https://oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Skole-_og_utdanningshistorie 2026-06-13T15:44:15Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.6 https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=61111&oldid=prev 2024-12-19T12:57:11Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 12:57</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l34">Linje 34:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 34:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler og videregående skoler sto i 2022 under ledelse av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap mens voksenopplæring og Fagskolen i Oslo sto under ledelse av byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester.  I 2022 hadde Utdanningsetaten 183 undervisningssteder, ca. 93000 elever (grunnopplæringen, voksenopplæring og Fagskolen), ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 18 000 ansatte.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler og videregående skoler sto i 2022 under ledelse av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap mens voksenopplæring og Fagskolen i Oslo sto under ledelse av byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester.  I 2022 hadde Utdanningsetaten 183 undervisningssteder, ca. 93000 elever (grunnopplæringen, voksenopplæring og Fagskolen), ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 18 000 ansatte.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet</del>]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">MF vitenskapelig høyskole</ins>]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td></tr> </table>

KAT https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=60769&oldid=prev 2024-10-01T13:24:16Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 13:24</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l32">Linje 32:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 32:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Siden nasjonale prøver ble innført i 2007, har osloskolens resultater vært de beste eller blant de beste i Norge.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Siden nasjonale prøver ble innført i 2007, har osloskolens resultater vært de beste eller blant de beste i Norge.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>videregående skoler<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>voksenopplæring og Fagskolen i Oslo <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">står </del>under ledelse av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byråden for kultur og utdanning. Byråden leder byrådsavdeling for kultur og utdanning med seksjoner </del>for <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utdanning</del>, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kultur </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utbygging</del>. I 2022 hadde Utdanningsetaten 183 undervisningssteder, ca. 93000 elever (grunnopplæringen, voksenopplæring og Fagskolen), ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 18 000 ansatte.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </ins>videregående skoler <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sto i 2022 under ledelse av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap mens </ins>voksenopplæring og Fagskolen i Oslo <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sto </ins>under ledelse av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byrådsavdelingen </ins>for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">arbeid</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">integrering </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sosiale tjenester</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins>I 2022 hadde Utdanningsetaten 183 undervisningssteder, ca. 93000 elever (grunnopplæringen, voksenopplæring og Fagskolen), ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 18 000 ansatte.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td></tr> </table>

Yngvild https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=60768&oldid=prev 2024-10-01T13:09:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 13:09</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l32">Linje 32:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 32:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Siden nasjonale prøver ble innført i 2007, har osloskolens resultater vært de beste eller blant de beste i Norge.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Siden nasjonale prøver ble innført i 2007, har osloskolens resultater vært de beste eller blant de beste i Norge.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler, videregående skoler og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fagopplæring og voksenopplæring </del>i Oslo står under ledelse av byråden for kultur og utdanning. Byråden leder byrådsavdeling for kultur og utdanning med seksjoner for utdanning, kultur og utbygging. I <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2009 </del>hadde Utdanningsetaten <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">171 </del>undervisningssteder, ca. