Regjeringskvartalet - Sideversjonshistorikk

Helge: flikking ifm. byggetrinn 1

2026-04-15T08:46:17Z

flikking ifm. byggetrinn 1

Helge: /* Tiden etter terrorangrepet */ nye kvartalet tett i bruk

2026-04-15T08:29:47Z

Tiden etter terrorangrepet: nye kvartalet tett i bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 08:29
Linje 30:		Linje 30:
	Deler av Regjeringskvartalet, inkludert Høyblokken, var før 22. juli under fredning, og den regnes sammen med Y-blokken som et av de viktigste monumentene over den politiske utviklingen av Norge etter krigen. Etter terrorangrepet er fredningssaken stilt i bero.		Deler av Regjeringskvartalet, inkludert Høyblokken, var før 22. juli under fredning, og den regnes sammen med Y-blokken som et av de viktigste monumentene over den politiske utviklingen av Norge etter krigen. Etter terrorangrepet er fredningssaken stilt i bero.

	==== Tiden etter terrorangrepet ====		==== Tiden etter terrorangrepet – det nye Regjeringskvartalet====
	Departementene som ble rammet av terroren, ~~har~~ etter 2011 ~~hatt andre~~ midlertidige lokaler. Statsministerens kontor ~~holder~~ til på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]], ~~justisdepartementet holder til~~ i [[Nydalen]] ([[Gullhaug Torg\|Gullhaug torg]] 4), ~~mens~~ Kulturdepartementet ~~holder til~~ i [[Grubbegata]] 1. Arbeids- og sosialdepartementet ~~har kontorer~~ i [[Akersgata]] 64. Kunnskapsdepartementet ~~holder til~~ i [[Kirkegata]] 18, Nærings- og fiskeridepartementet i [[Kongens gate]] 8.		Departementene som ble rammet av terroren, hadde etter 2011 midlertidige lokaler. Statsministerens kontor holdt til på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]], Justisdepartementet i [[Nydalen]] ([[Gullhaug Torg\|Gullhaug torg]] 4), Kulturdepartementet i [[Grubbegata]] 1, Arbeids- og sosialdepartementet i [[Akersgata]] 64, Kunnskapsdepartementet i [[Kirkegata]] 18 og Nærings- og fiskeridepartementet i [[Kongens gate]] 8.

	De øvrige departementene ble ikke direkte rammet av terrorangrepet: Finansdepartementet har hele tiden holdt til i Akersgata 40, Utenriksdepartementet ~~holder til~~ på [[Syvende juni-plass, 7. juni plass\|7. juni-plassen]] og Forsvarsdepartementet i [[Glacisgata]] 1. Klima- og miljødepartementet holdt i mange år til i [[Myntgata]] 2, men flyttet til [[Kongens gate]] 20 i 2015 (det var opprinnelig meningen at dette departementet skulle flytte inn i R 6).		De øvrige departementene ble ikke direkte rammet av terrorangrepet: Finansdepartementet har hele tiden holdt til i Akersgata 40, Utenriksdepartementet på [[Syvende juni-plass, 7. juni plass\|7. juni-plassen]] og Forsvarsdepartementet i [[Glacisgata]] 1. Klima- og miljødepartementet holdt i mange år til i [[Myntgata]] 2, men flyttet til [[Kongens gate]] 20 i 2015 (det var opprinnelig meningen at dette departementet skulle flytte inn i R 6).

	Det foreligger omfattende planer for bygging av et nytt regjeringskvartal, ~~men ingen~~ av ~~planene er ennå gjennomført~~. ~~En arkitektkonkurranse om nytt regjeringskvartal ble høsten 2017 vunnet~~ av ~~arkitektsammenslutningen Team Urbis~~, og ~~per 2022 er prosjektet igangsatt~~.		En arkitektkonkurranse om nytt regjeringskvartal ble høsten 2017 vunnet av arkitektsammenslutningen Team Urbis. Det foreligger omfattende planer for bygging av et nytt regjeringskvartal, og i april 2026 ble byggetrinn 1 tatt i bruk. Det inneholder rehabilitering av Høyblokken, to nye bygninger: A-blokken på 17 300 kvadratmeter der Y-blokken lå, og D-blokken på 33 700 kvadratmeter mellom Grubbegata og Møllergata, foruten nyanlegg av Johan Nygaardsvolds plass. Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet holder til i D-blokken, deler av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet i A-blokken, Justis- og beredskapsdepartementet og deler av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i Høyblokken.

			Byggetrinn 2 vil inneholde ny Regjeringsparken i nordenden av kvartalet og ytterligere tre nye blokker øst for Grubbegata (C-blokken under bygging siden 2025, B-blokken og E-blokken under forprosjektering i 2026) og . Mathias Faldbakken vant i 2025 en konkurranse om nytt minnested for ofrene etter terroren i 2011.

