Torggata - Sideversjonshistorikk

Helge: hva som finnes nå i Torggata bad

2025-02-10T19:45:21Z

hva som finnes nå i Torggata bad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 19:45
Linje 28:		Linje 28:
	'''14.''' Her lå tidligere det gamle [[Oslo Arbeidersamfunn\|Christiania Arbeidersamfund]] med en stor forsamlingssal. Det ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Folkets hus\|Folkets hus.]]		'''14.''' Her lå tidligere det gamle [[Oslo Arbeidersamfunn\|Christiania Arbeidersamfund]] med en stor forsamlingssal. Det ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Folkets hus\|Folkets hus.]]

	'''16.''' Det tidligere [[Torggata bad]].		'''16.''' Det tidligere [[Torggata bad]] med bl.a. [[Rockefeller]] og Oslo Street Food.

	'''17''', tidligere adresse, nå [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, [[Samfunnshuset\|Samfunnshuset.]]		'''17''', tidligere adresse, nå [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, [[Samfunnshuset\|Samfunnshuset.]]

Øyvind på 25. feb. 2023 kl. 17:06

2023-02-25T17:06:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 17:06
Linje 56:		Linje 56:
	I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.		I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.

	'''51.''' [[Østkantutstillingen]]s trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i [[Østre Elvebakke]]. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune. Et [[Blå skilt\|blått skilt]] er satt opp her til minne om boliginspektør Nanna Broch, grunnleggeren av Østkantutstillingen, som bodde i 2. etasje.		'''51.''' [[Østkantutstillingen]]s trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i [[Østre Elvebakke]]. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune. Et [[Blå skilt\|blått skilt]] er satt opp her til minne om boliginspektør Nanna Broch, grunnleggeren av [[Østkantutstillingen]], som bodde i 2. etasje.

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]

KAT på 6. feb. 2023 kl. 09:27

2023-02-06T09:27:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2023 kl. 09:27
Linje 26:		Linje 26:
	'''13.''' Her var tidligere [[Jensen, Axel\|Axel Jensens]] kjøttforretning.		'''13.''' Her var tidligere [[Jensen, Axel\|Axel Jensens]] kjøttforretning.

	'''14.''' Her lå tidligere det gamle ~~Kristiania~~ Arbeidersamfund med en stor forsamlingssal. Det ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Folkets hus\|Folkets hus.]]		'''14.''' Her lå tidligere det gamle [[Oslo Arbeidersamfunn\|Christiania Arbeidersamfund]] med en stor forsamlingssal. Det ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Folkets hus\|Folkets hus.]]

	'''16.''' Det tidligere [[Torggata bad]].		'''16.''' Det tidligere [[Torggata bad]].

Øyvind på 17. jan. 2023 kl. 16:43

2023-01-17T16:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 16:43
Linje 25:		Linje 25:

	'''13.''' Her var tidligere [[Jensen, Axel\|Axel Jensens]] kjøttforretning.		'''13.''' Her var tidligere [[Jensen, Axel\|Axel Jensens]] kjøttforretning.

			'''14.''' Her lå tidligere det gamle Kristiania Arbeidersamfund med en stor forsamlingssal. Det ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Folkets hus\|Folkets hus.]]

	'''16.''' Det tidligere [[Torggata bad]].		'''16.''' Det tidligere [[Torggata bad]].

Helge: oppdatering butikker m.m. og N Broch, korrektur

2022-12-07T11:04:52Z

oppdatering butikker m.m. og N Broch, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 11:04
Linje 2:		Linje 2:
	'''Torggata,''' [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], fra [[Stortorvet]] til [[Ankertorget]]. Nåværende navn (Torvegaden) fra 1852. Opparbeidet som Øvre Torvegade fra Stortorvet til [[Youngstorget]] 1846, videre fra Youngstorget 1857, helt frem til [[Ankerbrua]] 1876. På gatens vestside ble tomtene stykket ut 1855–62, på østsiden 1859–72, og fra 1850-årene ble de første gårdene oppført, den siste tomten (nr. '''36''') bebygd i 1894. Øvre Torvegade ble snart et utpreget forretningsstrøk, men også kjent for sine serveringssteder og underholdningstilbud, ikke minst i den private kinodrifts tid.		'''Torggata,''' [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], fra [[Stortorvet]] til [[Ankertorget]]. Nåværende navn (Torvegaden) fra 1852. Opparbeidet som Øvre Torvegade fra Stortorvet til [[Youngstorget]] 1846, videre fra Youngstorget 1857, helt frem til [[Ankerbrua]] 1876. På gatens vestside ble tomtene stykket ut 1855–62, på østsiden 1859–72, og fra 1850-årene ble de første gårdene oppført, den siste tomten (nr. '''36''') bebygd i 1894. Øvre Torvegade ble snart et utpreget forretningsstrøk, men også kjent for sine serveringssteder og underholdningstilbud, ikke minst i den private kinodrifts tid.

