Slottsplassen - Sideversjonshistorikk

Ginad på 27. okt. 2026 kl. 09:40

2026-10-27T09:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2026 kl. 09:40
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]		[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]
	{{#coordinates:primary\|59.916657\|10.729043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.916657\|10.729043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Sentrum (område)]]

Helge: tilhører bydel Sentrum, tar ut ref til bydel St. Hanshaugen

2020-05-12T05:43:55Z

tilhører bydel Sentrum, tar ut ref til bydel St. Hanshaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 05:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsplassen,''' ~~Sentrum, tilhører administrativt bydel~~ [[~~St. Hanshaugen~~ (bydel)\|~~St. Hanshaugen~~]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Opprinnelig hadde plassen grusdekke, slik ekserser- og paradeplasser hadde. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].		'''Slottsplassen,''' [[Sentrum (bydel)\|bydel Sentrum]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Opprinnelig hadde plassen grusdekke, slik ekserser- og paradeplasser hadde. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].

	Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]] når det regnet, og om sommeren kunne plassen bli støvete. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.		Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]] når det regnet, og om sommeren kunne plassen bli støvete. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Plasser]]		[[Kategori:Plasser]]
	[[Kategori:Bydel ~~St. Hanshaugen~~]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]
	[[Kategori:Kongehuset]]		[[Kategori:Kongehuset]]
	[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]		[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
	[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]		[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]
	{{#coordinates:primary\|59.916657\|10.729043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.916657\|10.729043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Helge: geotag

2020-04-04T19:07:48Z

geotag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 19:07
Linje 9:		Linje 9:
	Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere.		Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere.
	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
			[[Kategori:Plasser]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Kongehuset]]		[[Kategori:Kongehuset]]
	[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]		[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
	[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]		[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]
			{{#coordinates:primary\|59.916657\|10.729043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 1. feb. 2020 kl. 16:01

2020-02-01T16:01:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2020 kl. 16:01
Linje 3:		Linje 3:
	Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]] når det regnet, og om sommeren kunne plassen bli støvete. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.		Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]] når det regnet, og om sommeren kunne plassen bli støvete. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.

	Sentralt på Slottsplasen ~~står Karl~~ Johan-statuen, Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. ~~Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull~~. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch). Ved inngangen til [[Dronningparken]] står [[Dronning Maud-statuen]].		Sentralt på Slottsplasen står [[Karl Johan-statuen]], Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. .Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch). Ved inngangen til [[Dronningparken]] står [[Dronning Maud-statuen]].

	Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.		Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.

Øyvind på 29. jan. 2020 kl. 10:29

2020-01-29T10:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 10:29
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Kongehuset]]		[[Kategori:Kongehuset]]
	[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]		[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
			[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]

Øyvind på 29. jan. 2020 kl. 10:29

2020-01-29T10:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].		'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Opprinnelig hadde plassen grusdekke, slik ekserser- og paradeplasser hadde. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].

	Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]]. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.		Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]] når det regnet, og om sommeren kunne plassen bli støvete. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.

	Sentralt på Slottsplasen ~~står Brynjulf~~ Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).		Sentralt på Slottsplasen står Karl Johan-statuen, Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch). Ved inngangen til [[Dronningparken]] står [[Dronning Maud-statuen]].

	Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.		Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.

Trond på 5. nov. 2019 kl. 18:37

2019-11-05T18:37:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 18:37
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Kongehuset]]		[[Kategori:Kongehuset]]
			[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

KAT på 24. mai 2018 kl. 13:54

2018-05-24T13:54:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 13:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].		'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].

	~~fra slottet: Grusen~~ på ~~Slottsplassen hadde vært et problem «bestandig». Når det regnet, seg store mengder grus fra Slottsplassen nedover~~ mot Frederiks gate. På veien fylte den sluk og la seg i Slottsbakken og gatene omkring. Selve plassen fikk hull og dype revner som var lite pene, og dessuten til hinder for syklister og fotgjengere. På tørre sommerdager var støv et stort problem.		Plassen ble rehabilitert i 2013. Før rehabiliteringen rant mye av grusen på plassen ned Slottsbakken mot [[Frederiks gate]]. Under rehabiliteringen ble grusen fjernet og et nytt, stabilt grusdekke ble lagt over hele plassen. I tillegg ble det laget et nytt dreneringssystem.

