Skolehager - Sideversjonshistorikk

Øyvind på 14. apr. 2021 kl. 18:34

2021-04-14T18:34:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 18:34
Linje 12:		Linje 12:
	Følgende skoler hadde skolehage ved skolen: [[Abildsø skole\|Abildsø]], [[Bogstad skole\|Bogstad]], [[Bryn skole\|Bryn]], [[Huseby skole\|Huseby]], [[Høybråten skole\|Høybråten]], [[Høyenhall skole\|Høyenhall]], [[Lambertseter skole\|Lambertseter]], [[Manglerud skole\|Manglerud]], [[Marienlyst skole\|Marienlyst]], [[Møllergata skole\|Møllergata]], [[Rustad skole\|Rustad]], [[Skøyen skole\|Skøyen]], [[Smestad skole\|Smestad]], [[Sykehusskolen i Oslo\|Sykehusskolen]], [[Ullevålsveien skole\|Ullevålsveien]], [[Voksen skole\|Voksen]], [[Vålerenga skole\|Vålerenga]] og [[Østensjø skole\|Østensjø]].		Følgende skoler hadde skolehage ved skolen: [[Abildsø skole\|Abildsø]], [[Bogstad skole\|Bogstad]], [[Bryn skole\|Bryn]], [[Huseby skole\|Huseby]], [[Høybråten skole\|Høybråten]], [[Høyenhall skole\|Høyenhall]], [[Lambertseter skole\|Lambertseter]], [[Manglerud skole\|Manglerud]], [[Marienlyst skole\|Marienlyst]], [[Møllergata skole\|Møllergata]], [[Rustad skole\|Rustad]], [[Skøyen skole\|Skøyen]], [[Smestad skole\|Smestad]], [[Sykehusskolen i Oslo\|Sykehusskolen]], [[Ullevålsveien skole\|Ullevålsveien]], [[Voksen skole\|Voksen]], [[Vålerenga skole\|Vålerenga]] og [[Østensjø skole\|Østensjø]].

	I tillegg har [[Linderud skole]] og [[Vahl skole]] skolehage på [[Brobekk (strøk)\|Brobekk]], og [[Ruseløkka skole]] har skolehage på [[Hengsengen gård\|Hengsengen]].		I tillegg har [[Linderud skole]] og [[Vahl skole]] skolehage på [[Brobekk (strøk)\|Brobekk]] ([[Økernveien]] 230), og [[Ruseløkka skole]] har skolehage på [[Hengsengen gård\|Hengsengen]].

	''KAT/YN''		''KAT/YN''

Vibecke på 25. sep. 2019 kl. 10:46

2019-09-25T10:46:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 10:46
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Skolehager]]		[[Kategori:Skolehager]]
	[[Kategori:Skoler]]		[[Kategori:Skoler]]
			{{#coordinates:primary\|59.9371907\|10.7443704504548\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 10. sep. 2019 kl. 16:37

2019-09-10T16:37:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 16:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Skolehage på Bondejordet DEX W 00046.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Fra byens første skolehage på Bondejordet i 1907. - Foto håndkolorert fotografi av Ander Beer Wilse I digitalmuseum.no / Creative Commons'']]		[[Fil:Skolehage på Bondejordet DEX W 00046.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Fra byens første skolehage på Bondejordet i 1907. - Foto håndkolorert fotografi av Ander Beer Wilse / digitalmuseum.no / Creative Commons'']]
	'''Skolehager,''' anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og de er spredt over hele byen. Noen ligger sammen med skolene, og andre skolehager ligger for seg. Det var i skoleåret 2018/19 30 forskjellige skolehager som brukes av ca. 40 ulike skoler (se oversikt nedenfor). Geitmyra er den største skolehagen og er hovedbase for skolehagevirksomheten. Skolehagen er i dag en læringsarena der elevene kan lære å kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Arbeidet i skolehagene er satt i en pedagogisk og miljømessig sammenheng og utføres i løpet av vanlig undervisningstid.		'''Skolehager,''' anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og de er spredt over hele byen. Noen ligger sammen med skolene, og andre skolehager ligger for seg. Det var i skoleåret 2018/19 30 forskjellige skolehager som brukes av ca. 40 ulike skoler (se oversikt nedenfor). Geitmyra er den største skolehagen og er hovedbase for skolehagevirksomheten. Skolehagen er i dag en læringsarena der elevene kan lære å kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Arbeidet i skolehagene er satt i en pedagogisk og miljømessig sammenheng og utføres i løpet av vanlig undervisningstid.