	[[Oslo Byleksikon\|KAT]]		[[Oslo Byleksikon\|KAT]]

Helge: bilde med den nye A-blokken

2025-12-31T10:37:03Z

bilde med den nye A-blokken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Høyblokken og den nye Ablokken i Regjeringskvartalet.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''Høyblokken og den nye A-blokken til venstre. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon'']]
	[[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som ble revet i 2020. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']][[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]		[[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som ble revet i 2020. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']][[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]
	'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.		'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.

Helge: /* Terrorangrepet 22. juli 2011 */ skrivefeil, konsekvent stor H i Høyblokken (var forskjellig)

2025-12-31T10:31:38Z

Terrorangrepet 22. juli 2011: skrivefeil, konsekvent stor H i Høyblokken (var forskjellig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 10:31
Linje 20:		Linje 20:

	==== Terrorangrepet 22. juli 2011 ====		==== Terrorangrepet 22. juli 2011 ====
	[[Fil:22.juli_Minnesmerke.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Det ~~mdlertidige~~ minnesmerket etter terrorangrepet 22. juli 2011. Minnesmerket består av en vegg med alle ofrenes navn og alder, i tillegg til et «gulv» av tromlet glass. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:22.juli_Minnesmerke.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Det midlertidige minnesmerket etter terrorangrepet 22. juli 2011. Minnesmerket består av en vegg med alle ofrenes navn og alder, i tillegg til et «gulv» av tromlet glass. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader.		22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader.

	S-blokken og R4 fikk så store skader at de ble vedtatt revet. Striden kom siden til å stå om om hva som skulle skje med Høyblokken og Y-blokken. Regjeringen vedtok å restaurere høyblokken. Samtidig ble det vedtatt at Y-blokken skulle rives, men at man ~~sullel~~ ta vare på dekorasjonene utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Rivningsvedtaket møtte bred motstand, men Y-blokken ble allikevel revet sommeren og høsten 2020.		S-blokken og R4 fikk så store skader at de ble vedtatt revet. Striden kom siden til å stå om om hva som skulle skje med Høyblokken og Y-blokken. Regjeringen vedtok å restaurere høyblokken. Samtidig ble det vedtatt at Y-blokken skulle rives, men at man skulle ta vare på dekorasjonene utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Rivningsvedtaket møtte bred motstand, men Y-blokken ble allikevel revet sommeren og høsten 2020.

	Besøkssenteret for 22. juli åpnet samme dato 2015 i den gamle vestibylen i ~~høyblokkken~~, rett ved der bomben gikk av. Den er et strekt vitnesbyrd om de ødeleggelser som terroren førte med seg. Et midlertidig minnested ble innviet 22. juli 2018 mellom ~~høyblokken~~ og Akersgata. Et permanent minnested er planlagt i området.		Besøkssenteret for 22. juli åpnet samme dato 2015 i den gamle vestibylen i Høyblokkken, rett ved der bomben gikk av. Den er et strekt vitnesbyrd om de ødeleggelser som terroren førte med seg. Et midlertidig minnested ble innviet 22. juli 2018 mellom Høyblokken og Akersgata. Et permanent minnested er planlagt i området.

	Deler av Regjeringskvartalet, inkludert Høyblokken, var før 22. juli under fredning, og den regnes sammen med Y-blokken som et av de viktigste monumentene over den politiske utviklingen av Norge etter krigen. Etter terrorangrepet er fredningssaken stilt i bero.		Deler av Regjeringskvartalet, inkludert Høyblokken, var før 22. juli under fredning, og den regnes sammen med Y-blokken som et av de viktigste monumentene over den politiske utviklingen av Norge etter krigen. Etter terrorangrepet er fredningssaken stilt i bero.

	==== Tiden etter terrorangrepet ====		==== Tiden etter terrorangrepet ====
	Departementene som ble rammet av terroren, har etter 2011 hatt andre midlertidige lokaler. Statsministerens kontor holder til på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]], justisdepartementet holder til i [[Nydalen]] ([[Gullhaug Torg\|Gullhaug torg]] 4), mens Kulturdepartementet holder til i [[Grubbegata]] 1. Arbeids- og sosialdepartementet har kontorer i [[Akersgata]] 64. Kunnskapsdepartementet holder til i [[Kirkegata]] 18, Nærings- og fiskeridepartementet i [[Kongens gate]] 8.		Departementene som ble rammet av terroren, har etter 2011 hatt andre midlertidige lokaler. Statsministerens kontor holder til på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]], justisdepartementet holder til i [[Nydalen]] ([[Gullhaug Torg\|Gullhaug torg]] 4), mens Kulturdepartementet holder til i [[Grubbegata]] 1. Arbeids- og sosialdepartementet har kontorer i [[Akersgata]] 64. Kunnskapsdepartementet holder til i [[Kirkegata]] 18, Nærings- og fiskeridepartementet i [[Kongens gate]] 8.

