Turveier - Sideversjonshistorikk

Helge: bildeflyt

2026-05-05T17:30:27Z

bildeflyt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 17:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:Nydalen with turvei B10.JPG\|miniatyr\|650x650pk\|Nydalen med turvei B10. Foto: Helge Høifødt]]~~
	'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.		'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

			[[Fil:Nydalen with turvei B10.JPG\|miniatyr\|500x500pk\|Nydalen med turvei B10. Foto: Helge Høifødt]]

	Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].		Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].

Helge: /* Historikk */ lenke

2023-12-20T12:26:24Z

Historikk: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2023 kl. 12:26
Linje 5:		Linje 5:

	====Historikk====		====Historikk====
	Reguleringssjef Harald Hals skrev om parkårer som skulle knytte parkene, boligstrøkene, marka og sentrum sammen, i sin bok med en generalplan for Oslo fra 1929. Inspirasjonen kom fra USA, blant annet Boston med sine turveier langs byelvene, men også de grønne, brede gatene med ridestier og gangfelter som ledet fra byen til sjøkanten og turområder, parkways. De siste ble mønster blant annet for [[Colletts gate]] øst for [[Geitmyrsveien]] og Store ringgate, dagens [[Ring 2]], som går mellom Hals' to poler i parksystemet, [[Frognerparken]] og [[Tøyenparken]]. Oslos turveier uten kjørende trafikk har ingen åpenbare internasjonale forbilder. I 1930-årene arbeidet Oslo og Omland Friluftsråd for å realisere et turveinett, og lederen Nils Houge har fått turveien B1 ([[Nils Houges turvei\|Nils Houges Turvei]]) fra Sognsvannsbekken til [[Huk]] oppkalt etter seg.		[[Reguleringsvesenet\|Reguleringssjef]] Harald Hals skrev om parkårer som skulle knytte parkene, boligstrøkene, marka og sentrum sammen, i sin bok med en generalplan for Oslo fra 1929. Inspirasjonen kom fra USA, blant annet Boston med sine turveier langs byelvene, men også de grønne, brede gatene med ridestier og gangfelter som ledet fra byen til sjøkanten og turområder, parkways. De siste ble mønster blant annet for [[Colletts gate]] øst for [[Geitmyrsveien]] og Store ringgate, dagens [[Ring 2]], som går mellom Hals' to poler i parksystemet, [[Frognerparken]] og [[Tøyenparken]]. Oslos turveier uten kjørende trafikk har ingen åpenbare internasjonale forbilder. I 1930-årene arbeidet Oslo og Omland Friluftsråd for å realisere et turveinett, og lederen Nils Houge har fått turveien B1 ([[Nils Houges turvei\|Nils Houges Turvei]]) fra Sognsvannsbekken til [[Huk]] oppkalt etter seg.

	Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs [[Københavngata]], ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.		Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs [[Københavngata]], ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.

Helge: fotokred.

2022-07-06T10:23:12Z

fotokred.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nydalen with turvei B10.JPG\|miniatyr\|650x650pk\|Nydalen med turvei B10]]		[[Fil:Nydalen with turvei B10.JPG\|miniatyr\|650x650pk\|Nydalen med turvei B10. Foto: Helge Høifødt]]
	'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.		'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

Astrid på 6. jul. 2022 kl. 09:34

2022-07-06T09:34:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Nydalen with turvei B10.JPG\|miniatyr\|650x650pk\|Nydalen med turvei B10]]
	'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.		'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

Øyvind på 27. mar. 2021 kl. 17:51

2021-03-27T17:51:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 17:51
Linje 4:		Linje 4:

	====Historikk====		====Historikk====
	Reguleringssjef Harald Hals skrev om parkårer som skulle knytte parkene, boligstrøkene, marka og sentrum sammen, i sin bok med en generalplan for Oslo fra 1929. Inspirasjonen kom fra USA, blant annet Boston med sine turveier langs byelvene, men også de grønne, brede gatene med ridestier og gangfelter som ledet fra byen til sjøkanten og turområder, parkways. De siste ble mønster blant annet for [[Colletts gate]] øst for [[Geitmyrsveien]] og Store ringgate, dagens [[Ring 2]], som går mellom Hals' to poler i parksystemet, [[Frognerparken]] og [[Tøyenparken]]. Oslos turveier uten kjørende trafikk har ingen åpenbare internasjonale forbilder. I 1930-årene arbeidet Oslo og Omland Friluftsråd for å realisere et turveinett, og lederen Nils Houge har fått turvei B1 fra Sognsvannsbekken til [[Huk]] oppkalt etter seg.		Reguleringssjef Harald Hals skrev om parkårer som skulle knytte parkene, boligstrøkene, marka og sentrum sammen, i sin bok med en generalplan for Oslo fra 1929. Inspirasjonen kom fra USA, blant annet Boston med sine turveier langs byelvene, men også de grønne, brede gatene med ridestier og gangfelter som ledet fra byen til sjøkanten og turområder, parkways. De siste ble mønster blant annet for [[Colletts gate]] øst for [[Geitmyrsveien]] og Store ringgate, dagens [[Ring 2]], som går mellom Hals' to poler i parksystemet, [[Frognerparken]] og [[Tøyenparken]]. Oslos turveier uten kjørende trafikk har ingen åpenbare internasjonale forbilder. I 1930-årene arbeidet Oslo og Omland Friluftsråd for å realisere et turveinett, og lederen Nils Houge har fått turveien B1 ([[Nils Houges turvei\|Nils Houges Turvei]]) fra Sognsvannsbekken til [[Huk]] oppkalt etter seg.

	Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs [[Københavngata]], ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.		Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs [[Københavngata]], ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.

Helge: /* Historikk */ Akerselva Miljøpark

2020-10-14T19:07:20Z

Historikk: Akerselva Miljøpark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 19:07
Linje 8:		Linje 8:
	Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs [[Københavngata]], ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.		Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs [[Københavngata]], ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.

	I ''Grøntplan for Oslo'' 1993 beskrives turveiene som viktigere enn før, ettersom fortetting ble et mål. I ''Fjordbruksplanen'' året etter ble et sammenhengende turveinett langs strandområdene etablert som mål.		''[[Akerselva Miljøpark]]'' fra 1986 til 1990 fikk stor betydning for å sikre en sammenhengende turvei langs Akerselva. I ''Grøntplan for Oslo'' 1993 beskrives turveiene som viktigere enn før, ettersom fortetting ble et mål. I ''Fjordbruksplanen'' året etter ble et sammenhengende turveinett langs strandområdene etablert som mål.

	I Turveistrategi fra 2016 settes som mål at turveisystemet på 279 km skal være komplett innen 2030.		I Turveistrategi fra 2016 settes som mål at turveisystemet på 279 km skal være komplett innen 2030.

Helge: lenke parkartikkel

2020-10-14T13:20:37Z

lenke parkartikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.		'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

	Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].		Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].

Helge: mer om historie

2020-01-29T10:05:29Z

mer om historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing~~. Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949~~. Samlet lengde på ~~turveiene~~ er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet. Det er 53 ulike strekninger med turveier.		'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

	Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].		Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].

	I forbindelse med Groruddalssatsingen er det i senere år anlagt og oppgradert flere turveier her, bl.a [[Alnastien]]. Det ble også åpnet turvei mellom [[Hølaløkka]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]] idrettsanlegg.		====Historikk====
			Reguleringssjef Harald Hals skrev om parkårer som skulle knytte parkene, boligstrøkene, marka og sentrum sammen, i sin bok med en generalplan for Oslo fra 1929. Inspirasjonen kom fra USA, blant annet Boston med sine turveier langs byelvene, men også de grønne, brede gatene med ridestier og gangfelter som ledet fra byen til sjøkanten og turområder, parkways. De siste ble mønster blant annet for [[Colletts gate]] øst for [[Geitmyrsveien]] og Store ringgate, dagens [[Ring 2]], som går mellom Hals' to poler i parksystemet, [[Frognerparken]] og [[Tøyenparken]]. Oslos turveier uten kjørende trafikk har ingen åpenbare internasjonale forbilder. I 1930-årene arbeidet Oslo og Omland Friluftsråd for å realisere et turveinett, og lederen Nils Houge har fått turvei B1 fra Sognsvannsbekken til [[Huk]] oppkalt etter seg.

			Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs [[Københavngata]], ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.

			I ''Grøntplan for Oslo'' 1993 beskrives turveiene som viktigere enn før, ettersom fortetting ble et mål. I ''Fjordbruksplanen'' året etter ble et sammenhengende turveinett langs strandområdene etablert som mål.

			I Turveistrategi fra 2016 settes som mål at turveisystemet på 279 km skal være komplett innen 2030.