Øyvind på 10. sep. 2019 kl. 16:36

2019-09-10T16:36:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Skolehage på Bondejordet DEX W 00046.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Fra byens første skolehage på Bondejordet i 1907. - Foto håndkolorert fotografi av Ander Beer Wilse I digitalmuseum.no / Creative Commons'']]
	'''Skolehager,''' anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og de er spredt over hele byen. Noen ligger sammen med skolene, og andre skolehager ligger for seg. Det var i skoleåret 2018/19 30 forskjellige skolehager som brukes av ca. 40 ulike skoler (se oversikt nedenfor). Geitmyra er den største skolehagen og er hovedbase for skolehagevirksomheten. Skolehagen er i dag en læringsarena der elevene kan lære å kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Arbeidet i skolehagene er satt i en pedagogisk og miljømessig sammenheng og utføres i løpet av vanlig undervisningstid.		'''Skolehager,''' anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og de er spredt over hele byen. Noen ligger sammen med skolene, og andre skolehager ligger for seg. Det var i skoleåret 2018/19 30 forskjellige skolehager som brukes av ca. 40 ulike skoler (se oversikt nedenfor). Geitmyra er den største skolehagen og er hovedbase for skolehagevirksomheten. Skolehagen er i dag en læringsarena der elevene kan lære å kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Arbeidet i skolehagene er satt i en pedagogisk og miljømessig sammenheng og utføres i løpet av vanlig undervisningstid.

KAT på 23. mai 2018 kl. 11:08

2018-05-23T11:08:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~Anlegg~~ for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og ~~det~~ er ~~mellom 45~~ og 50 skoler ~~som~~ (~~2010~~) ~~benytter seg av det~~. Skolehagen er i dag en læringsarena der elevene kan lære å kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Arbeidet i skolehagene er satt i en pedagogisk og miljømessig sammenheng og utføres i løpet av vanlig undervisningstid.		'''Skolehager,''' anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og de er spredt over hele byen. Noen ligger sammen med skolene, og andre skolehager ligger for seg. Det var i skoleåret 2018/19 30 forskjellige skolehager som brukes av ca. 40 ulike skoler (se oversikt nedenfor). Geitmyra er den største skolehagen og er hovedbase for skolehagevirksomheten. Skolehagen er i dag en læringsarena der elevene kan lære å kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Arbeidet i skolehagene er satt i en pedagogisk og miljømessig sammenheng og utføres i løpet av vanlig undervisningstid.

	Geitmyra skolehage, et området begrenset av Kierschows gate, Griffenfeldts gate og Uelands gate, har i alle år vært sentrum i skolehagedriften i byen. Her er det kontor, lager og drivhus, og det er demonstrasjonsfelter med de vanligste nyttevekstene, bl.a. for å ta imot skoleklasser, samt felter for skoler og private. Flere organisasjoner har parseller på feltet, og det er parseller der nordmenn og innvandrere kan samarbeide og utveksle erfaringer.		''Geitmyra skolehage,'' et området begrenset av [[Kierschows gate]], [[Griffenfeldts gate]] og [[Uelands gate]], har i alle år vært sentrum i skolehagedriften i byen. Her er det kontor, lager og drivhus, og det er demonstrasjonsfelter med de vanligste nyttevekstene, bl.a. for å ta imot skoleklasser, samt felter for skoler og private. Flere organisasjoner har parseller på feltet, og det er parseller der nordmenn og innvandrere kan samarbeide og utveksle erfaringer.