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">78 000 </del>elever, ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">12 500 </del>ansatte.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler, videregående skoler<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, voksenopplæring </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fagskolen </ins>i Oslo står under ledelse av byråden for kultur og utdanning. Byråden leder byrådsavdeling for kultur og utdanning med seksjoner for utdanning, kultur og utbygging. I <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2022 </ins>hadde Utdanningsetaten <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">183 </ins>undervisningssteder, ca. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">93000 </ins>elever <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(grunnopplæringen, voksenopplæring og Fagskolen)</ins>, ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">18 000 </ins>ansatte.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td></tr> </table>

Yngvild https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=52026&oldid=prev 2021-04-03T12:10:03Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 12:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l26">Linje 26:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 26:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tiden etter 1945 har vært preget av «utdanningseksplosjon» med omfattende omlegging og utbygging av skoleverket. Skolepolitisk sett var innføringen av 9-årig obligatorisk grunnskole fra 1969 og 10-årig obligatorisk grunnskole fra 1997 &#039;&#039;(Reform 97)&#039;&#039; viktigst. Med lov om videregående opplæring av 1974 ble yrkes- og fagskolene samordnet med gymnaset til ett skoleslag. I 1994 ble en ny reform gjennomført i videregående opplæring &#039;&#039;(Reform 94)&#039;&#039;. Den gir all ungdom mellom 16 og 19 år lovfestet rett til 3 års videregående opplæring som normalt fører frem til studie- eller yrkeskompetanse. Grunnskolen og den videregående opplæringen fikk felles lov med opplæringsloven av 1998.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tiden etter 1945 har vært preget av «utdanningseksplosjon» med omfattende omlegging og utbygging av skoleverket. Skolepolitisk sett var innføringen av 9-årig obligatorisk grunnskole fra 1969 og 10-årig obligatorisk grunnskole fra 1997 &#039;&#039;(Reform 97)&#039;&#039; viktigst. Med lov om videregående opplæring av 1974 ble yrkes- og fagskolene samordnet med gymnaset til ett skoleslag. I 1994 ble en ny reform gjennomført i videregående opplæring &#039;&#039;(Reform 94)&#039;&#039;. Den gir all ungdom mellom 16 og 19 år lovfestet rett til 3 års videregående opplæring som normalt fører frem til studie- eller yrkeskompetanse. Grunnskolen og den videregående opplæringen fikk felles lov med opplæringsloven av 1998.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 2006 ble samordningen av grunnskolen og videregående opplæring videreført gjennom innføringen av reformen ''Kunnskapsløftet''. Reformen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 2006 ble samordningen av grunnskolen og videregående opplæring videreført gjennom innføringen av reformen ''Kunnskapsløftet''. Reformen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Dette året ble også [[Sommerskolen Oslo]] etablert som et tilbud til osloelever i sommerferien</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De siste 20-årene har osloskolen vært i sterk endring slik at den i dag fremstår med Norges mest flerkulturellle og mangfoldige elevbefolkning. I skoleåret 2009/10 hadde 40 % av elevene i Oslos grunnskoler minoritetsspråklig bakgrunn, og på mer enn 50 skoler er elever med minoritetsspråklig bakgrunn i flertall. Som en konsekvens av sterk befolkningsøkning i Oslo, vil elevtallene øke i årene framover. De siste prognosene (Skolebehovsplan 2009–2019) tyder på en økning i elevtallet i grunnskolen på mellom 10 000 og 11 000 elever og en økning i videregående skole på i overkant av 1000 elever. Dette stiller kommunen overfor betydelige utfordringer med hensyn til skolekapasitet, inkludert bygging av nye skoler og ombygging og bedre utnyttelse av eksisterende skoler.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De siste 20-årene har osloskolen vært i sterk endring slik at den i dag fremstår med Norges mest flerkulturellle og mangfoldige elevbefolkning. I skoleåret 2009/10 hadde 40 % av elevene i Oslos grunnskoler minoritetsspråklig bakgrunn, og på mer enn 50 skoler er elever med minoritetsspråklig bakgrunn i flertall. Som en konsekvens av sterk befolkningsøkning i Oslo, vil elevtallene øke i årene framover. De siste prognosene (Skolebehovsplan 2009–2019) tyder på en økning i elevtallet i grunnskolen på mellom 10 000 og 11 000 elever og en økning i videregående skole på i overkant av 1000 elever. Dette stiller kommunen overfor betydelige utfordringer med hensyn til skolekapasitet, inkludert bygging av nye skoler og ombygging og bedre utnyttelse av eksisterende skoler.