Solheimsgata - Sideversjonshistorikk

KAT på 6. nov. 2026 kl. 16:29

2026-11-06T16:29:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2026 kl. 16:29
Linje 3:		Linje 3:
	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

	'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg).		'''2b.''' Tidligere adresse for [[Schafteløkken]] (Elisenberg).

	'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate]] og [[Zahlkasserer Schafts plass]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om dem. Begge sønnene kom seg over til Sverige.		'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate]] og [[Zahlkasserer Schafts plass]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om dem. Begge sønnene kom seg over til Sverige.

Øyvind på 2. des. 2022 kl. 17:16

2022-12-02T17:16:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2022 kl. 17:16
Linje 5:		Linje 5:
	'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg).		'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg).

	'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate]] og [[Zahlkasserer Schafts plass]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.		'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate]] og [[Zahlkasserer Schafts plass]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om dem. Begge sønnene kom seg over til Sverige.

	'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist).		'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist).

KAT på 18. mar. 2021 kl. 11:36

2021-03-18T11:36:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2021 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Solheimsgata''', [[Frogner (strøk)\|Frogner,]] [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)\|Solheim]].		'''Solheimsgata''', også skrevet ''Solheimgata'', [[Frogner (strøk)\|Frogner,]] [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)\|Solheim]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''
Linje 9:		Linje 9:
	'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist).		'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist).

	I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen (~~1906– 90~~), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.		I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906–90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra [[Aks 13000]].

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~

	~~[[Schafteløkken~~]]
	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Helge: Zahlkass... tar vekk foreldreløs

2020-10-25T18:50:13Z

Zahlkass... tar vekk foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 18:50
Linje 5:		Linje 5:
	'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg).		'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg).

	'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate.]] I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.		'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate]] og [[Zahlkasserer Schafts plass]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.

	'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist).		'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist).

Øyvind på 9. mai 2018 kl. 16:16

2018-05-09T16:16:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 16:16
Linje 7:		Linje 7:
	'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate.]] I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.		'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate.]] I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.

	'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist).		'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist).

	I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906– 90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.		I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906– 90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.

Øyvind på 19. mar. 2018 kl. 12:10

2018-03-19T12:10:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Solheimsgata''', [[Frogner (strøk)\|Frogner,]] [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)\|Solheim]]. –		'''Solheimsgata''', [[Frogner (strøk)\|Frogner,]] [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)\|Solheim]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''
Linje 7:		Linje 7:
	'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate.]] I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.		'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate.]] I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.

	'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist). I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen, en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.		'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist).

			I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906– 90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.

	== Referanser i denne artikkelen ==		== Referanser i denne artikkelen ==

Øyvind på 3. mar. 2018 kl. 17:53

2018-03-03T17:53:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2018 kl. 17:53
Linje 1:		Linje 1:
	Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim. – 2b. [[Schafteløkken]] (Elisenberg). – 6–12. ~~Toetasjes rekkehus~~ i rød tegl, ~~funkis. Oppført 1935~~ (ark. Ulf Nyquist).		'''Solheimsgata''', [[Frogner (strøk)\|Frogner,]] [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)\|Solheim]]. –

			''Bygninger m.m.:''

			'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg).

			'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate\|Erling Skjalgssons gate.]] I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.

			'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist). I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen, en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.

	== Referanser i denne artikkelen ==		== Referanser i denne artikkelen ==

	[[Schafteløkken]]		[[Schafteløkken]]
			[[Kategori:Gater]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Emotion: Created page with "Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim. – 2b. Schafteløkken (Elisenberg). – 6–12. Toetasjes rekkehus i..."

2017-09-25T10:06:13Z

Created page with "Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim. – 2b. Schafteløkken (Elisenberg). – 6–12. Toetasjes rekkehus i..."

Ny side

Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim. – 2b. [[Schafteløkken]] (Elisenberg). – 6–12. Toetasjes rekkehus i rød tegl, funkis. Oppført 1935 (ark. Ulf Nyquist).

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Schafteløkken]]