Rådhusgata - Sideversjonshistorikk

Frida: Lenket Rådhusgata 7

2026-01-29T12:02:00Z

Lenket Rådhusgata 7

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:02
Linje 16:		Linje 16:
	[[Fil:Rådhusgata 7 - 8.9.1931 - Ruth Raabe - Oslo Museum - OMu.F26668.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Rådhusgata 7 i 1931, på den tiden det var politistasjon her. Nå har bl.a. Oslo Byes Vel kontorer her. Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum/[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]		[[Fil:Rådhusgata 7 - 8.9.1931 - Ruth Raabe - Oslo Museum - OMu.F26668.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Rådhusgata 7 i 1931, på den tiden det var politistasjon her. Nå har bl.a. Oslo Byes Vel kontorer her. Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum/[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]

	'''7.''' Byens annet rådhus (1734–1843), et av byens eldste bevarte hus. De eldste delene av bygningen ble reist ca. 1625–30; årstallet 1647 i ankerjernene på fasaden kan henvise til en påbygging i forbindelse med at landkommissarius Johan Garmann det året tok huset i bruk som privatbolig. Huset er etter ham kalt Garmanngården. Opprinnelig har huset hatt flere karnapper mot gaten, to store trappegavler (én på den egentlige fasaden mot Dronningens gate og én på fløyen mot Rådhusgata) og et stort trappetårn mot gårdsrommet; alle disse prydelsene forsvant under en ombygging 1760.		[[Rådhusgata 7\|'''7.''' Byens annet rådhus]] (1734–1843), et av byens eldste bevarte hus. De eldste delene av bygningen ble reist ca. 1625–30; årstallet 1647 i ankerjernene på fasaden kan henvise til en påbygging i forbindelse med at landkommissarius Johan Garmann det året tok huset i bruk som privatbolig. Huset er etter ham kalt Garmanngården. Opprinnelig har huset hatt flere karnapper mot gaten, to store trappegavler (én på den egentlige fasaden mot Dronningens gate og én på fløyen mot Rådhusgata) og et stort trappetårn mot gårdsrommet; alle disse prydelsene forsvant under en ombygging 1760.

	I 1680-årene var bygningen residens for visestattholder Just Høeg. Flere av eierne på begynnelsen av 1700-tallet mistet gården på grunn av økonomiske forbrytelser; tolleren Frantz Pedersen fikk gården inndratt for tollsvik 1705, og proviantforvalter Helle Holst led samme skjebne i 1712 etter å ha levert uspiselig brød til armeen. Både Holst og en senere beboer, stiftamtmann Vilhelm de Tonsberg, foretok om- og påbygging av huset.		I 1680-årene var bygningen residens for visestattholder Just Høeg. Flere av eierne på begynnelsen av 1700-tallet mistet gården på grunn av økonomiske forbrytelser; tolleren Frantz Pedersen fikk gården inndratt for tollsvik 1705, og proviantforvalter Helle Holst led samme skjebne i 1712 etter å ha levert uspiselig brød til armeen. Både Holst og en senere beboer, stiftamtmann Vilhelm de Tonsberg, foretok om- og påbygging av huset.

Helge: rådmann

2024-09-18T08:39:17Z

rådmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:39
Linje 44:		Linje 44:
	Her ligger også KOI fargestudio, etablert i 2014 av Dagny Thurmann-Moe, et designfirma som tilbyr målrettet og effektiv fargebruk innenfor byrom, arkitektur, interiørarkitektur og produktutvikling.		Her ligger også KOI fargestudio, etablert i 2014 av Dagny Thurmann-Moe, et designfirma som tilbyr målrettet og effektiv fargebruk innenfor byrom, arkitektur, interiørarkitektur og produktutvikling.

	På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av rådmann Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.		På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av [[rådmann]] Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.

	'''17.''' En åtteetasjes forretningsgård fra 1939 ved hjørnet av Øvre Slottsgate tegnet av arkitekt Ulf Haslev. Her hadde Nasjonal Samling sitt hovedkontor under krigen med kontorer for generalsekretariatet, riksorganisasjonssjefen, riksøkonomisjefen, partiets riksdepot, riksledelsens hirdsveit og ''Einsatzstab Wegener''. Etter frigjøringen tok norske styrker kontroll over bygningen. Senere hadde bl.a. rederiet [[A/S Laboremus]] kontorer her. [[Fil:Rådmannsgården og Anatomigården A-10001 Ua 0008 004.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Rådhusgata 19 og Anatomigården hvor Øvre Slottsgate munner ut på torget, fotografert rundt 1900. Foto: O. Væring/Oslo byarkiv]]'''19.''' Her ligger Christianias eldste bevarte bygning, [[Garnisonssykehuset]]. Fløyen mot Nedre Slottsgate er fra 1626, resten av bygningen fra 1640-årene. På den andre siden av Rådhusgata, med adresse [[Nedre Slottsgate]] 1, ligger byens første rådhus, fra 1641.		'''17.''' En åtteetasjes forretningsgård fra 1939 ved hjørnet av Øvre Slottsgate tegnet av arkitekt Ulf Haslev. Her hadde Nasjonal Samling sitt hovedkontor under krigen med kontorer for generalsekretariatet, riksorganisasjonssjefen, riksøkonomisjefen, partiets riksdepot, riksledelsens hirdsveit og ''Einsatzstab Wegener''. Etter frigjøringen tok norske styrker kontroll over bygningen. Senere hadde bl.a. rederiet [[A/S Laboremus]] kontorer her. [[Fil:Rådmannsgården og Anatomigården A-10001 Ua 0008 004.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Rådhusgata 19 og Anatomigården hvor Øvre Slottsgate munner ut på torget, fotografert rundt 1900. Foto: O. Væring/Oslo byarkiv]]'''19.''' Her ligger Christianias eldste bevarte bygning, [[Garnisonssykehuset]]. Fløyen mot Nedre Slottsgate er fra 1626, resten av bygningen fra 1640-årene. På den andre siden av Rådhusgata, med adresse [[Nedre Slottsgate]] 1, ligger byens første rådhus, fra 1641.