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=48484&oldid=prev 2020-10-13T07:32:43Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 07:32</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Et synlig resultat av utbyggingen var bl.a. at den høye prosenten med skoleforsømmelser gikk radikalt ned i løpet av 1800-tallet. I [[Aker herred|Aker]] sank forsømmelsesprosenten i gjennomsnitt fra over 30 i 1860-årene til ned mot fem ved århundreskiftet. Barnekriminaliteten sank klart i byen. Byutvidelsene med følgende overgang til byskoleordning førte til bedre kontroll med barns skolegang, og gav Aker noen små pusterom i skoleutbyggingen. Men hver gang økte folketallet etter kort tid og la nytt press på skolemyndighetene. Folkeveksten var en hovedgrunn til at Aker ville over på byskoleordning og innførte denne stegvis fra 1914. For Christianias del førte byutvidelsene til at skoleutbyggingen ikke kom til å dreie seg om få og store skoler, men mange og store skoler. Utviklingen av spesialundervisning var et ledd i profesjonaliseringen. Flere av tiltakene startet som private, kommunen støttet oppunder og overtok etter hvert initiativet. Det gjaldt f.eks. “redningsanstalt for forsømte barn” 1841 og åndssvakeundervisning 1874. Hjelpetiltak for vanføre kom derimot ikke i gang i denne perioden.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Et synlig resultat av utbyggingen var bl.a. at den høye prosenten med skoleforsømmelser gikk radikalt ned i løpet av 1800-tallet. I [[Aker herred|Aker]] sank forsømmelsesprosenten i gjennomsnitt fra over 30 i 1860-årene til ned mot fem ved århundreskiftet. Barnekriminaliteten sank klart i byen. Byutvidelsene med følgende overgang til byskoleordning førte til bedre kontroll med barns skolegang, og gav Aker noen små pusterom i skoleutbyggingen. Men hver gang økte folketallet etter kort tid og la nytt press på skolemyndighetene. Folkeveksten var en hovedgrunn til at Aker ville over på byskoleordning og innførte denne stegvis fra 1914. For Christianias del førte byutvidelsene til at skoleutbyggingen ikke kom til å dreie seg om få og store skoler, men mange og store skoler. Utviklingen av spesialundervisning var et ledd i profesjonaliseringen. Flere av tiltakene startet som private, kommunen støttet oppunder og overtok etter hvert initiativet. Det gjaldt f.eks. “redningsanstalt for forsømte barn” 1841 og åndssvakeundervisning 1874. Hjelpetiltak for vanføre kom derimot ikke i gang i denne perioden.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Oslofrokost.jpg|miniatyr|600x600pk|Oslofrokost her servert på Bekkelaget, Marienlundveien 1. Foto: Ragnar Johansen, Oslo Museum ]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kvinnelige lærere ble tilsatt først i håndarbeidsfag, så i alle fag etter at de fikk adgang til lærerskoleutdannelsen fra 1890. I Christiania hadde det siden 1861 vært et privatseminar for kvinner ved [[Hartvig Nissens skole|Nissens pikeskole]]. Kvinnelige lærere var klart i flertall i byskolen mot slutten av hundreåret og har siden vært det. Sosialpedagogiske tiltak fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet omfattet innføring av skolebad i 1888, skolebespisning fra 1896 (videreført med Oslo-frokosten fra 1920-årene), faste skoleleger fra 1899 (fra 1919 egen skolelegesjef), opprettelse av guttemusikkorps (etter hvert kalt skolemusikkorps) 1906, i Aker skolehagetilbud fra 1907, skolesparekasseordning i 1908, skoletannklinikk 1910 og ordningen med fritt skolemateriell i 1914. Når det gjelder skolekorpsene, har disse vanligvis vært frittstående foreninger med tilknytning til skolene. Her har det over tid skjedd en glidning fra direkte styring fra skolens side til full uavhengighet, men det normale har vært at skolene bare har hatt en representant i korpsenes styrer.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kvinnelige lærere ble tilsatt først i håndarbeidsfag, så i alle fag etter at de fikk adgang til lærerskoleutdannelsen fra 1890. I Christiania hadde det siden 1861 vært et privatseminar for kvinner ved [[Hartvig Nissens skole|Nissens pikeskole]]. Kvinnelige lærere var klart i flertall i byskolen mot slutten av hundreåret og har siden vært det. Sosialpedagogiske tiltak fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet omfattet innføring av skolebad i 1888, skolebespisning fra 1896 (videreført med Oslo-frokosten fra 1920-årene), faste skoleleger fra 1899 (fra 1919 egen skolelegesjef), opprettelse av guttemusikkorps (etter hvert kalt skolemusikkorps) 1906, i Aker skolehagetilbud fra 1907, skolesparekasseordning i 1908, skoletannklinikk 1910 og ordningen med fritt skolemateriell i 1914. Når det gjelder skolekorpsene, har disse vanligvis vært frittstående foreninger med tilknytning til skolene. Her har det over tid skjedd en glidning fra direkte styring fra skolens side til full uavhengighet, men det normale har vært at skolene bare har hatt en representant i korpsenes styrer.