Øyvind på 20. okt. 2022 kl. 13:52

2022-10-20T13:52:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 13:52
Linje 33:		Linje 33:
	De øvrige departementene ble ikke direkte rammet av terrorangrepet: Finansdepartementet har hele tiden holdt til i Akersgata 40, Utenriksdepartementet holder til på [[Syvende juni-plass, 7. juni plass\|7. juni-plassen]] og Forsvarsdepartementet i [[Glacisgata]] 1. Klima- og miljødepartementet holdt i mange år til i [[Myntgata]] 2, men flyttet til [[Kongens gate]] 20 i 2015 (det var opprinnelig meningen at dette departementet skulle flytte inn i R 6).		De øvrige departementene ble ikke direkte rammet av terrorangrepet: Finansdepartementet har hele tiden holdt til i Akersgata 40, Utenriksdepartementet holder til på [[Syvende juni-plass, 7. juni plass\|7. juni-plassen]] og Forsvarsdepartementet i [[Glacisgata]] 1. Klima- og miljødepartementet holdt i mange år til i [[Myntgata]] 2, men flyttet til [[Kongens gate]] 20 i 2015 (det var opprinnelig meningen at dette departementet skulle flytte inn i R 6).

	Det foreligger omfattende planer for bygging av et nytt regjeringskvartal, men ingen av planene er gjennomført. En arkitektkonkurranse om nytt regjeringskvartal ble høsten 2017 vunnet av arkitektsammenslutningen Team Urbis, ~~men~~ per ~~2019 var ikke~~ prosjektet igangsatt.		Det foreligger omfattende planer for bygging av et nytt regjeringskvartal, men ingen av planene er ennå gjennomført. En arkitektkonkurranse om nytt regjeringskvartal ble høsten 2017 vunnet av arkitektsammenslutningen Team Urbis, og per 2022 er prosjektet igangsatt.

	[[Oslo Byleksikon\|KAT]]		[[Oslo Byleksikon\|KAT]]

Øyvind på 9. mar. 2021 kl. 19:17

2021-03-09T19:17:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 19:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som ~~er vedtatt~~ revet. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']][[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]		[[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som ble revet i 2020. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']][[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]
	'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.		'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.

Linje 23:		Linje 23:
	22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader.		22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader.

	S-blokken og R4 fikk så store skader at de ble vedtatt revet. Striden ~~har~~ siden ~~stått~~ om hva som ~~skal~~ skje med Høyblokken og Y-blokken. Regjeringen ~~har vedtatt~~ å restaurere høyblokken. Samtidig er det vedtatt at Y-blokken ~~skal~~ rives, men at man ~~skal~~ ta vare på dekorasjonene utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Rivningsvedtaket ~~har møtt sterk~~ motstand, ~~og situasjonen for~~ Y-blokken ~~var per 2019 uavklart~~.		S-blokken og R4 fikk så store skader at de ble vedtatt revet. Striden kom siden til å stå om om hva som skulle skje med Høyblokken og Y-blokken. Regjeringen vedtok å restaurere høyblokken. Samtidig ble det vedtatt at Y-blokken skulle rives, men at man sullel ta vare på dekorasjonene utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Rivningsvedtaket møtte bred motstand, men Y-blokken ble allikevel revet sommeren og høsten 2020.

	Besøkssenteret for 22. juli åpnet samme dato 2015 i den gamle vestibylen i høyblokkken, rett ved der bomben gikk av. Den er et strekt vitnesbyrd om de ødeleggelser som terroren førte med seg. Et midlertidig minnested ble innviet 22. juli 2018 mellom høyblokken og Akersgata. Et permanent minnested er planlagt i området.		Besøkssenteret for 22. juli åpnet samme dato 2015 i den gamle vestibylen i høyblokkken, rett ved der bomben gikk av. Den er et strekt vitnesbyrd om de ødeleggelser som terroren førte med seg. Et midlertidig minnested ble innviet 22. juli 2018 mellom høyblokken og Akersgata. Et permanent minnested er planlagt i området.

Astrid på 6. mai 2020 kl. 08:10

2020-05-06T08:10:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2020 kl. 08:10
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]		[[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som er vedtatt revet. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']][[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]
	'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.		'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.

Linje 7:		Linje 7:
	I dette kvartalet lå til 1950-årene [[Empirekvartalet]], det tidligere [[Rikshospitalet]]. Da Rikshospitalet flyttet i 1880-årene, ble det fremsatt planer om en regjeringsbygning her. I 1891 vant arkitekt Stener Lenschow en arkitektkonkurranse med en H-formet bygning, som forutsatte riving av Empirekvartalet. Den ene fløyen (mot Apotekergata) ble påbegynt 1898, men pga. sykdom overtok 2. premievinneren Henrik Bull prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1904, en stor granittkledd kontorbygning med jugend-detaljer og nasjonale elementer. Resten av denne planlagte regjeringsbygningen ble aldri utført. Bygningen ble tildelt [[Houens diplom]] 1904. Bygningen ble restaurert og innredet til bruk for Finansdepartementet 1978.		I dette kvartalet lå til 1950-årene [[Empirekvartalet]], det tidligere [[Rikshospitalet]]. Da Rikshospitalet flyttet i 1880-årene, ble det fremsatt planer om en regjeringsbygning her. I 1891 vant arkitekt Stener Lenschow en arkitektkonkurranse med en H-formet bygning, som forutsatte riving av Empirekvartalet. Den ene fløyen (mot Apotekergata) ble påbegynt 1898, men pga. sykdom overtok 2. premievinneren Henrik Bull prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1904, en stor granittkledd kontorbygning med jugend-detaljer og nasjonale elementer. Resten av denne planlagte regjeringsbygningen ble aldri utført. Bygningen ble tildelt [[Houens diplom]] 1904. Bygningen ble restaurert og innredet til bruk for Finansdepartementet 1978.