Helge: stadskonduktør

2024-08-26T19:05:30Z

stadskonduktør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 19:05
Linje 11:		Linje 11:
	'''4.''' Toetasjes gård i pusset tegl fra ca. 1720. Her lå et herberge for sjøfolk, «Det engelske Flag». Etter at kolonial- og vinhandler P. A. Larsen hadde kjøpt eiendommen 1847, fikk bygningen ny fasade med stukkdekor 1890 (ark. Herman Backer), og vinlager i et femetasjes tilbygg mot [[Skippergata]] 1904 (ark. Henrik Nissen d.e.). Etter 1923 kontorer. Restaurert i 1970-årene, tildelt Arkitekturvernprisen 1976.		'''4.''' Toetasjes gård i pusset tegl fra ca. 1720. Her lå et herberge for sjøfolk, «Det engelske Flag». Etter at kolonial- og vinhandler P. A. Larsen hadde kjøpt eiendommen 1847, fikk bygningen ny fasade med stukkdekor 1890 (ark. Herman Backer), og vinlager i et femetasjes tilbygg mot [[Skippergata]] 1904 (ark. Henrik Nissen d.e.). Etter 1923 kontorer. Restaurert i 1970-årene, tildelt Arkitekturvernprisen 1976.

	'''5, 5b.''' Her lå opprinnelig en stor gård på hjørnet mot [[Dronningens gate]]; den var flere ganger i bruk som stattholderresidens. Etter bryggebrannen 1708 ble den påbygd en etasje i bindingsverk. På 1800-tallet var den kjent som Ellefsgården, etter eieren, kjøpmann Daniel Ellefsen (1808–48). Maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch og hans sønn stadskonduktør Christian August Grosch bodde her. Huset ble revet i 1930-årene.		'''5, 5b.''' Her lå opprinnelig en stor gård på hjørnet mot [[Dronningens gate]]; den var flere ganger i bruk som stattholderresidens. Etter bryggebrannen 1708 ble den påbygd en etasje i bindingsverk. På 1800-tallet var den kjent som Ellefsgården, etter eieren, kjøpmann Daniel Ellefsen (1808–48). Maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch og hans sønn [[stadskonduktøren\|stadskonduktør]] Christian August Grosch bodde her. Huset ble revet i 1930-årene.

	'''6'''. Antakelig oppført etter brannen 1708, tilhørte fra 1785 postmester J. A. Messel, som hadde sin bolig her sammen med byens postkontor, til den nye postmester i 1806 flyttet kontoret til [[Tollbugata]] 24. 1861–1922 holdt vinfirmaet H. Poulsen & Co. til her. Gården fikk påbygd en 3. etg. 1891. Bygningen med varelageret ble solgt til det nye [[Vinmonopolet]], som fikk sitt første hovedkontor her. Nå bevertningssted og kontorer.		'''6'''. Antakelig oppført etter brannen 1708, tilhørte fra 1785 postmester J. A. Messel, som hadde sin bolig her sammen med byens postkontor, til den nye postmester i 1806 flyttet kontoret til [[Tollbugata]] 24. 1861–1922 holdt vinfirmaet H. Poulsen & Co. til her. Gården fikk påbygd en 3. etg. 1891. Bygningen med varelageret ble solgt til det nye [[Vinmonopolet]], som fikk sitt første hovedkontor her. Nå bevertningssted og kontorer.