	Vestre del er nå forretningsstrøk med gågate; østre del har ~~et betydelig innslag av innvandrerbutikker~~. Mellom Torggata og Storgata går den bilfrie passasjen [[Strøget]]. Også østre del ble gågate i 2009. Gaten ble bygget om for prioritering av syklister og gående og ble åpnet i 2014. Anlegget ble dekket med midler fra [[Oslopakkene]].		Vestre del er nå forretningsstrøk med gågate; østre del har også mange serveringssteder og butikker som ikke hører til kjeder. Mellom Torggata og Storgata går den bilfrie passasjen [[Strøget]]. Også østre del ble gågate i 2009. Gaten ble bygget om for prioritering av syklister og gående og ble åpnet i 2014. Anlegget ble dekket med midler fra [[Oslopakkene]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''
Linje 32:		Linje 32:
	'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter.		'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter.

	Her lå den østerriksk-jødiske fotografen Martin Heinz Zilsel (f. 1917) i dekning i oktoberdagene 1942. Han bodde i en hybelleilighet i [[Schouterrassen]] 34 på Sinsen. Han ble lagt inn på ~~sykehsu~~ 27. okober, men ble hentet av statspolitiet 26 november og deportert med Donau. Han døde i Auschwitz 26 januar 1943. To [[Snublesteiner\|~~snublesteine~~]] er satt ned her til minne om Wulff Becker og Martin Heinz Zilsel.		Her lå den østerriksk-jødiske fotografen Martin Heinz Zilsel (f. 1917) i dekning i oktoberdagene 1942. Han bodde i en hybelleilighet i [[Schouterrassen]] 34 på Sinsen. Han ble lagt inn på sykehus 27. okober, men ble hentet av statspolitiet 26. november og deportert med Donau. Han døde i Auschwitz 26. januar 1943. To [[Snublesteiner\|snublesteiner]] er satt ned her til minne om Wulff Becker og Martin Heinz Zilsel.

	'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.		'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes, som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.

	'''20.''' Fireetasjes bygård fra annen halvdel av 1800-tallet, her lå den velrenommerte fiskebutikken Reidar Sundvall Fisk og vilt i 63 år til den ble nedlagt i 2005, nå Oslo Sportslager.		'''20.''' Fireetasjes bygård fra annen halvdel av 1800-tallet, her lå den velrenommerte fiskebutikken Reidar Sundvall Fisk og vilt i 63 år til den ble nedlagt i 2005, nå Oslo Sportslager.
Linje 54:		Linje 54:
	I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.		I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.

	'''51.''' [[Østkantutstillingen]]s trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i [[Østre Elvebakke]]. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune. Et [[Blå skilt\|blått skilt]] er satt opp her til minne om boliginspektør Nanna Broch, grunnleggeren av Østkantutstillingen.		'''51.''' [[Østkantutstillingen]]s trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i [[Østre Elvebakke]]. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune. Et [[Blå skilt\|blått skilt]] er satt opp her til minne om boliginspektør Nanna Broch, grunnleggeren av Østkantutstillingen, som bodde i 2. etasje.

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]

Øyvind på 5. des. 2022 kl. 12:25

2022-12-05T12:25:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 12:25
Linje 32:		Linje 32:
	'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter.		'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter.

	Her lå den østerriksk-jødiske fotografen Martin Heinz Zilsel (f. 1917) i dekning i oktoberdagene 1942. Han bodde i en hybelleilighet i Schouterrassen 34 på Sinsen. Han ble lagt inn på sykehsu 27. okober, men ble hentet av statspolitiet 26 november og deportert med Donau. Han døde i Auschwitz 26 januar 1943. To [[Snublesteiner\|snublesteine]] er satt ned her til minne om Wulff Becker og Martin Heinz Zilsel.		Her lå den østerriksk-jødiske fotografen Martin Heinz Zilsel (f. 1917) i dekning i oktoberdagene 1942. Han bodde i en hybelleilighet i [[Schouterrassen]] 34 på Sinsen. Han ble lagt inn på sykehsu 27. okober, men ble hentet av statspolitiet 26 november og deportert med Donau. Han døde i Auschwitz 26 januar 1943. To [[Snublesteiner\|snublesteine]] er satt ned her til minne om Wulff Becker og Martin Heinz Zilsel.

	'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.		'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.

Øyvind på 4. des. 2022 kl. 14:41

2022-12-04T14:41:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2022 kl. 14:41
Linje 30:		Linje 30:
	'''17''', tidligere adresse, nå [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, [[Samfunnshuset\|Samfunnshuset.]]		'''17''', tidligere adresse, nå [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, [[Samfunnshuset\|Samfunnshuset.]]

	'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter. En [[Snublesteiner\|~~snublestein~~]] er satt ned til minne om ~~ham~~.		'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter.

