Universitetsbiblioteket - Sideversjonshistorikk

Trond på 7. nov. 2019 kl. 11:15

2019-11-07T11:15:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 11:15
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Universiteter]]		[[Kategori:Universiteter]]
	{{#coordinates:primary\|59.93918141910317\|10.721583366394043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.93918141910317\|10.721583366394043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]]

Vibecke på 26. sep. 2019 kl. 10:55

2019-09-26T10:55:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2019 kl. 10:55
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Universiteter]]		[[Kategori:Universiteter]]
			{{#coordinates:primary\|59.93918141910317\|10.721583366394043\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 11. sep. 2019 kl. 15:16

2019-09-11T15:16:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Universitetsbiblioteket Blindern.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Universitetsbiblioteket på Blindern fotografert i ~~2010~~. - Foto Mahlum / Creative Commons'']]		[[Fil:Universitetsbiblioteket Blindern.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Universitetsbiblioteket på Blindern fotografert i 2008. - Foto Mahlum / Creative Commons'']]
	'''Universitetsbiblioteket''', ''UB'', bibliotek for [[Universitetet i Oslo]]. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen ''Georg Sverdrups hus'' på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.		'''Universitetsbiblioteket''', ''UB'', bibliotek for [[Universitetet i Oslo]]. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen ''Georg Sverdrups hus'' på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.

Øyvind på 11. sep. 2019 kl. 15:15

2019-09-11T15:15:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Universitetsbiblioteket Blindern.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Universitetsbiblioteket på Blindern fotografert i 2010. - Foto Mahlum / Creative Commons'']]
	'''Universitetsbiblioteket''', ''UB'', bibliotek for [[Universitetet i Oslo]]. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen ''Georg Sverdrups hus'' på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.		'''Universitetsbiblioteket''', ''UB'', bibliotek for [[Universitetet i Oslo]]. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen ''Georg Sverdrups hus'' på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.

KAT på 30. aug. 2018 kl. 19:42

2018-08-30T19:42:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 19:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Universitetsbiblioteket''', ''UB'', bibliotek for [[Universitetet i Oslo]]. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen ''Georg Sverdrups hus'' på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.		'''Universitetsbiblioteket''', ''UB'', bibliotek for [[Universitetet i Oslo]]. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen ''Georg Sverdrups hus'' på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.

	~~Bygning.~~ Bibliotekbygningen på Blindern har navn etter professor i gresk og filosofi Georg Sverdrup (1770–1850) som 1811–45 var bibliotekets første sjef. Den er i fem etasjer i modernistisk stil (ark. Telje–Torp–Aasen), og har en monumental inngangsfasade av glass bak en rekke av doble kolossalsøyler. I stedet for en stor sentralisert lesesal har bygningen en rekke større og mindre leseområder som er plassert ut mot bygningens yttervegger av glass.		Bibliotekbygningen på Blindern har adresse [[Moltke Moes vei]] 39 og navn etter professor i gresk og filosofi Georg Sverdrup (1770–1850) som 1811–45 var bibliotekets første sjef. Den er i fem etasjer i modernistisk stil (ark. Telje–Torp–Aasen), og har en monumental inngangsfasade av glass bak en rekke av doble kolossalsøyler. I stedet for en stor sentralisert lesesal har bygningen en rekke større og mindre leseområder som er plassert ut mot bygningens yttervegger av glass.

	==== Historikk. ====		==== Historikk. ====
	Universitetsbiblioteket ble opprettet 1811 samtidig med Universitetet. Grunnstammen i boksamlingen var en dublettsamling på ca. 30 000 bind fra Det Kongelige Bibliotek i København, en gave fra Frederik 6, og en samling eldre dansk litteratur på ca. 15 000 bind. I årene 1814–1999 fungerte Universitetsbiblioteket som Norges nasjonalbibliotek. Det utarbeidet nasjonalbibliografien, registrerte og oppbevarte ett eksemplar av alle norske publikasjoner trykt som bøker, småtrykk, tidsskrifter, aviser, karter, notetrykk m.m.		Universitetsbiblioteket ble opprettet 1811 samtidig med Universitetet. Grunnstammen i boksamlingen var en dublettsamling på ca. 30 000 bind fra Det Kongelige Bibliotek i København, en gave fra Frederik 6, og en samling eldre dansk litteratur på ca. 15 000 bind. I årene 1814–1999 fungerte Universitetsbiblioteket som Norges nasjonalbibliotek. Det utarbeidet nasjonalbibliografien, registrerte og oppbevarte ett eksemplar av alle norske publikasjoner trykt som bøker, småtrykk, tidsskrifter, aviser, karter, notetrykk m.m.