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Astrid https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=48422&oldid=prev 2020-10-09T18:05:21Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 18:05</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Middelskolen var tenkt som byfolkeskolens naturlige fortsettelsesskole. Senere ble det hevdet at den ikke tilfredsstilte alles behov. Kristianialærere på stipendiereiser ble kjent med selvstendige fortsettelsesskoler i andre land, særlig Tyskland, og hevdet at noe lignende burde tilbys i Kristiania. Kurspreget fortsettelsesundervisning kom i gang i Kristiania for gutter 1899 og for jenter året etter. Fagkretsen la vekt på praktiske fag. Etter hvert ble det opprettet spesielle linjer for handel, håndverk og husstell. Først var det bare kveldsundervisning, fra 1915 også dagklasser. Da jenteskolen fikk egen bygning i den gamle [[Borgerskolen]] i [[Osterhaus’ gate|Osterhaus&#039; gate]] i 1931, og guttene i [[Vaterland skole]] året etter, ble skolene i hovedsak dagskole. Aker opprettet fortsettelsesundervisning fra 1934, først som forsøk ved [[Løren skole]], senere ordnet som 8. klasser, særlig i Østre Aker. Framhaldsskolene, som navnet ble, fikk egen lov i 1946. Skolene i Oslo trakk til seg elever først og fremst fra de østre og nordre bydelene. Ordningen opphørte ved loven om 9-årig skole i 1969. Samtidig opphørte også realskoleordningen, en skole som ble innført etter lov av 1935, og som avløste middelskolen. Realskolen var 3-årig, men hadde de 2 første årenes undervisning felles med 5-årig gymnas og bygde på 7-årig folkeskole. I Aker og Oslo ble det relativt stor søkning til realskolen, og større enn antatt ved gymnaset.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Middelskolen var tenkt som byfolkeskolens naturlige fortsettelsesskole. Senere ble det hevdet at den ikke tilfredsstilte alles behov. Kristianialærere på stipendiereiser ble kjent med selvstendige fortsettelsesskoler i andre land, særlig Tyskland, og hevdet at noe lignende burde tilbys i Kristiania. Kurspreget fortsettelsesundervisning kom i gang i Kristiania for gutter 1899 og for jenter året etter. Fagkretsen la vekt på praktiske fag. Etter hvert ble det opprettet spesielle linjer for handel, håndverk og husstell. Først var det bare kveldsundervisning, fra 1915 også dagklasser. Da jenteskolen fikk egen bygning i den gamle [[Borgerskolen]] i [[Osterhaus’ gate|Osterhaus&#039; gate]] i 1931, og guttene i [[Vaterland skole]] året etter, ble skolene i hovedsak dagskole. Aker opprettet fortsettelsesundervisning fra 1934, først som forsøk ved [[Løren skole]], senere ordnet som 8. klasser, særlig i Østre Aker. Framhaldsskolene, som navnet ble, fikk egen lov i 1946. Skolene i Oslo trakk til seg elever først og fremst fra de østre og nordre bydelene. Ordningen opphørte ved loven om 9-årig skole i 1969. Samtidig opphørte også realskoleordningen, en skole som ble innført etter lov av 1935, og som avløste middelskolen. Realskolen var 3-årig, men hadde de 2 første årenes undervisning felles med 5-årig gymnas og bygde på 7-årig folkeskole. I Aker og Oslo ble det relativt stor søkning til realskolen, og større enn antatt ved gymnaset.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Yrkesopplæringen foregikk lenge på arbeidsplassene og i hjemmene. Skolemessig opplæring for handel, håndverk, industri og andre næringer kom i gang ved overgangen til 1800-tallet, gjerne som søndagsskoler med regning, norsk og tegning som fag. Av disse tiltakene vokste fagskolene frem med liten innbyrdes sammenheng, skole- og utdanningshistorien utgjorde et broket kapittel. Mangel på system betydde som oftest at valg av skole førte til valg av arbeidsplass for resten av livet. På denne skolesektoren var det i begynnelsen stort rom for private tiltak. Men de kommunale skolene kom i tur og orden. Christiania fikk teknisk skole i 1873 ([[Oslo ingeniørhøgskole]]), [[Oslo Handelsgymnasium|handelsgymnasium]] 1875, [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Vaterland skole</del>|teknisk kveldsskole]] 1876 og [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Vaterland skole</del>|elementærteknisk skole]] 1893. Forskole for mekanikere kom 1910, for skreddere 1912, for frisører og skomakere 1914, for gullsmeder 1916 og for bilmekanikere, malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere 1918. I 1921 ble disse skolene slått sammen til [[Oslo yrkesskole|Christiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri.]] Den første kommunale husmorskole ble opprettet 1917 (Norges første husmorskole ble opprettet privat på Abildsø i 1856). [[Otto Treiders handelsskole|Otto Treiders Handelsskole]] startet 1882, i 1920 kom en kommunal handelsskole i gang. Aker opprettet egen fag- og forskole i 1932 med klasse for mekanikere, senere også andre fagklasser. Kommunal handelsskole fikk Aker i 1934. Utviklingen reflekterer et voksende næringsliv. Skolene i Oslo og Aker ble slått sammen i 1950. Yrkesskolestellet ble delvis ordnet ved egen lovgivning som trådte i kraft først i 1945.