulært statlig. Etter 1975 har Katedralskolen vært kommunal, og er nå en del av det videregående skoleverket i Oslo. Skolens historie rommer mange interessante enkeltheter, f.eks i forhold til kirkens utvikling, videre i forhold til universitetsutdanningen både før og etter Norge fikk eget universitet i 1811, og ikke minst i forhold til rollen som en av de sentrale og ledende høyere skoler i hovedstaden og i landet.

			Oslo katedralskoles gamle bibliotek er Norges eldste bibliotek og største skolebibliotek. Det består av nærmere 50 000 bind samt andre gjenstander, og boksamlingen er en av de mest verdifulle i landet; den har blitt betydelig utvidet i senere år. Samlingen omfatter dokumenter helt tilbake fra Middelalderen og trykte bøker fra 1400- til 1800-tallet. Biblioteket er sammen med skolebygningen eid av Stiftelsen Oslo katedralskole.

	==== Kjente elever ====		==== Kjente elever ====
	Av skolens kjente elever kan nevnes Johan Herman Wessel, Niels Henrik Abel, Henrik Wergeland, ~~brødrene~~ Halfdan og ~~Theodor Kjerulf~~ og ~~kong~~ Harald.		Av skolens kjente elever kan nevnes dikteren Johan Herman Wessel (1742–85), presten og Eidsvollsmannen Jonas Rein (1760–1821), astronomen Christopher Hansteen (1784–1873), forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29), dikteren Henrik Wergeland (1808–45), folkeminnesamleren Peter Chr. Asbjørnsen (1812–85), komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), statsminister Johan Sverdrup (1816–92), arbeiderlederen Marcus Thrane (1817–90), maleren Frits Thaulow (1847–1906) og forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937).

			Av elever som gjorde seg bemerket på 1900-tallet var dikterne Olaf Bull (1883–1933), Arnulf Øverland (1889–1968) og Stein Mehren (1935–2017), statsminister Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), general Otto Ruge (1882–1961), helsedirektør Karl Evang (1902–81), nobelprisvinneren Trygve Haavelmo (1911–99), juristene høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (f. 1932) og rektor ved Universitetet Lucy Smith (1934–2013) og biskop Rosemarie Köhn (f. 1939).

			Kong Harald (f. 1937) var også elev ved skolen; det var også fremtredende Oslo-politikere som Brynjulf Bull (1906–93), Rune Gerhardsen (f. 1946), Jan Bøhler (f. 1952), Erik Solheim (f. 1955), Jens Stoltenberg (f. 1959),Espen Barth Eide (f. 1964), Stian Berger Røsland (f. 1976) og Bjørnar Moxnes (f. 1981). Også legen Mads Gilbert (f. 1947), artisten Ole Paus (f. 1947), forfatterne Jostein Gaarder (f. 1952), Jan Kjærstad (f. 1953) og Tom Egeland (f. 1959) har gått her sammen med teaterpersonligheter som Hanne Tømta (f. 1968) og Ane Dahl Torp (f. 1975).

	[[Kategori:Skoler]]		[[Kategori:Skoler]]

KAT på 4. nov. 2019 kl. 12:24

2019-11-04T12:24:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oslo Cathedral School 1902.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Katedralskolen ved hjørnet av Frimanns gate og Ullevålsveien fotografert i 1902. - Foto: Anders Beer Wilse / Kulturhistorisk museum / Public Domain'']]		[[Fil:Oslo Cathedral School 1902.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Katedralskolen ved hjørnet av Frimanns gate og Ullevålsveien fotografert i 1902. - Foto: Anders Beer Wilse / Kulturhistorisk museum / Public Domain'']]
	'''Oslo katedralskole,''' ''Katedralskolen'', «Katta», [[Ullevålsveien]] 31 (inngang fra [[Frimanns gate]]), sannsynligvis opprettet ca. 1150. Skolen tilbyr utdanningsprogram for studiespesialisering og er kjent for sitt brede språktilbud som også omfatter italiensk, russisk og latin. Eget tilbud for minoritetsspråklige. Skolen hadde ~~615~~ elever i skoleåret ~~2017~~/18.		'''Oslo katedralskole,''' ''Katedralskolen'', «Katta», «Scholae Osloensis», [[Ullevålsveien]] 31 (inngang fra [[Frimanns gate]]), ble sannsynligvis opprettet ca. 1150, offisielt 1153. Skolen tilbyr utdanningsprogram for studiespesialisering og er kjent for sitt brede språktilbud som også omfatter italiensk, russisk og latin. Eget tilbud for minoritetsspråklige. Skolen hadde 618 elever i skoleåret 2018/19.