			Her lå den østerriksk-jødiske fotografen Martin Heinz Zilsel (f. 1917) i dekning i oktoberdagene 1942. Han bodde i en hybelleilighet i Schouterrassen 34 på Sinsen. Han ble lagt inn på sykehsu 27. okober, men ble hentet av statspolitiet 26 november og deportert med Donau. Han døde i Auschwitz 26 januar 1943. To [[Snublesteiner\|snublesteine]] er satt ned her til minne om Wulff Becker og Martin Heinz Zilsel.

	'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.		'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.

Øyvind på 29. nov. 2022 kl. 12:58

2022-11-29T12:58:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 12:58
Linje 52:		Linje 52:
	I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.		I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.

	'''51.''' [[Østkantutstillingen]]s trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i [[Østre Elvebakke]]. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune.		'''51.''' [[Østkantutstillingen]]s trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i [[Østre Elvebakke]]. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune. Et [[Blå skilt\|blått skilt]] er satt opp her til minne om boliginspektør Nanna Broch, grunnleggeren av Østkantutstillingen.

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]

Helge: Østkantutstillingens bygg i 51

2022-11-02T09:19:06Z

Østkantutstillingens bygg i 51

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 09:19
Linje 52:		Linje 52:
	I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.		I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i [[Grønlandsleiret\|Grønlandsleire<nowiki/>t]] 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i [[Hegdehaugsveien]] 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943.

	[[Kategori:Gater]]		'''51.''' [[Østkantutstillingen]]s trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i [[Østre Elvebakke]]. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune.

			[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Snublesteiner]]		[[Kategori:Snublesteiner]]
	{{#coordinates:primary\|59.9135953665499\|10.747182369232176\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.9135953665499\|10.747182369232176\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 4. apr. 2021 kl. 17:01

2021-04-04T17:01:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2021 kl. 17:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''Torggata,''' [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], fra [[Stortorvet]] til [[Ankertorget]]. Nåværende navn (Torvegaden) fra 1852. Opparbeidet som Øvre Torvegade fra Stortorvet til [[Youngstorget]] 1846, videre fra Youngstorget 1857, helt frem til [[Ankerbrua]] 1876. På gatens vestside ble tomtene stykket ut 1855–62, på østsiden 1859–72, og fra 1850-årene ble de første gårdene oppført, den siste tomten (nr. '''36''') bebygd i 1894. Øvre Torvegade ble snart et utpreget forretningsstrøk, men også kjent for sine serveringssteder og underholdningstilbud, ikke minst i den private kinodrifts tid.		'''Torggata,''' [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Grünerløkka (bydel)\|Grünerløkka]], fra [[Stortorvet]] til [[Ankertorget]]. Nåværende navn (Torvegaden) fra 1852. Opparbeidet som Øvre Torvegade fra Stortorvet til [[Youngstorget]] 1846, videre fra Youngstorget 1857, helt frem til [[Ankerbrua]] 1876. På gatens vestside ble tomtene stykket ut 1855–62, på østsiden 1859–72, og fra 1850-årene ble de første gårdene oppført, den siste tomten (nr. '''36''') bebygd i 1894. Øvre Torvegade ble snart et utpreget forretningsstrøk, men også kjent for sine serveringssteder og underholdningstilbud, ikke minst i den private kinodrifts tid.

	Vestre del er nå forretningsstrøk med gågate; østre del har et betydelig innslag av innvandrerbutikker. Mellom Torggata og Storgata går ~~gågaten~~ [[Strøget]]. Også østre del ble gågate i 2009. Gaten ble bygget om for prioritering av syklister og gående og ble åpnet i 2014. Anlegget ble dekket med midler fra [[Oslopakkene]].		Vestre del er nå forretningsstrøk med gågate; østre del har et betydelig innslag av innvandrerbutikker. Mellom Torggata og Storgata går den bilfrie passasjen [[Strøget]]. Også østre del ble gågate i 2009. Gaten ble bygget om for prioritering av syklister og gående og ble åpnet i 2014. Anlegget ble dekket med midler fra [[Oslopakkene]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2022 kl. 14:41
Linje 30:		Linje 30:
	'''17''', tidligere adresse, nå [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, [[Samfunnshuset\|Samfunnshuset.]]		'''17''', tidligere adresse, nå [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, [[Samfunnshuset\|Samfunnshuset.]]

	'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter. En [[Snublesteiner\|~~snublestein~~]] er satt ned til minne om ~~ham~~.		'''17b.''' En treetasjes gård ved hjørnet av [[Bernt Ankers gate]]. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i [[Deichmans gate]] 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter.

			Her lå den østerriksk-jødiske fotografen Martin Heinz Zilsel (f. 1917) i dekning i oktoberdagene 1942. Han bodde i en hybelleilighet i Schouterrassen 34 på Sinsen. Han ble lagt inn på sykehsu 27. okober, men ble hentet av statspolitiet 26 november og deportert med Donau. Han døde i Auschwitz 26 januar 1943. To [[Snublesteiner\|snublesteine]] er satt ned her til minne om Wulff Becker og Martin Heinz Zilsel.

	'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.		'''18.''' Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes som var jøde og bodde i [[Brinken\|Brinkens gate]] 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i Auschwitz.