	Da saken igjen kom opp i 1930-årene, hadde mye endret seg, og en ny konkurranse ble utlyst. Fire deltakere ble stilt likt, en av dem, arkitekt Erling Viksjø, hadde utarbeidet et utkast med en stor skiveblokk på tvers av den gamle bygningen. Krigen utsatte saken, men etter krigen ble Viksjøs plan valgt. Det forutsatte riving av Empirekvartalet, og dette førte til byens til da heftigste rivningsdebatt. De gamle murbygningene ble revet i 1950-årene og høyblokken reist i [[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som er vedtatt revet. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]tolv etasjer, 48,5 m høy; den stod ferdig 1958. Her ble for første gang brukt naturbetong. Interiørene fikk kunstnerisk utsmykning av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar og Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø. Høyblokken ble påbygd to etasjer 1990, populært kalt «Syse-loftet» etter daværende statsminister Jan P. Syse (ark. Per Viksjø), slik at høyden nå er 56 m. Bygningen inneholdt frem til 2011 Statsministerens kontor og Justisdepartementet.		Da saken igjen kom opp i 1930-årene, hadde mye endret seg, og en ny konkurranse ble utlyst. Fire deltakere ble stilt likt, en av dem, arkitekt Erling Viksjø, hadde utarbeidet et utkast med en stor skiveblokk på tvers av den gamle bygningen. Krigen utsatte saken, men etter krigen ble Viksjøs plan valgt. Det forutsatte riving av Empirekvartalet, og dette førte til byens til da heftigste rivningsdebatt. De gamle murbygningene ble revet i 1950-årene og høyblokken reist i

			tolv etasjer, 48,5 m høy; den stod ferdig 1958. Her ble for første gang brukt naturbetong. Interiørene fikk kunstnerisk utsmykning av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar og Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø. Høyblokken ble påbygd to etasjer 1990, populært kalt «Syse-loftet» etter daværende statsminister Jan P. Syse (ark. Per Viksjø), slik at høyden nå er 56 m. Bygningen inneholdt frem til 2011 Statsministerens kontor og Justisdepartementet.

	I 1962 ble [[Militærhospitalet]] revet, og 1970 ble den såkalte Y-blokken i fire etasjer reist av Viksjø’s Arkitektkontor A/S, også denne i naturbetong, samtidig med at det ble lagt «lokk» over Arne Garborgs plass. Mot Akersgata er det veggutsmykning tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar. Her holdt Kunnskapsdepartementet til. Den såkalte S-blokken med fasader i rød tegl, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig 1978 (ark. Viksjøs Arkitektkontor A/S). Den inneholdt kontorer for Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og er revet etter terrorangrepet. I 1981 ble Møllergata 19 omgjort til regjeringskontorer (Departementenes servicesenter).		I 1962 ble [[Militærhospitalet]] revet, og 1970 ble den såkalte Y-blokken i fire etasjer reist av Viksjø’s Arkitektkontor A/S, også denne i naturbetong, samtidig med at det ble lagt «lokk» over Arne Garborgs plass. Mot Akersgata er det veggutsmykning tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar. Her holdt Kunnskapsdepartementet til. Den såkalte S-blokken med fasader i rød tegl, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig 1978 (ark. Viksjøs Arkitektkontor A/S). Den inneholdt kontorer for Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og er revet etter terrorangrepet. I 1981 ble Møllergata 19 omgjort til regjeringskontorer (Departementenes servicesenter).

Trond på 7. nov. 2019 kl. 10:57

2019-11-07T10:57:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 10:57
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Tidligere bygninger]]		[[Kategori:Tidligere bygninger]]
	{{#coordinates:primary\|59.91550734116093\|10.745943188667297\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91550734116093\|10.745943188667297\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]]

Øyvind på 16. sep. 2019 kl. 12:19

2019-09-16T12:19:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2019 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Regjeringskvartalet ~~Yblokka~~.jpg\|miniatyr\|~~700x700px~~\|''~~En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som er vedtatt revet~~. - ~~Foto: Astrid Ledang~~ / ~~Oslo Byleksikon~~'']]		[[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]

	'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.		'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.