			I forbindelse med Groruddalssatsingen er det i senere år anlagt og oppgradert flere turveier her, bl.a. [[Alnastien]]. Det ble også åpnet turvei mellom [[Hølaløkka]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]] idrettsanlegg.

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
			[[Kategori:Parker]]

KAT på 20. aug. 2018 kl. 16:11

2018-08-20T16:11:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~Forbindelseslinjer~~ mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949. ~~Noen av de mest kjente~~ turveiene ~~går langs Lysakerelva~~, langs Akerselva (Vaterland–Maridalsvannet), langs Alna (Svartdalen) til Lillomarka, langs vestsiden av Bygdøy, Frognerparken–Mærradalen–Bogstad, Smestad–Midtstuen, Tøyen–Grefsenåsen, rundt Østensjøvannet, fra Tveita og Skøyenåsen til Østmarka og Lambertseter–Rustadsaga.		'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949. Samlet lengde på turveiene er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

	~~Ny turvei åpnet 2007 mellom Hølaløkka~~ og ~~Veitvet idrettsanlegg. Den er 2~~,~~2 km lang og fullfører turveinettet slik at man nå kan gå fra sentrum~~ til Lillomarka~~. I 2009 startet også byggingen~~ av ~~turvei mellom Tvetenveien~~ og Østmarka. I ~~2009 ble~~ det anlagt ~~en ny turvei fra Grindajordet på Korsvoll via Brekke~~ og ~~Låkeberget til Hammeren~~. ~~Den har belysning~~ og ~~fungerer som lysløype om vinteren~~.		Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].

			I forbindelse med Groruddalssatsingen er det i senere år anlagt og oppgradert flere turveier her, bl.a [[Alnastien]]. Det ble også åpnet turvei mellom [[Hølaløkka]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]] idrettsanlegg.
			[[Kategori:Gater]]

Emotion: Created page with "Forbindelseslinjer mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser sp..."

2017-09-08T12:20:43Z

Created page with "Forbindelseslinjer mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser sp..."

Ny side

Forbindelseslinjer mellom byens boligområder, friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949. Noen av de mest kjente turveiene går langs Lysakerelva, langs Akerselva (Vaterland–Maridalsvannet), langs Alna (Svartdalen) til Lillomarka, langs vestsiden av Bygdøy, Frognerparken–Mærradalen–Bogstad, Smestad–Midtstuen, Tøyen–Grefsenåsen, rundt Østensjøvannet, fra Tveita og Skøyenåsen til Østmarka og Lambertseter–Rustadsaga.

Ny turvei åpnet 2007 mellom Hølaløkka og Veitvet idrettsanlegg. Den er 2,2 km lang og fullfører turveinettet slik at man nå kan gå fra sentrum til Lillomarka. I 2009 startet også byggingen av turvei mellom Tvetenveien og Østmarka. I 2009 ble det anlagt en ny turvei fra Grindajordet på Korsvoll via Brekke og Låkeberget til Hammeren. Den har belysning og fungerer som lysløype om vinteren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 17:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:Nydalen with turvei B10.JPG\|miniatyr\|650x650pk\|Nydalen med turvei B10. Foto: Helge Høifødt]]~~
	'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.		'''Turveier,''' forbindelseslinjer mellom byens boligområder, [[Parker og grøntanlegg\|parker]] og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

			[[Fil:Nydalen with turvei B10.JPG\|miniatyr\|500x500pk\|Nydalen med turvei B10. Foto: Helge Høifødt]]

	Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].		Noen av de mest kjente turveiene går langs [[Lysakerelva]], langs [[Akerselva]] ([[Vaterland]]–[[Maridalsvannet]]), fra Grindajordet på [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] via [[Brekke (strøk)\|Brekke]] og [[Låkeberget (plass)\|Låkeberget]] til [[Hammeren]], langs [[Alnaelva\|Alna]] ([[Svartdalen]]) til [[Lillomarka]], langs vestsiden av [[Bygdøy]], [[Frognerparken]]–[[Mærradalen]]–[[Bogstad gård\|Bogstad]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]]–[[Midtstuen stasjon\|Midtstuen]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]]–[[Grefsenåsen]], rundt [[Østensjøvannet]], fra [[Tveita (strøk)\|Tveita]] og [[Skøyenåsen]] til [[Østmarka]] og [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]–[[Rustadsaga (plass)\|Rustadsaga]].