Statsministerboligen - Sideversjonshistorikk

Ingeborg på 29. sep. 2025 kl. 09:06

2025-09-29T09:06:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 09:06
Linje 9:		Linje 9:
	De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.		De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.

	'''''Historikk'''''. Statsministerboligen ble bl.a. bygd for å imøtekomme de nye strenge kravene til sikkerhet på 2000-tallet. Jens Stoltenberg, Erna Solberg og ~~Jonmas~~ Gahr Støre er de eneste statsministrene som har bodd her. Før 2009 hadde ikke Norge noen offisiell statsministerbolig. Flere bygninger har i perioder fungert som statsministerens bolig, bl.a. [[Stiftsgården]] i perioden 1873–96. [[St. Olavs gate]] 35 ble innkjøpt av Staten 1936 som embetsbolig og var også statsministerbolig en periode. Stenersen-villaen i [[Tuengen allé]] 10c ble testamentert til staten i 1974, med tanke på å skulle benyttes som statsministerbolig, men kun Odvar Nordli bodde her en kort periode på 1970-tallet. De fleste statsministrene har bodd i sin egen bolig. Johan Ludwig Mowinckel bodde i sin egen villa på [[Bygdøy]] ([[Huk aveny]] 12). Einar Gerhardsen bodde i sin privatbolig i [[Sofienberggata]] 61d fra 1949. Trygve Bratteli bodde i [[Ullevålsveien]] 58. Kåre Willoch bodde som statsminister i sin villa på [[Ullern (strøk)\|Ullern]] ([[Blokkaveien]] 6b), og Gro Harlem Brundtland i sin villa på Bygdøy ([[Theodor Løvstads vei]] 19). Jens Stoltenberg bodde også de første årene i sin privatbolig på [[Nordberg (strøk)\|Nordberg]] ([[Krokusveien]] 6).		'''''Historikk'''''. Statsministerboligen ble bl.a. bygd for å imøtekomme de nye strenge kravene til sikkerhet på 2000-tallet. Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er de eneste statsministrene som har bodd her. Før 2009 hadde ikke Norge noen offisiell statsministerbolig. Flere bygninger har i perioder fungert som statsministerens bolig, bl.a. [[Stiftsgården]] i perioden 1873–96. [[St. Olavs gate]] 35 ble innkjøpt av Staten 1936 som embetsbolig og var også statsministerbolig en periode. Stenersen-villaen i [[Tuengen allé]] 10c ble testamentert til staten i 1974, med tanke på å skulle benyttes som statsministerbolig, men kun Odvar Nordli bodde her en kort periode på 1970-tallet. De fleste statsministrene har bodd i sin egen bolig. Johan Ludwig Mowinckel bodde i sin egen villa på [[Bygdøy]] ([[Huk aveny]] 12). Einar Gerhardsen bodde i sin privatbolig i [[Sofienberggata]] 61d fra 1949. Trygve Bratteli bodde i [[Ullevålsveien]] 58. Kåre Willoch bodde som statsminister i sin villa på [[Ullern (strøk)\|Ullern]] ([[Blokkaveien]] 6b), og Gro Harlem Brundtland i sin villa på Bygdøy ([[Theodor Løvstads vei]] 19). Jens Stoltenberg bodde også de første årene i sin privatbolig på [[Nordberg (strøk)\|Nordberg]] ([[Krokusveien]] 6).

	[[Kategori:Staten]]		[[Kategori:Staten]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	{{#coordinates:primary\|59.91808\|10.722602\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91808\|10.722602\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

KAT på 3. des. 2024 kl. 21:05

2024-12-03T21:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 21:05
Linje 9:		Linje 9:
	De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.		De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.