Linje 8:		Linje 7:
	I dette kvartalet lå til 1950-årene [[Empirekvartalet]], det tidligere [[Rikshospitalet]]. Da Rikshospitalet flyttet i 1880-årene, ble det fremsatt planer om en regjeringsbygning her. I 1891 vant arkitekt Stener Lenschow en arkitektkonkurranse med en H-formet bygning, som forutsatte riving av Empirekvartalet. Den ene fløyen (mot Apotekergata) ble påbegynt 1898, men pga. sykdom overtok 2. premievinneren Henrik Bull prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1904, en stor granittkledd kontorbygning med jugend-detaljer og nasjonale elementer. Resten av denne planlagte regjeringsbygningen ble aldri utført. Bygningen ble tildelt [[Houens diplom]] 1904. Bygningen ble restaurert og innredet til bruk for Finansdepartementet 1978.		I dette kvartalet lå til 1950-årene [[Empirekvartalet]], det tidligere [[Rikshospitalet]]. Da Rikshospitalet flyttet i 1880-årene, ble det fremsatt planer om en regjeringsbygning her. I 1891 vant arkitekt Stener Lenschow en arkitektkonkurranse med en H-formet bygning, som forutsatte riving av Empirekvartalet. Den ene fløyen (mot Apotekergata) ble påbegynt 1898, men pga. sykdom overtok 2. premievinneren Henrik Bull prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1904, en stor granittkledd kontorbygning med jugend-detaljer og nasjonale elementer. Resten av denne planlagte regjeringsbygningen ble aldri utført. Bygningen ble tildelt [[Houens diplom]] 1904. Bygningen ble restaurert og innredet til bruk for Finansdepartementet 1978.

	Da saken igjen kom opp i 1930-årene, hadde mye endret seg, og en ny konkurranse ble utlyst. Fire deltakere ble stilt likt, en av dem, arkitekt Erling Viksjø, hadde utarbeidet et utkast med en stor skiveblokk på tvers av den gamle bygningen. Krigen utsatte saken, men etter krigen ble Viksjøs plan valgt. Det forutsatte riving av Empirekvartalet, og dette førte til byens til da heftigste rivningsdebatt. De gamle murbygningene ble revet i 1950-årene og høyblokken reist i tolv etasjer, 48,5 m høy; den stod ferdig 1958. Her ble for første gang brukt naturbetong. Interiørene fikk kunstnerisk utsmykning av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar og Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø. Høyblokken ble påbygd to etasjer 1990, populært kalt «Syse-loftet» etter daværende statsminister Jan P. Syse (ark. Per Viksjø), slik at høyden nå er 56 m. Bygningen inneholdt frem til 2011 Statsministerens kontor og Justisdepartementet.		Da saken igjen kom opp i 1930-årene, hadde mye endret seg, og en ny konkurranse ble utlyst. Fire deltakere ble stilt likt, en av dem, arkitekt Erling Viksjø, hadde utarbeidet et utkast med en stor skiveblokk på tvers av den gamle bygningen. Krigen utsatte saken, men etter krigen ble Viksjøs plan valgt. Det forutsatte riving av Empirekvartalet, og dette førte til byens til da heftigste rivningsdebatt. De gamle murbygningene ble revet i 1950-årene og høyblokken reist i [[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som er vedtatt revet. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]tolv etasjer, 48,5 m høy; den stod ferdig 1958. Her ble for første gang brukt naturbetong. Interiørene fikk kunstnerisk utsmykning av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar og Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø. Høyblokken ble påbygd to etasjer 1990, populært kalt «Syse-loftet» etter daværende statsminister Jan P. Syse (ark. Per Viksjø), slik at høyden nå er 56 m. Bygningen inneholdt frem til 2011 Statsministerens kontor og Justisdepartementet.

	I 1962 ble [[Militærhospitalet]] revet, og 1970 ble den såkalte Y-blokken i fire etasjer reist av Viksjø’s Arkitektkontor A/S, også denne i naturbetong, samtidig med at det ble lagt «lokk» over Arne Garborgs plass. Mot Akersgata er det veggutsmykning tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar. Her holdt Kunnskapsdepartementet til. Den såkalte S-blokken med fasader i rød tegl, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig 1978 (ark. Viksjøs Arkitektkontor A/S). Den inneholdt kontorer for Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og er revet etter terrorangrepet. I 1981 ble Møllergata 19 omgjort til regjeringskontorer (Departementenes servicesenter).		I 1962 ble [[Militærhospitalet]] revet, og 1970 ble den såkalte Y-blokken i fire etasjer reist av Viksjø’s Arkitektkontor A/S, også denne i naturbetong, samtidig med at det ble lagt «lokk» over Arne Garborgs plass. Mot Akersgata er det veggutsmykning tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar. Her holdt Kunnskapsdepartementet til. Den såkalte S-blokken med fasader i rød tegl, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig 1978 (ark. Viksjøs Arkitektkontor A/S). Den inneholdt kontorer for Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og er revet etter terrorangrepet. I 1981 ble Møllergata 19 omgjort til regjeringskontorer (Departementenes servicesenter).

