Slottsparken - Sideversjonshistorikk

Ginad på 2. nov. 2026 kl. 13:07

2026-11-02T13:07:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2026 kl. 13:07
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Kongehuset]]		[[Kategori:Kongehuset]]
	[[Kategori:~~Bydel~~ Sentrum]]		[[Kategori:Sentrum (område)]]

	{{#coordinates:primary\|59.91846786091036\|10.728326439857483\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91846786091036\|10.728326439857483\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 1. apr. 2021 kl. 17:23

2021-04-01T17:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2021 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\|Høst i Slottsparken. Slottet i bakgrunn bak trærne. Foto: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]		[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\|Høst i Slottsparken. Slottet i bakgrunn bak trærne. Foto: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]], [[Saxilds løkke]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

	Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.		Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.

Astrid på 4. aug. 2020 kl. 10:54

2020-08-04T10:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\| ~~Foto~~: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]		[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\|Høst i Slottsparken. Slottet i bakgrunn bak trærne. Foto: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

	Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.		Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.
			[[Fil:Slottsparken 1959.jpg\|miniatyr\|503x503pk\|Høst i Slottsparken 1959. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum ]]
	[[Karl Johan-statuen]], utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket på Slottsplassen i 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.		[[Karl Johan-statuen]], utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket på Slottsplassen i 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.

Astrid på 4. jun. 2020 kl. 13:42

2020-06-04T13:42:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:~~Tilfluktsrome~~.jpg\|~~høyre~~\|650x650pk\|~~I Slottsparken ble bygget fire dekningsrom under okkupasjonstiden~~. ~~Foto: Rigmor Delphin Dahl~~ / ~~Oslo Museum~~]]		[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\| Foto: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

Linje 9:		Linje 9:

	==== Krigsårene ====		==== Krigsårene ====
			[[Fil:Tilfluktsrome.jpg\|høyre\|650x650pk\|I Slottsparken ble bygget fire dekningsrom under okkupasjonstiden. Foto: Rigmor Delphin Dahl / Oslo Museum]]
	Under krigen ble av parken enkelte år brukt til potetdyrking. Ved [[Wergelandsveien]] og [[Parkveien]] ble det bygd fire dekningsrom, og det samme i [[Dronningparken]] ved Parkveien og [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Drammensveien]]. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra en del rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.		Under krigen ble av parken enkelte år brukt til potetdyrking. Ved [[Wergelandsveien]] og [[Parkveien]] ble det bygd fire dekningsrom, og det samme i [[Dronningparken]] ved Parkveien og [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Drammensveien]]. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra en del rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.

Astrid på 4. jun. 2020 kl. 13:38

2020-06-04T13:38:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tilfluktsrome.jpg\|høyre\|650x650pk]]		[[Fil:Tilfluktsrome.jpg\|høyre\|650x650pk\|I Slottsparken ble bygget fire dekningsrom under okkupasjonstiden. Foto: Rigmor Delphin Dahl / Oslo Museum]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

Astrid på 4. jun. 2020 kl. 13:32

2020-06-04T13:32:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tilfluktsrome.jpg]]		[[Fil:Tilfluktsrome.jpg\|høyre\|650x650pk]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

Astrid på 4. jun. 2020 kl. 13:31

2020-06-04T13:31:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Tilfluktsrome.jpg]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

Øyvind på 2. feb. 2020 kl. 13:52

2020-02-02T13:52:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2020 kl. 13:52
Linje 3:		Linje 3:
	Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.		Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.

	~~Brynjulf Bergsliens rytterstatue av kong~~ Karl Johan ble avduket på Slottsplassen 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.		[[Karl Johan-statuen]], utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket på Slottsplassen i 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.

