Tullinløkka - Sideversjonshistorikk

Helge: skrivefeil

2020-01-26T11:10:53Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2020 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Cf19474 04 Gokstadskipet i Universitetshagen (Gokstad ship. Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg\|miniatyr\|700x700px\|''~~Tllinløkka~~ i 1880. I forgrunnen Gokstadskipet i Universitetshagen, til høyre Skulpturmuseet, senere Nasjonalgalleriet. - Foto Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo / Creative Commons'']]		[[Fil:Cf19474 04 Gokstadskipet i Universitetshagen (Gokstad ship. Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg\|miniatyr\|700x700px\|''Tullinløkka i 1880. I forgrunnen Gokstadskipet i Universitetshagen, til høyre Skulpturmuseet, senere Nasjonalgalleriet. - Foto Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo / Creative Commons'']]
	'''Tullinløkka,''' Sentrum, plass mellom [[Nasjonalgalleriet]] og [[Historisk Museum\|Historisk museum]], mellom [[Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]]; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av [[Ruseløkken (løkke)\|Ruseløkken]]. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den [[Industri- og Kunstudstilling\|norske Industri- og Kunstudstilling]] ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.		'''Tullinløkka,''' Sentrum, plass mellom [[Nasjonalgalleriet]] og [[Historisk Museum\|Historisk museum]], mellom [[Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]]; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av [[Ruseløkken (løkke)\|Ruseløkken]]. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den [[Industri- og Kunstudstilling\|norske Industri- og Kunstudstilling]] ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.

Vibecke på 25. sep. 2019 kl. 11:03

2019-09-25T11:03:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 11:03
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Plasser]]		[[Kategori:Plasser]]
	[[Kategori:Bydel Sentrum]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]
			{{#coordinates:primary\|59.91644205\|10.7363424916079\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 11. sep. 2019 kl. 14:07

2019-09-11T14:07:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Cf19474 04 Gokstadskipet i Universitetshagen (Gokstad ship. Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg\|miniatyr\|~~600x600pk~~\|''Tllinløkka i 1880. I forgrunnen Gokstadskipet i Universitetshagen, til høyre Skulpturmuseet, senere Nasjonalgalleriet. - Foto Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo / Creative Commons'']]		[[Fil:Cf19474 04 Gokstadskipet i Universitetshagen (Gokstad ship. Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg\|miniatyr\|700x700px\|''Tllinløkka i 1880. I forgrunnen Gokstadskipet i Universitetshagen, til høyre Skulpturmuseet, senere Nasjonalgalleriet. - Foto Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo / Creative Commons'']]
	'''Tullinløkka,''' Sentrum, plass mellom [[Nasjonalgalleriet]] og [[Historisk Museum\|Historisk museum]], mellom [[Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]]; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av [[Ruseløkken (løkke)\|Ruseløkken]]. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den [[Industri- og Kunstudstilling\|norske Industri- og Kunstudstilling]] ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.		'''Tullinløkka,''' Sentrum, plass mellom [[Nasjonalgalleriet]] og [[Historisk Museum\|Historisk museum]], mellom [[Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]]; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av [[Ruseløkken (løkke)\|Ruseløkken]]. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den [[Industri- og Kunstudstilling\|norske Industri- og Kunstudstilling]] ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.

Øyvind på 11. sep. 2019 kl. 14:07

2019-09-11T14:07:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Cf19474 04 Gokstadskipet i Universitetshagen (Gokstad ship. Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Tllinløkka i 1880. I forgrunnen Gokstadskipet i Universitetshagen, til høyre Skulpturmuseet, senere Nasjonalgalleriet. - Foto Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo / Creative Commons'']]
	'''Tullinløkka,''' Sentrum, plass mellom [[Nasjonalgalleriet]] og [[Historisk Museum\|Historisk museum]], mellom [[Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]]; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av [[Ruseløkken (løkke)\|Ruseløkken]]. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den [[Industri- og Kunstudstilling\|norske Industri- og Kunstudstilling]] ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.		'''Tullinløkka,''' Sentrum, plass mellom [[Nasjonalgalleriet]] og [[Historisk Museum\|Historisk museum]], mellom [[Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]]; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av [[Ruseløkken (løkke)\|Ruseløkken]]. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den [[Industri- og Kunstudstilling\|norske Industri- og Kunstudstilling]] ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.

Helge: park 2011, kilde park & anlegg 5/2011 s 61

2019-05-03T15:24:33Z

park 2011, kilde park & anlegg 5/2011 s 61

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2019 kl. 15:24
Linje 5:		Linje 5:
	I 1890-årene var Tullinløkka samlested for flere store demonstrasjoner med taler av bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Historisk museum ble oppført 1898–1903. Nasjonalgalleriets bygg ble til ved at en sørfløy og en nordfløy tilføydes Skulpturmuseet, henholdsvis i 1903 og 1924.		I 1890-årene var Tullinløkka samlested for flere store demonstrasjoner med taler av bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Historisk museum ble oppført 1898–1903. Nasjonalgalleriets bygg ble til ved at en sørfløy og en nordfløy tilføydes Skulpturmuseet, henholdsvis i 1903 og 1924.

	Det har vært fremlagt en rekke planer for bruken av Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass. Flere av forslagene har ført til adskillig debatt. Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle ble forkastet. I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»). Planene om nybygg ble skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen.		Det har vært fremlagt en rekke planer for bruken av Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass. Flere av forslagene har ført til adskillig debatt. Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle ble forkastet. I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»). Planene om nybygg ble skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen. I 2011 anla Statsbygg park på hele plassen, med et område i midten for midlertidige aktiviteter som marked og utstillinger.