	Historikk. De første skolehager startet 1906 på Bondejordet (området i krysset Eilert Sundts gate/Gyldenløves gate) på Lille Frogner under ledelse av Marie Jørstad. Den var i drift i ni år. I 1907 ble det startet skolehager på skolene Bryn og Lilleaker, og den kommunale driften kom i gang i 1909. Da vedtok formannskapet at en del av Geitmyra på Sagene (ca. 50 daa) kunne benyttes til skolehager for barn i indre by, og det området som fremdeles er i bruk, ble deretter utlagt til skolehager, hvor 11 sentrumsskoler fikk sine hagefelt. Allerede 1916 ble det plantet en allé med 150 frukttrær langs hovedveien på området. Fra 1911 var alle ordinære utgifter til driften blitt dekket av kommunen, og fra da av var alle spredte tiltak samlet under en felles ledelse. I årene som fulgte, opplevde skolehagene en sterk ekspansjon. Det ble anlagt skolehager for alle folkeskolene i byen, enten ved skolen eller i nærheten. De fleste fikk store fellesfelter, som Ullevålfeltet ved Ullevål sykehus, Lille Tøyen på Hasle og Nordre Åsen ved Sinsenkrysset. Disse feltene er siden gått tapt, men skolestyret sørget den gang for erstatningsfelter. På det meste omfattet virksomheten opp mot 90 skoler med en deltakelse på ca. 4000 barn per år. Det var ansatt fire gartnere og en rektor i full stilling, ca. 150 lærere på deltid samt sommervikarer. Samlet utgjorde skolehagene i byen et areal på ca. 250 daa. Fra skolehagegartneriet på Geitmyra ble det levert planter til utplanting i hagene og på de botaniske feltene, og det ble skaffet noe plantemateriell til innendørs plantestell i skolen.		''Historikk.'' De første skolehager startet 1906 på [[Bondejordet]] (området i krysset [[Eilert Sundts gate]]/[[Gyldenløves gate]]) på [[Lille Frogner]] under ledelse av Marie Jørstad. Den var i drift i ni år. I 1907 ble det startet skolehager på skolene [[Bryn (strøk)\|Bryn]] og [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]], og den kommunale driften kom i gang i 1909. Da vedtok formannskapet at en del av Geitmyra på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] (ca. 50 daa) kunne benyttes til skolehager for barn i indre by, og det området som fremdeles er i bruk, ble deretter utlagt til skolehager, hvor 11 sentrumsskoler fikk sine hagefelt. Allerede 1916 ble det plantet en allé med 150 frukttrær langs hovedveien på området. Fra 1911 var alle ordinære utgifter til driften blitt dekket av kommunen, og fra da av var alle spredte tiltak samlet under en felles ledelse. I årene som fulgte, opplevde skolehagene en sterk ekspansjon. Det ble anlagt skolehager for alle folkeskolene i byen, enten ved skolen eller i nærheten. De fleste fikk store fellesfelter, som Ullevålfeltet ved [[Ullevål sykehus]], [[Lille Tøyen]] på [[Hasle (strøk)\|Hasle]] og [[Nordre Åsen]] ved [[Sinsenkrysset]]. Disse feltene er siden gått tapt, men skolestyret sørget den gang for erstatningsfelter. På det meste omfattet virksomheten opp mot 90 skoler med en deltakelse på ca. 4000 barn per år. Det var ansatt fire gartnere og en rektor i full stilling, ca. 150 lærere på deltid samt sommervikarer. Samlet utgjorde skolehagene i byen et areal på ca. 250 daa. Fra skolehagegartneriet på Geitmyra ble det levert planter til utplanting i hagene og på de botaniske feltene, og det ble skaffet noe plantemateriell til innendørs plantestell i skolen.