Astrid på 14. aug. 2019 kl. 13:44

2019-08-14T13:44:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2019 kl. 13:44
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Offentlige bygninger]]		[[Kategori:Offentlige bygninger]]
	[[Kategori:Tidligere bygninger]]		[[Kategori:Tidligere bygninger]]
	{{#coordinates:primary\|59.~~91529395~~\|10.~~7459167134478~~\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91550734116093\|10.745943188667297\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Høyblokken og den nye Ablokken i Regjeringskvartalet.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''Høyblokken og den nye A-blokken til venstre. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon'']]		[[Fil:Høyblokken og den nye Ablokken i Regjeringskvartalet.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''Høyblokken og den nye A-blokken til venstre. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon'']]
	[[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som ble revet i 2020. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']][[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]		[[Fil:Regjeringskvartalet Yblokka.jpg\|miniatyr\|592x592px\|''En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som ble revet i 2020. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']][[Fil:Regjeringskvartalet map 18jun2005 v2.jpg\|miniatyr\|834x834pk\|''Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons'']]
	'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ~~har~~ bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer.
			'''Regjeringskvartalet''', stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 var bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av [[Akersgata]] vært i bruk som regjeringskontorer, inntil byggetrinn 1 av det nye Regjeringskvartalet ble tatt i bruk i april 2026.

	==== Utbyggingen frem til 2011 ====		==== Utbyggingen frem til 2011 ====
Linje 8:		Linje 9:
	I dette kvartalet lå til 1950-årene [[Empirekvartalet]], det tidligere [[Rikshospitalet]]. Da Rikshospitalet flyttet i 1880-årene, ble det fremsatt planer om en regjeringsbygning her. I 1891 vant arkitekt Stener Lenschow en arkitektkonkurranse med en H-formet bygning, som forutsatte riving av Empirekvartalet. Den ene fløyen (mot Apotekergata) ble påbegynt 1898, men pga. sykdom overtok 2. premievinneren Henrik Bull prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1904, en stor granittkledd kontorbygning med jugend-detaljer og nasjonale elementer. Resten av denne planlagte regjeringsbygningen ble aldri utført. Bygningen ble tildelt [[Houens diplom]] 1904. Bygningen ble restaurert og innredet til bruk for Finansdepartementet 1978.		I dette kvartalet lå til 1950-årene [[Empirekvartalet]], det tidligere [[Rikshospitalet]]. Da Rikshospitalet flyttet i 1880-årene, ble det fremsatt planer om en regjeringsbygning her. I 1891 vant arkitekt Stener Lenschow en arkitektkonkurranse med en H-formet bygning, som forutsatte riving av Empirekvartalet. Den ene fløyen (mot Apotekergata) ble påbegynt 1898, men pga. sykdom overtok 2. premievinneren Henrik Bull prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1904, en stor granittkledd kontorbygning med jugend-detaljer og nasjonale elementer. Resten av denne planlagte regjeringsbygningen ble aldri utført. Bygningen ble tildelt [[Houens diplom]] 1904. Bygningen ble restaurert og innredet til bruk for Finansdepartementet 1978.

	Da saken igjen kom opp i 1930-årene, hadde mye endret seg, og en ny konkurranse ble utlyst. Fire deltakere ble stilt likt, en av dem, arkitekt Erling Viksjø, hadde utarbeidet et utkast med en stor skiveblokk på tvers av den gamle bygningen. Krigen utsatte saken, men etter krigen ble Viksjøs plan valgt. Det forutsatte riving av Empirekvartalet, og dette førte til byens til da heftigste rivningsdebatt. De gamle murbygningene ble revet i 1950-årene og høyblokken reist i		Da saken igjen kom opp i 1930-årene, hadde mye endret seg, og en ny konkurranse ble utlyst. Fire deltakere ble stilt likt, en av dem, arkitekt Erling Viksjø, hadde utarbeidet et utkast med en stor skiveblokk på tvers av den gamle bygningen. Krigen utsatte saken, men etter krigen ble Viksjøs plan valgt. Det forutsatte riving av Empirekvartalet, og dette førte til byens til da heftigste rivningsdebatt. De gamle murbygningene ble revet i 1950-årene og høyblokken reist i tolv etasjer, 48,5 m høy; den stod ferdig 1958. Her ble for første gang brukt naturbetong. Interiørene fikk kunstnerisk utsmykning av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar og Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø. Høyblokken ble påbygd to etasjer 1990, populært kalt «Syse-loftet» etter daværende statsminister Jan P. Syse (ark. Per Viksjø), slik at høyden nå er 56 m. Bygningen inneholdt frem til 2011 Statsministerens kontor og Justisdepartementet.

	tolv etasjer, 48,5 m høy; den stod ferdig 1958. Her ble for første gang brukt naturbetong. Interiørene fikk kunstnerisk utsmykning av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar og Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø. Høyblokken ble påbygd to etasjer 1990, populært kalt «Syse-loftet» etter daværende statsminister Jan P. Syse (ark. Per Viksjø), slik at høyden nå er 56 m. Bygningen inneholdt frem til 2011 Statsministerens kontor og Justisdepartementet.