	Skolen er nevnt allerede 1291 som knyttet til domkapitlet, og lå etter alt å dømme noe nordøst for [[Sankt Hallvardkatedralen]], omtrent i området der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter reformasjonen holdt skolen i ca. hundre år til i [[Olavsklosteret]] (den nåværende bispegården). 1638 ble skolen flyttet over til det nye byanlegget, til en gård like nordøst for [[Hellig Trefoldigheds Kirke]]. Skolebygningen ble sprengt i luften under bybrannen 1686 for å hindre brannen i å spre seg. Etter noen års omflakkende tilværelse fikk skolen sin egen bygning 1719 i [[Dronningens gate]] 15 (i kvartalet der [[Hovedpostkontoret]] siden ble oppført). Gården, som var fra ca. 1640 og hadde tilhørt Karen Toller, ble ombygd og tilbygd 1798–1800 (ark. Carl Frederik Stanley). Det ble reist en stor søyleport mot Dronningens gate, og i en ny fløy ble det innredet auditorium og bibliotek. Fra 1814 måtte skolen hvert tredje år gi plass til Stortinget, som benyttet auditoriet som stortingssal og biblioteket som lagtingsal; auditoriet ble også brukt ved andre høytidelige handlinger. Når Stortinget la beslag på bygningen, holdt skolen til i [[Mangelsgården]], [[Storgata]] 36. Da gården ble revet for å gi plass til det nye Hovedpostkontoret, ble auditoriet/Stortingssalen tatt vare på og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]]. Fra 1823 hadde skolen lokaler i ''Treschowgården'' i Store Strandgate (nåværende [[Fred. Olsens gate]] 1), og fikk 1869 en nyoppført skolebygning i Akersgata 73a, den senere [[Hammersborg skole]] (ark. J. W. Nordan).		Skolen er nevnt allerede 1291 som knyttet til domkapitlet, og lå etter alt å dømme noe nordøst for [[Sankt Hallvardkatedralen]], omtrent i området der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter reformasjonen holdt skolen i ca. hundre år til i [[Olavsklosteret]] (den nåværende bispegården). 1638 ble skolen flyttet over til det nye byanlegget, til en gård like nordøst for [[Hellig Trefoldigheds Kirke]]. Skolebygningen ble sprengt i luften under bybrannen 1686 for å hindre brannen i å spre seg. Etter noen års omflakkende tilværelse fikk skolen sin egen bygning 1719 i [[Dronningens gate]] 15 (i kvartalet der [[Hovedpostkontoret]] siden ble oppført). Gården, som var fra ca. 1640 og hadde tilhørt Karen Toller, ble ombygd og tilbygd 1798–1800 (ark. Carl Frederik Stanley). Det ble reist en stor søyleport mot Dronningens gate, og i en ny fløy ble det innredet auditorium og bibliotek. Fra 1814 måtte skolen hvert tredje år gi plass til Stortinget, som benyttet auditoriet som stortingssal og biblioteket som lagtingsal; auditoriet ble også brukt ved andre høytidelige handlinger. Når Stortinget la beslag på bygningen, holdt skolen til i [[Mangelsgården]], [[Storgata]] 36. Da gården ble revet for å gi plass til det nye Hovedpostkontoret, ble auditoriet/Stortingssalen tatt vare på og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]]. Fra 1823 hadde skolen lokaler i ''Treschowgården'' i Store Strandgate (nåværende [[Fred. Olsens gate]] 1), og fikk 1869 en nyoppført skolebygning i [[Akersgata]] 73a, den senere [[Hammersborg skole]] (ark. J. W. Nordan).