	'''''Historikk'''''. Statsministerboligen ble bl.a. bygd for å imøtekomme de nye strenge kravene til sikkerhet på 2000-tallet. Jens Stoltenberg og Erna Solberg er de eneste statsministrene som har bodd her. Før 2009 hadde ikke Norge noen offisiell statsministerbolig. Flere bygninger har i perioder fungert som statsministerens bolig, bl.a. [[Stiftsgården]] i perioden 1873–96. [[St. Olavs gate]] 35 ble innkjøpt av Staten 1936 som embetsbolig og var også statsministerbolig en periode. Stenersen-villaen i [[Tuengen allé]] 10c ble testamentert til staten i 1974, med tanke på å skulle benyttes som statsministerbolig, men kun Odvar Nordli bodde her en kort periode på 1970-tallet. De fleste statsministrene har bodd i sin egen bolig. Johan Ludwig Mowinckel bodde i sin egen villa på [[Bygdøy]] ([[Huk aveny]] 12). Einar Gerhardsen bodde i sin privatbolig i [[Sofienberggata]] 61d fra 1949. Trygve Bratteli bodde i [[Ullevålsveien]] 58. Kåre Willoch bodde som statsminister i sin villa på [[Ullern (strøk)\|Ullern]] ([[Blokkaveien]] 6b), og Gro Harlem Brundtland i sin villa på Bygdøy ([[Theodor Løvstads vei]] 19). Jens Stoltenberg bodde også de første årene i sin privatbolig på [[Nordberg (strøk)\|Nordberg]] ([[Krokusveien]] 6).		'''''Historikk'''''. Statsministerboligen ble bl.a. bygd for å imøtekomme de nye strenge kravene til sikkerhet på 2000-tallet. Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Jonmas Gahr Støre er de eneste statsministrene som har bodd her. Før 2009 hadde ikke Norge noen offisiell statsministerbolig. Flere bygninger har i perioder fungert som statsministerens bolig, bl.a. [[Stiftsgården]] i perioden 1873–96. [[St. Olavs gate]] 35 ble innkjøpt av Staten 1936 som embetsbolig og var også statsministerbolig en periode. Stenersen-villaen i [[Tuengen allé]] 10c ble testamentert til staten i 1974, med tanke på å skulle benyttes som statsministerbolig, men kun Odvar Nordli bodde her en kort periode på 1970-tallet. De fleste statsministrene har bodd i sin egen bolig. Johan Ludwig Mowinckel bodde i sin egen villa på [[Bygdøy]] ([[Huk aveny]] 12). Einar Gerhardsen bodde i sin privatbolig i [[Sofienberggata]] 61d fra 1949. Trygve Bratteli bodde i [[Ullevålsveien]] 58. Kåre Willoch bodde som statsminister i sin villa på [[Ullern (strøk)\|Ullern]] ([[Blokkaveien]] 6b), og Gro Harlem Brundtland i sin villa på Bygdøy ([[Theodor Løvstads vei]] 19). Jens Stoltenberg bodde også de første årene i sin privatbolig på [[Nordberg (strøk)\|Nordberg]] ([[Krokusveien]] 6).

	[[Kategori:Staten]]		[[Kategori:Staten]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	{{#coordinates:primary\|59.91808\|10.722602\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.91808\|10.722602\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Astrid på 4. feb. 2022 kl. 09:24

2022-02-04T09:24:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Inkognitogata 18 II.jpg\|miniatyr\|~~500x500pk~~\|''Statsministerboligen, Inkognitogata 18 fotografert i 2015. - Foto Jan-Tore Egge / Creative Commons'']]		[[Fil:Inkognitogata 18 II.jpg\|miniatyr\|650px\|''Statsministerboligen, Inkognitogata 18 fotografert i 2015. - Foto Jan-Tore Egge / Creative Commons'']]

	'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.		'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.

Vibecke på 25. sep. 2019 kl. 10:51

2019-09-25T10:51:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 10:51
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Staten]]		[[Kategori:Staten]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			{{#coordinates:primary\|59.91808\|10.722602\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 10. sep. 2019 kl. 17:20

2019-09-10T17:20:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 17:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Inkognitogata 18 II.jpg\|miniatyr\|500x500pk\|''Statsministerboligen i Inkognitogata 18 fotografert i 2015. - Foto Jan-Tore Egge / Creative Commons'']]		[[Fil:Inkognitogata 18 II.jpg\|miniatyr\|500x500pk\|''Statsministerboligen, Inkognitogata 18 fotografert i 2015. - Foto Jan-Tore Egge / Creative Commons'']]
	'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.		'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.