	I 1962 ble [[Militærhospitalet]] revet, og 1970 ble den såkalte Y-blokken i fire etasjer reist av Viksjø’s Arkitektkontor A/S, også denne i naturbetong, samtidig med at det ble lagt «lokk» over Arne Garborgs plass. Mot Akersgata er det veggutsmykning tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar. Her holdt Kunnskapsdepartementet til. Den såkalte S-blokken med fasader i rød tegl, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig 1978 (ark. Viksjøs Arkitektkontor A/S). Den inneholdt kontorer for Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og er revet etter terrorangrepet. I 1981 ble Møllergata 19 omgjort til regjeringskontorer (Departementenes servicesenter).		I 1962 ble [[Militærhospitalet]] revet, og 1970 ble den såkalte Y-blokken i fire etasjer reist av Viksjø’s Arkitektkontor A/S, også denne i naturbetong, samtidig med at det ble lagt «lokk» over Arne Garborgs plass. Mot Akersgata er det veggutsmykning tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar. Her holdt Kunnskapsdepartementet til. Den såkalte S-blokken med fasader i rød tegl, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig 1978 (ark. Viksjøs Arkitektkontor A/S). Den inneholdt kontorer for Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og er revet etter terrorangrepet. I 1981 ble Møllergata 19 omgjort til regjeringskontorer (Departementenes servicesenter).
Linje 16:		Linje 15:
	I 1988 ble fjerde byggetrinn (R 4) oppført som en lang blokk mot Grubbegata, også den tegnet av Viksjøs Arkitektkontor A/S. Den hadde bl.a. landingsplass for helikopter på taket og inneholdt kontorene til Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Den ble revet 2019.		I 1988 ble fjerde byggetrinn (R 4) oppført som en lang blokk mot Grubbegata, også den tegnet av Viksjøs Arkitektkontor A/S. Den hadde bl.a. landingsplass for helikopter på taket og inneholdt kontorene til Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Den ble revet 2019.

	Det femte byggetrinnet, R 5, dekker store deler av kvartalet Akersgata/[[Teatergata]]/[[Munchs gate]]. Det har adresse Akersgata 59 og ble oppført 1994–96 (ark. Torstein Ramberg A/S) i modernistisk stil. Innvendig stor sirkelformet lysgård og fire mindre med varierende utforming. Første etasje er disponert til fellesfunksjoner, bl.a. kantine, delvis beliggende i den gamle Togagården (Teatergata 2). Her er kontorer for Samferdselsdepartementet, Kommunal- og ~~moderniseringsdepartementet~~, ~~Olje- og energidepartementet~~ og Barne- og ~~likestillingsdepartementet~~.		Det femte byggetrinnet, R 5, dekker store deler av kvartalet Akersgata/[[Teatergata]]/[[Munchs gate]]. Det har adresse Akersgata 59 og ble oppført 1994–96 (ark. Torstein Ramberg A/S) i modernistisk stil. Innvendig stor sirkelformet lysgård og fire mindre med varierende utforming. Første etasje er disponert til fellesfunksjoner, bl.a. kantine, delvis beliggende i den gamle Togagården (Teatergata 2). Her er kontorer for Samferdselsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Energidepartementet og Barne- og familiedepartementet.

	Sjette byggetrinn, R 6, omfatter [[Keysers gate]] 6–8 og [[Teatergata]] 9. Det ble tatt i bruk fra juni 2012 og var tegnet av BA Arkitekter AS. R 6 huser Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. På plassen foran Teatergata 9 ~~står~~ kunstverket «Grass Roots Square» av Do Ho Suh.		Sjette byggetrinn, R 6, omfatter [[Keysers gate]] 6–8 og [[Teatergata]] 9. Det ble tatt i bruk fra juni 2012 og var tegnet av BA Arkitekter AS. R 6 huser Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. På plassen foran Teatergata 9 sto kunstverket «Grass Roots Square» av Do Ho Suh; det er flyttet til Einar Gerhardsens plass ved Høyblokken.

	==== Terrorangrepet 22. juli 2011 ====		==== Terrorangrepet 22. juli 2011 ====
Linje 24:		Linje 23:
	22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader.		22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader.

	S-blokken og R4 fikk så store skader at de ble vedtatt revet. Striden kom siden til å stå om om hva som skulle skje med Høyblokken og Y-blokken. Regjeringen vedtok å restaurere høyblokken. Samtidig ble det vedtatt at Y-blokken skulle rives, men at man skulle ta vare på dekorasjonene utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Rivningsvedtaket møtte bred motstand, men Y-blokken ble allikevel revet sommeren og høsten 2020.		S-blokken, R4 og Møllergata 17 fikk så store skader at de ble vedtatt revet. Striden kom siden til å stå om om hva som skulle skje med Høyblokken og Y-blokken. Regjeringen vedtok å restaurere høyblokken. Samtidig ble det vedtatt at Y-blokken skulle rives, men at man skulle ta vare på dekorasjonene utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Rivningsvedtaket møtte bred motstand, men Y-blokken ble allikevel revet sommeren og høsten 2020.