Ingeborg på 30. apr. 2024 kl. 11:08

2024-04-30T11:08:04Z

KAT på 5. des. 2023 kl. 16:11

2023-12-05T16:11:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2023 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rådhusgata, Oslo, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0077.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata sett vestover fra Dronningens gate tidlig på 1900-tallet. Øverst oppe på høyre side ser man Johannes kirke, som ble revet i 1927. - Foto: Ukjent / Riksantikvaren'']]'''~~Tøyengata~~ Rådhusgata''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Fred. Olsens gate]] til [[Rådhusplassen]]. Ved anlegget av Christiania 1624 ble gaten, som til 1735 ble kalt Raadhusstræde, gjort til en av byens hovedgater, der den løp fra sjøen (omtrent ved nåværende [[Dronningens gate\|Dronningens gate)]] i øst til byens torg og den vestre byporten (Piperviksporten) i vest ([[Vollene]]). Etter oppfyllingen i [[Bjørvika]] på 1600- og 1700-tallet ble gaten forlenget østover til Store Strandgade (nåværende Fred. Olsens gate); gjennombruddet vestover til [[Pipervika]] skjedde 1881. Langs den nedre (østre) delen av gaten lå opprinnelig en rekke herskapelige boliger for rikets høyeste sivile og militære embetsmenn; her lå også byens første og annet rådhus. Gaten har fortsatt en betydelig andel av bevaringsverdige bygninger fra 1600- og 1700-tallet.		[[Fil:Rådhusgata, Oslo, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0077.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata sett vestover fra Dronningens gate tidlig på 1900-tallet. Øverst oppe på høyre side ser man Johannes kirke, som ble revet i 1927. - Foto: Ukjent / Riksantikvaren'']]'''Rådhusgata''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Fred. Olsens gate]] til [[Rådhusplassen]]. Ved anlegget av Christiania 1624 ble gaten, som til 1735 ble kalt Raadhusstræde, gjort til en av byens hovedgater, der den løp fra sjøen (omtrent ved nåværende [[Dronningens gate\|Dronningens gate)]] i øst til byens torg og den vestre byporten (Piperviksporten) i vest ([[Vollene]]). Etter oppfyllingen i [[Bjørvika]] på 1600- og 1700-tallet ble gaten forlenget østover til Store Strandgade (nåværende Fred. Olsens gate); gjennombruddet vestover til [[Pipervika]] skjedde 1881. Langs den nedre (østre) delen av gaten lå opprinnelig en rekke herskapelige boliger for rikets høyeste sivile og militære embetsmenn; her lå også byens første og annet rådhus. Gaten har fortsatt en betydelig andel av bevaringsverdige bygninger fra 1600- og 1700-tallet.

	Rådhusgata var i mange år en de mest trafikkbelastede gatene i bykjernen, bl.a. som forbindelseslinje mellom den østre og den vestre delen av [[E 18]] gjennom byen. Allerede tidlig i 1950-årene ble det lansert planer om å lede gjennomgangstrafikken bort fra Rådhusgata og i tunnel under bebyggelsen ([[Grunnlinjen]]), men først 1990 ble [[Festningstunnelen]] åpnet. Under sykkel-VM 1993 var start og innkomst i Rådhusgata ved [[Kontraskjæret\|Kontraskjære<nowiki/>t]].		Rådhusgata var i mange år en de mest trafikkbelastede gatene i bykjernen, bl.a. som forbindelseslinje mellom den østre og den vestre delen av [[E 18]] gjennom byen. Allerede tidlig i 1950-årene ble det lansert planer om å lede gjennomgangstrafikken bort fra Rådhusgata og i tunnel under bebyggelsen ([[Grunnlinjen]]), men først 1990 ble [[Festningstunnelen]] åpnet. Under sykkel-VM 1993 var start og innkomst i Rådhusgata ved [[Kontraskjæret\|Kontraskjære<nowiki/>t]].

Øyvind på 1. okt. 2023 kl. 12:51

2023-10-01T12:51:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rådhusgata, Oslo, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0077.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata sett vestover fra Dronningens gate tidlig på 1900-tallet. Øverst oppe på høyre side ser man Johannes kirke, som ble revet i 1927. - Foto: Ukjent / Riksantikvaren'']]'''Rådhusgata''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Fred. Olsens gate]] til [[Rådhusplassen]]. Ved anlegget av Christiania 1624 ble gaten, som til 1735 ble kalt Raadhusstræde, gjort til en av byens hovedgater, der den løp fra sjøen (omtrent ved nåværende [[Dronningens gate\|Dronningens gate)]] i øst til byens torg og den vestre byporten (Piperviksporten) i vest ([[Vollene]]). Etter oppfyllingen i [[Bjørvika]] på 1600- og 1700-tallet ble gaten forlenget østover til Store Strandgade (nåværende Fred. Olsens gate); gjennombruddet vestover til [[Pipervika]] skjedde 1881. Langs den nedre (østre) delen av gaten lå opprinnelig en rekke herskapelige boliger for rikets høyeste sivile og militære embetsmenn; her lå også byens første og annet rådhus. Gaten har fortsatt en betydelig andel av bevaringsverdige bygninger fra 1600- og 1700-tallet.		[[Fil:Rådhusgata, Oslo, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0077.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata sett vestover fra Dronningens gate tidlig på 1900-tallet. Øverst oppe på høyre side ser man Johannes kirke, som ble revet i 1927. - Foto: Ukjent / Riksantikvaren'']]'''Tøyengata Rådhusgata''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Fred. Olsens gate]] til [[Rådhusplassen]]. Ved anlegget av Christiania 1624 ble gaten, som til 1735 ble kalt Raadhusstræde, gjort til en av byens hovedgater, der den løp fra sjøen (omtrent ved nåværende [[Dronningens gate\|Dronningens gate)]] i øst til byens torg og den vestre byporten (Piperviksporten) i vest ([[Vollene]]). Etter oppfyllingen i [[Bjørvika]] på 1600- og 1700-tallet ble gaten forlenget østover til Store Strandgade (nåværende Fred. Olsens gate); gjennombruddet vestover til [[Pipervika]] skjedde 1881. Langs den nedre (østre) delen av gaten lå opprinnelig en rekke herskapelige boliger for rikets høyeste sivile og militære embetsmenn; her lå også byens første og annet rådhus. Gaten har fortsatt en betydelig andel av bevaringsverdige bygninger fra 1600- og 1700-tallet.