	Gustav Vigelands [[Abelmonumentet\|Abelmonument]] ble avduket i 1908, [[Camilla Collett-statuen]] i 1911. Ved [[Dronningparken]] står [[Dronning Maud-statuen]], utført av Ada Madsen og avduket 1959. En statue av kronprinsesse Märtha, utført av Kirsten Kokkin, ble avduket i Slottsparken 2007 og en statue av dronning Sonja, utført av samme skulptør, ble avduket på dronningens 80-årsdag 4. juli 2017. En ny dam ble åpnet i nordenden av parken 1999; på samme sted var det også en dam 1849–ca. 1890. En ny nedgang til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet i parkens sørvestre hjørne 1998. Samtidig ble de eldste lindetrærne skiftet ut. Slottsparken er hovedvei for fotgjengere på vei mellom [[Frogner (strøk)\|Frogner]]–[[Homansbyen]] og sentrum.		Gustav Vigelands [[Abelmonumentet\|Abelmonument]] ble avduket i 1908, [[Camilla Collett-statuen]] i 1911. Ved [[Dronningparken]] står [[Dronning Maud-statuen]], utført av Ada Madsen og avduket 1959. En statue av kronprinsesse Märtha, utført av Kirsten Kokkin, ble avduket i Slottsparken 2007 og en statue av dronning Sonja, utført av samme skulptør, ble avduket på dronningens 80-årsdag 4. juli 2017. En ny dam ble åpnet i nordenden av parken 1999; på samme sted var det også en dam 1849–ca. 1890. En ny nedgang til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet i parkens sørvestre hjørne 1998. Samtidig ble de eldste lindetrærne skiftet ut. Slottsparken er hovedvei for fotgjengere på vei mellom [[Frogner (strøk)\|Frogner]]–[[Homansbyen]] og sentrum.

Øyvind på 29. jan. 2020 kl. 11:04

2020-01-29T11:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 11:04
Linje 5:		Linje 5:
	Brynjulf Bergsliens rytterstatue av kong Karl Johan ble avduket på Slottsplassen 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.		Brynjulf Bergsliens rytterstatue av kong Karl Johan ble avduket på Slottsplassen 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.

	Gustav Vigelands [[Abelmonumentet\|Abelmonument]] ble avduket i 1908, [[Camilla Collett-statuen]] i 1911. Ved [[Dronningparken]] står ~~Ada Madssens statue av~~ Dronning Maud, avduket 1959. En statue av kronprinsesse Märtha, utført av Kirsten Kokkin, ble avduket i Slottsparken 2007 og en statue av dronning Sonja, utført av samme skulptør, ble avduket på dronningens 80-årsdag 4. juli 2017. En ny dam ble åpnet i nordenden av parken 1999; på samme sted var det også en dam 1849–ca. 1890. En ny nedgang til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet i parkens sørvestre hjørne 1998. Samtidig ble de eldste lindetrærne skiftet ut. Slottsparken er hovedvei for fotgjengere på vei mellom [[Frogner (strøk)\|Frogner]]–[[Homansbyen]] og sentrum.		Gustav Vigelands [[Abelmonumentet\|Abelmonument]] ble avduket i 1908, [[Camilla Collett-statuen]] i 1911. Ved [[Dronningparken]] står [[Dronning Maud-statuen]], utført av Ada Madsen og avduket 1959. En statue av kronprinsesse Märtha, utført av Kirsten Kokkin, ble avduket i Slottsparken 2007 og en statue av dronning Sonja, utført av samme skulptør, ble avduket på dronningens 80-årsdag 4. juli 2017. En ny dam ble åpnet i nordenden av parken 1999; på samme sted var det også en dam 1849–ca. 1890. En ny nedgang til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet i parkens sørvestre hjørne 1998. Samtidig ble de eldste lindetrærne skiftet ut. Slottsparken er hovedvei for fotgjengere på vei mellom [[Frogner (strøk)\|Frogner]]–[[Homansbyen]] og sentrum.

	==== Krigsårene ====		==== Krigsårene ====

KAT på 29. jan. 2020 kl. 10:09

2020-01-29T10:09:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

	Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843. Brynjulf Bergsliens rytterstatue av kong Karl Johan ble avduket på Slottsplassen 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.		Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.

	~~Gustav Vigelands [[Abelmonumentet]]~~ ble avduket ~~i 1908, [[Camilla Collett-statuen]] i 1911~~. ~~Ved [[Dronningparken]] står Ada Madssens statue~~ av ~~Dronning Maud, avduket 1959~~. ~~En statue av kronprinsesse Märtha~~, ~~utført av Kirsten Kokkin~~, ~~ble avduket i Slotsparken 2007~~ og ~~en statue av dronning Sonja, utført av samme skulptør~~, ~~ble avduket på dronningens 80-årsdag 4. juli 2017. En ny dam ble åpnet i nordenden av parken 1999; på samme sted var det også en dam 1849–ca. 1890. En ny nedgang til~~ [[~~Nationaltheatret stasjon~~]] ~~ble åpnet i parkens sørvestre hjørne 1998. Samtidig ble de eldste lindetrærne skiftet ut. Slottsparken er hovedvei for fotgjengere på vei mellom~~ [[~~Frogner (strøk)\|Frogner]]–[[Homansbyen~~]] og ~~sentrum~~.		Brynjulf Bergsliens rytterstatue av kong Karl Johan ble avduket på Slottsplassen 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.