	Samlingene ble fra 1816 oppbevart i [[Rådhusgata]] 19 ved byens gamle torg, men fikk 1851 mer permanent tilhold i den vestre av universitetsbygningene ved [[Karl Johans gate]] (''Domus Bibliotheca''). I ~~1914-22~~ fikk biblioteket oppført en egen bygning i [[Drammensveien]] 42 (ark. Holger Sinding-Larsen) er utført i naturstein. Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. Nybygg mot sør med lesesal og kantine 1939–45. Interiører med takmalerier av Emanuel Vigeland 1913, freskomalerier av Per Krohg og Axel Revold 1933. [[Observatoriet]] ved siden av ble 1965 tatt i bruk til ''Norsk musikksamling''; dette flyttet senere til Ind-Eks-kvartalet. I 1999 ble Universitetsbibliotekets nasjonale funksjoner skilt ut og overført til [[Nasjonalbiblioteket]], som samtidig overtok bygningen på Drammensveien.		Samlingene ble fra 1816 oppbevart i [[Rådhusgata]] 19 ved byens gamle torg, men fikk 1851 mer permanent tilhold i den vestre av universitetsbygningene ved [[Karl Johans gate]] (''Domus Bibliotheca''). I 1914–22 fikk biblioteket oppført en egen bygning i [[Drammensveien]] 42 (ark. Holger Sinding-Larsen) er utført i naturstein. Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. Nybygg mot sør med lesesal og kantine 1939–45. Interiører med takmalerier av Emanuel Vigeland 1913, freskomalerier av Per Krohg og Axel Revold 1933. [[Observatoriet]] ved siden av ble 1965 tatt i bruk til ''Norsk musikksamling''; dette flyttet senere til Ind-Eks-kvartalet. I 1999 ble Universitetsbibliotekets nasjonale funksjoner skilt ut og overført til [[Nasjonalbiblioteket]], som samtidig overtok bygningen på Drammensveien.

	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
			[[Kategori:Universiteter]]

Øyvind på 21. aug. 2018 kl. 15:08

2018-08-21T15:08:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2018 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	UB, bibliotek for Universitetet i Oslo. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen Georg Sverdrups hus på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.		'''Universitetsbiblioteket''', ''UB'', bibliotek for [[Universitetet i Oslo]]. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen ''Georg Sverdrups hus'' på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.

	Bygning. Bibliotekbygningen på Blindern har navn etter professor i gresk og filosofi Georg Sverdrup (1770–1850) som 1811–45 var bibliotekets første sjef. Den er i fem etasjer i modernistisk stil (ark. Telje–Torp–Aasen), og har en monumental inngangsfasade av glass bak en rekke av doble kolossalsøyler. I stedet for en stor sentralisert lesesal har bygningen en rekke større og mindre leseområder som er plassert ut mot bygningens yttervegger av glass.		Bygning. Bibliotekbygningen på Blindern har navn etter professor i gresk og filosofi Georg Sverdrup (1770–1850) som 1811–45 var bibliotekets første sjef. Den er i fem etasjer i modernistisk stil (ark. Telje–Torp–Aasen), og har en monumental inngangsfasade av glass bak en rekke av doble kolossalsøyler. I stedet for en stor sentralisert lesesal har bygningen en rekke større og mindre leseområder som er plassert ut mot bygningens yttervegger av glass.

	Historikk. Universitetsbiblioteket ble opprettet 1811 samtidig med Universitetet. Grunnstammen i boksamlingen var en dublettsamling på ca. 30 000 bind fra Det Kongelige Bibliotek i København, en gave fra Frederik 6, og en samling eldre dansk litteratur på ca. 15 000 bind. I årene 1814–1999 fungerte Universitetsbiblioteket som Norges nasjonalbibliotek. Det utarbeidet nasjonalbibliografien, registrerte og oppbevarte ett eksemplar av alle norske publikasjoner trykt som bøker, småtrykk, tidsskrifter, aviser, karter, notetrykk m.m.		==== Historikk. ====
			Universitetsbiblioteket ble opprettet 1811 samtidig med Universitetet. Grunnstammen i boksamlingen var en dublettsamling på ca. 30 000 bind fra Det Kongelige Bibliotek i København, en gave fra Frederik 6, og en samling eldre dansk litteratur på ca. 15 000 bind. I årene 1814–1999 fungerte Universitetsbiblioteket som Norges nasjonalbibliotek. Det utarbeidet nasjonalbibliografien, registrerte og oppbevarte ett eksemplar av alle norske publikasjoner trykt som bøker, småtrykk, tidsskrifter, aviser, karter, notetrykk m.m.