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Yrkesopplæringen foregikk lenge på arbeidsplassene og i hjemmene. Skolemessig opplæring for handel, håndverk, industri og andre næringer kom i gang ved overgangen til 1800-tallet, gjerne som søndagsskoler med regning, norsk og tegning som fag. Av disse tiltakene vokste fagskolene frem med liten innbyrdes sammenheng, skole- og utdanningshistorien utgjorde et broket kapittel. Mangel på system betydde som oftest at valg av skole førte til valg av arbeidsplass for resten av livet. På denne skolesektoren var det i begynnelsen stort rom for private tiltak. Men de kommunale skolene kom i tur og orden. Christiania fikk teknisk skole i 1873 ([[Oslo ingeniørhøgskole]]), [[Oslo Handelsgymnasium|handelsgymnasium]] 1875, [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fagskolen i Oslo</ins>|teknisk kveldsskole]] 1876 og [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fagskolen i Oslo</ins>|elementærteknisk skole]] 1893. Forskole for mekanikere kom 1910, for skreddere 1912, for frisører og skomakere 1914, for gullsmeder 1916 og for bilmekanikere, malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere 1918. I 1921 ble disse skolene slått sammen til [[Oslo yrkesskole|Christiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri.]] Den første kommunale husmorskole ble opprettet 1917 (Norges første husmorskole ble opprettet privat på Abildsø i 1856). [[Otto Treiders handelsskole|Otto Treiders Handelsskole]] startet 1882, i 1920 kom en kommunal handelsskole i gang. Aker opprettet egen fag- og forskole i 1932 med klasse for mekanikere, senere også andre fagklasser. Kommunal handelsskole fikk Aker i 1934. Utviklingen reflekterer et voksende næringsliv. Skolene i Oslo og Aker ble slått sammen i 1950. Yrkesskolestellet ble delvis ordnet ved egen lovgivning som trådte i kraft først i 1945.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Krigstiden 1940–45 skapte store uregelmessigheter, bl.a. med beslaglegging av storparten av skolebyggene i begge kommuner. Det var ikke uvanlig med hjemmeundervisning og klasser spredt på 15–20 forskjellige steder ved én skole. Forsøk på nazifisering av undervisningen førte ikke frem. Lærerne dannet «skolefront» og hjalp på denne måten elever og foreldre gjennom vanskelige år.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Krigstiden 1940–45 skapte store uregelmessigheter, bl.a. med beslaglegging av storparten av skolebyggene i begge kommuner. Det var ikke uvanlig med hjemmeundervisning og klasser spredt på 15–20 forskjellige steder ved én skole. Forsøk på nazifisering av undervisningen førte ikke frem. Lærerne dannet «skolefront» og hjalp på denne måten elever og foreldre gjennom vanskelige år.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=48419&oldid=prev 2020-10-09T17:47:18Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 17:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Middelskolen var tenkt som byfolkeskolens naturlige fortsettelsesskole. Senere ble det hevdet at den ikke tilfredsstilte alles behov. Kristianialærere på stipendiereiser ble kjent med selvstendige fortsettelsesskoler i andre land, særlig Tyskland, og hevdet at noe lignende burde tilbys i Kristiania. Kurspreget fortsettelsesundervisning kom i gang i Kristiania for gutter 1899 og for jenter året etter. Fagkretsen la vekt på praktiske fag. Etter hvert ble det opprettet spesielle linjer for handel, håndverk og husstell. Først var det bare kveldsundervisning, fra 1915 også dagklasser. Da jenteskolen fikk egen bygning i den gamle [[Borgerskolen]] i [[Osterhaus’ gate|Osterhaus&#039; gate]] i 1931, og guttene i [[Vaterland skole]] året etter, ble skolene i hovedsak dagskole. Aker opprettet fortsettelsesundervisning fra 1934, først som forsøk ved [[Løren skole]], senere ordnet som 8. klasser, særlig i Østre Aker. Framhaldsskolene, som navnet ble, fikk egen lov i 1946. Skolene i Oslo trakk til seg elever først og fremst fra de østre og nordre bydelene. Ordningen opphørte ved loven om 9-årig skole i 1969. Samtidig opphørte også realskoleordningen, en skole som ble innført etter lov av 1935, og som avløste middelskolen. Realskolen var 3-årig, men hadde de 2 første årenes undervisning felles med 5-årig gymnas og bygde på 7-årig folkeskole. I Aker og Oslo ble det relativt stor søkning til realskolen, og større enn antatt ved gymnaset.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Middelskolen var tenkt som byfolkeskolens naturlige fortsettelsesskole. Senere ble det hevdet at den ikke tilfredsstilte alles behov. Kristianialærere på stipendiereiser ble kjent med selvstendige fortsettelsesskoler i andre land, særlig Tyskland, og hevdet at noe lignende burde tilbys i Kristiania. Kurspreget fortsettelsesundervisning kom i gang i Kristiania for gutter 1899 og for jenter året etter. Fagkretsen la vekt på praktiske fag. Etter hvert ble det opprettet spesielle linjer for handel, håndverk og husstell. Først var det bare kveldsundervisning, fra 1915 også dagklasser. Da jenteskolen fikk egen bygning i den gamle [[Borgerskolen]] i [[Osterhaus’ gate|Osterhaus&#039; gate]] i 1931, og guttene i [[Vaterland skole]] året etter, ble skolene i hovedsak dagskole. Aker opprettet fortsettelsesundervisning fra 1934, først som forsøk ved [[Løren skole]], senere ordnet som 8. klasser, særlig i Østre Aker. Framhaldsskolene, som navnet ble, fikk egen lov i 1946. Skolene i Oslo trakk til seg elever først og fremst fra de østre og nordre bydelene. Ordningen opphørte ved loven om 9-årig skole i 1969. Samtidig opphørte også realskoleordningen, en skole som ble innført etter lov av 1935, og som avløste middelskolen. Realskolen var 3-årig, men hadde de 2 første årenes undervisning felles med 5-årig gymnas og bygde på 7-årig folkeskole. I Aker og Oslo ble det relativt stor søkning til realskolen, og større enn antatt ved gymnaset.