	Fra starten av ble arbeidet drevet etter vanlig skoletid og matauk sto sentralt i driften. I tiden etter krigen sto arbeidet med skolehagene svært sterkt, men utover på 1980-tallet sank bruken, og mange skolehager ble nedlagt. Ved årsskiftet 1988/89 ble de ansatte ved skolehagene oppsagt og overført til Sollerudstranda skole, og tomtene ble besluttet solgt. Dette vedtaket var svært omstridt og førte til atskillig debatt, der bl.a. Jan Erik Vold markerte sin motstand med et eget dikt. Salget av eiendommene ble imidlertid ikke gjennomført, noe som også hadde sammenheng med et kraftig fall i eiendomsmarkedet. Driften i årene som fulgte var nokså tilfeldig, noen skoler drev som før, andre falt ut. Etter 1992 ble den nåværende driftsformen igangsatt. Interessen og bruken har siden økt og fra 1993 har skolehagene igjen mottatt kommunalt tilskudd ~~KAT/YN~~		Fra starten av ble arbeidet drevet etter vanlig skoletid og matauk sto sentralt i driften. I tiden etter krigen sto arbeidet med skolehagene svært sterkt, men utover på 1980-tallet sank bruken, og mange skolehager ble nedlagt. Ved årsskiftet 1988/89 ble de ansatte ved skolehagene oppsagt og overført til [[Sollerudstranda skole]], og tomtene ble besluttet solgt. Dette vedtaket var svært omstridt og førte til atskillig debatt, der bl.a. Jan Erik Vold markerte sin motstand med et eget dikt. Salget av eiendommene ble imidlertid ikke gjennomført, noe som også hadde sammenheng med et kraftig fall i eiendomsmarkedet. Driften i årene som fulgte var nokså tilfeldig, noen skoler drev som før, andre falt ut. Etter 1992 ble den nåværende driftsformen igangsatt. Interessen og bruken har siden økt og fra 1993 har skolehagene igjen mottatt kommunalt tilskudd

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~		I skoleåret 2018/19 brukte disse skolene skolehagen på Geitmyra: [[Bjølsen skole\|Bjølsen]], [[Bolteløkka skole\|Bolteløkka]], [[Ila skole\|Ila]], [[Lilleborg skole\|Lilleborg]], [[Lønnebakken skole\|Lønnebakken]], [[Nordre Aker skole\|Nordre Aker]], [[Nydalen videregående skole\|Nydalen]], [[Sagene skole\|Sagene]], [[Tåsen skole\|Tåsen]], [[Ullevål skole\|Ullevål]], [[Vestre Aker skole\|Vestre Aker]] og [[Vinderen skole\|Vinderen]].

	[[~~Kierschows gate~~]]		Følgende skoler hadde skolehage ved skolen: [[Abildsø skole\|Abildsø]], [[Bogstad skole\|Bogstad]], [[Bryn skole\|Bryn]], [[Huseby skole\|Huseby]], [[Høybråten skole\|Høybråten]], [[Høyenhall skole\|Høyenhall]], [[Lambertseter skole\|Lambertseter]], [[Manglerud skole\|Manglerud]], [[Marienlyst skole\|Marienlyst]], [[Møllergata skole\|Møllergata]], [[Rustad skole\|Rustad]], [[Skøyen skole\|Skøyen]], [[Smestad skole\|Smestad]], [[Sykehusskolen i Oslo\|Sykehusskolen]], [[Ullevålsveien skole\|Ullevålsveien]], [[Voksen skole\|Voksen]], [[Vålerenga skole\|Vålerenga]] og [[Østensjø skole\|Østensjø]].

			I tillegg har [[Linderud skole]] og [[Vahl skole]] skolehage på [[Brobekk (strøk)\|Brobekk]], og [[Ruseløkka skole]] har skolehage på [[Hengsengen gård\|Hengsengen]].

			''KAT/YN''

			[[Kategori:Skolehager]]
			[[Kategori:Skoler]]

Emotion: Created page with "Anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og det er mellom 45 og 50 skoler som (2010) benytte..."

