Paléhagen - Sideversjonshistorikk

Ginad på 2. nov. 2026 kl. 12:45

2026-11-02T12:45:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2026 kl. 12:45
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:~~Bydel~~ Sentrum]]		[[Kategori:Sentrum (område)]]

	{{#coordinates:primary\|59.91006155400191\|10.75013816356659\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91006155400191\|10.75013816356659\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
	[[Kategori:Christiania 1624-1814]]		[[Kategori:Christiania 1624-1814]]

Helge: lenke parkartikkel

2020-10-14T13:21:41Z

lenke parkartikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Paléhagen''', byens første park, anlagt i 1760-årene av [[Paleet (tidligere residens)\|Paleets]] eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved [[Frogner hovedgård]]. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av [[Strandgata]] ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.		'''Paléhagen''', byens første [[Parker og grøntanlegg\|park]], anlagt i 1760-årene av [[Paleet (tidligere residens)\|Paleets]] eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved [[Frogner hovedgård]]. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av [[Strandgata]] ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.

	Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]].		Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]].

KAT på 30. des. 2019 kl. 15:39

2019-12-30T15:39:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 15:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Paléhagen''', byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.		'''Paléhagen''', byens første park, anlagt i 1760-årene av [[Paleet (tidligere residens)\|Paleets]] eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved [[Frogner hovedgård]]. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av [[Strandgata]] ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.

	Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]].		Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]].

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~

	~~[[Palékaia]]~~

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Paleet]], [[Plata]]~~

	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]

Trond på 6. nov. 2019 kl. 09:43

2019-11-06T09:43:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 09:43
Linje 15:		Linje 15:

	{{#coordinates:primary\|59.91006155400191\|10.75013816356659\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91006155400191\|10.75013816356659\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Christiania 1624-1814]]

Vibecke på 4. sep. 2019 kl. 10:23

2019-09-04T10:23:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 10:23
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Bydel Sentrum]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]

			{{#coordinates:primary\|59.91006155400191\|10.75013816356659\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Helge på 6. aug. 2018 kl. 13:30

2018-08-06T13:30:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''~~Påleéhagen~~''', byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.		'''Paléhagen''', byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.

	Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]].		Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]].

Helge: oppslagsord, litt mer om hva som står i dag

2018-08-06T13:29:51Z

oppslagsord, litt mer om hva som står i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~Byens~~ første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.		'''Påleéhagen''', byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.

	Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en ~~liten rest~~ igjen ~~mellom~~ Christian Frederiks plass og Tollboden.		Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]].

	== Referanser i denne artikkelen ==		== Referanser i denne artikkelen ==

Helge på 1. aug. 2018 kl. 12:43

2018-08-01T12:43:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:43
Linje 10:		Linje 10:

	[[Paleet]], [[Plata]]		[[Paleet]], [[Plata]]

			[[Kategori:Parker]]
			[[Kategori:Bydel Sentrum]]

Emotion: Created page with "Byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur..."

2017-09-25T10:02:32Z

Created page with "Byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur..."

Ny side

Byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.

Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en liten rest igjen mellom Christian Frederiks plass og Tollboden.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Palékaia]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Paleet]], [[Plata]]