https://oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Stubljan_g%C3%A5rd 2026-06-13T15:42:04Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.6 https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=62566&oldid=prev 2025-11-04T15:06:20Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 15:06</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stubljan gård 1903.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">png</del>|miniatyr|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">525x525pk</del>|Stubljan gård i 1903, ti år før det brant ned. Foto: Anders Beer Wilse]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stubljan gård 1903.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">jpg|alt=Stubljan gård i 1903</ins>|miniatyr|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">472x472pk</ins>|Stubljan gård i 1903, ti år før det brant ned. Foto: Anders Beer Wilse]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Stubljan&#039;&#039;&#039;, gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre [[Ljan gård|Ljan]], men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. I 1694 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Stubljan&#039;&#039;&#039;, gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre [[Ljan gård|Ljan]], men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. I 1694 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=62183&oldid=prev 2025-09-05T06:59:03Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 06:59</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. &#039;&#039;Organisation Todt&#039;&#039; hadde her en &#039;&#039;Sonderbauleitung.&#039;&#039; Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for [[Mosseveien]], ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom [[Holmlia stasjon|Holmlia]] (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til [[Østfoldbanen]] litt sør for [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy og utstyr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. &#039;&#039;Organisation Todt&#039;&#039; hadde her en &#039;&#039;Sonderbauleitung.&#039;&#039; Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for [[Mosseveien]], ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom [[Holmlia stasjon|Holmlia]] (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til [[Østfoldbanen]] litt sør for [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy og utstyr.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og deler av det ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for [[Mosseveien]]. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I dag holder </del>Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben "Holy Riders" til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">her</del>. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen.                         </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og deler av det ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for [[Mosseveien]]. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben "Holy Riders" <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">leide senere tunnelen i nesten 30 år frem </ins>til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sommeren 2025</ins>. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen.                         </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=60808&oldid=prev 2024-10-11T06:51:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 06:51</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. &#039;&#039;Organisation Todt&#039;&#039; hadde her en &#039;&#039;Sonderbauleitung.&#039;&#039; Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for [[Mosseveien]], ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom [[Holmlia stasjon|Holmlia]] (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til [[Østfoldbanen]] litt sør for [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy og utstyr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. &#039;&#039;Organisation Todt&#039;&#039; hadde her en &#039;&#039;Sonderbauleitung.&#039;&#039; Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for [[Mosseveien]], ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom [[Holmlia stasjon|Holmlia]] (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til [[Østfoldbanen]] litt sør for [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy og utstyr.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Deler av sidesporet </del>fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for [[Mosseveien]]. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. I dag holder Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben "Holy Riders" til her. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen.                         </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sidesporet </ins>fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">deler av det </ins>ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for [[Mosseveien]]. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. I dag holder Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben "Holy Riders" til her. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen.                         </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=60807&oldid=prev 2024-10-11T06:50:15Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 06:50</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stubljan gård 1903.png|miniatyr|525x525pk|Stubljan gård i 1903, ti år før det brant ned. Foto: Anders Beer Wilse]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stubljan gård 1903.png|miniatyr|525x525pk|Stubljan gård i 1903, ti år før det brant ned. Foto: Anders Beer Wilse]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Stubljan''', gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre Ljan, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. I 1694 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Stubljan''', gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ljan <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gård|Ljan]]</ins>, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. I 1694 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Restene av gårds- og parkanlegget fra 1700-tallet er fredet, deriblant lysthuset i forblendet bindingsverk med mansardtak. Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Stubljan. To portnerboliger ved parkeringsplassen i Hvervenbukta, oppført 1898. – Se også artikkelen om gården [[Ljan (gård)|Ljan]].     </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Restene av gårds- og parkanlegget fra 1700-tallet er fredet, deriblant lysthuset i forblendet bindingsverk med mansardtak. Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Stubljan. To portnerboliger ved parkeringsplassen i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Hvervenbukta<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, oppført 1898. – Se også artikkelen om gården [[Ljan (gård)|Ljan]].     </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy og utstyr.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Mosseveien<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Holmlia stasjon|</ins>Holmlia<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Østfoldbanen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>litt sør for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Holmlia stasjon|</ins>Holmlia<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy og utstyr.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Deler av sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. I dag holder Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben "Holy Riders" til her. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Deler av sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Mosseveien<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. I dag holder Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben "Holy Riders" til her. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. </ins>                       </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=60806&oldid=prev 2024-10-11T06:40:17Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 06:40</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset til anleggskontorer, og garasjen og et rom i uthuset til oppbevaring av verktøy <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og utstyr</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Deler av sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. I dag holder Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben &quot;Holy Riders&quot; til her. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Deler av sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret som brukte den i mange år etter krigen. I dag holder Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben &quot;Holy Riders&quot; til her. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=60802&oldid=prev 2024-10-09T13:08:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. okt. 2024 kl. 13:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Stubljan gård 1903.png|miniatyr|525x525pk|Stubljan gård i 1903, ti år før det brant ned. Foto: Anders Beer Wilse]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Stubljan&#039;&#039;&#039;, gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre Ljan, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. I 1694 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Stubljan&#039;&#039;&#039;, gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre Ljan, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. I 1694 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=60790&oldid=prev 2024-10-09T12:33:33Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. okt. 2024 kl. 12:33</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Stubljan''', gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre Ljan, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Omkring 1700 </del>kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Stubljan''', gård med gnr. 193/1, lå ved [[Hvervenbukta]]. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre [[Ljan gård|Ljan]] omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre Ljan, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I 1694 </ins>kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den store hovedbygningen som stod til 1913, da den brant ned. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, solgte gården 1799 til Lars Ingier.     </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Restene av gårds- og parkanlegget fra 1700-tallet er fredet, deriblant lysthuset i forblendet bindingsverk med mansardtak. Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Stubljan. To portnerboliger ved parkeringsplassen i Hvervenbukta, oppført 1898. – Se også artikkelen om gården [[Ljan (gård)|Ljan]].     </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Restene av gårds- og parkanlegget fra 1700-tallet er fredet, deriblant lysthuset i forblendet bindingsverk med mansardtak. Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Stubljan. To portnerboliger ved parkeringsplassen i Hvervenbukta, oppført 1898. – Se også artikkelen om gården [[Ljan (gård)|Ljan]].     </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, der oljen kunne fylles over i tankvogner</del>. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset og garasjen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til anleggskontorer </del>og et rom i uthuset til verktøy.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til anleggskontorer, </ins>og garasjen og et rom i uthuset til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">oppbevaring av </ins>verktøy.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sidesporet </del>fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Deler av sidesporet </ins>fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av [[NSB]] til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som brukte den i mange år etter krigen. I dag holder Oslo-avdelingen til motorsykkelklubben "Holy Riders" til her</ins>. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td></tr> </table>