2017-09-25T10:05:27Z

Created page with "Anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og det er mellom 45 og 50 skoler som (2010) benytte..."

Ny side

Anlegg for undervisning av grunnskoleelever i hagebruk. Det er et kommunalt tilbud som skolene kan benytte hvis de ønsker, og det er mellom 45 og 50 skoler som (2010) benytter seg av det. Skolehagen er i dag en læringsarena der elevene kan lære å kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Arbeidet i skolehagene er satt i en pedagogisk og miljømessig sammenheng og utføres i løpet av vanlig undervisningstid.

Geitmyra skolehage, et området begrenset av Kierschows gate, Griffenfeldts gate og Uelands gate, har i alle år vært sentrum i skolehagedriften i byen. Her er det kontor, lager og drivhus, og det er demonstrasjonsfelter med de vanligste nyttevekstene, bl.a. for å ta imot skoleklasser, samt felter for skoler og private. Flere organisasjoner har parseller på feltet, og det er parseller der nordmenn og innvandrere kan samarbeide og utveksle erfaringer.

Historikk. De første skolehager startet 1906 på Bondejordet (området i krysset Eilert Sundts gate/Gyldenløves gate) på Lille Frogner under ledelse av Marie Jørstad. Den var i drift i ni år. I 1907 ble det startet skolehager på skolene Bryn og Lilleaker, og den kommunale driften kom i gang i 1909. Da vedtok formannskapet at en del av Geitmyra på Sagene (ca. 50 daa) kunne benyttes til skolehager for barn i indre by, og det området som fremdeles er i bruk, ble deretter utlagt til skolehager, hvor 11 sentrumsskoler fikk sine hagefelt. Allerede 1916 ble det plantet en allé med 150 frukttrær langs hovedveien på området. Fra 1911 var alle ordinære utgifter til driften blitt dekket av kommunen, og fra da av var alle spredte tiltak samlet under en felles ledelse. I årene som fulgte, opplevde skolehagene en sterk ekspansjon. Det ble anlagt skolehager for alle folkeskolene i byen, enten ved skolen eller i nærheten. De fleste fikk store fellesfelter, som Ullevålfeltet ved Ullevål sykehus, Lille Tøyen på Hasle og Nordre Åsen ved Sinsenkrysset. Disse feltene er siden gått tapt, men skolestyret sørget den gang for erstatningsfelter. På det meste omfattet virksomheten opp mot 90 skoler med en deltakelse på ca. 4000 barn per år. Det var ansatt fire gartnere og en rektor i full stilling, ca. 150 lærere på deltid samt sommervikarer. Samlet utgjorde skolehagene i byen et areal på ca. 250 daa. Fra skolehagegartneriet på Geitmyra ble det levert planter til utplanting i hagene og på de botaniske feltene, og det ble skaffet noe plantemateriell til innendørs plantestell i skolen.

Fra starten av ble arbeidet drevet etter vanlig skoletid og matauk sto sentralt i driften. I tiden etter krigen sto arbeidet med skolehagene svært sterkt, men utover på 1980-tallet sank bruken, og mange skolehager ble nedlagt. Ved årsskiftet 1988/89 ble de ansatte ved skolehagene oppsagt og overført til Sollerudstranda skole, og tomtene ble besluttet solgt. Dette vedtaket var svært omstridt og førte til atskillig debatt, der bl.a. Jan Erik Vold markerte sin motstand med et eget dikt. Salget av eiendommene ble imidlertid ikke gjennomført, noe som også hadde sammenheng med et kraftig fall i eiendomsmarkedet. Driften i årene som fulgte var nokså tilfeldig, noen skoler drev som før, andre falt ut. Etter 1992 ble den nåværende driftsformen igangsatt. Interessen og bruken har siden økt og fra 1993 har skolehagene igjen mottatt kommunalt tilskudd KAT/YN

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Kierschows gate]]