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Yrkesopplæringen foregikk lenge på arbeidsplassene og i hjemmene. Skolemessig opplæring for handel, håndverk, industri og andre næringer kom i gang ved overgangen til 1800-tallet, gjerne som søndagsskoler med regning, norsk og tegning som fag. Av disse tiltakene vokste fagskolene frem med liten innbyrdes sammenheng, skole- og utdanningshistorien utgjorde et broket kapittel. Mangel på system betydde som oftest at valg av skole førte til valg av arbeidsplass for resten av livet. På denne skolesektoren var det i begynnelsen stort rom for private tiltak. Men de kommunale skolene kom i tur og orden. Christiania fikk teknisk skole i 1873 ([[Oslo ingeniørhøgskole]]), [[Oslo Handelsgymnasium|handelsgymnasium]] 1875, teknisk kveldsskole 1876 og elementærteknisk skole 1893. Forskole for mekanikere kom 1910, for skreddere 1912, for frisører og skomakere 1914, for gullsmeder 1916 og for bilmekanikere, malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere 1918. I 1921 ble disse skolene slått sammen til [[Oslo yrkesskole|Christiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri.]] Den første kommunale husmorskole ble opprettet 1917 (Norges første husmorskole ble opprettet privat på Abildsø i 1856). [[Otto Treiders handelsskole|Otto Treiders Handelsskole]] startet 1882, i 1920 kom en kommunal handelsskole i gang. Aker opprettet egen fag- og forskole i 1932 med klasse for mekanikere, senere også andre fagklasser. Kommunal handelsskole fikk Aker i 1934. Utviklingen reflekterer et voksende næringsliv. Skolene i Oslo og Aker ble slått sammen i 1950. Yrkesskolestellet ble delvis ordnet ved egen lovgivning som trådte i kraft først i 1945.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Yrkesopplæringen foregikk lenge på arbeidsplassene og i hjemmene. Skolemessig opplæring for handel, håndverk, industri og andre næringer kom i gang ved overgangen til 1800-tallet, gjerne som søndagsskoler med regning, norsk og tegning som fag. Av disse tiltakene vokste fagskolene frem med liten innbyrdes sammenheng, skole- og utdanningshistorien utgjorde et broket kapittel. Mangel på system betydde som oftest at valg av skole førte til valg av arbeidsplass for resten av livet. På denne skolesektoren var det i begynnelsen stort rom for private tiltak. Men de kommunale skolene kom i tur og orden. Christiania fikk teknisk skole i 1873 ([[Oslo ingeniørhøgskole]]), [[Oslo Handelsgymnasium|handelsgymnasium]] 1875, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Vaterland skole|</ins>teknisk kveldsskole<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>1876 og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Vaterland skole|</ins>elementærteknisk skole<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>1893. Forskole for mekanikere kom 1910, for skreddere 1912, for frisører og skomakere 1914, for gullsmeder 1916 og for bilmekanikere, malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere 1918. I 1921 ble disse skolene slått sammen til [[Oslo yrkesskole|Christiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri.]] Den første kommunale husmorskole ble opprettet 1917 (Norges første husmorskole ble opprettet privat på Abildsø i 1856). [[Otto Treiders handelsskole|Otto Treiders Handelsskole]] startet 1882, i 1920 kom en kommunal handelsskole i gang. Aker opprettet egen fag- og forskole i 1932 med klasse for mekanikere, senere også andre fagklasser. Kommunal handelsskole fikk Aker i 1934. Utviklingen reflekterer et voksende næringsliv. Skolene i Oslo og Aker ble slått sammen i 1950. Yrkesskolestellet ble delvis ordnet ved egen lovgivning som trådte i kraft først i 1945.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Krigstiden 1940–45 skapte store uregelmessigheter, bl.a. med beslaglegging av storparten av skolebyggene i begge kommuner. Det var ikke uvanlig med hjemmeundervisning og klasser spredt på 15–20 forskjellige steder ved én skole. Forsøk på nazifisering av undervisningen førte ikke frem. Lærerne dannet «skolefront» og hjalp på denne måten elever og foreldre gjennom vanskelige år.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Krigstiden 1940–45 skapte store uregelmessigheter, bl.a. med beslaglegging av storparten av skolebyggene i begge kommuner. Det var ikke uvanlig med hjemmeundervisning og klasser spredt på 15–20 forskjellige steder ved én skole. Forsøk på nazifisering av undervisningen førte ikke frem. Lærerne dannet «skolefront» og hjalp på denne måten elever og foreldre gjennom vanskelige år.