Ingeborg https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=53560&oldid=prev 2021-05-23T17:28:10Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 17:28</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. &#039;&#039;Organisation Todt&#039;&#039; hadde her en &#039;&#039;Sonderbauleitung.&#039;&#039; Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested, der oljen kunne fylles over i tankvogner. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset og garasjen til anleggskontorer og et rom i uthuset til verktøy.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. &#039;&#039;Organisation Todt&#039;&#039; hadde her en &#039;&#039;Sonderbauleitung.&#039;&#039; Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested, der oljen kunne fylles over i tankvogner. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset og garasjen til anleggskontorer og et rom i uthuset til verktøy.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av NSB til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>NSB<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td></tr> </table>

Øyvind https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=52060&oldid=prev 2021-04-04T08:29:05Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2021 kl. 08:29</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== Krigsårene ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested, der oljen kunne fylles over i tankvogner. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset og garasjen til anleggskontorer og et rom i uthuset til verktøy.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den </ins>1. april 1944 begynte tyskerne anleggsarbeider med en bunkringsstasjon på sørsiden av [[Ljanskollen]]. Det ble også bygd en rekke brakker og skur på begge sider av [[Mosseveien]] og der den gamle herregården hadde ligget. ''Organisation Todt'' hadde her en ''Sonderbauleitung.'' Nord for området der våningshuset hadde ligget, ble det påbegynt arbeider med flere store oljetanker. Planen var å bygge en oljehavn. Kaianlegget i [[Hvervenbukta]] skulle utvides, og planen var at det skulle bygges seks store, nedgravde tanker for bensin og diesel. Øst for Mosseveien, ca. 100 meter sør for [[Lusetjernbekken]], skulle man bygge en pumpestasjon 100 meter inne i fjellet og en rørgate som kunne frakte oljen fra tankene opp gjennom Lusetjerndalen og videre til den nedlagte jernbanetraseen gjennom Holmlia (der toget gikk mellom 1879 og 1925). Derfra ble det lagt ny skinnegang (ca. 900 meter) helt bort til Østfoldbanen litt sør for Holmlia stoppested, der oljen kunne fylles over i tankvogner. Der rørgaten kom opp skulle oljen fylles over i tankvogner som stod på den reetablerte jernbanelinjen. Både rørgaten (med rør) opp Lusetjerndalen og skinnegangen ble ferdig lagt. På [[Holm (gård)|Holm gård]] rekvirerte tyskerne grisehuset og garasjen til anleggskontorer og et rom i uthuset til verktøy.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av NSB til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">,</del>. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget og rørgaten frem til tankene ble aldri ferdige, kun tre av tankene. De tre andre lå i deler da freden kom. Fjellanlegget med pumperommet som var 12 meter bredt, 40 meter langt og 10 meter under taket, var ferdig utsprengt. Sidesporet fra [[Holmlia stasjon|Holmlia]] stod ferdig og ble brukt av NSB til ut i 1960-årene til å frakte stein fra et steinbrudd. Det er nå fjernet, men en del av traseen er blitt en gangvei. Alle tyskernes brakker, lagerbygg og skur er borte. Det samme er [[Holm (gård)|Holm gård]]. Av anlegget på Stubljan og fangeleiren på nordsiden av [[Ljanskollen]] er det heller ingenting igjen, bortsett fra at det ennå er mulig å se hvor tankene stod. Det eneste som er igjen av anlegget er innslaget i fjellet øst for Mosseveien. Tunnelen ble senere utbedret og forsterket og tatt i bruk av Sivilforsvaret. Men det er fortsatt mulig å se spor etter deler av rørgaten opp gjennom Lusetjerndalen                         </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gårder]]</div></td></tr> </table>

Trond https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Stubljan_g%C3%A5rd&diff=50613&oldid=prev 2021-01-15T10:11:25Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. jan. 2021 kl. 10:11</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Militære anlegg]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Militære anlegg]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{#coordinates:primary|59.833829|10.773147|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</ins></div></td></tr> </table>

Astrid