	[[Kategori:Plasser]]		[[Kategori:Plasser]]
	[[Kategori:Bydel Sentrum]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]

Astrid på 7. sep. 2018 kl. 18:53

2018-09-07T18:53:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2018 kl. 18:53
Linje 7:		Linje 7:
	Det har vært fremlagt en rekke planer for bruken av Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass. Flere av forslagene har ført til adskillig debatt. Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle ble forkastet. I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»). Planene om nybygg ble skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen.		Det har vært fremlagt en rekke planer for bruken av Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass. Flere av forslagene har ført til adskillig debatt. Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle ble forkastet. I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»). Planene om nybygg ble skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen.

	[[Kategori:~~Plass~~]]		[[Kategori:Plasser]]
	[[Kategori:Bydel Sentrum]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]

KAT på 20. aug. 2018 kl. 12:56

2018-08-20T12:56:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	Sentrum, plass mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av Ruseløkken. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den norske Industri- og Kunstudstilling ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.		'''Tullinløkka,''' Sentrum, plass mellom [[Nasjonalgalleriet]] og [[Historisk Museum\|Historisk museum]], mellom [[Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IV’s gate\|Kristian IV's gate]]; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av [[Ruseløkken (løkke)\|Ruseløkken]]. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den [[Industri- og Kunstudstilling\|norske Industri- og Kunstudstilling]] ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.

	I 1876 var Tullinløkka blitt delt i to tomter, på den ene ble Norges Geografiske Opmålings bygning (~~som nå huser~~ Statens Kunstakademi) oppført det følgende år, på den andre ble Skulpturmuseet åpnet 1881. – I 1890-årene var Tullinløkka samlested for flere store demonstrasjoner med taler av bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Historisk museum ble oppført 1898–1903. Nasjonalgalleriets bygg ble til ved at en sørfløy og en nordfløy tilføydes Skulpturmuseet, henholdsvis i 1903 og 1924.		I 1876 var Tullinløkka blitt delt i to tomter, på den ene ble Norges Geografiske Opmålings bygning (senere Statens Kunstakademi) oppført det følgende år, på den andre ble Skulpturmuseet åpnet 1881.

	~~Det har vært fremlagt en rekke planer~~ for ~~bruken~~ av ~~Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass~~. ~~Flere av forslagene har ført til adskillig debatt~~. ~~Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle er forkastet~~. ~~I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»)~~. ~~Planene om nybygg~~ ble ~~skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet~~ til ~~nybygg på Vestbanen. Per 2010 var fremtiden for Tullinløkka fortsatt uviss~~, ~~trolig blir plassen bevart som plass~~ og ~~ikke utbygd~~.		I 1890-årene var Tullinløkka samlested for flere store demonstrasjoner med taler av bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Historisk museum ble oppført 1898–1903. Nasjonalgalleriets bygg ble til ved at en sørfløy og en nordfløy tilføydes Skulpturmuseet, henholdsvis i 1903 og 1924.

	~~== Referanser~~ til ~~denne artikkelen ==~~		Det har vært fremlagt en rekke planer for bruken av Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass. Flere av forslagene har ført til adskillig debatt. Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle ble forkastet. I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»). Planene om nybygg ble skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen.

	[[~~Kristian IV’s gate~~]]		[[Kategori:Plass]]
			[[Kategori:Bydel Sentrum]]

Emotion: Created page with "Sentrum, plass mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble ei..."

2017-09-25T10:08:55Z

Created page with "Sentrum, plass mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble ei..."

Ny side

Sentrum, plass mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum; navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin (1764–1830, dikteren Chr. Br. Tullins sønn), som 1807 ble eier av Ruseløkken. Staten overtok Ruseløkken 1837, og Tullinløkka ble fraskilt denne eiendommen 1869. I årene fremover var området «Legepladsen» både for barn og idrettsungdom, men også benyttet som utstillingsområde. Den norske Industri- og Kunstudstilling ble holdt på Tullinløkka 1883 med i alt 2245 utstillere. 1885 ble det gitt tillatelse til «Velociped-Ridning» på Tullinløkka kl. 6–8 om morgenen.

I 1876 var Tullinløkka blitt delt i to tomter, på den ene ble Norges Geografiske Opmålings bygning (som nå huser Statens Kunstakademi) oppført det følgende år, på den andre ble Skulpturmuseet åpnet 1881. – I 1890-årene var Tullinløkka samlested for flere store demonstrasjoner med taler av bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Historisk museum ble oppført 1898–1903. Nasjonalgalleriets bygg ble til ved at en sørfløy og en nordfløy tilføydes Skulpturmuseet, henholdsvis i 1903 og 1924.

Det har vært fremlagt en rekke planer for bruken av Tullinløkka, som i en årrekke ble benyttet som offentlig parkeringsplass. Flere av forslagene har ført til adskillig debatt. Et tilbygg for Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet har vært av de mest aktuelle prosjektene, og flere ganger har det kommet planer om dette, som alle er forkastet. I 2005 kom et midlertidig nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»). Planene om nybygg ble skrinlagt da museet 2009 ble vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen. Per 2010 var fremtiden for Tullinløkka fortsatt uviss, trolig blir plassen bevart som plass og ikke utbygd.

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Kristian IV’s gate]]