Øyvind på 10. sep. 2019 kl. 17:18

2019-09-10T17:18:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Inkognitogata 18 II.jpg\|miniatyr\|500x500pk\|''Statsministerboligen i Inkognitogata 18 fotografert i 2015. - Foto Jan-Tore Egge / Creative Commons'']]
	'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.		'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.

Øyvind på 19. jun. 2018 kl. 11:38

2018-06-19T11:38:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:38
Linje 3:		Linje 3:
	''Inkognitogata 18'' og ''Riddervolds gate 2'' er to murvillaer oppført 1891 (ark. Henry Bucher) for murmester Emil Christophersen. Inkognitogata 18 er i to og en halv etasje i barokk stil, Riddervolds gate 2 er bygd i en stil inspirert av italiensk renessanse med tårn og utsmykninger, bl.a. relieffer av Gustav Vigeland. Bygningene var privatboliger frem til 1945, senere bl.a. kontorer. Stiftelsen Libertas kjøpte bygningene hhv. 1962 og 1972, solgt 1985. Bygningene ble kjøpt av staten 1997.		''Inkognitogata 18'' og ''Riddervolds gate 2'' er to murvillaer oppført 1891 (ark. Henry Bucher) for murmester Emil Christophersen. Inkognitogata 18 er i to og en halv etasje i barokk stil, Riddervolds gate 2 er bygd i en stil inspirert av italiensk renessanse med tårn og utsmykninger, bl.a. relieffer av Gustav Vigeland. Bygningene var privatboliger frem til 1945, senere bl.a. kontorer. Stiftelsen Libertas kjøpte bygningene hhv. 1962 og 1972, solgt 1985. Bygningene ble kjøpt av staten 1997.

	''Parkveien 45'' ble oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999.		''Parkveien 45'' ble oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; under krigen var det rekvirert og ble brukt som tysk offisersmesse. Villaen ble tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999.

	De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.		De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.

Øyvind på 19. jun. 2018 kl. 11:35

2018-06-19T11:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.		'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.

	''Inkognitogata 18'' og ''Riddervolds gate 2'' er to murvillaer oppført 1891 (ark. H. Bucher) for murmester Emil Christophersen. Inkognitogata 18 er i to og en halv etasje i barokk stil, Riddervolds gate 2 er bygd i en stil inspirert av italiensk renessanse med tårn og utsmykninger, bl.a. relieffer av Gustav Vigeland. Bygningene var privatboliger frem til 1945, senere bl.a. kontorer. Stiftelsen Libertas kjøpte bygningene hhv. 1962 og 1972, solgt 1985. Bygningene ble kjøpt av staten 1997.		''Inkognitogata 18'' og ''Riddervolds gate 2'' er to murvillaer oppført 1891 (ark. Henry Bucher) for murmester Emil Christophersen. Inkognitogata 18 er i to og en halv etasje i barokk stil, Riddervolds gate 2 er bygd i en stil inspirert av italiensk renessanse med tårn og utsmykninger, bl.a. relieffer av Gustav Vigeland. Bygningene var privatboliger frem til 1945, senere bl.a. kontorer. Stiftelsen Libertas kjøpte bygningene hhv. 1962 og 1972, solgt 1985. Bygningene ble kjøpt av staten 1997.

	''Parkveien 45'' ble oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999.		''Parkveien 45'' ble oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999.

KAT på 19. jun. 2018 kl. 10:37

2018-06-19T10:37:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~Bolig~~ for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene ~~Inkognitogaten~~ 18, ~~Riddervoldsgate~~ 2 og Parkveien 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. ~~Inkognitogaten~~ 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.		'''Statsministerboligen,''' bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene [[Inkognitogata]] 18, [[Riddervolds gate]] 2 og [[Parkveien]] 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogata 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.