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=48418&oldid=prev 2020-10-09T17:44:20Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 17:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Middelskolen var tenkt som byfolkeskolens naturlige fortsettelsesskole. Senere ble det hevdet at den ikke tilfredsstilte alles behov. Kristianialærere på stipendiereiser ble kjent med selvstendige fortsettelsesskoler i andre land, særlig Tyskland, og hevdet at noe lignende burde tilbys i Kristiania. Kurspreget fortsettelsesundervisning kom i gang i Kristiania for gutter 1899 og for jenter året etter. Fagkretsen la vekt på praktiske fag. Etter hvert ble det opprettet spesielle linjer for handel, håndverk og husstell. Først var det bare kveldsundervisning, fra 1915 også dagklasser. Da jenteskolen fikk egen bygning i den gamle [[Borgerskolen]] i [[Osterhaus’ gate|Osterhaus&#039; gate]] i 1931, og guttene i [[Vaterland skole]] året etter, ble skolene i hovedsak dagskole. Aker opprettet fortsettelsesundervisning fra 1934, først som forsøk ved [[Løren skole]], senere ordnet som 8. klasser, særlig i Østre Aker. Framhaldsskolene, som navnet ble, fikk egen lov i 1946. Skolene i Oslo trakk til seg elever først og fremst fra de østre og nordre bydelene. Ordningen opphørte ved loven om 9-årig skole i 1969. Samtidig opphørte også realskoleordningen, en skole som ble innført etter lov av 1935, og som avløste middelskolen. Realskolen var 3-årig, men hadde de 2 første årenes undervisning felles med 5-årig gymnas og bygde på 7-årig folkeskole. I Aker og Oslo ble det relativt stor søkning til realskolen, og større enn antatt ved gymnaset.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Middelskolen var tenkt som byfolkeskolens naturlige fortsettelsesskole. Senere ble det hevdet at den ikke tilfredsstilte alles behov. Kristianialærere på stipendiereiser ble kjent med selvstendige fortsettelsesskoler i andre land, særlig Tyskland, og hevdet at noe lignende burde tilbys i Kristiania. Kurspreget fortsettelsesundervisning kom i gang i Kristiania for gutter 1899 og for jenter året etter. Fagkretsen la vekt på praktiske fag. Etter hvert ble det opprettet spesielle linjer for handel, håndverk og husstell. Først var det bare kveldsundervisning, fra 1915 også dagklasser. Da jenteskolen fikk egen bygning i den gamle [[Borgerskolen]] i [[Osterhaus’ gate|Osterhaus&#039; gate]] i 1931, og guttene i [[Vaterland skole]] året etter, ble skolene i hovedsak dagskole. Aker opprettet fortsettelsesundervisning fra 1934, først som forsøk ved [[Løren skole]], senere ordnet som 8. klasser, særlig i Østre Aker. Framhaldsskolene, som navnet ble, fikk egen lov i 1946. Skolene i Oslo trakk til seg elever først og fremst fra de østre og nordre bydelene. Ordningen opphørte ved loven om 9-årig skole i 1969. Samtidig opphørte også realskoleordningen, en skole som ble innført etter lov av 1935, og som avløste middelskolen. Realskolen var 3-årig, men hadde de 2 første årenes undervisning felles med 5-årig gymnas og bygde på 7-årig folkeskole. I Aker og Oslo ble det relativt stor søkning til realskolen, og større enn antatt ved gymnaset.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Yrkesopplæringen foregikk lenge på arbeidsplassene og i hjemmene. Skolemessig opplæring for handel, håndverk, industri og andre næringer kom i gang ved overgangen til 1800-tallet, gjerne som søndagsskoler med regning, norsk og tegning som fag. Av disse tiltakene vokste fagskolene frem med liten innbyrdes sammenheng, skole- og utdanningshistorien utgjorde et broket kapittel. Mangel på system betydde som oftest at valg av skole førte til valg av arbeidsplass for resten av livet. På denne skolesektoren var det i begynnelsen stort rom for private tiltak. Men de kommunale skolene kom i tur og orden. Christiania fikk teknisk skole i 1873, [[Oslo Handelsgymnasium|handelsgymnasium]] 1875, teknisk kveldsskole 1876 og elementærteknisk skole 1893. Forskole for mekanikere kom 1910, for skreddere 1912, for frisører og skomakere 1914, for gullsmeder 1916 og for bilmekanikere, malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere 1918. I 1921 ble disse skolene slått sammen til [[Oslo yrkesskole|Christiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri.]] Den første kommunale husmorskole ble opprettet 1917 (Norges første husmorskole ble opprettet privat på Abildsø i 1856). [[Otto Treiders handelsskole|Otto Treiders Handelsskole]] startet 1882, i 1920 kom en kommunal handelsskole i gang. Aker opprettet egen fag- og forskole i 1932 med klasse for mekanikere, senere også andre fagklasser. Kommunal handelsskole fikk Aker i 1934. Utviklingen reflekterer et voksende næringsliv. Skolene i Oslo og Aker ble slått sammen i 1950. Yrkesskolestellet ble delvis ordnet ved egen lovgivning som trådte i kraft først i 1945.