	Besøkssenteret for 22. juli åpnet samme dato 2015 i den gamle vestibylen i Høyblokkken, rett ved der bomben gikk av. Den er et strekt vitnesbyrd om de ødeleggelser som terroren førte med seg. Et midlertidig minnested ble innviet 22. juli 2018 mellom Høyblokken og Akersgata. ~~Et permanent minnested er planlagt i området.~~		Besøkssenteret for 22. juli åpnet samme dato 2015 i den gamle vestibylen i Høyblokkken, rett ved der bomben gikk av. Den er et strekt vitnesbyrd om de ødeleggelser som terroren førte med seg. Et midlertidig minnested ble innviet 22. juli 2018 mellom Høyblokken og Akersgata.

	Deler av Regjeringskvartalet, inkludert Høyblokken, var før 22. juli under fredning, og ~~den~~ regnes sammen med Y-blokken som et av de viktigste monumentene over den politiske utviklingen av Norge etter krigen. Etter terrorangrepet er fredningssaken stilt i bero.		Deler av Regjeringskvartalet, inkludert Høyblokken, var før 22. juli under fredning, og bygningen regnes sammen med Y-blokken som et av de viktigste monumentene over den politiske utviklingen av Norge etter krigen. Etter terrorangrepet er fredningssaken stilt i bero.

	==== Tiden etter terrorangrepet – det nye Regjeringskvartalet====		==== Tiden etter terrorangrepet – det nye Regjeringskvartalet====
Linje 35:		Linje 34:
	De øvrige departementene ble ikke direkte rammet av terrorangrepet: Finansdepartementet har hele tiden holdt til i Akersgata 40, Utenriksdepartementet på [[Syvende juni-plass, 7. juni plass\|7. juni-plassen]] og Forsvarsdepartementet i [[Glacisgata]] 1. Klima- og miljødepartementet holdt i mange år til i [[Myntgata]] 2, men flyttet til [[Kongens gate]] 20 i 2015 (det var opprinnelig meningen at dette departementet skulle flytte inn i R 6).		De øvrige departementene ble ikke direkte rammet av terrorangrepet: Finansdepartementet har hele tiden holdt til i Akersgata 40, Utenriksdepartementet på [[Syvende juni-plass, 7. juni plass\|7. juni-plassen]] og Forsvarsdepartementet i [[Glacisgata]] 1. Klima- og miljødepartementet holdt i mange år til i [[Myntgata]] 2, men flyttet til [[Kongens gate]] 20 i 2015 (det var opprinnelig meningen at dette departementet skulle flytte inn i R 6).

	En arkitektkonkurranse om nytt regjeringskvartal ble høsten 2017 vunnet av arkitektsammenslutningen Team Urbis. Det foreligger omfattende planer for bygging av et nytt regjeringskvartal, og i april 2026 ble byggetrinn 1 tatt i bruk. Det inneholder ~~rehabilitering av Høyblokken,~~ to nye bygninger: A-blokken på 17 300 kvadratmeter der Y-blokken lå, og D-blokken på 33 700 kvadratmeter mellom Grubbegata og Møllergata~~, foruten~~ nyanlegg av Johan Nygaardsvolds plass. Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet holder til i D-blokken, deler av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet i A-blokken, Justis- og beredskapsdepartementet og deler av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i Høyblokken.		En arkitektkonkurranse om nytt regjeringskvartal ble høsten 2017 vunnet av arkitektsammenslutningen Team Urbis. Det foreligger omfattende planer for bygging av et nytt regjeringskvartal, og i april 2026 ble byggetrinn 1 tatt i bruk. Det inneholder to nye bygninger: A-blokken på 17 300 kvadratmeter der Y-blokken lå, og D-blokken på 33 700 kvadratmeter mellom Grubbegata og Møllergata og nyanlegg av Johan Nygaardsvolds plass. Høyblokken er gjenoppbygget og rehabilitert og de to etasjene som ble bygget på i 1990 er tatt vekk. Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet holder til i D-blokken, deler av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet i A-blokken, Justis- og beredskapsdepartementet og deler av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i Høyblokken.

	Byggetrinn 2 vil inneholde ny Regjeringsparken i nordenden av kvartalet og ytterligere tre nye blokker øst for Grubbegata (C-blokken under bygging siden 2025, B-blokken og E-blokken under forprosjektering i 2026~~) og~~ . Mathias Faldbakken vant i 2025 en konkurranse om nytt minnested for ofrene etter terroren i 2011.		Byggetrinn 2 vil inneholde ny Regjeringsparken i nordenden av kvartalet og ytterligere tre nye blokker øst for Grubbegata: C-blokken under bygging siden 2025, B-blokken og E-blokken som er under forprosjektering i 2026. Mathias Faldbakken vant i 2025 en konkurranse om nytt minnested for ofrene etter terroren i 2011.

	[[Oslo Byleksikon\|KAT]]		[[Oslo Byleksikon\|KAT]]