	Skolens nåværende bygning stod ferdig 1902, oppført i en eklektisk historisme med løkkupler, gotiske trappegavler og smijernsarbeider i jugendstil og med fasader i rød og pusset tegl (ark. Carl Michalsen). Senere om-og tilbygninger, bl.a. ed et underjordisk auditorium under skolegården.		Skolens nåværende bygning stod ferdig 1902, oppført i en eklektisk historisme med løkkupler, gotiske trappegavler og smijernsarbeider i jugendstil og med fasader i rød og pusset tegl (ark. Carl Michalsen). Senere om-og tilbygninger, bl.a. med et underjordisk auditorium under skolegården.

	Skolens gymnasiesamfunn het ''Kattuglen'', den hadde også et realskolesamfunn, ''Kattungen''. Skoleavisen ~~het~~ ''Kort Sagt'', og skolens russemerke var en katt som skyter rygg.		Skolens gymnasiesamfunn het ''Kattuglen'', den hadde også et realskolesamfunn, ''Kattungen''. Skolen er kjent for sine teateroppsetninger ''(Kattateateret)'' og for sitt kor, ''Peblingene''. Skoleavisen heter ''Kort Sagt'', og skolens russemerke var en katt som skyter rygg.

	==== Krigsårene ====		====Krigsårene ====
	Skolen førte en omflakkende tilværelse under krigen, noe de fleste andre skolene i byen også gjorde. Allerede 12. april 1940 ble fløyen langs Ullevålsveien med gymnastikksalene, håndarbeidsrom og sløydsal rekvirert og brukt som kaserne for Wehrmacht, blant annet for ''Marine Bordflak Abteilung, 3. Kompanie,'' en avdeling som hadde ansvar for å beskytte militære transporter og sivile skip. Den øvrige delen av skolen ble fortsatt brukt til undervisning, fra 17. april også for elever fra [[Fagerborg skole]]. Skoleåret 1941-42 fikk også elever fra [[Hegdehaugens skole]] undervisning på Katedralskolen, selv om tyskerne nå også rekvirerte flere av klasserommene, slik at rekvireringen etter hvert omfattet i alt 12 rom. Noe undervisning foregikk derfor også i private hjem. Fra 10. april 1942 ble hele skolebygningen rekvirert, og skolens undervisning ble flyttet til [[Hartvig Nissens skole\|Nissens pikeskole]] fra 7. mai. Skoleåret 1942-43 foregikk undervisningen fremdeles på Nissen, sammen med Nissen-elever og elever fra [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Rundt 1. desember 1943 ble også rektorboligen og vaktmesterboligen rekvirert. 2. desember dette året flyttet skolen til ''Statens kvinnelige industriskole'' i [[Cort Adelers gate]] 33, etter denne høsten først å ha hatt undervisning i [[Vestheim Pikeskole\|Vestheim privatskole]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet,]] i Studenterforbundets lokaler i [[Munchs gate]] 4 og i [[Universitetsgata]] 6.		Skolen førte en omflakkende tilværelse under krigen, noe de fleste andre skolene i byen også gjorde. Allerede 12. april 1940 ble fløyen langs Ullevålsveien med gymnastikksalene, håndarbeidsrom og sløydsal rekvirert og brukt som kaserne for Wehrmacht, blant annet for ''Marine Bordflak Abteilung, 3. Kompanie,'' en avdeling som hadde ansvar for å beskytte militære transporter og sivile skip. Den øvrige delen av skolen ble fortsatt brukt til undervisning, fra 17. april også for elever fra [[Fagerborg skole]]. Skoleåret 1941-42 fikk også elever fra [[Hegdehaugens skole]] undervisning på Katedralskolen, selv om tyskerne nå også rekvirerte flere av klasserommene, slik at rekvireringen etter hvert omfattet i alt 12 rom. Noe undervisning foregikk derfor også i private hjem. Fra 10. april 1942 ble hele skolebygningen rekvirert, og skolens undervisning ble flyttet til [[Hartvig Nissens skole\|Nissens pikeskole]] fra 7. mai. Skoleåret 1942-43 foregikk undervisningen fremdeles på Nissen, sammen med Nissen-elever og elever fra [[Frogner skole\|Frogner skole.]] Rundt 1. desember 1943 ble også rektorboligen og vaktmesterboligen rekvirert. 2. desember dette året flyttet skolen til ''Statens kvinnelige industriskole'' i [[Cort Adelers gate]] 33, etter denne høsten først å ha hatt undervisning i [[Vestheim Pikeskole\|Vestheim privatskole]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet,]] i Studenterforbundets lokaler i [[Munchs gate]] 4 og i [[Universitetsgata]] 6.