	Samlingene ble fra 1816 oppbevart i Rådhusgata 19 ved byens gamle torg, men fikk 1851 mer permanent tilhold i den vestre av universitetsbygningene ved Karl Johans gate (Domus Bibliotheca). I 1914-22 fikk biblioteket oppført en egen bygning i Drammensveien 42 (ark. Holger Sinding-Larsen) er utført i naturstein. Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. Nybygg mot sør med lesesal og kantine 1939–45. Interiører med takmalerier av Emanuel Vigeland 1913, freskomalerier av Per Krohg og Axel Revold 1933. [[Observatoriet]] ved siden av ble 1965 tatt i bruk til Norsk musikksamling; dette flyttet senere til Ind-Eks-kvartalet. I 1999 ble Universitetsbibliotekets nasjonale funksjoner skilt ut og overført til [[Nasjonalbiblioteket]], som samtidig overtok bygningen på Drammensveien.		Samlingene ble fra 1816 oppbevart i [[Rådhusgata]] 19 ved byens gamle torg, men fikk 1851 mer permanent tilhold i den vestre av universitetsbygningene ved [[Karl Johans gate]] (''Domus Bibliotheca''). I 1914-22 fikk biblioteket oppført en egen bygning i [[Drammensveien]] 42 (ark. Holger Sinding-Larsen) er utført i naturstein. Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. Nybygg mot sør med lesesal og kantine 1939–45. Interiører med takmalerier av Emanuel Vigeland 1913, freskomalerier av Per Krohg og Axel Revold 1933. [[Observatoriet]] ved siden av ble 1965 tatt i bruk til ''Norsk musikksamling''; dette flyttet senere til Ind-Eks-kvartalet. I 1999 ble Universitetsbibliotekets nasjonale funksjoner skilt ut og overført til [[Nasjonalbiblioteket]], som samtidig overtok bygningen på Drammensveien.

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~		[[Kategori:Bibliotek]]

	[[~~Nasjonalbiblioteket]], [[Observatoriet]]~~

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Drammensveien]], [[Moltke Moes vei]], [[Nasjonalbiblioteket~~]]

Emotion: Created page with "UB, bibliotek for Universitetet i Oslo. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen Georg Sverdrups hus på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble i..."

2017-09-25T10:09:33Z

Created page with "UB, bibliotek for Universitetet i Oslo. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen Georg Sverdrups hus på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble i..."

Ny side

UB, bibliotek for Universitetet i Oslo. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen Georg Sverdrups hus på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.

Bygning. Bibliotekbygningen på Blindern har navn etter professor i gresk og filosofi Georg Sverdrup (1770–1850) som 1811–45 var bibliotekets første sjef. Den er i fem etasjer i modernistisk stil (ark. Telje–Torp–Aasen), og har en monumental inngangsfasade av glass bak en rekke av doble kolossalsøyler. I stedet for en stor sentralisert lesesal har bygningen en rekke større og mindre leseområder som er plassert ut mot bygningens yttervegger av glass.

Historikk. Universitetsbiblioteket ble opprettet 1811 samtidig med Universitetet. Grunnstammen i boksamlingen var en dublettsamling på ca. 30 000 bind fra Det Kongelige Bibliotek i København, en gave fra Frederik 6, og en samling eldre dansk litteratur på ca. 15 000 bind. I årene 1814–1999 fungerte Universitetsbiblioteket som Norges nasjonalbibliotek. Det utarbeidet nasjonalbibliografien, registrerte og oppbevarte ett eksemplar av alle norske publikasjoner trykt som bøker, småtrykk, tidsskrifter, aviser, karter, notetrykk m.m.

Samlingene ble fra 1816 oppbevart i Rådhusgata 19 ved byens gamle torg, men fikk 1851 mer permanent tilhold i den vestre av universitetsbygningene ved Karl Johans gate (Domus Bibliotheca). I 1914-22 fikk biblioteket oppført en egen bygning i Drammensveien 42 (ark. Holger Sinding-Larsen) er utført i naturstein. Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. Nybygg mot sør med lesesal og kantine 1939–45. Interiører med takmalerier av Emanuel Vigeland 1913, freskomalerier av Per Krohg og Axel Revold 1933. [[Observatoriet]] ved siden av ble 1965 tatt i bruk til Norsk musikksamling; dette flyttet senere til Ind-Eks-kvartalet. I 1999 ble Universitetsbibliotekets nasjonale funksjoner skilt ut og overført til [[Nasjonalbiblioteket]], som samtidig overtok bygningen på Drammensveien.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Nasjonalbiblioteket]], [[Observatoriet]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Drammensveien]], [[Moltke Moes vei]], [[Nasjonalbiblioteket]]