	~~Inkognitogaten~~ 18 og ~~Riddervoldsgate~~ 2 er to murvillaer oppført 1891 (ark. H. Bucher) for murmester Emil Christophersen. ~~Inkognitogaten~~ 18 er i to og en halv etasje i barokk stil, ~~Riddervoldsgate~~ 2 er bygd i en stil inspirert av italiensk renessanse med tårn og utsmykninger, bl.a. relieffer av Gustav Vigeland. Bygningene var privatboliger frem til 1945, senere bl.a. kontorer. Stiftelsen Libertas kjøpte bygningene hhv. 1962 og 1972, solgt 1985. Bygningene ble kjøpt av staten 1997.		''Inkognitogata 18'' og ''Riddervolds gate 2'' er to murvillaer oppført 1891 (ark. H. Bucher) for murmester Emil Christophersen. Inkognitogata 18 er i to og en halv etasje i barokk stil, Riddervolds gate 2 er bygd i en stil inspirert av italiensk renessanse med tårn og utsmykninger, bl.a. relieffer av Gustav Vigeland. Bygningene var privatboliger frem til 1945, senere bl.a. kontorer. Stiftelsen Libertas kjøpte bygningene hhv. 1962 og 1972, solgt 1985. Bygningene ble kjøpt av staten 1997.

	Parkveien 45 ble oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999.		''Parkveien 45'' ble oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999.

	De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.		De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.

	~~== Referanser~~ til ~~denne artikkelen ==~~		'''''Historikk'''''. Statsministerboligen ble bl.a. bygd for å imøtekomme de nye strenge kravene til sikkerhet på 2000-tallet. Jens Stoltenberg og Erna Solberg er de eneste statsministrene som har bodd her. Før 2009 hadde ikke Norge noen offisiell statsministerbolig. Flere bygninger har i perioder fungert som statsministerens bolig, bl.a. [[Stiftsgården]] i perioden 1873–96. [[St. Olavs gate]] 35 ble innkjøpt av Staten 1936 som embetsbolig og var også statsministerbolig en periode. Stenersen-villaen i [[Tuengen allé]] 10c ble testamentert til staten i 1974, med tanke på å skulle benyttes som statsministerbolig, men kun Odvar Nordli bodde her en kort periode på 1970-tallet. De fleste statsministrene har bodd i sin egen bolig. Johan Ludwig Mowinckel bodde i sin egen villa på [[Bygdøy]] ([[Huk aveny]] 12). Einar Gerhardsen bodde i sin privatbolig i [[Sofienberggata]] 61d fra 1949. Trygve Bratteli bodde i [[Ullevålsveien]] 58. Kåre Willoch bodde som statsminister i sin villa på [[Ullern (strøk)\|Ullern]] ([[Blokkaveien]] 6b), og Gro Harlem Brundtland i sin villa på Bygdøy ([[Theodor Løvstads vei]] 19). Jens Stoltenberg bodde også de første årene i sin privatbolig på [[Nordberg (strøk)\|Nordberg]] ([[Krokusveien]] 6).

	[[~~Inkognitogata~~]], [[~~Parkveien]], [[Riddervolds gate~~]]		[[Kategori:Staten]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]

Emotion: Created page with "Bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene Inkognitogaten 18, Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45. De tre byggene er knyttet sammen med..."

2017-09-25T10:06:48Z

Created page with "Bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene Inkognitogaten 18, Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45. De tre byggene er knyttet sammen med..."

Ny side

Bolig for statsministeren med representasjonsboliger, består av de tre eiendommene Inkognitogaten 18, Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45. De tre byggene er knyttet sammen med to nybygg og en hage. Inkognitogaten 18 er selve statsministerboligen, mens Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45 brukes som representasjonsbolig. De to sistnevnte eiendommene innholder hotellrom, møterom, spiserom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter for besøkende.

Inkognitogaten 18 og Riddervoldsgate 2 er to murvillaer oppført 1891 (ark. H. Bucher) for murmester Emil Christophersen. Inkognitogaten 18 er i to og en halv etasje i barokk stil, Riddervoldsgate 2 er bygd i en stil inspirert av italiensk renessanse med tårn og utsmykninger, bl.a. relieffer av Gustav Vigeland. Bygningene var privatboliger frem til 1945, senere bl.a. kontorer. Stiftelsen Libertas kjøpte bygningene hhv. 1962 og 1972, solgt 1985. Bygningene ble kjøpt av staten 1997.

Parkveien 45 ble oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999.

De tre bygningene ble ombygd og innviet til statsministerbolig 2009.

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Inkognitogata]], [[Parkveien]], [[Riddervolds gate]]