	~~== Dette er gjort ==~~
	* Gammel grus er fjernet
	* Under grusen ~~lå asfalt som inneholdt miljøfarlig PAH. Den er~~ fjernet og ~~sanert.~~
	* Det er lagt et nytt, stabilt grusdekke over hele plassen
	* Det er lagt ny drenering med et fordrøyningskammer som regulerer mengden vann som sendes ut i byens avløpsnett.
	* Mindre justeringer i ytterkantene gjør plassen mer symmetrisk
	~~Det nye toppdekket består av grus som er stabilisert med~~ et gjennomsiktig bindemiddel. Bindemiddelet holder grusen på plass, samtidig som grusens farge og kornstørrelse er fullt synlig. Dermed beholder Slottsplassen sitt historiske utseende, samtidig som de store problemene med dagens dekke blir løst.

	~~Arbeidet startet 21. mai 2013, og skulle stå ferdig i tide til Grunnlovsjubileet 17. mai 2014. På grunn av godt vær og iherdig innsats kunne plassen åpne allerede i dag, 24. oktober~~.

	Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).		Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).

KAT på 24. mai 2018 kl. 13:22

2018-05-24T13:22:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt ~~2013~~. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].		'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2012. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].

	fra slottet: Grusen på Slottsplassen hadde vært et problem «bestandig». Når det regnet, seg store mengder grus fra Slottsplassen nedover mot Frederiks gate. På veien fylte den sluk og la seg i Slottsbakken og gatene omkring. Selve plassen fikk hull og dype revner som var lite pene, og dessuten til hinder for syklister og fotgjengere. På tørre sommerdager var støv et stort problem.		fra slottet: Grusen på Slottsplassen hadde vært et problem «bestandig». Når det regnet, seg store mengder grus fra Slottsplassen nedover mot Frederiks gate. På veien fylte den sluk og la seg i Slottsbakken og gatene omkring. Selve plassen fikk hull og dype revner som var lite pene, og dessuten til hinder for syklister og fotgjengere. På tørre sommerdager var støv et stort problem.

KAT på 24. mai 2018 kl. 13:21

2018-05-24T13:21:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt ~~2015~~. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].		'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)\|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2013. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]].

			fra slottet: Grusen på Slottsplassen hadde vært et problem «bestandig». Når det regnet, seg store mengder grus fra Slottsplassen nedover mot Frederiks gate. På veien fylte den sluk og la seg i Slottsbakken og gatene omkring. Selve plassen fikk hull og dype revner som var lite pene, og dessuten til hinder for syklister og fotgjengere. På tørre sommerdager var støv et stort problem.

			== Dette er gjort ==
			* Gammel grus er fjernet
			* Under grusen lå asfalt som inneholdt miljøfarlig PAH. Den er fjernet og sanert.
			* Det er lagt et nytt, stabilt grusdekke over hele plassen
			* Det er lagt ny drenering med et fordrøyningskammer som regulerer mengden vann som sendes ut i byens avløpsnett.
			* Mindre justeringer i ytterkantene gjør plassen mer symmetrisk
			Det nye toppdekket består av grus som er stabilisert med et gjennomsiktig bindemiddel. Bindemiddelet holder grusen på plass, samtidig som grusens farge og kornstørrelse er fullt synlig. Dermed beholder Slottsplassen sitt historiske utseende, samtidig som de store problemene med dagens dekke blir løst.

			Arbeidet startet 21. mai 2013, og skulle stå ferdig i tide til Grunnlovsjubileet 17. mai 2014. På grunn av godt vær og iherdig innsats kunne plassen åpne allerede i dag, 24. oktober.

	Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).		Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).