Linje 15:		Linje 15:
	I siste halvdel av september flyttet tyskerne ut av Katedralskolens bygning, og etter istandsettelse og storrengjøring kunne ordinær undervisning starte i den frigitte skolen 19. oktober. På grunn av brenselsproblemer måtte skolen tilbake til Foss etter jul (12. januar), men 1. mars 1945 var skolen endelig installert i sin egen skolebygning igjen, og her fortsatte undervisningen uten avbrudd, bortsett fra 8. mai, da lærerpersonalet og elevene av forståelige grunner fikk fri.		I siste halvdel av september flyttet tyskerne ut av Katedralskolens bygning, og etter istandsettelse og storrengjøring kunne ordinær undervisning starte i den frigitte skolen 19. oktober. På grunn av brenselsproblemer måtte skolen tilbake til Foss etter jul (12. januar), men 1. mars 1945 var skolen endelig installert i sin egen skolebygning igjen, og her fortsatte undervisningen uten avbrudd, bortsett fra 8. mai, da lærerpersonalet og elevene av forståelige grunner fikk fri.

	==== Ledelse og økonomi ====		====Ledelse og økonomi ====
	Skolens ledelse og økonomi har gjennom hundreårene skiftet grunnlag, først under geistlig ledelse med økonomi basert på drift og renter av geistlige jordeiendommer, senere drevet sekulært statlig. Etter 1975 har Katedralskolen vært kommunal, og er nå en del av det videregående skoleverket i Oslo. Skolens historie rommer mange interessante enkeltheter, f.eks i forhold til kirkens utvikling, videre i forhold til universitetsutdanningen både før og etter Norge fikk eget universitet i 1811, og ikke minst i forhold til rollen som en av de sentrale og ledende høyere skoler i hovedstaden og i landet. Skolen har en verdifull boksamling.		Skolens ledelse og økonomi har gjennom hundreårene skiftet grunnlag, først under geistlig ledelse med økonomi basert på drift og renter av geistlige jordeiendommer, senere drevet sekulært statlig. Etter 1975 har Katedralskolen vært kommunal, og er nå en del av det videregående skoleverket i Oslo. Skolens historie rommer mange interessante enkeltheter, f.eks i forhold til kirkens utvikling, videre i forhold til universitetsutdanningen både før og etter Norge fikk eget universitet i 1811, og ikke minst i forhold til rollen som en av de sentrale og ledende høyere skoler i hovedstaden og i landet. Skolen har en verdifull boksamling. Bygningen er sammen med det verdifulle biblioteket eid av Stiftelsen Oslo katedralskole.

	==== Kjente elever ====		==== Kjente elever ====
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	{{#coordinates:primary\|59.921161946371015\|10.741780400276184\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.921161946371015\|10.741780400276184\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]