	~~'''''~~Krigsårene~~.'''''~~ Under krigen ble av parken enkelte år brukt til potetdyrking. Ved [[Wergelandsveien]] og [[Parkveien]] ble det bygd fire dekningsrom, og det samme i [[Dronningparken]] ved Parkveien og [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Drammensveien]]. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra en del rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.		Gustav Vigelands [[Abelmonumentet\|Abelmonument]] ble avduket i 1908, [[Camilla Collett-statuen]] i 1911. Ved [[Dronningparken]] står Ada Madssens statue av Dronning Maud, avduket 1959. En statue av kronprinsesse Märtha, utført av Kirsten Kokkin, ble avduket i Slottsparken 2007 og en statue av dronning Sonja, utført av samme skulptør, ble avduket på dronningens 80-årsdag 4. juli 2017. En ny dam ble åpnet i nordenden av parken 1999; på samme sted var det også en dam 1849–ca. 1890. En ny nedgang til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet i parkens sørvestre hjørne 1998. Samtidig ble de eldste lindetrærne skiftet ut. Slottsparken er hovedvei for fotgjengere på vei mellom [[Frogner (strøk)\|Frogner]]–[[Homansbyen]] og sentrum.

			==== Krigsårene ====
			Under krigen ble av parken enkelte år brukt til potetdyrking. Ved [[Wergelandsveien]] og [[Parkveien]] ble det bygd fire dekningsrom, og det samme i [[Dronningparken]] ved Parkveien og [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Drammensveien]]. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra en del rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.

	Slottsplassen og Slottsparken ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader. 1. juni 1940 holdt Reichskommissar Josef Terboven sin første offentlige tale i Norge her. Han ønsket nyankomne tyske SS-tropper og politisoldater velkommen til Norge. Han henvendte seg også til det norske folk og tilbød samarbeid, dog ikke med kongen og regjeringen Nygaardsvold. Her var også tallrike parader og frontkjempermottagelser, herfra sendte for eksempel Jonas Lie sine politikompanier til Østfronten i 1943.		Slottsplassen og Slottsparken ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader. 1. juni 1940 holdt Reichskommissar Josef Terboven sin første offentlige tale i Norge her. Han ønsket nyankomne tyske SS-tropper og politisoldater velkommen til Norge. Han henvendte seg også til det norske folk og tilbød samarbeid, dog ikke med kongen og regjeringen Nygaardsvold. Her var også tallrike parader og frontkjempermottagelser, herfra sendte for eksempel Jonas Lie sine politikompanier til Østfronten i 1943.

	~~'''''~~Bygninger~~.'''''~~ I Slottsparken er det, foruten selve Slottet, oppført en rekke bygninger, bygd eller ombygd etter tegninger av slottsarkitekt Linstow:		==== Bygninger ====
			I Slottsparken er det, foruten selve Slottet, oppført en rekke bygninger, bygd eller ombygd etter tegninger av slottsarkitekt Linstow:

	''Vaktbygningen'', oppført 1845–47 for H. M. Kongens Garde. Enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).		''Vaktbygningen'', oppført 1845–47 for H. M. Kongens Garde. Enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).
Linje 22:		Linje 26:

	Se også [[Grotten]].		Se også [[Grotten]].

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~

	~~[[Grotten]], [[Grønnebergløkken]]~~

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Dronningparken]]~~
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Kongehuset]]		[[Kategori:Kongehuset]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2021 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\|Høst i Slottsparken. Slottet i bakgrunn bak trærne. Foto: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]		[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\|Høst i Slottsparken. Slottet i bakgrunn bak trærne. Foto: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]], [[Saxilds løkke]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

	Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.		Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\| ~~Foto~~: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]		[[Fil:Slottsparken (Royal Palace Park), Oslo - panoramio (9).jpg\|miniatyr\|650x650pk\|Høst i Slottsparken. Slottet i bakgrunn bak trærne. Foto: pj soans / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
	'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].		'''Slottsparken,''' byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene [[Bellevue]], [[Sommerro (løkke)\|Sommerro]] m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor [[Frederiks gate]], [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]], [[Parkveien]], [[Wergelandsveien]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]].

	Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.		Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]]. I likhet med planene for selve [[Slottet]] ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av [[Slottsplassen]] og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.
			[[Fil:Slottsparken 1959.jpg\|miniatyr\|503x503pk\|Høst i Slottsparken 1959. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum ]]
	[[Karl Johan-statuen]], utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket på Slottsplassen i 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.		[[Karl Johan-statuen]], utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket på Slottsplassen i 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.