	Rådhusgata var i mange år en de mest trafikkbelastede gatene i bykjernen, bl.a. som forbindelseslinje mellom den østre og den vestre delen av [[E 18]] gjennom byen. Allerede tidlig i 1950-årene ble det lansert planer om å lede gjennomgangstrafikken bort fra Rådhusgata og i tunnel under bebyggelsen ([[Grunnlinjen]]), men først 1990 ble [[Festningstunnelen]] åpnet. Under sykkel-VM 1993 var start og innkomst i Rådhusgata ved [[Kontraskjæret\|Kontraskjære<nowiki/>t]].		Rådhusgata var i mange år en de mest trafikkbelastede gatene i bykjernen, bl.a. som forbindelseslinje mellom den østre og den vestre delen av [[E 18]] gjennom byen. Allerede tidlig i 1950-årene ble det lansert planer om å lede gjennomgangstrafikken bort fra Rådhusgata og i tunnel under bebyggelsen ([[Grunnlinjen]]), men først 1990 ble [[Festningstunnelen]] åpnet. Under sykkel-VM 1993 var start og innkomst i Rådhusgata ved [[Kontraskjæret\|Kontraskjære<nowiki/>t]].

Øyvind på 1. okt. 2023 kl. 12:47

2023-10-01T12:47:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 12:47
Linje 41:		Linje 41:

	'''11.''' [[Calmeyergården]], også kalt ''Stattholdergården''. Statholdergaarden restaurant har hatt en stjerne i Michelin-guiden siden 1998. I kjelleren ligger den hyggelige og populære Statholderens krostue. Helt fra 1914 har det vært bevertningssted her; da åpnet restauratøren Aksel Paulsen «Cafe Anglais». Navnet Statholdergaarden ble brukt fra 1950-årene. Etter en brann 1986 ble lokalene pusset opp, og restauranten er siden 1994 drevet av Bent Stiansen.		'''11.''' [[Calmeyergården]], også kalt ''Stattholdergården''. Statholdergaarden restaurant har hatt en stjerne i Michelin-guiden siden 1998. I kjelleren ligger den hyggelige og populære Statholderens krostue. Helt fra 1914 har det vært bevertningssted her; da åpnet restauratøren Aksel Paulsen «Cafe Anglais». Navnet Statholdergaarden ble brukt fra 1950-årene. Etter en brann 1986 ble lokalene pusset opp, og restauranten er siden 1994 drevet av Bent Stiansen.

			Her ligger også KOI fargestudio, etablert i 2014 av Dagny Thurmann-Moe, et designfirma som tilbyr målrettet og effektiv fargebruk innenfor byrom, arkitektur, interiørarkitektur og produktutvikling.

	På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av rådmann Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.		På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av rådmann Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.

KAT på 8. feb. 2023 kl. 12:54

2023-02-08T12:54:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 12:54
Linje 40:		Linje 40:
	Gården med adresse nr. '''16''' som lå ved siden av, ble revet i forbindelse med byggingen av banken.		Gården med adresse nr. '''16''' som lå ved siden av, ble revet i forbindelse med byggingen av banken.

	'''11.''' [[Calmeyergården]], også kalt ''Stattholdergården''. ~~Staholdergaarden~~ restaurant har hatt en stjerne i Michelin-guiden siden 1998. I kjelleren ligger den hyggelige og populære Statholderens krostue. Helt fra 1914 har det vært bevertningssted her; da åpnet restauratøren Aksel Paulsen «Cafe Anglais». Navnet Statholdergaarden ble brukt fra 1950-årene. Etter en brann 1986 ble lokalene pusset opp, og restauranten er siden 1994 drevet av Bent Stiansen.		'''11.''' [[Calmeyergården]], også kalt ''Stattholdergården''. Statholdergaarden restaurant har hatt en stjerne i Michelin-guiden siden 1998. I kjelleren ligger den hyggelige og populære Statholderens krostue. Helt fra 1914 har det vært bevertningssted her; da åpnet restauratøren Aksel Paulsen «Cafe Anglais». Navnet Statholdergaarden ble brukt fra 1950-årene. Etter en brann 1986 ble lokalene pusset opp, og restauranten er siden 1994 drevet av Bent Stiansen.

	På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av rådmann Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.		På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av rådmann Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.

Øyvind på 16. aug. 2022 kl. 14:17

2022-08-16T14:17:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2022 kl. 14:17
Linje 13:		Linje 13:
	'''5, 5b.''' Her lå opprinnelig en stor gård på hjørnet mot [[Dronningens gate]]; den var flere ganger i bruk som stattholderresidens. Etter bryggebrannen 1708 ble den påbygd en etasje i bindingsverk. På 1800-tallet var den kjent som Ellefsgården, etter eieren, kjøpmann Daniel Ellefsen (1808–48). Maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch og hans sønn stadskonduktør Christian August Grosch bodde her. Huset ble revet i 1930-årene.		'''5, 5b.''' Her lå opprinnelig en stor gård på hjørnet mot [[Dronningens gate]]; den var flere ganger i bruk som stattholderresidens. Etter bryggebrannen 1708 ble den påbygd en etasje i bindingsverk. På 1800-tallet var den kjent som Ellefsgården, etter eieren, kjøpmann Daniel Ellefsen (1808–48). Maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch og hans sønn stadskonduktør Christian August Grosch bodde her. Huset ble revet i 1930-årene.