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Yrkesopplæringen foregikk lenge på arbeidsplassene og i hjemmene. Skolemessig opplæring for handel, håndverk, industri og andre næringer kom i gang ved overgangen til 1800-tallet, gjerne som søndagsskoler med regning, norsk og tegning som fag. Av disse tiltakene vokste fagskolene frem med liten innbyrdes sammenheng, skole- og utdanningshistorien utgjorde et broket kapittel. Mangel på system betydde som oftest at valg av skole førte til valg av arbeidsplass for resten av livet. På denne skolesektoren var det i begynnelsen stort rom for private tiltak. Men de kommunale skolene kom i tur og orden. Christiania fikk teknisk skole i 1873 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">([[Oslo ingeniørhøgskole]])</ins>, [[Oslo Handelsgymnasium|handelsgymnasium]] 1875, teknisk kveldsskole 1876 og elementærteknisk skole 1893. Forskole for mekanikere kom 1910, for skreddere 1912, for frisører og skomakere 1914, for gullsmeder 1916 og for bilmekanikere, malere, pølsemakere, smeder, snekkere og tømrere 1918. I 1921 ble disse skolene slått sammen til [[Oslo yrkesskole|Christiania Fag- og Forskoler for Håndverk og Industri.]] Den første kommunale husmorskole ble opprettet 1917 (Norges første husmorskole ble opprettet privat på Abildsø i 1856). [[Otto Treiders handelsskole|Otto Treiders Handelsskole]] startet 1882, i 1920 kom en kommunal handelsskole i gang. Aker opprettet egen fag- og forskole i 1932 med klasse for mekanikere, senere også andre fagklasser. Kommunal handelsskole fikk Aker i 1934. Utviklingen reflekterer et voksende næringsliv. Skolene i Oslo og Aker ble slått sammen i 1950. Yrkesskolestellet ble delvis ordnet ved egen lovgivning som trådte i kraft først i 1945.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Krigstiden 1940–45 skapte store uregelmessigheter, bl.a. med beslaglegging av storparten av skolebyggene i begge kommuner. Det var ikke uvanlig med hjemmeundervisning og klasser spredt på 15–20 forskjellige steder ved én skole. Forsøk på nazifisering av undervisningen førte ikke frem. Lærerne dannet «skolefront» og hjalp på denne måten elever og foreldre gjennom vanskelige år.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Krigstiden 1940–45 skapte store uregelmessigheter, bl.a. med beslaglegging av storparten av skolebyggene i begge kommuner. Det var ikke uvanlig med hjemmeundervisning og klasser spredt på 15–20 forskjellige steder ved én skole. Forsøk på nazifisering av undervisningen førte ikke frem. Lærerne dannet «skolefront» og hjalp på denne måten elever og foreldre gjennom vanskelige år.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=48417&oldid=prev 2020-10-09T17:40:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 17:40</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l34">Linje 34:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 34:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler, videregående skoler og fagopplæring og voksenopplæring i Oslo står under ledelse av byråden for kultur og utdanning. Byråden leder byrådsavdeling for kultur og utdanning med seksjoner for utdanning, kultur og utbygging. I 2009 hadde Utdanningsetaten 171 undervisningssteder, ca. 78 000 elever, ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 12 500 ansatte.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler, videregående skoler og fagopplæring og voksenopplæring i Oslo står under ledelse av byråden for kultur og utdanning. Byråden leder byrådsavdeling for kultur og utdanning med seksjoner for utdanning, kultur og utbygging. I 2009 hadde Utdanningsetaten 171 undervisningssteder, ca. 78 000 elever, ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 12 500 ansatte.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Høgskolen i Oslo</del>]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler ([[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Skole-_og_utdanningshistorie&diff=48416&oldid=prev 2020-10-09T17:39:11Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 17:39</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l34">Linje 34:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 34:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler, videregående skoler og fagopplæring og voksenopplæring i Oslo står under ledelse av byråden for kultur og utdanning. Byråden leder byrådsavdeling for kultur og utdanning med seksjoner for utdanning, kultur og utbygging. I 2009 hadde Utdanningsetaten 171 undervisningssteder, ca. 78 000 elever, ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 12 500 ansatte.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Grunnskoler, videregående skoler og fagopplæring og voksenopplæring i Oslo står under ledelse av byråden for kultur og utdanning. Byråden leder byrådsavdeling for kultur og utdanning med seksjoner for utdanning, kultur og utbygging. I 2009 hadde Utdanningsetaten 171 undervisningssteder, ca. 78 000 elever, ca. 4000 løpende lærekontrakter og ca. 12 500 ansatte.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Arkitekthøgskolen </del>i Oslo, [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet|Høgskolen i Oslo]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er sete for en rekke statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Her finnes [[Universitetet i Oslo|universitet]], seks vitenskapelige høyskoler (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Arkitektur- og designhøgskolen </ins>i Oslo<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultet]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Norges Idrettshøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Norges veterinærhøgskole]]), [[OsloMet – Storbyuniversitetet|Høgskolen i Oslo]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Undervisning]]</div></td></tr> </table>

Øyvind