	'''6'''. Antakelig oppført etter brannen 1708, tilhørte fra 1785 postmester J. A. Messel, som hadde sin bolig her sammen med byens postkontor, til den nye postmester i 1806 flyttet kontoret til [[Tollbugata]] 24. 1861–1922 holdt vinfirmaet H. ~~Paulsen~~ & Co. til her. Gården fikk påbygd en 3. etg. 1891. Bygningen med varelageret ble solgt til det nye [[Vinmonopolet]], som fikk sitt første hovedkontor her. Nå bevertningssted og kontorer.		'''6'''. Antakelig oppført etter brannen 1708, tilhørte fra 1785 postmester J. A. Messel, som hadde sin bolig her sammen med byens postkontor, til den nye postmester i 1806 flyttet kontoret til [[Tollbugata]] 24. 1861–1922 holdt vinfirmaet H. Poulsen & Co. til her. Gården fikk påbygd en 3. etg. 1891. Bygningen med varelageret ble solgt til det nye [[Vinmonopolet]], som fikk sitt første hovedkontor her. Nå bevertningssted og kontorer.
	[[Fil:Rådhusgata 7 - 8.9.1931 - Ruth Raabe - Oslo Museum - OMu.F26668.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata 7 i 1931, på den tiden det var politistasjon her. Nå har bl.a. Oslo Byes Vel kontorer her. - Foto: Ruth Raabe / Oslo Museum/ [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]		[[Fil:Rådhusgata 7 - 8.9.1931 - Ruth Raabe - Oslo Museum - OMu.F26668.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata 7 i 1931, på den tiden det var politistasjon her. Nå har bl.a. Oslo Byes Vel kontorer her. - Foto: Ruth Raabe / Oslo Museum/ [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]

Astrid på 29. jun. 2022 kl. 10:30

2022-06-29T10:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2022 kl. 10:30
Linje 54:		Linje 54:
	'''23b.''' Forretningsgård, oppført 1917 for skipsreder Christoffer Hannevig (ark. Henrik Bull), overtatt av Nordmannsforbundet 1935. Under krigen hadde firmaet Watson Norsk A/S kontorer i første etasje. Firmaet solgte hullkortmaskiner, tidskontroll- og elektriske ur og Electromatic skrivemaskiner. Her fantes også en sorteringsmaskin som Hjemmefronten fryktet kunne bli brukt til arbeidsmobiliseringen. Derfor ble den sprengt av seks Linge-karer 18. mai 1944. Etter frigjøringen tok norske styrker kontroll over bygningen. Postmodernistisk påbygg for forsikringsselskapet Skogbrand 1983–86 (ark. Platou Arkitekter A/S v/Jan Digerud og Finn Wang; Sundts premie 1985–86).		'''23b.''' Forretningsgård, oppført 1917 for skipsreder Christoffer Hannevig (ark. Henrik Bull), overtatt av Nordmannsforbundet 1935. Under krigen hadde firmaet Watson Norsk A/S kontorer i første etasje. Firmaet solgte hullkortmaskiner, tidskontroll- og elektriske ur og Electromatic skrivemaskiner. Her fantes også en sorteringsmaskin som Hjemmefronten fryktet kunne bli brukt til arbeidsmobiliseringen. Derfor ble den sprengt av seks Linge-karer 18. mai 1944. Etter frigjøringen tok norske styrker kontroll over bygningen. Postmodernistisk påbygg for forsikringsselskapet Skogbrand 1983–86 (ark. Platou Arkitekter A/S v/Jan Digerud og Finn Wang; Sundts premie 1985–86).

	'''25.''' På denne tomten lå Christiania Internationale ~~Sømandshjem~~, i en femetasjes hotell- og forretningsgård oppført 1896–98. Bygningen ble revet 1932, og sjømannshjemmet flyttet inn i et nytt bygg i [[Tollbugata]] 4. I muren mellom et spisested og ~~Stortingsgarasjetunnelen~~ er det en portal~~, som~~ tidligere ~~var~~ en inngang til Sjømannshjemmet via en tunnel for underordnede sjøfolk som ~~matrosar~~ og fyrbøtere og lavere, som ikke hadde lov til å gå inn i ~~hovudinngangen~~. På toppen av buen i portalen er det et relieff med sjømannshjemmets emblem. Så sent som for tyve år siden kunne man fremdeles se omrisset av ~~bokstavane~~ KIS (Kristiania Internationale Sjømandshjem).		'''25.''' På denne tomten lå Christiania Internationale Sjømandshjem, i en femetasjes hotell- og forretningsgård oppført 1896–98. Bygningen ble revet 1932, og sjømannshjemmet flyttet inn i et nytt bygg i [[Tollbugata]] 4. I muren mellom et spisested og Stortingsgarasje-tunnelen er det en portal. Portalen var tidligere en inngang til Sjømannshjemmet via en tunnel for underordnede sjøfolk som matroser og fyrbøtere og lavere som ikke hadde lov til å gå inn i hovedinngangen. På toppen av buen i portalen er det et relieff med sjømannshjemmets emblem. Så sent som for tyve år siden kunne man fremdeles se omrisset av bokstavene KIS (Kristiania Internationale Sjømandshjem).

	På tomten i Rådhusgata oppførte Norges ~~Rederforbund~~ sitt nye kontorbygg, Redernes hus, 1934 (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen; Houens diplom 1941). Bygningen, som er dekket med slipte steinplater, har et stort hjørnetårn og en rikt utsmykket inngangsportal med bronsedører og relieffer av Asbjørg Borgfeldt.		På tomten i Rådhusgata oppførte Norges Rederiforbund sitt nye kontorbygg, Redernes hus, 1934 (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen; Houens diplom 1941). Bygningen, som er dekket med slipte steinplater, har et stort hjørnetårn og en rikt utsmykket inngangsportal med bronsedører og relieffer av Asbjørg Borgfeldt.

	'''26.''' Her stod til 1899 en stor bindingsverksbygning, oppført som privatbolig på 1600-tallet, overtatt 1807 av «tracteur» Johan Henrich David Carstens, som innredet den til hotell ([[Carstens Hotel]]). Carstens hadde begynt sin løpebane som kjøkkengutt i Fredrik den stores slottskjøkken, og hotellet i Rådhusgata var i begynnelsen av 1800-tallet et av de mest ansette i byen; etter hans død fortsatte enken virksomheten til 1838. Senere eiere drev også hotell i bygningen (Hotel d’Angleterre (flyttet til [[Karl Johans gate]] 2 i 1899), Christiania Missionshotel), og i den nye bygningen, som ble oppført 1899, var det også hotell (Centralhotellet, ca. 1920–76 Regina hotell). I 1942 bodde det så mange tyskere her at hotellet var oppført i den tyske marines telefonkatalog. 1976 ombygd til kontorer for Andresens bank; nå galleri og kontorer. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her for å minne om at det var her byens første hotell lå.		'''26.''' Her stod til 1899 en stor bindingsverksbygning, oppført som privatbolig på 1600-tallet, overtatt 1807 av «tracteur» Johan Henrich David Carstens, som innredet den til hotell ([[Carstens Hotel]]). Carstens hadde begynt sin løpebane som kjøkkengutt i Fredrik den stores slottskjøkken, og hotellet i Rådhusgata var i begynnelsen av 1800-tallet et av de mest ansette i byen; etter hans død fortsatte enken virksomheten til 1838. Senere eiere drev også hotell i bygningen (Hotel d’Angleterre (flyttet til [[Karl Johans gate]] 2 i 1899), Christiania Missionshotel), og i den nye bygningen, som ble oppført 1899, var det også hotell (Centralhotellet, ca. 1920–76 Regina hotell). I 1942 bodde det så mange tyskere her at hotellet var oppført i den tyske marines telefonkatalog. 1976 ombygd til kontorer for Andresens bank; nå galleri og kontorer. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her for å minne om at det var her byens første hotell lå.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rådhusgata, Oslo, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0077.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata sett vestover fra Dronningens gate tidlig på 1900-tallet. Øverst oppe på høyre side ser man Johannes kirke, som ble revet i 1927. - Foto: Ukjent / Riksantikvaren'']]'''Rådhusgata''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Fred. Olsens gate]] til [[Rådhusplassen]]. Ved anlegget av Christiania 1624 ble gaten, som til 1735 ble kalt Raadhusstræde, gjort til en av byens hovedgater, der den løp fra sjøen (omtrent ved nåværende [[Dronningens gate\|Dronningens gate)]] i øst til byens torg og den vestre byporten (Piperviksporten) i vest ([[Vollene]]). Etter oppfyllingen i [[Bjørvika]] på 1600- og 1700-tallet ble gaten forlenget østover til Store Strandgade (nåværende Fred. Olsens gate); gjennombruddet vestover til [[Pipervika]] skjedde 1881. Langs den nedre (østre) delen av gaten lå opprinnelig en rekke herskapelige boliger for rikets høyeste sivile og militære embetsmenn; her lå også byens første og annet rådhus. Gaten har fortsatt en betydelig andel av bevaringsverdige bygninger fra 1600- og 1700-tallet.		[[Fil:Rådhusgata, Oslo, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0077.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Rådhusgata sett vestover fra Dronningens gate tidlig på 1900-tallet. Øverst oppe på høyre side ser man Johannes kirke, som ble revet i 1927. Foto: Ukjent/Riksantikvaren]]'''Rådhusgata''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], fra [[Fred. Olsens gate]] til [[Rådhusplassen]]. Ved anlegget av Christiania 1624 ble gaten, som til 1735 ble kalt Raadhusstræde, gjort til en av byens hovedgater, der den løp fra sjøen (omtrent ved nåværende [[Dronningens gate\|Dronningens gate)]] i øst til byens torg og den vestre byporten (Piperviksporten) i vest ([[Vollene]]). Etter oppfyllingen i [[Bjørvika]] på 1600- og 1700-tallet ble gaten forlenget østover til Store Strandgade (nåværende Fred. Olsens gate); gjennombruddet vestover til [[Pipervika]] skjedde 1881. Langs den nedre (østre) delen av gaten lå opprinnelig en rekke herskapelige boliger for rikets høyeste sivile og militære embetsmenn; her lå også byens første og annet rådhus. Gaten har fortsatt en betydelig andel av bevaringsverdige bygninger fra 1600- og 1700-tallet.

	Rådhusgata var i mange år en de mest trafikkbelastede gatene i bykjernen, bl.a. som forbindelseslinje mellom den østre og den vestre delen av [[E 18]] gjennom byen. Allerede tidlig i 1950-årene ble det lansert planer om å lede gjennomgangstrafikken bort fra Rådhusgata og i tunnel under bebyggelsen ([[Grunnlinjen]]), men først 1990 ble [[Festningstunnelen]] åpnet. Under sykkel-VM 1993 var start og innkomst i Rådhusgata ved [[Kontraskjæret\|Kontraskjære<nowiki/>t]].		Rådhusgata var i mange år en de mest trafikkbelastede gatene i bykjernen, bl.a. som forbindelseslinje mellom den østre og den vestre delen av [[E 18]] gjennom byen. Allerede tidlig i 1950-årene ble det lansert planer om å lede gjennomgangstrafikken bort fra Rådhusgata og i tunnel under bebyggelsen ([[Grunnlinjen]]), men først 1990 ble [[Festningstunnelen]] åpnet. Under sykkel-VM 1993 var start og innkomst i Rådhusgata ved [[Kontraskjæret\|Kontraskjære<nowiki/>t]].
Linje 14:		Linje 14:

	'''6'''. Antakelig oppført etter brannen 1708, tilhørte fra 1785 postmester J. A. Messel, som hadde sin bolig her sammen med byens postkontor, til den nye postmester i 1806 flyttet kontoret til [[Tollbugata]] 24. 1861–1922 holdt vinfirmaet H. Poulsen & Co. til her. Gården fikk påbygd en 3. etg. 1891. Bygningen med varelageret ble solgt til det nye [[Vinmonopolet]], som fikk sitt første hovedkontor her. Nå bevertningssted og kontorer.		'''6'''. Antakelig oppført etter brannen 1708, tilhørte fra 1785 postmester J. A. Messel, som hadde sin bolig her sammen med byens postkontor, til den nye postmester i 1806 flyttet kontoret til [[Tollbugata]] 24. 1861–1922 holdt vinfirmaet H. Poulsen & Co. til her. Gården fikk påbygd en 3. etg. 1891. Bygningen med varelageret ble solgt til det nye [[Vinmonopolet]], som fikk sitt første hovedkontor her. Nå bevertningssted og kontorer.
	[[Fil:Rådhusgata 7 - 8.9.1931 - Ruth Raabe - Oslo Museum - OMu.F26668.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata 7 i 1931, på den tiden det var politistasjon her. Nå har bl.a. Oslo Byes Vel kontorer her. - Foto: Ruth Raabe / Oslo Museum/ [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]		[[Fil:Rådhusgata 7 - 8.9.1931 - Ruth Raabe - Oslo Museum - OMu.F26668.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Rådhusgata 7 i 1931, på den tiden det var politistasjon her. Nå har bl.a. Oslo Byes Vel kontorer her. Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum/[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]

	'''7.''' Byens annet rådhus (1734–1843), et av byens eldste bevarte hus. De eldste delene av bygningen ble reist ca. 1625–30; årstallet 1647 i ankerjernene på fasaden kan henvise til en påbygging i forbindelse med at landkommissarius Johan Garmann det året tok huset i bruk som privatbolig. Huset er etter ham kalt Garmanngården. Opprinnelig har huset hatt flere karnapper mot gaten, to store trappegavler (én på den egentlige fasaden mot Dronningens gate og én på fløyen mot Rådhusgata) og et stort trappetårn mot gårdsrommet; alle disse prydelsene forsvant under en ombygging 1760.		'''7.''' Byens annet rådhus (1734–1843), et av byens eldste bevarte hus. De eldste delene av bygningen ble reist ca. 1625–30; årstallet 1647 i ankerjernene på fasaden kan henvise til en påbygging i forbindelse med at landkommissarius Johan Garmann det året tok huset i bruk som privatbolig. Huset er etter ham kalt Garmanngården. Opprinnelig har huset hatt flere karnapper mot gaten, to store trappegavler (én på den egentlige fasaden mot Dronningens gate og én på fløyen mot Rådhusgata) og et stort trappetårn mot gårdsrommet; alle disse prydelsene forsvant under en ombygging 1760.
Linje 28:		Linje 28:
	'''8.''' Her lå det elegante [[Victoria Hotel]] til 1930. Etter at bygningene ble revet 1936–38, ble det på tomten oppført en forretningsgård i 7 etasjer 1939, ''Victoriagården'' (ark. Christian Astrup). Før krigen hadde Overvåkningspolitiet lokaler her, og i 1939 fikk forsvarets E-tjeneste kontorer vegg i vegg med Overvåkningspolitiet. Under krigen hadde Luftwaffe sin domstol, ''Luftwaffengericht'' her. I mai 1945 flyttet Forsvarets Overkommando II med resten av frigjøringshæren inn her.		'''8.''' Her lå det elegante [[Victoria Hotel]] til 1930. Etter at bygningene ble revet 1936–38, ble det på tomten oppført en forretningsgård i 7 etasjer 1939, ''Victoriagården'' (ark. Christian Astrup). Før krigen hadde Overvåkningspolitiet lokaler her, og i 1939 fikk forsvarets E-tjeneste kontorer vegg i vegg med Overvåkningspolitiet. Under krigen hadde Luftwaffe sin domstol, ''Luftwaffengericht'' her. I mai 1945 flyttet Forsvarets Overkommando II med resten av frigjøringshæren inn her.

	'''9.''' En forretningsgård, oppført 1898. Her lå til 1891 et hus som også stammet fra Christianias første tid. Gården var trolig først oppført i én etasje, og fikk påbygd en etasje til i 1647; årstallet stod i ankerjernene på fasaden sammen med forbokstavene til en av de første eierne, den stridbare sogneprest Trugels Nielsen, som til stadighet kom opp i rettssaker fordi han hadde for vane å lyse sine motstandere «i bann» fra prekestolen. På slutten av 1600-tallet kom gården i familien Vogts eie, men ble 1752 solgt til Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen), som holdt til her til 1803. Den kongelige Tegne- og Kunstskole ([[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]) hadde lokaler i bygningen ~~1819–60~~.		'''9.''' En forretningsgård, oppført 1898. Her lå til 1891 et hus som også stammet fra Christianias første tid. Gården var trolig først oppført i én etasje, og fikk påbygd en etasje til i 1647; årstallet stod i ankerjernene på fasaden sammen med forbokstavene til en av de første eierne, den stridbare sogneprest Trugels Nielsen, som til stadighet kom opp i rettssaker fordi han hadde for vane å lyse sine motstandere «i bann» fra prekestolen. På slutten av 1600-tallet kom gården i familien Vogts eie, men ble 1752 solgt til Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen), som holdt til her til 1803. Den kongelige Tegne- og Kunstskole ([[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]) hadde lokaler i bygningen 1818–43.

	'''10, 12, 14.''' Tre bygninger fra perioden 1625–50, opprinnelig i én etasje, senere om- og påbygd flere ganger, senest restaurert 1980–86 (ark. Lund & Slaatto) og bygd inn som del av [[Norges Bank]]s nye hovedkontor. Da ble også fasadene tilbakeført til et mer opprinnelig utseende.		'''10, 12, 14.''' Tre bygninger fra perioden 1625–50, opprinnelig i én etasje, senere om- og påbygd flere ganger, senest restaurert 1980–86 (ark. Lund & Slaatto) og bygd inn som del av [[Norges Bank]]s nye hovedkontor. Da ble også fasadene tilbakeført til et mer opprinnelig utseende.
Linje 46:		Linje 46:
	På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av rådmann Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.		På det tidligere nr. '''13''' lå [[Stiftsgården]], som ble revet 1913. På denne tomten og naboeiendommen Kongens gate 6 ble [[Sjøfartsbygningen]] oppført. – Nr. '''15''' er også forsvunnet; her lå Pipergården, byens første fireetasjes bygning, som ble oppført 1765 av rådmann Johan Piper; den øverste etasjen ble revet igjen ca. 1780. Huset ble revet i 1890-årene for å gi plass for et forretningsbygg (ark. Carl Michalsen) med adresse Kongens gate 7.

	'''17.''' En åtteetasjes forretningsgård fra 1939 ved hjørnet av Øvre Slottsgate tegnet av arkitekt Ulf Haslev. Her hadde Nasjonal Samling sitt hovedkontor under krigen med kontorer for generalsekretariatet, riksorganisasjonssjefen, riksøkonomisjefen, partiets riksdepot, riksledelsens hirdsveit og ''Einsatzstab Wegener''. Etter frigjøringen tok norske styrker kontroll over bygningen. Senere hadde bl.a. rederiet [[A/S Laboremus]] kontorer her. [[Fil:Rådmannsgården og Anatomigården A-10001 Ua 0008 004.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Rådhusgata 19 og Anatomigården hvor Øvre Slottsgate munner ut på torget, fotografert rundt 1900. - Foto: O. Væring / Oslo byarkiv'']]'''19.''' Her ligger Christianias eldste bevarte bygning, [[Garnisonssykehuset]]. Fløyen mot Nedre Slottsgate er fra 1626, resten av bygningen fra 1640-årene. På den andre siden av Rådhusgata, med adresse [[Nedre Slottsgate]] 1, ligger byens første rådhus, fra 1641.		'''17.''' En åtteetasjes forretningsgård fra 1939 ved hjørnet av Øvre Slottsgate tegnet av arkitekt Ulf Haslev. Her hadde Nasjonal Samling sitt hovedkontor under krigen med kontorer for generalsekretariatet, riksorganisasjonssjefen, riksøkonomisjefen, partiets riksdepot, riksledelsens hirdsveit og ''Einsatzstab Wegener''. Etter frigjøringen tok norske styrker kontroll over bygningen. Senere hadde bl.a. rederiet [[A/S Laboremus]] kontorer her. [[Fil:Rådmannsgården og Anatomigården A-10001 Ua 0008 004.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Rådhusgata 19 og Anatomigården hvor Øvre Slottsgate munner ut på torget, fotografert rundt 1900. Foto: O. Væring/Oslo byarkiv]]'''19.''' Her ligger Christianias eldste bevarte bygning, [[Garnisonssykehuset]]. Fløyen mot Nedre Slottsgate er fra 1626, resten av bygningen fra 1640-årene. På den andre siden av Rådhusgata, med adresse [[Nedre Slottsgate]] 1, ligger byens første rådhus, fra 1641.

	På vestsiden av disse bygningene åpner gaten seg i [[Christiania Torv]]; her lå opprinnelig [[Hellig Trefoldigheds Kirke]] (senere også [[Johannes kirke]]) på nordsiden og byens første skolebygning på sørsiden.		På vestsiden av disse bygningene åpner gaten seg i [[Christiania Torv]]; her lå opprinnelig [[Hellig Trefoldigheds Kirke]] (senere også [[Johannes kirke]]) på nordsiden og byens første skolebygning på sørsiden.